Tip:
Highlight text to annotate it
X
Kom. så går vi inn.
Kom inn, unger.
-Wuschel, hva gjør du her?
-Laura, du må ta vare på katten din.
-Alarmen er skrudd av.
-Varmer du opp badstuen?
-Ja, straks.
-Jeg er utrolig tørst.
-Mamma, se.
-Hva er det?
-Stereoanlegget er borte.
-Meissner-soldatene.
Mamma, figurene dine!
-Ikke berør noe.
-Vi må gjøre noe, hente politiet. Noe.
-Straks.
-Laura, ikke rør noe!
Det står et brev her.
Stereoanlegget er i kjøleskapet.
Les!
Die fete årene er over!
Dere må jobbe 14 timer dagen,
alle dager hele uken.
Da kan dere kjøpe joggesko for 100 euro
som kanskje koster 5 euro å produsere.
-Vet du hva det koster å lage skoene?
-Nei.
-De lages av småbarn fra Indonesia...
-Forsvinn fra butikken.
-Disse er laget på Filippinene.
-Du har ingen rett til...
-Nå holder det! Kom deg ut!
-Ikke ta på meg!
-Forlat butikken.
-Skoene sys av barn mellom 12 og 16 år!
-Ut!
-Kapitalistjævler! Svin!
-Staten støtter kapitalismen!
-Pokker.
Hei, slipp ham løs! Slipp ham.
Det er en varslet demonstrasjon!
-Stopp.
-De har ikke gjort noe.
Der er du ja, fru Lindner. Jeg har post
til deg. Oppsigelsestiden er over.
Du har 2 uker til å flytte. Er den ikke
i god stand, får du ikke depositumet.
-Jeg har jo betalt alt.
-Ja, seks måneder for sent.
Ha en fortsatt god dag!
Kontroll. Billetten, takk.
Unge mann, hører du meg?
Hallo. Billetten, takk.
Det stinker.
Du forpester hele trikken.
-Vis meg billetten din.
-La meg være i fred.
Så. ta det rolig nå.
Ellers blir det andre boller.
Vis meg, billetten din nå.
Billetten, takk.
-Har du billett?
-Vekk med labbene!
-Her skal det ikke drikkes mer.
-Hei, nå holder det!
-Hva er det?
-Ikke bry deg med det. Sett deg.
-Han er helt ferdig. Ikke plag ham.
-Har du noe med det?
-Dette er endestasjonen for meg.
-Hei, hei.
-Her, du hadde mistet den.
-Hei, du.
Hei, du. Hallo! Stopp.
Hei!
Hei. Jule, hva er det?
-Alt. Jeg vet ikke.
-Du kan flytte til meg.
-Vi lager et morsomt kollektiv.
-Selvfølgelig.
Baby. Prøv, den er deilig. Jordbær.
Velg morsommere farger,
ikke så trøstesløse.
Pokker!
Jan! Ærlig talt.
Helvete. Idiot.
Var det så lurt
å flytte sammen med ham?
-Jan er ok. Du må bli kjent med ham.
-Jeg vet ikke helt.
Han ser ofte så aggressiv ut.
Jeg blir redd.
Jule. Jeg har kjent ham i 15 år.
Han er kanskje litt uberegnelig.
men han er utrolig trofast.
Og, han har ryggrad.
Det er det ikke mange som har.
Hva er det nå?
-Surstoffapparatet. Kjøpt brukt.
-Hva?
Gleder du deg?
Er du glad for Barcelona?
-Selvfølgelig.
-Gleder du deg?
Ja.
Jeg får det ikke til med avdragene.
Baby. Jeg spanderer.
Det blir noen fine dager.
Hold opp. Du skjønner
jo ikke hva det handler om!
-Jeg må få orden på alt.
-Det blir ikke bedre av å bekymre seg.
-Slapp nå av.
-La meg være.
-Hei.
-Hei.
Pokker heller.
Vi må angripe det på en annen måte.
-Vi må opp på et nytt nivå.
-Det går da ganske bra.
Tull.
Vi må se det i en større sammenheng.
-Hva er det du snakker om?
-Glem det.
-Har du fyr?
-Jeg tror det er i bagen. Se der.
-Nei.
-Jo i den lille lommen. Åpne øynene.
Jøss, en sykebil.
-Hva er dette?
-Jeg tror at det er en klokke.
-Har du vunnet den i poker?
-Jeg tror nok det.
-Er du helt dum. Peter?
-Jeg vant den, legg den tilbake.
-Ja, det skal jeg.
-Ok. Takk.
-Din dust. Er du helt sprø?
-Hva?
-Du kastet nettopp 5 000 euro.
-Ja. og hva så?
-Hva mener du med det?
-Det handler om prinsipper!
-Prinsipp. Du og den dumme moralen din.
-Moral?
De tror at vi er vanlige innbruddstyver.
Da er alt bortkastet.
Hvis vi ikke er enige der.
kan vi la det være.
Greit, jeg forstår deg.
Jeg kjenner en tyrker i Kreuzberg som
betaler halvparten. Vi hadde delt det.
-Ja.
-Du skjønner det ikke. Du vil ikke.
Den lå der i hyllen og blunket til meg.
-Det er grønt.
-Sett på noe annet.
...het, ørkensand.
Herregud. ja!
Så fjernt fra fedrelandet...
Skru litt opp.
Det går ikke an å få det høyere.
Ingen hilsen, hjerte, ingen kyss...
Ingen smerte!
Herlig. Det er kult...
-En gang til.
-Kjempekult!
Vær så god.
-Et øyeblikk.
-Ja?
-Vi bestilte Williams Christ Brand.
-Det er Williams Christ Brand.
Ja. men ikke i disse glassene.
Det er likørglass, ikke drammeglass.
-Ja. og så?
-Vi kan vel få riktige glass, eller?
-Jeg kan ikke drikke av dette glasset.
