Tip:
Highlight text to annotate it
X
De kommer nærmere for hver dag, pappa.
- Er de på tomta vår?
- Nei, sir.
Da bryr det oss ikke.
Gjør det vel?
Har du noe annet å si?
Nei, sir.
Herre, vi...
- Hva har jeg gjort?
- Det er det du ikke har gjort.
En mann som spiser med hatten på,
når ikke langt.
Moren deres ville
oppdra dere som gode kristne.
Kanskje jeg ikke kan
gjøre det like bra som henne,
men jeg kan gjøre noe med
manerene deres. Skal vi...?
Herre, vi ryddet denne tomta,
pløyde den, sådde og høstet.
Vi tilberedte høsten.
Den ville ikke vært her
hvis vi ikke hadde gjort jobben.
Vi jobbet beinhardt for hver smule,
men vi takker deg allikevel, O Herre,
for denne maten. Amen.
- Hvor fikk du den hatten fra?
- Nede ved elven, sir.
- Er det en kar som gir ut hatter?
- Jeg fant den. Den bare lå der.
Jacob, du ser ut som du har noe i tankene.
- Si hva du tenker.
- Vi har vært gjennom det før, pappa.
Ikke gå rundt grøten.
Dere ble oppdratt til å si hva dere mener.
Det jeg ikke kan fordra, er bråkete stillhet.
La oss snakke litt.
Hvis du skal holde en tale,
er jeg lei for at jeg sa det.
Jeg vet hva du føler
om denne krigen, pappa.
Vi føler vel på samme måten alle sammen.
Men jeg skjønner ikke
hvordan vi kan ignorere den lenger.
Du sier det ikke er vår sak.
Vi er fra Virginia.
Alt som angår Virginia angår oss.
- Synes du det?
- Ja, sir.
Greit.
- John?
- Sir?
Hva skal du gjøre? Skal du
beholde slavene eller sette dem fri?
Jeg har ingen slaver, pappa.
Det stemmer, John.
Du eier ikke noen slave, hva?
James, hva med deg?
Har du ønsket deg en slave?
- Jeg har aldri tenkt på det, pappa.
- Tenk på det.
Tenk på det.
Hvis du hadde penger,
ville du kjøpt en slave?
- Nei, sir, det ville jeg ikke.
- Hvorfor ikke?
Hvis jeg ikke kan gjøre jobben min
med egne hender, vil den aldri bli gjort.
Hvis du hadde en venn som hadde slaver
og noen ville ta dem fra ham.
- Ville du kjempet for hans skyld?
- Nei, sir.
- Du heter Nathan, ikke sant?
- Du vet hva jeg heter, pappa.
Jeg husker noe om...
Jeg snakket med Henry.
- Sir?
- Hva synes du?
- Nei, sir, det ville jeg ikke.
- Hvorfor ikke?
Jeg vil ikke kjempe
for noe jeg ikke synes er riktig.
Jeg vil aldri skjønne hvorfor vi
har den samme samtalen hver lørdag.
Men jeg ber til Herren
om at det tar slutt med dette.
Send på bollene.
Vi er klare til å dra, pappa.
Du savner henne ennå, hva?
Savner henne?
Jennie, du vet ikke
hva jeg føler når jeg kommer hit.
Selv etter alle disse årene.
Det er 16 år siden.
Og allikevel føler jeg at hun ikke er død,
men at hun bare hviler.
Det er som om jeg bare venter på at hun
skal stå opp og bli med meg hjem.
Tok du det med?
- Nei. Lakris.
- Jeg ser deg etterpå.
Det er noen her,
Charlie Anderson,
som lurer på hvorfor du og dine aldri
kommer på tiden til gudstjenesten.
Har jeg latt Herren vente,
pastor Bjoerling?
Det har du ikke.
Dagens budskap er plikt.
Dette betyr mye for mange.
Men for en fra Virginia,
går det ut på det samme.
- Ta det snøret.
- De tre viktigste pliktene er...
- Be ham slutte med det.
...plikten overfor Gud,
som skapte oss og elsker oss.
Plikten overfor staten,
som gir oss næring
og sørger for oss.
Og plikt overfor naboen vår.
Vår neste, som vi ikke kan leve uten.
Når dere kan bestemme dere for
å avholde dere fra det dere gjør,
skal jeg fortelle mer om Herrens ord.
Plikt, for en fra Virginia,
er ikke bare et ord, mine venner.
Jeg trenger muldyret.
Hvorfor nekter du å selge det?
Hun er perfekt med et annet
som drar i spann henne.
I spann, Abernathy.
Skjønner du hva det betyr?
- Hvor mye?
- 30 nordstatsdollar.
- Jeg gir deg 50 sørstatsdollar.
- Jeg lar heller lynet slå ned i henne.
Miss Jennie?
Jeg skal snart dra...
- Jeg skal snart dra...
- Det har du alt sagt, Sam.
