Tip:
Highlight text to annotate it
X
Subripped av jajoss
www.norsub.com
Det kommer en tid
for enhver vampyr-
- da tanken på evigheten blir-
- uutholdelig.
Å leve i skyggene,
innta føde i mørket-
- i bare ditt eget selskap,
råtner til en ensom, hul tilværelse.
Udødelighet virker som en god ting-
- inntil du innser at du
må tilbringe den alene.
Jeg sovnet, i håp om at æraene
som svant forbi ville bli utvisket-
- og en slags død ville inntre.
Men da jeg lå der, var ikke verden
den samme som da jeg forlot den-
- men noe annet-
- noe bedre.
Det ble bryet verd å stå opp igjen-
- da de nye gudene
ble født og tilbedt.
Natt og dag, de var aldri alene.
Jeg ville bli en av dem.
Jeg vet ikke om det var det første
måltidet eller de 100 årene med hvile.
Men plutselig følte jeg meg
bedre enn noensinne.
Sansene mine var så skarpe-
- at de førte meg rett til instrumentet
for min gjenoppstandelse-
- som spilte i mitt gamle hus.
Herregud.
Stemmen din...
Hvem i helvete er du?
Spørsmålet framprovoserte
en ubendig trang.
Jeg er vampyren Lestat.
Det bare glapp ut av munnen min.
Med en enkel setning hadde
jeg forrådt alt om min art.
Forrådt våre regler om hemmelighold.
Vampyr?
- Det er morsomt.
- Ja, det er det.
Kostelig.
Dere er så-
- vakre alle sammen.
- Hendene dine er...
- Kalde som døden?
- Skal du drepe oss?
- Nei.
Jeg skal gi dere alt
dere har drømt om.
I dag har dere flaks.
Jeg må innrømme at det var et
dristig trekk, men fra det øyeblikket-
- var de mine venner,
mine barn og mitt band.
Vi skal gi verden en ny gud. Meg.
Kan vi få litt oppmerksomhet?
OK, spørsmål. Ett om gangen.
Du.
Hvorfor her i London?
Vi drar dit vi blir
bedt om å dra, som deg.
Hvordan vil dere summere
opp musikken deres?
Sex, blod og rock'n'roll.
OK, unnskyld meg.
Tiden er inne.
Får jeg presentere...vampyren Lestat.
God aften.
Unnskyld at jeg er sen.
Jeg måtte bare jakte på litt frokost.
OK, kan vi gjøre det kort?
En om gangen.
Du.
Mulig jeg tar feil,
men det jeg husker om vampyrer er-
- at dere vanligvis holder
identiteten deres hemmelig.
Ja. Men hvorfor skjule
den i disse tider?
Jeg har holdt meg skjult
i skyggene i århundrer.
Tiden er inne for å la
meg bli en del av verden.
Kan du bevise det? Gi oss en
demonstrasjon av kreftene dine?
Hvis du vil, kan jeg gi deg en privat
demonstrasjon på hotellrommet ditt.
Din første og eneste konsert er
i Death valley om noen få dager.
Hvorfor bare den ene konserten?
Jeg liker ikke å gjenta meg selv.
Det går rykter på internett om
den skjulte meningen i tekstene dine-
- at du røper vampyrhemmeligheter.
Er det noe i det?
Kanskje jeg prøver å gjen-
oppvekke noen gamle venner.
Utfordrer dem til å komme ut.
Vil ikke andre vampyrer bli sinte
for at du røper hemmelighetene deres?
Ja, jeg antar det.
Har du noe mer å si til de
andre vampyrene som lytter der ute?
Ja, jeg har faktisk det.
Kom ut, kom ut, hvor dere nå er.
Ser dere alle i Death Valley.
Jeg hører at Lestat har en masse
jenter i kjelleren sin. Det er koselig.
Og de gir deg
mat og kabel-TV og gress.
Å, gi deg, da.
Men du må la ham suge deg
på halsen når han vil det.
Høres ikke så ille ut.
Jeg har gjort verre ting.
- Det har du sikkert.
- Denne veien.
Så, dette er Lestats hus?