-Ikke jeg heller.
-Vær så god.
-Et øyeblikk, bare.
Og. Ikke fyll opp de nye glassene.
da forsvinner aromaen.
Ja, selvsagt.
Gjestene på bord 47 vil
ha snapsglass, ikke likørglass.
Du vet at du har nye gjester?
Bord 22. Drømme kan du gjøre hjemme.
Ja.
-Vel hjem. Drøm søtt.
-Du også.
Kan du ikke gjøre noe annet?
Alltid disse plakatene. Det blir ikke
noe av det. Du er borte om natten.
Jeg liker det heller ikke.
Men jeg får ikke tak i noe annet nå.
-God natt.
-God natt.
Hallo? Ja.
Hva?
-Kan du ikke bli med?
-Jeg må gjøre leiligheten ferdig nå.
For en drittsekk. Det er tre dager
siden! Jeg skjønner det ikke.
Pokker.
-Da blir jeg også her.
-Det er en viktig sjanse for deg.
Du må dra alene dit.
-Da finner jeg noen som kan hjelpe deg.
-Ok.
Pokker.
-Hei.
-Hei.
-Beklager, men jeg forsov meg.
-Det går bra.
-Kan du ta den?
-Ja. Her?
Kanskje der borte.
-Skal jeg sette på litt musikk?
-Ja.
-Det er Jeff Cole, ikke sant?
-Ja.
-Jeg var nylig på konsert med ham.
-I Columbiahalle?
-Ja.
-Jeg også.
Jeg så deg ikke der.
Det er en veldig fin leilighet.
Hvorfor flytter du?
-Jeg har ikke råd til egen leilighet.
-Er det på grunn av gjeld?
-Har Peter fortalt det?
-Han nevnte det så vidt.
-For en idiot.
-Hvorfor det? Det er da ikke ille.
-Alle har gjeld. Jeg også.
-Ikke så mye som jeg.
Kanskje. Hvor stor da?
1 000 euro. 10 000 euro?
Mer? 20 000
-30 000?
-Kutt ut. Jeg vil ikke ødelegge dagen.
94 500.
-Hva? Euro?
-Ja.
-Hvordan klarte du det? Ildspåsettelse?
-Var det bare så vel. Nei.
Det er ett år siden. På motorveien...
Jeg kom med Golfen min. Foran meg
var det en toppsjef i en Mercedes S.
Kø. Han bremser, ikke jeg.
Bilen hans ble totalvrak.
Jeg hadde ikke betalt årsavgift
eller forsikring.
Mercedesen kostet 100 000 euro.
Men nå er det bare 94 500.
Livet ditt er ødelagt fordi du krasjet
med en riking med en fet Mercedes.
Sånne toppsjefer tjener masse penger.
Han betaler bilen av portokassen.
Ja. Men det var min skyld.
Han har rett til det.
Rett til det.
Det er urettferdig.
Du betaler for hans livsstil. Det er
perverst. En bil til 100 000 euro!
Det passer til de forgylte kranene.
Det er fælt, men jeg skulle ikke ha sett
i hanskerommet mens jeg kjørte.
Hvem har sagt det?
Purken?
Statsadvokatene? Bildzeitung?
Det er småborgerlig drittmoral.
Anstendighet, ærlighet, familiefølelse.
Du må arbeide, betale skatt, -
-ikke stjele på supermarkedet.
Dette hører vi hele dagen.
Først på skolen, så på tv. Hvorfor?
Så sånne typer kan kjøpe dyre biler.
Den moralen er dritt. Å ødelegge livet
til en ung kvinne, det er umoralsk.
Tror du han noen gang har spurt seg
om det han gjør er urettferdig?
Du har rett. Et par måneder unnlot jeg
å betale. Da kom folk fra utpantingen.
Det første skrittet er å erkjenne
uretten, andre skritt er handling.
-Hvordan?
-Det første gjør du alene.
-Til det andre trenger du hjelpere.
-Hvor finner jeg dem?
Når du er ferdig med det første.
kan du spørre meg.
Jeg regnet ut hvor mye av min tid
jeg bruker på denne drittsekken.
-Bare for moro skyld.
-Og?
Omtrent åtte år. Men bare
hvis jeg blir ferdigutdannet lærer.
-Vil du det?
-Det er bedre enn å være kelner.
-Hva ville du før ulykken?
-Ja.
Konkret...
Jeg ville egentlig...
Det høres dumt ut.
Jeg ville egentlig
bare leve vilt og fritt.
Det er vel ikke dumt.
Det er ok.
Ja, men det vil nesten alle.
Det må bli et kompromiss.
-Sånn er det bare.
-Det må ikke det.
Det kommer an på.
Det fins folk som får det til.
I alle fall. Hvis du jobber
videre for denne drittsekken, -
-kommer du til å miste troen på alt.
-Ok. Jeg må denne veien.
-Og jeg skal den.
-Tusen takk. igjen.
-Ja.
Hvis du trenger hjelp igjen.
kan jeg komme innom.
-Det hadde vært fint.
-Ja.
-Kult.
-Hvor skal du nå?
Jeg skal sove hos en venninne.
-Og du, hva skal du for noe?
-Jeg lager vel noe mat.
-Vil du spise sammen med meg?
-Ja.
-Ja?
-Ja, gjerne. Ok.
-Har du dusjet ferdig?
-Skal vi lage mat?
Jan, det var strålende.
Du må ha draget på damene
med de kokekunstene.
-Det avhenger av andre ting.
-Røyker du en med meg?
-Røyker du en?
-Jeg vet ikke.
-Til dessert.
-Hasj kveler revolusjonær energi.
-Gress også?
-Nei, gress er ok.
Men kroppens egen narkotika er
ikke verst. Mye kulere.
-Adrenalin, eller?
-Ja. for eksempel.
Det er tusenvis av stoffer.