Har jeg det?
Ja, det har jeg.
Jeg vil være deg evig takknemlig hvis
du lar meg komme på visitt i aften.
Evig er lenge, Sam.
Ikke når man har minner om
en sånn som deg, Miss Jennie.
Jeg ser frem til å se deg
etter kveldsmaten, Sam.
Abernathy, jeg får vondt i magen
av din måte å handle på.
- Skal jeg hente muldyret nå?
- Hopp opp i vogna, Gabriel.
Charlie Anderson,
kan du fortelle meg
hvorfor du kommer til gudstjenester?
Jeg mener ikke å være frekk.
Det var min kones siste ønske,
pastor Bjoerling.
Jeg mener ikke å være frekk.
Doktor. Mrs Witherspoon.
Charlie. Jeg kommer
på besøk til dere snart.
Du har ikke sagt et ord.
Jeg vet ikke hva jeg skal si.
Jeg vet hva jeg skal si.
Jeg vet bare ikke hvordan.
Det må være veldig komplisert.
Nei, alt er memorert.
Alt jeg ville si,
har jeg sagt dusinvis av ganger.
Jeg sa det til hesten min,
og det hørtes bra ut.
Jeg sa det igjen til trærne,
og det hørtes enda bedre ut.
Jeg sa det til månen,
og det hørtes perfekt ut.
Månen kan ikke høre deg, Sam.
Han smiler alltid,
men han kan ikke høre.
Men det gjør jeg.
Jeg vil savne henne.
Skal hun noe sted?
Alle kvinner
drar et sted før eller senere.
Venter du at hun skal bli
her og ta seg av oss hele livet?
Jeg hadde ingen planer
om at hun skulle noe sted.
Du får venne deg til tanken, Boy.
Søsteren din er moden,
og frierne står i kø.
Men du vet vel ikke hva det betyr, Boy?
Jeg er ikke så dum som du tror, pappa.
Gå opp til huset igjen, Boy.
Det går rykter om at du har det kaldeste
vannet på denne siden av Shenandoah.
Det stemmer.
Det beste øst for Mississippi.
To meter dypt,
og seks meter nede. Bare forsyn deg.
Stig ned, sersjant.
Glad du er her, Johnson. Jeg må
snakke med deg om kanonene dine.
Hønsene legger ikke flere egg, kua gir
ingen melk. Hvem tar imot regningen?
Du kan prøve Abe Lincoln.
De fleste er hans.
Når skal du ta denne krigen alvorlig,
Mr Anderson?
La meg si deg noe
før vi begynner å krangle.
Jeg tar maisen min alvorlig
fordi det er min mais.
Potetene, tomatene og gjerdene
noterer jeg meg fordi de er mine.
Men denne krigen er ikke min,
og jeg tar ikke notis av den.
Du vil ta notis når
nordamerikanerne bomber stua di.
Jeg vet ikke om
noe annet jeg vil høre deg si.
Du har seks sønner, ikke sant?
Har du spesiell interesse
av størrelsen på familien min?
Faktisk har jeg det.
Vi trenger flere menn.
To av dem er ikke mer enn 16.
Det er rart at dine
sønner ikke er i armeen.
Jeg synes ikke det er rart
med all den jobben vi har å gjøre her.
Jeg skal komme til poenget.
Jeg kom hit for å hente dem.
Sa jeg noe morsomt?
- Kom du hit for å hente guttene mine?
- Ja, sir, det stemmer.
- Hvor er sønnene dine nå, Mr Anderson?
- Vil du snakke med dem?
Ja, sir, det vil jeg.
Hvis du vil snakke med dem,
vil de høre etter.
Det er en armé av nordamerikanere
som puster oss i nakken.
- Du er fra byen, hva?
- Jeg ser ikke hva det...
Jeg har 200 hektar
med god jord her.
Så lenge regnet kommer og solen skinner,
vil det jeg planter gro.
Vi dro opp alle røtter,
ryddet hvert jorde
og vi gjorde det alene uten slavers svette.
Kan du gi meg én god grunn
til hvorfor jeg skal sende familien min,
som det tok meg et liv å oppdra,
av sted for å kjempe i andres kamp?
Virginia trenger alle sine sønner,
Mr Anderson.
Kanskje det, Johnson, men dette er
mine sønner. De tilhører ikke staten.
Da de var babyer,
tilbød aldri staten et ekstra bryst.
Vi verken ba om noe eller
forventet noe fra staten.
Vi lever vårt eget liv,
og takker ingen mann for den retten.
Men siden du er så bekymret,
skal jeg si deg noe.
Hvis noen av mine gutter synes at krigen
er riktig og vil bli med, så kan de det.
Hørte alle det?
Hørte dere?
Vil dere kle dere som disse karene?
Dette er deres sjanse.
Patrulje, stig til hest.
Hvis du kan overleve denne krigen uten
at den rammer deg, gratulerer jeg deg.
