Tip:
Highlight text to annotate it
X
Hallo.
Jeg heter Forrest. Forrest Gump.
Vil du ha en sjokolade?
Jeg kunne spise
over en million av disse.
Moren min sa alltid:
Livet er som en konfekteske.
Du vet aldri hva du fÃĨr.
Det mÃĨ vÃĻre behagelige sko.
Vedder pÃĨ at du kunne gÃĨ hele dagen
i dem og ikke føle noen ting.
- Skulle ønske jeg hadde sÃĨnne sko.
- Føttene mine verker.
Mamma sa alltid at det er mye
du kan lÃĻre om en person
fra skoene de har pÃĨ seg.
Hvor de skal,
hvor de har vÃĻrt.
Jeg har brukt opp mange sko.
Vedder pÃĨ at hvis jeg tenker meg om
vil jeg kunne huske mitt første par.
Mamma sa at de ville ta meg langt.
Hun sa at det var magiske sko.
Ok, Forrest,
lukk opp øynene nÃĨ.
La oss ta en liten spasertur.
Hvordan føles det?
Beina er sterke, fru Gump,
sÃĨ sterke som jeg har sett.
Men ryggen er like
krokete som en politiker.
Men vi skal rette den ut,
ikke sant, Forrest?
Som en baby oppkalte mamma meg
etter en helt fra borgerkrigen,
General Nathan Bedford Forrest.
Hun sa at vi var i slekt pÃĨ en mÃĨte.
Han startet en klubb
som het Ku Klux ***.
De kledde seg ut med kapper og laken,
og oppførte seg
som spøkelser eller noe.
De la til og med laken
pÃĨ hestene sine nÃĨr de red.
Uansett, det var slik
jeg fikk navnet Forrest Gump.
Mamma sa at "Forrest"
skulle minne meg pÃĨ at av og til
gjør vi alle noe
som virker litt meningsløst.
Denne veien. Hold fast.
Ok.
Hva stirrer dere pÃĨ?
Har dere aldri sett
en liten gutt med skinne før?
Ikke la noen si
at de er bedre enn deg, Forrest.
Hvis Gud hadde villet
at alle skulle vÃĻre like,
ville han gitt oss
skinner alle sammen.
Mamma klarte alltid
ÃĨ forklare ting sÃĨ jeg forsto dem.
Vi bodde omtrent 400 meter
fra Riksvei 17,
en knapp kilometer
fra byen Greenbow, Alabama.
Det er i Greenbow kommune.
Huset vÃĨrt hadde tilhørt mamma, helt
siden bestefars bestefars bestefar
hadde seilt over havet
for omtrent tusen ÃĨr siden.
Fordi det bare var meg og mamma der
hadde vi massevis av tomme rom,
og mamma begynte ÃĨ leie dem ut,
hovedsakelig til gjennomreisende,
fra Mobile, Montgomery,
og sÃĨnne steder.
SÃĨnn tjente jeg og mamma penger.
Mamma var en kløktig dame.
Husk hva jeg sa til deg, Forrest.
Du er ikke mer
annerledes enn noen andre.
Hørte du meg, Forrest?
Du er som alle andre.
Du er ikke annerledes.
Gutten din er annerledes, fru Gump.
IQ-en hans er 75.
Vel, vi er alle annerledes,
mr Hancock.
Hun ville at jeg fikk
god utdanning,
sÃĨ hun tok meg til
Greenbow County Central School.
Jeg møtte rektor og alt.
Jeg vil vise deg noe, fru Gump.
Dette er normalt.
Forrest er helt her nede.
Staten krever minimum IQ
pÃĨ 80 for ÃĨ gÃĨ pÃĨ allmennskole.
Fru Gump, han mÃĨ gÃĨ
pÃĨ en spesialskole.
- Han klarer seg fint.
- Hva er normalt, allikevel?
Han er kanskje litt treg.
Men gutten min, Forrest,
skal fÃĨ de samme
mulighetene som alle andre.
Han skal ikke pÃĨ spesialskole
og lÃĻre ÃĨ vulkanisere bildekk.
Vi snakker om fem lusne poeng her.
Noe mÃĨ da kunne gjøres.
Vi har et progressivt
utdanningssystem.
Vi vil ikke at noen skal utelates.
Finnes det en herr Gump, fru Gump?
Han er pÃĨ ferie.
Mamma'n din bryr seg om
utdanningen din, gutt.
Du sier ikke stort, du?
"Til sist mÃĨtte han prøve.
