Tip:
Highlight text to annotate it
X
Det gamle Japan. Et land innhyllet i mystik.
Forbudt for fremmede.
En gruppe av magiske øyer,
hjemsted for hekser og demoner.
En nasjon av stridende provinser,
regjert av en shogun med uinnskrenket makt.
Freden i riket ble overvåket
av samuraierne.
Mestre i sverdkamp.
Deres formål var å beskytte fyrstene
og provinsene for enhver pris.
Faller en samurai i unåde,
eller mister han sin herre -
- er det likt med den største
skam i det japanske samfunn.
Han blir en Ronin.
Kjenner man historien om de 47 Ronin,
kjenner man Japans historie.
Det begyndte med en gutt.
Ingen viste, hvor han kom fra.
Eller hvordan han fant veien til Ako.
Noen kalte ham for en forvandler,
med en indre demon.
Mange mente,
han var oppfostret af Tengoerne.
Skogdemonerne.
De hadde lært han mørk magi, og trente
han i deres dødelige drapsmetoder.
Det onde han løp fra,
hadde etterlatt sitt merke på ham.
Oishi.
Min fyrste, det er en demon.
Han er kun et barn.
Lik som deg.
Hjelp meg med å få ham opp, Oishi.
Fyrst Asano, herre over Ako,
reddet han denne dag.
Han så mere i gutten,
enn Oishi gjorde.
Fyrst Asanos datter, Mika,
så det også.
Mikas far tillot gutten å bli.
Imot sine samuraiers råd.
Se. Hva ser De?
- En kvist?
- Nei.
Et rådyr.
Den gikk denne vei.
Behold den, Kai.
Samuraiene var overbeviste om,
at gutten ville bringe uhell for landet.
Mika så derimot en blid gutt.
Selvom Kai var en utstøtt, var han fast
besluttet på at gjengjelde kjærligheten -
- som Mika og hennes far hadde gitt ham.
Uansett pris.
Kai!
Og?
Der er noe galt med bæstet.
Det er oppe på bakken.
Det kommer ned for å jage.
Det er mere sikkert å lage en felle
og vente her.
Det er oppe på bakken, fyrst Asano.
- Min fyrste.
- Drep det.
Jeg vil heller være spiddet av beistet -
- enn å bli reddet av en halvblods.
Ako står i gjeld til deg, Yasuno.
Endelig kan vi ubekymret hilse
shogunen velkommen.
For Ako!
Godt gjort.
FYRST KIRA. HERRE OVER DEN
RIVALISERENDE PROVINS NAGATO.
Ut med dere.
UT!
Overlevde fyrst Asano?
Ja.
Å arrangere turneringen for shogunen,
er en stor ære for min far.
- Alt skal være perfekt.
- Prinsesse Mika.
Fyrst Asano og jaktlaget har
returnert. De har drept beistet.
Far.
Jeg var bekymret.
Jakten varte lengre,
enn vi regnet med.
Yasuno utviste stor mot.
Ble noen såret?
Hvem kikker de etter?
Er alt forberedt på shogunernes ankomst?
Ja, far.
Jeg vil, at Ako får ta del i æren,
når vi byr vår hersker velkommen.
Jeg har truffet forberedelser for
fyrsterne i hans følge.
Jeg har laget tribuner
opstillt langs veien.
Din mor ville være stolt av deg.
- Jeg var så bekymret.
- Det er du altid.
Han ønsker seg brendende din anerkjennelse.
Chikara øver seg ved hver mulighet,
som byr seg.
Prinsesse, Kai er kommet tilbake.
Du fortalte meg, at Du ble såret.
Det er ingenting, prinsesse.
Din rygg ...
Sett deg.
Det skulle for lengst
ha været undersøkt.
Mange takk.
Jeg så skammen i Yasunos øyner,
når de hyllete han.
Selv hvis De vil hjelpe dem,
hater de deg.
Deres fars samuraier behandler meg på
en måte, man burde forvente.
Og mere forventer De ikke?
Annet kjenner jeg ikke.
Slik burde det ikke være, Kai.
Dette er ikke et sted for en prinsesse.
Sender Du meg bort?
Se på meg og fortell
at Du ikke elsker meg.
Jeg vil for altid elske deg.
Men Du har din plass.
Og jeg har min.
Fyrst Asano.
Hersker over Ako.
Hans kongelige høyhet, shogun Tokugawa.
Fyrste over mange provinser,
og hersker af Japan -
- takker for deres velkomst.
