Centurion - Norsk Transcript

DET ROMERSKE IMPERIET STRAKK SEG FRA AFRIKAS ØRKEN TIL DET KASPISKE HAV- -MEN DETS FRONT LENGST BORTE VAR NORD ENGLAND. DER STØTTE ROMERNE PÅ MOTSTAND SOM BESTOD AV PIKTERE. MED LANDSKAPET SOM OVERTAK FIKK DE EN SLUTT PÅ ROMERNES INVASJON. DØDSLEIEN VARTE I NESTEN 20 ÅR. NÅ HADDE ROMA FÅTT ORDRE OM Å FÅ EN SLUTT PÅ DET HELE... Oversettelse: Brow - www.Undertekster.no - - Norsub.com - - Fxgundertekster.weebly.com - CENTURION Jeg heter Quintus Dias. Jeg er en romersk soldat. Dette er verken begynnelsen eller slutten på min fortelling. TO UKER TIDLIGERE INCH-TUTH-IL DEN NORDRE GARNISONEN VED FRONTEN To år ved fronten. Ingen vil skade dette stedet. Alt her vil se oss døde. Centurion Dias, det er for kaldt til å holde vakt. Det er ikke min vakt. Jeg lurer bare på hva som er der ute. Patruljen kommer tilbake ved soloppgang. Du burde forsøke å få deg litt søvn. Jo lengre vi blir, desto mer får vi utholde- -og nordavinden gjør ikke saken bedre. Mens vi taper menn på grunn av kulden sender Piktkongen Gorlacon- -krigerne sine for å angripe fronten. Det er veldig kjølig i kveld. For å beseire en fiende må man kjenne ham bedre enn seg selv. Jeg kjenner denne fienden. De stoler på styrken sin og vil ikke vise seg. Istedet lar de oss lide, gjemmer seg i skogene som dyr- -slår til hardt og raskt for å så gjemme seg igjen... Ved soloppgang regner vi tapene og begraver våre døde. Dette er en ny krig... En krig uten ære, uten slutt. Kom igjen! Ri til Agricola, Marcus! Porten! Sett fart! Skynd deg! - Gratus. - Redd deg selv. Dra til helvete! Vi burde drepe alle sammen. Denne kan bli anvendbar. Han får følge med oss. Virilus! YORK DEN NIENDE LEGIONENS GARNISON Sånn skal det gjøres! En gang til! Det holder! - Du gjorde bra ifra deg, nå skal du drikke med meg. Mer øl, Septus. - En gang til, Virilus. - Du er en fyllik. En stygg en sådan. Og ikke så smart. - Holder det ikke med ti ganger? - En gang til! Greit, en gang til! Du dømmer, Septus Og hold utkikk. Kom igjen! En taper. - Septus? - Venter du på en ordre? Gi dem det de tåler! Det gjør en mann nykter fort! Når skal folk fatte at de ikke skal bråke med de Niende? Du skal ikke drikke med legionens menn. De glemmer, min venn. Jeg er medlem av legionen. - Har du slåss, soldat? - Det er jobben min. Jeg har en beskjed til generalen deres. Vis meg hvor han er ellers skal jeg få deg pisket. Jeg er personlig sendebud for guvernør Agricola. Hopp ned fra hesten og gi meg beskjeden før du blir pisket! Jeg ville gjerne piske ham. Hvilen er over. Agricola mobiliserer de Niende. Vi skal ut i krig. Meddel legaten om å forberede mennene. - Unnskyld, general... - Dra tilbake til Agricola snarest. - Hils å si at vi drar om en time. - Ja, general. Drittsekk! - På tide å dø, romer. - Aeron. Gorlacon. Han var en bonde til hans kone ble myrdet. Da valgte han sverdet framfor plogen. Han endret hvordan Pikterne kjempet. Det fungerte. Han viste opp helt nye sider, så de kronte ham til konge. Jeg underkaster meg ikke! Hva vil Agricola med folket mitt? - Når sender han arméene nordover? - Jeg underkaster meg ikke! Lær å kjenne din fiende, min sønn. - Du kommer til å få lide! - Du først, centurion. CARLISLE HOVEDKVARTERET FOR ENGLANDS GUVERNØR