Hvor er disse nordamerikanerne nå?
16 kilometer i den retningen,
20 kilometer i den retningen,
og 8 kilometer i den retningen.
Hvor er dere på vei?
Den veien.
Hva gjør man med døde soldater?
- Hvor er hæren deres?
- I Harrisonburg.
Ri bort dit, Nathan. Ta med deg Henry.
Be dem komme og hente dem.
Ja, sir.
Angår det oss nå?
Gå til huset og finn noe
å dekke dem med.
Kom igjen.
- Synes du ikke vi burde vente?
- Nei.
Pappa?
Sam vil gjerne snakke med deg.
Greit, Jennie.
- God kveld, sir.
- Sam.
- Det er leggetid.
- Leggetid? Klokken er bare...
Nå skal hun høstes, pappa.
- Hva mente han?
- Ikke noe. Sett deg.
- Jeg vil helst stå, sir.
- Sett deg, Sam.
Jeg snakker ikke
med noen som ser ned på meg.
Er det noe du vil snakke med meg om?
- Ja, sir.
- Sett deg ned, Sam.
Jeg har villet snakke
med deg lenge nå, sir.
For å gå rett på sak, sir,
vil jeg be om din datters hånd.
- Vil du gifte deg med henne, Sam?
- Ja, sir.
- Hvorfor det?
- Sir?
- Hvorfor vil du gifte deg med henne?
- Jeg elsker henne, Mr Anderson.
Det er ikke godt nok, Sam.
Hva behager?
- Liker du henne?
- Jeg sa akkurat...
Du sa du elsket henne.
Det er forskjell på å elske og like.
Da jeg giftet meg med Jennies mor,
elsket jeg henne ikke. Jeg likte henne.
Jeg likte henne veldig godt.
Jeg likte Martha i tre år
etter at vi giftet oss.
Så en dag skjønte jeg at jeg elsket henne.
Det gjør jeg ennå.
Det gjør jeg ennå.
Du skjønner, Sam, når du
elsker en kvinne uten å like henne,
kan en natt være lang og kald,
og forakt stiger opp med solen.
Skjønner du alt dette?
Ja, sir.
Så?
Jeg liker Jennie, sir.
Jeg har alltid likt henne.
Greit, da.
Vær snill med henne.
Ellers får du med meg å gjøre, gutt.
- Så du har ingen innsigelser, sir?
- Det sa jeg ikke.
Takk, sir.
Takk, sir.
Så pappa Charlie ga sin tillatelse?
Sam var noen kilometer nedi veien før han
husket på at han skulle fortelle meg det.
Den var mors.
Du vil se vakker ut, Jennie.
Å gifte seg med noen du elsker
må være en herlig følelse.
Da jeg var liten jente,
sov jeg alene i et stort rom.
Sengen min hadde fjærmadrass.
Utenfor var det torden og lyn,
og regn falt på blikktaket vårt.
Jeg lå varmt og godt under teppene.
For jeg visste jeg var trygg.
Jeg var elsket, og noen brydde seg.
Å være gift med James
gir meg den samme følelsen.
- Jeg er elsket, og noen bryr seg.
- Jeg er så lykkelig at jeg vil skrike.
Det er slik det føles, også.
Førsteklasses dyr du har.
Det burde de være. Jeg gjør alt unntatt
å synge vuggeviser for dem.
Anderson er navnet, Mr Carroll.
Ni hester og to muldyr.
Du har rett, Mr Tinkham.
Disse vil klare seg.
De kan kvalitet.
Jeg tar disse to og de fire på jordet.
Hva mener du med at du tar dem?
Morn, Mr Anderson.
Jeg har ikke sett deg på en stund.
Jeg får ikke besøkt
fengsler ofte, Tinkham.
Mr Carroll, Mr Osborne, Mr Marshall.
De er innkjøpsagenter for sørstatene.
- Kjøper hester for kavaleriet.
- Det stemmer.
Vi har en fast pris,
men la oss høre hva du synes de er verdt.
Hestene er ikke til salgs.
Det sønnen min sier er
så sant som det er sagt, mine herrer.
Du kan risse ordene inn i stein
om du vil. Hestene er ikke til salgs.
Det kan hende,
men kanskje jeg skal fortelle deg
at vi er autorisert til
å konfiskere det vi ikke får kjøpt.
- Hva betyr "konfiskere", pappa?
- Stjele.
Nei, jeg tror ikke du skjønner.
Dere fjerner ingen hester fra denne
gården. Dere kan like gjerne glemme det.
Du sa dette var fornuftige folk.
Alle i fylket vet at de venter
på at krigen skal ta slutt.
Jeg tror det Mr Tinkham mener
er at han tenkte
at folk som var for feige til å kjempe,
gjerne ville tjene litt på krigen.
- "Feige"?
- Jeg beklager for min sønns manerer.
- Han ble oppdratt til å respektere eldre.
