Tip:
Highlight text to annotate it
X
SKOTTLAND 1280 E.KR.
Jeg skal fortelle deg
om William Wallace.
Historikere fra England
vil si jeg lyver.
Men historien er skrevet av de
som har hengt helter.
Kongen av Skottland døde uten en sønn.
Og kongen av England,
en grusom hedning kjent som
Edward the Longshanks,
krevde Skottlands trone for seg selv.
Skottlands adelsmenn kjempet mot ham
og kjempet mot hverandre over kronen.
Så Longshanks inviterte dem
til å diskutere en våpenhvile.
lngen våpener. Kun én pasje.
En bonde i dette grevskapet var Malcolm
Wallace, en vanlig borger med eget land.
Han hadde to sønner: John og William.
Jeg sa at du skulle bli.
Vel, jeg er ferdig med arbeidet.
Hvor skal vi?
MacAndrews. Han var ment
å komme etter samlingen.
- Kan jeg bli med?
- Nei. Gå hjem, gutt.
- Men jeg vil bli med.
- Gå hjem, eller du får føle håndbaken min.
Hjem med deg, William.
MacAndrews.
Hellige Jesus.
William.
Det er greit, det er greit. Rolig, gutt.
William.
Og jeg sier vi slår tilbake nå.
- Vi kan ikke slåss mot dem.
- Noe må gjøres.
Wallace har rett. Vi slåss.
Alle adelsmenn som var villige til å
slåss var på det møtet.
Vi kan ikke slå en hær.
lkke med de 50 bøndene vi kan samle.
Vi behøver ikke slå dem...
Bare slåss mot dem.
- Nå, hvem er med meg?
- Jeg er, Wallace.
- Greit.
- Ja.
- Hvor tror du at du skal?
- Med deg.
Åh, skal du? Og hva skal du gjøre?
- Jeg skal hjelpe.
- Ja, og du ville bli god hjelp.
Men jeg trenger at du blir her
og passer på stedet for meg
mens jeg er borte.
Jeg kan slåss.
Jeg vet det. Jeg vet du kan slåss.
Men det er vettet som gjør oss til menn.
Ser deg imorgen.
- Engelskmenn.
- Ned.
Med faren og broren din borte, kommer
de til å drepe oss og brenne gården.
Det er opp til oss, Hamish.
Far?
William.
Kom hit, gutt.
William.
Jeg er din onkel. Argyle.
Du ligner på moren din.
Vi blir her i natt.
l morgen kommer du hjem med meg.
Jeg vil ikke dra.
Du ville ikke at faren din skulle
dø heller, gjorde du?
Men det skjedde.
Gav presten en poetisk velsignelse?
- Herren velsigne deg og holde deg...
- Det var på latin.
Du snakker ikke latin?
Det er noe vi må bøte på.
Herren
velsigne deg og holde deg.
Herren lar sitt lys skinne på deg.
Herren viser sitt ansikt for deg
og gir deg fred.
Amen.
Hjertet ditt er fritt.
Ha mot til å følge det.
Hva gjør de?
Tar farvel på sin egen måte.
Spiller ulovlige melodier på ulovlige rør.
Det var på samme måte for meg og faren
din da vår far ble drept.
Først, lær å bruke...
dette.
Så skal jeg lære deg... å bruke
dette.
Mange år senere overvar
Edward the Longshanks,
kongen av England,
bryllupet til sin eldste sønn,
som ville overta som konge etter ham.
Amen.
Som brud for sin sønn,
hadde Longshanks valgt
datteren til sin rival,
kongen av Frankrike.
Det ble hvisket vidt og bredt
at for at prinsessen skulle unnfange,
ville Longshanks måtte gjøre det selv.
Det kan ha vært
hva han hadde i sinne hele tiden.
Skottland...
Mitt land.
Franskmennene vil krype
for enhver med styrke.
Men hvordan skal de tro på vår styrke
når vi ikke kan regjere hele vår øy?
- Hvor er min sønn?
- Unnskyld, min Herre.
Han ba meg om å komme i hans sted.
Jeg sendte for ham og han sender deg?
Skal jeg gå, min Herre?
Hvis han vil at hans dronning
skal regjere
når jeg er borte, så bli og lær hvordan.
Adelsmenn.
Adelsmenn er nøkkelen til Skottlands dør.
Gi våre adelsmenn land i nord.
Gi deres adelsmenn eiendommer i England.
Og gjør dem for grådige til å opponere.
Men, sir, våre adelsmenn
vil være motvillige til å dra.
Nytt land betyr nye skatter og de er
allerede skattlagt for krigen i Frankrike.
Er de?
Er de?
Problemet med Skottland
er at det er fullt av skotter.
Kanskje tiden har kommet
til å gjenoppta en gammel skikk.
Gi dem primae noctis.
Første natt. Når en bondejente
som bor på deres land blir gift,
skal våre adelsmenn ha seksuell rett
over henne på bryllupsnatten hennes.
Hvis vi ikke kan få dem ut,
skal vi avle dem ut.
Det skulle bringe akkurat den typen
adelsmenn vi ønsker til Skottland.
Skatter eller ingen skatter?
En aldeles fremragende idé, sire.
Er det?
Nå, i Edinburgh var samlet
rådet av skotske adelsmenn.
Blant disse var Robert,
17 ende Earl of Bruce,
en ledende kandidat
for Skottlands krone.
Jeg hører at Longshanks
har gitt primae noctis.
Tydeligvis ment å skulle trekke
flere av hans tilhengere hit.
Min far mener vi bør lure
Longshanks til å ha tillit til oss
ved å hverken støtte hans påbud
eller gjøre motstand mot det.
- En klok plan.
- Hvordan er din far? Han deltok ikke.
Hans anliggender i Frankrike forsinker ham.
Men han sender hilsninger.
Og han sier atjeg snakker
for alle Brucene
og for Skottland.
- Du har mistet steinen din.
- En manndomsprøve.
Du vinner.
Kall det en soldatprøve, da.
Engelskmennene lar oss ikke trene
med våpen, så vi bruker steiner.
Soldatprøven ligger ikke i armen hans.
Den er her.
Nei. Den er her.
Hamish?
Her, sønn. Vis ham nå.
- Kom igjen, Hamish.
