Tip:
Highlight text to annotate it
X
Her lå Troja for 3000 år siden.
En skjebnens by.
Den dominerte Hellesponten,
i dag kalt Dardanellene.
Dette var eneste sjøvei
til og fra Østen.
Troja ble velstående og et
fristende krigsbytte for grekerne.
Trojanerne hadde
minner om hvordan grekerne-
- plyndret og brente
deres forfedres byer.
De hadde bygd et solid forsvar
mot fremtidige angrep.
Det nye Troja var
beskyttet av enorme murer-
- et ugjennomtrengelig vern
for et folk som elsket skjønnhet.
De arbeidsomme innbyggerne
drev med fredelige yrker-
- som om denne bekymringsløse
æraen skulle vare evig.
Der var Eneas,
nevø av kong Priamos-
- på vei til palasset hvor byens
fremtid ble drøftet i rådet.
Vi utestenger forståelsen mellom
nasjonene og slipper til giften.
Trojanerne
hopper på ethvert rykte.
Det er bare én løsning.
Gjør som du vil.
Reis til Sparta. Dra hvor du vil...
Men trekk ikke
Trojas skjebne med deg!
Skjebne?
Å leve som en krabbe i skallet?
Vi lever godt på beskatning
av sjøhandelsmenn.
Vi kveles om vi ikke seiler
våre egne handelsskip!
Men hvordan kan vi det,
når alle havner tilhører fienden?
- De forrykte drømmene dine!
- Forsiktig, bror.
Paris har alltid
kunnet knekke nakken din.
Og du kan knuse begge!
Si at han er en tosk, Hektor.
Sønner! Tosk er den som
lager krangel av en debatt.
Reis, Paris. Jeg stoler på
at du ikke vil tigge om fred.
Jeg vil overbevise om at vår
styrke gjør en avtale tilrådelig.
Jeg ville tatt 100 krigsskip
og svidd av Spartas jord!
Det ville du nok, Polydoros,
og skapt endeløse kriger.
Hektor, trakter du etter mer enn
å utmerke deg i sverd og boksing?
Ja, spyd og diskos.
- Hektor er en god sønn.
- Og en god make. Er ikke det nok?
- Paris' skip er klar til å seile.
- Godkjenner gudene dag og time?
Varslene og spådommene er gode,
med ett unntak.
- En plaget prestinne.
- Min datter.
Ikke bli sint, Priamos.
Kassandra er syk.
Syk på sinnet.
Reis deg og dra, Paris.
Jomfru Kassandra fremhever
en ting som bekymrer meg.
Prins Paris dyrker bare Afrodite!
Er ikke sikker på
at jeg dyrker noen.
Nei. Beundrer er et bedre ord.
En vakker marmorfigur.
Ikke skjønnhetens gudinne
lærte oss å ruste mot fienden-
- men Atene, visdommens gudinne
og hestenes beskytter.
Atene gleder seg ikke over
din ensidige tilbedelse.
Heller ikke over
at du påtar deg et fredsoppdrag.
Den onde hesten hennes
kommer vel og tramper meg ned.
La den komme-
- hvis det er prisen for
å leve i en fabelverden.
Søk ikke fred andre steder,
før du har blidgjort Atene.
Vesle Kassandra. Dette kan ikke
utsettes. Velsign reisen min.
Jeg kan ikke velsigne
det jeg ser i din fremtid, Paris.
Kassandra!
Hold opp med dette.
Men det jeg ser og føler, er sant.
Reis, Paris.
Kom, Kassandra.
Hvil deg litt.
Hvordan kan jeg? Gid jeg ikke
måtte leve med slik pine!
- Paris, ikke reis.
- Jeg må seile straks.
Bryr du deg om Troja,
så ikke påfør oss dette.
- Trodde du elsket meg mest av alle.
- Jeg gjør det, men...
Lydene, stormen blir så voldsom.
Skrikende hester,
rop fra døende menn.
- Ta deg av henne.
- Kjære.
Kanskje det ikke
kan være annerledes.
Det som skal skje,
kan ingen endre.
- Hvor er vi i dag? Elysium?
- Vi nærmer oss Sparta.
Et militært land hvor menn
gjerne kutter armen for å vise mot.
- Mon tro hvordan kvinnene ser ut?
- Dypsindige Eneas.
Man må tenke på kvinner.
De bringer liv og død til verden
og avgjør menns skjebne.
Ikke min.
Hva er i veien?
Det blåser opp.
Jeg liker ikke heten i vinden.
Det er ingenting.
Bare én drivende sky.
Opp i masten!
Jeg befaler dere
å klyve opp i masten!
Rev seilene!
Mennene nekter å klyve opp
i masten. Jeg skal piske dem!
Nei! Det er bare
én måte å stive av på.
Nei, min prins, ikke du! Nei!
Paris!
Paris!
Paris!
Paris!
Paris!
Megas.
- Afrodite.
- Hva?
- Et skip har hatt en ulykke.
- Hun fins virkelig.
- Den fagreste gudinnen.
- Mannen er visst forrykt.
For en hyggelig forrykthet.
- Hva het skipet ditt?
- Delfinen. Av Troja.
En trojaner.
Skjær ham løs, Andros.
Kanskje vi kan varme ham
før vi overgir ham til soldatene.
Kvinnfolk! Varme en kar
før han får strupen skåret over?
Dekk ham til, fort.
Vi ser etter vår herskerinne,
dronningen av Sparta.
Hun kom til stranden for
å besøke en tidligere barnepike.