- Jeg godtar det, sir.
Jacob, jeg vet ikke hva som går av deg.
Du vet du ikke burde slå denne mannen,
så lenge jeg er der for å gjøre det.
Jeg pleier ikke å love ting til fremmede,
men jeg lover deg det.
Hvis dere ikke drar herfra nå,
skal jeg skyte dere i hjel.
Den karen Tinkham,
er den eneste jeg vet om som begynte
på bunnen som det gikk nedover med.
Han har alltid vært hestetyv.
Nå får han betalt for det.
Kom deg opp derfra før du blir forkjølet.
Gå inn i huset.
- Ser du hva du rotet oss oppi?
- Jeg? Du slo ham.
Det ville du gjort, hvis jeg
ikke var raskere enn deg.
Først var det Johnson,
og det var på vår jord.
Nå har de kommet i bakhagen vår.
Skal vi gjøre noe med det?
Jeg blir visst eldre.
Virker som vi nettopp gjorde det.
Det er ingen enkel jobb, Sam,
å passe på en kvinne.
Nei, sir.
De forventer ting de aldri ba om.
Når de ikke får dem,
spør de hvorfor.
Noen ganger spør de ikke.
De bare straffer deg
for å ikke gjøre noe
du aldri visste at du skulle gjøre.
Hva da, for eksempel, sir?
Det er et vanskelig spørsmål å svare på,
Sam. Man er aldri helt sikker.
- Det er relativt.
- Relativt for hva, sir?
- Hva de føler.
- Hva da?
Man vet aldri.
Jeg tror ikke jeg skjønner, sir.
Jeg vet det.
Jeg har aldri skjønt det selv.
Det er bare en av de greiene, Sam.
Det ligger i luften.
Man ser det bare aldri.
Anta...
Anta at Jennie begynte å gråte en dag.
Du vet ikke hvorfor hun gråter,
så du spør. Skjønner du?
Du spør henne,
og hun vil ikke si noe.
Og så spør du henne hva det var
du gjorde som fikk henne til å gråte.
Hun sier det fremdeles ikke.
Og da begynner du å bli sint.
Men ikke bli sint, Sam.
Hun vil ikke si hvorfor hun gråter,
for hun vet ikke.
Sånn er kvinner, Sam.
Det er frustrerende. Det er...
Men ikke la deg terge av det.
Når hun blir sånn, burde du bare
gå bort og gi henne en klem.
For det er det eneste
de vil ha når de er sånn, Sam.
Litt kjærlighet.
Skjønner du meg?
Nei, sir.
Gjør du ikke det?
Du må huske at ektemenn liker
å være alene noen ganger.
Hvorfor det?
Man vet aldri. Men jeg vet alltid
når James vil være alene.
Har får det humøret.
Jeg ser det i øynene før det inntreffer.
Jeg vet ikke hvor humøret
kommer fra eller hvorfor.
Men da lar jeg ham være alene.
Noen ganger blir ting
så vanskelige for en mann,
at han føler han blir kvalt.
Det er da han vil være alene.
Du skjønner det, ikke sant?
Nei.
Kjære brudepar.
Det hellige ekteskapet er innstiftet av Gud,
og skal aktes av alle...
Å elske og ære, til døden skiller oss ad.
"I samråd med Guds hellige bud,
gir jeg deg dette løftet."
I samråd med Guds hellige bud,
gir jeg deg dette løftet.
"Jeg, Jennie, tar deg, Sam,
til min ektemake."
Jeg, Jennie, tar deg, Sam,
til min ektemake.
"Å være..."
Å være deg tro fra denne dag,
i glede og sorg,
i gode og onde dager,
i sykdom og sunnhet.
Å elske og ære og lyde
til døden skiller oss ad.
I samråd med Guds hellige bud,
gir jeg deg dette løftet.
"Motta denne ringen
som et tegn på min kjærlighet."
Motta denne ringen
som et tegn på min kjærlighet.
Ta hverandre i hånden.
Ettersom Sam og Jennie
har inngått hellig ekteskap,
og har bekreftet dette
foran Gud og disse vitner,
erklærer jeg dem for rette ektefolk å være.
I Faderen og Sønnen
og Den Hellige Ånds navn. Amen.
Det Gud har forent,
skal ingen holde atskilt.
Gratulerer.
Unnskyld meg.
- Fra kapteinen, sir.
- Kom igjen, korporal.
Han vil se deg straks. Nordamerikanerne
er forbi Winchester, sir.
I orden, korporal.
Jeg må dra nå.
Du vet det, ikke sant?
Skjønner du?
Gjør du?
Det har begynt.
Bare sitt stille.
Det vil skje noe ille
hvis vi ikke får Ann hjem.
Greit. Ta vognen.
Jennie og jeg drar med Harkens.
Jacob, kjør dem hjem. Nathan, bli med
dem. Henry, hent doktor Witherspoon.
- Hva skal jeg si?
