Tip:
Highlight text to annotate it
X
– Skru opp, far.
– Den sangen er syk.
Jeg kaster faktisk opp av den.
– Meg og Rose vil høre den.
– Det heter "Rose og jeg".
Den er jo ganske god.
Lissa!
Lissa, våkn opp.
Du har mareritt.
– Det var ikke en drøm.
– Jeg vet det. Ulykken.
Unnskyld. Ikke igjen.
Jeg kan bare ikke venne meg til det.
Det er sprøtt, du er i hodet mitt.
Når det gjelder oss to
er ikke "sprøtt" sterkt nok.
Kan du ikke drømme om nakne gutter
på enhjørninger som andre jenter?
– Må det være enhjørninger?
– Det kan være jetski eller...
Hvorfor har du en skummel plakat
av en tidligere president?
Du sa jeg måtte passe inn her.
Vi er i Oregon.
Du er elendig til å spille menneske.
Det er mindre enn ett år siden
vi stakk av fra akademiet.
Og to år siden ulykken. Stopper du
aldri opp og tenker over det?
Bare tapere gjør det. Jeg vil holde
oss i bevegelse og passe på deg.
Tror du virkelig
at akademiet fremdeles vil finne oss?
Helt sikker.
Vi må kanskje ha plastisk kirurgi.
– Kutt ut.
– Ikke?
Sånn her? Liker du det?
Når var det sist...
– Jeg er ikke sulten.
– Det sier du når du er sulten.
Bli med på kjøkkenet.
Jeg lager livretten din.
– Er du sikker?
– Velbekomme.
– Takk.
– Hva har man venner til?
Er du sjalu? Hva ser du på?
– Har jeg fremdeles...
– Smil. De overvåker oss.
– Strigoiene?
– Nei, vokterne.
Hold deg nær meg.
Løp.
– Måtte du skade dem?
– Ingen årsak!
Finn fram kartet, Gandhi.
Vi kjører til Canada.
– Tok du med den dumme katten?
– Jeg kunne ikke gå fra ham.
– Ja, for faen!
– Rose...
Prinsesse Vasilisa Dragomir.
Jeg heter Dimitri Belikov.
Jeg skal ta deg med
til St. Vladimir Akademi.
For å få tak i henne
må du ta meg først.
Som sagt: "Sprøtt"
er ikke et sterkt nok ord.
Min venn Lissa er kongelig
medlem av den eldgamle moroi–rasen.
De går verken med kapper, blir til
flaggermus eller sover i kister.
Dagslyset plager dem, men dreper
dem ikke. Og de gnistrer ikke.
Men som de fleste vesener med
huggtenner lever moroiene av blod.
Men de lever ikke evig.
Derfor trenger de oss.
Jeg heter Rose Hathaway, og jeg
er dampyr akkurat som de andre.
Vi er beskytterne.
Jeg er bare halvt–moroi
og kan godt spise en cheeseburger.
Dampyrer vier sitt liv til
å beskytte moroiene.
De kommer i første rekke.
Men det er ikke så enkelt.
Håndjern? Det må jeg ta
som en kompliment.
Kjører du oss tilbake til akademiet?
Hvor ille er det? Ingenting?
Jeg holdt prinsessen skjult
et helt år før du fant henne.
– Gratulerer med det.
– Den kan snakke.
Så mange molnija–merker.
Har du drept seks strigoier?
Vi var redde for å møte dem.
– Da hadde vi ikke denne samtalen.
– Kaller du dette en samtale?
Akkurat.
Nå er vi her. Lukk opp porten.
Er det noen der?
Hvor er alle sammen?
– Løp!
– Lissa!
Bli i bilen.
Jeg har ham. Bli her.
Hva skjer der ute?
Bli her.
– Spiridon.
– Velkommen tilbake, Dimitri.
Og så er det den tredje gruppen:
De onde vampyrene: strigoiene.
De er bare ute om natta
og kan bare drepes med en sølvdolk.
Det trengs fem av våre beste
til å drepe en av deres verste.
Er du heldig, river de deg i biter.
De kan gjøre deg til en av dem.
Strigoiene er de sanne uhyrene.
Jeg hadde hørt historiene, sett
filmene, men aldri sett dem nært.
Jeg sa du skulle bli i bilen.
Vi er klare!
Der lå det så.
Farvel, Facebook. Farvel, iPhone 5.
Og goddag til St. Vladimir.
Det er ikke bare en skole.
Det er et annet univers. Moroi–
og dampyrelever fra hele verden–
–studerer historie, matematikk
og alt mulig annet kjedelig her.
Men fra fjerde time trener vi
dampyrer morsomme måter å drepe på.
Mens moroiene lærer magi.
Vann, jord...
...ild, luft.
Det er ikke bare moroienes diett
som gjør dem spesielle.
Noen er mer spesielle enn andre.
Vi har en regjering med medlemmer
fra 12 kongelige familier.
Øverst er dronning Tatiana.
Lissa er prinsesse, så det var
en skandale at hun stakk av.
Og det verste var
at jeg hjalp henne.
– Da er vi tilbake på vampyrskolen.
– Ti stille. Jeg hater v–ordet.
Dere lever iallfall ikke av blod.
Å jo, det er jo det dere gjør.
– Hvorfor kom vi midt på natta?
– Håpløst. Etter femte time.
Aaron har visst forsøkt
å erstatte deg med en miniutgave.
– Jeg hater high school.
– Rektor Kirova vil snakke med dere.
Det er så uhørt at jeg ikke vet
hvordan jeg skal straffe dere.
– Som Lissas vokter...
– Du er ikke vokter!
Du er novise.
Lissa var i fare for strigoi–angrep.
De kunne ødelegge
eller transformere...
– Det var min idé å flykte.
– En erfaren vokter vet...
– Victor!
– Lissa!
Prins Dashkov, De ser litt...
Ja. Sandovsky–syndromet
har blitt verre.
Vi mente ikke å bekymre deg.
Rektor, disse jentene
har gått igjennom så mye.
Som denne institusjonens forstander
og Lissas fars eldste venn –
– ber jeg Dem om
å se mildt på dem.
Du har min dypeste medfølelse etter
tapet av dine foreldre og André.
Men hvorfor flyktet du
fra en tungt bevoktet moroi–skole?
Det er ikke lett å forklare.
Lissa følte seg i større fare her
i deres trygge miljø –
– enn utenfor som anonym tenåring.
Fascinerende.
Det må du utdype.
Hvor er miss Karp?
Hun burde vært her.
Hun kunne kaste lys over saken.
Miss Karp
er ikke lenger på akademiet.
– Nå må De utdype. Hva mener De?
– Det er ikke viktig!
Vasilisa Dragomir stammer fra
en av de 12 kongelige familiene.
Hun er den siste
fra Dragomir–slekten.
Med min sykdom er Dashkov–familien
ute av betraktning, –
– så Lissa er en mulig tronearving.
Men du, Hathaway, –
– en dampyrjente avskåret
fra samfunnet og ute i gatene –
– uten et øre og uten personnummer...
Blodhorer er et stygt ord,
men jeg er sikker på –
– at moroimenn på forretningsreise
vil betale godt for din søte smak.
Rektor Kirova!
– Det er et bånd mellom dem.
– Det... Det er umulig.
Utfra min korte observasjon kan Rose
lese Lissas tanker og følelser.
– Også uten å være samme sted.
– Det er en sjelden og flott gave.
Men Rose Hathaway er likevel
vill, farlig...
– Trassen, vulgær...
– Jeg sitter rett her.