Jeg ga ordre om
at jeg ikke ville forstyrres.
Ja, Deres Høyhet,
men stranden er ikke trygg.
Et fremmed skip er sett.
Vi kunne ikke dra etter pga bølgene.
Det kan ha vært trojansk.
De kan ha satt i land spioner.
Du ser trojanske spøkelser overalt.
- Det var ikke noe spøkelsesskip.
- Merket til det trojanske kongehus.
Kongen ønsker at jeg skal be Dem
vende tilbake til palasset straks.
Meddel kong Menelaos
at Kora tar vare på meg.
Gå nå!
Ja vel, Deres Høyhet.
Andraste!
- Andraste, hjelp oss å bære mannen.
- En mann? Så interessant.
Kan ikke ta risken på
å skjule en trojaner.
Sett at han forstiller seg?
Vær forsiktig.
Kvinner som alltid er forsiktige,
går glipp av mye, Andraste.
Han kommer seg visst ikke.
Men hjertet hans slår.
Gi ham litt suppe
før vi lar soldatene få ham.
- Å nei. De vil drepe ham.
- Bra, sier nå jeg.
Ville jeg også sagt,
om han var like stygg som deg.
Takk. Hvem kan jeg takke
for dette galante forsvar?
Ingen viktig person.
Jeg er bare slave.
Fortell om deg selv, trojaner.
Sa jeg det?
Minnet er ikke helt klart ennå.
Men jeg husker
jeg trodde du var en hildring.
En gudinne.
Kjære Afrodite,
tillat meg å presentere meg.
Prins Paris av Troja.
Vi finner oss ikke i frekkhet.
Du er frekk selv,
til slave å være.
- Ti! Du snakker til...
- En palass-slave.
Jeg kommer for å tilby
kong Menelaos en fredsavtale.
Men dere tror meg vel ikke.
Alt som kunne bevise
min identitet, alle gavene...
Mannskapet mitt nærmer seg
nok ingen spartansk havn nå.
De vil sverge på at gudene
kastet lyn etter meg.
Kanskje jeg tror deg.
Havet har ødelagt klærne dine,
men ikke manerene.
Du må dra herfra
når mørket faller på.
Du kommer til en bukt
der fønikiske skip går inn.
- Jeg har en oppgave.
- Gjør som jeg sier!
Soldatene pleier å
stikke dolker i fremmede.
- Bekymrer det deg?
- En slaves følelser er uviktige.
For meg, så. En så vakker
som deg, bør bli dronning.
- I Troja ville vi besunget deg.
- Kong Menelaos tillater ikke slikt.
Fordi du ville få dronningen hans
til å virke grå.
- Hun ville ikke like at du sier slikt.
- Kjenner du henne?
Har alltid trodd jeg kjente henne.
Men ingen kjenner henne egentlig.
- Ikke kongen engang?
- Stor makt trenger ingen viten.
Vent. Jeg spør bare
fordi jeg må gå til palasset.
- Ta ikke sjansen!
- Skal være diskré. Forbered meg.
Hvis Menelaos ikke vil høre,
ber jeg dronningen om hjelp.
Hvis du hadde vært
gammel og stygg, så kanskje.
Men du er ingen av delene.
Det er sent, Andros.
Vi må få fisken til markedet.
Gjerne. Finner soldatene ham,
vil jeg ikke blandes inn.
- Jeg ville ikke hatt imot det.
- Vi må tilbake til palasset.
Jeg har vært her for lenge.
Lov at vi møtes igjen.
Du kan gå tilbake igjen nå.
Forsyninger. Til hjemreisen din.
Du håper fremdeles
at jeg ikke skal gå til palasset?
De greske kongene samles der
for å drøfte krig mot Troja.
Så kommer jeg i tide.
- Når holder de råd?
- I morgen, kanskje.
Men i kveld er det bare oss to.
Under den magiske månen.
- Se hva jeg tok med til deg.
- Kjære, vesle slavejente.
Jeg vil ikke ha noe du
har stjålet fra palasset.
- Bare det jeg selv stjeler.
- Nei, min prins.
Så låner jeg deg.
Vi må være oppriktige.
Jeg tilbyr dronningen å kjøpe deg.
Jeg forklarer henne at du
skal bli min fremtidige prinsesse.
- La meg gå, Paris.
- Tror du ikke jeg kan elske slaver?
Jo, jeg tror det.
Mitt hjerte tror og elsker deg.
Mitt hjerte er ditt, Paris,
men jeg kan aldri bli din.
Oppsøk ikke dronningen
eller noen annen i palasset.
Denne stunden
må være vår siste sammen.
Spør ikke om hvorfor.
Kall det magi, en drøm.
Nevn det aldri for noen.
Hør vår spartanske vert,
kong Menelaos.
- Sikkert at Odyssevs kommer?
- Hans skip var ikke langt bak mitt.
Den store mannen fra Itaka
ville ikke gå fra plogen.
Før sønnen hans
ble kastet foran den-
- for å overbevise ham om
at gresk ære må komme først.
Bare behold æren.
Jeg vil ha Trojas gull.
- Ikke min andel, bror.
- Odyssevs, konge av Itaka!
Vær hilset, venner.
Dere kjenner hverandre.
Ajax av Salamis, Nestor av Pylon,
Diomedes av Etolia.
Min bror,
Agamemnon fra Mykene.
Vær hilset, medrøvere.
Det er en rettferdig krig
vi planlegger. Forsvarskrig.
- Litt av en rettferdighet.
- Hvorfor bygde de kastellet sitt?