I denne uken.
Vi drar mye rundt.
Hvorfor det?
Hva kan jeg si?
Fyren er bare...
Sjef, jeg så deg ikke.
Nei. Naturligvis ikke.
Dette er jentene du ba om.
Ja.
Vil du at jeg skal
kjøre dem hjem senere?
Nei, jeg skal ta meg av dem.
Vil du ha litt?
Vil du ha meg?
Er du sulten?
Er du sulten på noe annet?
Kom igjen.
Vil du ha litt moro?
Ikke gjør det der.
Er du kilen?
Jeg er veldig... kilen.
Kom ut, kom ut, hvem du enn er.
Jesse!
Jesse!
En stemme-
- som roper på meg-
- i drømmene mine.
Den samme drømmen som jeg har
drømt siden jeg var seks år.
Jeg har min egen familie.
Og virkelig en underlig drøm.
Som alle foreldreløse har.
Jeg beklager, men du må reise.
Hvorfor kan jeg ikke være hos deg?
Vær så snill, tante Maharet.
Jeg vil ikke at du skal reise.
Men du må det.
Tante, du blør.
Du må være hos dine egne.
Jeg visste at tingene
ikke var som i andre familier.
Dette er ikke det livet
jeg ville at du skulle ha.
Jeg visste bare at jeg var
en av dem og ble utstøtt.
Var jeg slem?
Hadde jeg gjort noe galt?
Jeg skal alltid beskytte deg.
Jeg vil være hos deg for alltid.
Du kan ikke det.
Jeg er Serena Altschul i MTV News.
Vampyren som ble rocker, Lestat,
har kommet med en ny CD, Sviktet.
Bandet hans
kommer fra New Orleans-
- men Lestat hevder han er en
fransk adelsmann fra 18. århundre-
- som har sovet i over 100 år.
Her er en sniktitt på den nye videoen.
Den tredje singelen fra suksess-
debut-albumet, "Frelseren".
TALAMASCA-SENTERET FOR
PARANORMALE STUDIER, LONDON
Som alle andre antok jeg Lestat var en
spøk. En rockestjerne med en gimmick.
Så ble oppmerksomheten min vekket
av et uttrykk fra en av tekstene hans.
"Gå en tur, ta en
hvil ved enden av en mil.
Gi ditt liv til min sjarm,
der på Admiral's Arms."
Det lød kjent. Jeg undersøkte
gamle leietakerforhold i London.
Sent på 1600 tallet-
- var det en pub i bakgatene
i Mile End som het Admiral's Arms.
Det gikk rykter om at det ble
drevet med svart magi der-
- og det kom rapporter om at
folk ble lurt dit og så forsvant.
Her kunne dere finne
Admiral's Arms i gamle London.
Denne delen av London er
for det meste lagerbygninger-
- slakteribedrifter og en
privat klubb på samme sted.
Jeg tror den er et vampyr-rede.
Og Lestat leder oss dit.
Hvem tok dette bildet?
Jeg.
Du er fremdeles lærling.
Du jobber ikke i felten.
Talamasca har en regel.
Jeg vet det: "Observer den mørke
siden, men bland deg ikke inn i den."
Den har holdt i 12 århundrer.
Vi nedtegner og observerer,
men vi blander oss aldri inn.
Jeg måtte se det selv.
Er David klar over dette?
Jesse?
Hei, David.
- Jeg skulle akkurat...
- Bli med inn på kontoret mitt.
Dette er et ekte vampyr-
rede. Midt i London.
Desto større grunn til at du
burde fortalt meg om det først.
Hør her, Jesse.
Vi vet om Lestat.
Det han gjør har aldri hendt før.
Så hvorfor gjør han det?
Er du ikke nysgjerrig? Synes du
ikke at vi burde finne det ut?
Kom her. La meg vise deg noe.
Hva ser du?
Midt på 1500-tallet. Firenze.
Dette?
Denne mannen er på begge.
Alle de forskjellige maleriene-
- alle er autentiske.
Hvert enkelt malt i sin tids stil.
Navnet hans er Marius.
Jeg har jaktet på ham i årevis.