Fyrst Asano, min venn.
Ako er praktfult, som alltid.
Med stor glede imøteser
vi morgendagens turnering.
Far.
Hva søker Du i mitt hjem?
Jeg så en revs siste uge,
når vi var på jakt.
Jeg så ikke med det samme,
at det var en heks.
- En heks?
- Jeg tror, jeg har mødt beistet igjen.
I menneskeskikkelse,
forkledd som en adelig konkubine.
Min fyrste.
Det sies, at kun demoner
kan skue bak en heks' maske.
Er De en demon?
Nei.
Så vil jeg si, at en
skjønnhet har fordreid Deres forstand.
Fyrst Asano. Må vi presentere
fyrst Kira Yoshinaga, hersker over Nagato -
- fra den nordlige provins.
Ako er så skjønn,
som jeg har det i min erindring.
Vi er beæret over Deres besøk,
fyrst Kira.
Jeg imøteser turneringen
med stor forventning.
Jeg ante ikke, at Deres konkubine
var så fortryllende, fyrst Asano.
Det er min datter.
Tilgi meg, prinsesse.
Må Deres datter vennligst
sitte sammen med oss?
Jeg vil gerne gjøre bot
på min ubehøvelighet.
Far, hvem er det?
Min kriger.
Deres fars kriger er velsagtens
en jevnbyrdig modstander.
Yasuno...
Yasuno.
Yasuno!
Hva feiler han?
Hekseri. Hent Deres far.
Det har vi ikke tid til.
Uten en kriger, blir Ako vannæret.
Kun en samurai må kjempe.
- Det er nok.
- Javel.
Deres kriger?
Krigere, gjør dere klar til kampen.
Bring dem sverdene.
Det er nok!
De er ingen samurai.
Drep han.
Nei!
Tilgi meg, herre.
Skylden er helt og aldeles min.
Få han ut av rustningen.
Pryl han.
Stop!
Det gjør meg vondt.
Min fyrste.
Ikke nu.
Fader, jeg ber Dem.
Asanos sjel er rystet i dens grunnvold.
Det er på tide at innta Ako.
Det var det, De håpte på.
Det var våres plan.
Hva frykter de for, min fyrste?
Vis meg, hvor modig De er.
Skjenk meg Deres hjerte.
Deretter er der ingen vei tilbake.
De er bundet til meg, og jeg til Dem.
Selv strømmen av blod,
og berget av lik, kan ikke stoppe oss.
Ei heller enkernes tårer.
Finn forakt og misunnelse frem i Dem.
Så vil jeg skaffe Dem det,
De ettertrakter så mye.
Far.
Far!
Far!
- Hjelp!
- Mika.
Hjelp meg, far.
Mika.
Far!
Far!
Far!
Nej.
Hva foregår der?
Stop. Min fyrste.
Jeg ber Dem.
Far!
Alle tilbake på deres poster.
Loven er utvetydig.
De har angrepet en ubevepnet gjest,
og brakt skam over Deres hus.
Det straffes med døden.
Grunnet Deres rang,
og tjeneste De har ydet for Ako -
- tillater jeg Dem at gjenopprette Deres ære
og husets navn, hvis De begår selvmord.
Død for egen hånd.
Så De kan vise mot og ære i døden.
Slik som De viste i livet.
Shogunen kunne ha dømt meg til tauet,
som en vanlig forbryter.
I stedet for, har han tillatt meg -
- at jeg avslutter mitt liv med ære.
De ble forhekset, min fyrste.
Deres forstand blev forgiftet.
Føyer jeg min skjebne,
vil ingen betvile våres folks ære.
Eller straffe dem for min forbrytelse.
Lov meg en ting.
Å beskytte Mika og Ako mot våres fiender.
Min fyrste.
Jeg er klar, Oishi.
Og det ville være meg en stor ære,
hvis jeg hadde deg som sekundant.
Min venn.
Far!
La dem ikke se Deres tårer.
Vi må ta hevn.
Koste hva det vil.
Det er våres plikt.
Min herre, hva forlanger De av oss?
Kjemper vi nu, vil vi dø.
Ikke bare oss.
Hver eneste bonde, og hver eneste
innbygger i Ako vil bli drept.
Vi må tenke på dem først.
Det er gift, prinsesse.
Det vil gjøre en ende på Deres smerter.
Enda har vi ikke tapt Ako.
Deres høyhet.
Prinsesse Asano.