- Kom igjen, gutt.
Kom igjen.
Det er et godt kast.
Ja, det var det.
Jeg lurte på
om du kunne gjøre det når det gjelds.
Som det... som det gjelds i kamp.
Kunne du knuse en mann med det kastet?
Jeg kunne knuse deg... som en orm.
- Kunne du?
- Ja.
Vel, gjør det da.
Vil se ham knuse meg som en orm?
- Kom og gjør det.
- Du kommer til å flytte på deg.
- Det vil jeg ikke.
- Greit.
Han kommer til å flytte på seg.
Kom igjen, Hamish.
Kom igjen, gutt.
Bra gjort.
- En fin oppvisning.
- Er du all right?
- Du ser litt rystet ut.
- Jeg burde ha husket steinene.
Ja.
Kom deg opp, din store...
- Det er godt å se deg igjen.
- Ja, velkommen hjem.
- Se hva du gjorde med hodet mitt.
- Du skulle ha flyttet deg.
William, vil du danse med meg?
Selvfølgelig.
Jeg har kommet for å kreve retten
til primae noctis.
Som herre av dette området, velsignerjeg
bryllupet ved å ta bruden til min seng
på første natten av ekteskapet hennes.
Ved Gud det skal du ikke!
Det er min adelige rett.
- God kveld, sir.
- Ah, unge Wallace.
- En deilig, mild kveld.
- Ja, det er det.
Kunne jeg få et ord med din datter?
Hva vil du ha et ord om?
Vel...
Murron, har du lyst til å ri med meg
på denne fine kvelden?
l dette? Du er gal.
Det er godt skotsk vær, frue.
Regnet faller nesten rett ned.
- Hun kan ikke bli med deg.
- Nei?
Nei. lkke nå, uansett.
- lkke nå.
- lkke nå.
- Vi ses senere.
- Været er fint. Det regner nesten ikke.
Hørte du ikke hvajeg sa?
Murron.
Det er deg hun tar etter.
- Hvordan kjente du meg etter så lenge?
- Jeg gjorde ikke.
Jeg så at du stirret på meg
og jeg visste ikke hvem du var.
Unnskyld. Jeg gjorde vel det.
Har du vane for å ri avgårde
med fremmede?
Det var beste måten å få deg til å dra på.
Hvis jeg får mot til å spørre deg igjen,
skal jeg advare deg skriftlig først.
- Det ville ikke hjelpe. Jeg kan ikke lese.
- Kan du ikke?
Nei.
- Det er noe vi må bøte på.
- Vil du lære meg å lese?
- Ja, hvis du vil.
- Ja.
- På hvilket språk?
- Du viser deg frem nå.
- Det stemmer. Er du imponert ennå?
- Nei. Burde jeg være?
Ja.
Fordi hver eneste dag
tenkte jeg på deg.
Gjør det mens du står på hodet,
og jeg vil bli imponert.
- Kilten min vil gå opp, men jeg kan prøve.
- Du lærte ingen manerer på reisene dine.
Franskmennene og romerne
er mye verre enn jeg er.
- Var du i Roma?
- Onkel tok meg på en pilgrimsferd.
Hvordan var det?
lKKE PÅ LANGT NAER SÅ VAKKER SOM DU.
Hva betyr det?
Vakkert.
Men jeg hører til her.
Murron. Kom inn nå.
Sir, jeg vet at det var merkelig av meg
å invitere Murron til å ri i går, men...
MacClannoughs datter er en annen sak.
- Jeg har kommet for å ta deg til et møte.
- Hva slags møte?
- Av den hemmelige typen.
- Møtene deres er bortkastet tid.
Faren din var en som kjempet...
..og en patriot.
Jeg vet hvem min far var.
Jeg kom hjem for å dyrke avlinger og,
hvis Gud vil, stifte familie.
- Hvis jeg kan leve i fred, vil jeg det.
- Dra videre.
- Vil du holde deg unna trøbbel?
- Ja.
Hvis du kan bevise det,
kan du beile min datter.
lnntil du beviser det, er svaret nei.
- Nei.
- Nei, Wallace. Nei.
- Beviste jeg det ikke nettopp?
- Nei.
- Nei?
- Nei!
Selvfølgelig,
drive en gård er mye arbeid.
Men det vil endres
når sønnene mine kommer.
Så, du har barn.
Vel, ikke ennå. Men jeg håpet
at du kunne hjelpe meg med det.
Så du vil jeg skal gifte meg med deg, da?
Vel, det er litt plutselig, men greit.
Er det hva du kaller et frieri?
Jeg elsker deg. Har alltid gjort det.
Jeg vil gifte meg med deg.
Er det etja?
- Ja, det er etja.
- Ja?
- Vi bør forte oss. Han venter.
- Åh, vent.
Hvor skal du?
- Hva er det?
- Du skal få se.
Fader.
Jeg vil elske deg hele mitt liv.
Deg og ingen andre.
Og jeg deg.
Deg og ingen andre... for alltid.
Når serjeg deg igjen? l kveld?
- Jeg kan ikke.
- Hvorfor ikke?
Min far begynner å bli mistenksom.
Ville det ha noe å gjøre med...
Når?
Når?
- l kveld.
- l kveld?
Ser livlig ut, sersjant.
Hva er det du bærer, lille pike?
- Det ser tungt ut. Kan vi hjelpe deg?
- Det går bra.
Jeg skal ikke stjele det...
Åh. Du minner meg
om min datter der hjemme.
Hallo, lille pike.
Hold kjeft, Smythe.
Din merr.
Din merr.
Er du OK?
- Er du OK?
- Ja.
- Kan du ri?
- Ja.
Kom tilbake hit, din jævel!
Ring alarmen. Hjelp!
Møt meg i skogholtet. Ri!
De kommer seg vekk.
Greit, din merr.
Murron.
Dere vet alle veldig godt om
anstrengelsene jeg alltid har gjort
for å aldri være for streng, for
ubøyelig, i anvendelsen av våre lover.
Og, som et resultat,
har vi ikke lært å leve sammen
i relativ fred og harmoni?
Hva?
Og denne... dagens lovløshet er hvordan
dere tilbakebetaler min lemfeldighet.
Dere gir meg ikke mye valg.
Et overfall på kongens soldater
er det samme som et overfall
på kongen selv.
