Jason And The Argonauts - Norsk Transcript

Vel? Zevs... De greske guders konge. Skriv i asken, så jeg kan lese fremtiden. Jeg ser... et stort tre ved verdens ende. Og i grenene henger kraniet og skinnet til en vær. Det funkler og skinner, for det er til gudenes ære. Et gyllent skinn. Vi har ikke tid til gjetteleker. Fortell meg om denne kvelden. Pelias, du vil seire i aften og velte Thessalias kongedømme. Du vil drepe kong Aristo og bære hans krone. Alt dette vil du gjøre uten frykt, fordi Zevs befaler det. Hvis jeg er beskyttet av Zevs, har jeg ikke bruk for dette. Jeg ofrer det til gudene. Det er også forutsagt at selv om du vinner Aristos trone, - - vil du, når Zevs bestemmer, miste den til et av Aristos barn. - Da har ikke Aristo noen barn. - Han har tre. To døtre, Philomela og Briseis, og en sønn, Jason. De dør sammen med sin far i kveld. Hera, gudenes dronning, beskytt barnet, min søster Philomela. Og hvis jeg, Briseis, er verdig, ta meg under din beskyttelse. - Er du Aristos datter? - Stille! Hun ber. For sin søster og sin drepte far, Aristo. - Er du en prestinne? - Jeg tjener gudene. - Har Briseis påkalt Hera? - Hun har. - Har gudinnen hørt hennes bønn? - Ja. Så be for meg. - Det er Zevs vilje. - Nei, det er din vilje. Zevs har gitt deg et kongedømme. Resten er din egen gjerning. Gudene svikter deg. En mann med én sandal vil komme. - Og ingen guder skal beskytte deg. - En mann med én sandal? Det barnet som har flyktet. Jason. Hvorfor ble jeg ikke fortalt hele spådommen? Ville Zevs få meg til å drepe henne hvis jeg kun behøvde å drepe Jason? Zevs får ingen til å gjøre det du har gjort. Det gjør de selv. Slik at gudene kjenner dem, og slik at de skal kjenne seg selv. Å drepe Jason hjelper ikke. Drep Jason, og du dreper deg selv. Zevs, min herre, ga du ordre til vanhelligelsen av mitt tempel? Det var Pelias. Han var ikke til- freds med å vinne Thessalias trone. Han forsøkte å unngå å miste den, som jeg befalte. Jeg vet at du har blitt fornærmet. Men vær tålmodig. Jason vil hevne deg. - Hvordan? - Jeg bestemmer aldri detaljene. Og derfor ble en ung pike drept, og mitt tempel vanhelliget. - Jeg vil hjelpe Jason. - Nei. Du kan hjelpe Philomela. - Resten er arbeid for menn. - Nei, jeg vil hjelpe Jason. Som du vil. Hvor mange ganger kalte Briseis på deg med ditt navn? - Fem. - Så hjelp hennes bror fem ganger. Fem ganger kan du hjelpe ham med å styrte Pelias. Det er mitt siste ord. Først om 20 år er Jason en mann. Det er bare et øyeblikk på Olympus. Men 20 lange år for kong Pelias. Av og til ferdes han på veiene i Thessalia. Ja, Pelias. Du har hatt år til å vente på den mannen - - som må komme for å drepe deg. Mannen med én sandal. - Jeg skylder deg mitt liv. - En god måte å krysse elven på. - Men jeg mistet en sandal. - Hvor er du på vei? - Til kongens palass. - Pelias? - Pelias av Thessalia. - Så kan jeg vise deg veien. Men først må du si ja til å være gjest i min leir. Ta plass. - Du har ikke sagt hva du heter. - Jeg er Jason, konge av Thessalia. Jeg ble reddet og vokste opp i eksil. - Nå vil jeg kreve mitt kongerike. - Jeg har ventet på deg i 20 år. Pelias har forvandlet mitt rike - - fra Hellas stolthet til et grusomt og ondt land. Da din far forsvarte tronen, kjempet jeg hardest av alle. Nå er det ikke nok å kjempe. Jeg kunne finne Pelias, og drepe ham. Men folk trenger mer enn en leder. De føler seg forlatt av gudene. De behøver et mirakel. Jeg har hørt om et tre, hvor et skinn av gull