Polydorus ber om krig.
Hektor vil ha utfordringer.
Paris er alles likemann
med slåsshansker, bue og spyd.
Desto større grunn til ikke
å planlegge uten Akilles.
Han hater dere like sterkt
som han elsker krig.
For å unngå fristelsen ved
å slutte seg til oss-
- gjemte han seg i et kvinnehus.
Kledd i kvinneklær gjemte han seg
for alle som ville overtale ham.
- Overtalte du ham?
- Ja, han ser til hestene sine.
- Akilles, en rødmende pike.
- Jeg vil rose ham for hans figur.
Mannen som blåser sitt eget horn.
Hils ham, Menelaos.
- Jeg hilser deg, Akilles.
- Og jeg forakter deg.
Og deg, Agamemnon. Men jeg
er kommet for å være deres leder.
- Lede oss, Akilles?
- Selvsagt, og min venn Patroklus.
Siden vi vokste opp,
har vi kunnet trosse en hær.
Jeg, Ajax, lurer nå på det.
Min etteraper.
Din avskyelige æresjeger.
For å etterape ham,
trenger jeg tre rustninger.
Det er slik han får rykte
for å være usårlig.
Få tosken til å tie. Jeg vil
helst ikke bli rasende pga. Ham.
Huden hans er like sart
som hans forfengelighet.
Særlig hælene. De tåler
ikke presset av lær engang.
- Jeg kjemper ikke med føttene.
- Jeg skal ta meg av denne bajasen.
Vi må holde sammen.
Umulig. Vi har aldri stått sammen
og kommer aldri til å gjøre det.
Hold hestene klare.
Patroklus, vi drar.
Jeg ser ingen etisk hensikt i
å angripe Troja.
- Ikke jeg heller.
- Vent nå litt.
Dere snakker om etikk.
Her er merket til et trojansk skip
som spionerte langs kysten.
Ingen fredelig handelsmann, men
et kongeskip fra Priamos' hus.
Det var mitt skip, sire.
Jeg er Paris av Troja,
og De er kong Menelaos?
Jeg beklager
at jeg er kledd slik.
Jeg ble feid over bord i stormen.
Men denne sammenkomst av
grekere gjør mitt oppdrag lettere.
- Hvordan visste du at vi var her?
- Jeg visste det.
Og jeg slipper å reise
fra konge til konge.
Hvis dere godtar
fredstilbudene fra Troja.
- Troja planlegger ikke krig?
- Du tar feil, Menelaos.
Stans dette, eller gå glipp av
det trojanske utbyttet.
- Hvor fant du inntrengeren?
- Han kom til palasset.
- Du avbryter rådet.
- Det er jo dette vi snakker om.
Han er bare en vagabond.
Se fillene han går i.
Disse narrene kommer ofte hit.
De har alltid et behendig talent.
Hva gjør du,
bortsett fra å trenge deg inn her?
- Jeg forsøker visst det umulige.
- Slåsshanskene.
Er han Paris,
er han dyktig med dem.
- God idé, bror.
- Hørte dere, Ajax? Akilles?
- Akilles er trett etter reisen.
- Jeg slåss ikke mot barn.
Dette Sparta er et ormebol.
De skal ikke tvinges til å...
Om vårt barske hoff
støter hykleren, lar jeg ham gå.
Nei. Min oppgave er dels
å spre sivilisasjon.
Men jeg stiller en betingelse.
Kommer jeg bra fra det,
vil De da tro at jeg er Paris?
Og høre fredsbetingelsene?
Om hodet ditt
fremdeles sitter på, ja.
Paris!
Du har brukt spartansk
overtalelseskunst på meg: Mot.
Motet sviktet nesten ved
tanken på å kjempe mot Ajax.
Hvil deg nå.
I morgen snakker vi sammen.
Om dine eventyr, reisen og sjarmen
som får meg til å kalle deg venn.
Og Troja skal kalle Sparta venn.
Alfeus, finn rom til gjesten.
Det heter seg at trojanere
har øye for skjønnhet.
Finn en slave til ham.
Sørg for at hun er vakker.
Det er en slave her,
for hvem jeg gjerne blir slave selv.
Menelaos.
I går sa du at du ville presentere
dine gjester for meg.
Helene, dronning av Sparta,
min hustru. Prins Paris av Troja.
Hvorfor er De kommet? For å
studere vår kunst og kultur?
Ja. Selvoppholdelsens kunst.
Trojansk frekkhet!
Jeg vil motta grekerne
på et bedre tidspunkt.
Jeg hørte at De viste
spartansk sinn i kveld.
Jeg oppførte meg tåpelig. Kongen
hørte sikkert at mitt hjerte slo.
- Be tjenerne dine gå.
- Du kan gå.
- Ha deg ut!
- Han er jo både stum og døv!
- Hva syntes du om trojaneren?
- Du så hva jeg syntes.
Ja, jeg så det.
Om trojaneren.
- Hva mener du?
- Du røper deg, Helene. Han også.
Snakk forståelig. Har jeg
fornærmet deg, så straff meg.
Men ta ikke imot en fremmed
med en hånd og slå med den andre.
Så, vi liker trojanere nå?
Mye jeg kan gjøre med ham. Pynte
på fjeset hans og sende ham hjem.
Holde ham som gissel
og presse kong Priamos.
Trodde jeg giftet meg med
en konge. Men du er en røver!
Hvorfor giftet du deg med meg?
Når en konge tar byttet,
røver han ingen.
Tar han liv, myrder han ikke.