Nå,
la denne slåsskjempen komme til meg.
Der.
Korporal.
Noen bueskyttere på tårnet. Nå!
Sitt stille, far.
Din idiot, gutt.
- Far, er du all right?
- Ja.
MacCaulich.
Wallace.
Hva venter du på, gutt?
Her. Du kan gjøre det.
Jeg holder ham nede.
Her. Du kan gjøre det.
Jeg holder ham nede.
Hell det rett på såret, gutt.
Jeg vet det virker som
å kaste bort god whisky. Skjem meg bort.
Hold ham. Hold ham. Hold ham. Nå,
la ham gå.
All right?
Det vil vekke deg opp om morgenen, gutt.
- Det kommer noen.
- Væpne dere.
Det kommer noen.
MacGregors. Fra nabodalen.
Vi hørte om hva som hadde skjedd.
Vi vil ikke at dere amerdans skal tro
at dere kan ha det moro uten oss.
Gå hjem.
Noen av oss er involvert i dette.
Jeg kan ikke gjøre noe med det nå.
Men dere kan hjelpe dere selv.
Gå hjem.
Vi vil ikke ha noen hjem igjen når
den engelske garnisonen brenner oss ut.
- Og de vil.
- Ja.
Velkommen.
Patulje kommer tilbake, min Herre.
Så, hva er nytt?
Jeg har sendt 100 soldater til Lanark.
De vil komme tilbake nå.
Var de kledd som dette?
Faktisk så var det mer rundt 50.
Vær rask.
Husker du meg?
- Jeg skadet henne ikke. Det var min rett.
- Jeg er her for min rett som ektemann!
Jeg er William Wallace.
Og resten av dere vil bli spart.
Dra tilbake til England.
Og fortell dem at Skottlands
døtre og sønner ikke er deres lenger.
Fortell dem at Skottland er fritt.
Brenn det.
De skotske rebellene
har jaget ut en av garnisonene mine
og myrdet den edle Herren.
Jeg hørte det.
Denne Wallace er en banditt, ikke noe mer.
Og hvordan ta deg av denne... banditten?
Som enhver tyv. La den lokale
dommeren arrestere og straffe ham.
Forlat oss.
Wallace har allerede drept dommeren
og tatt kontroll over byen.
Reis deg opp.
Reis deg opp!
l morgen tidlig drarjeg
til Frankrike for å hevde våre rettigheter.
Og jeg etterlater deg her
for å slå ned dette lille opprøret.
Forstått? Er det?
En dag vil du være konge.
Prøv ihvertfall å oppføre deg som en.
Kom deg vekk fra meg.
Kall sammen militærrådet mitt.
Jeg håper din mann drar til Skottland
og møter Wallace...
og så vil du bli enke.
Der.
Etter dem.
lngen vits å gjøre motstand.
Dere er i mindretall og fanget.
Hvor er resten av dere? Hvor er Wallace?
- Far.
- Kom inn. Kom inn.
Et opprør har begynt.
- Under hvem?
- En vanlig mann... kalt William Wallace.
Du vil slutte deg til dette opprøret.
Støtte det fra våre
landeiendommer i nord.
Jeg vil få engelsk
velvilje ved å fordømme
det og be at det blir opponert mot
fra våre landeiendommer i sør.
Sitt ned. Bli en stund.
Denne Wallace...
Han er ikke engang utnevnt til ridder.
Men han slåss med lidenskap.
Og han inspirerer!
Og du ønsker å storme avgårde
og slåss som han gjorde?
- Det gjørjeg.
- Vel, kanskje det er på tide.
Det er på tide... å overleve.
Du er den 17ende Robert Bruce.
De 16 før deg gav deg land og tittel
fordi de ikke stormet på.
- Kall sammen et møte med adelsmennene.
- De gjør ikke annet enn å snakke.
Riktig. De er like rike på engelske titler
og land som de er på skotske, som vi er.
Du beundrer ham...
denne William Wallace.
Kompromissløse menn er lettere å beundre.
Han har mot. Så har også en hund.
Men det er evnen til å inngå kompromiss
som gjør en mann edel.
Og forstå dette:
Longshanks er den mest hensynsløse
konge som har sittet på Englands trone.
Og ingen av oss
og ingenting av Skottland vil være igjen
såsant vi ikke er like hensynsløse.
Hør på våre adelige.
Å vite hva de tenker
er nøkkelen til tronen.
Vent. Se.
Dette er ut og dette er venstre.
Fortsett.
Når kongen kommer tilbake,
vil han begrave dem i de nye klærne.
Skottland er i kaos.
Din mann sender i hemmelighet
en hær nordover.
Hvordan vet du dette?
l natt lå jeg med et medlem
av krigsrådet.
Han bør ikke røpe
hemmeligheter i sengen.
Jo.
Engelskmenn vet ikke
hva en tunge er til.
Denne skotske opprøreren... Wallace?
Han slåss for å hevne en kvinne?
Jeg glemte nesten.
En dommer ønsket å fange ham,
og fant at han hadde
en hemmelig elsker.
Så han skar over halsen på jenta
for å friste Wallace til å slåss...
og slåss gjorde han.
De kjente hans lidenskap
for sin elskede,
og planla så å ta ham
ved å skjende gravene
til hans far og bror
og plassere et bakhold
ved hans elskedes grav.
Han kjempet seg gjennom fellen
og bar liket hennes til et hemmelig sted.
Nå, det er kjærlighet, eller hva?
Kjærlighet?
Det ville jeg ikke vite noe om.
Vet du, etterhvert vil Longshanks
sende inn sin nordlige hær.
Tungt kavaleri. Pansrede hester.
Ryste selve bakken.
- Han kommer til å ri rett over oss.
- Onkel Argyle pleide å snakke om det.
Hvordan ingen hær noengang hadde stått
imot en ladning av tunge hester.
- Så hva gjør vi?
- Slå. Løpe. Gjemme oss. Høyland-måten.
Eller lage spyd.
Hudrevis av dem. Lange spyd.
Dobbelt så lange som en mann.
- Så lange?
- Ja.
Noen menn er lengre enn andre.
Har moren din drevet og fortalt
historier om meg igjen?
Frivillige kommer inn.
William Wallace.