Det sÃĨ lett ut, men... "
"Hva hendte sÃĨ?
Først mÃĨtte de... "
- Mamma, hva betyr ferie?
- Ferie?
Dit pappa dro?
Ferie, er der du drar
og ikke kommer tilbake fra.
SÃĨ, du kunne si
at jeg og mamma var pÃĨ egen hÃĨnd.
Men det gjorde ikke noe.
Huset var aldri tomt.
Det var alltid folk som kom og gikk.
- Middag! Middag, alle sammen!
- Det ser flott ut.
Av og til var det sÃĨ mange hos oss,
at alle rommene var opptatt
av reisende,
folk som tjener til oppholdet fra
kofferter, hattebokser og esker.
Forrest Gump,
middagstid! Forrest?
En gang bodde en ung mann hos oss
som hadde en gitarkasse.
Forrest, sa jeg ikke at du ikke
skulle plage den hyggelige mannen?
Det er i orden.
Jeg viste ham et par grep pÃĨ gitaren.
Ok. Middagen er klar,
hvis dere vil spise.
Ja, det høres godt ut.
Takk skal du ha.
Vis meg den sprø gangen
du gjorde der. Litt saktere.
Jeg likte gitaren. Det hørtes bra ut.
Jeg gikk rundt til musikken.
Svingte med hoftene.
En kveld, da jeg og mamma
var ute og handlet,
og vi gikk forbi Vincy's
møbelforretning, gjett hva?
Det er ikke for barneøyne.
Noen ÃĨr senere...
Han de kalte The King...
Vel, han sang for mange sanger.
Han fikk hjerteanfall, eller noe.
Det mÃĨ vÃĻre tøft ÃĨ vÃĻre konge.
Rart hvordan du husker noen ting,
men ikke andre.
- Gjør ditt beste, Forrest Gump.
- Det vil jeg, mamma.
Jeg husker bussturen
første skoledag godt.
Kommer du?
Mamma sa at jeg ikke
mÃĨ reise med fremmede.
Dette er bussen til skolen.
- Jeg heter Forrest Gump.
- Jeg heter Dorothy Harris.
Vel, nÃĨ er vi ikke fremmede.
Plassen er opptatt.
Opptatt.
Du kan ikke sitte her.
Det er rart med ting
en ung mann kan huske,
for jeg husker ikke ÃĨ bli født.
Jeg husker ikke hva jeg fikk
pÃĨ min første julaften,
og jeg husker ikke
nÃĨr jeg først dro pÃĨ piknik,
men jeg husker
første gang jeg hørte
verdens sø*** stemme.
Du kan sitte her hvis du vil.
Aldri før hadde jeg sett
noe sÃĨ vakkert.
Hun var som en engel.
Vel, skal du sitte eller ikke?
Hva er det med beina dine?
Ikke noe, takk.
Beina mine er helt superdupre.
Jeg satt ved siden av henne
pÃĨ bussen,
og snakket hele veien til skolen.
Ryggen min er bøyd,
som et spørsmÃĨlstegn.
Unntatt mamma, snakket ikke
noen med meg og spurte meg ting.
Er du dum eller noe?
Mamma sier:
"Dum blir som dum gjør!"
- Jeg heter Jenny.
- Jeg heter Forrest, Forrest Gump.
Fra den dagen av
var vi alltid sammen.
Jenny og jeg var som
erter og gulrøtter.
Hun lÃĻrte meg ÃĨ klatre.
Kom igjen, Forrest, du klarer det.
Jeg viste henne hvordan du dinglet.
Hun hjalp meg med lesningen,
og jeg lÃĻrte henne ÃĨ svinge.
Noen ganger satt vi
og ventet pÃĨ stjernene.
- Mamma blir engstelig for meg.
- Bli litt til.
Av en eller annen grunn
ville aldri Jenny hjem.
Ok, Jenny, jeg blir.
Hun var min mest spesielle venn.
Min eneste venn.
Mamma sa alltid at mirakler
hendte hver dag.
Mange tror ikke det,
men det er sant.
Hei, tulling!
Er du hemma,
eller bare sløv?
- Se, jeg heter Forrest Gimp.
- Løp din vei, Forrest.
Løp, Forrest! Løp! Fort!
- Ta syklene.
- Vi tar ham! Kom igjen!
Pass deg, tulling!
Vi skal ta deg!
Løp, Forrest. Løp, Forrest!
Kom hit, du!
Løp, Forrest! Løp!
Du ville ikke tro det,
men jeg kan løpe som vinden.
