Tip:
Highlight text to annotate it
X
Hvordan to bekken møttes
og rystet en amerikansk families liv.
Far, har jeg virkelig ikke vært
i Afrika før? Det virker kjent.
Vi så det samme landskapet
på veien til Las Vegas.
Å, ja! Der far tapte
alle de pengene på terninger.
Se! En kamel!
Dette er ikke ordentlig Afrika.
Det er Fransk Marokko.
- Nord-Afrika.
- Det ligner Las Vegas.
Det er bare 15 mil til Sahara.
Visste du det?
På skolen kaller de det
"Det mørke kontinentet".
- Det er lysere enn i Indianapolis.
- Vent til vi kommer til Marrakech.
- Marrakech? Er det en drink?
- Du sier noe.
Vent litt.
Hva er i veien?
Takk. Uten din hjelp
kunne hva som helst ha skjedd.
Ingen årsak, monsieur.
Vi kan alle trenge litt hjelp av og til.
- Hva var problemet?
- Sønnen din rev sløret av kona hans.
- Dette er min hustru, mrs. McKenna.
- Mitt navn er Louis Bernard.
- Takk for hjelpen, mr. Bernard.
- Sønnen vår, Hank.
- Du snakker arabisk.
- Noen få ord.
- Men det var jo bare et uhell.
- Muslimer tror ikke på "uhell".
- Får jeg ...?
- Ja, sett deg foran Jo.
Jeg trodde han het Hank ...?
Nei, det er min kones navn.
J-o. Uten "e".
En forkortelse av Josephine.
Hun blir aldri kalt annet.
Jo ... Mor.
Muslimske kvinner tar aldri av sløret
på offentlige steder.
- Får de maten intravenøst?
- Gutten kan mange fine ord.
- Jeg er lege.
- Han høres ut som en.
Han kan stave "hemoglobin", men
har problemer med "hund" og "katt".
Hvor har du praksisen din?
- Indianapolis.
- Hva bringer dere til Marrakech?
Vi var på legekongress i Paris,
og jeg fikk lyst til å gjense Marokko.
Far befridde Afrika.
Jeg tjenestegjorde på et feltsykehus
i Casablanca under krigen.
- Bor du i Marokko, mr. Bernard?
- Nei ... Kommer dere rett fra Paris?
- Vi var innom Lisboa og Roma.
- Og Casablanca.
- Jeg håper dere har tid til å se byen.
- Vi har bare tre dager.
Dere bor vel på Hotel Mamounia
eller La Menara?
- Hvorfor spør du?
- De er for turister med god smak.
- Bor du i Frankrike?
- Noen ganger.
- Spiser du snegler?
- Når jeg kan få tak i noen.
Hvis du blir sulten,
er hagen vår full av snegler.
Vi har prøvd alt for å bli kvitt dem,
men aldri en franskmann.
Skal vi dele en taxi til hotellet?
- Jeg har noen forretninger først.
- Hvilken bransje er du i?
Men jeg kommer senere.
Vi kan kanskje ta en drink sammen.
- Ja, oppe i suiten vår.
- Da vil jeg invitere dere på middag.
Jeg kjenner en arabisk restaurant
med litt annerledes mat.
Hva sier du, Jo?
Skal vi kaste oss ut i 1001 natt?
Hvordan kommer dere
til hotellet? Taxi?
En vogn! Jeg vil kjøre i vognen!
Vi tar en vogn. Vi ses.
Au revoir.
Jeg gleder meg til cocktailene.
Hank, sett deg ved kusken.
Ikke dårlig.
En kabriolet trukket av hester.
Jeg så Bernard snakke med
han araberen som kjeftet på Hank.
- De så ut til å være gode venner.
- Han kjenner ham sikkert fra før.
Mr. Bernard er en mystisk mann.
- Jeg synes han virket helt normal.
- Hva vet du egentlig om ham?
Jeg kjenner navnet hans. Vi pratet.
Du vet ingenting om ham, og han
vet alt som er verdt å vite om deg.
Han vet at du bor i Indianapolis.
At du er lege der.
Han vet at du har vært
på legekongress i Paris, -
- og at du stoppet i Roma,
Lisboa og Casablanca på veien.
Og han vet at du gjorde tjeneste
på et feltsykehus i Nord-Afrika.
- Det var jo bare en uformell prat.
- Nei, han utspurte deg.
Og du svarte villig.
Vi bare pratet.
Jeg har ikke noe å skjule.
Det tror jeg mr. Bernard har.
Selv om vi er i det gåtefulle Marokko,
må du ikke miste hodet.
Nå vet jeg hva det er.
Du er sur fordi han ikke
stilte deg noen spørsmål.
Det kaller jeg et plaster på såret ...
Det er bare et uttrykk.
Betaler du kusken?
Mitt navn er dr McKenna.
- Vi blir overvåket.
- Hva? Tull.
Den gang jeg var et lite barn
spurte jeg alltid:
hva vil jeg bli?
Han blir nok lege.
finner jeg lykken?
vil jeg bli rik?
svaret var denne sang:
que sera sera
for det som vil skje, vil skje
din fremtid kan ingen se
que sera sera
det som skjer, vil skje.
Den gang jeg på skolen gikk
spurte jeg frøken:
hva skal jeg bli?
blir jeg en stjerne?
blir jeg berømt?
dette var hennes svar ...
Kan jeg få denne dansen?
Bravo.
- Middag til gutten.
- Kom inn. Det er rett rundt hjørnet.
- Din kone har en vakker stemme.
- Hun er flink, ikke sant?
- Veldig. Synd at hun ble avbrutt.
- Sånn tenker jeg ofte selv.
Hotellet har skaffet en barnevakt.
Tillat meg å gi deg en drink.
Opptrådte du i USA?
Ja, jeg opptrådte i USA.
Og i London og Paris.