Jeg beklager Deres fars død.
- Han mottok den med ære.
- Deres høyhet.
Som min fars eneste barn -
- vil jeg anmode om plikten over min
fars land, inntil den dag jeg ekter meg.
Det har jeg overveiet, prinsesse.
Slik, at det ikke kommer til
stridigheter mellom deres provinser, -
- erklærer jeg fra og med i dag,
å forene dere.
Å forsegle ekteskapet mellom
deg og fyrst Kira.
Du får et års sørgetid.
Men De er fyrst Kiras gjest
inntil brylluppet.
Oishi.
Nå er dere Ronin.
Herreløse samuraier.
Jeg forbyr Dem,
å hevne fyrst Asanos død.
Fyrst Kira,
jeg overlater Ako i Deres hender.
Fra og med dette øyeblikk,
er dere utstøtte her i landet.
De av dere som blir, vil bli jaktet.
Og henrettet.
De vil ikke se han igjen, prinsesse.
Sjå en siste gang på han.
Jeg stoler ikke mere på Oishi. Han nyter
ikke lengre beskyttelse fra sin venn.
I fangehullet med han.
Knekk viljen hannes.
ET ÅR SENERE
Far!
Far.
La meg være i fred, la meg være.
Chikara, hjelp han opp.
Hvor er mine menn?
De har alle forlatt Ako.
Og prinsesse Asano?
Hennes sørgeår er nesten over.
Fyrst Kira tok henne med til festningen hannes,
og forbereder henne til brylluppet.
Chikara.
Hva med halvblodningen?
Kiras menn brakte han til hollendernes øy,
og solgte han som slave.
Vi skal bruke tre hester.
Med det samme.
Riko.
Sørg for å overbevise andre,
at De har skilt Dem fra meg.
Kun på den måten kan jeg beskytte deg,
for det jeg har i sinnet.
Ingen, ut over oss, må vite, hva Du er.
Og vil være til tid og evighet.
Gleden i mitt liv.
Jeg er konen til en samurai.
Hva Deres plikt enn er,
er det ligeså min.
Vis dem dette.
Fortell dem, at vi møtes om
en uke ved den sorte sjø.
Og husk:
Vi blir iakttatt av fienden.
Hallo, fremmede.
Hvad søker du her?
Jeg leter etter en halvblods.
Held og lykke, samurai.
Kai!
Det er meg Oishi.
Kai!
Det er meg.
Kai, prinsesse Asano -
- Mika -
- har bruk for Deres hjelp.
Kai.
Fyrst Kira vil snart ekte Mika.
Vi må forhindre det.
Kommer Du med meg?
Prinsesse Asanos bryllup er om en uke.
Hva vedkommer det deg?
Da Kira bortførte henne,
lå Du på kne.
Ellers har vi alle sammen blit drept.
Inklusiv deg.
Hvilken ugang kan man gjøre,
når man er død?
Hvordan gangner jeg deg?
Du kan følge meg -
- eller dra derhen igjen,
hvor Du kom fra.
Vend ikke ryggen til meg, Ronin.
Hvorfor skulle jeg følge deg?
Kira har 1000 menn under sin kommando.
Desuten,
står han under en heks' beskyttelse.
- Det trodde Du ikke dengang.
- Jeg tok feil.
Jeg lot min herre i stikken.
Jeg vet ikke, hvem eller hva Du er.
Men jeg har bruk for Deres hjelp.
Ta dette på.
Jeg kommer med. Men kneler Du en gang til
for Kira, hugger jeg hodet av deg.
- Hvor har Du lært å kjempe?
- Hos demonene.
Tilgi meg, min fyrste.
Den halvblods er flyktet fra hollendernes øy.
Det sies at,
han ble hjulpet av en samurai.
Oishi.
Find Oishi.
Jeg ønsker han død.
Yasuno. Oishi er her.
- Han er tilbake.
- Oishi er tilbake.
Det er ham.
- Far.
- Flott gjort, Chikara.
I dag er vi muligens Ronin.
Men våres tid er kommet.
Hva jeg vil foreslå,
vil føre oss i døden.
Selv hvis det lykkes,
vil vi bli hengt for det.
Som forbrytere,
det motsatte seg shogunens ordre.
Foran dere avlegger jeg en ed.
At jeg ikke viker tilbake,
inntil rettferdigheten oppfylles.
Og vil ikke sove, inntil våres
elskede fyrste kan sove i fred.