Vi har for få dampyr–vokter–piker til
å miste en med så stort potensial.
– Den dyktige nye vokteren har rett.
– Unnskyld, rektor.
Etter bilulykken manglet jeg
mine foreldres råd.
Rose og jeg tok oss vann over hodet.
To ville unge.
Hathaway kan bli. Men ingen
fritidsaktiviteter. Ingen fester.
Overhodet ikke noe som er morsomt.
Følg prinsessen til hennes gemakker
og finn et kosteskap til...
Rose, det hadde jeg nesten glemt.
Et telegram. Fra mamma.
Kirova flippet ut,
og Lissa reddet meg med tvang.
En typisk natt på St. Vladimir.
Dette stedet vekker mange minner.
Kom.
Før ulykken sa far at hvis
en moroi ikke bekjente magi, –
– var det som ikke
å komme i puberteten.
Han sa også: "Øv deg om dagen
når din verden sover."
La oss lage litt magi. Perfekt.
Ild...og vann.
Det er min moroi.
– Kom igjen nå.
– Du vet jeg hater high fives.
Klokka er over 11.
Dere burde være i seng.
Sola vil ikke være vennlig
mot Dem, Deres Høyet.
Jeg fikk aldri kondolert
i begravelsen, men jeg...
...fryder meg over at dere begge
har kommet dere så fort.
Ta det rolig, prinsesse.
Jeg bekjente heller aldri magi.
Og med meg gikk det jo bra...
Karp er så annerledes enn
de andre lærerne. Forfriskende.
Det jeg liker best ved henne er
at hun verken er rar eller skummel.
– Den ble skadet.
– Mer enn det. La den ligge.
Det var unikt.
Hei, Liss. Godt å se deg.
Hei, Aaron. Din nye
kjæreste er visst vannmagiker.
Beklager.
Mia blir så sjalu.
– Men hun er søt innerst inne.
– Stikk! Han er min nå.
– Veldig dypt inne, visst.
– Hvordan er det å skrape bunnen?
Hva vil du gjøre med det?
Takk, jeg vil finne et stille sted
og være deprimert over mitt nye liv.
Alle dampyr–noviser
bes gå til neste treningsstasjon.
Dimitri er en gud. Han dro til Oregon
og ga henne en skikkelig tupp i ræva.
Og rektor Kirova smekket videre.
Dere må ha bedre å snakke om
enn ræva mi.
Puppene dine?
– Slutt mens du ennå lever.
Jeg glemte den hemmelige hilsenen.
– Du får betale for den med puppene.
– Du har ikke trenet på et år.
Du trengte et års forsprang.
Jeg er født med det.
– Beklager. Du må ikke hate meg.
– Det var verre hvis du skånet meg.
I verdenen utenfor har de
frossen yoghurt, taquitos, strudel.
Å nei, ikke igjen.
Ta det rolig. Jeg biter ikke.
– Bare bokstavelig talt.
– Hva gjør du her?
– Det er her jeg har fred.
– Det var mitt spesielle sted først.
Hva må du vekk fra?
Hva vet du om smerte?
– Har tiaraen blitt ødelagt?
– Etter bilulykken...
– Du slapp billig unna.
– Har du prøvd å miste familien din?
Det er Christian Ozera du snakker
med. Foreldrene hans ble strigoier.
Da dine foreldre døde holdt de
en vakker begravelse, og alle gråt.
Da min mor og far ble jaktet
og fanget jublet alle.
Jeg hater det de valgte å bli.
Men de var fremdeles foreldrene mine.
Strigoier kan ikke være på hellig
grunn. Er det derfor du kommer hit?
– For å bevise at du ikke har snudd?
– Vekk fra den galningen!
Jeg nyter bare
lyset fra måneskinnet her.
Som på en annen planet.
Hvordan var det
utenfor akademiet?
Det var litt skummelt
at vi to var alene der ute.
Det var også kult.
Ingen visste hvem jeg var.
Det høres flott ut.
Men hva gjorde du med blod?
Man kjøper ikke det på en 7–Eleven.
– Ikke si det. Folk misforstår det.
– Du og Rose på farta helt alene.
– Jeg har mine teorier.
– Ikke fortell det til vennene dine.
Jeg har ingen venner å si det til.
Slutt å stirre på hverandre.
Hathaway! Våkn opp!
Kamerat Belikov. Jeg er mørbanket.
Kan vi ta det litt rolig i dag?
– Snakke litt teori?
– Jeg forstår.
Hvordan sier man "kødd"
på russisk?
– Gikk du ikke på treningsstudio der?
– Bare spinningtimer.
Skal dette få meg til
å takle en strigoi?
Hvis du ser en strigoi, så løp.
Gi meg ti lengder løp nå.
Hvor er den positive holdningen?
Båndet deres er spesielt.
Du er ideell til å beskytte Vasilisa.
Men da må du være klar for alt.
– Du ser ut som jeg føler meg.
– Jeg ser ut som jeg føler meg.
Hvordan går det med
å holde seg utenfor søkelyset?
Hvis du trenger en skulder å gråte
ved, så bruk min. Ikke Christians.
– Hvem har fortalt deg det?
– Jeg var der på en måte.
– Ikke igjen. Det er så ekkelt.
– Og det var mitt lengste syn hittil.
Kan du virkelig ikke slå det av?
Har du sett meg på toalettet?
Nei, men det gleder jeg meg til.
Ikke rart jeg er gretten.
Jeg er dødssulten.
Den obligatoriske kantinescenen.
På en måte.
Hva skjedde med din venn
som elsket alt med vampyrer?
Det menneskelige foringsprogrammet.
Mennesker som frivillig gir blod.
Det har jeg ikke savnet.
Ingen kommer mot sin vilje.
De kan brukes høyst ett år, og
så hvisker vi ut hukommelsen deres.
– Helt normalt.
– Ikke synes synd på dem.
Husk at de også får noe ut av det.
Der er Norrine! Her.
– Hvordan går det?
– Bra.
Rose. Kom og hold
en avfeldig mann med selskap.
Det sier du bare for at jeg ikke
skal slå deg i poker.
Da dere var borte, kom Lissa
nærmere på å bekjenne magi?
Det er ikke mange steder
å utøve magi i Portland.
Hvorfor ble alle helt forferdet
da jeg nevnte miss Karp?
Karp har alltid
hatt noen skruer løs.
Ingen dampyr beskyttet henne.
Jeg vet at du har
et spesielt bånd til Lissa, –
– men det gjør bare
flukten deres verre.
Jeg er på din side, Rose.
Men i vår verden er uhyrene ekte.
Ja. Jeg var der i går
da strigoien angrep. Jeg stivnet.
Ikke vær så hard mot deg selv.
Hvorfor...
Din misjon i livet er
å beskytte Lissa.
Men vil du også
holde litt øye med min Natalie?
Hun er en raring,
men jeg er veldig glad i henne.
Hun tilber sin far
og vil gjøre alt for deg.
– Jeg går over til henne.
– Hei.
– Har jeg noe her?
– Nei, men du har feit dame–ånde.
– Kjenner du dem du suger?
– Norrine er fraskilt.
– Hun skriver Twilight–fan fiction.
– Har du lest noe av det?
Rose! Prinsesse Vasilisa! Eller kan
jeg fremdeles kalle deg Lissa?
Gud, så mye som har skjedd!
Men det største var flukten deres.
Sheila Flight og Bruce Bugsburger
har slått opp.
Har dere hørt om Tess og Jackson?
De startet dette ville ryktet...