Jeg tenkte du kanskje
hadde sett meg i Paris.
Teater krever tid.
Tid er ofte en luksus for meg.
- Har du noen gang vært i Paris?
- Jeg er født der.
- Hvilken bransje er du i?
- Jeg kjøper ... og selger.
- Hva da?
- Det som gir størst fortjeneste.
Hva kjøper og selger du her?
Jeg vil heller snakke om teateret.
Fortell meg
hvilke forestillinger du var med i ...
Unnskyld meg ... Jeg lukker opp.
Jeg ser etter rommet
til monsieur Montgomery.
Monsieur Montgomery
har invitert meg på en drink ...
- Det er ingen Montgomery her.
- I så fall, om forlatelse.
- Får jeg låne telefonen?
- Jeg klarer ikke skjære kjøttet!
Jeg må snakke med deg
så fort som mulig ...
Jeg beklager,
men jeg kan ikke bli med ut å spise.
Jeg glemte
at jeg hadde en viktig avtale.
- Kanskje en annen kveld?
- Ja visst. Vi kan møtes igjen.
- Mitt navn er McKenna ...
- Ja, hotellet ringte. Følg meg.
Dere vil nok finne
dette bordet komfortabelt.
Sett deg inn her.
Jeg vil sitte ytterst.
Du sitter på kjolen.
Vi vasker alltid hendene
før vi spiser.
De menneskene stirrer på oss ...
De rett bak oss.
- De stirret på oss ved hotellet også.
- Du ser syner.
Du synes vel jeg er uforskammet.
Jeg har stirret på deg hele dagen.
Du er Jo Conway, ikke sant?
Det var det jeg sa.
Lucy Drayton, og det er min mann.
Vi er dr og mrs. McKenna.
Min kone sier at mrs. McKenna
har opptrådt i London.
Vi går ikke så mye ut mer,
så jeg trøster meg med platene dine.
Jeg elsker dem. Jeg liker ikke
denne nymotens be-bop.
- Når kommer du til London igjen?
- Aldri ... som sangerinne.
- Du har vel ikke oppgitt karrieren?
- Jo, midlertidig.
Jeg er jo lege,
og en legehustru har ikke tid til ...
Han prøver å si at det ikke blir
oppført Broadway-show i Indiana.
Men vi kunne bo i New York.
Leger dør ikke av sult der heller.
Jeg flytter gjerne til New York,
men pasientene ville få langt å reise.
Jeg sier alltid feil ting.
Si meg, dr McKenna ...
Hva om vi snudde oss
eller noe sånt?
Vi får hold i nakken av dette.
Det er ikke akkurat en gård,
det er mer et husmannsbruk ...
Det ligner brød.
Vi skal vel ikke spise alt det?
- Er det sånn man gjør?
- Akkurat.
- Det er umulig å bryte.
- Jeg skal ... Er det sånn man gjør?
Ja, akkurat. Det er ikke så lett.
Er det lettere å tygge?
- Feter det?
- Det gjør det helt sikkert.
- Det smaker godt.
- Ingen tallerkener.
Skal man bare kaste det i seg?
La meg vise deg hvordan. Man
bruker bare høyre hånd. Tre fingre.
Venstre hånd holder man i fanget.
- Skal jeg vise deg?
- Jeg holder den for deg.
Jeg kunne jammen trenge
denne hånden nå.
- Sånn?
- Det er bra.
Jeg øver meg på en oliven.
Det smaker nydelig. Ta en bit.
- Er det en religiøs skikk?
- Mer sosial enn religiøs.
Jeg vet ikke helt ... Når man har
fem fingre, burde man bruke dem.
Det er godt, ikke sant?
Jeg var fornøyd som bonde,
inntil FN begynte å plage meg.
Edward var i Matvaredepartementet
under krigen.
Så nå jobber vi for FN her nede.
Jeg jobber på en rapport
om jorderosjon.
Visse områder her minner om USA.
Et tynt muldlag, og under ...
Har dere et sted
vi kan sitte i fred?
Hva synes du?
Først inviterer han oss ut, og så ...
Vi kan ikke forvente at han legger
om hele livet sitt på grunn av oss.
- Hva går det av deg?
- Hva går det av deg?
- Jeg vil ikke fornærmes.
- Han har ikke fornærmet deg.
Et gammelt ektepar er ikke
like interessant som en ung jente.
Vi er ikke et gammelt ektepar!
Greit, han er en slubbert.
Han ødelegger kvelden for oss.
Jeg håper været blir bra i morgen ...
men ikke for bra.
Det engelske været
kan være forferdelig, -
- men vi burde prise oss lykkelige.
All denne sola, dag ut og dag inn ...
Det virker unaturlig.
- Jeg går bort dit.
- Nei. Vi skal ikke ha noe slåssing.
Vil dere bli med
på markedet i morgen?
Vi skal faktisk dit
med Louis Bernard.
- Jeg går bort og avlyser det.
- Spis maten din. Den blir kald.
- Vi vil gjerne bli med.
- Så fint.
Jeg vet ikke hvorfor han
hisser seg opp over bagateller.
- Er det paret du har lett etter?
- Ja, det er dem.
- Hva sier han?
- Han forteller historier, Hank.
- Spennende, ikke sant?
- Som barndommens marked.
De har alt, unntatt ballongen.
- Hvorfor er det så morsomt?
- Vet du hva som betaler reisen?
- Ja, jeg!
- Mrs. Campbells gallestein.
Og den vesken jeg kjøpte i Paris ...
Bill Edwards' mandler.
Kom! Vi skal se medisinmannen.
Kanskje du kan lære noe, far.
- Hvis han blir masete ...
- Jeg nyter det.
Jeg har aldri sett på det
på den måten før.
Jeg har på meg
Johnny Matthews' blindtarm.
Hva med båtturen? To gutter,
én jente og to par tvillinger.