Min lille besettelse.
Det nærmeste vi har kommet
den opprinnelige vampyren.
Marius selv kommer fra så langt
tilbake som 400 år før Kristus.
Så han er eldre enn Lestat.
Han skapte Lestat.
- Hvordan vet du det?
- Fordi jeg har Lestats dagbok.
Jeg vil se den.
Lov meg at du aldri går
tilbake til det stedet.
Det var vinteren 1788.
Jeg ble brakt til en øy i Middelhavet
av mannen som skapte meg.
Hvis du kan kalle ham en mann.
Velkommen, Lestat.
Hvem er du?
Kjenner jeg deg?
Av natur kan jeg ikke kjennes,
men du kan kalle meg Marius.
Jeg er herre på et stort gods. De vil
sende en hær for å lete etter meg.
Jeg tviler på at de vil finne deg,
de Lioncourt. Du er langt hjemmefra.
Du er svak,
du holder nesten på å dø.
Jeg kan såvidt høre hjertet ditt.
Framtiden trenger seg på.
En alder utenfor min antikke forstand.
Du skal hjelpe meg til
å forstå disse tidene.
- Det er derfor jeg valgte deg.
- Valgte meg for hva?
Drikk-
- og lev.
Du har vært tapper nok
for en kveld, min sønn.
Drikk-
- og lær.
Godt, ikke sant?
Ikke mer.
Ikke mer, Lestat.
Ikke mer!
Vær ikke redd.
Det er bare kroppen din som dør.
Mer.
Jeg imponerte skaperen min
med min tørst på ting.
Han begynte å gi meg
opplæring i det ukjente.
Han lærte meg alt om verden,
dens skjulte historie-
- og om meg selv.
Det er nok, min sønn.
Når du drikker må du holde
opp før dødsøyeblikket.
Du må aldri drikke den siste
dråpen, for da vil du dø.
Sett pris på byttet ditt.
Blodet deres, som vi drikker,
bærer med seg liv-
- deres liv, deres kunnskaper,
deres kompleksitet.
Sansene mine gikk amok,
som hos et nyfødt barn.
Og når det gjaldt mine nye krefter,
var jeg over meg selv av glede.
- Kom igjen, vi har vært her lenge nok.
- Men vi har jo ikke snakket med noen.
En vampyrs liv er et liv i diskresjon.
Diskresjon?
Hvorfor må vi gjemme oss?
Vi er de sterke, vi er de udødelige.
Vi burde jo gå fryktløse
ute i det åpne, hva?
Det går ikke.
Vi er sårbare om dagen.
Menneskene må ikke vite om oss,
for hele vår arts skyld.
- Så jeg kan aldri få kjenne henne?
- Ikke med mindre du vil drepe henne.
Så jeg kan aldri bli kjent?
Du må være død for verden.
Kom igjen, det er på tide å gå.
Sophia, løp! Løp!
Løp!
Lestat... stans henne!
Du må!
Vi må holde oss i skyggene.
Du har fremdeles noen
gjenværende menneskelige følelser.
De vil ikke bringe
deg noe godt, min venn.
Tilgi meg.
Ansiktene til mine ofre hjemsøkte
meg og minte meg om min skjebne.
I netter og dager spilte jeg-
- rasende over at jeg aldri mer
kunne delta i verdens enkle gleder.
Jeg var ment for mer enn dette.
Marius?
Marius?
Vil du at jeg skal spille for deg?
Hva har du gjort, Lestat?
Mer!
Jeg tror ikke det,
min lille adelsmann.
- Slipp meg løs.
- Nei.
Du har drukket det reneste blod,
sett de eldste av ting.
Alt for mye for en
så ung som deg.
Blodet hennes er som flytende ild.
Hvem er hun?
Hun er din mor...
Hun er min mor.
Akasha, alle fordømtes dronning.
Og han er kongen hennes.
Akasha og Enkil drakk nesten jorden
tørr da de hersket over Egypt.
De drakk inntil Enkil mistet
viljen sin til å drikke.
Uten en make ved siden, mistet hun
også sin. De ble levende statuer.