Kan man ønske bestemt sladder?
Er Mia Remaldi der borte ny?
Ny frisyre, nye huggtenner.
Hun henger med de kongelige.
– Rose Hathaway, hva gjør du her?
– Jeg får vel praktisere religion.
Inn med deg.
Det er da noe jeg har savnet.
Er det Jesse, nå enda lekrere?
– Jesse er stadig alles våte drøm.
– Hans personlighet er ikke bra.
Har Jesse en personlighet?
Ikke sku hunden på hårene.
Du står i en kirke.
Om vi bare kunne arrangere
en dobbeltdate med Ray.
Det er innavl blant de kongelige.
Ray er beviset.
Han kan ikke uttrykke sine følelser.
Når en gutt kaster sand
i fjeset på ei jente, betyr det...
Blås i det.
– Vennen din er en tulling.
– Ikke bytt tema.
Du og jeg.
– Har du ikke en kjæreste?
– Sannsynligvis.
– Det er ikke bra.
– Hva er så ille med det?
Selv kirkevegger kan ikke
beskytte en synder mot et lyn.
Hold av en plass til meg
på dampyrsiden.
Mason liker deg. Hvorfor kan du
ikke date en søt, morsom fyr som ham?
Gid jeg kunne gi Mason Jesses kropp.
Gud er ond.
Det kan du si.
Kom.
Det er aldri lett å følge Guds sti.
Selv Vladimir hadde problemer med
å kontrollere og forstå sin makt.
Men han var forbundet med en kjærlig
dampyr som kjente hans sjel.
Skyggekyssede Anna.
Skyggekyssede Rose, du er forbundet
til Lissa og må hjelpe henne.
FORSVINN ELLER DØ
– Du ler. Har du skrevet det?
– Du så meg jo i kirken, dampyr.
– Har du noe med å det å gjøre...
– Så hva? Du har husarrest.
Ta et feil åndedrett, og du kommer
til å gjøre amatør–blodhoreporno.
Det var nok spenning på en søndag
kveld. Alle går til kollegiene.
Den kongelige stue. Middag.
Jeg har lyst til å være slem.
Moroier går ikke opp i flammer som
strigoier, men dagslyset plager meg.
Stakkars deg.
Hadde dere jobb der ute? En iPhone?
Hva er et hashtag?
Ti stille.
– Rolig nå! Hva gjør du?
– Et bitt gjør det bare bedre.
Slutt!
– Jeg ser at du har gjort det før.
– Jeg lar ingen fyr fornærme meg.
Ikke en fyr, men Lissa.
Hvordan fikk hun ellers blod?
– Har man først prøvd huggtenner...
– Møte i dagtimene er forbudt.
Slapp av!
– Igjen, Jesse?! Inn på rommet ditt!
– Hva?
Hva gjør du, Lissa?
– Rose?
– Lissa er i trøbbel.
Jeg hørte en lyd.
Det var så mye blod.
Det begynner igjen, ikke sant?
Jeg prøvde å vekke den til live,
men det var for sent.
Kom og trøst henne, fjols.
Det går nok bra.
– Hva gjør Kirova?
– Hun gir Lissa noe beroligende.
Vi øker vaktholdet hennes.
Sikkerhetssystem vårt skal ikke
beskytte mot tenåringsmobbing.
Tror du bare det er mobbing?!
Unnskyld. Takk for at du ikke
sa noe til Kirova om...
Det var dumt av meg å tro at du var
hevet over den slags tenåringstull.
Sollyset er deilig.
Jeg savner det.
Det teite vampyrdøgnet.
Det er et av våre små ofre.
Hva er de store?
Min tenåringsmoro er fortid.
Det er bare en time siden.
Er du nå moden og ansvarsbevisst?
Jeg vil være det.
Det må jeg.
Lær meg mer enn løping.
Lær meg å kjempe.
Stille. Vi fortsetter der vi slapp.
Etter rettssaken i Romania...
Mia!
Du pleier å være flinkere til
å sende lapper. Har du en dårlig dag?
Nei, mr. Meisner.
Du må ikke lese lappen høyt.
"Dramaprinsessen
drepte nok selv den reven –
– for å få skolen til å glemme
sin egentlige hemmelighet."
Du blir misbrukt til
å spre Mias onde propaganda.
– Kaller du meg en tulling?
– Det gjør jeg.
Nå blir jeg nysgjerrig.
"Lissa klarte seg bare der ute
ved å bruke Rose som sin matpakke."
Ro! Dampyr/moroi–suging
er en alvorlig beskyldning.
Jeg vil late som om jeg aldri
har lest det. Slå opp på side tre.
Du utelot det beste. Det med meg
og Jesse og hun tøyta i går kveld.
– Hva?!
– Sannheten svir, blodhore.
Kutt ut, Christian!
Meld deg på rektors kontor.
Ned gangen, til venstre.
Takk, jeg kan veien.
– Lissa, vent.
– Ikke her.
– Ildmagi i timen.
– Kjærestekrangel.
– Rose, mitt hjerte blør for deg.
– Nei, det er Rose som blør.
Du kan ikke banke alle
vi har problemer med.
Jesse og jeg gjorde ikke noe.
Og Ray var ikke der.
Ja, ja, tenåringsgutter
er noen ekle svin.
Jeg snakker om deg og meg. Hvordan
vet de at jeg sugde deg? Holdt han...
Nei, overhodet ikke.
Men han fikk mistanke.
Lissa, la meg forklare...
– Er det sant?
– Hva?
– Jesse og Ray. Og med huggtenner.
– Overhodet ikke.
Jo, Jesse og jeg klinte litt.
Det er ingen røyk uten ild.
Jenter kaster seg for enhver idiot
som er kongelig moroi.
Jeg har ikke tid til
dine følelser akkurat nå.
Kom igjen.
Gi meg et syn.
Takk meg heller.
Det måtte noe vilt til –
– å overgå blodhora
på vampyrakademiets forside.
Ikke si vampyrakademiet.
Det høres... Du satte fyr på en!
Så du noen brennmerker?
Den som drepte reven vil merke det.
– Så det var ridderlig?
– Du kastet ikke akkurat med håret!
Hun flørter.
Hvis vi brukte vår magi som våpen, –
– og ikke bare i timene,
kunne ikke strigoiene drepe oss.
– Reglene forbyr det.
– Du legger ofte hodet på skakke.
– Jeg vet ikke hva du snakker om.
– Du må ha brukt tvang der ute.
Du kan ikke kjenne
alle mine hemmeligheter...ennå.
Dronning Tatiana?
Beklager overraskelsen.
Noen ganger våkner deres dronning med
en trang til å se sine undersåtter.
Hvor er Vasilisa?
Vasilisa Dragomir?
Vær så snill og kom hit opp
så jeg kan se prinsessen.
Det går ikke en dag uten at vi
sørger over tapet av din familie.
Dragomir–navnet står for
den fineste moroi–kvalitet.
Men du, Vasilisa Dragomir,
den siste av Dragomirs slekt...
...hvis du er vår fremtid,
er jeg ikke imponert.
Makten, som følger med det kongelige
blod, må brukes ansvarlig.
Men du gir oss døde dyr, blodleker,
flykter til Oregon. Skammelig!
– Dronning Tatiana...
– Ikke nå, kjære.
Men jeg er overbevist om –
– at vår kjære Vasilisa
vil vende alt til det bedre.
La oss samles i bankettsalen.
Far ville aldri gjort sånn.
Tenk å bli ydmyket
av sin dronning.
Og så en ond dronning.