henger i grenene. Det har jeg også hørt. Man sier at det er en gave fra gudene. Det har kraft til å hele, skape fred og fjerne nøden i landet. Hvis jeg kunne bringe det til Thessalia, ville det gi folk håp - og stryke ut årene med vanstyre. Landet mitt ville bli like rikt som tiden før Pelias drepte faren min. Jason, ta et råd fra meg. Let etter det gylne skinn. Ikke fortell Pelias hvem du er. Bygg et skip og finn et mannskap. Når du har denne gaven - - da, og bare da, skal du komme tilbake og drepe Pelias. Hvil deg nå. Mine menn står til din tjeneste. Far, hvorfor lot du ham leve? Hvis jeg dreper ham, Acastus, ødelegger jeg meg selv. Mens han leter etter skinnet, er han ved verdens ende. - Og jeg er trygg. - Og hvis han finner det? Så vil du være der. Er du kommet for å be, Jason? I så fall ville jeg ikke ha valgt en gud som har falt. Det er kun en statue. Av og til krangler gudene. Kraftige stormer blåser. Templene velter. - Hermes... - Ja? Nei, jeg sa at statuen var guden Hermes. Å, ja. Den som bringer drømmer og stjeler om natten. Jason... Ingen kan fortelle deg hvordan du finner skinnet. Er det ikke på tide du spør gudene? De svarer ikke de troende. Ville de svare en ikke-troende? - Kom med meg. - Hvorfor? Så du vil tro. Og få svar. Du vinner, min herre. Altså slaget, ikke krigen. Disse havene er altfor grunne til galleier. Hera, du burde virkelig lære deg å vinne uten å jukse. Eller i det minste å tape med ære. - Vær hilset, Hermes. - Vær hilset, min herre Zevs. - Ser ut som om det mangler noe. - Kanskje jeg kan hjelpe. Velkommen til Olympus, Jason. Jason kommer omsider til fjellet Olympus. Ingen kaller på gudene uten at han ønsker noe. Vi sørget for at du kom hit. Jeg trodde ikke at dødelige kunne be om gudenes hjelp. - Enda mindre besøke dem. - Du er i hvert fall ærlig. Hvilket er mer enn jeg kan si om de fleste dødelige. Hva ønsker du? - Et skip? Et mannskap? - Nei, det kan jeg selv finne. - Hva vil du bruke som gull? - Menns hjerter. Jeg er Hera, din beskytter på denne turen. Men Zevs har begrenset hvor mange ganger jeg kan hjelpe deg. Ikke si noe. Jeg vet spørsmålene. Finnes det gylne skinnet, og hvor er det? - Det var to spørsmål. - Jeg gir deg bare ett svar. - Finn landet Kolchis. - Så finnes skinnet. Men Kolchis er verdens ende. Ingen greker har noen gang seilt der. Når du vet det, er du så sikker på at du ikke behøver min hjelp? Tenk over det. Jeg tilbød ham et skip. Et skip og et mannskap. - Og han avslo meg. - Avslo gudenes hjelp? Hvilket skip kan seile så langt? Hvilket mannskap er modig nok? Jeg forteller skipsbyggerne at den mest kostbare last er i Kolchis. At bare det sterkeste skipet som noen gang er bygd, klarer turen. Atletene i Hellas er stolte. Bare de beste skal følge meg. Jeg skal forkynne lekene. Invitere de sterkeste grekerne. Aldri skal det holdes større leker. Med mindre gudene ønsker det. Jeg gjorde klokt i å velge deg. Gudene er best tjent med de som ønsker minst hjelp. Velkommen, Polydeuces. Castor fra Sparta. Acastus fra Thessalia. Godt gjort. Phalerus fra Athen, mesterskytter i Hellas. Euphemos fra Taenarum. Spiros fra Syracuse. - Herkules! - Han er her! Jeg vil seile med deg. Si meg hvilken mester jeg skal slå. Ingen. Jeg vet du kan slå oss alle. Herkules... ja. - Herkules. - Ja? Jeg er Hylas. Jeg kom for sent til å delta i lekene. Men hvis jeg kan slå deg i noe, må Jason ta meg med. Han kan få bruk for hjerne så vel som muskelstyrke. Skal vi