Tip:
Highlight text to annotate it
X
Håndklær.
Lord Miraz?
Du har fått en sønn.
Himmelen har velsignet oss.
Du kjenner dine ordrer.
General Glozelle?
Ja, min lord.
Fem minutter til.
lngen stjernetitting i kveld.
Kom, prins. Vi må skynde oss.
-Hva foregår, professor?
-Din tante har født
en sønn.
Kom.
Du må dra ut i skogen.
De følger ikke etter deg dit.
Det har tatt mange år å finne dette.
Bruk det bare
når du er i den ytterste nød.
Får jeg se deg igjen?
Det håper jeg, min prins.
Det er så mye
jeg ville fortalt deg.
Alt du kjenner
er under forandring.
Trekk opp vindebrua!
Gå nå.
Holdt!
En sønn! En sønn!
Lady Prunaprismia har i natt
gitt lord Miraz en sønn!
LEGENDEN OM NARNlA
PRlNS CASPlAN
Overtroiske kjerringer
får tilbringe natta i fengsel!
Han har sett oss.
Ta deg av ham.
Nei!
-Se deg for.
-Unnskyld.
Se hvor du går!
Vent på meg!
Går du på St. Finbar's?
Ja.
Jeg går på Hendon House.
Rett over gata.
Jeg har sett deg,
der du sitter alene.
Ja... jeg foretrekker å være alene.
Jeg også.
Hva heter du?
-Phyllis.
-Susan!
Du må komme fort.
Avisen!
Kjøp avisen!
SlVlLFORSVAR ER EN PLlKT
Edmund!
Spark ham i ansiltet!
Slutt med dette.
Det holder. Opp.
Bli voksen!
-lngen årsak.
-Jeg hadde full kontroll.
Hva gjaldt det denne gangen?
-Han skumpet borti meg.
-Så slo du ham?
Nei, først ville de ha meg til
å be om unnskyldning.
Så slo jeg til ham.
-Kunne du ikke bare gå?
-Jeg skulle ikke behøve det.
Blir du ikke lei av
å bli behandlet som barn?
Vi er barn.
Jeg var ikke alltid det.
Det har gått et år.
Hvor lenge må vi vente?
Vi må nok godta
at vi bor her.
Det nytter ikke å tro annet.
Nei...
-Snakk til meg.
-Vi gjør det.
-Stille, Lu.
-Noen kløp meg!
-lkke dytt!
-Jeg har ikke rørt deg!
Kan dere ikke...
Hva er det?
-Det føles magisk.
-Hold hverandre i hendene.
Jeg holder ikke deg i hånden!
UTGANG
Jeg er raskere enn deg!
Sistemann uti er en feiging!
Se opp!
Nå kommer den!
Vent litt.
Skynd deg, Susan.
Det er deilig vann!
Edmund.
Ed!
-Hva er det?
-Hvor tror du vi er?
Hvor tror du?
Jeg husker ingen ruiner i Narnia.
Lurer hvem som har bodd her.
Jeg tror vi gjorde det.
Den er min.
-Fra sjakkspillet mitt.
-Hvilket sjakkspill?
Jeg hadde jo ikke brikker
av gull hjemme, hva?
Er det mulig?
-Ser dere ikke det?
-Hva?
Tenk dere vegger.
Og søyler, der.
Og et glasstak.
Cair Paravel.
Vent, min lord.
Det er ikke han du tror.
Hvem er det så?
Vi er ikke sikre.
Umulig.
Jeg advarte Rådet
mot å stole på lord Miraz.
-Det kunne få konsekvenser.
-Nei.
Vi kan ikke beskylde lorden
uten bevis.
Skal vi gjemme oss
bak den unnskyldningen
til hver eneste stol
her inne står tom?
Rådsmedlemmer,
unnskyld at jeg kommer sent.
Jeg visste ikke at vi var samlet.
Du var vel opptatt
med andre saker.
Lord?
Helt siden
Caspian den niendes død,
har du oppført deg
som en konge.
Og nå virker det også som
prins Caspian er borte.
Jeg kondolerer, lord Miraz.
Tenk å miste sin nevø,
den rettmessige tronarving,
samme kveld som din hustru
gir deg en sønn.
Takk, lord Sopespian.
Din medlidenhet er en trøst
i en vanskelig tid.
Du kan sikkert si oss hvordan
en slik tragedie kunne skje.
Men dette er det verste av alt:
Vår elskede Caspian ble bortført
av narnianerne.
Du går for langt, Miraz.
Skal vi stå passive mens du
legger skylden på rene eventyr?