Man snakker ikke sånn til Lissa.
Bevoktning døgnet rundt?
Lissa? Herregud.
TA DEG I AGT
Hvem gjør noe sånt?
Gå til veggen. Snakk til meg.
– Det er friskt. Moroi.
– Kan du si om det er kongelig?
Du står altså og slikker veggen.
– Det er blod fra mer enn en.
– De stavet "akt" med g.
Jeg kan vaske det av.
Stavefeilen viser
at det er dumme tenåringer.
– Jeg pakker. Jeg er nervøs.
– Vi må vite hva vi flykter fra.
Et mysterium!
Vi tre kan være Nancy Drew...
Jeg hater mysterier.
Heller et godt strigoi–angrep.
Jeg vet iallfall hva
de blodsugerne vil.
Jeg følger vår kjære dronnings råd
og vender alt til det beste.
Jesse og Ray er bare håndlangere.
Mia står bak.
Vi kjente ikke Mini–Mia da vi
flyktet. Fokuser på miss Karp.
Jeg er ferdig med å gjemme meg.
Det er umulig, og det funker ikke.
Jeg kan få folk til
å se det fra min side.
Ta det rolig,
Natalie kjenner mine evner.
– Vil du bruke tvang på Mia?
– Hva er morsomt med det?
– Nei, på alle andre enn Mia.
– I så stor skala...
Magi skal ikke bare
brukes i timene.
Nå siterer du Christian!
Ja, jeg var der.
Den idioten forgifter hjernen din!
Jeg er den overmodige,
og du er den forsiktige.
Du har tatt for mange slag for meg.
Nå er det din tur til å gråte.
Og min til å slå tilbake.
– Snik deg aldri inn på en vokter!
– Du mener novise.
Er det bra med Lissa?
Dronningen hadde ikke rett til
å si det. Jeg må snakke med henne.
Jeg er bekymret for henne.
Det er et bånd mellom oss.
Et bånd?
Chris, bare hold deg unna henne.
Hun har fått sin lille flørt med
den mørke siden, men det er over.
Hun likte også boyband.
Men så ble hun 12.
Jeg er bare bekymret.
Det går en hårfin grense mellom
å være bekymret og stalker.
Gå. Det er det Lissa vil.
– Jeg tenkte vi kunne trene her ute.
– Du har nok hørt ryktet om...
Alt det blir der oppe.
Her ute gjelder liv og død.
Sølvet. Ikke vær redd for det.
Utover hørselen er det
din eneste hjelp mot strigoiene.
Men du må pasifisere
og drepe uhyret.
– Det er jo det det handler om.
– De fleste har vært moroier.
Noen ble det
ved å drepe under sugingen.
Vil du hugge, så hugg til.
Kan du drepe en
du har kjent godt?
– Hvis det var dem eller meg...
– Du nøler. Det kan bli din død.
De er ikke lenger de du kjente.
Bra. Veldig bra.
Jeg vil ikke nedvurdere ditt problem.
Dronningen gikk over streken.
Man dampyren er underdanig.
Moroiene kommer først.
Ikke alltid. Min far var moroi.
Han var i Russland en gang i året.
Han slo min mor.
Da jeg ble gammel nok slo jeg ham.
Så kom han ikke mer.
– Hvor gammel var du?
– Ti.
Akademiet har oppfostret meg.
Din mor er verdens mest fryktede
og respekterte dampyr–voktere.
– Har du endelig lest telegrammet?
– Vet du hva som sto?
"Bra du er i live. Det du gjorde
er utilgivelig. Mamma."
– Hva vet du om din moroi–far?
– Han hadde brune øyne og flott hår.
Når jeg skal til å drepe strigoier,
må jeg vel klippe det?
– Unnskyld, det hørtes jentene ut.
– Du kan sette det opp.
Skal ikke molnija–merket
være synelig?
Du må aldri klippe håret ditt.
Sett det opp.
Man må beundre vår dronning.
Hennes eleganse, verdighet –
– og evne til å se skitt.
Nå er det gode humøret mitt ødelagt.
"Akt" staves ikke med g.
– Hei!
– Hvor er Lissa?
Mia og Aaron skal på studietur
til hemoglobinfabrikken...
– Lat som om du snakker til meg.
– Jeg snakker jo med deg.
Hvis dere to gjorde det, er
det ikke rart at hun lot Jesse bite.
Hun gjorde ikke noe med Jesse.
Og det var jo ikke utukt.
Det var bare ingen å suge.
Det er ikke en stor sak.
Nei, det er ingen stor sak.
Jesse lyver.
– Hva skal dere i kveld?
– Shannon og jeg skal lese sammen.
– Inviter meg.
– Vil du være med?
Ja.
Der har vi dronningens hoffnarr.
Hun betrakter meg som sin datter.
Du burde være misunnelig.
Du er venner med Mia.
Hvilke hemmeligheter har dere?
– Jeg går i min mors under...
– Nei, Mias hemmeligheter.
– Avslørt. Så du hvor god jeg var?
– Jeg merket det.
Det koster å bruke magi.
Det går ut over oss begge.
Se som du skjelver. Og jeg skjelver.
Som etter 18 kopper kaffe.
Jeg fikk tak i pc–en.
Jeg sa jo at Mia er på...
Hei! Unnskyld
at jeg ikke har vært i kirken.
Du trenger ikke late som. Du har
hatt din flørt med den mørke siden.
– Hva snakker du om?
– Flott dobbeltmoral med magi.
En stjålet lap–top, hva så? Kirova
har for lengst kappet internett.
Ja, men statusoppdateringer
er ikke alt.
Det er bilder, kvitteringer,
akademi–beskjeder.
Du får hjernen min til å blø. Men
du traff blink med Christian. Klovn.
Vil du virkelig lese med Camilla?
Du trenger ikke bruke tvang for
å bli populær. Du er sjarmerende.
Hvor mye er klokka? Sett tilbake
den pc–en, Natalie. Ses, tapere.
Bare Lissa kunne tvinge Ray til
å være snill. Og ta min møydom.
Ingen har sett meg naken. Moroi,
dampyr, menneske, planteriket.
Jeg snudde engang en plante
fordi jeg ble sjenert. Unnskyld.
Jeg er ikke et hakk bedre. Jeg tenner
på Dimitri, som er gammel nok til...
Ikke til å være min far, men til
å være en urovekkende sexy onkel.
André. Hva faen?
Du verden.
Det er jo Lissas bror. Den André.
André kunne få de jentene han ville.
De fleste jentene visste
at han ikke ville binde seg...
Det visste ikke denne jenta.
Hun er ikke bare sint på Lissa.
Hun forakter hele Dragomir–slekten.
Så hun er villig til å gå langt.
Ok, sett den tilbake.
Hva skyldes æren?
Kan vi ta en prat, Oscar?
Det er kult at prinsessen lærer
at angrep er det beste forsvar.
Jeg går bestemt inn for
at Mia settes på plass.
Men Operasjon Hjernevask
gjør Lissa til en annen.
Hun kan ikke se det,
men det gjør jeg.
Jeg merker følelsene hennes
mer enn hun gjør.
Jeg må være beredt.
Jeg kan ikke vente på mitt neste
flashback. Jeg må gå til sølvet.
Tok dere den? Stålet, sølvet.
Det beste forsvar er angrep.
Jeg visste du ville komme etter det.
Med Gud som læremester.
Jeg hører
at du tar to fyrer samtidig.
Rose, Jesse og Ray...
Nei, ikke det.
I garderoben så jeg
at de hadde bånd om håndleddene.