Hun har ikke respekt for noe,
bortsett fra smaken av blod.
- Både menneskers og udødeliges blod.
- Nei. Slipp meg løs!
Hun har gjort deg ganske sterk.
Du kan ikke stanse meg!
Kan jeg høre blodet
hennes i stemmen din?
I alle de år jeg har tatt meg av dem,
har de ikke rørt seg en eneste gang.
Før i natt. Og hun valgte meg.
Jeg valgte deg.
Hvor skal du?! Marius!
Marius?
Marius?
Mange ganger senere har jeg påkalt
Marius. Men jeg har aldri fått svar.
Bare en endeløs rekke
av dager, måneder-
- og år.
Min lærer overlot meg
til min mørkeste lærdom.
At til slutt, er vi alene.
Det finnes ingenting annet enn
evighetens kalde, mørke ørken.
David tenkte at dagboken ville
tilfredsstille nysgjerrigheten min.
Men den fikk meg bare
til å ville vite mer.
Jeg måtte gå tilbake
til Admiral's Arms.
Jeg hadde ikke noe valg.
Dette er et fantastisk sted.
Jeg elsker det.
Sikker på at jeg ikke
kan gi deg en drink?
Snart.
Hei.
- Kommer du ofte hit?
- Til stadighet.
Jeg ser ingen merker.
Du har ikke sett
resten av kroppen min.
Er det en invitasjon?
Beklager, jeg er opptatt.
Og hvor er verten din?
Han er her et eller annet sted.
Og denne verten, hva heter han?
Marius.
- Beklager, kjenner ikke fyren.
- Selvsagt ikke. Han er en av de gamle.
- Det er ingen igjen av de gamle.
- De er blitt til støv alle sammen.
Så hvis du ikke har ham i
en flaske et eller annet sted...
Du er modig som spøker om det.
Skulle ønske du fikk møte ham.
- Hvorfor det?
- Fordi du kanskje kunne lære noe.
Unnskyld meg.
Skal du noe sted?
Dette gjør bare litt vondt.
Kanskje du faktisk vil like det.
Ikke gjør dette.
Bø.
Det var litt av en forestilling.
Du burde være mer forsiktig.
Takk.
For hva?
Du reddet meg.
Så overmodig.
Så-
- du kjenner Marius?
Jeg vet om mange ting.
Tydeligvis ikke hvordan
du skal holde deg i live.
Jeg antar at det har vi til felles. Men
jeg tror at jeg ligger litt foran i løypa.
Vel, det kan jeg ordne.
Sangen din, "Frelseren", er
om jenta med fiolinen, ikke sant?
Ja.
Er den det?
Hva mer er det du tror at du vet?
Jeg...
Du... skjelver.
Jeg fryser.
Fryser du ennå?
Fortsett.
Fortell meg mer om meg.
- Jeg vet at du ønsker...
- Hva ønsker jeg?
- Du lengter.
- Hva lengter jeg etter?
Hva lengter jeg etter?
Etter å være
sammen med de som lever.
Ute av
evighetens kalde, mørke ørken.
Vel...
Det gjør deg til en
veldig flink bibliotekar.
Talamasca.
Jeg vet at jeg la igjen
den dagboken et sted.
Var den interessant å lese?
Den rørte meg.
Jaså, gjorde den det?
Vær ikke redd, Jesse.
Din type tilfreds-
stiller aldri tørsten min.
Jeg vet noe som
ikke står i dagboken din.
Hva da?
Du har fremdeles fiolinen, ikke sant?
Nei, jeg forstår.
Det er jo bare menneskelig.
Flink bibliotekar.
David, jeg drar til
Los Angeles for å gå på konserten.
Jeg har truffet ham.
Jeg har snakket med Lestat.
Hva? Jesse?
Hør nøye på meg nå.
Du ser ikke tingene klart lenger.
Lestat har fortalt verden at vampyrer
lever blant oss. De er rasende.
De vil være på
konserten for å drepe ham.
Du er blitt besatt av det.
Jeg er bekymret for deg.
Ikke vær bekymret for meg.
Det går bra med meg.
Jeg kontakter deg og...