Jeg bryr meg ikke om hvordan du gjør det men utrydd dem. Og før Gorlacon hit i lenker. Du er politikeren, jeg er kun en enkel soldat. Men du lengter etter Roma. Jeg ville gjøre alt for Roma. Dette er ambisjonenes kirkegård. Og menn... Jeg tenker ikke ofre mine for å bli brikker i spillet ditt. Jeg forstår. Kortene på bordet, general. Erobringen av England er en håpløs sak. Et effektivt angrep kan endre på det. Med Den Niende legionen kan vi utrydde dem. Du og mennene dine kan dra dere tilbake i helbredelse og med heder. - Mine menn har nok med heder. - For å ikke lyde en ordre? For å drepe ormen, må man kutte av hodet. Jeg må finne Gorlacon. Jeg har en spesiell person i tankene for det. General Virilus, møt Etain, min skikkelige sporer. Hun kan ikke prate men kan jakte hva som helst i hvilket terreng som helst. Jeg ber om unnskyldning for teateret, men jeg ville at du skulle forstå: Slaver koster ingenting. Tillit er uvurdelig. - Skal jeg slåss mot henne eller...? - Hun er stum, ikke døv! - Jeg har mine egne sporere. - Hun vet hvordan Pikterne fungerer. Hun kan vise deg veien til fjellene. - Hvorfor sitter hun der? - Hun har stirret på deg hele kvelden. - Kom da... - Hun kan ikke prate din døve jævel. - Hun har ikke en tunge, din idiot. - Jeg ville holdt meg borte. Ingen tunge? Perfekt. Da har hun mer plass til denne... Det er nok piktisk for "dra til helvete". Hun må være en god sporer hvis hun kan finne kukken din. Jeg får nok ta hunden. - Rapporter. - Tre Piktere og en annen, en fange. Han kan være en romer. Ta med kolonnen, centurion Remus! Hold deg nede! Han sier ikke et ord. Vi kan ikke ta fanger på reisende fot. - Krone eller mynt? - Krone. Jeg vant. Jeg er lei for det. Ordre er ordre. - Jeg takker gudene for at dere fant meg. - Ikke takk gudene. Det er hun. Etain, Piktsporeren vår. Hun fant deg. - Hva heter du, soldat? - Quintus Dias. Andre øverstbefalende. Vi holder fronten ved Inch-tuth-il. Jeg er lei for at vi ikke kom tidligere. Er det dere som skal bytte oss? Jeg er Titus Flavius Virilus, befalhaver for Niende legion. Vi søker bråk. Da skal dere få det. - General. - Centurion Dias. Nå ser du ut som en romer. Hvordan kjenner du meg? Alle sår leges med tiden. Iblant fins det arr som man ikke kan skue med det blotte øyet. Du rømte fra Gorlacon... ...men jeg må be deg om å følge med oss til løvens hule igjen. Det er best å gi seg inn i kampen. - Du snakker som en sann soldat. - Gladiator. Min far var Scipio Dias. Jeg så på når han fortjente friheten sin. Han var praktfull. Han lærte meg å slåss, å velge kampene mine. Følg med og treff mennene. Septus. Gi ham noe å drikke. Han fortjener det. Gjør oss selskap ved bålet. Vær så god og drikk. I morgen rir du ved min side. Kanskje du kan lære meg noe om Pikternes gjestfrihet. Jeg skal gå runden min, Septus. - God kveld, general. - Jeg fatter ikke hva Pikterne sier. Jeg har aldri sett generalen sånn som dette. Ved trening er han læreren vår, ved høytiden er han faderen vår- -og her er han broderen vår. I kamp er han Guden vår. - Hvor leste du det? - Det sto på skitthusets vegg. - Han skrev det nok selv. - Han er en dumdristig drittsekk. Jeg ville dødd for ham uten en tanke. Det er en felle! Former dere! Fort dere! Kom