Hva er dette?
Vi har glemt, mine lorder...
Narnia var en gang usivilisert.
Ville skapninger streifet rundt.
Mange av våre forfedre måtte blø
for å utrydde dette utøyet.
Vi trodde iallfall det.
Men mens vi har kjeklet,
har de formert seg
som kakerlakker under en stein!
De er blitt sterkere.
De har spionert på oss.
De har ventet på å slå til!
Og du lurer på hvorfor vi misliker deg?
Jeg alter å slå tilbake.
Selv om jeg må hogge ned hele skogen,
forsikrer jeg dere at jeg
skal finne prins Caspian
og avslutte det
våre forfedre begynte på.
-Katapulter.
-Hva mener du?
Dette skjedde ikke tilfeldig.
Cair Paravel ble angrepet.
Du har vel ikke fyrstikker?
Nei, men
hjelper denne?
Det kunne du nevnt litt før.
Utrolig. Alt er her ennå.
Så høy jeg var.
Du var eldre da.
l motsetning til hundrevis
av år senere... når du er yngre.
-Hva er det?
-Hornet mitt.
Jeg må ha glemt det
da vi dro hjem.
Når Aslan viser tenner,
møter vinteren sin død.
Når han rister på manen,
kommer våren tilbake.
Alle vi kjente...
mr. Tumnus og beverne,
alle er borte.
Vi må finne ut hva som foregår.
Han slutter ikke å stirre.
lkke se på ham.
Dette er langt nok.
Slipp ham!
Kråker og krafser!
"Slipp ham!"
Var det alt du kom på?
Et enkelt "takk" ville klart seg.
De druknet meg nesten
uten hjelp fra dere.
Kanskje de burde fått gjøre det.
Hvorfor prøvde de å drepe deg?
De er telmariner.
De gjør sånt.
Telmariner? l Narnia?
Hvor har dere vært
de siste hundre årene?
Det er en lang historie.
Dere tuller.
Er dere dem?
De gamle kongene
og dronningene?
Kong Peter den strålende.
Du kunne droppet
den siste delen.
Antagelig.
Du vil bli overrasket.
Du ønsker ikke det, gutt.
lkke jeg. Han.
Edmund!
Går det bra?
Skjegg og senger!
Kanskje hornet virket likevel.
Hvilket horn?
Dette brødet er muggent.
Jeg henter litt suppe.
Han burde snart våkne.
Jeg traff ham ikke hardt nok.
Han er bare en gutt, Nikabrik.
Han er en telmarin.
Du sa du ville bli kvitt ham.
Nei, jeg sa jeg skulle
ta meg av ham.
Vi kan ikke drepe ham nå.
Jeg har nettopp bandasjert ham.
Det ville være som
å myrde en gjest.
Hvordan tror du hans venner
behandler sin gjest?
Trumpkin visste hva han gjorde.
Det er ikke guttens feil.
Stopp!
Stans! Nei, nei!
Vi burde drept ham
da vi hadde sjansen.
-Vi kan jo ikke det.
-Jeg støtter ham.
Vi kan ikke la ham gå.
Han har sett oss.
Det er nok, Nikabrik!
Eller må jeg sette meg på deg?
Se hva du fikk meg til å gjøre.
Jeg brulte lang tid på den suppen.
Hva er dere?
Morsomt at du spør om det.
Folk burde kjenne en grevling
når de ser en.
Nei. Jeg mener dere er narnianere.
Er ikke dere utdødd?
Beklager å skuffe deg.
Her. Den er varm ennå.
Når åpnet vi hotell
for telmarin-soldater?
Jeg er ikke soldat.
Jeg er prins Caspian.
Den tiende.
Hva gjør du her?
Flylter.
Min onkel har alltid
ønsket tronen min.
Jeg lever fortsatt
fordi han ikke hadde noen arving selv.
-Det forandrer saken.
-Ja.
Da trenger vi ikke
å drepe deg selv.
Du har rett.
-Hvor skal du?
-Min onkel gir seg aldri.
Men... du kan ikke gå.
Du skal redde oss.
Vet du ikke hva dette er?
Litt av et bibliotek, doltor.
Søker du noe spesielt, min lord?
Jeg har funnet det jeg så etter
i en av mine soldater!
Hva vet du
om dronning Susans horn?
Det skal ha vært magisk.
Magisk?
Det kunne sammenkalle deres
gamle konger og dronninger.
Det trodde iallfall narnianerne.
Og hva vet Caspian
om denne overtroen?