konkurrere? Diskos? Kom igjen. Ser du det berget? Ingen har noen gang nådd det. Skal vi treffe det eller kaste lenger? - Du kommer ikke halvveis. - Etter deg. Jeg har aldri kastet diskos før. Jeg vil se hvordan det gjøres. La Hylas ha sitt øyeblikks triumf. - Du får din plass. - Hill, Hylas! Jeg har funnet det beste mannskap. Nå et skip som er verdig. - Argus? Argus? - Hallo? - Er det deg, Argus? - Hvem er det? - Det er Jason. - Kom om bord. - Så du er kommet tilbake. - Det er et fint skip. Ja. Det er et fint skip. Det er klart til å seile. Vi har ikke gitt det et navn ennå. Jeg kaller det Argo, etter deg. Argo? Når du har sett gallionsfiguren, skifter du kanskje mening. - Er det foran? - Akterut. Men det er meningen at den skal holde øye med havet foran. Jeg kan ikke noe for det. Noe fikk meg til å sette den her. Hera, gudenes dronning. - Hva? - Ingen ting. - Har du ikke noe imot det? - Nei. Ikke jeg heller. Får meg til å føle at noe vennlig passer på oss. - Når seiler vi? - I morgen. - Ikke sløs med det. - Det spiller ingen rolle. La ham hvile. Vi må finne vann. Vi kan ikke ro på tre dråper om dagen. - Ta et råd. Dra tilbake til Icos. - Vi taper fem dagers seilas. Vi har ikke vann nok til den tiden det ville ta å nå Icos. Han hører ikke på meg. Men jeg ville ønske at han hørte på noen. Murrer de stadig? Sjømenn murrer alltid. De har noe å murre over. Ikke noe vann, blemmer i hendene. De burde bruke saltlake. Det herder huden. Gi dem behandling. Jeg styrer. Hera... du sa du ville hjelpe meg et visst antall ganger. - Du fortalte meg om Kolchis. - Og jeg kastet Pelias av hesten. Pelias? Så det var kong Pelias. Jeg kjenner din nød. Sett seil, og styr mot nord. Du kommer til øya Bronz e på ettermiddagen. - Den har jeg aldri hørt om. - Det har ingen dødelig. Hephaestus bodde der mens han laget våpen for Z evs. Ikke frykt. Hephaestus er borte. Jeg sørger for at du kommer til øya, men du må høre nøye etter. Ta rorpinnen. Sett seil! Vi når land på ettermiddagen. Da kan dere fylle magene. Det vil være trygt å ta mat og vann, men ikke annet. Absolutt ikke noe annet. - Betyr det også kvinner? - Ja, det gjør det. Hvis jeg ser en dame med faste ben og varmt hjerte, stopper ingen meg. - Talos vil. - Er det en mann som vil slåss? Jeg snakker ikke om en mann. Mat og vann, det er alt, Herkules. Hvem fortalte deg om øya, Jason? Gudinnen Hera. Styr babord. Hold den stødig. Beslå seilet. I land for mat og vann. - Geiter, sjømenn. - Geiter? - Hva vil du med geiter? - Noen av oss er sultne og tørste. Kom igjen. Her er en til gryta. Herkules! - Er det ikke en Titan? - Det kan være. Han er stor nok. Nevnte ikke Jason Talos? Hephaestus må ha støpt statuene av gudene her. Og reist dem, så hele verden kan se dem. Herkules... - Det er et skattkammer. - Gudenes skattkammer. Se på dette. Og dette. En perle! - Det er et kastespyd! - I et smykkeskrin? Det er en brosjenål. Det kan være et nyttig våpen. La oss gå tilbake til skipet. - Herkules... - Hva er det? Best du setter det på plass. Husk hva Jason sa. Det blir ikke savnet. Hvis gudene lar det stå ubeskyttet, vil de åpenbart ikke ha det. Det må ha vært vinden. - Så du dem ikke etter det? - Kanskje Herkules fant en kvinne. Talos! Bakk! Bakk! Bakk! Jeg advarte deg. Det er Herkules' gjerning. Talos vil drepe dere. - Hvordan kan vi slå ham? - Ikke spill gudenes gave. Våpnene våre er nytteløse. Jeg gjentar spørsmålet. Da må jeg svare på det. Bekjemp Talos med deres forstand. - Se på