Fra den dagen, hvis jeg
skulle et sted, sÃĨ løp jeg.
Den gutten er en løpende tosk.
Husker du at Jenny
aldri ville gÃĨ hjem?
Hun bodde i et hus
som var like gammelt som Alabama.
Mammaen hennes gikk
til himmelen da hun var fem,
og faren hennes var en slags bonde.
Jenny?
Han var en omsorgsfull mann.
Han kysset og følte alltid
pÃĨ henne og søstrene hennes.
Og en dag var ikke
Jenny pÃĨ skolebussen.
Jenny,
hvorfor var du ikke pÃĨ skolen i dag?
Pappa tar en lur.
Kom igjen!
Jenny? Hvor er du?
Kom deg tilbake hit, jente!
Hvor er du?
Jenny! Jenny, hvor er du?
Be med meg, Forrest.
Be med meg.
KjÃĻre Gud, gjør meg til en fugl
sÃĨ jeg kan fly langt herfra.
KjÃĻre Gud, gjør meg til en fugl,
sÃĨ jeg kan fly langt...
Mamma sa alltid
at Gud er et mysterium.
Han gjorde ikke Jenny
til en fugl den dagen.
I stedet fikk han politiet til ÃĨ si
at Jenny ikke trengte ÃĨ bo
i huset lenger.
Hun bodde hos bestemoren
rett borte i Creekmore Avenue,
noe jeg likte godt,
fordi hun var like ved.
Noen kvelder snek Jenny seg ut
og kom over til huset vÃĨrt,
fordi hun sa hun var redd.
Jeg vet ikke hvorfor.
Men jeg tror det var hunden til
bestemoren. Det var en slem hund.
Jenny og jeg var bestevenner,
helt til High School.
- Hei, idiot.
- Stopp!
Løp, Forrest, løp!
- Hørte du ikke, idiot!
- Løp, Forrest!
Inn i bilen.
Kom igjen! Han stikker av! Fort!
Løp, Forrest! Løp!
Løp, Forrest!
Det pleide ÃĨ vÃĻre slik
at jeg løp dit jeg skulle.
Jeg trodde ikke
det vil ta meg noe sted.
Hvem i huleste er det?
Det er Forrest Gump.
Landsbyidioten.
Kan du tro det?
Jeg kom pÃĨ College ogsÃĨ.
- Forrest, fort! Løp!
- Ok!
- Løp!
- Løp din idiotiske drittsekk!
Løp, drittsekk, løp! Løp!
Han er nok en premieidiot,
men visst er han rask!
Kanskje det var meg,
men college var forvirrende.
Føderale tropper
slo ring rundt en rettskjennelse,
om ÃĨ integrere
Alabama Universitet i dag.
To negre ble sluppet inn,
men ikke før Guvernør Wallace
hadde gjennomført
en symbolsk trussel
om ÃĨ stÃĨ i inngangsdøren.
Earl, hva er pÃĨ gang?
Svartfugl prøver
ÃĨ slippe inn pÃĨ skolen.
Svartfugl? Da svarttrosten bygget
rede pÃĨ bak verandaen vÃĨr,
jagde mamma dem vekk med en feiekost!
Ikke trost, idiot! Niggere.
De vil inn pÃĨ samme skole som oss.
Som oss? Virkelig?
Like etter at guvernør Wallace
hadde gjennomført aksjonen
sin ved inngangsdøren,
gav president Kennedy ordre
til Forsvarsministeren
om ÃĨ bruke militÃĻrmakt.
Her, i et opptak,
er møtet mellom general Graham,
Nasjonalstyrkens kommandør,
og guvernør Wallace.
...fordi de nasjonale
styrkene er her i dag
som føderale soldater for Alabama.
Og de bor innenfor vÃĨre grenser.
De er vÃĨre brødre.
Vi vinner denne kampen,
fordi vi viser
det amerikanske folket farene
som vi har snakket om sÃĨ ofte,
sÃĨ tydelige i dag,
en tendens mot militÃĻrt
diktatur i dette landet.
SÃĨ ved dagens slutt,
har Universitetet i Alabama i
Tuscaloosa fÃĨtt raseskillet opphevet,
og studentene Jimmy Hood
og Vivian Malone
har blitt innskrevet
for sommerklassene.
Frøken, du mistet boken din, Frøken.
Guvernør Wallace
gjorde det han hadde lovet.
Ved ÃĨ vÃĻre pÃĨ Tuscaloosa internatet
holdt han mobberne pÃĨ avstand.