Håndleddsbånd?
Er det en ny moroi–greie?
Sjekk Mia.
– Hun slipper unna.
– La henne gå. Kirova er viktigere.
Jeg bryter meg inn på kontoret hennes
når alle huggtennene sover.
Det er ei mappe som er nøkkelen til
min fortid, nåtid og fremtid.
Er det alt? Det høres greit ut.
45 minutters taushet.
Rose Hathaways rekord.
– Hva vet du om miss Karp?
– Hun gikk av før jeg kom hit.
Kirova, Victor og nå deg.
Når jeg spør om Karp flakker
blikkene, og dere bytter tema.
Nå er det nok.
Du har trent godt i det siste.
– Bare godt?
– Hva skal jeg si?
At du lærer utrolig fort? At du
tilfører klassiske slag noe nytt?
– Alt det.
– God natt, Rose.
– Hva gjorde jeg feil?
– Kampropet var din første feil.
Jeg liker at du ler. I entall.
Jeg har aldri hørt det før.
– Selv uten kamprop hadde du vunnet.
– Ja. Men flott initiativ.
Bare kom med flere.
Det er god trening for oss begge.
Så...er det noe annet
du vil vise meg?
DAG 1
Jeg gir det, de tar det.
Men etterpå er det det samme igjen.
DAG 5
De kommer for å ta meg.
De vil ha noe jeg ikke kan gi dem.
Det er grenser for
hva vi navnløse kan takle.
Jeg skulle dratt med Vasilisa.
Jeg er så ensom.
Mørkets klarhet lokker meg.
Det skal gå vekk. Jeg skjelver,
klør og har mareritt. Vekk med det.
DAG 6 – BARE TILGJENGELIG
FOR SIKKERHETSSENTERET
Lissa, kongen og dronningen
sammen igjen, som vi bør være.
– Lissa! Vi er bestemt for hverandre.
– Jeg fikser dette.
Se hva du fikk meg til å gjøre.
Akkurat som foreldrene våre!
Jeg har en ny familie nå.
Strigoi–brødre og –søstre, angrip!
– Hva skjer?
– Hold deg til meg.
Ok, det ser svart ut.
Men vi fikser det som alltid, Lissa.
Dimitri?
– Rose, du bekymrer deg for mye.
– Lissa... Nei.
Hva har man venner til?
Rose, er du der?
Følte du det marerittet?
For en rar drøm.
Ja, Liss, rar drøm.
Du kan våge å ha vondt av meg.
Ha vondt av henne. Prinsessen.
Jeg løy. Lissa syns ikke at du er
en stalker. Hun liker deg godt.
– Hvorfor sa du da...?
– Jeg syns du er en stalker.
Men liker hvordan hun føler seg
når hun er sammen med deg.
Og hva så?
Hun er på toppen igjen.
Hun er ikke glad. Hun er ikke den
hun gjerne vil være. Jeg merker det.
Skyggekyssede Anna
gjorde sitt beste, –
– men på noen dager sivet
Satans mørke inn i Vladimir –
– og svekket hans helse og sinn.
Det skal ikke skje Lissa.
Du er fantomet.
Du må vite hvor de gjemmer alle
dokumentene. Jeg må finne ut...
Du ødela det eneste gode jeg hadde.
Hvorfor skulle jeg hjelpe deg?
Prinsessen har fest.
Der har vi min blodmerr.
Hvorfor er du så sein.
– Flott at dere kan fleipe med det.
– Det har skjedd mye.
– Vi må ha en skikkelig prat.
– Ikke så alvorlig! Det er fest!
– Hei, Natalie.
– Hei.
– Bra fest, hva?
– Sjekk dette her.
– Kan du si fatølsmagi?
– Du klarer alt.
Jeg er jo prinsesse.
Men det er feil å bruke alt.
Ild, luft, ild, luft.
Rose, går du uten å si ha det?
– Du sovner nok av meg.
– Er du like høyt oppe som meg?
– Du sliter oss ut med magien din.
– Det funker.
Mia er ute av spill.
Ingen trusler, beskjeder eller rever.
Jeg, ikke du,
har nøytralisert trusselen.
Én trussel. Ikke trusselen.
Vil du virkelig
gå på skoleballet med Aaron?
– Han er...søt.
– Og utrolig kjedelig.
– Du syns alle er kjedelige.
– Ikke Christian.
"En liten flørt med den mørke siden."
Det er sånt du sier.
Du kan bare få Christian.
Dere er barbarer!
Du tror det handler om high school,
men det er mye større.
Hva tenker du på? Du vil ikke ha
en neseoperasjon i Montana!
Unnskyld, da dere begge gikk...
Alle glodde på meg, så jeg gikk.
Og på vei hjem var det noen,
eller noe, som fulgte etter meg.
Jeg er nok bare paranoid.
Det er ikke paranoia.
– Det er en psi–hund.
– Hva er en psi–hund?
– Hva gjør ryggsekken min der?
– Nei.
Oscar!
– Lissa, du må...
– Nei!
Skyggekyssede Rose. Du er bundet
til Lissa. Du må hjelpe henne.
Jo mer Lissa bruker evnene sine,
desto verre blir det.
Det er farlig. De kom etter meg.
De vil komme etter henne også.
Hvem? Strigoiene?
Det handler ikke om strigoier.
Alt det man bør frykte
er ikke utenfor St. Vladimirs porter.
Du trenger ikke forstå det.
Se på meg.
– Nei, ikke tvang!
– Jeg tar ikke minnene dine.
Jeg skjuler dem bare for en stund.
Lissas liv er i fare.
Du må få henne vekk fra akademiet.
Glem alt jeg har sagt
til det er tid for ikke å glemme.
Det var vel halvt fortrengning,
halvt tvang.
Da De spurte hvorfor vi flyktet,
husket jeg bare at vi måtte vekk.
Uhyrlig!
Rektor Kirova mener at det var
modig av deg å komme til oss.
– Lissa trenger hjelp.
– Men kan hun vekke de døde til live?
Død er død.
Men jo, fra nær døden...
Det er ikke sett siden Vladimir.
Han bekjente heller aldri magi.
Vi har ingen beviser for noe.
Det er ingen kameraer, og tvang kan
bare utføres under spesielle vilkår.
Lissa gjorde det med Dem
her på Deres kontor.
– Hvorfor kastet De meg så ikke ut?
– Skandaløst.
Det er nok nå! Jeg vil se Sonya Karps
dag 6. Det har vært en tøff natt.
Tving meg ikke til å krabbe inn
gjennom ventilasjonskanalen.
Vi har ingen rett til
å holde Rose så lenge.
Greit. Før henne ned
og vis henne alt.
Vær så snill og vis oss
Karps dag 6.
Jeg visste at det var dette du søkte.
Etter flukten deres brøt Karp sammen.
– Kunne legene hjelpe henne?
– Hun fant en måte selv.
Karp var ikke som de andre. Hun ble
ikke strigoi for å bli udødelig.
Hun ville bli kvitt smerten.
Ingen liker å snakke om det.
Men den mest effektive måten
for ukjente –
– å bli kvitt angsten på, er ved
å ta et liv og bli en strigoi.
Strigoier har en indre klarhet.
Ingen følelser.
Ingen bekymringer.
Ingen svakheter.
Hun slapp unna.
Vi vet ikke hvor hun er nå.
Roza, ta det rolig.
Jeg beskytter deg.
Det er ikke Karp, men Lissa.
Hun er forbanna.
– Snittsår på armene mine?