Og mrs. Morgans elveblest.
- Hvordan er akrobatene?
- Alle tiders. Se på han der.
Hjemreisen blir betalt
av Herbie Taylors magesår.
Fire tilfeller av skabb til,
og vi kunne trekke oss tilbake.
Eller hvis mrs. Yarro fikk trillinger,
kunne vi sette i stand huset.
Tenk om de kunne høre oss.
Jeg kom hit for å kunne si slikt
uten at noen hører det.
Jeg vil gjerne si noe
uten at noen hører det.
Når skal vi ha et barn til?
Du er lege. Du har svaret på alt.
Ja, men jeg har ikke
hørt spørsmålet før.
Mor, kom og se!
Se på de symaskinene!
Det ser ut som en tv-reklame.
- Har du det gøy?
- Ja.
Han nyter det!
Hank, kom tilbake!
- Det er best å ikke blande seg.
- Hva skjer?
Politiet er visst etter noen.
Hei, se der!
Tilbake!
Monsieur McKenna ...
Jeg er Louis Bernard.
En mann ... en statsmann -
- vil bli drept ... likvidert ...
... i London ...
Snart ... veldig snart.
Si det til dem ... i London ...
Ambrose ... Chapel ...
- Hvem er det?
- Louis Bernard. Finn noe papir.
Han er død.
Han snakker ikke fransk.
Jeg oversetter.
- Kjenner du denne mannen?
- Ja. Louis Bernard, den franske ...
- Hvem er disse personene?
- Monsieur og madame McKenna.
Han vil ha dere med på stasjonen.
Vennene våre skal på stasjonen.
Jeg blir med.
- Dere vil vel ikke ha med gutten?
- Jo! Jeg vil være med.
Jeg tar ham med hjem på hotellet.
Takk. Oppfør deg pent, Hank.
Da går vi. Gudene må vite
når vi kommer tilbake.
Hvorfor var han forkledd som araber?
- Og hvorfor ble han drept?
- Han var nok spion.
- Hva sa han til deg?
- Jeg forteller det senere.
- Hva er det?
- Jeg synes bare det er rart.
Hvorfor valgte han meg
etter det vi sa i går? Stakkars mann.
Jeg skal gjøre alt jeg kan
for å skjære gjennom byråkratiet.
Jeg vil strekke bena litt.
Det er nok klokest å benekte
at du kjente Bernard.
Jeg kjente ham ikke.
De franskmennene er kyniske.
Kanskje de ikke vil tro på det.
Men det er sant.
Se det fra deres synspunkt.
Han hvisket noe til deg, -
- og du skrev noe ned.
Vil du vise dem hva du skrev?
Disse personene er mine venner,
McKenna. Mitt navn er Drayton.
De snakker ikke fransk,
og de har bedt meg være tolk.
Takk, monsieur Drayton,
men vi trenger ingen tolk. Kom inn.
Vennligst vent. Jeg kan ha
et par spørsmål til deg også.
Pass, takk.
Dere kom til Fransk Marokko
for fire dager siden. Du er lege?
Ja, jeg er kirurg,
turist og amerikansk statsborger.
Tre gode grunner til
ikke å kjenne Louis Bernard.
- Du har vært i Paris for nylig?
- Ja, på legekongress.
Du kom med samme buss
og spiste på samme restaurant.
Ja, men ikke ved samme bord.
- Så du kjente ham ikke?
- Jeg møtte ham i går på en buss!
Og likevel, blant 5000 mennesker
på en stor markedsplass, -
- kommer han til deg
da han skal dø.
- Ville en tilfeldig bekjent gjøre det?
- Jeg vet ikke noe om Louis Bernard!
Ikke engang at han var agent
for "Deuxième Bureau"?
Hva er det?
Du har kanskje aldri hørt
om FBI heller?
Det ville være lettere for oss begge
hvis du sa sannheten.
Den døde fant ut det
han kom hit for å oppklare.
Det var derfor han ble drept.
Og han fortalte deg det.
Hvorfor? Fordi han hadde
full tillit til deg. Ikke sant?
Du stiller ikke bare spørsmål,
du besvarer dem også!
Hvis Bernard stolte så blindt på meg,
ville jeg vel aldri røpe noe?
Selv amerikanere kan vel se
en fordel i ... å svike andres tillit.
Jeg er turist, og jeg ble rotet inn
i denne tragiske hendelsen!
Jeg er her for å avgi forklaring,
ikke for å bli trakassert!
Nei, la meg snakke ferdig ...
Sier han at det er telefon til meg?
Jeg tar den nå.
Slapp av.
- Dr McKenna?
- Ja, hvem er det?
Hvis du forteller hva Bernard
hvisket til deg på markedsplassen, -
- vil sønnen din være i fare.
Husk, ikke ett ord.
Drayton.
Ville ikke kona di dra hjem
til hotellet med Hank?
Ring til henne. Noen har nettopp
truet med å skade Hank.
Hotel Mamounia, takk.
Kan du ringe opp
rom 21 7 for meg?
Min kone svarer ikke ...
Kan jeg få snakke med conciergen?
Det er monsieur Drayton -
- fra rom 21 7.
Er min kone kommet tilbake?
Hun svarer ikke på rommet.
- Hvilket rom bor dere på?
- 41 4.
Ring opp rom 41 4, er du snill.
Ubegripelig.
- Hun har ikke kommet tilbake?
- Ingen har i hvert fall sett henne.
Dra tilbake til hotellet ...
... og se hva du kan finne ut.
- Det ligner ikke min kone.
- Jeg kommer så fort jeg kan.
Ikke vær urolig.
Det er sikkert en misforståelse.
Finner jeg ut noe, ringer jeg hit.
Bare skynd deg.
Hvem var det?
Det var ... conciergen fra hotellet.