Vi har kommet for å slåss og dø for deg.
Reis deg opp, mann. Jeg er ikke paven.
Mitt navn er Faudron. Mitt sverd er ditt.
- Jeg bragte deg dette...
- Vi sjekket dem for våpen.
Jeg bragte deg dette.
- Min kone laget det til deg.
- Takk.
Ham! Det kan ikke være William Wallace.
Jeg er penere enn denne mannen.
Greit, Fader. Jeg skal spørre ham.
Hvis jeg risikerer livet for deg,
vil jeg få drepe engelskmenn?
Er din far et spøkelse
eller konverserer du med Vårherre?
For å finne sin likemann,
er en ire nødt til å snakke med Gud.
Ja, Fader.
Vårherre sier,
''Bare svar detjævla spørsmålet!''
- Pass munnen din.
- Gale irer!
Smart nok til å få en dolk
forbi vaktene dine, gamle mann.
Det er min venn, ire.
Og svaret på spørsmålet ditt erja.
Slåss for meg og du får drepe engelskmenn.
Utmerket.
Mitt navn er Stephen.
Jeg er den mest ettersøkte mann på min øy.
Bortsett fra atjeg ikke er på min øy.
- Synd er det.
- Din øy?
- Mener du lrland?
- Ja. Det er mitt.
Du er en galning.
Jeg har kommet til rett sted, da.
Klart, sendte ikke Vårherre
meg for å passe på deg?
Jeg likte ham ikke uansett.
Han var ikke riktig i hodet.
William. Det er budene våre.
Engelskmennene...
rykker frem en hær mot Stirling.
- Slutter adelsmennene seg til?
- Robert the Bruce og andre vil ikke slåss.
Men ordet har spredd seg. Høylenderne
kommer ned på egen hånd.
Ja... l flokker på hundrevis...
og tusenvis!
Er dere klare for krig?
- Hva er nytt?
- Vi er i mindretall, minst tre mot en.
- Hvor mange hester?
- 300, kanskje fler.
- 300 tunge hester!
- Vi må prøve å forhandle.
Hvem hadde kommandoen?
Hadde han en skarlagensrød vinkel?
- Ja, det hadde han.
- Da er det Cheltham.
Vi kunne fremdeles forhandle...
Hva snakker de om?
Jeg kan ikke høre, men det ser ikke bra ut.
Adelsmennene vil forhandle.
De gjør en handel... og vi drar hjem.
Hvis ikke... må vi slåss.
300 tunge hester. Vi har ingen sjanse.
Så mange.
Jeg kom ikke hit for å slåss
så de kan eie mer land.
Da vil jeg måtte arbeide for dem.
lkke jeg heller.
Greit, karer.
Jeg dør ikke for disse jævlene.
La oss dra hjem.
Stopp, menn!
lkke flykt. Vent til vi har forhandlet.
- William Wallace!
- Kan ikke være. lkke høy nok.
Vårherre sier det er en fasjonabel kamp.
Den har trukket de fineste folkene.
- Hvor er din hilsen?
- Jeg takker for at du kom til slagmarken.
Dette er vår hær. Du må vise ærbødighet.
Jeg viser ærbødighet til Skottland.
Og hvis dette er deres hær,
hvorfor drar den?
Vi kom ikke hit for å slåss for dem.
Hjem. Engelskmennene er for mange.
Sønner av Skottland!
Jeg er William Wallace!
- William Wallace er to meter høy.
- Ja, jeg har hørt det.
Han dreper menn i hundrevis.
Og var han her, ville han tilintetgjøre
engelskmennene med ildkuler fra øynene
og lyn fra ræva.
Jeg er William Wallace!
Og jeg ser en hel hær av mine landsmenn
her i trass mot tyranniet.
Dere har kommet for å slåss som frie menn
og frie menn dere er!
Hva vil dere gjøre uten frihet?
Vil dere slåss?
Mot det? Nei.
Vi vil løpe vår vei, og vi vil leve.
Ja. Slåss og dere kan dø.
Løp, og dere vil leve.
lhvertfall for en stund.
Og når dere dør i sengene deres,
mange år fra nå,
ville dere bytte
alle dagene fra denne dagen til da
for én sjanse, bare én sjanse,
til å komme tilbake hit og fortelle fienden
at de kan ta våre liv
men de kan aldri ta vår frihet!
De virker ganske optimistiske.
Kanskje de vil slåss.
Konfrontasjon kan være
en på forhånd gitt konklusjon.
lkke desto mindre bør vi
levere kongens betingelser.
Kongens betingelser?
De vil aldri leve opp til dem.
Min Herre, jeg tror...
Greit. Tilby dem betingelsene.
- De kommer ut. Bør vi gå til dem?
- La meg snakke. Enig?
Ja.
Fin tale.
Hva gjør vi nå?
Bare vær dere selv.
- Hvor skal du?
- Jeg skal yppe til slagsmål.
Vel, vi kledde oss
ikke opp for ingenting.
Mornay, Lochlan, Craig.
Her er kongens betingelser.
Led denne hæren bort fra slagmarken
og han vil gi dere
eiendommer i Yorkshire
inkludert arvelig tittel,
fra hvilke dere vil betale...
- Fra hvilke dere vil betale...
- Jeg har et tilbud til deg.
Cheltham, dette er William Wallace.
Fra hvilke dere vil betale kongen...
- Jeg sajeg hadde et tilbud.
- Du viser ikke respekt for våpenhvilen.
Fra denne kongen? Helt og holdent.
Her er Skottlands betingelser. Senk flagg
og marsjer rett tilbake til England.
Ved hjem dere passerer, be om tilgivelse
for 100 år med tyveri, voldtekt og mord.
Gjør det, og dine menn får leve.
Gjør det ikke, og dere alle vil dø i dag.
Dere er i mindretall.
Dere har ikke noe tungt kavaleri.
På to århundrer har ingen hær vunnet....
Jeg er ikke ferdig!
Før vi lar dere dra
må hærføreren deres krysse den marken,
presentere seg for denne hæren,
legge hodet mellom beina
og kysse seg selv i ræva.
Mindre hjertelig enn han er vant med.
Vær klare og gjør akkurat som jeg sier.
På mitt signal
rir dere rundt bak vår stilling,
og angriper dem i flanken.