Min lord, du forbød meg
å nevne de gamle eventyrene.
Det gjorde jeg.
Jeg må si at hvis Caspian
kjenner til dyp magi,
har lorden grunn til
å være nervøs.
Først vår prins,
og nå hans lærer.
Hvis Miraz' egne folk ikke er trygge,
-hvordan kan vi være det?
-Lord Sopespian!
Det er farlige ord, lord Sopespian.
Men det er farlige tider, general.
Man bør velge sine ord like
nøye som man velger sine venner.
Når er brua klar?
-Arbeidet går etter planen.
-lkke godt nok.
Hæren må over den elva nå.
Kan du avse noen
av dine egne menn?
Jeg har for få til disposisjon.
Et faltum du gjør klolt i å huske.
Gå til Beruna.
Ta med så mange soldater du vil.
Vi må finne Caspian før dem.
"Dem", lord?
Du må snart lære din historie.
De står så rolig.
De er trær. Hva ventet du?
Før danset de.
Telmarinene kom like etter at dere dro.
De overlevende trakk seg inn i skogen.
Og trærne trakk seg så dypt inn i seg
selv at ingen har hørt fra dem siden.
Jeg forstår ikke hvordan Aslan
kunne la dette skje?
Aslan?
Jeg trodde han forlot oss
da dere gjorde det.
Vi mente ikke å gjøre det.
Det spiller jo ingen rolle nå?
Få oss til narnianerne,
så vil det det.
Hallo der.
Det er i orden.
Vi er venner.
lkke rør deg, Majestet.
Hold deg unna!
Skyt, Susan!
-Hvorfor stanset han ikke?
-Han var sikkert sulten.
Takk.
Han var vill.
Han kunne sikkert ikke snakke.
Behandles du som et dumt dyr lenge nok,
så blir du nettopp det.
Narnia er nok et villere sted
enn dere husker.
Jeg hører dere.
Jeg synes vi bør vente på
kongene og dronningene.
Så gå da! Og se om de andre
er så forståelsesfulle!
Jeg blir med
for å se deg snakke med minotaurene.
Minotaurene?
Eksisterer de?
Og de er sinte.
-Ja, og store.
-Enorme.
Hva med kentaurene?
Fins de ennå?
De vil antagelig kjempe
på din side.
Men vi vet ikke
hva de andre gjør.
Hva med Aslan?
Hvordan vet du så mye om oss?
-Historier.
-Et øyeblikk.
Fortalte din far deg historier
om Narnia?
Nei, læreren min, han...
Unnskyld.
Dere bør ikke stille
slike spørsmål.
-Hva er det?
-Mennesker.
-Han?
-Nei. Dem.
-Der er de!
-Løp!
Nå!
-Å nei.
-Jeg skal gå.
Ta det.
Det er viltigere enn jeg.
Få ham ut herfra.
Hvor er du?
Velg dine ord nøye, telmarin.
Du er en mus.
Jeg ventet noe mer originalt.
Ta opp sverdet ditt.
Nei takk.
Ta det opp! Jeg kjemper ikke
mot en ubevæpnet.
Da lever jeg kanskje lenger,
hvis jeg ikke felter med deg, edle mus.
Jeg sa ikke
jeg ville la deg leve!
Ripipip!
-lkke drep ham!
-Trøffeljeger?
Jeg antar du har en god grunn
for denne avbrytelsen.
-Neida. Sett i gang.
-Det er han som blåser i hornet.
Så la ham bære det fram.
Dette er grunnen til at
vi har samlet oss.
Jeg husker ikke denne stien.
Jenter klarer ikke
å huske kart i hodet.
Fordi vi har andre ting i hodet.
Skulle ønske han ville høre
på KLV.
-KLV?
-Kjære Lille Venn.
Det er vel ikke ment nedlatende?
Vi har gått oss bort.
Nei.
Du går bare på feil sti.
Du så sist Caspian
i Grøsseskogen.
Raskeste veien dit
er over Krystallelva.
Men tar jeg ikke feil,
er den vanskelig å krysse her.
Det forklarer saken.
Du tar nemlig feil.
Etter hvert vasker vannet
bort jorda og graver seg dypere...
Kutt ut.
-Kan man komme ned?
-Ja, du kan falle.
Da var vi på rett vei.
Det er et vadested ved Beruna.
Vil dere svømme?
Heller det enn å gå.
Aslan?
Det er Aslan!
Der borte!
Ser dere ikke? Han er rett...
...der.
Ser du ham nå?
Jeg er ikke gal.
Han var der. Han ville
vi skulle følge ham.