Han ville høre om det var noe
han kunne gjøre for oss.
- Det var snilt av ham.
- Ja, ikke sant?
Er vi ikke der om et kvarter,
kontakter han USAs konsulat.
Du kunne jo bare ha sagt
at du ville snakke med konsulen.
Bare en formalitet ... Jeg må be
om en underskrift på forklaringen.
- Det tar vel ikke lang tid?
- Bare et øyeblikk.
Skal du ikke vise meg
hva du skrev?
- Det er best jeg ikke gjør det.
- Jeg er ikke politiinspektøren.
Jeg er din kone,
og jeg vil gjerne se det.
En mann, en statsmann,
vil bli drept, likvidert, i London.
Snart. Si det til dem i London.
Ambrose Chappell.
Hvorfor ga du ikke det til politiet?
- Men et menneskeliv ...
- Står på spill, ja.
Men jeg vet ikke hva
som er det riktige å gjøre.
Vi henter Hank på hotellet
og kommer oss vekk herfra.
Tenk hvor grusomt det er for Hank
å se en mann bli drept!
Det er et sjokk for gutten.
Gi lappen til USAs konsulat.
Ikke la oss bli rotet inn i mer.
Hent nøkkelen. Jeg betaler kusken.
- Kjenner du en mrs. Drayton?
- Den engelske damen?
Har hun kommet tilbake
innenfor den siste timen?
Det er veldig viktig.
Hun hadde sønnen min med seg.
- Hva med mr. Drayton?
- Mr. Drayton har sjekket ut.
- Sjekket ut.
- Umulig!
- Engelskmannen med hornbrillene?
- Ja, han har sjekket ut.
Jeg er utmattet. Jeg ber
mrs. Drayton komme med Hank.
- Vent litt.
- Hvorfor det?
Fordi jeg sier det!
Skal vi ha vår månedlige krangel nå?
- Jeg håper ikke det.
- Så ikke vær sånn.
- Jeg vil bare ringe til mrs. Drayton.
- Vent litt ...
Et øyeblikk ... Ta disse.
De vil få deg til å slappe av.
Jeg er så avslappet at jeg er trett.
Du trenger dem visst mer.
Ta dem, Jo. Jeg er legen ... Her.
Du vet hva som skjer
når du blir nervøs.
- Gjør meg den tjenesten.
- Du sier at jeg tar for mange piller!
Du har vært vitne til et drap.
Du har vært ute av deg.
Du har pratet i vei
og gått hvileløst rundt.
Jeg lever av å vite
når medisin skal ordineres.
Du får det bedre.
- Greit, la oss slå av en handel.
- Ja vel. Hva skjer?
Det er noe med spionaffæren
som jeg ikke har fortalt deg.
Her er prisen
for nysgjerrigheten din.
Det er bare én måte
å finne det ut på.
Sånn.
Nå er jeg avslappet og lutter øre.
Helt fra begynnelsen
har alt dette vært meget mystisk.
Det var ikke noe tilfelle
at Bernard hjalp oss i bussen -
- og innledet en samtale.
På det punktet hadde du rett.
Du hadde rett når det gjaldt ham.
Han var merkelig.
Ja, jeg vet det.
Hva ville du fortelle meg?
Grunnen til at han begynte
å snakke med oss var -
- at han så etter
et mistenkelig ektepar.
Vi virker da ikke
særlig mistenkelige.
Nei, han tok feil.
Det var et annet ektepar.
Og han ble drept før han fant dem?
Nei, han fant dem.
På restauranten vi var på i går, -
- og det er en av grunnene
til at han ble drept.
- Snart sier du vel at det er Drayton.
- Ja, akkurat.
Hvis dette er en spøk,
er den ikke morsom.
- Jeg legger meg litt.
- Hør på meg ...
Hør nøye etter.
Telefonen på politistasjonen ...
det var ikke conciergen.
Det var en mann
med utenlandsk aksent.
Han sa at hvis jeg røpte
hva Bernard fortalte meg, -
- ville det skje noe med Hank.
- Hvorfor Hank?
- De har tatt ham.
- Mrs. Drayton dro jo til hotellet ...!
- De kom aldri tilbake.
Mr. Drayton sjekket ut
for tre kvarter siden. Sett deg ned.
Du ga meg beroligende piller!
- Hvorfor sa du det ikke?
- Jeg var ikke sikker.
Slipp meg!
Jeg vil ha gutten min!
Hvor er han?
Tilgi meg, Jo ... Tilgi meg.
Fortsatt ikke noe nytt.
Drayton har reist. I hotellboken
står det at de kom fra London.
Drayton sa
at han var professor.
Vi kan ikke gjøre noe her.
Jeg kan ikke inndra politiet.
Hvis de forbinder
Hanks forsvinning til drapet, -
- vil de tvinge meg til å si
hva Bernard hvisket til meg.
Det vil bare skade Hank.
Vi drar til London.
Drayton-paret hadde et privatfly.
Det var slik de smuglet ut Hank.
De kan ha landet hvor som helst
og unngått passkontrollen.
Så vi må lete etter ham i London.
Hør her, Jo.
Bernard sa følgende ...
"En mann, en statsmann,
vil bli drept i London veldig snart."
"Si til dem i London at de
skal finne Ambrose Chappell."
Det er ham vi må finne. Jeg vil
tilby ham alt for å få tilbake Hank.
Denne Chappell er vårt eneste håp.
En bil venter på oss nede.
Jeg har betalt hotellregningen.
Tiden er knapp.
Stå opp og gjør deg klar.
Vennligst vent ... Pressefotografer.
Tenk at de husker meg.
Det er fire år siden jeg opptrådte her.
Du er typen man ikke glemmer.
Hvem har sagt at vi kom? Har du ...?
Jeg bare ba vennene dine,
Parnell, bestille hotell ...
Dr og mrs. McKenna?