Og vil ikke be, -
- utover å bønnfalle
Himmlen om tilgivelse for, -
- at vi har sendt Kira ned i Helvette.
Det fører kun to veier inn dit.
Hovedporten og denne veien
langs vestmuren.
Begge stedene blir sterkt bevoktet.
Det er best, vi angriper,
når Kira forlater festningens sikkerhet.
Han vil reise til sine forfedres
begravelsesplass, for be bønner.
Vi vet enda ikke nårtid.
Isogai, Du rir forut til hans tempelby.
Innsammle så mye innformation som mulig.
Og husk:
Også i nærheten av hellige steder, finnes
det bordeller med meddelsomme amtsmenn.
Selv hvis vi kjenner hans rute,
har vi bruk for flere menn.
Så henter vi flere.
Du, Shuzamon og Okuda -
- samler alle de tidligere samuraier,
dere kan finne.
Vi møtes ved dette bondehus,
som Horibe har oppdaget for oss.
Tilgi meg, herre.
Hva kan vi utrette uten sverd?
Ta mitt. Når vi ses igen,
vil flere vente på dere.
Resten av oss tar til Uetsu.
Der arbeider de beste smedene,
landet kan tilbyde.
Hvorfor er den halvblods her?
- Jeg ba han om det.
- Han kan ikke reise med oss.
Han er ingen samurai.
Vi er heller ikke samuraier længere.
UETSU
SVÆRDMAGERNES LANDSBY
Hvem er dere?
Simple bønder fra Shimobe, herre.
- Vi vil kjøpe verktøy.
- Landsbyen tilhører nu fyrst Kira.
Disse hender tilhører ikke en bonde.
Ta deres sverd
og hva dere ellers kan bruke.
Vi har bruk for mere.
Hjelp han.
Spis, prinsesse.
Tror De, det interesserer meg,
at Du sulter ihjel?
Min fyrste vil snart regjere hele Japan.
Og Du kan gå i døden.
Slik som Deres far.
Du drepte min far.
Var det ikke Du, som knuste hans hjerte?
De forrådte han med Deres begjær.
Vi kunne ri mot Hida.
- Der vil de gi oss våpen.
- Vi vil ikke finne noe i Hida.
Kiras menn har hele provinsen
i deres hule hånd.
Der er en anden mulighet.
De kan finne sverd ved tresjøen.
Inne i Tengoskogen.
Det er ikke annet enn en myte.
Jeg har sett dem.
Hvordan kjenner du Tengoskogen?
Jeg vokste opp der,
før jeg flyktet til Ako.
Ditt arr på hodet,
stammer det fra dem?
- Ja.
- De lærte deg å kjempe. Å drepe.
De beskytter deres tro på en måte,
der vi er fremmed.
De ville lære meg, at våres eksistens
ikke tilbød annet enn døden.
De ville gjøre meg til en av dem.
At jeg ville frasi meg min verden.
Jeg sverget, aldri å bruke deres magi.
Jeg var kun et barn,
men viste, min plass var hos menneskene.
Og Tengoerne vil gi oss sverd?
Først vil de *** oss.
Min kone lar meg ikke være i fred.
Jeg skal finne ut av, hvor den beste
plass er til fyrst Kiras procession.
Procession? Hvilken procession?
Ingen ved, nårtid Kira
forlater sin festning.
Selv ikke hans egne vakter.
Og han er på vei tilbake,
innen man ser seg om.
- Hva heter Du?
- Yuki.
Hvor kommer Du fra, Yuki?
Du kom igjen.
Er vi gått oss vill?
Nei.
Du vet, at vi er her.
Hva er det slaks lyd?
Ånder. Sjeler fra gamle og skrøpelige,
som kom her for å dø.
Også de uønskede barna.
Kun deg.
- Jeg vil følge med deg.
- Nei.
Gjør, som han sier.
Bli her.
Hva som enn skjer,
hva Du enn ser her, -
- så trekkk ikke sverdet.
Vent her.
Hvordan vet vi, at den halvblods
ikke fører han i en felle?
- Oishi stoler på ham.
- Selvfølgelig. Han har ikke noe valg.
Fordi vi mangler våpen.
Kommer Oishi ikke snart tilbake, -
- vil jeg lete etter han.
Nå, den angstfyldte gutt
kommer tilbage som en mann.
Jeg er her for at be om hjelp.
- Vi har bruk for sverd.
- Så ta det da.
Våres sverd ble kastet til forsvar
for menneskenes hat.