- Vi må ikke dele styrkene våre.
- Gjør det... og la engelskmennene se det.
De vil tro at vi stikker av?
Drep bueskytterne deres og møt i midten.
Greit. Kom igjen.
Uforskammede jævel.
Jeg vil ha den Wallaces hjerte på et fat!
Bueskyttere.
Bueskyttere fremad.
Jævler.
Skyt.
Herren sier han kan få meg ut av denne
knipen, men Han ser ikke håp for deg.
Klar... Skyt.
Ri.
Ser du? Alle skottene med hest flykter.
Kavaleriet vårt vil ri dem ned som gress.
Send hesten.
Fullt angrep.
Rolig...
Hold.
Hold.
Hold.
Hold.
Nå!
- Send infanteriet.
- Min Herre...
Led dem du.
Storm.
Gjør retrett.
Drittsekk.
Kom igjen.
Greit.
Wallace.
Wallace.
Jeg utnevner deg
Sir William Wallace.
Sir William, i Guds navn
utnevner vi deg til vokter
og høybeskytter av Skottland
og dine kapteiner som adjutanter.
Stå og bli anerkjent.
Kjenner noen hans politikk?
Nei, men hans stilling blant borgerne
kan forstyrre alt.
Balliolene vil kysse ham i ræva,
og det må vi også gjøre.
Sir William.
Ettersom du og dine kapteiner
kommer fra et område
som lenge har støttet Balliol-klanen,
kan vi be deg fortsette med din støtte
og vedstå vårt rettmessige krav?
Fordømte Balliol-***.
De er alle Longshanks' menn.
Herrer.
- Herrer.
- Det er på tide å erklære en konge.
Stopp. Vent. Er du beredt til
å anerkjenne vår rettmessige arvefølge?
- Du vil ikke støtte kravet.
- Det var løgner, skrevet av deg.
Åh, nei.
- Jeg krever disse dokumentene anerkjent.
- Disse var løgner da du skrev dem.
Vær så snill, herrer.
Stille. Sir William. Hvor er du på vei?
Vi har slått engelskmennene.
Men de vil komme tilbake
fordi dere ikke vil stå sammen.
- Hva vil du gjøre?
- Jeg vil invadere England
og slå engelskmennene på egen grunn.
lnvadere? Det er umulig.
Hvorfor? Hvorfor er det umulig?
Dere er så opptatt av å krangle
over restene fra Longshanks' bord
at dere har oversett
deres gudgitte rett til noe bedre.
Det er en forskjell mellom oss.
Dere tror Skottlands folk eksisterer
for å gi dere en posisjon.
Jeg tror deres posisjon eksisterer
for å gi dette folket frihet.
Og jeg drar for å sørge
for at de har det.
Vent.
Jeg respekterer hva du sa. Men husk
at disse mennene har land og slott.
Det er mye å risikere.
Og den vanlige mannen som blør
i kamp, risikerer han noe mindre?
Nei. Men fra øverst til nederst
har ikke dette landet noen enhetsfølelse.
Dets adelige har tilhørigheter i England.
- Dets klaner kriger mot hverandre.
- Ja.
Hvis du skaffer fiender på begge sider
av grensen, kommer du til å ende opp død.
- Alle dør. Det spørs hvordan og hvorfor.
- Jeg er ikke feig. Jeg vil det du vil.
Men vi trenger adelsmennene.
- Vi trenger dem?
- Ja.
Hva betyr det, å være adelig?
Din tittel gir deg rett til Skottlands
trone, men menn følger ikke titler.
De følger mot.
Vårt folk kjenner deg.
Adelig og borger, de respekterer deg.
Og hvis du ville lede dem til frihet...
ville de følge deg.
Og det ville jeg også.
Pokker. Min sodomittiske fetter prinsen
sier han ikke har noen tropper å låne bort.
Alle byer i Nord-England
bønnfaller om hjelp.
Han rykker frem.
- Til hvilken by?
- Til hit, min Herre.
Bring inn forsyninger,
fordoble vaktene, forsegl porten. Nå.
Fort. Bring inn forsyningene.
Sir, vi kan få deg ut hvis du drar nå.
Jeg vil ikke fortelle min onkel atjeg
har tapt den største byen i nord.
Kom igjen.
Gi plass for kongen.
Det er ikke din feil.
- lkke la ham herse med deg.
- Jeg vil ikke la ham herse med meg.
Hva er nyhetene fra nord?
lngenting nytt, Deres Majestet.
Vi har sent ryttere for raskere meldinger.
Jeg fikk melding i Frankrike hvorjeg slåss
for å utvide ditt fremtidige kongerike.
Meldingen, min sønn, er at
hele vår nordlige hær er tilintetgjort,
og du har ikke gjort noe.
Jeg... har beordret vernepliktige, sir,
samlet og klar for avgang.
Unnskyld meg, sire,
men det er en hastemelding fra York.
Kom.
- Forlat oss.
- Takk, sire.
- Wallace har beseiret York.
- Hva?
Wallace har beseiret York.
Sire... din egen nevø.
Hva slags udyr kan gjøre noe sånt.
Hvis han kan beseire York
kan han invadere nedre England.
Vi vil stoppe ham.
Hvem er denne personen som snakker
til meg som om jeg trengte hans råd?
- Jeg har erklært Phillip min rådgiver.
- Er han kvalifisert?
Jeg er faglært i krigskunst
og militær taktikk, sire.
Er du?
Fortell meg...
Hva slags råd ville du gi
for den nåværende... situasjonen?
Jeg skal tilby ham en våpenhvile
og bestikke ham.
Men hvem vil gå til ham? lkke jeg.
Hvis jeg falt under den morderens sverd
kunne det bli mitt hode i en kurv.
Og ikke... min milde sønn.
Bare synet av ham ville oppmuntre
en fiende til å ta over hele landet.
Så hvem senderjeg?
Hvem senderjeg?
Jeg drømmer.
Ja, det gjør du.
Og du må våkne opp.
Jeg vil ikke våkne opp.
Jeg vil bli her med deg.
Og jeg med deg.
Men du må våkne nå.
Våkne opp, William.
Våkne opp.
William, våkne opp...
William. Et kongelig følge kommer
veivende med våpenhvileflagg
og felttegnene til Longshanks selv.