anklene hans. - Anklene? Mer kan jeg ikke fortelle deg. - Jason! - Du trosset mine ordrer. Lokk ham hit. Hold dere utenfor rekkevidde. Jeg gjemmer meg her. Jeg skal gjøre mitt beste for å sende ham til deg, Jason. Pass dere for foten hans! Hylas! Herkules, du forlot ditt... - Vel? - Vi har lett, Argus. - Og jeg vil lete igjen. - Hylas var med oss. Han løp. - Så forsvant han. - Han kan ha blitt skadet. Som Palinuros. Vi måtte bære ham om bord. Herkules, Hylas er død. Gudene bestemte det. Hvorfor drepe en gutt for min feil? Jeg burde blitt hos ham. Let til natten faller på. Vi seiler ikke før da. Seil når du vil. Jeg kan ikke dra fra øya før jeg har funnet ham. Jason, vil du svikte Herkules, den beste blant oss? - Jeg seiler ikke uten ham. - Heller ikke jeg. Ikke jeg heller! Følg meg. Er det noen her som ikke adlyder gudene? Vi gjør som gudinnen Hera befaler. Hvis hun snakker til oss. Dette er din siste sjanse, Jason. Siste gangen jeg kan hjelpe deg. - Jeg forstår. - S å vit dette. Hylas er død. Herkules skal ikke dra videre med Argo. - Z evs har andre mål for ham. - Og for oss, Hera? Seil til Phrygia. Oppsøk Phineus, den blinde. Bare han kan vise deg veien nå. Vi setter seil. Kom igjen, tilbake på plassene! Kom igjen, tilbake på plassene. Zevs, jeg var en synder. Det har jeg aldri benektet. Men jeg syndet ikke hver dag. Hvorfor straffer du meg hver dag? Hva i gudenes navn er de? Jason! - Er du Phineus? - Ja. Ta armen min, jeg ser ikke din. Ikke klor meg. Zevs ga meg evnen til å spå, men jeg misbrukte den og ble blindet. Zevs ga Harpiene ordre om å plage meg. Lytt til meg, Jason. Gudene har befalt meg å fortelle deg alt du vil vite. Gudene har gått for langt med meg. De kan straffe en så hardt at man til slutt svikter dem. Han sier, "Ja vel, Zevs, la jorden svelge meg. " Jeg utfordrer deg! Bare murr så mye som du vil, Zevs. Jeg mener det. Jason, jeg forteller deg det du vil vite, bare du godtar prisen min. - Hva er prisen? - Fri meg fra Harpiene. Hvis Zevs har sendt dem for å plage ham, kan vi ikke gjøre noe. - Det er prisen min. - Da godtar vi den. Vi gjør deg til herre over Harpiene. Grip tauene! Nå! Castor, Phalerus! Finn tre til å bygge et bur. Vær så god, du sultne fyr. En stor fisk, og mer vin. - Vi har gjort vår del nå. - Hva vil du vite? - Veien til Kolchis. - Gjennom de klappende fjellene. Styr mot nordvest, så når du dem på fem dager. Drei nordøst etter de klappende fjellene. Da kommer du til Kolchis. - Men hvilke guder beskytter deg? - Ingen, nå lenger. - Da kommer du ikke forbi fjellene. - Hvordan er de? De snakker for seg selv, gjør de ikke? Alt jeg kan gi deg, er dette. Det er ikke mye til belønning, men det er det eneste jeg har. Hvis det er alt du har å fortelle, sier vi farvel. Må gudene være deg nådige. Heretter spiser de restene du etterlater, Phineus. God appetitt. Vannet er grunt her. Hold den stødig. Ro langsomt. - Forsiktig, alle sammen. - Forsiktig, alle sammen! Det er en smal kanal. Hvorfor var Phineus så redd? - Det ser stille ut. - For stille. Acastus! Jeg kjenner havgudenes humør. Som regel er de farlige. Lodd dybden, Acastus. Dere andre; vær klar til å ro. Forsiktig. Spar på kreftene. De kan få bruk for dem senere. Skip forut! Skip forut! Der er den. Den ser da ikke ut til å ha noen problemer. - Hele mannskapet. - Og Lynceus. Det var ingen mulighet for å redde ham. - Skal vi gjennom? - Ja. Men... Ja vel, vi skal gjennom. Tilbake til plassene. - Det er ingen vei