Mennesker som forfølger oss,
på grunn av våres tro.
De samme mennesker, som forakter deg,
fordi du er annerledes.
Og nu vil du hjelpe dem.
Det er opprigtige menn.
Og deres sak er rettferdig.
Mange kommer på grunn av våres sverd.
Men ingen kommer tilbake.
Du sa til han,
han ikke skulle trekke sitt sverd.
Og gjør han det,
vil han og hans menn dø.
hva var det, du fant hos menneskene,
som var noe værd?
En kvinnes kjærlighet,
som aldri vil tilhøre deg?
Ja.
La meg fortelle deg noe om kjærlighet.
Kjærligheten på en natt.
Av denne kjærlighet ble du født.
Kjærligheten mellom en engelsk sjømann
og en bondejente.
Din kjærlige mor satte deg ut
i vores skog for at dø.
Et monster. Hennes sønn, en halvblods.
Men vi fannt deg.
Oppdro deg, og utdannet deg.
Vi lærte deg mye.
Men du flyktet og vendte deg fra oss,
og våres evner.
- Evner til døden.
- Hva du enn foretar deg, -
- vil Mika aldri bli din,
ikke i dette liv.
Så vil jeg dø, og håpe at jeg kan finne
henne i mitt neste liv.
Herre?
Hva gjør du her?
Du fikk ordre om å vente.
Nei, gjør ikke det.
Trekk ditt sverd.
Redd dem.
Trekk ditt sverd.
Redd dem.
Trekk ditt sverd.
Redd dine menn.
Nu slutter snakken.
Får jeg det, jeg ber om, eller hva?
Kai, ta sverdet, hvis du kan
nå det, før jeg
Redd dine menn.
Hjelp dem.
Trekk ditt sverd, Oishi.
Redd dem.
Chikara.
En evne, du ikke har glemt.
De bestod testen.
Deres menn er i sikkerhet.
Her har du sverdene.
Hvorfor er sverdene så spesielle?
Hva kan de?
- Det kommer an på.
- An på hva?
Hvem som benytter de.
Og hvis det er en stor og tapper mann?
En som meg?
Du kan skjære.
Jeg tror ikke, mitt virker.
De er tilbake.
- Deres sverd.
- Behold det, Asama.
Som lovet, bringer vi andre.
Jeg har informationen,
som Du ba om.
Fyrst Kira reiser i aften til
sine forfedres gravplass.
Godt klaret. Kom, Isugai.
- Kall folkene sammen.
- Far.
- Jeg vil ride med dere.
- Nei. Horibe. Du blir hos han.
Jeg rir til mine forfedres gravplass.
Og vil bringe offergaver
til våres bryllup.
- Har Du et ønske, hva jeg skal be om?
- Min fyrste, mitt svar vil ikke behage deg.
Selvom Du forakter meg, prinsesse, -
- vil våres barn og barnebarn
alle ha det samme blod.
Pass på Asama.
Tilgi meg.
Det er en felle.
Retrett. Retrett.
Yasuno!
Oishi, jeg har bruk for din hjelp.
Oishi.
Dette sverd tilhørte Oishi, min fyrste.
deres halvblods er død.
Såvel som et dusin andre
av Deres fars krigere.
Alle er døde.
Kun fordi du ville redde Dem.
Forstår Du nu prisen for Deres kjærlighet?
Jeg har lovet min fyrste, -
- at jeg ikke ville krumme et
hår på Deres hode.
Men jeg har ingen innflytelse på,
hva Du kan gjøre mot deg selv.
Godnatt.
Kai.
Jeg må tilstå noe.
Da jeg var barn,
gjemte jeg meg ofte foran Deres hytte.
Og når Du kom ut, -
- kastet jeg stein på deg,
og gjemte meg etterpå.
Jeg viste, det var deg.
Jeg så magen titte frem bak træerne.
Tilgi meg, Kai.
Du er et godt menneske.
Jeg skulle ha handlet med det samme,
dengang fyrst Asano døde.
Vi skulle ha fulkt våres hevnlyst.
Selv hvis vi hadde feilet, -
- hadde vi fallt med ære.
Du er en samurai.
Vi har sverd
og overraskelsesmomentet på våres side.
Kira tror, vi er ånder.
Og det kan vi bruke til våres fordel.
Han venter oss ikke.
Vi kan fremdeles oppnå våres mål.
Spis.
- Deres arm?
- Den har det fint.
Tilkald Deres far.