Jeg er Prinsessen av Wales.
Jeg kommer som kongens tjener
og med hans fullmakt.
For å gjøre hva?
For å diskutere kongens forslag.
Vil du snakke med en kvinne?
Jeg hører du er slått til ridder.
Jeg er ikke slått til noe.
Gud gjør menn til hva de er.
Gjorde Gud deg til plyndrer av byer?
Bøddelen til kongens nevø,
min ektemanns fetter?
York var mellomstasjon
for hver invasjon av mitt land.
Den fetteren hengte uskyldige skotter,
selv kvinner og barn, fra bymurene.
Longshanks gjorde mye verre
sist gang han tok en skotsk by.
Han er en morderisk villmann.
Og han forteller løgner.
Jeg lyver aldri.
Men jeg er en villmann.
Eller på fransk om du foretrekker?
Spør kongen...
ansikt til ansikt. Spør ham.
Se om du kan se sannheten i øynene hans.
Hamilton... Forlat oss.
- Frue?
- Forlat oss. Nå.
La oss snakke rett ut.
Du invaderer England.
Men du kan ikke fullføre erobringen
så langt fra tilfluktssted og forsyninger.
Kongen ønsker fred.
- Longshanks ønsker fred?
- Han erklærer det til meg, jeg sverger.
Han foreslår du trekker
tilbake angrepet.
l gjengjeld gir han deg tittel,
eiendommer og denne kisten med gull
som jeg skal gi deg personlig.
Rang som lord, titler, gull...
at jeg skulle bli Judas.
- Fred skapes på slike måter.
- Slaver skapes på slike måter.
Siste gang Longshanks snakket om fred,
var jeg en gutt.
Mange skotske adelsmenn
som ikke ville være slaver,
ble lurt av ham,
under våpenhvile, til en låve...
hvor han hengte dem.
Jeg var svært ung, men jeg husker
Longshanks' oppfatning av fred.
Jeg forstår at du har lidd.
Jeg vet... om din kvinne.
Hun var min kone.
Vi giftet oss i hemmelighet fordi jeg
ikke ville dele henne med en engelsk lord.
De drepte henne... for å komme til meg.
Jeg har aldri snakket om det.
Vet ikke hvorfor
jeg forteller deg, men...
Jeg ser hennes styrke i deg.
En dag vil du bli dronning.
Og du må åpne dine øyne.
Fortell kongen din
at William Wallace ikke vil bli hersket over,
heller ingen skotte så lenge jeg lever.
Min sønns lojale kone returnerer
uten å ha blitt drept av barbarene.
- Så han aksepterte vår bestikkelse?
- Nei. Det gjorde han ikke.
Så hvorfor blir han?
Speiderne sier han ikke har rykket frem.
Han venter på deg i York.
Han sier han ikke vil angripe flere byer
hvis du er mann nok til å møte ham.
Sa han?
De walisiske bueskytterne
vil ikke oppdages
siden de kommer så langt
rundt hans flanke.
Hovedstyrken av våre arméer
fra Frankrike lander her
nord for Edinburgh.
Soldater fra lrland
vil nærme seg fra sørvest...
til hit.
Walisiske bueskyttere,
tropper fra Frankrike, irske soldater.
Men det ville ta uker å samle dem.
Jeg sendte dem...
før jeg sendte din kone.
Så vårt lille knep lyktes. Takk.
Og mens denne oppkomlingen
venter på atjeg skal ankomme York,
vil mine styrker ha kommet
til Edinburgh, bak ham.
Snakket du med denne...
Wallace alene?
Fortell meg...
Hva slags mann er han?
En tankeløs barbar.
lkke en konge som deg, min Herre.
Du kan gå tilbake til broderiet ditt.
Ydmykt, min Herre.
Du tok pengene med tilbake?
Nei. Jeg gav det for å lette lidelsene
til barna av denne krigen.
Det er hva som skjer
når du sender en kvinne.
Tilgi meg, sire.
Jeg tenkte generøsiteten kunne demonstrere
din storhet for dem du skal herske over.
Min storhet
vil bli bedre demonstrert
når Wallace returnerer til Skottland
og finner sitt land i aske.
William.
Ryttere nærmer seg.
En personlig eskorte fra prinsessen.
Ja.
Må ha gjort inntrykk.
- Ja.
- Syntes ikke du var i teltet så lenge.
Det er sant. De engelske skipene
kommer fra sør.
Jeg vet ikke om waliserne ennå,
men de irske har landet.
- Jeg måtte se det selv for å tro det.
- Hvorfor er irene sammen med de engelske?
Jeg ville ikke bekymret meg for dem.
Fortalte jeg deg ikke før?
Det er min øy.
Hamish, ri i forveien til Edinburgh
og samle rådet. Beordre det.
Greit. Kom igjen.
- Din øy?
- Min øy. Ja.
- Vi må forhandle.
- Vær så snill, herrer.
Herrer, Craig har rett.
Denne gang er forhandle eneste alternativ.
Såsant du ikke vil se Edinburgh rasert...
Min hær har marsjert i mange dager.
Og vi har fremdeles forberedelser å
gjøre, så jeg skal gjøre dette enkelt.
Vi trenger alle soldater dere kan tilkalle,
deres personlige eskorter, selv dere selv.
Og vi trenger dem nå.
Med en slik styrke stilt opp mot oss,
må vi diskutere andre alternativer.
Andre alternativer?
Ønsker du ikke i det minste
å føre mennene dine ut på marken
og få til en bedre avtale med Longshanks
- før du flykter?
- Sir William...
- Vi kan ikke slå dem.
- Vi kan.
- Sir William.
- Og vi vil.
Vi vant ved Stirling, og dere tviler.
Vi vant ved York
og dere ville ikke støtte oss.
Hvis dere ikke står frem med oss nå,
vil jeg si dere er feige.
Hvis dere er skotter,
skammer jeg meg over å kalle meg en.
Sir William, snakk med meg alene.
Jeg ber deg.
Du har oppnådd så mye,
men å slåss med slike sjanser,
ser ut som raseri, ikke mot.
Det er langt forbi raseri.
Hjelp meg.
l Jesu navn, hjelp dere selv.
Nå er vår sjanse. Nå.