Beklager. Jeg må legge på.
Nei, Jesse...
Byen Lost Angels drakk
allerede av ungdommens blod.
Mitt nærvær her har bare
forårsaket en krusning.
Det er tre dager til konserten.
Jeg kunne føle at noe var på vei.
Jeg kunne bare ikke
finne ut hva det var.
Marius.
Lestat.
Det er godt å se deg, Lestat.
I like måte.
Du bruker ennå gamle moter, ser jeg.
Gammel vane er vond å vende.
Hvordan greide du å snike deg
gjennom 50-årene i rød fløyel?
Jeg sov.
Jeg tror ikke du gikk glipp av mye.
Elvis.
Elvis, ja.
Du er større enn ham nå.
Så...
Etter all denne tiden...
hva bringer deg hit?
Du er blitt svært vanskelig å unngå
i det siste, i hvert fall i samtaler.
- Hva prøver du å bevise?
- Vær så snill.
Det er litt sent å
bli faderlig nå, Marius.
200 år og ikke et ord fra deg.
Du kostet meg nesten alt.
Og nå har du gjort det igjen.
Dette er ikke tidspunktet for
å gjøre opp gammelt fiendskap.
Vampyrer gjør ikke
opp gammelt fiendskap.
Vi nærer det.
Hvordan fant du meg?
Jeg skapte deg.
Jeg har alltid visst hvor du var.
Dessuten-
- behøvde jeg bare å finne det
mest smakløse huset i kvartalet.
Kom. La meg vise deg
hvordan det er å leve i lyset.
Imponerende.
Minner meg om gamle, gale
druider som messer i skogen.
En retur til det primitive.
Der ute er fansen min.
De tilber meg.
Millioner av armer vil omfavne meg,
de trygler meg om å komme til dem.
Det er hva du alltid har ønsket deg.
Med hele mitt svarte, lille hjerte.
Tenker du aldri på andre enn deg selv?
Jeg har bare meg selv.
Du lærte meg det.
Det er kanskje på tide at du
gjør deg klar til litt selskap.
Hva mener du med det?
Musikken din har vekket
en meget gammel venn.
Kan du høre det?
Eller kan du bare høre applausen nå?
Akasha.
Gjenoppstått.
Hun har tatt kongens blod.
Tatt all kraften hans.
Godt. La henne komme.
Avlys konserten.
Aldri.
Du er ingen verdig motstander
for henne, Lestat. Du er ingen gud.
Vi var også en gang dødelige.
Det er vår arv vi beskytter.
For en ærbødighet for dødelige.
Da burde du latt meg være en.
Lukten av ham svinner.
Det var for lenge siden han var her.
Du liker ham, ikke sant?
Han minner meg om noen.
Snart kommer han bare til å
minne deg om en haug med bein.
Vi skal lemleste ham.
Drikke ham tom for blod.
Er det sant?
Skal dere gjøre det?
Gamle guder på nye gater.
Ikke bare hadde konserten
trukket til seg de levende-
- men det så ut til
at de udøde også kom.
Det ville være en mengde
rasende vampyrer der ute-
- skremte av lyset jeg
rettet mot hele vår art.
Har du noe å si til de
vampyrene som hører på der ute?
Ja, jeg har faktisk det.
Kom ut, kom ut, hvor dere enn er.
De ville ha meg død.
La dem prøve.
Kom igjen.
Bedre død enn alene.
Hei, søta. Vil du ha noen billetter
til i morgen? Skal du på konserten?
- Jeg fikk dem for 200 spenn.
- 200? Jeg tror ikke det.
Greit, bare to jenter, OK?
Så, hvor gammel er du, da?
Champagne?
Ja.
Jeg kan ikke tro
at det virkelig er deg!
Jeg er din største fan.
Bø.
Bø til deg.
Jeg er kommet helt fra Tarzana.
Virkelig.
- Og du?
- London.
En goter fra London. Jeg skjønner.
Rart, jeg ville tatt
deg for Talamascaner.
Kanskje i et annet liv.
Jeg er episkopal.
Og jeg er en jævla buddhist.