igjen! - Dismount! Tilbake med hestene! Fort! Vær klare. Skjold! Hold utkikk! Dere må holde linjen hva som enn kommer ut av tåken. Hils Remus å dra tilbake kolonnen. - Gjør plass! - Fortsett å hold utkikk! Gjør dere klar! Hold utkikk. Hold linjen! Vær forberedt! - Quintus. - Bothos. - Du klarte deg. - Ja, denne mannen reddet livet mitt. - Generalen? - Nei. Vi må røre på oss. - Klarer du det? - Ja. Kom så går vi. Når bakken under deg er fylt med blod, spy, ***- -og dine venners innvoller... Er det lett å vende seg til gudene for frelse. Men det er soldatene som kjemper og det er de som dør- -og gudene trenger ikke gjøre noe. - Takk gudene for at visse overlevde. - Er du eneste overlevende? - Macros, andre kohorten. - Leonidas, spaner og peltast. - Er det bare vi som er igjen? - Vi ble lurt. På tide å dra hjem. Vi må finne generalens kropp. Han lever fortsatt. De førte ham vekk i lenker. - Nordover. - Da er det dit vi skal. Patruljer leter etter overlevende. - Vi kan like gjerne ta livet av oss. - Er generalen i live, er det plikten vår. - Hvor kommer du fra? - Fra kjøkkenet. Bra jobbet, soldat. Jeg heter Tarak. Jeg er ingen soldat, jeg er kokk. Ikke nå lengre. Ta hva dere kan, mat, våpen... Kvitt dere med rustningen. Vi må bevege oss lett. - Faen! Han er virkelig rask. - Han løp maraton før dette. - Hvordan vet du det? - Vi lager maten, vi vet alt. I dekning. Jeg visste at vi ikke skulle stole på den tispa. Jeg vet hvor de har ført generalen. Rør på dere! - Denne veien. Grotten. - Klatre opp fjellet! Her, litt mat. Nei! Fluesopp. Du kan dø. For et utrent øye ligner de soppene på disse, som er utsøkte. Takk. - Tarak. Det er assyrisk, ikke sant? - Ja. - Men det er ikke mitt ekte navn. - Hva heter du egentlig? Du kan nok ikke uttale det. Det kommer fra Hindu Kush der jeg ble født. Leonidas, ikke sant? Kom nærmere bålet. - Hvor kommer du fra, Bothos? - Arméen. Det er alt jeg kjenner til. De plukket meg opp fra gata, trente meg og sa at jeg kunne forbedre meg. Si meg, Bothos. Kjenner du deg bedre eller dårligere? Macros? Jeg flyktet fra Numidia. Jeg ble i Hellas. Der løp jeg som sport. Nå løper jeg for livet mitt. Alle er langt hjemme fra. - Det her skulle være min siste reise. - Det kan det fortsatt være. Jeg hadde skjekket inn et sted i Toscana, der solen varmer huden. Brick... Hva er det for et slags navn? En forkortelse for Ubrickulius. Din mor må ha vært...vis. Hun var en komiker. Da kaller vi deg "Brick". Se til å hvile litt. Jeg tar første vakt. - Hvor er mennene mine? - Med gudene dine. Forræder! Hun ville svare deg men kan ikke prate. Vet du hvorfor? Hun var kun et barn når hun kom til oss. Hennes by ble ødelagt som straff for at de vegret å lyde ordre. For å statuere et eksempel, brente de ut hennes fars øyne. De voldtok moren hennes til hun bad om å få dø. Etain ble tvunget til å se på... før hun også ble voldtatt. Til slutt skar de ut tungen sånn at hun ikke kan prate ille om det Romerske imperiet. Hun flyktet nordover og søkte dekning hos oss. Nå er hun en av oss. Så sendte vi henne tilbake for å vise lojalitet og gi deg til oss. Arméen er fortsatt spredt. Vi går inn når det er mørkt. Kom. Kom igjen! Brick, Bothos, følg meg. Resten av dere får sjekke ut