Inspektør Edington, kriminalpolitiet.
Dere trenger ikke gå gjennom tollen.
Bli med meg.
Mr. Woburn ... Dr og mrs. McKenna.
- Hva vil dere?
- Mr. Buchanan vil snakke med dere.
- Hvem er mr. Buchanan?
- Fra Scotland Yard.
Mr. Buchanan, dr og mrs. McKenna.
Sitt ned.
Vi er rystet over
at deres sønn er kidnappet.
Vet dere hvor han er?
Dessverre. Men vi kan finne
ham fort, hvis vi samarbeider.
Bernard ble sendt til Marokko
for å avsløre et mordkomplott -
- her i London. En god agent
risikerer livet, men vinner ikke alltid.
Bernard satte sin lit til deg. Han
regnet med at du ville oppsøke oss.
Sønnen deres ble kidnappet
for å lukke munnen på deg.
- Stemmer ikke det?
- Nei, de vil nok ha penger.
Så hvorfor dro dere til London?
Du tror at gutten er i London,
og at du kan finne ham på egen hånd.
Det kan du ikke.
Men med vår hjelp har du en sjanse.
- En god sjanse.
- Men de har forbudt oss å si noe.
Vi forteller ikke noe videre.
Det er mulig, men ...
Gutten er trumfen deres.
Han er trygg foreløpig.
Og etterpå slipper de ham fri?
Skal vi bare sitte og vente?
Nei. Hvis sønnen deres blir
for mye bry, er jeg redd for at ...
Det er ingen grunn
til å prøve å skremme oss.
Men det er akkurat det jeg vil.
Jeg prøver å forhindre
et drap, her i London.
Hvis du ikke forteller alt du vet,
blir du medskyldig.
- Hva kan vi gjøre alene? Vi ...
- Et øyeblikk!
Du utspør feil person.
Bernard betrodde seg til meg!
Han snakket til meg på fransk,
og jeg forstår ikke språket!
Ben, kanskje de kunne ...
- " Kanskje" er ikke godt nok for oss.
- Jeg er også bekymret!
Vi hadde besluttet hva vi ville gjøre.
La oss holde oss til det.
Jeg beklager. Vi skulle gjerne
samarbeide, men vi kan ikke.
Jeg har en sønn selv.
Jeg vet ikke hva jeg ville ha gjort.
Telefon til deg, mrs. McKenna.
Sett den inn hit.
Mrs. McKenna?
Det er mrs. Drayton.
Husker du meg?
Mrs. Drayton!
Hvor er sønnen vår? Hvor er han?
Han er her hos meg.
Ikke vær bekymret for ham.
- Hvor er han?
- Du vil vel snakke med ham?
Ja takk ...
Hank?
Et øyeblikk.
Mor, er det deg?
Hank, har du det bra?
Jeg er litt redd ...
men ellers har jeg det bra.
Jeg savner deg veldig, mor!
- Hank, det er far.
- Gråter mor?
Hank, hør her ... Hvor er du?
Hvor?
Jeg mente ikke å få henne til å gråte,
men jeg savner henne.
Hank, fortell meg hvor du er.
Hvor er du?
Welbeck 8 ...
Fortsett, Hank!
Han var så redd ...
- Telefonen kom fra London.
- Fra en telefonboks.
Trenger jeg å si mer?
Kanskje dere ombestemmer dere.
Hvis dere gjør, -
- kan dere få tak i meg
på dette nummeret.
Er alt i orden?
Nøkkelen deres.
Fra Parnell. "Velkommen, Jo.
Gleder oss til å se dere, særlig lille ..."
"Hilsen Jan og Cindy."
Det var hyggelig.
Ambrose Chappell! Her står det.
Burdett Street 61, Camden Town.
Gulliver 6198.
- Hva vil du si?
- Jeg vil tilby alt vi eier.
Frøken ...?
Frøken, gi meg Gulliver 6198.
Jeg lukker opp.
- Jo, du ser praktfull ut!
- Hva gjorde dere i Marokko?
- Ferie.
- London trenger deg, Jo.
Ambrose Chappell?
Mr. Ambrose Chappell?
- Mr. Conway ... Jeg så deg ikke.
- Dr McKenna! Velkommen.
Er du gift med en lege? Klokt ...
i en slik psykosomatisk bransje.
Jan, ti stille.
- Du vet ikke hva det betyr.
- Jo. At sjelen blir lei av kroppen.
- Dr McKenna ringer.
- Det er bare forretninger.
Forretninger er viktige.
Hallo? Ambrose Chappell?
Er det mr. Ambrose Chappell?
Mitt navn er McKenna.
Dr Benjamin McKenna.
Vil dere ha en drink?
Er du hjemme?
Jeg vil snakke med deg.
Takk, jeg kommer.
- Hils på mannen min.
- Jeg har hørt mye om deg, doktor.
Vals kone, Helen.
Du er akkurat som på bildene
som Jo hadde i garderoben.
Han er lege.
Han får nok gratis hormoner.
Jan Peterson.
Jeg synger nesten like godt som Jo.
- Cindy Fontaine fra Harrisburg.
- Har du vært hjemme for nylig?
Nei. Der er jeg Elva McDuff,
og det passer ikke til meg mer.
- Hvor er sønnen deres?
- Han bor hos noen andre.
- Hva heter han?
- Hank ... Henry.
Jeg håper han har ditt utseende
og doktorens forstand.
- Så pene blomster ...
- Jeg bestiller noen drinker.
Men jeg spanderer middag i kveld.
Bare Jo ville bli her en måned.
- Jeg kan ikke, dessverre.
- Jeg har en viktig avtale.
Bestiller du drinker, mr. Parnell?
Jeg prøver å skynde meg.
- Ta meg med.
- Det går ikke.
- La meg bli med!
- To er lettere å skygge enn én.