Endorfiner.
-Lykkehormoner om du er forelsket.
-Ja. og så er de hardere stoffene.
-Da må man passe seg.
-Ja, så man ikke blir vinningsforbryter.
Redsel er et kult stoff.
Du må ikke la deg drive av redselen.
men bruke den som motor.
Det kan du trene på. Tenk
på en situasjon der du er veldig redd.
Først får du panikk, så starter kroppens
egne selvbeskyttelsesfunksjoner.
Da tør du enda mer.
Så vokser du på en måte ut av deg selv.
Og da tør du alt. Det er sant.
-Vet du det, eller tror du det bare?
-Jeg vet det og har prøvd det.
Tusen ganger skjedde det ingenting.
Kan du sjekke motorvognregisteret?
Det er i orden.
Det er vanskelig å stryke ut.
Det tapetet er ikke enkelt å jobbe med.
Klisteret er ikke ordentlig rørt ut.
Jeg har gjort
det som sto i instruksjonen.
Vet du, jeg driter i depositumet.
Sånn skulle vi ha gjort det
fra begynnelsen. Nå dekker den.
Alle hjerter er en revolusjonær celle
Ja. Smil.
Unnskyld. Unnskyld.
Beklager.
Unnskyld. Hallo?
Takk.
-Håret ditt...
-Ja, jeg skal ordne det.
Så, vær så god.
-Roastbiff, poteter, sommergrønnsaker.
-Takk.
Pokker.
Egentlig burde vi røyke på lageret.
Vi må si ifra hver gang, så han kan
påstå at vi stadig sitter og røyker.
Nettopp.
-Her er du! Vi har fullt av gjester.
-Jeg skulle jo fikse håret.
Det ser man jo.
Paolo!
-Er du helt rett? På kjøkkenet.
-Jeg er lei for det.
Vet du hva du gjør?
Jeg er lei, nå holder det.
-Du har sparken.
-Men sjef, jeg trenger jobben.
Nei, det var min skyld.
Jeg røykte her og sa at det var ok.
-Da kan du bli med ham.
-Hva?
-Pakk sakene dine.
-Vær så snill. Sjef, et øyeblikk.
Pokker.
Hvorfor kan jeg ikke holde kjeft.
Hvorfor det? Jeg syns det var flott
at du sto opp for ham.
Ja, visst. Men jeg trengte jobben.
Skjønner du?
Nei, det skjønner jeg ikke.
Du deltar på demonstrasjoner
mot utbytting og undertrykkelse.
Og selv er du livegen
i forhold til en rik kakse.
Ja, men demonstrasjonene er
egentlig meningsløse.
Å være rebell er blitt tyngre. Før holdt
det med å røyke hasj og ha langt hår.
Da var de etablerte automatisk imot deg.
Det som tidligere var undergravende.
kan man kjøpe i butikken i dag.
T-skjorter med Che Gueavara
eller anarkist-klistremerker.
Nettopp. Derfor er det ikke
noen ungdomsbevegelse lenger.
Alle har følelsen av
at det har skjedd tidligere.
Andre har prøvd det før oss. uten hell.
Hvorfor skal vi plutselig lykkes?
Ja. men...
Hele revolusjonen som skjedde...
Det er klart at det ikke fungerte helt.
men de beste ideene har overlevd.
Sånn er det med private opprør også.
Det som er godt ved det
og som overlever i deg, -
-gjør deg sterkere.
Nå, hvor mange av menneskene der
nede tenker over et opprør?
Jeg tror ikke at det er så mange.
Kvart på elleve sitter alle foran tv-en.
Sannsynligvis.
Mellomuropeeren ser gjennomsnittlig
fire timer på tv per dag.
Sterkt.
Det gir lite tid
til revolusjonære tanker.
Vet du...
Jeg hører ikke til der.
Det er ikke det som er problemet.
Problemet er at jeg ikke ser noe her
som jeg virkelig kan tro på.
Har du noen anelse
om hva man kan gjøre med det?
Bli med meg.
Og hva nå?
Er det noen bestemt som bor der?
Har du ikke tenkt hva Peter og jeg gjør
om nettene når vi er borte?
Dere henger opp plakater.
Eller gjør dere ikke det?
Hva gjør dere da?
Vi kjører rundt og ser på villaer.
Når vi liker en villa veldig godt.
ser vi nøye på den.
-Hva skjer da?
-Tar dere bilder og lager album?
-Tuller du med meg?
-Vi bryter oss inn.
Vitsen med det er at vi gjør innbrudd.
men vi stjeler ingenting.
Vi flytter bare på møblene
og legger igjen et budskap.
Enten: "De fete årene er over!"
eller:
"Dere har for mye penger.
Oppdragerne".
Så Peter og du er Oppdragerne?
-Ja.
-Hvordan og hvorfor?
Så de ikke skal føle seg så sikre
i sine private høysikkerhetssoner.
Det er en virkelig ekkel følelse når du
kommer hjem og noen har observert deg.
Og kommer til
å fortsette å observere deg.
Hvorfor rydder dere ikke villaene
og gir tingene til de fattige?
De er vant til innbruddstyver.
Nei. de skal få seg en støkk.
Når de står i banken, hvisker
en lav stemme: "Du har for mye penger."
"Du har for mye penger."
I det øyeblikket er de helt alene.
Ingen kan hjelpe dem.
Verken pengene, kona eller purken.
-Dette er ikke sant. eller?
-Jeg skal vise deg noe.
Vet du hvor kameraet er?
-Bak VW-merket.
-Nei.
Jo.
Dietrich.
Se her.
Alle stedene som er krysset av,
har vi brutt oss inn.
-Dere gjør det virkelig.
-Ja.
Jeg forstår det ikke.
Det er helt sprøtt.
-Hvordan kom dere på det?
-Jeg vet ikke.
-Peter installerte alarmanlegg før.