omgivelsene. General. - Legionen? - Det er bare jeg og noen få igjen. Helvete også. Faen. - Kom igjen! - Forlat meg. Hold stille. Vi trenger en øks. Vi skal ikke overgi deg. Du bestemmer over legionen nå. Kom dere vekk. Vi må stikke. Kom dere vekk, nå! Få mennene hjem. Det er for de Niende. Hvor er Thax? Jeg tok hånd om et lite problem. Jeg har generalens hjelm. Hvor er han? Vi kunne ikke befri ham. Kom igjen. Gikk vi hele veien forgjeves! Helvete. Ser du hva du har stilt til med? Før du dør, skal du vite at mennene som gjorde dette kommer til å få bøte. Få det overstått da. Din romerske venn burde visst at kaldt jern ikke bøyer seg. Det går i stykker. Hva venter dere på? Er dere redde? Er ingen modige nok? La oss se hva du har å komme med... ulvekvinne. Kom igjen! Kom igjen. Vi må fortsette. Vi må gjøre det vanskelig for dem. - Vi fortsetter...nordover. - Er ikke styrkene våre sørover? De kommer til å lete etter oss der. Vi kan ikke løpe ifra dem- -så vi må lure dem. Vi går nordover, rister dem av oss, vender tilbake, så vest og sør. Det kan ta flere dager eller uker. Men vi er bak fiendens linje, det er vår eneste sjanse til å komme hjem. Kom igjen! Da trenger du denne, centurion. Du er min vrede. Send kroppene deres til Helvetet og gi meg hodene. Pikterne gir seg aldri. De kan løpe i timer, ri i dager. De spiser ikke og sover knapt. Etain, som ulven, har lært seg å jakte siden hun var liten. Hun kan lese terrenget og nærme seg for å drepe. Nå jager hun romere. Nå er vi byttet. Fortsett framover! Stopp! - Vi må fortsette, Leo! - Jeg kan ikke, jeg fryser for mye. - Søk etter dekning, Brick. - Det holder. Hjelp meg. Han sinker oss. Si ordet og jeg tar hånd om det. Vi lever forente eller dør sårede... Du kan følge med hele veien om du vil, men første sjansen jeg får så drar jeg. Det er din begravelse. Når de maler ansiktene sine med blå farge... ...er det mer som en dekorasjon. Det er en hellig seremoni. For Pikterne betyr det at de snarere dør enn mislykkes... ...det betyr at det ikke fins noen vei tilbake. Dette er de beste mennene jeg har sett. Er jeg verdig til å vise dem veien? Min far lærte meg at plikt og heder betyr mest av alt... ...en mann som ikke holder sitt ord er ikke bedre enn et udyr. Jeg ga mitt ord til en general, om å få hjem soldatene hans. Det er oppdraget. Det er plikten min. Ikke ille for en greker. Kom igjen. Drikk mens det er varmt. - Hva er det? - Magen. Mosen er nesten smeltet. Prøv, det er godt. Quintus. De må ha hørt ham langt herfra. Hva er det? Rør på dere! Kom igjen! Denne veien! - Kom igjen! - Opp med dere! De kommer! - De nærmer seg. - Kom igjen! Opp med dere! Kom igjen. Jeg får hånden din! Nei! Faen også! - Vi må hoppe. - Er du fra vettet? - Jeg klarer det ikke! - Jo, det gjør du! Du klarer det! Nei! Tarak! Gikk det bra? Kom opp. - Ta tak i ham. - Jeg har ham. - Hvor er Tarak? - Jeg mistet ham. Thax, Macros? Kom så går vi opp av vannet. Kom igjen. Ta av deg våpenrocken, den bremser oss ned. - Faen. Kan du gå? - Ja. Da kan du løpe også. - De fulgte etter oss nedover. - Sånn ja... Fortsett. - Helvete! Hun er oss på sporet. - Jævla heks. Hvordan klarer hun det? Det er ikke magi, hun er en sporer. Men vi har medvind. - De slår leir på andre siden av