Han fullfører rettferdighet.
- Spartansk tenkemåte.
- Jeg forstår slikt, men ikke du!
Jeg forstår tilstrekkelig.
Så forstå at din plass er i palasset!
Innrøm at du har sett ham før.
Din taushet røper deg.
Du har sneket deg ut.
Du kjenner denne mannen.
Du sier ikke et ord.
Jeg er din mann!
La være!
Si at jeg er din mann!
Det er mange måter jeg kan
ta meg av den trojaneren din på.
Andraste!
Jeg er slaven som er
sendt til prinsen av Troja.
- Dronningens terne, hva?
- Kongen befalte meg å gå til gjesten.
Fin gresk skikk, men gjest?
Han er fange, om han ikke vet det.
Mine instruksjoner er
at han ikke skal få vite det.
Må kongen selv befale
at du skal slippe meg inn?
- Kongens temperament er alt hett.
- Skal jeg si at du sa det?
Gjør det du skal, vesle urostifter.
- Du skulle vært i seng.
- Jeg vet det, men...
- Du er sendt for å lure meg?
- Nei, for å hjelpe deg å flykte.
Flykte?
De to soldatene der nede,
skal de også hjelpe meg?
Du er fange.
Kongen har tenkt å torturere deg.
Du må dra straks.
Gå til fiskerens hytte.
Jeg følger deg et stykke på vei.
Min gode venn Menelaos!
Hvor store sjanser har jeg?
Helene vil forkle deg som
kjøpmann. Alle ser at du er prins.
Hysj! Soldater!
- Hør, fisker.
- Ja?
- Hva vil du?
- Et krus vin. Vi er tørste.
Kora, hent vinsekken.
Kapteinen er en tosk. Tror han
fyren vil svømme til Troja?
- Han er sikkert langt til skogs nå.
- Bare ta den med dere.
Husk, det er mange soldater ute,
så prøv innunder klippene.
Dra til bukta bortenfor byen.
En båt frakter deg ut til skipet.
Merkurs vinger
vil gi deg hastighet.
Hvorfor nøler du?
Et tåpelig håp.
Jeg trodde hun ville komme.
Hun har sendt klær og skaffet
et skip. Hva mer, trojaner?
Jeg ventet ikke at hun
skulle komme. Jeg håpet bare.
Hvis hun skulle komme hit
og bli gjenkjent...
Jeg vet det. Skulle ønske jeg
kunne gjengjelde deres vennlighet.
Si til dronningen at hun for alltid
vil være i mine drømmer.
- Vent. Skipet er ikke kommet ennå.
- Helene!
Andraste, du er fri. Reis så langt
bort fra Sparta som du kan.
Du gjorde klart for Adelfes
hva jeg sa?
- Han er langt unna nå.
- Skynd deg. Frihet er som kvikksølv.
Gå. Skynd deg.
- Helene.
- Helene er dronningen.
Piken du kjente, var uten navn
og fantes ikke.
Jeg kan ikke tro det.
Hun hjalp meg jo å rømme.
Nei. Det var dronningen,
som avskyr grusomhet.
Hun ville gjort det samme
for enhver slave.
Hun er dronningen som sier dette.
Hun vil alltid huske Paris.
Og vil gjøre sin del for
å hindre landet i å gå til krig.
- Du er ingen spartaner.
- Jo.
Datter av en konge som valgte
en spartansk make til meg.
Som så mange andre,
forakter jeg undertrykkelse.
Vi må være spartanere for å
holde ut. Vi trenger å bli forstått.
Du, og ikke Menelaos,
vil bety Sparta for meg.
Jeg skal fortelle min far
at det fremdeles er håp.
At grekerne er splittet og ikke
kan finne noen grunn til krig.
Ikke vær redd.
Kongene har ranglet i hele natt.
Så er hun virkelig,
henne som jeg elsket.
Ja.
Gudene endrer iblant
selv de tapreste hensikter.
De er gode.
Jeg skal aldri mer tvile på dem.
Å, Helene.
Du er slave så lenge Menelaos
eier deg. Bli med meg til friheten.
Og ødelegge det fredshåpet
du skulle ta med deg hjem?
Nei. Om bare én trojaner dør,
har jeg feilet.
Tilgi meg, Helene. Du er to
kvinner, begge vise og gode.
Jeg er to menn.
Én er en ganske bra mann.
Men den andre er en dårlig kar.
Den ene er en mann.
Den andre, en guttunge.
La ham forbli slik, Paris.
La ham aldri bli voksen.
Helene.
- Skipet.
- Nå må jeg tilbake.
Slik er gudene, de gir
med en hånd og tar med begge.
Nei - dette er ikke et farvel.
Du er alltid hos meg, selv om du er
på den andre siden av havet.
Og du hos meg.
Og alltid ung, Paris.
Det som huskes, er evig ungt.
Holdt! Stans, trojaner.
Gå unna faren, Deres Høyhet.
- Send bueskytterne dine vekk.
- Gå unna faren!
Du våger ikke! Du vil dø!
Kan ikke annet enn å miste livet.
Lar jeg ham gå, er jeg ferdig.
Stille!
Helene!
Helene!
Du lyver!
Hun er her inne!
Hun er det. Bryt opp låsene.
Trojaneren har tatt Helene.
Han har tatt henne med seg.
Med makt! Mot hennes vilje.
Tenk dere hennes kamp,
hennes nytteløse rop om hjelp.
Vi har hatt våre uoverenskomster,
men hun var min kone.
Verre enda. Det er en fornærmelse
mot enhver gresk kvinne.