- Var ikke det Gump?
- NÃĻh, umulig.
Visst pokker var det det.
Et par ÃĨr senere tenkte den sinte
lille mannen ved inngangsdøren
at det var en god idÊ
ÃĨ stille som presidentkandidat.
Men noen var ikke enig.
Han døde ikke.
- Bussen min er her.
- Er det nummer ni?
- Nei, det er nummer fire.
- Hyggelig ÃĨ prate med deg.
Jeg husker da det skjedde. Da Wallace
ble skutt. Jeg var pÃĨ college.
Gikk du pÃĨ et jentecollege, eller et
der gutter og jenter var sammen?
Der de var sammen.
Jenny dro til et college jeg ikke
kunne gÃĨ pÃĨ. Et jentecollege.
Men jeg dro pÃĨ besøk
sÃĨ ofte jeg kunne.
Det gjør vondt.
Forrest, stopp! Stopp!
Hva er det du gjør?
- Han gjorde deg vondt.
- Det gjorde han ikke. GÃĨ dit!
- Billy, jeg beklager.
- Hold deg unna meg.
Ikke vÃĻr sÃĨ... Ikke gÃĨ.
Billy, vent litt.
Han vet ikke bedre.
Forrest, hvorfor gjorde du det?
Jeg tok med litt sjokolade.
Jeg beklager.
Jeg drar tilbake
til mitt college, nÃĨ.
Se pÃĨ deg.
Kom igjen. Kom igjen.
Er dette rommet ditt?
Drømmer du, Forrest,
om hva du skal bli?
Hva jeg skal bli?
Skal jeg ikke bli meg selv?
Du vil alltid vÃĻre deg,
bare litt annerledes.
Jeg vil bli berømt.
Jeg vil bli sangerinne,
som Joan Baez.
Jeg vil stÃĨ pÃĨ en scene
med gitaren min, stemmen min.
Bare jeg.
Og jeg vil nÃĨ folk
pÃĨ et personlig nivÃĨ.
Jeg vil si ting.
Personlig.
Har du vÃĻrt
med en jente før, Forrest?
Jeg sitter ved siden av dem i
økonomiklassen hele tiden.
Beklager.
- Det er i orden.
- Beklager.
Det er greit.
- Det er ok.
- Jeg er svimmel.
Vedder pÃĨ at det ikke skjedde
i økonomiklassen.
Nei.
Jeg tror jeg ødela badekÃĨpen
til romkameraten din.
Spiller ingen rolle.
Jeg liker henne ikke allikevel.
LÃP FORREST
STOPP FORREST
College gikk fort,
for jeg spilte sÃĨ mye fotball.
De satte meg pÃĨ noe kalt
Amerikalaget,
og du fÃĨr hilse pÃĨ presidenten
av De forente stater.
President Kennedy hadde invitert
det nasjonale fotballaget
til Det ovale rom i dag.
Det beste med ÃĨ møte USAs president,
er maten.
De tar deg til et lite rom,
der du finner alt mulig
av mat og drikke.
Men, siden jeg ikke
var sulten, men tørst,
og fordi det var gratis,
drakk jeg 15 brusflasker.
Hvordan føles det
ÃĨ vÃĻre pÃĨ nasjonallaget?
En ÃĻre, sir.
Hvordan føles det
ÃĨ vÃĻre pÃĨ nasjonallaget?
Flott, sir.
Hvordan føles det
ÃĨ vÃĻre pÃĨ nasjonallaget?
Flott, sir.
- Gratulerer. Hvordan føles det?
- Jeg mÃĨ tisse.
Jeg mener han sa
at han mÃĨ tisse.
Senere,
uten sÃĻrlig grunn,
skjøt noen den greie presidenten
mens han kjørte i bilen.
Og noen ÃĨr senere skjøt noen
lillebroren hans ogsÃĨ,
men han var pÃĨ et hotellkjøkken.
MÃĨ vÃĻre tøft ÃĨ vÃĻre brødre.
Jeg aner ikke.
Kan du tro det?
Etter bare fem ÃĨr med fotballspill,
ble jeg uteksaminert fra college.
Gratulerer, gutt.
Mamma var sÃĨ stolt.
Forrest, jeg er stolt av deg.
Jeg holder den.
Gratulerer, sønn.
Har du tenkt noe pÃĨ framtiden?
Tenkt?
Hallo. Jeg heter Forrest.
Forrest Gump.
Ingen gir pokkers hestemøkk
i hvem du er, din verkebylle!