Bli hvor du er.
Hva skal det ligne? Vi er ikke et
omreisende teater, man bare overfaller.
Fyrst Kira har hyret oss til å
opptre ved hans bryllup.
Jeg har hans brev,
og passérseddel som bevis.
Væk med dem.
Vi så dokkers opptreden i Ako.
dere er fyrst Asanos menn.
Vi har bruk for deres hjelp.
Kai.
Jeg har aldri takket deg
for at drepe beistet.
Og redde mitt liv.
En samurai tar ikke æren
for en annens fortjeneste.
Dette var Bashos sverd.
En samurai har to sverd.
Når en forbrytelse forblir ustraffet,
er verden ikke i balanse.
Når en udåd forblir ustraffet,
kikker forfedrene ned med skam i blikket.
Også vi vil dø,
for at lukke hevnens sirkel.
Dette er våres testamente.
Slik, at verden erfarer,
hvem vi var, og hva vi gjorde.
I natt vil vi få våres ære igjen.
Og hevne våres fyrste.
Ingen vet, hvor lenge man lever.
Eller når tiden er inne.
Men snart vil alt i våres korte liv -
- være våres barns stolthet,
når de nevner våres navn.
Kai.
La oss avslutte det.
Og nu...
... er vi 47.
Hva ser Du?
Tegnene står godt.
De vil snart reise.
I hver en by, i hver en landsby,
vil de knele for deg.
Stop.
La dem passere.
Fem minutter.
Fem minutter.
Fyrst Kira.
Med stolhet presenterer
vi våres forestilling -
- som gave til ære for Deres bryllup.
Skån prinsessen.
Stop dem.
Bli her.
Jeg viste, Du ville komme etter meg.
Ingen kan holde meg fra deg igen.
Ingen, halvblod?
Heller ikke døden?
- Jeg ved, hvem Du er.
- Du aner ingenting.
Jeg er ikke redd deg.
Det burde Du være.
Kom hitover.
Føl nu min herre og fyrstes tapperhet.
I fyrst Asanos navn.
For fyrst Asano.
Chikara.
Hvil i fred, min fyrste.
Du har blitt hevnet.
Oishi.
Jeg forbød deg uttrykkeligt
å utøve hevn.
Tilgi meg, Deres høyhet.
Men en mann,
kan ikke bo under samme himmel, -
- som den, der myrdet hans fyrste.
Jeg ber kun om en ting.
Mine menns respekt.
De er tapre, min herre.
De modigste, jeg kjenner.
Jeg ber deg, la dem dø.
Med den ære, de fortjener.
For din ulydighet -
- burde dere alle henrettes
som simple forbrytere.
Men Du og Deres menn,
fulgte den traditionelle Bushidovej.
For at ære deres fyrste,
og for at hevne forræderiet.
Jeg ser intet andet en
samuraier foran meg.
Jeg tilbyr dere alle samuraidøden.
dere skal alle begraves ved
siden av deres herre.
Med ære.
Jeg takker Dem, -
- Deres majestet.
Fyrst Yasano har arvet
mye fra hennes far.
Hun vil genopreise Ako
til fordums tid igen.
Ja. Det vet jeg.
Min far sa engang:
Denne verden er kun et trinn
til den neste verden.
Når vi forlater den,
kan vi kun håpe på en ting.
Å være elsket.
Og å elske en.
Jeg vil lete etter deg.
I 1000 verdener.
Og i 10.000 liv.
Inntil jeg har funnet deg igjen.
Jeg vil i hvert liv,
vente på Dem.
Vent.
Chikara.
Oishis sønn. Trer nærmer seg.
Oishi.
Jeg ser ikke for meg, at våres land,
skal skal miste Deres blodlinje.
Deres sønn skal leve.
For at tjene Ako.
Som Du, og Deres samuraier, har gjort.
Jeg vil lete etter deg.
I 1000 verdener.
Og i 10.000 liv.
Inntil jeg finner deg.
Arven etter de 47 Ronin -
- hvis pliktopfyldende streven
etter retferdighet -
- ble overskygget av dødsangst, -
- gikk fra generation til generation
gennom den japanske kultur.
HVERT ÅR, DEN 14. DESEMBER,
SAMMLES TUSENVIS AV MENNESKER -
FRA HELE VERDEN,
VED GRAVENE AV DE 47 RONIN -
FOR Å VISE DEM RESPEKT.
FILMEN ER INSPIRERT AV DERES HISTORIE.