- Ikke noe. Han skjønner.
Jeg kommer tilbake, sir,
så snart jeg kan.
Pass på deg selv, OK?
Gratulerer, sønn. Det er en gutt.
Jeg gjenkjenner skrikingen.
Gratulerer, James.
Ann vil snakke med deg.
Noe gikk galt, Charlie.
Jeg er lei meg.
Det er en jente.
- Nei. Kanskje jeg skader den.
- Hvordan skader man en Anderson?
Jeg vet ikke hvordan du kunne gjøre
dette mot meg, Tom Witherspoon,
etter all handelen jeg
har skaffet deg gjennom årene.
Jeg har ikke noe imot jenter,
men det er vanskelig å bryte en vane.
- Hvor gammel er du nå, Boy?
- 18, sir.
Da blir du 20 om fire år.
18 for deg er 16 for meg.
Bare litt, sir.
Jeg har aldri smakt det.
Det er ingen god grunn. Jeg har kjent
menn som har drukket hardt hele livet.
De smakte det heller ikke.
Ikke sant, doktor?
Greit, slik, ja.
Vær så god.
Skål for damene.
- Dette er travle dager. God natt.
- God natt, doktor.
Tom, hva skjer?
- Virginia taper, ikke sant?
- Det kan se slik ut, Charlie.
Hva føler du for det?
Jeg ble født i Virginia,
og har bodd her hele livet.
Jeg har oppdratt
tre sønner og to døtre her.
Min eldste sønn, Paul,
er begravet i Pennsylvania.
Så trist.
Det visste jeg ikke.
De sa han falt ved Gettysburg,
et sted som heter Little Round Top.
Min yngste kom hjem
med tuberkulose i forrige uke.
Han lever ikke til jul.
Min tredje sønn rir med general Forrest.
Jeg vet ikke hvor de er.
Du spurte hva jeg føler.
Det er kun slik jeg
kan svare deg akkurat nå.
Hvis hun trenger meg, så send bud.
Det er en annen baby på vei lenger opp.
Kom dere bort! Eller finn dere et tre.
Ikke trekk våpen mot meg.
Kom dere bort nå.
Kom dere bort.
Kom dere bort. Hørte dere?
Se så ung denne er.
Disse opprørerne
sender ut bestefedre og damer snart.
La meg holde rifla, Johnny.
Jeg heter ikke Johnny.
- Gi meg rifla.
- Hvorfor det?
Offiserene liker ikke
å se fangene gå bevæpnet rundt.
Gi meg den rifla, før jeg sender
en kule gjennom det dumme hodet ditt.
Jeg beundrer mot hos en gutt.
Hvis du ikke gjør som jeg sier,
vil du finne ut at mot har en pris.
- Greit, kom igjen.
- Jeg er ingen soldat.
Jeg ser vel ikke så uvitende ut?
Vi har sett nok av
de opprørerne til å vare et helt liv.
- Si det til pappa.
- Hvor fører de deg, Boy?
Jeg vet ikke.
Si hva som er skjedd.
Du trenger ikke å fortelle noe.
Du er fri.
Anderson!
- De tok ham.
- Hva sier du?
- Hvem tok de?
- Nordamerikanerne tok Boy.
- Hvor mange nordamerikanere?
- Jeg vet ikke. Fem-seks.
Nå angår det oss.
Ikke noe. Det er fotavtrykk,
men de fører ingen vei.
- Vi har ikke sett en sjel.
- Hva gjør vi nå?
Vi rir hjem og pakker.
Vi reiser i kveld.
Leter ikke Mr Abernathy etter deg?
Han har dratt til Richmond.
Formannen har tatt ansvaret.
Lurer han ikke på hvor du er?
Jethro bryr seg ikke om meg.
Da mor døde, tok han hytta vår.
Jeg må vel ikke dra tilbake?
Mannen sa jeg er fri.
Da trenger jeg vel ikke dra tilbake?
Hvis mannen sa du er fri, Gabriel,
betyr nok det at du kan reise hvor du vil.
Kan jeg bare gå ned veien
og fortsette videre?
Du kan løpe om du vil, Gabriel.
Farvel.
Det går raskere hvis vi unngår veiene.
Vi kan skjære over her. Det er en
nordstatsvei på den andre siden av fortet.
- Ligger det nærmest?
- Ja, sir, så vidt jeg vet.
Det var sikkert en liten patrulje
som tok Boy. Vi finner dem aldri.
- Innleverte de ham som fange?
- Det er alt de kan gjøre.
Greit, det prøver vi.
Stig opp. Jeg kommer straks.
Kom inn.
Hei, Charlie.
Hun vokser deg snart over hodet.
Ann, vi drar.
James blir hos deg.
Jeg skjønner ikke hvordan disse
menneskene våger å ta min sønn.
Når jeg innhenter dem,
blir det intet behagelig syn.
Boy betyr mye for deg, hva?