En skam for hver greske nasjon.
Bemann skipene! Odyssevs!
Hun må tilbake til meg!
- Ikke nå, Menelaos. Siden.
- Jo, nå! Støtter du meg ikke?
Vi skal redde henne. Og få alt
Trojas gull. Hvis du venter.
Vi sender bud til alle greske byer.
Alle forent i en krig for ære.
- Det vil nok fremtiden kalle det.
- Jeg kaller det det nå.
Prinsen av Troja har bedt om krig,
ikke fred.
Du er nok enig i
at det er min plikt å bli leder.
Leder?
- Akilles må være leder.
- Det er min plikt for å hevne.
Ja visst, Agamemnon.
Og jeg vil følge deg.
Og si hva du skal gjøre,
som vanlig.
Og overtale
den følsomme Akilles.
Nevne Trojas store gullskatt.
Jeg vil ikke ha skatter.
Jeg vil drepe!
Det skal vi alle, bror.
For å forsvare din ære.
- Hvem er de?
- Aner ikke. Men gull har de.
Sparta er fortid, Helene.
Troja er denne veien.
Hva vil de si om oss?
En kvinne som dro fra sin mann?
En prins som ble tyv.
Kan vi noen gang bli noe annet?
To som elsker hverandre.
Mot hele verden, om nødvendig.
Kunne jeg kjøpslå med gudene,
trengte vi aldri gå i land.
En deilig drøm.
Men ett sted må vi gå i land.
Paris! Det fins en øy, Pelagos.
Vi kan leve av havet.
La oss dra dit.
Jeg kan ikke.
Jeg er født til forpliktelse.
Paris, sønn av Priamos,
arving til et ansvar.
Jeg ville aldri savnet mitt
kongedømme. Men du...
Vårt liv sammen vil blekne
om jeg flykter fra dette.
Det vil bli noe skjørt
stormene kan rive fra hverandre.
Nei, Paris.
Tilgi meg.
Jeg glemmer at du er kvinne,
ikke gudinne. Kaptein!
Kjenner du til øya Pelagos?
Det er langt sørover.
Gjennom strekningen ved Kythera.
Seil sørover.
- Kaptein!
- Ja?
Vi har ombestemt oss.
Seil nordover til Troja.
- Hva er det?
- Du må se for å tro det, Eneas.
Vent. Hent dronningen.
Hallo, Paris.
Paris.
Hils på brødrene mine. Hektor.
Polydorus. Jeg har fortalt om dem.
Heldige Paris. Du kunne falle i mørke
Hades og få favnen full av solgull.
Han har alltid hatt
sans for overraskelser.
Er glad du avbrøt oppdraget
til fordel for noe du behersker.
Kom.
- Eneas.
- Paris.
- Paris.
- Jeg skulle hatt tro.
Den store Zevs ville aldri latt
våre fredshåp dø med ham.
Et mirakel.
Fortell hva som hendte, Paris.
Her er mirakelet. Ville aldri sett
Troja mer, var det ikke for henne.
Det måtte en havånd til
for å redde deg fra den stormen.
Hvordan kan en så sart en,
ha klart det?
Vent med spørsmålene.
Hun har utstått store prøvelser.
Det er nok at vår sønn
er kommet tilbake til oss, kjære.
Du er velkommen, mitt barn. Sørg
for at hun får det hun trenger.
Senere forteller du meg
om dine eventyr, Paris.
Min perfekte bror
har visst glemt sin høviskhet.
Hva skal vi kalle deg?
- Jeg heter...
- Hennes navn er Døden.
- Kassandra!
- Tilgi min søster. Hun er syk.
Vent. Hva ville du si?
Jeg er Helene.
Spartas dronning.
- Kong Menelaos' hustru?
- Ikke nå lenger.
Afrodite kommer til jorden
i menneskeskikkelse.
Hun fører med seg ulykken
jeg spådde.
Hennes navn vil bli skrevet
med ildskrift. Helene av Troja!
Hun reddet mitt liv. Jeg kunne ikke
overlate henne til spartanerne.
Jeg ser jeg har
foruroliget deg, sire.
Men ut fra din kjærlighet til meg,
håper jeg du vil dømme rettferdig.
Jeg hadde aldri trodd
at dette skulle skje.
Ikke gjennom denne min sønn!
Han som delte mitt håp om varig
fred, som lovet å skaffe det!
Hva har du brakt oss? Vanære!
Du har forent grekerne. Tent
en ild som vil samle dem mot oss.
- De vil komme til kystene våre.
- Det gleder vel deg.
Du må svare for
mange gode trojaneres død.
Du har stolt for meget
på vår hengivenhet.
Send henne tilbake til Sparta
og stift fred med Menelaos.
- Det gjør jeg aldri.
- Avviser du enhver fornuft?
Min kjærlighet har ingen logikk.
Den kan bare velge
mellom Troja og Pelagos.
Helene ville til Pelagos,
men jeg måtte advare dere.
Hun hadde mot til å bli med meg.
Hun hadde rett i at Troja ikke har
hjerte. Vi finner det et annet sted.
- Kujonens måte å slippe kamp på?
- Du overskrider en brors rett.
Og du håner en trojaners plikt.
Skaden er gjort. Reis eller bli,
det spiller ingen rolle.
- Jeg vil ikke se deg mer.
- Priamos!
Hent dem som styrer med
våpenlagre og kornkamre.
Jeg vil ha en vurdering av vår
kapasitet til å motstå en beleiring.