-Ja.
Jeg spurte om hvordan man kom seg inn
i villaer og om man kunne fikse alarmen.
Han mente at det ikke var noe vanskelig.
så da gjorde vi det.
Hei, dere to, altså...
-Er vi i Zehlendorf nå?
-Ja.
-Vet du hva gaten heter?
-Finkenbach Strasse.
Nei, vent litt.
Pokker. Jan, pokker!
La oss kjøre bort til venstre der borte.
Jeg skal vise deg noe.
Hei, stopp. Her må det være.
Stopp og her framme. Her bor
drittsekken som jeg skylder penger.
Hva vil du gjøre nå?
-Han bor virkelig her.
-Ja. og så?
Postkassen er stappfull. De er nok
bortreist. Kom, vi ser oss litt rundt.
Nei. Jule. Pokker.
-Jule.
-Vi kommer kanskje inn ved innsjøen.
Kom da. Ikke ødelegg nå.
La oss bare kikke litt.
Vent.
Her, der ser du.
Sterkt. Se på den fete villaen.
-Med båt og privatbrygge.
-Pokker.
Jule.
-Persiennene er nede. De er på ferie.
-Det er ikke så sikkert.
-Hvordan ville du ha kommet deg inn der?
-Jeg må se på det først.
Kanskje gjennom kjellervinduet.
-Kom, vi sniker oss nærmere.
-Jule!
Dette må være et ideelt sted å gå inn.
Ingen kan se oss.
Ja, det er nok mulig.
-Jan, kan vi ikke gå inn?
-Er du sprø? Aldri.
-Jeg må inn og se hvordan han bor.
-Det er risikabelt å være impulsiv.
-Du er jo proff. Jeg vil bare se.
-Jeg er ikke proff.
-Man må observere det et par dager.
-Men du vet jo at det er tomt.
-Vær så snill.
-Vi kan gjøre det sammen med Peter.
Da er de kanskje kommet tilbake.
-Jan.
-Ok.
Men bare fordi huset står på listen
og fordi risken ikke er så stor.
Avtale.
-Pokker.
-Hva er det?
-Treff.
-Hvordan?
-En kunde fra Peters firma.
-La oss gå inn.
Ok. Jeg må finne alarmenheten
innen 30 sekunder.
Vi gjør som Oppdragerne.
-Her.
-Ok.
Jeg har 30 sekunder
etter at vinduet er åpnet.
-Når alarmen er av, henter jeg deg.
-Jeg venter utenfor.
-Ja. sterkt! Se på bassenget.
-Jule!
-Kom nå. Vi må sjekke at ingen er her.
-Ja.
Jøss. Portokassen.
-Hva er det du gjør?
-Ta det med ro.
Det er bedre
enn en flakkende lommelykt.
Du kan ta av deg hetten.
Det er ingen her.
-Har du tak?
-Ja.
Jan. Her er han.
Jeg tror han trenger
å kjøle seg litt ned.
-På høykant, syns jeg.
-Har du den?
Kult. Nå ser det mye finere ut
enn tidligere.
Vi stikker.
-Jan. la oss gjøre noe tøffere.
-Hva?
Jeg må få ut litt aggresjon.
Vær så snill og kom.
-Vær så snill.
-Vi har vært her for lenge.
Vi kaster sofaen i bassenget.
Er det ikke en kul idé?
Kom igjen. Sett i gang.
Det er det siste vi gjør.
-Ok?
-Ja.
-Går det?
-Det er så varmt. Vent litt.
-Vi får ta den tiden vi trenger.
-Ok.
En, to, tre!
-Pokker.
-Kom opp.
Idiot.
Hei, hva er det?
-Det er jo meg. Hvor kom det fra?
-Jule, gi meg det.
-Helvete.
-Kom og hent det, da vel.
Vent litt. Jeg kommer straks.
Dette fører ingen steder.
-Pokker..
-Pakk sakene våre.
Jeg er straks tilbake.
Har du alt?
Pokker. Purken. Jan.
Pokker.
Det var kjempesterkt!
Jeg skulle gjerne ha sett Hardenbergs
fjes når han kommer fra ferie.
Hola, amigo.
Hvordan går det?
Hei, kompis. Det var sterkt.
38 grader.
Hele byen var et eneste stort party.
Vent litt.
Her. Det har jeg kjøpt i Barcelona.
"Merkelige oppdragelsesmetoder.
En familie som kom hjem fra ferien."-
-"opplevde at noen hadde brutt seg inn
i villaen deres. Ingenting var stjålet."
"Gjerningsmennene hadde flyttet
møbler og verdigjenstander."
"De etterlot seg en slags bekjennelse
og kalte seg Oppdragerne."
"Politiet har ingen holdepunkter
om gjerningsmennenes identitet."
-Hvor står det?
-Tagesanzeiger.
-Sprøtt. Supert.
-Se hva Jule skal få. Hva syns du?
-Den blir sikkert fin til henne.
-Det tror jeg også.
Hva er det i veien med deg?
Du virker helt fjern.
Jeg tror det er Jule.
-Hei.
-Hei. Alt i orden?
-Ja. med deg også?
-Jeg må fortelle deg noe.
Vent litt.
Jeg har med noe til deg.
Jan, jeg må snakke med deg.
-Jeg mistet mobilen i villaen i går.
-Hva? Er du sikker?
Ja, jeg er sikker. Jeg fikk en SMS
i bilen, men har ikke sett den siden.
-Ikke si noe til Peter.
-Hva? Hvorfor ikke?
-Du sier ikke ett ord til ham.
-Ok.
Se her. Er den ikke fin?
Kom og prøv den.
Jeg tror at han trenger en dame.
Det kommer til å hjelpe ham.
Jeg mener det!
Se, den dama ser på ham hele tiden.
Er hun ikke søt?
Er hun søt eller ikke?