Du er ikke engang
en drittsugende mark!
Dra markerÃĻva di inn pÃĨ bussen!
Du er i hÃĻren min, nÃĨ!
- Plassen tatt.
- Opptatt.
Først trodde jeg
at jeg hadde valgt feil.
Det var bare innføringsdagen
og folk skrek til meg.
Sitt ned om du vil.
Jeg visste ikke hvem jeg kunne
treffe, eller hva de ville si.
Har du vÃĻrt pÃĨ en reketrÃĨler før?
Nei, men jeg har vÃĻrt
pÃĨ et stort skip.
Jeg snakker om
en bÃĨt som fanger reker.
Jeg har jobbet
pÃĨ reketrÃĨlere hele livet.
Jeg begynte pÃĨ bÃĨten
til onkelen min da jeg var ni.
Jeg var pÃĨ utkikk etter egen bÃĨt
da jeg ble vervet.
Navnet jeg ble gitt er
Benjamin Buford Blue.
Folk kaller meg Bubba,
akkurat som bonderasistene.
Kan du tro det?
Jeg heter Forrest Gump.
Folk kaller meg Forrest Gump.
Bubba kom fra Bayou La Batre,
Alabama, og moren hans kokte reker.
Og hennes mor kokte reker,
og moren hennes igjen
kokte reker ogsÃĨ.
Bubbas familie visste
alt som vites kunne
om rekeindustrien.
Jeg vet alt som vites kan
om rekeindustrien.
Jeg skal drive med rekefiske selv,
nÃĨr jeg er ferdig i hÃĻren.
Gump! Hva er din eneste
funksjon i denne hÃĻren?
Ã
gjøre hva enn du sier,
drillsersjant!
Jøssenavn. Gump!
Du er et geni!
Det er det beste svaret
jeg noen gang har fÃĨtt.
Du mÃĨ ha en IQ pÃĨ 160.
Du har talent, menig Gump!
Hør etter, folk!
Av en eller annen grunn passer
jeg i forsvaret som i en hanske.
Det er ikke vanskelig.
Du rer sengen pent,
og stÃĨr stramt,
og svarer pÃĨ alle spørsmÃĨl med:
"Ja, drillsersjant. "
- Er det forstÃĨtt?
- Ja, drillsersjant.
Det du gjør er ÃĨ trekke
nettet langs bunnen.
PÃĨ en god dag
kan du fange 50 kilo reker.
Alt gÃĨr greit.
To menn jobber i ti timer,
trekk fra bensinkostnadene...
- Ferdig, drillsersjant!
- Gump!
Hvorfor satt du sammen
gevÃĻret sÃĨ raskt, Gump?
Du sa det, drillsersjant!
Jøsse Kristus!
Dette er ny kompanirekord!
Hvis det ikke var
ÃĨ sløse bort en fin menig,
ville jeg anbefalt deg til
befalsskolen, menig Gump.
Du vil bli general, en dag!
Plukk fra hverandre gevÃĻret,
og fortsett!
Vel, som jeg sa,
reker er havets frukt.
Du kan grille dem,
koke, bake, steke dem.
Du kan ha reke-kebab, reke-creole,
reke-gumbo, reke-i-panne,
fritert, hurtigstekt.
Det er ananas-reke,
sitron-reke, kokos-reke,
pepper-reke,
rekesuppe, rekestuing,
rekesalat, reker i potet,
rekeburger, rekesmørbrød.
Det er vel alt.
Nattetid i hÃĻren er en ensom tid.
Vi lÃĨ der i køyene
og jeg savnet mamma,
og savnet Jenny.
Gump, se pÃĨ de puppene hennes.
Viste seg at Jenny
hadde fÃĨtt besvÃĻr
med noen bilder
av henne i collegegenseren.
Og hun hadde blitt utvist fra skolen.
Men det var ingen dÃĨrlig ting,
for en eier av et teater
i Memphis, Tennessee,
sÃĨ bildene og tilbød henne
en jobb som sangerinne i et show.
Ved første anledning
tok jeg bussen til Memphis,
for ÃĨ se henne opptre.
Det var Amber, Amber Flame.
Gi henne en runde.
Og nÃĨ, til deres sanselige
forlystelse,
rett fra Hollywood, California,
vÃĨr egen beatnik-skjønnhet.
Gi en varm velkomst til
den nydelige Bobbie Dylon.
Henne drøm hadde blitt virkelighet.
Hun var en sangerinne.
- Kom igjen, baby, rist løs!
- Gi henne et munnspill!