Jeg vil ikke ha politiet etter meg.
Jeg går ut bakdøren.
AMBROSE CHAPPELL
DYREUTSTOPPER
- Ambrose Chappell?
- Kom inn.
En mann vil snakke med deg, sir.
God dag. Jeg er Ambrose Chappell.
Hva kan jeg gjøre for deg?
Du kunne begynne med navnet ditt.
Jeg heter McKenna.
Dr Benjamin McKenna.
Jeg ringte.
Du er Ambrose Chappell?
Det har jeg vært i nesten 71 år,
men jeg tror jeg forstår ...
- Gjør du?
- Ja da. Du hadde ventet en annen.
Et øyeblikk ... Ambrose!
Mannen her vil snakke med oss.
Far ... gå inn og hvil deg, du.
Jeg har mange
århundrers hvile foran meg. Adjø.
- Hva kan jeg gjøre for deg?
- Jeg er dr McKenna.
- Sier navnet deg noe?
- Nei.
- Du vet ikke hvorfor jeg er her?
- Nei, jeg aner ikke.
Jeg fikk navnet ditt
av en jeg traff i Marrakech.
Jeg tror du kjenner ham.
Louis Bernard. Franskmann.
Kutt ut! Bernard sa
jeg skulle gå hit rett før han døde.
Mannen er ... død?
Det vet du.
Jeg kommer for å snakke forretninger.
- Og hva hadde du tenkt deg?
- Vil du snakke om det her?
Vi har ingen hemmeligheter
for våre ansatte.
Ok. Jeg har ikke sagt noe om
hva Bernard fortalte meg.
Jeg er ikke interessert
i politiske intriger.
Jeg blåser i hvem dere vil drepe.
Jeg vil bare ha gutten,
og så drar jeg hjem til USA.
Hør på meg!.
Hvis det er penger du vil ha ...
Far, ring etter politiet!
Skal vi snakke om det? Du sa ...
Du ba ham ringe etter politiet!
Hvorfor bløffer du?
Slipp meg!
Du kjenner ikke Louis Bernard?
Du vet ikke hvor sønnen min er?
- Hvor er han?
- William! Edgar! Davis! Hjelp!
Ta det rolig ...
Jeg er tydeligvis gått feil. Slipp meg!
Det er en feiltakelse! Slipp meg!
Uansett hvordan Flanagan var kledd,
ville ingen tro at han var aristokrat.
Så jeg sa: "Hvorfor stryker du ikke
Hickeys spalte i avisen?"
Jo, hvor blir det av mannen din?
Han har vært borte i over en time.
- Han skulle besøke ... Church?
- Nei, Chappell.
Det er ikke en mann.
Det er et sted!
Ambrose Chapel!
- Står kapeller i telefonboken?
- Vi kan se etter.
La meg se ... Her er det.
Ambrose Chapel,
Ambrose Street 1 7.
Ambrose Street 1 7 ...
Jeg må gå. Ta en drink til.
Jeg kommer snart tilbake.
- Forklar Ben det, er dere snille.
- Forklar hva da?
- Det foregår noe mystisk her.
- La oss se ... En mann som heter ...
- Ambrose Chappell.
- Og Ben gikk.
Så sa Jo at det var et sted,
og så gikk hun.
- Ikke si det igjen. Da går jeg.
- Det er fristende.
Det er sikkert
et nytt amerikansk påfunn.
Velkommen tilbake.
Jeg er lei for at jeg måtte gå,
men det var viktig.
Akkurat det jeg trenger. Takk.
- Hvor er Jo?
- Hun er dratt til Ambrose Chapel.
- Jeg har nettopp vært hos ham!
- Det er en bygning!
- Hun gikk for tjue minutter siden.
- Hun ... Hva?
- En ...? Har dere adressen?
- Jeg slår den opp igjen.
- En bygning, sier dere?
- Ja, Ambrose Chapel.
Ambrose Street 1 7, Bayswater.
Doktor, kom tilbake! Det er Jo!
- Fant du ut noe?
- Nei, det var et blindspor.
Da må det være kapellet!
Det ligger rett i nærheten.
- Jeg har adressen. Jeg kommer.
- Jeg venter utenfor.
- Adressen?
- Ambrose Street 1 7.
Jeg vet ikke
hvordan jeg skal takke dere.
Tre brikker.
Du er ikke særlig flink til dam.
- Du skal legge deg nå.
- Kan vi spille ferdig først?
Greit.
Edna, gi ham litt mat.
Hva med sovepiller?
Det er ikke nødvendig i kveld.
Du kan sove, ikke sant?
- Jo.
- Skynd deg å bli ferdig.
Det koster ikke noe
å være vennlig.
Rop på meg
når du vil ha låst opp døren.
Kan jeg komme inn?
- Bare det var i morgen.
- Det var da en ukristelig følelse.
Mens jeg husker det ...
Vær så god, to billetter til konserten
i Albert Hall, med hilsen fra meg.
Plassene er gode ...
Eller skal vi si strategisk gunstige?
Og nå det viktigste. En innspilling
av kveldens musikkstykke.
Du vet nok mindre om musikk
enn om våpen.
Jeg spiller passasjen
hvor du kan skyte. Hør godt etter.
En gang til. Hør etter bekkene.
I et slikt øyeblikk
vil ikke skuddet høres.
Selv publikum blir ikke forstyrret.
Komponisten hadde satt pris på det.
- Ingen oppdager det.
- Bortsett fra én.
Akkurat ... hvis du gjør det riktig.
Noen spørsmål?
Det er én positiv ting ...
Det skjer tidlig på kvelden.
Og du skal vite
at du bare får tid til ett skudd.
- Mer enn det er på egen risiko.
- Jeg løper ikke risikoer.
Det var bra. Jeg vil nødig
ha hentet deg hit forgjeves.