tilbake nå. - Nei, Acastus. Ikke for oss. Trommer! Hold takten! Men hold rolig tempo! Gudene vil ha underholdning. - Jason går for langt. - Fordi han sier sannheten? Tilbake, vi er fanget. - Fanget, Hera. - Du ga meg bare ett trekk. - Be til gudene, Jason. - De greske gudene er grusomme. Med tiden vil alle klare seg uten dem! Ro! Tilbake på plassene. Ro! Ro til hjertet sprekker og ryggen knekker! Ro! Ro! Hold takten! Jason våget å snakke om gudenes død, og likevel lar du ham leve. Hvis jeg straffet alle blasfemiske, ville jeg miste all respekt. Du er gud for mange menn, men du er ingenting uten deres tro. Du forstår det, men blir hos meg likevel? - Er det svakt av meg? - Ikke svakt, nærmest menneskelig. Vi skylder den guden en takk. De andre var ikke så heldige. Hva er det? - Hvem er du? - Skipet ditt sank. Vi fant bare to andre overlevende. De blir tatt hånd om. - Når seilte dere fra Kolchis? - I morges, ved daggry. Daggry? Så er reisen vår nesten slutt. - Hvor kommer dere fra? - Thessalia. Det er på andre siden av verden. Du ser ikke ut som en handelsmann. - Båten din er et krigsskip. - Det er dumt å seile ubevæpnet. Etter alt å dømme frykter din konge, Aeëtes, gudene. Vi er sendt av gudene. Men jeg vil snakke med ham alene, fredelig. Svar meg på et spørsmål. Hva gjorde ditt skip her? Vi kom for å ofre til gudene. For å gjøre havet trygt for våre skip. Jeg er redd våre guder var sinte, og ikke så mektige som deres. - Er du en prestinne? - Jeg holder til i Hecates tempel. Så du er danser. Er Hecate kolchianernes gud? Jeg har hørt at de dyrker en avgud. Skinnet til en vær. Skinnet er av gull. En gave fra selve gudene. Det har brakt oss fred og fremgang. Vi setter deg i land i morgen. Kanskje du viser veien til byen. - Si meg så ditt navn. - Medea. - Hvem er du? - Jeg heter Jason. Vi vil se Kolchis om noen få timer. Vi går stille inn i kveld. - Jeg vil ikke ha noen problemer. - Det får du ikke. - Bare si når vi skal angripe. - Vi angriper ikke. Men du har gode menn til å kjempe. - 40 mann mot et helt land? - Bedre med 40 enn én. - Vi er ikke pirater. - Vil du ikke kjempe? Jeg vil gå alene og se hvordan situasjonen er. Du mener spionere? Hvorfor ikke ta med noen få av oss? Hvis jeg går, kan færre bli fanget. Hvor mange er færrest? - Én. - Riktig. Jeg godtar ditt råd. Når vi har seilt så langt sammen, bør også vi få si vår mening. - Hva er din? - Vi sniker oss mot strømmen. Jager vaktene, griper skinnet. Vi er borte før de får summet seg. Angripe om natten? I mørket vil én mann dø. Jeg. Et spyd i ryggen. Et gresk spyd, Acastus. Kanskje ditt. - Det skal du dø for, Jason. - Tilbake. Euphemus! Det er Euphemus. Han er død. Se på dette. Oppskåret og blodig. Acastus må være på havets bunn. - Sett seil! - Hva med Euphemus? Mens han levde, var havets hans rike. La det få hans kropp nå. Sett seil! Sett seil! Du er såret. I Kolchis har vi en blomst som lindrer og heler. Jeg skal vise deg det i morgen. - Hva heter blomsten? - Den kom fra Prometheus' blod. Den har blitt brukt i årevis for sin lindrende og helbredende kraft. Solen står høyt. Vi må videre. Følg veien mot øst. Jeg tar en annen vei. Gudinnen Hecate har talt. Det er en blant oss i dag som kommer fra verdens ende. Hans navn er Jason. Enhver han spør om veien, skal svare slik: Aeëtes, konge av Kolchis, venter på ham i Hecates tempel. Og det er alt noen skal si til ham. Kom frem, Jason. Du har gjort oss en stor tjeneste. I kveld skal vi feire deg. Vi