dalen. - De bryr seg ikke om vi vet hvor de er. Hun kommer ikke til å forvente seg...oss. - Bothos, våk over Leo. - Hva skal du gjøre? - Jeg skal jevne ut oddsen. Quintus! Hvor er hun? Hvorfor jager dere oss? En av deres menn drepte kongens sønn. Gorlacon vil ha hodene deres på et fat. - Drep ham! - Vennene dine er allerede døde. Nei! La ham blød. De hugget av hodet hans. - Bothos! - De hadde samme idé som deg. De forsvarer verken livene eller landet sitt lengre. De har sverget å hevnes. Og de kommer ikke til å hvile... ...før vi ber dem...om å dø. Er du klar til å be for ditt liv? - Jeg er ferdig. Det er håpløst. - Håpløst? Det skriver de sanger og dikter om. Blir du en legende får du rulle rundt i sengehalmen. - Hva skal jeg gjøre? - Fortsett mens mørket beskytter oss. Gudene har overgitt oss. Vi får klare oss selv nå. Macros. Jeg kan ikke fortsette. På denne måten kommer en av oss til å klare seg. Ikke gråt, Macros. - Det går raskere om du ikke gråter. - Ikke forlat meg! Thax! Kom igjen! - Her kan vi nok ta oss igjen. - Vi trenger mat og hvile. Hvor er vi nå? - Jeg henter vann. Vær klare. - Ja. Det er ingen fare. - Vi vil ikke skade deg. - Hvem er du? Hva gjør du her? Gå tilbake inn, Brick! - Da skal jeg ikke forstyrre. - Jeg har ingenting av verdi! Vi er ikke tyver, vi er soldater. Vi trenger mat og beskyttelse. Og vi har en skadet mann... Han trenger hjelp. Vi vil bare hjem. Her, ta det. Jeg vil ingen ille. Jeg heter Quintus Dias. Arianne. - Du prater språket mitt. - Og du mitt. Er du medlem i garnisonen? Jeg trodde ikke at dere kom hit. - Hva for slags garnison? - To dagers reise herfra. - Kommer de hit? - Hvorfor tror du at jeg kan språket ditt? Jeg gjør hva jeg kan for å avskrekke dem. De tror jeg er en svartekunstner... ...så de lar meg være. Det pleier å fungere på de andre. - Hvorfor ikke på deg? - Vi er for trøtte til å være redde. Vi var 3000 menn før og nå er vi bare tre igjen. Her. Legg ned kniven, Brick. Bothos, det er en romersk garnison to dager herfra. Det må være de som vokter ved Mentieth. La meg se til deres venn. - Hva gjør hun, Quintus? - Hun er Pikt og kvinne... Det er grunn nok til å ikke stole på henne! Det stopper blødningen. Fluesopp? Det lukter godt. Hvordan er det med beinet? - Soppene, Quintus. - Hun forsøker å forgifte oss. Hvorfor lege deg og siden drepe deg? Fluesopp har hvite gjeller. Det lønner seg å kjenne til sopper. Det var godt. Det var riktig godt. - Det er utsøkt. - Virkelig. - Mennene dine er veldig nervøse. - Det burde de være. - En demon følger etter oss. - En demon? Hun kalles Etain. Vet du hvem det er? Hvis Etain jager dere kunne dere like gjerne være døde. - Det var jo betryggende. - Sjelen hennes er en tom beholder... ...bare romersk blod kan fylle det. - Hvor er Arianne? - Hun skulle hente frokost. Er alt bra? Er det til agn? Der jeg kommer ifra er det uforskammet å forstyrre en mann som ***. Der jeg kommer ifra er det snilt å advare om at man *** på frokosten sin. Du har et bra poeng der. Det må ha vært en storm i går. Kom igjen! - Problemer. - Vi drar herfra. - Bothos. Det er for sent for det. Gjem dere i korndepotet og vær dødsstille. - Vi leter etter romere, heks. - Jeg har ikke sett noen. Se etter om dere må. Men ikke legg