- Dette er ikke Captain Kangaroo!
- Jeg har noe til deg.
Pokker heller!
Hei, din drittsekk!
Jeg synger en sang her.
Paulie, kom ut hit!
Hold kjeft!
Forrest! Hva gjør du her?
Hva gjør du?
Hva gjør du, Forrest?
Sett meg ned!
Du kan ikke gjøre dette, Forrest.
Du kan ikke redde meg sÃĨnn.
- De prøvde ÃĨ klype deg.
- Mange gjør det.
Du kan ikke gjøre dette alltid.
Jeg kan ikke noe for det.
Jeg elsker deg.
Du vet ikke hva kjÃĻrlighet er.
Husker du da vi ba sammen, Forrest?
Vi ba om at Gud gjorde meg
til en fugl sÃĨ jeg kunne fly bort?
Jeg husker det.
Tror du jeg kunne fly fra broen her?
Hva mener du, Jenny?
Ikke noe.
Jeg mÃĨ komme meg bort herfra.
- Vent, Jenny.
- Forrest, hold deg unna meg, ok?
Bare hold deg unna, er du snill.
- Kan jeg sitte pÃĨ?
- Hvor skal du?
- Det spiller ingen rolle.
- Sett deg inn.
Ha det, Jenny.
De sender meg til Vietnam.
Et helt annet land.
Vent litt.
Hør, lov meg Ên ting, ok?
Hvis du fÃĨr problemer,
ikke vÃĻr modig.
- Bare løp, ok? Løp din vei.
- Ok.
Jeg skal skrive hele tiden.
Og sÃĨnn forsvant hun.
Kom deg trygt hjem igjen
til meg, hører du?
De sa at Vietnam
ville bli veldig forskjellig
fra USA.
Bortsett fra ølboksene og grillene,
sÃĨ var det det.
Vedder pÃĨ at det er reker
i vannet her.
De sier at Vietnam har gode reker.
Etter at vi har vunnet krigen
og tatt over alt,
kan vi fÃĨ amerikanske reketrÃĨlere
ut hit, og fiske her.
Reker hele tiden.
- Dere mÃĨ vÃĻre ferskinger.
- Morgen, sir!
Ned med hendene.
Ikke hils.
Det er krypskyttere overalt,
som gjerne vil kneppe en offiser.
Jeg er løytnant Dan Taylor.
Velkommen til Fort Platoon.
- Hva er det med leppen din?
- Jeg ble født med store gommer, sir.
Hold den klappet igjen. Den kan
henge seg fast i en snubletrÃĨd.
Hvor kommer dere fra?
- Alabama, sir!
- Er dere tvillinger?
Nei. Ubeslektet, sir.
Hør, det er primitivt her.
Hold dere ved meg, og lÃĻr
fra de som har vÃĻrt her
en stund, sÃĨ gÃĨr det bra.
Det er en del av utstyret
som kan bety forskjellen
mellom liv og død: Sokker.
Polstret sÃĨle, militÃĻrgrønne.
Hold føttene tørre.
NÃĨ vi er pÃĨ marsj, sÃĨ skift sokker
hver gang vi hviler.
Sølevannet fÃĨr beina
til ÃĨ rÃĨtne!
Sersjant Sims. Pokker,
hvor er tauet jeg bestilte?
- Jeg sendte en rekvisisjon.
- Vel, si til de drittsekkene...
Løytnant Dan kunne sine saker.
Jeg var glad han var min løytnant.
Han kom fra en lang militÃĻrtradisjon.
Noen fra hans familie
hadde kjempet og omkommet
i hvert eneste amerikanske slag.
Pokker! Sett rÃĻva i gir!
Du kunne si
han hadde mye ÃĨ leve opp til.
SÃĨ, gutta fra Arkansas?
Vel, jeg har vÃĻrt der.
Little Rock er en fin by.
Ta av dere oppakningen.
Snakk med kompanisjefen.
Hent det som trengs for felten.
Hvis dere er sultne har vi
steker pÃĨ grillen der borte.
To gyllne regler her.
Ãn: Ta vare pÃĨ føttene.
To: Prøv ÃĨ ikke gjøre noe dumt,
som ÃĨ bli drept.
Jeg hÃĨper jeg ikke skuffer ham.
Jeg fikk se mye av landskapet.
Vi gikk pÃĨ lange turer.
Og vi lette alltid
etter en fyr som het Charlie.
- Holdt, der!
- Holdt, gutter!
Det var ikke alltid gøy.