Det var tider da jeg glemte at
jeg hadde andre barn enn deg.
Barn som kanskje vil dø nå.
Skjebnen, Paris? Skjebnen?
Trojanske kvinner med sønner
eller maker vil forbanne deg.
Ikke vær redd, bror. Krig
kan kanskje rense atmosfæren.
Krig. Det eneste
som kan gjøre deg lykkelig.
Hold deg unna meg, ellers lever du
ikke lenge nok til å nyte krigen.
- Eneas.
- Du kan gå.
Skipet ligger ennå i havnen.
Kusken min kan frakte Dem dit.
- Jeg forstår.
- Kongelig eskorte kan ordnes.
Nei. Jeg vil ikke nøle.
- Vent på oss.
- Kusken er i borggården.
Atene bruker visst sterke krefter.
Hvis jeg vender
tilbake til Menelaos...
Nei! Jeg skal
ta deg med til Pelagos.
Du sa våre liv ville blekne
hvis du flyktet.
Jeg sa også at du
ville bli lykkelig i Troja.
- Paris, de har hørt det.
- De er ikke væpnet med blomster.
Fort, før de
oversvømmer borggården.
Ikke så lenge
de kan nyte karnevalet.
- Få Helene til havnen.
- Vis deg ikke for dem.
Få henne om bord.
Tapre trojanere.
Vil dere vise samme mot overfor
Spartas hær, som overfor kvinnen?
Kan hver av dere
stå alene i kamp?
Eller er dere kujoner som
må stå samlet for å føle mot?
Gå hjem og ransak deres hjerter,
for gjengjeldelsen kommer snart!
- Du kan reise trygt nå.
- Uten deg?
Jeg har vunnet en slags seier
i dag. Jeg vil ikke miste den.
Det er intet Pelagos
om jeg er der alene.
Men det fins alltid en øy
der stormen ikke når oss.
Det er hvor som helst
hvor vi er sammen.
- Her?
- Ja, selv her.
Grekerne ville komme med den
største armada man hadde hørt om.
Trojanerne forberedte
seg på krig.
Signalmennene
har aldri talt så mange skip.
- Hundrevis.
- Flere hundre enn vi kan telle.
- Fem-seks hundre. Flere.
- Ikke mindre enn tusen skip.
- De må betale en tung pris.
- Men hva skal vi betale?
Eneas, bring dem hit.
La dem få se.
Ja, sire.
Fortere. Fortere.
- Se hva du har brakt over oss!
- Far!
Fjeset som forårsaket
sjøsetting av tusen skip.
De trojanske murene er vår styrke.
La ingen tosk angripe over sletten
uten at vollene har tjent hensikten.
På post.
- Hektor, hvor er min plass?
- Hos din spartanske kvinne.
Bli med meg, bror. Jeg skal
dele spartansk blod med deg.
Du kan få min del.
Kommer ingen trojanere
for å hilse oss?
Håpet de var dumme nok
til å spre styrkene sine.
- Hvor skal vi slå leir, Agamemnon?
- Leir? Rykk framover.
For hvert øyeblikk som går,
lider min Helene.
Palasset blir vår leir.
Vi må angripe straks.
Mot Trojas murer? Nei.
Vi må utstyre oss
for å ta festningen.
Odyssevs har rett.
Vi må forberede oss.
Odyssevs ' smarte råd seiret.
Grekerne befestet sitt brohode
og bygde angrepsmaskiner.
Følg Akilles!
Hektor!
Til vollene! Tilbake!
Vi er utflankert!
Tilbake til tårnene!
Til barrikadene!
Tilbake!
Tilbake!
Polydorus.
En god krig, Paris.
Hektor, en fredens mann,
er nå den største krigeren.
Takk Helene for din skjebne.
Takk Paris.
Jeg takker ham for mitt liv.
Å, store Zevs,
hersker over alle ting.
Vi gir deg Polydorus,
prins av Troja.
Jeg ber deg, døm ham
med medynk og forståelse.
La ikke Atenes hat få næring
fra min forsvarsløse sønn-
- men fra vår sorg her.
Vi, Trojas levende døde,
må betale under år med beleiring.
Og grekerne forberedte seg
til beleiring.
De losset forsyninger
fra skipene sine.
De plyndret og voldtok
i småbyene omkring.
- Hendene vekk fra henne!
- Kommanderer du din overordnede?
- Hun er min, Agamemnon!
- Jeg er fremdeles din leder.
Og beskytter av alt krigsbytte.
Før henne til mitt kvarter.
Tar du henne, seiler jeg hjem!
Så stikk, mektige kriger. Stikk!
Han mente det ikke, Akilles.
Kom igjen.
Ut! Ut!
Agamemnon snakker ikke
på alles vegne.
Hunder! Sjakaler!
Jeg vil aldri kjempe for ham mer.
- Men for Hellas vil du kjempe.
- Aldri mer!
I disse stillestående årene foretok
trojanerne stadig nattlige raid.
Helene, så perfekt.
Henne du forelsket deg i?
Bevar alltid det bildet, Paris.
Det behøver jeg ikke.
Jeg har dets kildes magi.
Jeg holder rundt
dets levende varme.
Dets ånd er alltid med meg
på barrikadene.
Så kan du ikke miste det?
Det som er levd og delt
kan aldri mistes.
Aldri, Helene.
Om du mistet meg,
kunne du slå deg til tåls med det?
Lkke vær redd.
Ingenting skal skje med deg.
Intet jordisk varer evig, Paris.
Verken sorg eller glede,
eller forelskelse.