kjenner dine heltegjerninger. Ta dine menn med til mitt palass. Jeg takker deg, min herre. Men jeg forstår det ikke. - Medea? - Velkommen til Kolchis. - For Jason og Argonautene! - Jason og Argonautene! Si meg, hvorfor kommer du hit? - I fred. - Jeg sa hvorfor, ikke hvordan. - Hvor mange menn har du? - Mange nok. Og du truer oss ikke? Uærlige sendebud forblir døde. Jeg vet at du vil ha skinnet. Om nødvendig vil du stjele det. Vi deler ikke på gudenes gave. Det har brakt velstand til Kolchis. Å dele det, vil bety at landet vårt ødelegges. Vi ønsker dere ikke velkommen, men behandler dere som fortjent. Som tyver, som pirater, som mordere. Vi kan takke én person. Han som avslørte et angrep mot vårt kongerike. Kong Pelias av Thessalias sønn, Acastus! Hecate, mørkets dronning. Du har alltid hjulpet meg. Si meg hva jeg skal gjøre. Du gjorde meg fremsynt. Hvorfor fortalte du meg ikke om Acastus' hemmelighet? Han som drikker med Aeëtes, - - mens Jason... i fengsel... dømt til døden. Hvis jeg hjelper ham i hans søken etter skinnet, - - vil jeg bli en forræder mot mitt land, og mot deg, Hecate. Og hvis ikke... mot meg selv. Hjelp meg, Hecate. Medea, hvorfor kom du hit? Sendte Aeëtes deg? Jeg kom for å be deg oppgi din søken, og seile av gårde i fred. - Og aldri komme tilbake. - Glemme det gylne skinnet? Så var det Aeëtes. Si til ham at jeg vil fullføre oppgaven - - og aldri svikte Argonautene, uansett hva han tilbyr meg. Selv om det er Medea, Hecates yppersteprestinne. Glem det gylne skinn. Jeg er redd for din sikkerhet. Hvis du er bestemt på å ta det med, må jeg dra sammen med deg. - Jeg drar alene. - Nei, jeg må dra sammen med deg. Jeg har ikke noe land nå. Og jeg elsker deg. Castor, Phelarus, Dimitris, gå til døren. Dere andre blir hvor dere er. - Prestinnen! - Hør. Gå tilbake til skipet og ro ned mot strømmen. Ankre opp der hvor det er en sprekk i berget. Vi kommer dit. - Hva er det? - Jason har flyktet. - Og hans menn? - Borte. Vaktene var bedøvet. Da har han en sammensvoren. - Hvor er Acastus? - Ikke i sitt losji. Har Acastus hjulpet Jason? Det har han jo ingen grunn til. Med mindre det var Medea som blandet bedøvelsen. Jeg så hvordan hun kikket på Jason. Hun vil vise dem veien til skinnet. Argonautene tar skipet. Veien over land er kortere. Samle mennene dine! Hør. Soldater! Phalerus, Castor, kom med meg. Nei, ikke du, Polydeuces. Bli om bord med resten av mennene og vokt skipet. Jason... Jason! Aeëtes og Kolchianerne... Vi hørte dem. De kommer. Ta skinnet. Vakter, følg etter dem opp der, og den veien. Vent! Hecate, mørkets dronning! Hevn deg på thessalianerne. Gi meg barna til hydraens tenner. Nattens barn! Hent hydraens tenner. Fort! Mot barna til hydraens tenner finnes det ingen beskyttelse. Skinnet, gi meg skinnet. Det har makt til å helbrede. Det er sant. Det har makt til å helbrede. Jason! Hold vaktene tilbake, ellers dør de sammen med Jason og hans pirater. Reis deg, du døde hydra. Reis deg fra graven og hevn oss. De som stjeler det gylne skinn, må dø. Argus, gå ned til skipet. Ta Medea med deg. Der! Og der! Der er en til! Og enda flere! Knus dem! Drep! Drep! Drep! Drep alle sammen! Tilbake. Det beviser at jeg er en verdig motstander. Hvor går du? Spillet er absolutt ikke over. La dem nyte et stille hav, en frisk bris, og hverandre. Piken er vakker, og jeg har alltid vært sentimental. Men for Jason er det andre eventyr. Jeg er ikke ferdig med Jason. La oss fortsette spillet en annen dag.