Alle mine sønner betyr mye.
Men Boy...
Martha døde den natten han ble født.
Jeg ser på ham og ser henne.
Jeg skal be for deg.
Det er for sent å be for meg
og forvente gode resultater.
Sånn.
Har du og James bestemt dere for navn?
Martha.
Det ville hun ha likt.
Martha ville ha likt det godt.
Jeg har ikke sagt det, men vi er alle
veldig stolte over å ha deg i familien.
Jeg er veldig glad i deg.
Pass på dere selv, OK?
Vi kommer tilbake så snart...
- Hvor tror du at du skal?
- Dit du drar, pappa.
Lfølge prestene
er det ikke et sted du vil like.
Du er kanskje på veien,
men du er ikke fremme ennå.
Glem det.
Du skal ikke bli med.
Så sal av og ta av deg din brors klær.
Du er en kvinne.
Men det er ingen her
som rir eller skyter bedre enn meg.
Jeg skal sale av, pappa.
- Jeg skal såmenn se dere ri avsted.
- Og så hva?
- Så følger jeg etter.
- Det er det jeg tenkte.
Ikke vær redd for gården.
Vi klarer oss.
Bare hold lille Martha
varm og lubben.
Hun ender nok opp med
å bli den eneste her med hjerne.
- Ha det, sønn.
- Ha det, pappa.
Er det deg som
har kommandoen over tåpene?
Oberst Fairchild heter jeg.
Om jeg har kommandoen over tåper
eller ikke, er noe jeg ofte reflekterer over.
Hvem har jeg fornøyelsen av
å snakke med, sir?
Charlie Anderson heter jeg.
Du får avgjøre senere om det er
en fornøyelse å snakke med meg.
- Vil du snakke med meg?
- Ja, sir, det vil jeg.
Greit, Mr Nelson.
Hva kan jeg gjøre for deg, sir?
Først kan du levere tilbake sønnen min.
Deretter kan du utstede en ordre,
eller hva dere enn gjør,
og be dine menn la
min gård og familie være i fred.
- Sønnen din?
- Min yngste.
Dine menn kom og tok ham.
- Hvorfor det?
- Det er det jeg vil vite.
- Din armé tok ham til fange.
- Er han ikke sørstatssoldat?
Nei, sir. Han er en Anderson,
og det er alt han er.
- Hvor gammel er han?
- Han er 16.
Kan du vise meg gården din på kartet?
Den heter Shenandoah Gap.
Den ligger rett her.
Det kan ikke ha vært
mine menn som tok sønnen din,
for vi har ikke vært på ditt område.
Men det er noe du må skjønne.
Mine menn har kjempet et slag der
opprørerne kastet stein etter dem.
Det var det eneste de hadde.
Vi tok 1500 fanger, og de hadde ikke
50 runder ammunisjon til sammen.
- Hva er det du sier?
- Det du ønsker er nesten umulig.
Hvert eneste korps i vår armé
tar tusenvis av fanger hver dag.
Hvordan finner man én sekstenårig gutt?
Hadde jeg ham, Mr Anderson, skulle
du fått ham. Men jeg har ingen fanger her.
Vi sendte alle med jernbanen,
så de kunne sendes nordpå.
Finner du gutten, så gi dette til
kommandanten. Kanskje det hjelper.
- Hva er det?
- Det står at sønnen din ble tatt ved en feil,
og at jeg anser det som en personlig
tjeneste hvis han blir utlevert til deg.
Hvor ligger jernbanen?
I lvy Glen.
Jeg ønsker deg lykke til, Mr Anderson.
Jeg har også en sekstenåring.
Han går på skole i Boston, gudskjelov.
Ikke ligg i bakevja!
Greit, hold dere i bevegelse.
Gå inn. Få de mennene
til å bevege seg bak der.
Greit, fortsett.
Boy kan vel ikke
være med dem, pappa?
- Jeg har en lapp til kaptein Richards.
- Sir?
- Er du Anderson?
- Jeg er Anderson.
Det er ikke noe jeg kan gjøre for deg.
Jeg ba deg ikke gjøre noe for meg.
Jeg leter etter sønnen min.
- Jeg har ham ikke.
- Hvordan vet du det?
Jeg ber deg bare se gjennom disse
kvegvognene. Er det for mye å be om?
Hvis sønnen din er blant fangene,
er du for sent ute. Det er krig.
- Sersjant? Se på dem.
- Greit, lås dem inne.
- Vi har en timeplan å holde.
- Lås dem inne.
Hva sa han, pappa?
Han sa har en timeplan å holde.
Få dette bort fra skinnene.
Hva tror du at du gjør?
Dere gjør meg glad hvis dere kaster
pistolene og rekker opp hendene.
- Kast fra dere riflene.
- Nå.
Nå husker jeg.
Anderson. Du heter Anderson.
Dere kan snu om og begynne å gå.