Hvis vi samles, kan vi vinne. Om vi vinner,
vil vi ha det ingen av oss har hatt før.
Et land som er vårt eget.
Du er den rettmessige lederen
og det er styrke i deg, jeg ser det.
Samle oss.
Samle oss. Samle klanene.
- Greit.
- Greit.
Dette kan ikke være måten.
Du sa selv at
adelsmennene ikke vil støtte Wallace.
Så hvordan hjelper det oss
å bli med siden som slaktes?
Jeg gav ham mitt ord.
Jeg vet det er vanskelig. Være leder er.
Min sønn...
Sønn...
Se på meg.
Jeg kan ikke være konge.
Du og du alene kan styre Skottland.
Du må gjøre detjeg forteller deg.
lkke for meg, ikke for deg selv,
men for landet ditt.
Greit, karer, gi plass. Kommer gjennom.
Gi plass, karer.
- Bruce kommer ikke, William.
- Han kommer.
Mornay og Lochlan har kommet.
Så vil Bruce.
En riktig storartet... samling.
Er du ikke enig?
- Bueskytterne er klare, sire.
- lkke bueskytterne.
Speiderne mine sier at bueskytterne
deres er langt borte og ingen trussel.
Buer koster penger. Bruk opp irene.
De døde koster ingenting.
Og send inn infanteriet og kavaleriet.
lnfanteri.
Kavaleri.
Støt frem.
Godt å se deg denne morgenen.
lrer!
Glad for å ha dere med oss. Se på dette.
Mornay? Lochlan?
Jeg gav Mornay
dobbelt hans landeiendommer i Skottland
og tilsvarende eiendommer i England.
Lochlan snudde... for mye mindre.
Bueskyttere.
Unnskyld meg, sire?
Vil vi ikke treffe våre egne tropper?
Jo.
Vi vil treffe deres også.
Vi har reserver.
Angrip.
Bueskyttere.
Send inn våre forsterkninger.
Send inn resten.
Bring meg Wallace. l live, om mulig.
Død... like bra.
Send oss nyheter om seieren.
Skal vi dra?
Beskytt kongen.
Kom deg opp.
Kom deg opp.
- Få ham ut herfra.
- Herregud.
Gå.
Jeg er døende.
La meg være.
Nei.
Du skal leve.
Jeg har levd lenge nok til å være fri.
Stolt...
av å se deg bli mannen du er.
Jeg er en lykkelig mann.
Det erjeg som råtner.
Men ansiktet ditt er alvoligere enn mitt.
Sønn...
Vi må være i allianse
med England for å vinne her.
Du oppnådde det.
Du reddet din familie
og økte dine landområder.
Etterhvert vil du ha
all makten i Skottland.
Landeiendommer.
Titler. Menn.
Makt. lngenting.
- lngenting?
- Jeg har ingenting.
Menn slåss for meg fordi ellers
kaster jeg dem av eiendommen
og sulter konene og barna deres.
De mennene
som blødde bakken rød ved Falkirk...
De kjempet for William Wallace,
og han kjemper for noe jeg aldri har hatt.
Og jeg tok det fra ham dajeg svek ham
og jeg så det i hans ansikt
på slagmarken.
Og det river meg istykker.
Vel, alle menn sviker. Alle mister viljen.
Jeg vil ikke miste viljen.
Jeg vil tro...
som han gjør.
Jeg vil aldri være på gal side igjen.
Nei.
Lord Craig, er det sant det om Mornay?
Ja. Wallace red inn i hans sovekammer
og drepte ham.
Han er en større ulempe
nå enn noensinne.
Og hvem vet hvem som er neste.
Kanskje du.
Kanskje jeg.
Det spiller ingen rolle.
- Jeg mener det, Robert.
- Det gjørjeg også.
Herregud.
Saumfar stedet.
Lochlan.
William Wallace drepte 50 menn.
50 og noen.
100 menn... med sitt eget sverd.
Skar gjennom dem som...
Moses gjennom Rødehavet.
Myten om ham vokser.
Det vil bli verre enn før.
Han samler nye frivillige i hver skotske by.
Når han har fylt opp igjen antallet...
De er sauer. Bare sauer.
Lette å spre hvis vi slår ned på gjeteren.
Greit.
Plukk en flokk av dine beste
attentatmenn og ordne et møte.
Min Herre, Wallace er kjent
for sin evne til å lukte et bakhold.
Hvis det Lord Hamilton forteller er riktig
likte han vår fremtidige dronning
og ville stolt på henne.
Så vi vil sende henne avgårde
med forestillingen at hun kommer i fred.
Min Herre,
prinsessen kan bli tatt som gissel
eller livet hennes satt i fare.
Min sønn ville blitt svært ulykkelig da.
Men sant er at om hun ble drept,
ville vi snart finne kongen av Frankrike
som en nyttig alliert mot skottene.
Du skjønner...
Som konge må du finne
det gode i enhver situasjon.
Det er William Wallace, det er sikkert.
Og han har lagt igjen sverdet. Vær klare.
Frue.
Jeg fikk din melding.
Dette er... andre gangen
du har advart meg ut av fare.
Hvorfor?
En ny forsendelse med
forsyninger kommer nordover neste måned.
Mat og våpen. De vil...
Nei, stopp.
Hvorfor hjelper du meg?
Hvorfor hjelper du meg?
På grunn av måten du ser på meg nå.
Akkurat når vi trodde alt håp var ute,
har våre edle redningsmenn kommet.
Av med hettene deres.
Sir William, vi kommer for å be om et møte.
Vel, hva er vitsen?
- Dere sverget lojalitet til Longshanks.
- En ed til en løgner er ingen ed.
Alle av oss er klare
til å sverge lojalitet til deg.
Så la rådet sverge offentlig.
Vi kan ikke.
Noen tror knapt du er i live.
Andre tror du vil gjøre som med Mornay.
Så vi ber deg til Edinburgh.
Møt oss to dager fra nå. Gi oss
din tilgivelse og vi vil samles bak deg.
- Skottland vil være ett.
- Ett?
- Du mener oss og dere.
- Nei.
Jeg mener dette.
Det er løftet til Robert the Bruce.
Du vet det er en felle. Fortell ham.
Hvis Bruce ville drepe ham,
ville han ha gjort det ved Falkirk.