Spør om hun vil danse med deg.
-La ham være i fred.
-Skal jeg spørre henne for deg?
-Peter!
-Jeg spør henne for deg.
-Sov godt.
-Du også.
Ha det.
-Jeg går ut og får meg litt frisk luft.
-Tull. Vi tar oss noe å drikke.
-Koble deg på surstoffapparatet.
-Ikke i kveld.
-Jeg tar meg en liten tur.
-Da legger jeg meg.
-Ok. God natt.
-God natt.
Jan. Vi stikker igjen.
-Jeg har en dårlig følelse.
-Vi henter mobilen og stikker.
Herregud, kanskje de har
oppdaget hullet i vinduet.
Jule. Hva vil du fortelle purken
når de finner den?
-Jan, vær så snill.
-Nei, nå går vi inn.
-Ellers kommer du i fengsel.
-Ok. Pokker.
Den er ikke her.
Hvor tok du av deg jakken?
-Og?
-Nei.
-Hei, ring til den.
-Gi meg den.
Pokker, det er bare svareren.
Selvfølgelig.
Jule, jeg ser oppe.
Jeg må tørke av fingeravtrykkene.
-Skynd deg.
-Jeg kommer ned igjen med en gang.
Ja. Jeg kom nettopp.
Hva mener du?
Hjemme. selvsagt.
Rita jeg kjører ikke 70 mil
om natten bare for å...
Hør, jeg har prøvd å forklare deg det.
Gerling sa at han trengte meg.
Jeg har jo sagt om tre dager
om alt går bra. Pokker.
Ingenting. Teresa har latt lyset
på badet stå på igjen.
Ja. Jeg deg også.
Hils ungene.
Ha det godt. Ha det.
Jan! Jeg fant den!
Hva gjør du her?
Jeg kjenner deg.
Stopp der.
Pokker.
Helvete.
-Lever han?
-Hva?
-Pokker.
-Skal vi ringe nødsentralen?
-Nei!
-Kom. vi drar.
-Så han deg? Hva?
-Ja.
-Kjente han deg igjen?
-Ja. selvfølgelig.
-Da kan vi ikke stikke.
-Kom.
Vi kan ikke stikke av!
Tenk etter.
-Herregud!
-Hva skal vi gjøre nå?
Helvete!
Jeg aner ikke. Overhodet ikke.
-Jeg vet ikke hva vi skal gjøre.
-Ikke jeg heller!
-Ring til Peter.
-Nei.
-Hvorfor ikke?
-Fordi det ikke går.
Hva mener du med at det ikke går?
Ring ham du. Jeg orker ikke.
Ring ham du.
Herregud, hva er det nå da?
-Ja?
-Peter. Det er Jule,
Jan og jeg har problemer. Kan du
hjelpe oss? Kom så snart du kan.
Hvorfor må dere gjøre det? Stikk av.
Vi kan holde politiet utenfor.
Jeg skal ikke si noe.
Jan, ærlig talt! Han sier ikke noe.
Vi stikker.
-Vi stikker. Jeg snakker med Peter.
-Fyren lyver som vanlig.
Hei!
Pokker 110, for helvete.
-Kom han igjennom?
-Helvete. Vi må vekk herfra.
-Kom, la oss...
-Vi har ikke tid. Purken kommer.
-Vi kan vel bli enige. Hva vil dere?
-Hold kjeft!
-Det er ren kidnapping. Jeg vil ikke!
-Men det andre ble du med på?!
Jule. Purken kommer. Vi tar ham med
og finner så ut hva vi gjør.
Vi diskuterer det ikke mer.
Herregud! Dere er helt sprø.
Åpne døren.
Hei. bli med meg litt.
Hva hadde du tenkt?
Jeg trodde det var vår greie
og du tar med Jule. Hvorfor det?
Forresten, hvorfor fortalte dere
det ikke med en gang?
Jeg vet ikke.
Pokker.
Jeg ville bare hjelpe henne.
Vi gjør deg ingenting.
Du kan stole på meg.
Kjør.
Har du lommelykten?
-Gå.
-Vær forsiktige.
Her er det et stup på 100 meter rett
ned. To mennesker har falt utfor.
Du kan sette maten der borte.
Vi kan sove her.
-Jeg fyrer i ovnen.
-Bra. Du finner fyrstikker her.
-Er onkelen din her ofte?
-Nei, nesten aldri.
-Leier han ut hytten?
-Nei.
Vi later som om vi er på ferie
om skogvokteren skulle komme forbi.
-Hardenberg får ikke gå ut. Ok?
-Ok.
Hei, god morgen.
Dette går bra.
Jeg vet ikke hvordan, men vi klarer det.
Hva med
de politiske kidnappingene i 70-årene?
Vi filmer ham, skriver "Oppdragernes
fange" på et skilt og sender det til tv.
Nå har vi sjansen og kan ***
metodene våre på et levende eksemplar.
-Vi trenger brød og dopapir.
-Og avis.
-En radio hadde ikke vært dumt.
-Jeg drar ned i bygda og ser.
Jeg handler. Dere kan lage mat imens.
Har noen av dere penger?
-Overhodet ikke.
-Hardenberg spanderer kanskje.
Hvordan går det i folkefengselet?
-Forsiktig.
-Unnskyld.
Dere tror at dette vil føre til noe?
-De få menneskene dere når.
-Et par kan oppdra hundrevis.
Det ryktes.
Kanskje noen hermer etter oss.
-Vi er tennmekanismen.
-Dere tror dere er bedre enn andre.
Dere er ikke bedre enn terrorister.
Bruker samme skrekkmetoder.
Det beste er at vi ikke vil være bedre.
Vi liker at det vi gjør. har en hensikt.
Og at det fører til noe.
Det er ganske sprøtt. ikke sant?
Vi strever vilt for at skaden dere
gjør skal bli minimal. Utakknemlig.