Vil du bringe vår lille
episkopale tilbake til kirken.
Bare én i kveld?
Greit.
- Kom igjen, vennen.
- Hva?
Kom igjen.
- Det er til det beste, tro du meg.
- Får jeg komme bak scenen?
Hvorfor følger du etter meg?
Hva vil du?
Så du er kommet den lange veien
kun for å levere denne tilbake til meg?
På grunn av ditt gode hjertelag?
Jeg vil at du skal
vise meg hvordan det er.
Hvordan hva er, nøyaktig?
Å være som deg.
Jeg har ikke tid til dette.
- Tid er alt en vampyr har.
- Ikke denne.
Greit.
Vampyrene kommer for å ta deg.
Skal du tilbringe din siste natt på
jorden som du alltid har gjort, alene?
- Hvorfor ikke?
- Hvorfor ikke dele den med meg?
Greit.
Dette kan bli
smertefullt for en dødelig.
Du er fremdeles levende.
Jeg gir blaffen.
Stoler du på meg?
Ja.
Så lukk øynene.
Marius hadde rett. Men jeg
forsto det ikke før jeg møtte deg.
Hva mener du?
For meg er du vakker
fordi du er menneskelig.
Din svakhet-
- dine unge år-
- hjertet ditt-
- til og med når du tror det brister.
Alt det-
- virker plutselig mer dyrebart
enn noe annet jeg vet om.
Jeg er ikke så dyrebar som du tror.
Gjør det.
Vær så snill.
La meg være hos deg.
La meg få vite alt.
Vil du vite alt?
Så kom.
Jeg skal vise deg det.
Hva er det? Hva gjør vi?
Er alt i orden med henne?
Gå vekk!
Skjønner du det nå?
Er du klar?
Vil du ha det nå?
Nei.
Selvsagt vil du ikke det.
De begynner å bli spente der ute.
Hvordan føler du deg?
Hei, jenter, kom igjen!
Slipp ham gjennom.
Unna, kamerat!
Kom igjen, barn.
Hei, folkens.
Slipp ham gjennom.
Jesse.
Jesse!
Hallo, David.
Jeg må vise deg mine
nye malerier en gang.
Finn Jesse.
Vil dere ha mer?
Dette er en for dem som
er kommet for å ta meg.
Lestat!
Akasha.
Akasha.
Hvorfor så forbauset, min elskede?
Du kalte, jeg er kommet.
Min elskede?
Frykt meg aldri, Lestat.
Alle dine ønsker er oppfylt.
Mine ønsker?
Om en make å dele evigheten med.
Du er djerv, som musikken din.
Du lever livet åpent, som jeg gjorde-
- for lenge siden-
- da jeg hadde en konge.
- Hadde en konge?
- Han finnes ikke mer.
Nå er du min gemal.
Det er derfor jeg har holdt deg trygg-
- i live.
Du?
Trodde du at det bare var deg?
Du har ego som en konge også.
Ja.
Jeg kjenner deg, Lestat.
Jeg vet at du higer etter
å ha verden ved dine føtter.
Og jeg er kommet for å gi den til deg.
Hvor er vi?
Vi er hjemme.
Vi bor der hvor vi velger å bo.
Verden er vår hage.
MOJAVE-ØRKENEN, CALIFORNIA
I alle disse årene hadde jeg
håpet at dette stedet var virkelig.
For første gang i mitt liv
føler jeg meg som hjemme.
Underlig at denne
reisen skulle føre meg hit.
Dette stedet har
hjemsøkt drømmene mine.
Tante, du blør.
Du må være hos dine egne.
Jeg skal alltid passe på deg.
Jeg vil være hos deg for alltid.
Alltid er en svært lang tid.
Tante Maharet.
Du er ikke blitt eldre,
du har overhodet ikke forandret deg.
En gang var også jeg en dødelig.
Jeg fødte et barn før Akasha tok meg.
Jeg tok vare på det barnet-
- og hennes barn,
og hennes barns barn.
Dette er familien vår.
Det er min måte å takle evigheten på.
Du er den som forbinder
meg med de levendes verden.