Det er sikkert mange løver
i denne skogen.
-Akkurat som bjørner.
-Jeg kjenner igjen Aslan.
Jeg hopper ikke utfor stup
for en som ikke fins.
Sist jeg ikke trodde Lucy,
oppførte jeg meg ganske dumt.
Hvorfor så ikke jeg ham?
Du så vel ikke godt nok.
Jeg er lei for det, Lu.
Drep ham!
-Telmarin!
-Løgner!
Morder!
Hornet beviser bare at han
har stjålet enda mer fra oss!
-Jeg har ikke stjålet noe.
-lkke stjålet?
Må vi liste opp det
som telmarinene har tatt?
-Hjemmene våre!
-Landet vårt!
-Friheten vår!
-Livet vårt!
Du har stjålet Narnia!
Er jeg ansvarlig
for mitt folks forbrytelser?
Ansvarlig,
og du fortjener straff.
Og det sier du, dverg?
Har du glemt at ditt folk
kjempet for Heksa Hvit?
Jeg gjør det igjen, hvis jeg
blir kvitt disse barbarene.
Da er det bra du ikke
kan bringe henne tilbake.
Eller skal vi be gutten
om å gå mot Aslan?
Dere har visst glemt det,
men vi grevlinger husker
at Narnia var et godt land
bare da Adams sønn var konge.
Hvorfor skulle en telmarin
bli vår konge?
Fordi jeg kan hjelpe dere.
-Det er et triks!
-Hør på ham!
Utenfor denne skogen
er jeg prins.
Telmarin-tronen
er rettmessig min!
Hjelp meg, så kan det
bli fred mellom oss.
Det er sant.
Tiden er moden.
Jeg ser på himmelen,
for jeg ser slilt som
du husker, grevling.
Seierslorden Tarva
og fredskvinnen Alambil
har kommet sammen
på den høye himmel.
Og her kommer en Adams sønn
og tilbyr oss
vår frihet tilbake.
Er det mulig?
Tror du virkelig det kan bli fred?
Tror du det virkelig?
For to dager siden trodde jeg
ikke det fantes talende dyr,
eller dverger... eller kentaurer.
Likevel står dere her
sterkere og tallrikere
enn vi telmariner kunne ant.
Enten hornet er magisk eller ikke,
så har det bralt oss sammen.
Og sammen
kan vi få tilbake det som er vårt.
Hvis du vil lede oss,
vil mine sønner og jeg
tilby deg våre sverd.
Og vi tilbyr deg våre liv,
uten betingelser.
Miraz er ikke langt bak oss, sire.
Før vi møter ham,
må vi finne soldater og våpen.
De er her snart.
Disse. Og disse!
Tømmer!
-Tilbake!
-Pass på bak.
Pass opp!
-Rolig!
-Tømmer!
Det var kanskje ikke lurt å komme hit.
Nøyaltig hvor tror du
at du så Aslan?
Kan dere ikke slutte
å snakke som voksne?
Jeg tror ikke jeg så ham,
jeg så ham.
Jeg er voksen.
Det var rett...
Lucy!
...her.
Er du våken, Lucy?
Hvorfor tror du jeg ikke så Aslan?
Tror du meg?
Vi kom jo over kløfta.
Jeg vet ikke.
Kanskje du ikke ønsket det.
Du visste vi ville komme tilbake hit?
Jeg håpet det.
Jeg hadde vent meg til
å bo i England.
Men du liker å være her?
Så lenge det varer.
Lucy.
Lucy.
Aslan!
Jeg har savnet deg så!
-Du har vokst.
-Du vokser hvert år.
Det gjør også jeg.
Hvor har du vært?
Hvorfor har du ikke hjulpet oss?
Tingene gjentar seg aldri
på samme måte.
Susan! Du må våkne!
Ja visst, Lu.
Som du vil.
Våkne.
Aslan!
Nei, stans!
Prins Caspian?
Ja. Og hvem er du?
Peter!
-Kong Peter.
-Jeg tror du kalte på oss.
Vel, ja...
men jeg trodde dere var eldre.
Kanskje vi skal komme tilbake
om noen år?
Nei, det er i orden.
Dere er ikke som jeg ventet.
Og heller ikke du.
En felles fare forener
de verste fiender.
Vi har ventet spent på
din tilbakekomst, fyrste.
Våre sverd står til din tjeneste.
Han er altså så søt.
-Hvem sa det?
-Unnskyld.
Majestet, i største respelt...
"Modig", "høflig" eller
"ridderlig" passer bedre
for en ridder av Narnia.