Innbruddene er totalt latterlige i
forhold til hva du og dine forårsaker.
Du har statens velsignelse.
Og vi...
-Vi har ordnet med det selv.
-Dere er altså BRDs redningsmenn.
Det nye millenniets RAF.
eller hva?
Vi er ikke folk som sitter på bar med
glorie og snakker om revolusjonen.
Det er sant. Når det blir alvor.
blir man sårbar.
-Det er egentlig fryktelig.
-Ja.
Peter, vi har aldri snakket om det.
Hvordan orker du det?
Det er vel fordi jeg ikke har
noen spesielt god utdannelse.
Enten det, eller så er det
fordi jeg er så utrolig kul.
Hva har dere tenkt å gjøre med meg?
Det får du snart se.
Realistisk sett har vi tre muligheter:
En: kidnapping der vi krever løsesum.
Da blir i det minste hele saken lønnsom.
Fordi vi ikke kan
dra tilbake til det gamle.
Da er det over, Jule.
To: Vi dreper ham.
Er du gått helt fra vettet?
Du er visst helt skrudd.
-Det var bare en vits.
-Jeg orker ikke de dumme vitsene dine.
-Der nede ligger et menneske. Ok?
-Dårlig vits, men det er alvorlig.
To: Vi stikker. Han blir her med mat for
en uke. Vi varsler fjelloppsynsmannen.
Men først når vi er i Nicaragua.
-Te?
-Ja. takk.
-Ok?
-Takk.
Hvor mye tjener du i året?
Rundt 100 000. Pluss minus.
3.4 millioner.
Jeg leste det i Tagesspiegel.
Det er ganske mye pluss. eller?
Har du ikke dårlig samvittighet?
Du har ødelagt livet til en ung kvinne
og kan betale bilen fra portokassen.
-Hvorfor det egentlig?
-Ja...
Jeg kunne ha brydd meg mer
om hvem det gjaldt.
Jeg var stresset.
Jeg er lei for det.
Hvor mange timer
jobber du per dag?
-13 til 14 timer i hvert fall.
-Hva gjør du med de herlige pengene?
Du samler ting. Store, dyre ting:
fete biler, kjempevilla, en yacht.
Alle ting som signaliserer at:
"Jeg er en alfahann".
Så. Jeg skjønner ikke vitsen. Du har
ikke tid til å kjøre rundt i yachten.
-Hvorfor blir du ikke lei?
-Vi lever i et demokrati.
Jeg må ikke rettferdiggjøre
at jeg eier ting jeg har betalt for.
Feil. Vi lever i kapitalens diktatur.
-Hør her...
-Du har stjålet alt du eier.
Jeg kan kjøpe mer enn andre
fordi jeg jobber mer enn andre.
Fordi jeg hadde riktige ideer
til riktig tid. Og...
Dessuten er det ikke noe
som skjer bare med meg.
Det er mange som har den muligheten.
Du er altså en virkelig forkjemper.
I Sørøst-Asia jobber også folk 13-14
timer per dag, men får ingen million, -
-men 30 euro per måned.
Jeg tror nok at de også har gode ideer.
men har ikke bussbillett til neste by.
Beklager. Jeg kan ikke noe for
at jeg ikke er født der.
Nei, men du kunne
gjøre livet enklere for dem.
Hvorfor ettergir Vesten ikke den tredje
verdens gjeld? Det er 0.01 % av BNP.
-Da bryter finanssystemet sammen.
-Fordi de skal holdes fattige.
Det er den eneste årsaken. Da får man
råstoffer til billige priser.
Hva forstår du av det?
Det er samme prinsipp med Jules gjeld.
-Det er absurd.
-Nei. Det er grunnreglene i systemet:
Å suge ut andre der det er mulig.
så ikke folk får dumme ideer.
Det er ikke sant.
Naturligvis kan mye forbedres.
Ja. Miljøvern. Vi kan høyne
produksjonsprisen i den tredje verden.
-Men det vil ikke forandre så mye.
-Hvorfor ikke?
-Ja? Hvorfor ikke?
-Fordi menneskets natur er-
-å ville være bedre enn andre.
I alle grupper
finner man raskt en leder.
De fleste er bare lykkelige
når de stadig kan kjøpe seg noe nytt.
Lykkelig?
Mener du at menneskene
er lykkelige. Hardenberg?
Se ordentlig etter. Kom deg ut
av firmabilen og ut i gatene.
Ser du noen som ser lykkelige ut.
eller ser de ut som jagede dyr?
Se nå inn stuene
der folk sitter apatiske foran tv-en.
Der forteller en eller annen høyglanset
zombie om en lykke de ikke kjenner.
Kjør rundt i byen. Der ser du all
dritten. Folk som er stuet sammen.
Massene i kjøpesentrene som ligner
roboter der de står i rulletrappen.
Ingen kjenner noen. Alle tror
at de er en centimeter unna lykken.
Den er uoppnåelig
fordi dere har stjålet den fra dem.
Sånn er situasjonen. Hardenberg.
Og det vet du.
Men jeg har en nyhet til deg, sjef.
Maskinene er gått varm. Vi er bare
forpostene. Den tiden er snart omme.
Teknikken har gjort det bekvemt.
men de andre er rasende.
Raseriet til slumbarn i USA som sitter
og ser amerikanske actionfilmer.
Det er bare den ene siden.
Her stiger antallet psykisk syke.
Stadig flere seriemordere. Dem
kan dere ikke bedøve med shopping.
Antidepressiva virker heller ikke.
Folk orker ikke
dette drittsystemet lenger.
Jeg må innrømme at du har rett i mye.
Men jeg er feil syndebukk. Jeg har fulgt
spillereglene. ikke funnet dem opp.
Spørsmålet er ikke hvem som har funnet
opp pistolen, men hvem som trekker av.
Jeg går på kjøkkenet og vasker opp.