Da dine foreldre døde, tok jeg
deg med hit for å ta meg av deg.
Men nå passer det ikke.
Du lette etter svar
og nå har du funnet dem.
Familien din er den du er.
Å drikke mitt blod gjør
at du kan leve i lyset.
Og snart vil ikke
solen svi i øynene dine.
Dette er bare en forsmak på det
vi skal ha sammen, min elskede.
Min konge-
- se på kongeriket ditt.
Et kongerike av lik?
- Hvorfor?
- Hvorfor ikke?
- Er det derfor du er kommet tilbake?
- De trodde ikke på noe.
Nå er de ikke noe.
Men det skal du og jeg forandre.
Vi skal gi verden noe å tro på igjen.
Vi har noe å hevne.
Siden min død som
menneske, har jeg beskyttet-
- og tatt meg av min
menneskelige familie-
- i generasjoner
lenger enn jeg kan huske.
Det er derfor vi må bekjempe Akasha.
For din families skyld.
Den verden vi kjenner
går mot sin undergang.
Det eneste som kan forhindre det,
er at Akasha ødelegges.
Men hvordan?
Når hun åpner seg for
å gi blod er hun sårbar.
Den som drikker siste blods-
dråpen hennes vil ikke overleve det.
Hva med Lestat?
Kjære, Lestat har slått seg sammen
med Akasha. Han er tapt for oss nå.
Glem ham.
Mine barn.
Det varmer mitt blod
å se dere samlet-
- for å smi renker mot meg.
- Akasha.
- Maharet.
- Først må du snakke med min konge.
- Lestat, hva har hun gjort med deg?
Lestat, gå til side.
Aldri.
Verden er forandret siden du hersket.
Da skal vi forandre den tilbake.
Mennesker er dyr-
- rå skapninger.
Å ødelegge dem er fornuftig.
Vi har funnet andre
måter å leve sammen på.
Å, ja!
I taushet, i skygger og skam!
Og på grunn av hva?
Av respekt for de dødelige?
De betyr ingenting for oss.
De er bare føde.
Akasha, vær så snill...
Tror du at du kan forandre min vilje?
Jeg har fått nok av denne diskusjonen.
Slå lag med meg, eller dø.
Det vil jeg ikke.
- Jeg vil ikke.
- Jeg vil ikke.
Jeg vil ikke.
Elsker du meg?
- Ja.
- Så bevis det.
Drep henne.
- Hun betyr ingenting for meg.
- Allikevel-
- vil jeg at du skal drepe henne.
Du rører henne ikke!
Tror du fremdeles at
du kan utfordre meg, Maharet?
Nå.
Det er i orden, tante Maharet.
Det er det jeg vil.
Så søtt.
Jeg er klar.
Ser dere, mine barn?
Husk deres virkelige familie.
Eller slå lag med hennes.
Nå-
- gi meg min krone.
Slik snakker en ekte konge.
Kom.
Ser dere hvordan han lystrer?
Det skal også dere gjøre,
ellers vil dere alle dø.
Det er nok, Lestat.
Det er nok, Lestat! Stans!
Dreper dere meg-
- så tar dere livet av dere selv.
Vent, Lestat.
Du må stanse.
Hun drakk Akashas siste blodsdråpe.
Hun tok Akashas død inn i seg selv.
Hun er ikke død.
Hun sover.
BANDET GÅR vlDERE UTEN LESTAT
Lestat-konserten
Var det rusgift i vannet?
Hallo?
Å, herregud!
Jesse?
Hei, David.
- David, dette er Lestat.
- Hei.
Jeg har noe til deg.
Jeg tror-
- at du ville ha tilbake denne.
Ja, takk. Mange takk.
- Får jeg spørre...
- Hvordan det er?
Ja.
Vil du finne det ut?
Jeg?
Nei, jeg er for gammel
til å leve evig.
Vel, hvis du noen
gang ombestemmer deg...
Så dette er farvel.
Ja.
Hallo, David.
TIL MINNE OM AALIYAH
1979-2001
Bearbeidelse:
SDI Media Group
[NORWEGIAN]
Subripped av jajoss
www.norsub.com