Vi vet dere kan håndtere et sverd.
Ja. Og jeg har brult det for å sikre
våpen til hæren din, sire.
Godt.
Vi trenger alle sverd vi kan få.
Da ønsker du sikkert ditt eget tilbake.
Hvor mye tok de?
Nok våpen til to regimenter.
Men... det er mer.
DET VAR RlKTlG Å FRYKTE SKOGEN X
"Det var riltig å frylte skogen".
-"X"?
-Caspian. Den tiende.
Unnskyld, min lord.
Feilen er min.
Ja.
Si meg, general...
Hvor mange menn mistet du?
-lngen, min lord.
-lngen?
De kom som spøkelser
om natten. Vi så dem aldri.
Hvordan har dere så fått skader?
Jeg spurte,
hvor mange drepte narnianerne
i dette blodige angrepet?
Hvor du var en heldig overlevende.
General...
Hvor mange?
Tre.
Jeg ber om unnskyldning,
lord Sopespian.
Caspian er intet offer
for dette blodige opprøret.
Han er opphavsmannen.
Det ser ut til at Narnia
trenger en ny konge.
Det er godt du har soldater,
men vi trenger forsvarsanlegg.
Nå? Hvordan er de?
De er misfornøyde og klager,
og de er sta som esler.
Da liker du dem.
Godt nok.
Det er ikke som du er vant til,
men det kan forsvares.
Peter. Dette må du se.
Det er oss.
Hva er dette stedet?
Vet dere ikke det?
Han må vite hva han gjør.
Det er opp til oss nå.
Det er bare et spørsmål om tid.
Miraz' menn og krigsmaskiner
nærmer seg.
Da kan ikke de soldatene
beskytte slottet hans.
Hva foreslår du, Majestet?
-Vi må ta slottet.
-Og planlegge...
Vårt eneste håp er å slå til først.
lngen har noen gang erobret
det slottet.
-Da blir dette første gang.
-Vi kan overraske dem.
-Vi har jo fordeler her!
-Forbereder vi oss godt,
kan vi holde dem unna
i det uendelige.
Jeg føler meg sikrere under jorda.
Jeg verdsetter din innsats her,
men dette er en grav, intet slott.
Hvis de er smarte,
kan telmarinene sulte oss ut.
-Vi kan samle nøtter!
-Og kaste dem på telmarinene!
Stille!
Du vet hvor jeg står, sire.
Hvis jeg får dere inn,
kan dere beseire valtene?
Eller dø under forsøket, fyrste.
-Det er det jeg er redd for.
-Unnskyld?
Dere snakker som om
det bare er to muligheter.
Dø her, eller dø der.
-Har du hørt etter, Lu?
-Du har ikke hørt etter.
Har du glemt hvem som slo
Heksa Hvit?
Vi har ventet lenge nok på Aslan.
Professor?
-Jeg må finne ham.
-Du har ikke tid.
-Porten må åpnes.
-Det er grunnet ham du er her.
Og jeg, også.
Du og jeg tar oss av Miraz.
Og jeg kommer til porten i tide.
Ja, jeg er en mus.
Vi ventet en som var... høyere.
-Og det sier du?
-Skal det være ironisk?
Fem minutter til?
Hva gjør du her?
Jeg hjalp deg ut,
og nå bryter du deg inn?
Du må ut
før Miraz får vite at du er her.
Det får han tidsnok.
Vi gir ham din celle.
Undervurder ikke Miraz
som din far gjorde.
Hva mener du?
Unnskyld.
Gudskjelov for at du er uskadet.
Reis deg.
-Caspian?
-Bli hvor der du er.
-Hva gjør du?
-Det er vel tydelig, kjære.
Noen familier synes dette
er uakseptabel oppførsel.
Det har ikke stanset deg!
Du er jo ikke lik meg?
Så trist. Det er første gang
du har vist styrke,
og så er det bortkastet.
Legg fra deg sverdet, Caspian.
-Jeg ønsker ikke dette.
-Det gjør heller ikke vi.
Dette var et privat rom.
Du skulle jo vært i porthuset!
Nei!
l kveld vil jeg høre sannheten.
Drepte du min far?
Nå kommer vi til det.
Du sa din bror døde mens han sov.
Det var for så vidt sant.
Dette gjør ikke tingene bedre,
Caspian.
Vi hadde ikke hatt noe,
hadde vi ikke erobret det.
Din far visste også det.
Hvordan kunne du?
Av samme grunn som du
tenker å skyte.
-For vår sønn.
-Stans!