Ditt fremtredende mål
er på vei allerede.
Det står en bil
nede ved bakdøren.
Du skal hente en miss Benson på
veien. Hun vil sitte med deg i losjen.
Hun vil få deg til
å virke respektabel ... om mulig.
Har du pengene
når jeg kommer tilbake?
- Stoler du ikke på meg?
- Hva er det man sier ...
"En ulv i fåreklær."
Det er en smart forkledning.
Du må gå nå. Det er uhøflig
å komme for sent til en konsert.
Og du skulle nødig vente
til det første musikkstykket er slutt.
Vis vår venn ut til bilen.
Jeg beklager det med bakdøren,
men vi må bevare fasaden.
Der er det.
Ja, du har nok skutt blink.
Min Ambrose Chappell
var i hvert fall et blindspor.
- Skal vi ikke ringe til politiet?
- Nei, vi prøver alene først.
Dette er visst også et blindspor.
La oss vente og se oss omkring.
Se hvem som kommer
ned kirkegulvet.
Emnet for prekenen i kveld
er motgang.
Vi menneskers liv -
- blir ofte plaget av skuffelser
og grusomme begivenheter -
- som vi ikke kan styre.
Merkelig nok er det ofte ...
Det er nummeret til Buchanan.
Ring til ham
og be ham omringe stedet.
- Men hvis han spør ...
- Si hva som helst.
Jeg er sikker på at Hank er her.
- Jeg vil ikke gå fra deg.
- Det er ingen annen utvei.
Gå.
... menneskehetens vel.
Få av oss tenker på hvordan
motgang gjør oss til bedre mennesker.
Men jeg synes vi bør stoppe opp
og gjøre status, -
- ransake våre hjerter og liv
og se hva vi finner der.
Så i stedet for å fortsette
gudstjenesten, bør vi gå hjem -
- og i enerom tenke over
hvor lite vi har å beklage oss over.
I neste uke vil jeg snakke
om fruktene av våre betraktninger.
Inntil da har dere min velsignelse.
- For en behagelig overraskelse.
- Hvor er sønnen min?
Oppe. Du kan hjelpe min kone
med maten hans.
Hank liker ikke vår engelske mat.
Vil du ha penger? Jeg holder tett.
Jeg vil bare ha gutten min.
Hva med kona di?
Gikk hun bare ut for å få frisk luft?
Si hva du vil ha!
Du skal få se sønnen din
når tiden er inne.
Hank! Hank McKenna!
Far! Far!
Her er jeg, far!
Mannen min er der inne. Han ba
meg ringe og be deg gjøre noe.
Dessverre.
Mr. Woburn, min mann venter på
at jeg kommer med hjelp!
Jeg vil snakke med mr. Buchanan.
Han sa jeg bare skulle ringe!
Jeg kan ikke få tak i ham nå.
Han har dratt til Albert Hall.
- Så ring til ham der!
- Han har ikke kommet frem. Jeg ...
Det er et spørsmål om minutter!
Du må sende politiet med en gang, -
- ellers drar jeg
til Albert Hall selv!
Nei. Jeg setter kapellet under
observasjon. Jeg sender en bil.
Be mannen din forlate kapellet,
og overlate saken til politiet.
Et øyeblikk ...
Jeg må gå nå.
Jeg skal ta meg av det.
- Det er ingen der.
- Mrs. McKenna?
Ja. Kapellet var nettopp fullt,
men nå er det tomt.
Vi har ordrer til
å vente på Scotland Yard.
Mannen min er der inne.
Det var 40 mennesker der ...
- Når?
- For fem minutter siden.
- La oss se etter.
- Døren er låst. Vi må sprenge den.
Vi kan ikke bryte inn
uten en rettskjennelse.
- Kan vi ikke få en?
- Det tar tid.
La oss se oss omkring.
Matthews, ta den andre siden.
- Det er ingen der.
- Er du sikker på at det var noen der?
Ja, jeg var der inne selv.
Min mann sendte meg ut for å ringe.
- Det er altfor innviklet å forklare.
- Vi får vente på Scotland Yard.
Så vidt vi kan se
er det ingen der inne.
Walden,
bli her til Scotland Yard kommer.
- Drar dere?
- Ja. Vil du sitte på?
- Ja, til Albert Hall.
- Vi skal ikke den veien.
Vi kan kjøre deg
til en drosjeholdeplass.
AMBASSADE
Vent her.
- De er her.
- Vent til jeg har ryddet kjøkkenet.
Alle ut på gangen!
Bare fem minutter. Kom igjen!
Gjør som han sier.
Det tar bare et øyeblikk.
Denne veien.
- Det skjer alltid mystiske ting her.
- De lister inn folk.
Nei, da foretrekker jeg
den sveitsiske ambassaden.
Jeg må snakke med direktøren.
Både direktøren
og assistenten hans er i foajeen.
- Hvor er de?
- Der borte et sted.
Du har en søt gutt.
Hans sikkerhet avhenger av deg.
Hvor er han?
- Er det statsministeren?
- Nei, ambassadøren.
Statsministeren er den skallete.
- Billett, takk.
- Jeg bare leter etter noen.
Han siktet på statsministeren.
Han ville drepe ham ...
- Han døde ikke?
- Han fikk bare et kjøttsår.
Der er de ... Statsministeren
vil gjerne takke deg personlig.
Det tar bare et øyeblikk.
Ikke vær nervøs.
- Dette er den unge damen som ...
- Jeg står i evig gjeld til deg.
Jeg vil gjerne
besøke deg i morgen -
- for å uttrykke
min dype takknemlighet.
- Det var ikke ...
- Visst var det det, kjære frue.
Unnskyld oss.
Unnskyld meg ...
Mr. Buchanan vil snakke med dere.
- Hvor er sønnen vår? Hvor er Hank?
- Vi kan snakke her inne.