– Og uten bruk av barberblader.
Jeg har ikke bekjent magi,
men det var da en håpløs evne.
Nå skal jeg berolige dere.
Rose er min gode venn, men fantasien
hennes løper av med henne.
Kirova lar seg tvinge,
selv om jeg akkurat advarte henne.
Helt siden ulykken
har livet mitt vært på autopilot.
Miss Karp ville nok bare hjelpe meg,
men hvem kan hjelpe meg nå?
Det er en annen som kan hjelpe. Han
er på flagget, uniformen og statuen.
Helgenen Vladimir?
Ok, jeg er på saken.
Er det her taperne holder til?
Gi meg alle bøker om Vladimir.
– Du er så irriterende.
– Det kan hjelpe Lissa, ikke sant?
Hva er definisjonen
på "skyggekysser"?
Se her. Vladimir hadde en sjelden
magi, og den hadde et navn. Ånd.
Lissa har hatet seg selv
for ikke å kunne bekjenne.
Hvis hun bare visste... Da er hun
enda mer spesiell enn jeg trodde.
Godt at ingen skurker
vil drepe Lissa, –
– men det er også bare mer sykt.
Hva vil de med Lissa? Hvorfor drepe
katten hennes og sette opp kameraer?
Rektor Kirova er ond nok.
Og Mia filmer alltid sine ***.
Men det ville være for lett.
For lett, men kanskje bra nok.
Jeg så dem sammen.
Min konspirasjonsteori er
at noen vil drive Lissa til vanvidd.
Dronning Tatiana er ikke glad i
henne. De tre heksene kan stå sammen.
Ja. Husk det der.
"Etter magi og smerte kom Vladimirs
lidelser til syne på hans hud."
Lissa er ikke et misfoster. Hun
kan i hvert fall komme på rett kjøl.
Gjør Lissa sånt med seg selv?
Ja. Hun kunne trengt din støtte.
Hun har ikke vært seg selv.
Det var hun som avviste meg.
En kvinne, særlig en som lever av
blod og magi, har humørsvingninger.
Det er aldri jentas skyld,
selv når det er det.
Hvis du ikke var så psykotisk,
ville du vært ei morsom jente.
I like måte.
– Ha det.
– Vi ses.
– Hadde du deg med Rose?
– Hadde meg? Vi leste.
Vi har oppdaget en magi ved navn ånd.
Du har den, Karp og Vladimir.
Han skar også seg selv.
Vi vil hjelpe deg, Lissa.
Uten familie trenger du
så mange venner...
Jeg trenger ikke venner,
familie eller kjæledyr...
Jeg hater deg!
Din løgner.
– Lissa, hør her.
– Nei. Du har ødelagt livet mitt.
– Å, huggtennene ute.
– Du drømmer om dem, blodhore.
Vi kan lære hvordan
Vladimir brukte ånden.
– Drepte du katten min?
– Vi holdt på å bli gode venner.
Miss Karp valgte å bli strigoi,
ikke for å bli ond, –
– men for å slippe unna
kløen, skjelvingen...
Vil du ha en syk fremtid som Karp
eller en legendarisk som Vladimir?
Ikke si mer om fortid og fremtid.
Jeg bryr meg om nåtiden. Her og nå.
Jeg er prinsesse Vasilisa,
den siste av Dragomir–slekten.
– Hvis de ser meg svak, angriper de.
– Det handler bare om deg.
Endelig er du våken. Prinsessen
har suget blod hele morgenen.
– Hvordan er det med deg?
– Jeg tør ikke se etter.
– Men jeg kan da bevege det.
– Hvordan skal jeg få sagt det?
– Du er ikke skadet.
– Tull. Jeg hørte det knase.
Beklager at jeg forstyrrer.
– Her.
– Takk.
– Jeg så Aaron gå forbi.
– Jeg dumpet ham.
Da jeg så beinet ditt fikk jeg
alt ut av systemet. Alt sammen.
Takk for det.
Jeg er så glad for at dere begge
er i live og har blitt gode venner.
Det med ånden kom overraskende
på oss. Til rådgiverne kommer –
– vil dere bli isolert i en bunker
langt vekk fra alt annet.
Ingen timer, og dere kommer
naturligvis ikke på ballet i kveld.
– For noe tull.
– Dere må være med.
Det er best jeg gjør
som rektoren sier.
Og vi glemmer det aller viktigste.
Vi har ikke noe å ha på oss.
Gudene har smilt til oss.
Det er overskyet i dag, –
– og jeg har planlagt
en liten shoppingtur.
Jeg trenger hjelp, og du
blir alltid så glad av å shoppe.
Hvor er Rose?
Hva var det godt for?
Det er noe Dimitri og jeg gjør
for å holde de andre på tærne.
– Hvor lenge har du likt ham?
– Jeg aner ikke hva du snakker om.
– Får jeg en sølvdolk?
– Nei.
Men husk, i dag er du ikke bare
Lissas venn. Spiridon.
Strigoiene tør neppe
angripe ved høylys dag, –
– men det er best
du får en av disse.
Den sender ut skarpt UV–lys,
så du kan vinne litt tid.
I det minste én som syns
jeg fortjener et våpen.
Min superevne viste seg
også å være min kryptonitt.
Du verden, en popkultur–referanse.
Jeg forvekslet makt
med popularitet...
Hvordan tror du
det er å være sånn?
– Det er ikke vår skjebne.
– Skjebne? Jeg hater det ordet.
Alt det med "Moroi–slekten først",
det virker så absurd.
Det er ikke absurd.
Jeg er din dampyr, du er min moroi.
Noen ganger er vi tenåringer,
andre ganger beskytter jeg deg –
– mot en urgammel rase av onde
vampyrer. Sånn er livet bare.
– Til man finner på et bedre ord.
– Du ser anspent ut.
Jeg er så lei for det.
Løp.
Miss Karp kan jeg forstå,
men Mia og min bror? Glem det.
André var gavmild,
morsom og fantastisk, –
– men han var også
litt av en kvinnebedårer.
Jeg kan merke
at du vet hva jeg mener.
Jeg kan bare ikke lyve for deg.
Tror du Mini–Mia står bak alt?
Egentlig ikke, men det
får vi nok avklart i kveld.
Du blir isolert i morgen, så det
er i kveld de må ha taket på deg.
Vi har viktigere ting å tenke på.
Å finne en kjole til deg.
– Jeg kan ta av min formue.
– Det kan jeg ikke ta imot.
– Der er kjolen du er skapt til.
– Vi har viktigere ting fore enn...
Den er min.
– Det kjedet er helt deg.
– Det er det.
– Det er ikke deg likevel.
– Overhodet ikke.
– Har du tatt lipglossen min?
– Den likbleke? Glem det.
Natalie, så lekker du er.
Rose, denne er til deg fra min far.
– Kjedet mitt.
– Han så at du så på det.
Som takk for alt du har gjort
for prinsessen og Natalie. Victor.
– Hvordan ser det ut?
– Nydelig.
DET BLIR DERES SISTE BALL
Ok, damer. Jeg vet ikke
hva som skjer i kveld.
Jeg har glemt hvem som elsker oss
og hvem som hater oss.
Men vi kommer til å eie det ballet.
I kveld er det vi som ruler.
– Fyren din reagerer knapt.
– Han er ikke min fyr.
Men på Dimitri–skalaen
var det en megareaksjon.
– På ingen måte liten.
– Christian Ozera.
På et skoleball? Jeg trodde ikke
jeg kunne bli overrasket mer.
– Unnskyld kysset her om dagen.