-Stå rolig.
-Du må velge, kjære.
Ønsker du vår sønn som konge?
Eller skal han bli som Caspian?
-Farløs.
-Nei!
Caspian!
Hva skal det bety?
-Vi blir angrepet!
-Slå alarm!
Grip buene deres!
-Peter!
-Troppene våre står utenfor! Kom igjen!
Nå!
-Signaliser til troppene!
-Jeg er opptatt!
Det er for sent. Vi må
stanse mens vi kan.
Nei, jeg kan ennå klare det!
Hjelp meg!
Hvem gjør du dette for, Peter?
Kom igjen!
Til angrep!
Vi blir angrepet!
Angrip!
For Narnia!
Bueskyttere!
Velg et mål!
Silt inn!
Ed!
Steng porten.
Fall tilbake!
Vi må trekke oss tilbake!
Få henne ut herfra!
Tilbake til porten!
-Caspian!
-Jeg skal finne ham!
Kom dere ut!
Følg meg!
Gi ordren.
Mine menn er fortsatt der.
Trekk tilbake!
Nå!
Skyt!
Løp for livet!
Peter! Brua!
Gå, kamerater!
l Aslans navn!
Hva skjedde?
Spør han.
-Peter.
-Meg?
Du kunne avblåst.
Det var tid nok.
Nei, takket være deg.
Hadde du fulgt planen,
ville soldatene levd nå.
Hadde du blitt her,
ville de i hvert fall vært det!
-Du tilkalte jo oss?
-Min første feil.
Nei. Det var å tro at du
kunne lede dette folket.
Jeg reiste ikke fra Narnia.
Dere invaderte Narnia og har
like liten rett som Miraz.
Du, han, din far...
Narnia har det bedre uten dere.
Slutt!
Hva står dere her for?
Telmarinene kommer snart.
Takk... min kjære lille venn.
-Bra levert, folkens.
-Raskere. Det går for sent!
Beruna forplilter sine tropper.
Galma forplilter sine tropper.
Tashban forplilter sine tropper.
Ettinsmoor forplilter sine tropper.
Lenge leve kongen!
Er du glad for det magiske
hornet nå, gutt?
Dine konger og dronninger
har sviltet oss.
Halve hæren er drept.
Resten blir det snart.
Hva ønsker du?
Gratulasjoner?
Du ønsker din onkels blod.
Det samme gjør vi.
Du ønsker tronen hans?
Vi kan skaffe deg den.
Du prøvde én gammel malt.
Den mislyltes.
Men det finns større malter.
En som holdt Aslan unna
i nær hundre år.
Hvem der?
Jeg er sulten.
Jeg er tørst.
Jeg kan faste i hundre år
og ikke dø.
Jeg kan ligge hundre netter på isen
og ikke fryse.
Jeg kan drikke en elv av blod
uten å sprekke.
Vis meg... dine fiender!
Det du hater vil vi også hate.
lngen hater bedre enn vi.
Kan du... garantere Miraz' død?
Og mere til.
La sirkelen bli tegnet.
Vent!
Jeg ønsket ikke dette.
Én dråpe av Adams blod,
og du befrir meg.
Så er jeg din, min konge.
Nei!
Stans!
Kom!
Gå vekk fra ham!
Peter, kjære.
Jeg har savnet deg.
Kom.
Bare én dråpe.
Du vet du ikke klarer dette alene.
Jeg vet det.
Du hadde kontroll.
Hvorfor fortalte du aldri om far?
Min mor var en svartdverg
fra Nordfjellene.
Jeg risikerte livet i disse årene
for at du en dag
kunne bli en bedre konge
enn de før deg.
Da har jeg skuffet deg.
Alt jeg fortalte deg... alt jeg gjorde
var bare fordi jeg trodde på deg.
Du kan bli den edleste
motsigelse i historien.
Telmarinen som reddet Narnia.
Du er heldig.
Hva mener du?
Som har sett ham.
Skulle ønske han hadde
gitt meg et bevis.
Kanskje det er vi som må
bevise noe for ham.
Pete. Du må komme fort.
Kaker og kaffegrut!
Er det din store plan?
Å sende ei lita jente
inn i mørke skogen? Alene?
-Vår eneste sjanse.
-Og hun blir ikke alene.
Har ikke mange nok dødd allerede?
Nikabrik var også min venn.
Men han mistet håpet.
Dronning Lucy har ikke det.
Og ikke jeg.
For Aslan.
For Aslan!
-Jeg blir med deg.
-Nei. Vi trenger deg her.