- Dere kjente både tid og sted.
- Ikke vær dum!
- Pussig tilfelle at dere er her.
- Assistenten din sa at du var her!
Vi trenger hjelp.
Vi har avhørt kvinnen.
Hun sier at det var tilfeldig -
- at hun satt
ved siden av attentatmannen.
Jeg snakker med henne senere.
Fortell meg alt sammen.
Det er fortsatt håp, mrs. McKenna.
Hans Eksellense tar imot nå.
Unnskyld, sir ...
jeg har en del å forklare.
Det er skjedd
noe høyst usedvanlig.
Jeg må ha pengene
til snikskytteren også.
Er ikke det overflødig,
i betraktning av at han er død?
Han siktet knapt så godt
som du ga inntrykk av.
Målet fikk bare
et ubetydelig kjøttsår i armen.
Så gikk det panikk i din franske venn.
Han falt ned og ble drept -
- mot gulvet i Albert Hall.
Du kan ikke klandre meg for det.
Han ble varmt anbefalt i Marrakech.
Det gleder meg
at du kan ta så lett på saken.
Jeg har en resepsjon i kveld.
Æresgjesten er vår statsminister, -
- som jeg hadde håpet
og ventet ville bli "forhindret".
- Det synes du vel er morsomt.
- Jeg vet ikke hva jeg skal si ...
Det gjør jeg. Du har kludret til alt
ved å kidnappe det barnet.
Vet du ikke at amerikanere hater
å få barna sine stjålet?
Jeg måtte jo
lukke munnen på McKenna.
Så får du kalde føtter og kommer for
å skjule deg, og du har med barnet!
Du bringer ambassadens
diplomatiske status i fare!
Hvordan vil du få ut barnet?
Det er lett. Bilen ...
Med sivilkledde politifolk
overalt rundt bygningen?
Dere engelske intellektuelle
blir døden vår.
- Bare gi meg tid.
- Tid ...
Barnet må fjernes
fra ambassaden på en slik måte -
- at han ikke er i stand til å si
hvor han har vært i kveld.
Jeg ordner det.
Jeg stoler på
at det ikke går galt denne gangen.
Det ville være
svært uheldig for dere ...
Kom inn.
Prinsessen kommer hvert øyeblikk.
Vi gjenkjente hverandre,
og han prøvde å slippe unna.
De prøvde å likvidere
en av sine egne topper.
Bare de ville gjøre det
i sitt eget land.
Buchanan.
- Drayton-paret er på ambassaden.
- Hvordan vet du det?
Vi har spioner der.
Hvis Drayton er der,
er sønnen vår der også!
- Sikkert, men vi kan ikke gjøre noe.
- Hva mener du?
Ambassader har
eksterritoriale rettigheter.
Den ligger på fremmed jord.
Så de kan kidnappe barn
og slippe godt fra det?
Vi kunne få Utenriksdepartementet
til å gripe inn.
Jeg kan ikke gjøre noe
med internasjonal rett.
Bare vi kunne bevise
at sønnen deres er der.
Har du nummeret til ambassaden?
Jeg vil prøve noe.
Grosvenor 01-44.
Den fyren som ble skutt
er statsminister, ikke sant?
Jeg vil snakke med statsministeren.
Si at damen som reddet livet hans
vil snakke med ham.
- Hva skal jeg si?
- Han ville besøke oss.
Si at du kommer til ham i kveld
fordi vi reiser i morgen.
Kjære frue,
for en behagelig overraskelse.
Med største glede.
Det vil glede ambassadøren også.
Mine venner er hans venner.
Han sa ja.
- Hvis de spør, synger du.
- Og hvis ikke?
Folk spør alltid om det.
Hold oppmerksomheten deres.
- God kveld. Dr og mrs. McKenna.
- Hyggelig å treffe dere.
Statsministeren venter dere.
Denne veien.
God kveld.
Dette er den fortryllende damen
som reddet livet mitt.
Du reddet livet på den eneste
uerstattelige mannen i landet vårt.
- Du er den berømte Jo Conway?
- Ja, jeg er Jo Conway.
- Kanskje vi kunne ...
- Min kone synger gjerne for deg.
Vær så snill. En rolig avslutning
på en dramatisk kveld.
- Jeg er smigret.
- Stanis ...
Sett frem noen stoler.
Mine damer og herrer ...
Den berømte Jo Conway har lovet
å synge et par sanger for oss.
Elskede, vil du sørge for
at statsministeren får en god plass?
Flygelet er her borte.
- Vil du sitte, sir?
- Nei takk, jeg står opp.
Det er moren min!
Det er moren min som synger!
Er du sikker, Hank?
- Er du helt sikker?
- Ja, det er henne!
Hva gjør hun her?
- Hank, kan du plystre den sangen?
- Jeg tror det.
Så gjør det.
Plystre den så høyt du kan.
Vent i postrommet.
Jeg kommer ned med ham.
Gi meg fem minutter.
Ta med gutten. Skynd deg!
Et øyeblikk.
Ikke rør ham!
Jeg tror ikke du vil skyte.
Det er folk nede og politi utenfor.
Du er ikke akkurat
i noen gunstig posisjon selv.
- La gutten gå!
- Det akter jeg å gjøre, kjære.
Jeg er sikker på at du vil være
fornuftig og hjelpe meg ut herfra.
Ikke spør meg om hjelp,
din elendige ...
Faren din skulle nødig
komme til skade, vel?
Nå går vi ned, stille og rolig,
som tre gamle venner.
Og så går vi bort
til nærmeste drosjeholdeplass.
Og ingen
følelsesmessige scener, takk.
Gjør som han sier, Hank.
Nei, den andre veien.
- Skal vi gå?
- Hank, gå ned gangen.
Og ikke si noe.
Unnskyld at det tok så lang tid,
men vi måtte hente Hank.