igjen stanken etter dere. Hva er det, Etain? Har du blitt stum? Nei, Etain! Hennes død blir en forbannelse. Vi utsetter deg for fare. Vi stikker. Gjør dere det kommer hun til å flå dere innen skumringen. Bli til i morgen så klarer din venn å reise. - Dette er ditt folk. - Det er de ikke i det hele tatt. Ikke siden Gorlacon anklaget meg for heksekunst og ga meg dette... ...for å markere meg som utstøtt og forviste meg for å leve her ute, alene. Hva har skjebnen spart for oss... ...til å finne frihet i fiendenes hjem? Er hun en engel...eller Djevelen? - Klart. - Greit. Gå og legg deg. Jeg er en krakilsk gammel soldat... men jeg innrømmer når jeg har feil. Jeg er lei for at jeg feilvurderte deg. Nå sa jeg det. - Det begynner å bli kaldt. - Tusen takk. Du velkomnet oss og vi fikk varme oss... ...og du risikerte livet ditt. Hvorfor det? Jeg velger hvem jeg vil vise lojalitet. Her er litt mat til reisen. Takk. Lykke til, romer. Lykke til, heks. - Opp med deg, Bothos. - Beinet mitt! Ser du røyken? Varm mat og tørre senger. Kom igjen. Agricola har dratt seg tilbake. Keiser Hadrian har gitt ordre om å forme en ny forsvarslinje i sør. - Gi opp marken vi slåss for. - Hvor havner vi da? Hvordan klarte hun det? Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg er trøtt av å flykte. - Det var alt jeg fant. - Se til å treffe med dem. - For Virilus. - For de Niende. De kommer fra siden, Bothos. Vestre mur! Brick! Kom igjen! - Hvor langt er det igjen tror du? - En dag med hast eller to. - Det holder, Thax. - Herre faen... Jeg trodde dere var Pikter. Vi trodde du var død. Hvor er Macros? Ulver drepte ham. Er dette alt? Er det bare vi igjen? Tre av oss klarte seg iallfall. - Vi er ikke hjemme ennå. - Hva? Vi burde være framme nå. Agricola har gitt sine ordre om å marsjere herfra. Har Roma endelig gitt opp dette drittlandet? - Jeg er ikke direkte lei for det. - Da kjempet vi forgjeves. - Hva skjedde med gutten, Thax? - Jeg vet ikke hva du prater om. Er dette Hadrians plan? En mur? - Hvem bryr seg? Vi klarte det. Kom! - Vent! - Ro deg ned, centurion. - Hva driver du med? Jeg ser bare til at vi forstår hverandre. Mange menn døde på grunn av deg, og du skal få stå til ansvar. Hvordan visste jeg at du skulle kjenne det sånn? Bothos! Denne rapporten bekrefter frykten vår. Du har gjort ditt i krigen og fortjener Romas takknemlighet. Denne mannen viser deg til hjemmet mitt, der skal du få noe å spise. Vi kan ikke gå tilbake til Roma med skam. Det er bedre at legionens skjebne forblir hemmelig enn at sannheten kommer fram. Kommer sannheten fram, kommer hver nasjon til å gjøre opprør mot oss. - Det er for risikabelt. - Er vi enig da? Den Niende legionen kommer ikke lengre til å eksistere. Ja. Jeg håper du liker maten. Jeg tog med litt vin. Det er det minste vi kan gjøre for en av Romas helter. Hedrer Roma sine helter sånn? - Vil du begrave meg med sannheten? - Du utgjør for stor risk. - Hvor skal du ta veien? - Dit jeg hører hjemme. Nei! Mitt liv virker å være i dine hender igjen, heks. Jeg heter Quintus Dias. Jeg er en flyktning fra Roma... ...og dette er verken begynnelsen eller slutten på fortellingen min. Oversettelse: Brow - www.Undertekster.no - - Norsub.com - - Fxgundertekster.weebly.com -