Vi må holde dem unna
til jentene er tilbake.
Hvis jeg får lov...
Miraz er kanskje en tyrann
og en morder,
men som konge må han følge
folkets tradisjoner
og forventinger.
Det er særlig én
som kan gi oss litt tid.
Kanskje de vil overgi seg.
Nei.
De er for edle til det.
"Jeg, Peter, på Aslans ønske,
etter valg og erobring,"
"konge av Narnia, lord av Cair
Paravel, keiser av Ensomøya,"
"for å unngå blodsutgytelser,"
"utfordrer herved tronrøveren
Miraz til kamp på slagmarken."
"Det skal kjempes til døden.
Belønningen blir overgivelse."
-Si meg, prins Edmund...
-Kong.
-Unnskyld?
-Bare "kong" Edmund.
Peter er "store" konge.
Det er forvirrende.
Hvorfor ta risikoen på et slilt forslag
når hæren vår kunne
utradert dere før kvelden?
Har du ikke alt undervurdert
hvor mange vi er?
For bare en uke siden
var jo narnianerne utdødd.
Og blir det snart igjen.
Da har du lite å frylte.
Det er ikke spørsmål om mot.
Du avslår altså modig å kjempe
mot en på halve din alder?
Jeg sa ikke det.
Du får vår støtte, Majestet.
Uansett hva din beslutning blir.
Vår styrke gir den perfelte
unnskyldning for å unngå
-det som ellers kan...
-Jeg unngår ingenting!
Jeg mente bare
at lorden er i sin rett til å avslå.
Hans Majestet ville aldri avslå.
Han gleder seg til å vise folket
den nye kongens mot.
Du.
Du må håpe at din brors sverd
er skarpere enn hans penn.
Destrier har alltid tjent meg.
Dere er i trygge hender.
Eller hover.
-Lykke til.
-Takk.
Kanskje du bør få dette tilbake.
Behold det, du. Kanskje du
trenger å tilkalle meg igjen.
-Tilkalle meg igjen?
-Slutt.
Hvis det skulle gå dårlig...
Forstår, Majestet.
Jeg håper du ikke blir skuffet
når jeg overlever.
Overgivelse er fortsatt mulig.
Du må gjerne gjøre det.
Hvor mange må dø for tronen?
Bare én.
-Ri!
-De har sett oss!
-Ta tøylene.
-Hva gjør du?
Beklager, Lucy.
Du må nok dra alene, likevel.
Trenger du ikke hornet?
Trenger Hans Høyhet en pause?
Fem minutter?
Tre!
Lucy?
Hun kom gjennom... med litt hjelp.
-Takk.
-Du var opptatt.
Du lar det ikke komme
så langt en gang til!
Gå opp dit.
For sikkerhets skyld.
Jeg tror ikke telmarinene holder ord.
-Så leit.
-Det er ok.
Vær forsiltig.
Smil.
Hvordan virker han?
Ung.
Men Hans Majestet gjør det godt,
alderen tatt i betraltning.
Jeg tror den er ute av ledd.
Hva tror du skjer hjemme
hvis du dør her?
Du har alltid hjulpet meg,
og jeg har aldri...
Gjem det til senere.
Pause!
Pause.
lkke vær så ridderlig, Peter!
Vis ingen nåde.
Pass opp!
Hva er i veien, gutt?
Tør du ikke ta liv?
Det er ikke jeg som skal ta det.
Kanskje jeg tok feil.
Kanskje du likevel har det
en telmarinkonge trenger.
lkke en som deg.
Behold livet ditt.
Men jeg gir narnianerne
kongeriket deres tilbake.
Min konge.
Jeg skal ta meg av deg
når dette er over.
Det er over.
Forræderi!
De skjøt ham!
De myrdet kongen vår!
Vær klare!
Peter!
Nå!
Til våpen, telmariner!
Til våpen!
Løs ut!
Kavaleri!
Angrip!
Bueskyttere gjør seg klare!
Narnianere!
Angrip!
Én... to...
Tre... fire...
Fem... seks...
Ta silte!
Hold siltet!
Åtte... ni...
Vær klare!
Nå!
Stans! Tilbake!
Stans nå!
Nå!
Angrip!
Angrip!
Du er en mus.
Dere har ingen fantasi.
l gang!
Løs ut!
Lucy?
Tilbake til hulen!
Avskjær dem!
Løs ut!
Løs ut!
Hold dere rede!
Tilbake til hulen!
Knus dem.
Aslan!
Jeg visste det var deg.
Hele tiden.
De andre trodde meg ikke.