– Hva så med det her og nå?
– Rose...
– Hei. Hva skjer?
– Rose, du er veldig...
– Du får ikke glane på henne.
Jeg satte meg for å snakke
med de kongelige tullingene her.
Har dere ikke noe å si?
– Unnskyld.
– Vi gjorde ikke det vi påsto.
Det som aldri skjedde
skjedde aldri?
Mia lovte oss sex hvis vi adlød
henne. Jeg skrev på veggen i kirken.
Hva syntes du om skjermspareren?
Vi brukte mye tid på den.
Og det med blodet skjedde bare.
Vi knullet på prinsessens rom, –
– og så gikk det over styr.
Det kalles "blodsprut".
Ideen er at mens man har sex
biter man over pulsåra.
Æsj, jeg sover på den sofaen.
Hva med katten?
– Vi trodde det var en rev.
– Det er forferdelig å skade dyr.
– Sier den ekle blodspruteren.
– Ikke gi meg bråk.
Dans med Natalie.
Kom igjen. Nå.
Jesse, da...
– Hvem styrer?
– Du, totalt.
Man oppklarer saken,
men må nøye meg med kyss på kinnet.
Føler du noen ganger
at du blir overvåket?
Hvorfor var du på sykehuset?
Er du gravid? Har du ***?
– Kanskje barnet har ***.
– Gå din vei.
Dere er håpløse! Først André,
og så stjeler du Aaron fra meg.
– Jeg gidder ikke dette her.
– Jeg skal brenne deg til aske.
– Jeg forvandler meg til vann først.
– La meg, mr. Ozera.
Jeg hører at du og prinsessen
har blitt venner igjen. Synd.
Nydelig håndleddbukett, sprutemerr.
Dine sexslaver har avslørt alt.
Aaron ante ikke hvor syk du er.
Det var vel du som drepte katten.
Oscar? Jeg ga ham godbiter.
Jeg kunne ikke gjøre en katt noe.
Din stakkar. Og her gikk jeg
og trodde du var ond.
Du er jo bare ei usikker, lita jente
som hungrer etter oppmerksomhet.
Jeg prøvde
å finne en minnelig løsning.
Hvis Mia ikke står bak, er det
en større fare, og nå er Lissa borte.
Om det bare var et hemmelig sted
hun gikk når hun var lei seg.
– Christian!
– Du må i sikkerhet.
La oss bli litt lenger
i måneskinnet. Vårt måneskinn.
Nå må vi stikke.
Lissa!
– Prinsessen er i fare.
– Hun er ikke den eneste.
– De forstår det visst ikke.
– Jo, jeg forstår det utmerket...
Jeg kunne blitt modell.
En mann i Milano ga meg kortet sitt
da jeg var 16 år...
Dimitri! Lukk opp!
– Det har skjedd noe.
– Rose? Hva er i veien?
Det er noe helt riktig.
Hiss deg opp og kom hit...
– Hva vil du, Rose?
– Ha litt av det der.
Dette er galskap.
– Hva er det vi gjør?
– Hva som helst.
Jeg elsker den kjolen der.
Vi brenner den.
En kjærlighetsbesvergelse
kastet over et smykke!
Bare glem det.
Lissa er blitt bortført.
Ingen har gått inn eller ut.
De må være her på skolen.
– Har du spurt Kirova om lov?
– Jeg ber heller om tilgivelse.
Og dessuten har jeg
gitt henne bedøvelse.
La meg konsentrere meg.
Det er ikke sant...
– Hva nå?
– Ikke noe.
Hun våkner nå. Husk bind for øynene.
Hun må ikke bruke tvang.
Jeg kan ikke se, men jeg kjenner
stemmen. Det er han vokteren.
Å nei...
Skurken er Victor Dashkov.
Velkommen, Vasilisa. Gikk ballet bra?
Det er nå offisielt blitt i morgen.
Vi har mye å snakke om. Tilgi meg
at jeg unngår øyekontakt med deg.
– Hvorfor gjør du dette?
– Fordi du må helbrede meg, kjære.
Å *** din evne med dyrene
var en feiltagelse.
Men jordmagien som forårsaket
bruddet på Roses ankel –
– var opplysende.
Du glemmer en ting. Mitt bånd til
Rose fungerer nærmest som en gps.
Ja, men halskjedet jeg ga Rose
bærer på en dyr elskovsbesvergelse.
Hun har annet å tenke på
enn å hjelpe deg.
Victor vil at hun skal helbrede ham.
Du er min families nærmeste venn.
Hvorfor spurte du meg ikke bare?
Så rørende.
Det er det virkelig, min venn.
Men en kronisk sykdom som min
må helbredes kontinuerlig.
– Og så er det det andre problemet.
– Den fysiske utmattelse.
Ja. Åndemagikere trekker kraft
fra sin egen essens.
Å helbrede en annen
kan ende med å ta livet av en.
– Og jeg skal ofre meg for deg?
– I bunn og grunn.
Du skjønner, min kjære,
jeg er mye viktigere enn deg.
Moroiene trenger en sterk
leder, men min sykdom betyr –
– at jeg ikke kan innta
min rettmessige plass på tronen.
Men alt det skal du ikke bry
ditt pene, lille hode med.
Ånden i mitt pene, lille hode
har ikke tenkt å helbrede deg.
– Hent Kenneth.
– Kjenner du en Kenneth?
Din tvang virker ikke på Kenneth. Han
er blind, men en dyktig luftmagiker.
– Helbred meg.
– Dra til helvete.
Vær så god, Kenneth.
– Rose?
– De torturerer henne!
Helbred meg!
Lissa, helbred meg nå.
Du verden.
Det funket faktisk.
Før jenta ovenpå.
Rose, du blir her.
Det er for farlig.
Husker du sist
jeg ba noen bli i bilen?
Jeg skjønner.
Lykke til.
Blir du her? Hva var det med
sist han ba noen bli i bilen?
Han snakket om ei annen jente
fra en annen tid. Hun var novise.
Jeg er vokter. Kom igjen, fyrtøy.
Jeg trenger en førerhund.
Prinsessen er ovenpå.
Ikke den veien.
– Rose!
– Det er rett der borte.
– Spiridon, før jenta inn.
– Vi er klare.
Jeg tror du kan fly.
Gi full fart med ildmagi.
En ring av ild rundt dørhåndtaket?
– Jeg har bare gjort det på skolen.
– Glem det, hun er borte.
Slutt å prøve
å redde deg selv, Liss!
Psi–hunder!
De er dyre å oppdrette
og vanskelige å trene, –
– men psi–hundene
er ganske fantastiske.
De vil utmanøvrere prinsessen,
men angriper bare på mine ordrer.
– Tar du deg av det?
– Det sies at Dimitri er en gud.
Men jeg er ateist.
En ateist med en stor pistol.
Er det alt du kan?
Jeg har ventet på dette her.
Er du klar over hvordan det er
å være den nest beste vokteren?
Nei.
Er du ok?
– Så du hva Victor gjorde?
– For en dritt.
Med mindre dere kan fly et helikopter
må vi se å komme oss unna.
Rose, vekk fra prinsessen. Jeg vil
nødig skyte henne i stedet for deg.
– Han skyter ikke meg.
– Jeg er din vokter!
Du er verre enn en strigoi.
Det beste ved psi–hundene er
at de er fantastiske sporhunder, –
– men enda bedre
til å drepe. Angrip!
Det kaller jeg ildmagi.
Jeg kan ikke redde ham.
Victor tok all min energi.