Vet du...
Det er ikke så enkelt.
Du kan ikke kjøpe deg fri så lett.
Det er på en øy i Middelhavet.
Den er knapt bevoktet.
Fra øya styres de viktigste
fjernsynssatellittene i Europa.
Hvis vi klarer å lamme senderen, blir
alle tv-skjermer i hele Europa svarte.
Det er faktisk en mulighet.
Jeg har tenkt på det.
Det er enklere enn man tror.
Kan jeg også få et trekk?
Jeg trodde folk som deg
hatet hasjrøykere.
-Folk som meg.
-Ja, folk som deg.
-Tror du at jeg ble født sånn?
-Nei.
Du hadde nok en vanskelig barndom
og ingen var glad i deg.
Jeg er ikke enig i det dere gjør, men
argumentene minner om den gangen.
Kom igjen.
Fortell oss historien din.
Ja, vi skapte historie.
-68 var en vill tid.
Jeg så litt annerledes ut.
Jeg hadde krøller,
sliten skinnjakke, slengbukser.
En lue. En ordentlig revolusjonær!
Det må være fryktelig lenge siden.
Det skjedde mye. Jeg var til og med
i ledelsen for SDS en stund.
Rudi Dutschke var
en av mine gode venner.
-Jøss.
-Hva het lederen?
-K.D. Wolf. Karl Dietrich Wolf.
-Og den andre?
Broren hans. Frank Wolf.
Det lød ikke
spesielt revolusjonært i morges.
Ja, det er ganske lenge siden.
Det er 30 år siden. Da ga vi vel
også pampene en skikkelig omgang.
Nå sitter jeg her selv.
Det er litt komisk.
Jeg vil ikke smiske. Det er ikke
riktig det dere gjør med meg.
Men,
idealismen deres har jeg respekt for.
-God morgen.
-God morgen.
-Er alt bra med deg?
-Ja, alt i orden.
Kan du sende syltetøyet?
Jeg tar dette.
Kan jeg få brødet?
Jeg er interessert i å løse denne saken
uten problemer. Jeg har et forslag.
Ja?
Det er viktig at jeg ringer vaskehjelpen
før fire, ellers går hun inn i huset.
-Når hun ser hullet i vinduet...
-Vi har ingen dekning her.
-Mobilen hans kan spores.
-Det er en telefonboks nede i bygda.
Hva? Da kan han stikke av.
Hvis han stikker av.
skyter jeg ham i beinet.
Det er da ikke nødvendig. Jeg stikker
ikke av eller roper om hjelp.
Jeg har ingen hemmelig kode med
vaskehjelpen i fall jeg blir bortført.
Jeg må dessuten ringe min kone.
ellers slår hun alarm.
-Peter, kan jeg få snakke litt med deg?
-Ja.
-Hvorfor sa du ingenting om våpenet?
-Rolig. Det er en brukt gasspistol.
-Den er ikke ladd og er ødelagt.
-Purken tror den er ekte.
Hva skulle jeg gjøre? Dere ringer
midt på natten. Det hørtes dramatisk ut.
Vi kan
glemme historien med ulykken.
Jeg gir deg en skriftlig avtale.
så er det over.
Jeg tror ikke det går bra å ringe.
Vi tre med en 50-åring...
Glem det. Midt på dagen er det greit.
Det er ingen mennesker ute. Ok?
-Hva om han skriker?
-Vi dytter våpenet i ryggen på ham.
Vi må. Kommer vaskehjelpen. bryter
det løs. Det er ikke bare vinduet.
-Kom.
-Ok. Gi meg våpenet.
Jeg gjør det.
Jeg brydde meg ikke om det
fordi jeg stadig var ute og reiste.
Jeg ga det til advokaten min
som håndterte det på vanlig måte.
Du har truffet folk
som ikke visste hva som...
Vet du hva? Du tror visst at jeg er det
svakeste punktet og kan manipuleres.
Men det handler om mer enn ulykken.
-Hvor er bilnøklene?
-Kanskje i jakken min.
Ikke finn på noe dumt.
Hardenberg. God dag. fru Rose.
Ja takk. Takk.
Jeg vil be om at du ikke kommer i kveld.
Jeg vil ikke forstyrres i arbeidet.
Jeg må ordne et par ting.
Kan du komme neste onsdag. eller...
Jeg ringer deg på tirsdag.
Ok. Bra. Det ønsker jeg deg også.
Takk. Ha det.
-Kan jeg ringe min kone?
-Ja.
Det er meg. Jeg har...
Vent litt. Vi hadde vannlekkasje i natt.
Det var noe ordentlig søl.
Jeg måtte tilkalle håndverkere i natt.
Nei, det er i orden nå.
Jeg fikk ikke ringt...
Ja, nei. Mandag. Jeg håper at jeg er...
Jeg ringer igjen.
Ja. Ok. Kyss.
Ha det.
Bra. Du kan virkelig lyve.
-Nå, så du skal inn i badstuen?
-Dårlig mobildekning?
Ja, sønnen min har
abstinenssymptomer.
Kjør. Vi kan dra.
Hørte du ikke hva han sa?
Kjør.
-Det er en stund siden sist?
-Hva?
At du vasker klærne dine selv.
Hvordan kan en
med din bakgrunn leve sånn?
Du hadde idealer en gang.
Min far sa: En radikal under 30 har ikke
noe hjerte, en over 30. har ikke vett.
Ja, nettopp. Det er nettopp
den dritten jeg ikke tror på.
Det er en standardpåstand
fra sånne typer som deg.
Det går langsomt.
Du merker det ikke. Bit for bit.
Du vil også en gang bytte ut den rustne
bilen din med en ny med klimaanlegg.
Du gifter deg og vil tilby familien noe
og kjøper et hus.
Du får barn. De skal på skolen.
Det koster. Sikkerhet.