Du ser etter skygge på det eneste
lyse stedet i Troja.
Forelskede
burde ikke bli blinde.
De burde se inn i fremtiden
og forberede sin atskillelse.
Ikke så dyster, min kjære.
Jeg møter deg i Elysium,
der årrekker bare er øyeblikk.
Du tar et skip, jeg tar Pegasus.
Til øya vår, Paris?
Å, du gudinne på jord,
gjør meg udødelig med ditt kyss.
Vi kan leve av
nektar og ambrosia.
Men jeg vet ikke om jeg liker
å være så eterisk.
I hvor mange år må vi lide?
Vi har fred bare
til å brenne våre døde.
Trojanerne kjente en gang
lykkelige tider.
Må de tenne likbål så nær huset?
Hvor lenge skal de anklage meg?
De har mistet mange av sine kjære.
Jeg trodde jeg kunne flykte fra
det, men det fins ikke noe sted...
- Og ingen seier for noen.
- Gå! Gå din vei!
Prins Paris befalte meg å bli
mens han er i kamp.
Jeg ber deg, gå!
Kast Paris ut av Troja!
Helene, ikke gå ut.
De er i et farlig humør.
Jeg har sendt soldater
for å spre dem.
Du vil be meg
reise fra Troja.
Nei, Helene.
Var det ikke for Paris,
hadde jeg mistet Hektor.
Jeg må elske mine sønner likt,
og dem de elsker.
Du er god.
Øverstepresten sier at selv gudene
kjemper mot hverandre.
Noen for Atene og grekerne,
andre for Troja og Afrodite.
Hvordan skulle jeg kunne
anklage deg for krigen?
- Jeg kunne stanse den.
- Ingen kan det.
Hvis jeg drar tilbake til grekerne.
Til Menelaos.
Til en du forakter slik?
Om det kan gjøre slutt på krigen
og gjenreise Paris.
Han lar deg aldri dra.
Og kan jeg forlate ham?
Hjelp meg å avgjøre det.
Hvorfor kjempe mot skjebnen?
Ingen dødelig vil ofre så mye.
Skjønt jeg undres om en så vakker
kan være dødelig?
Vakker?
Jeg er alt jeg ikke ville være.
Jeg har bare vært egoistisk.
All den fortvilelse, smerte og tårer
som jeg har forårsaket.
Så annerledes enn
drømmen om øya.
Si til din konge at vi vil motta
Helene på et avtalt sted.
Det må ikke skje
svik eller forræderi.
Det er hennes eget ønske
å vende tilbake til Menelaos.
Hennes eget ønske.
Hører du, bror?
Vent, herold.
- Si til din herre at vi krever...
- Nei, ikke noe mer.
Bare at Helene kommer tilbake.
Trojanerne ønsker fred.
Vi aksepterer deres tilbud.
Har vi gjennomgått alt
for å vende tomhendte hjem?
Tomhendte?
Med Helene hjemme igjen?
Du er for djerv, bror.
Når de har overgitt Helene,
viser vi at vi ikke gir oss så lett.
Men jeg vil
at Akilles blir med.
- I tilfelle de blir brysomme.
- Han nekter fremdeles å slåss.
Så lenge du har kommandoen
og broren din skryter på stranden.
Så får han ingenting
av den trojanske skatten.
Helene.
Helene.
Hvor er hun?
Hun er ikke her, Paris.
- Ikke her? Hvor er hun da?
- I den greske leiren.
Hos Menelaos?
Hun ville stanse krigen og
gjenreise deg overfor trojanerne.
- Og du konspirerte med henne.
- Hun var ikke fange her.
Hun bestemte selv.
En dronning med stort mot som
seiler mot himmelens tidevann.
- Han skal ikke få henne.
- Du kan ikke hindre det.
Vent, trojanere.
Dere har gitt tilbake Helene,
men det er ikke alt dere skylder.
Skylder?
Vi har ikke hørt om noe krav.
Hvem betaler for det greske blodet
som er utgytt på sletten?
Det er rikelig betalt
med trojansk blod.
Det er ingen gyldig valuta i Sparta.
Og dekker ikke tusen skip.
Fredsbetingelsene var klare.
Helene i bytte for at dere
forlater kysten vår.
Godtroende tåper. To ting må til.
Halvparten av Trojas skatter
før vi drar-
- og tusen talenter
hvert år etterpå.
Ta dem som sikkerhet!
- Her er betaling, Menelaos!
- Bring henne tilbake til Troja!
Etter dem!
Tilbake! Snu!
- Ikke for nær murene.
- Ikke mot Hektor.
- Rustningen min.
- Ja, herre.
Takk for at du brakte oss
liket av Patroklus.
Takk så meget.
Forræderiet har vist at dette
ikke er en krig for ære.
Helene, gjennom deg har vi skjønt
at de vil rane, ikke ha rettferd.
Jeg ber dere om tilgivelse.
Kassandra, du har vist
stor klokskap. Vet du mer?
Nye stormer vil herje himmelen,
men det skyldes Atene, ikke Helene.
- Takk, Kassandra.
- Slikt mot må belønnes.
Helene blir prinsesse av Troja.
Hvor er Hektor og Andromake?
De skal dele ut laurbær.
Hvor er Hektor?
Han venter å bli kalt til tvekamp
for Patroklus' død.
Jeg drepte ham. Alle
utfordringer må rettes mot meg.
Hektor ville ikke at du
skulle utfordres av Akilles.
Hektor sendte ham liket
med personlig hilsen.