Jeg blåser i hvor,
så lenge det er bort fra meg.
- Du leter etter sønnen din.
- Og du har timeplaner å holde.
Kom igjen, beveg dere.
Kom igjen.
Kom igjen, kaptein. Du hørte ham.
Kom igjen. Opp med farta.
Hvor lenge akter du
å holde toget mitt her?
Jeg er glad du spurte, for jeg har tro på
en mann som vet hva han driver med.
Jeg skal tømme toget ditt,
og så skal jeg brenne det.
- Brenne det?
- Åpne de dørene.
Du kan ikke gjøre det.
Du kan ikke brenne toget mitt.
Jeg prøver i hvert fall.
- Men hvorfor?
- Det er ikke den typen tog jeg liker.
Dere kan gå ut.
Dere er fri.
Boy er ikke her, Jennie.
Dere må dra snart.
Kavaleriet patruljerer regelmessig.
- Hva med toget, pappa?
- Sir?
Sir, jeg har kjørt dette toget i ti år.
Det har vært et godt tog hele tiden.
Det er ikke riktig å brenne det
selv om det ble utsatt for harde tider.
Du har et trist tog å styre.
Det tar med seg folk som ikke vil reise,
og fører dem ikke tilbake.
Men jeg overlater
det til de som var på det. Sam?
Brenn det.
Brenn toget.
Brenn det.
Henry, gi Sam Boys hest.
Resten av dere stiger opp. Kom igjen.
Du er den eneste offiseren her, sir,
og guttene vil vite hva de skal gjøre.
- Dra hjem.
- Hjem, sir?
Krigen er tapt.
Dra tilbake til familiene deres.
Jeg hadde ingen rett til å si det,
men de mennene klarer ikke en kamp til.
Vi visste før den siste
at vi ikke kunne vinne.
Hvorfor dro du?
Det er vel lettere enn å flykte.
Hvis det er kavaleri i nærheten,
får vi dra.
Hallo, Carter.
Du får sjansen i natt, Boy,
hvis du vil.
- Sjansen til hva?
- Å rømme.
De ofrer ikke mange som vakter, og de
som er det, pleier å være de dårligste.
De skal sette oss på den hjuldamperen.
Noen av oss har ikke lyst
på en rundreise nordpå.
Når de åpner porten i kveld, hold deg
like nærme meg som lopper på en hund.
Det er noe annet. Når vi er ute,
må du klare deg på egenhånd.
Jeg må glemme
at du er bare barnet.
Nathan, du og Henry
tar hestene til den låven.
Ja, sir.
Jacob, se om du får tent et bål.
- Hva driver pappa med der?
- Han sover sikkert.
Jeg hører ham gå rundt.
Det ville smakt bra nå.
For noen, så.
Sam? Du også, Jennie.
Her.
Moren din og jeg hadde det bedre
enn dette. Det er ikke så behagelig.
Men når man har levd sammen lenge,
vet man at det ikke er komfort som teller.
Det er tradisjon at mannen
bærer bruden over dørstokken.
Så hvis du vil, kan du...
Ja, sir.
- Hva ser dere på?
- Ikke noe, sir.
Greit, kom igjen.
Innenfor.
- Kom igjen.
- Nå!
Ta den andre vakten.
Kom igjen. Denne veien.
Ned.
Det vrimler av nordstatssoldater.
Vi må reise sørover om natten.
Alltid sørover.
Da må vi treffe på noen vennligsinnede.
Men gården vår er nordover.
- Hørte dere noe?
- Jeg lukter bål.
Det er en sørstatsleir.
Det var ikke bare bål du luktet.
Det var vennligsinnede.
Jeg fikk disse i sykevognen.
De som eide dem
vil ikke trenge dem lenger.
Løytnanten sier de trekker seg tilbake.
Vi kan bli med dem.
Det var snilt av ham.
- Hva er dette?
- Ikke spør.
Det er ikke noe moren din serverte,
det kan du tro.
Men vi har det bra.
I Vicksburg spiser de rotter.
Nordamerikanere!
Ta dette!
Lkke skyt før jeg sier fra.
- Jeg har aldri skutt mot noen før.
- Det vil ikke de vite.
- Løytnant?
- Ja, sir?
Er det en sørstatsku
eller en nordstatsku?
Det må være en nordstatsku, sir.
- Er nordstatskuer gode?
- Velsmakende, sir.
- Så ta henne til fange.
- Ja, sir.
- Beklager, sir.
- Det er greit, løytnant.
Du skremte vannet av henne.
Gjør dere klare.
Skyt!
Angrip!
Skyt!
Du kan like gjerne høre noe.
I tilfelle du tviler,
har vi ikke en snøballs sjanse i helvete.
Jeg har aldri sett noen
bli så sur over en ku før.
Morn.
Hallo.
Hva kan jeg stå til tjeneste med?
Bare litt vann å drikke.
Jeg har reist langt, og har langt igjen.