Skulle det hindre deg
i å komme til meg?
Jeg var for redd
til å komme alene.
Hvorfor vil du ikke vise deg?
Hvorfor kom du ikke brølende
inn og reddet oss?
Tingene gjentar seg aldri
på samme måte, min kjære.
Kunne jeg hindret all drepingen,
hvis jeg hadde kommet før?
Vi kan aldri vite
hva som hadde skjedd, Lucy.
Noe annet er det
som vil skje nå.
-Du mener du vil hjelpe?
-Selvfølgelig.
-Det vil du også.
-Skulle ønske jeg var modigere.
Da hadde du vært en løvinne.
Men nå tror jeg dine venner
har sovet lenge nok.
Kom igjen!
Lucy.
For Aslan!
Vi slår dem
hvis vi trekker dem mot elva.
Vi må tilbake.
Til Beruna!
Tilbake til brua!
Angrip!
Hva skjer?
-Elven!
-Trekk tilbake!
Tilbake!
Kom igjen.
Samle dere på elvebredden!
Vi skal ikke gjøre dere noe!
Legg fra dere våpnene!
Ta av dere rustningene!
Reis dere, konger og
dronninger av Narnia.
Alle sammen.
Jeg tror ikke jeg er klar.
Nettopp av den grunn
tror jeg du er det.
Takk, Majestet.
Takk.
Hill deg, Aslan!
Det er en stor ære å...
Jeg er helt ute av balanse.
Jeg må be om din overbærenhet
for at jeg viser meg slik.
Kanskje en dråpe til?
-Jeg tror ikke det virker.
-Du kan prøve.
Du er fin som du er, lille.
Uansett, store konge,
jeg beklager, for halen er
en ære og en pryd for en mus.
Kanskje du tenker for mye
på din ære, venn.
Det er ikke bare æren,
den er også nyttig for balansen.
Og for klatring.
Og for å gripe ting.
Om det behager Majesteten,
vil vi ikke skamme oss over
å bære en ære som neltes vår høvding.
lkke for din verdighet,
men for ditt folks kjærlighet.
Se! Takk, min fyrste.
Jeg vil alltid verdsette den.
Den vil tjene som en påminnelse
om min store ydmykhet.
Hvor er så den kjære lille venn
du har fortalt meg om?
Ser du ham nå?
Du har sneket deg inn...
Beklager, men deres fremtid
i den verdenen skal bli bra.
Majestet?
Vi er klare.
Alle er samlet.
Narnia tilhører narnianerne,
men også menneskene.
Telmariner som vil bo i fred her,
er velkomne til det.
Men de som vil,
kan returnere til
sine forfedres hjemland.
Det er generasjoner
siden vi forlot Telmar.
Vi tenker ikke på Telmar.
Deres forfedre var sjøfarende pirater
som gikk på grunn ved en øy.
Der fant de en hule som førte
dem hit fra deres egen verden.
Som også var våre kongers
og dronningers verden.
Til den øya
kan jeg returnere dere.
Det er et bra sted for alle
som ønsker en ny start.
Jeg drar.
Jeg tar imot tilbudet.
Vi også.
Siden dere var de første,
skal deres framtid bli god.
-Hvor ble de av?
-De drepte dem.
Hvordan vet vi at han ikke
fører oss i døden?
Sire, hvis mitt eksempel
kan være til nytte,
tar jeg straks
mine elleve mus gjennom.
-Vi vil gå.
-Vil vi?
Vår tid her er omme.
Egentlig...
...trengs vi ikke her mer.
Jeg skal passe på det
til dere returnerer.
Det er nok slutt nå.
Vi kommer ikke tilbake.
Gjør vi ikke?
Dere to gjør det.
Jeg tror iallfall han mener dere to.
Men hvorfor?
-Har de gjort noe galt?
-Tvert imot.
Men alt til sin tid.
De har lært det de kan
i denne verdenen.
Nå må de lære
å leve i sin egen.
Det er i orden, Lu.
Det er ikke slik jeg tenlte,
men det er greit.
En dag vil du også forstå det.
Kom.
Jeg er glad jeg kom tilbake.
Vi skulle hatt mer tid sammen.
Det ville aldri gått, likevel.
Hvorfor ikke?
Jeg er 1300 år eldre enn deg.
Jeg forstår det sikkert
når jeg blir eldre.
Jeg er eldre, men tror ikke
jeg ønsker å forstå.
Kommer du ikke, Phyllis?
Tror dere vi kan dra tilbake?
Jeg la igjen
den nye lylten min i Narnia.