Ingen kan måle seg med Akilles.
Ikke Hektor engang.
Dette må ikke skje.
Han skrek som et dyr av sorg,
og ba om rustningen sin.
Der kommer han.
Hektor!
- Det er gjort, Andromake.
- Akilles?
Ved hans hånd falt min far og mine
brødre. Ved ditt liv er de hos meg.
Jeg skal leve, Andromake,
for deg og vår sønn.
Denne hjelmen
har alltid skremt ham.
La oss be om at han aldri må
trenge en, at han får leve i fred.
Senk broen!
- Vinner Akilles, rykker vi frem.
- Vi slår til straks! Mot palasset.
Dør han, vender vi tilbake
til en viss plan jeg har.
Han har
udødelighetens skjold rundt seg.
Mektige Zevs, la meg finne
hans svake punkt!
Akilles er død!
Med ham dør det greske mot,
men ikke grekernes forbannelse!
Slått av menn, sveket av guder.
Jeg pleide å telle månedene
ut fra kamp, pest og sult.
Nå er alt
et sammenhengende mareritt.
Jeg har kjempet kriger siden dere
var unger, men ingen som denne.
- La oss seile hjem.
- Det skal vi.
Jeg hadde en plan som først
krevde trojansk seier.
- Det stemmer jo.
- Du snakker forræderi.
Som du vil.
Men la oss være realistiske.
Verdens største hær har tapt.
Hva drømmer du om?
Om min hustru, Penelope.
I mine drømmer vender jeg hjem til
henne med alle Trojas skatter.
Hvordan?
Har dette å gjøre med det arbeidet
Apagos og hans folk gjør?
De bygger et monument
for Paris og Helene.
En gave fra gudinnen Atene.
En hest så stor og vakker
at trojanerne må like den.
Husk å blåse retrett
så høyt at de hører det.
La skipene seile, men hold
tilbake en stor nok styrke.
Skipene kommer tilbake
ved daggry.
Men tror du de vil ta det
monsteret inn i byen sin?
Garantert. Deres takknemlighet
for seieren vil være enorm.
De vil ønske den flotte
hesten hennes velkommen.
Og Bakkus, vinens gud.
Gjør dere klar, menn av Hellas!
Først blåste de retrett,
nå kaller de mennene til årene.
- Faklene bæres mot sjøen.
- Om bord på skipene?
Vi finner det ut. Eneas er på
stranden med speiderne.
De har dratt!
Det siste skipet har seilt.
Tenn seiersfakkelen,
bær den rundt i alle gatene!
Godt, Priamos. Våre helter vil
at vi skal glede oss med dem.
Tenn fakkelen!
Du får se et Troja
du aldri har sett før.
Jeg ser det i ansiktet ditt.
Åpne porten!
La oss se på verden igjen!
- Natten smiler til oss.
- Se, Priamos.
Jeg prøvde å si det. Et
merkelig monument fra grekerne.
Vokt dere for greske gaver.
Det er sant. Det er
en ond ting som bør brennes.
Enig. Fienden gir ikke gaver.
Dette er ingen gave,
men et symbol på overgivelse.
Folket ber om
å få ta den ut på plassen.
De har kjempet lenge og tappert.
Jeg kan ikke nekte det.
Hør, far. Dette er ikke slutten på
ødeleggelsene, men begynnelsen.
Vi må ikke være utakknemlige
overfor gudinnen.
Hent inn hennes hellige hest.
Et monument over trojansk mot.
En stor ting.
Så barnslig av meg å mistro dem.
Og av meg å være redd en trefigur.
Hva var det for?
Atene. For tilgivelse
fra en rivaliserende gudinne.
Er du sjalu, Afrodite?
Jeg er bare Helene som
undres om hun kan bli trojaner.
Når folk ser på sletten, vil de
tenke bare på Helene av Sparta?
Det er fred overalt nå.
Vi trenger ikke bli her.
Hvor enn du vil dra,
skal jeg føre deg dit.
Hill prins Paris og Helene!
- Hill Helene!
- Og Paris!
Skjebnen, Paris.
Det nytter ikke engang
å flykte fra lykken.
Nei. Og jeg er lykkelig.
Svært lykkelig.
Menn av Sparta, mot palasset!
Fremad!
Troja er fortapt!
Men dere må ikke dø.
Mens grekerne plyndrer,
drar dere mot porten i nord.
- Tror du jeg forlater deg nå?
- Adlyd din konge.
Eneas! Ta vare på Andromake
og mitt barnebarn.
Paris! Helene!
Jeg befaler dere. Dra!
Flott lederskap.
Atene vil gi deg ære.
Bryt inn! Inn!
Helene! Grip dem!
Resten av dere leter! Finn henne!
- La meg ikke bli borte!
- Aldri.
Paris!
Paris!
Paris!
Paris!
Å, Paris!
Jeg trodde jeg forsvant i mengden.
Gudene er med oss. Kom.
Paris!
Et øyeblikk trodde jeg du var
den vesle slavinnen.
Jeg er det din kjærlighet ønsker.
Hva som måtte være i ditt hjerte.
Du er mitt hjerte.
Paris. Nei!
Mitt skip venter på deg.
Gå dit!
Vask blodet hans av deg.
Det lar seg ikke gjøre.
Det er mitt blod.
Det kan ikke gå tapt, Paris.
Det som er levd og delt er evig.
Evig, Helene.
Da er dette intet farvel.
Du er alltid hos meg.
Og du hos meg.
Bearbeidelse:
SDI Media Group
Ripped by:
SkyFury