Sug til deg, prinsesse.
St. Vladimir vil aldri
glemme denne kvelden.
Vi har ekstra vakter.
Victor vil bli
holdt fanget nedenunder –
– til han overføres
til domstolens arrest.
Natalie forgudet sin far.
Hun må være knust.
Den øvrige familien tar henne
ut av skolen. Det er best sånn.
Rose, dette har kommet til deg.
Dimitri, en siste ting...
I tidsrommet etter at Rose
stormet ut av kontoret mitt...
Det fremgår av den andre rapporten.
Roses kjede var forhekset.
Besvergelsen fikk Rose og meg til
å angripe hverandre.
Jeg fjernet kjedet
før det ble for voldsomt.
Angående det
som skjedde tidligere...
Jeg sier bare "Hiss deg opp
og kom hit", når jeg er full.
Det er ikke noe morsomt ved det.
Det var forferdelig.
Forferdelig?
Var det din umiddelbare reaksjon?
Det er ingen spøk. Det var
en sak om jeg var 36, og du 28.
– Eller jeg var 28, og du 20.
– Det var mye matte.
– Ditt liv er lekser og fester.
– Hvordan kan du si det?
Det bør være sånn. Jeg er ikke
interessert i deg på den måten.
Det var en besvergelse.
Glem alt om det.
Rose, er du her ennå?
Jeg vet ikke hva jeg syns om det, –
– men Victor har bedt om
å komme for å snakke med deg.
– Han sa at du var skyggekysset.
– Hun går ikke. Basta.
Du skal ikke bestemme over meg.
Du ser bra ut, Vic. Da får du
enda lenger tid til å råtne i buret.
Misforstå meg ikke, Rose,
men jeg burde nok drept deg.
Det var visst en kompliment.
Besvergelsen kostet mye penger,
men den virket ikke som ønsket.
Den fikk en mann uten interesse
i meg til å brenne kjolen min.
Du er tøff. Ganske unik.
Men du er fremdeles jente.
Selv etter alt dette tenker du
bare på om Dimitri liker deg.
Så sterk er ikke besvergelsen.
Det må være en viss mengde
varme følelser til stede på forhånd.
Fornøyd?
– Skyggekysset?
– Jeg skylder deg en forklaring.
Min jakt på Vasilisa begynte ikke
med en ravn, men lenge før.
Jeg så rapporten etter ulykken.
Ingen av dere burde ha overlevd.
Ulykken vekket hennes evner
som åndemagiker.
Frykten for å se deg død fikk dem
frem og skapte båndet mellom dere.
Rose, du er blitt
kysset av skygger.
Du trådte inn i dødsriket
og vendte tilbake.
Tror du ikke
det setter spor i sjelen?
Det er derfor du ikke er redd for
å vise din lidenskap, ditt sinne.
Det er det
som gjør deg enestående.
Men det er ganske ironisk
i betraktning av...
Av hva?
I betraktning av
at jeg må drepe deg.
– Du gjorde din datter til strigoi?
– For å slippe forbi vaktene.
Jeg vil gjøre alt for min far.
All den treningen,
og likevel vil jeg utslette deg.
Natalie var ikke så uskyldig.
Hun ga meg opplysninger
om deg, Dimitri og Vasilisa.
Katten var min idé.
Far ville bruke en rev til.
Se, far. Rose kveles
for føttene av en strigoi.
For å bli strigoi
må man så ikke...?
Jo. Ray ble min første.
Heller drepe ham
enn miste min møydom til ham.
Det fløt nok mer blod.
Var det for tidlig?
Victor, er du ikke redd for at din
datter vil tørste etter ditt blod?
Ikke vær latterlig.
Jeg venter utenfor, Natalie.
Gjør det slutt med henne.
Du aner ikke hvordan high school var
for en taper som meg. Jeg var redd.
Jeg var svak, ynkelig og pinglete.
Men nå er mitt syn perfekt,
min hud ren, og mitt sinn skarpt.
Jeg kan være død, men har
aldri følt meg mer levende.
Så flott for deg. Smil!
Rose...
I stedet for å drepe deg kunne jeg
forvandle deg til en som meg.
Da kan vi være venner for alltid.
Hjertevenner!
Hvem er det som kveles nå?
Roza...
Min kjære Roza.
Lissa, se her.
– Går han i annet enn svart nå?
– Det går fremover.
Det er så mye å lese her.
Vladimir og Anna druknet nesten,
men han reddet dem fra den visse død.
"Vladimir brukte mange år på
å mestre sine evner.
Tross store lidelser
vurderte han aldri å bli strigoi, –
– fordi han hadde sin skyggekyssede
vokter, Anna, ved sin side."
Likheter. Sprøtt.
– For oss er "sprøtt"...
– ...ikke et sterkt nok ord.
– Må jeg?
– Det er på tide.
Ikke henne. Ikke nå.
Enda en gang later denne
syndeflod av uanstendighet til –
– å springe ut fra
ett medlem av kongefamilien.
Takk, Deres Majestet,
for at jeg får rense luften.
Jeg bekjenner endelig magi.
Jeg er åndemagiker.
Det tar årevis å mestre det, men
jeg har lærde menn til å hjelpe meg.
Og det dere så på dansegulvet?
Christian Ozera er kjæresten min, –
– og hans foreldre var strigoier.
Lær å leve med det.
– Jeg forstår ikke...
– Ikke nå, kjære.
Det er blodet som binder oss sammen.
Blod er næring.
Blod er familie,
blod er smerte, –
– og blod er døden.
I form av en strigois huggtenner –
– eller en fyllekjører
i feil veibane.
Blod kan noen ganger bli
så sprøtt og forvirrende –
– at man må beroliges
av sin beste venn.
Det er alt sammen liv,
til man finner et bedre ord for det.
Dessverre kan ikke alle ha
en Rose Hathaway.
Jeg er heldig at hun er min.
Hvis dere ikke har en sjelevenn, –
– fortjener dere å bli møtt med
elskverdighet og anstendighet.
Noe mer originalt enn sladder,
snobberi, nedlatenhet og mobbing.
La oss vise
at moroi–blodet er verdt å beskytte.
Hva sier dere til det?
Ikke mer vondt blod.
Er merket for Natalie?
Det ser nytt ut.
Beklager, jeg måtte.
Jeg beklager at jeg nølte.
Du er så modig, sterk og tapper.
Du vil få mange muligheter
til å drepe strigoier.
Du løy om følelsene dine for meg.
Ja, det gjorde jeg.
Hvorfor?
Det handler om mer enn
min alder og stilling.
Vi er viet til moroi–slekten.
Hvis jeg tillot meg selv å elske, –
– ville jeg ikke kunne
vie mitt liv til prinsessen.
Da ville jeg vie mitt liv til deg.
Det er rart.
Dine grunner til ikke å elske meg
får meg til å elske deg høyere.
Du skal kysse meg, uten en
besvergelse tvinger deg til det.
– Det er ingen god idé.
– Vær så snill.
Alle andre er inne.
Bare et siste kyss.
Føler dere dere ikke underholdt?
Mitt navn er Rose Hathaway,
og jeg er ikke en vanlig tenåring.
Fins den slags egentlig?
Alle møter regler, tradisjoner,
venner og fiender,–
–stor frykt og umåtelig lykke.
Se deg for da, fugl.
Det er ikke sant.
Det er deg, ikke sant?
Kom her,
min skyggekyssede sjelevenn.
Det kan du selv være!
Snart.
Norske tekster: Lise Weggersen
Scandinavian Text Service 2014