Ja.
Jeg vet det. Jeg så.
Greit, glem ham, hva med de andre?
lntrigante jævler som ikke kan bli enige
om noe. Det er en felle. Er du blind?
Se på oss.
Vi må prøve. Vi kan ikke gjøre dette alene.
Gå sammen med adelen er vårt eneste håp.
Vet du hva som skjer hvis ikke?
Hva?
lngenting.
- Jeg vil ikke være martyr.
- lkke jeg heller.
Jeg vil leve.
Jeg vil ha et hjem, barn. Og fred.
- Vil du?
- Ja, det vil jeg.
Jeg har bedt Gud om de tingene.
Men det er ingen vits uten frihet.
- Det er bare en drøm, William.
- En drøm? Bare en...
Vel,
hva har vi drevet med hele tiden?
Vi har opplevet denne drømmen.
Din drøm er ikke om frihet.
Den er om Murron.
Du gjør dette for å være en helt
for du tror hun ser deg.
Jeg tror ikke hun ser meg. Jeg vet.
Og din far ser deg også.
Herregud.
Skal jeg bli med deg?
Nei. Jeg drar alene.
- Ser deg senere.
- Stemmer.
Før heller enn senere håperjeg.
- Han kommer ikke.
- Han kommer.
Jeg vet at han kommer.
Min Herre. Han nærmer seg.
Nei!
Hold deg vekk, Robert.
Kom deg unna.
Bruce skal ikke skades,
det er ordningen.
Far!
Din råtnende jævel!
Hvorfor?
Longshanks krevde Wallace.
Det gjorde også våre adelsmenn.
Det var prisen for din kroning.
Dø.
Jeg vil at du skal dø.
Snart nok erjeg død.
- Og du vil bli konge.
- Jeg vil ikke ha noe fra deg.
Du er ikke en mann.
Og du er ikke min far.
Du er min sønn
og du har alltid visst hvajeg vil.
- Du bedro meg.
- Du lot deg selv bli bedradd.
l ditt hjerte visste du alltid
hva som måtte skje her.
Endelig vet du hva det betyr å hate.
Nå er du rede til å bli konge.
Mitt hat...
vil dø med deg.
William Wallace,
du er anklaget for høyforræderi.
- Mot hvem?
- Mot din konge.
Har du noe å si?
Aldri i hele mitt liv
sverget jeg troskap til ham.
Det spiller ingen rolle. Han er din konge.
Tilstå og du kan få en rask død.
Nekt og du må bli renset gjennom smerte.
Tilstår du?
Tilstår du?
Da skal du i morgen motta din renselse.
- Deres Høyhet.
- Jeg vil se fangen.
- Kongen befalte...
- Kongen dør snart og hans sønn er svak.
Hvem tror du vil styre dette kongeriket?
Nå åpne denne døren.
Deres Majestet.
Kom igjen, dritt. Reis deg opp.
Stopp. Forlat meg.
Jeg sa forlat meg.
Frue.
Sir...
Jeg har kommet for å be deg...
tilstå alt og sverge troskap
til kongen så han kan vise nåde.
Vil han vise nåde for mitt land?
Nåde er å dø raskt,
kanskje tilogmed bo i Tårnet.
Etterhvert, hvem vet hva som kan skje?
Hvis du bare kan leve...
Hvis jeg sverger til ham...
er jeg død allerede.
Du vil dø. Det blir forferdelig.
Alle må dø.
lkke alle lever virkelig.
Drikk dette.
Det vil dempe smerten.
Nei. Det vil bedøve vettet mitt.
Og jeg trenger alt sammen.
For hvis jeg er sanseløs eller klager
vil Longshanks ha knust meg.
Jeg klarer ikke tanken på torturen din.
Ta det.
All right.
Jeg har kommet
for å be for William Wallaces liv.
Du er ganske betatt av ham, er du ikke?
Jeg respekterer ham.
På det verste var han en verdig fiende.
Vis barmhjertighet, O store konge,
og få respekt fra ditt eget folk.
Selv nå
er du ute av stand til barmhjertighet.
Og du...
For deg er det like ukjent
som kjærlighet.
Før han mistet taleevnen
fortalte han meg at hans eneste trøst var
at han ville leve til å se Wallace død.
Forstår du?
Døden kommer til oss alle.
Men før den kommer til deg,
vet dette:
Ditt blod dør med deg.
Et barn som ikke er av din ætt
vokser i min mage.
Din sønn vil ikke sitte lenge på tronen,
det svergerjeg på.
Jeg er så redd.
Gi meg styrke...
til å dø bra.
Her kommer han.
Se nå den fryktelige prisen
for forræderi.
Eller fall på dine knær nå,
erklær deg selv kongens lojale undersått
og be om nåde
og du skal ha det.
Rep.
Løft ham.
Strekk ham.
Slik.
Strekk ham.
Behagelig, ikke sant?
Stå på knærne.
Kyss det kongelige emblem på min kappe
og du vil ikke føle noe mer.
Pin ham.
Nok?
Alt kan ende...
akkurat nå.
Fred.
Fryd.
Bare si det.
Rop ut...
''Nåde.''
Nåde.
Nåde.
Rop ut.
Bare si det. ''Nåde.''
- Nåde, William. Nåde.
- Herregud, mann, si det.
Fangen ønsker å si et ord.
Frihet!
Etter halshuggingen
ble William Wallaces
kropp revet i stykker.
Hans hode ble satt på London Bridge.
Hans armer og ben
ble sent til Britannias fire hjørner
som en advarsel.
Det hadde ikke virkningen
som Longshanks planla.
Og jeg, Robert the Bruce,
red ut for å hylle
hæren til den engelske kongen
og akseptere hans støtte av min kroning.
Jeg håper dere vasket dere i ræva i dag.
Den skal til å bli kysset av en konge.
Kom. La oss få det unna.
Stopp.
Dere har blødd med Wallace!
Nå blø med meg.
Wallace!
l det Herrens år 1314,
stormet patrioter av Skottland,
sultet og i mindretall,
markene i Bannockburn.
De kjempet som poetiske krigere.
De kjempet som skotter
og vant sin frihet.
Teksting fra Visiontext: Åse Feiring Cave
NORWEGlAN