Løytnant Dan hadde alltid
disse rare fornemmelsene,
om en stein, en sti eller om veien,
og ba oss dukke og holde kjeft.
Dukk! Hold kjeft!
SÃĨ det gjorde vi.
Jeg vet ikke stort om noen ting,
men jeg tror noen av Amerikas beste
menn tjente i denne krigen.
Det var Dallas, fra Phoenix.
Cleveland, fra Detroit.
Hei, Tex. Hva er det som skjer?
Og Tex var...
Jeg husker ikke hvor Tex kom fra.
NÃĻh, ingenting.
Fjerde kompani, pÃĨ beina!
Dere fÃĨr 10 klikk
til ÃĨ nÃĨ elven. Kom igjen.
- En, to, hepp!
- Fortere! Kom i gang der!
Det som var bra med Vietnam
var at vi alltid dro steder.
Fyr i hullet!
Gump, sjekk hullet.
Og det var alltid noe ÃĨ gjøre.
Ta stilling!
Spre ut! Dekk ryggen hans!
En dag begynte det ÃĨ regne,
og det stoppet ikke pÃĨ fire mÃĨneder.
Vi sÃĨ alle typer regn som finnes.
SmÃĨtt, stikkende regn,
og svÃĻrt, tjukt regn.
Regn som kom sidelengs,
og av og til kom regnet
nesten rett opp nedenfra.
Det regnet om natten ogsÃĨ.
- Hei, Forrest.
- Hei, Bubba.
Jeg lener meg mot deg.
Du lener deg mot meg.
Slik trenger vi ikke
ÃĨ legge hodet i gjørma.
Vet du hvorfor
vi er gode partnere, Forrest?
Fordi vi passer pÃĨ hverandre,
som brødre liksom.
Hei, Forrest,
jeg har tenkt pÃĨ noe.
Jeg har et viktig spørsmÃĨl til deg.
Kunne du tenke deg ÃĨ jobbe
med meg i rekeindustrien?
- Ok.
- Skal si deg noe...
Jeg har alt klart.
SÃĨ mye vil betale for bÃĨten,
sÃĨ mye vil betale for bensin.
Vi bor pÃĨ bÃĨten.
Vi betaler ingen leie.
Vi jobber sammen,
deler alt i to.
Det sier jeg: Halvparten hver.
Forrest, alle rekene du orker.
Det er en flott idÊ.
Bubba hadde en flott idÊ.
Jeg skrev til Jenny
og forklarte det til henne.
Jeg sendte henne brev.
Ikke hver dag, men nesten.
Jeg skrev om det jeg gjorde, og
spurte henne om hva hun gjorde,
og sa til henne
at jeg alltid tenkte pÃĨ henne.
Og at jeg sÃĨ fram
til ÃĨ fÃĨ et brev fra henne,
sÃĨ snart hun fikk tid.
Jeg skrev alltid at jeg var ok.
Og jeg signerte hvert brev:
"KjÃĻrlig hilsen Forrest Gump. "
En dag mens vi var ute
og gikk som vanlig,
skrudde plutselig noen av regnet,
og solen kom fram.
Overfall! Ta dekning!
- FÃĨ automatgevÃĻret hit, for pokker!
- Forrest, er du ok?
Strongarm, Strongarm!
- En mann er felt!
- Strongarm, dette er Lima 6!
Ja vel, Strongarm! Vi blir beskutt
fra trelinja ved Point Blue...
...pluss to! Og AK'er og raketter.
Vi har problemer!
- Det har lÃĨst seg!
- Pokker ogsÃĨ!
Fiks maskingevÃĻret
og sikt pÃĨ trelinja!
De har taket pÃĨ oss. Skader.
Vi trekker oss tilbake
til den blÃĨ linja.
Tilbaketrekning! Tilbaketrekning!
- Forrest! Løp, Forrest!
- Tilbaketrekning!
- Løp! Løp!
- Tilbaketrekning, Gump!
Løp, for pokker! Løp.
Jeg løp og løp,
akkurat som Jenny hadde sagt.
Jeg løp sÃĨ langt og fort at snart var
jeg alene, noe som ikke var bra.
Bubba var bestevennen min.
Jeg mÃĨtte sørge for at han var ok.
Hvor pokker er du?
PÃĨ vei tilbake til Bubba,
var det en fyr pÃĨ bakken.
Tex. Ok.
Jeg kunne ikke la ham ligge der
alene, redd som han var.
SÃĨ jeg grep ham og løp ut med ham.