Så har du gjeld.
For å betjene den, må du gjøre karriere.
For å gjøre karriere, må du tenke som de
andre. Plutselig er du i stemmelokalet-
-og krysser av for CDU.
-Hvem er det som lager så god pasta?
-Jeg.
-Respekt.
-Takk.
Hvem lager mat hos dere?
Du, din kone?
Fru Schwartz. kokken vår.
Tidligere laget vi ofte mat. Jeg likte
det. Og sammen med kollektivet.
-Det var flotte fester.
-Hvor mange var dere i kollektivet?
Vi var seks.
Rolf. Bernd, jeg.
Lizzy. Gabi og min kone.
Først var Rolf sammen med Gabi.
så Bernd med Gabi. Lizzy med meg.
Så var Bernd sammen med Lizzy.
Så var Lizzy sammen
med min kone en stund.
Det var ikke bare en politisk bevegelse.
det skulle være gøy også.
Og, fri kjærlighet. vel...
Hvorfor forteller jeg dette?
Herregud. Utsette en runde?
Utsette enda en runde, ta to.
Kjempemorsomt.
Morsomt.
-Ha, utsette.
-Det er en sekser på en sjuer.
-Det er det samme.
-Ja visst. Du bestemmer reglene.
Da jeg var liten
og sammen med venninnene mine, -
-lekte vi mor, far og barn
med dokkene.
Det var helt virkelig for dem.
De gikk helt opp i det.
Jeg kunne aldri glemme
at det bare var dokker.
Da følte jeg meg mer
som en betrakter enn en deltager.
Forstår du?
Det er egentlig sånn nå og.
når det gjelder livet.
Det er matrisen.
Du ser den og kan ikke leve i den.
Ikke jeg heller.
-God morgen.
-God morgen.
Noen må handle. Det er slutt på kaffen.
vinen og det er ikke mer mat.
Det er ikke mer dopapir.
Jeg tror ikke jeg kan dra ned i bygda.
-En av dere må dra.
-Da drar jeg.
-Ok.
-Ja?
-Ha det.
-Vi ses.
Det er ikke mer dop.
Spør en spaner.
Hardi, har du lyst til å spille MauMau?
Hei!
Å. så flott.
Kom, vi bader.
Å. det er kaldt!
Jeg har tenkt
at med pengene får man frihet.
Det er helt motsatt.
Du segner nesten under ansvaret.
Jeg føler meg ofte
som om jeg er i fengsel.
Hold opp å syte. Tre millioner
i året oppveier vel plagene?
-Jeg kan ikke gjøre noe med dem.
-Det fins dem som trenger dem.
Du kan redde 1 000 mennesker
fra sultedøden med din årslønn.
-Det lyder som et oppslag, men stemmer.
-Jeg kunne gjøre det.
-Men bare en gang.
-Hvorfor det?
For å være ærlig. Jeg har lyst til
å kvitte meg med alle tingene mine.
Bare flytte på landet.
Leve enkelt og beskjedent med min
kone. Jobbe som lærer.
Sånn som tidligere da vi var studenter.
Da var vi lykkelige.
-Vi var glade i hverandre.
-Si meg...
Hva mente du med det du sa
om fri kjærlighet i går?
Kjenner du ikke til det?
-Og denne.
-Du kjøpte den likevel, idiot.
-Det er så ekkelt.
-Det er til Hardenberg.
-Der er en.
-Jeg spiser det ikke.
-Vi trenger ikke mer.
-Nei.
-Hei.
-Hei.
Er det noe mellom dere?
Hei, er dere blitt helt sprø?
Dere har selv laget problemene.
nå får dere løse dem selv. Jeg stikker.
-Jeg er lei for det.
-Hva da?
At det skjedde.
Jeg er forelsket.
Bra, da kan jeg dra.
Du er ikke glad i meg lenger.
-Peter!
-Din drittsekk. Hva tenkte du på?!
-Hva?!
-Vi er forelsket. Beklager.
Forelsket?!
Bare sånn? At det går an!
-Ikke bare sånn. Vi er blitt kjent.
-Jeg trodde vi var venner.
-Ja, vi er venner!
-Jeg stolte på deg! Skjønner du?
-Du sa at jeg skulle *** opp.
-Ja, men ikke knulle henne!
Drittsekk.
-Vil du også ha kaffe?
-Nei, takk.
Kan jeg hjelpe til med noe?
Nei, la det være.
Jeg legger meg.
Jeg er litt trøtt.
Nøkkelen.
Jeg har virkelig oppført meg dumt.
Å bortføre Hardenberg var umoralsk.
Vi har ikke reddet verden.
men oss selv.
Ok. Det var vel det?
Takk for at dere kjørte meg hjem.
Ikke vær redd for purken.
Vent litt. Genseren din.
Takk.
Her. Dette er til deg.
Jeg vil ikke ødelegge livet ditt.
Takk.
-Nå, hva blir det til?
-Ingenting.
Hei, vent. Jeg kan ikke forlange noe
når jeg er den største drittsekken.
Det er over.
Når du snakker sånn.
får de det som de vil!
Det krenker meg ikke at du lå med Jule.
men at du syns at jeg er en idiot.
Selv om jeg stjal Rolexen betyr det
ikke at jeg ikke tror på saken vår.
Jeg tror på den.
Vi tre er viktigere
enn spissborgerlig moral.
De beste ideene overlever.
Kom, gi meg den.
-Politi!
-Politi!
-Politi! Klarert!
-Klarert!
Klarert!
Mange mennesker endrer seg aldri.
-Skal jeg vaske rommet?
-Nei, takk, det behøver du ikke.
-Takk.
-Ja.
Altså, vi ankrer opp på østsiden av øya.
Omtrent her.
En blir i båten, mens to kapper stagene
til sendermastene.
Tv-programmene
i hele Europa faller ut.
Det er denne.