Du kan ta alt du kan drikke og bære.
Mange takk.
Det er et fint sted du har.
Det må holde liv i mange.
- Ni.
- Ni? Det kan jeg tenke meg.
Hvorfor ser jeg ingen andre enn deg?
Alle er borte hjemmefra en stund.
Du klarte jobben bra.
Ja, det må jeg si.
Det skal være sikkert.
Se dere rundt
og se om de har noen hester.
Jeg skal se hva som er i huset.
Er dette alt som er igjen?
Vi brukte det siste melet i går,
og dette er den siste kaffen.
Du tror ikke vi vil finne ham,
gjør du vel, Sam?
Nei, sir, det gjør jeg ikke.
Boy kan være hvor som helst.
Han kan til og med være nordpå.
- I nordstatsfengsel, mener du?
- Ja, sir.
Hestene har ikke fått godt med fôr
på lenge. De er nesten utmattet.
Jeg vil si noe. Jeg har visst siden toget
at det var usannsynlig vi fant ham.
Det var bare flaks at vi fikk Sam tilbake.
Kanskje jeg visste det
før vi dro hjemmefra.
Men jeg måtte bare prøve.
Og hvis vi ikke prøver,
så lever vi ikke.
Og hvis vi ikke lever,
hvorfor er vi da på denne kloden?
Jeg håper alle skjønte det.
Vi skjønte det, pappa,
og alle holder med deg.
I morgen tidlig rir vi hjemover.
Jeg innrømmer
at jeg ikke føler det samme som før.
Og jeg innrømmer at jeg gjerne vil hjem.
Men jeg vil ikke
at du skal gi opp på grunn av oss.
Jeg er enig. Jeg vil ikke dra hjem
hvis du ikke virkelig vil det.
Takk, sønn.
Vi drar hjem.
Kanskje Boy er der.
Ikke skyt, menn.
Død!
Hvor gammel er du?
- Hvor gammel?
- 16.
16.
Jeg skal ikke drepe deg.
Jeg vil at du skal leve.
Jeg vil at du skal
leve til å bli en gammel mann.
Og jeg vil at du skal få veldig mange barn.
Og jeg vil at du skal føle det sånn overfor
barna dine da, som jeg føler for mine nå.
Og en dag,
når en mann kommer og dreper
ett av dem, vil jeg at du skal huske.
Jeg vil at du skal huske.
Vi skal begrave ham på gården,
ved moren hans.
- Er noen syke, Tom?
- Hvor har du vært?
Hva er i veien?
- Hva er i veien? Babyen...
- Det går bra med babyen, Charlie.
James og Ann er døde.
Vi trodde at røvere gjorde det.
Etter det jeg kunne se,
døde James straks.
Det var to dager etter
at jeg tilfeldigvis kom forbi.
Ann hadde...
Hun var også død.
Jeg gravla dem ved Martha.
Jeg tenkte du ville ønsket det.
Det virket som det eneste rette stedet.
- Hvor er babyen, Tom?
- Ovenpå.
Jeg fant en kvinne som kunne ta seg av
henne. Det går bra med henne, Charlie.
Barnet er barnebarnet mitt.
Hun heter Martha.
Det er lenge siden, Martha,
at jeg holdt en baby.
Det er lenge siden.
Herre, vi ryddet denne tomta,
pløyde den, sådde
og høstet.
Vi tilberedte høsten.
Den ville ikke vært, og vi ville ikke spist
av den, hvis vi ikke hadde gjort jobben.
Jeg vet ikke hva jeg
skal si til deg lenger, Martha.
Det er ikke stort jeg kan
fortelle deg om denne krigen.
Den er vel som alle kriger.
Bedemennene vinner den.
Politikerne snakket mye om æren ved det.
Og de gamle menn
vil snakke mye om behovene.
Soldatene vil bare dra hjem.
Du er vel ikke så ensom nå, Martha,
med James og Ann og Jacob.
Og kanskje Boy.
Du kjente ikke Ann, gjorde du vel?
Du vil like henne.
Du vil like henne veldig godt, Martha.
Hun og James er så like.
De er som oss... Nei.
Vi var aldri så like, var vi vel, Martha?
Vi ble bare likere med årene.
Men jeg skulle ønske...
Jeg skulle ønske jeg kunne vite
hva du tenkte om det, Martha.
Da ville ting kanskje ikke sett så ille ut.
Hvis jeg bare visste hva du tenkte.
Du gir aldri opp, gjør du vel?
Trodde dere skulle slippe unna...
Hvorfor sa ingen at det var søndag?
Kom igjen, gjør dere klare.
Vi er forsinket.
- Har du noe å si?
- Nei, sir.
Så sal opp hestene.
Hent vognen min.
Som vår andre salme...
Dagens andre salme er på side...
Hvor lenge, Herre?
Med Guds hjelp vil vi gå til side...
137.
Skal vi reise oss og synge?