Hver gang jeg løp tilbake
for ÃĨ finne Bubba,
lÃĨ noen andre der, som sa:
"Hjelp, Forrest, hjelp!"
Ok. Her. Her.
Slapp av, mann.
Ligg ned. Det blir ok.
Jeg begynte ÃĨ bli redd for
at jeg aldri ville finne Bubba.
Jeg vet posisjonen er fare!
Vi har Charlie overalt.
Jeg mÃĨ fÃĨ flystøtte nÃĨ, over.
Løytnant Dan, Coleman er død!
Jeg vet han er død! Hele jÃĻvla
kompaniet er meiet ned.
Pokker! Hva gjør du?
La meg vÃĻre!
Kom deg bort.
La meg vÃĻre her. Kom deg ut!
Jeg sa: La meg bli her.
Pokker heller!
Lima 6, dette er Strongarm.
Til underretning er luftstøtte
pÃĨ vei inn! Over.
SÃĨ føltes det som om noe
hoppet opp og bet meg.
Noe bet meg!
Pokkers drittsekk!
Jeg kan ikke dra fra kompaniet.
Jeg ba deg om ÃĨ la meg vÃĻre, Gump!
Glem meg. Kom deg ut!
Hørte du?
Gump, pokker heller, sett meg ned.
Kom deg ut!
Jeg ba deg ikke
om ÃĨ slepe meg ut derfra. Pokker!
- Hvor tror du du skal?
- Finne Bubba.
Jeg fÃĨr inn luftangrep nÃĨ straks.
De vil bruke *** over hele
omrÃĨdet. Bli! Det er en ordre.
Jeg mÃĨ finne Bubba!
Jeg er ok, Forrest. Jeg er ok.
- Bubba, nei.
- Jeg klarer meg.
Kom igjen. Kom igjen.
Jeg er ok, Forrest.
Jeg er ok. Alt i orden.
Røyksignal. FÃĨ det opp!
Hadde jeg visst at dette ville bli
den siste gangen jeg og Bubba
snakket sammen,
ville jeg tenkt pÃĨ noe bedre ÃĨ si.
- Hei, Bubba.
- Hei, Forrest.
- Forrest, hvorfor skjedde dette?
- Du ble skutt.
SÃĨ sa Bubba noe jeg aldri vil glemme.
Jeg vil hjem.
Bubba var min beste gode venn.
Og til og med jeg vet at det ikke er
noe du finner rett rundt hjørnet.
Bubba skulle bli en rekebÃĨt-kaptein,
men isteden sÃĨ døde han
i en elv i Vietnam.
Det er alt jeg har ÃĨ si om det.
Det var en kule, ikke sant?
- En kule?
- Som hoppet opp og bet deg.
Ja, sir.
Bet meg rett i rumpa.
De sa det var
en i en million, men...
HÃĻren beholder vel pengene,
for jeg har ikke sett
et øre til millionen.
Det eneste gode
med ÃĨ bli sÃĨret i rumpa
er iskremen.
De gav meg all iskremen jeg ville ha.
Og gjett hva?
En god venn av meg
lÃĨ i sengen ved siden av.
Løytnant Dan,
jeg har en iskrem til deg.
Løytnant Dan, iskrem.
Tid for badet ditt, løytnant.
Harper!
Cooper. Larson.
Webster. Gump.
- Gump!
- Jeg heter Forrest Gump.
Kyle. Nichols.
McMill. Johnson.
Gump, hvordan kan du se pÃĨ sÃĨnt møl?
Skru av!
Du ser pÃĨ De amerikanske styrkers
nettverk i Vietnam.
Dette er kanal 6, Saigon.
Midt i blinken, Gump.
Kan du spille?
Kom igjen. La meg vise deg.
Hemmeligheten med spillet er,
uansett hva som skjer,
ta aldri øynene av ballen.
Ok.
Av en eller annen grunn
var pingpong enkelt for meg.
Ser du? En idiot kan spille.
SÃĨ jeg begynte ÃĨ spille hele tiden.
Jeg spilte pingpong til og med nÃĨr
det ikke var noen ÃĨ spille med.
Sykepersonalet sa
at jeg lignet pÃĨ en fisk i vannet,
hva nÃĨ det betyr.
Til og med løytnant Dan
ville komme for ÃĨ se pÃĨ.
Jeg spilte pingpong sÃĨ ofte
at jeg spilte i søvne.
Hør her.
Vi har alle en skjebne.
Ingenting bare skjer vilkÃĨrlig.
Alt har en mening!
Jeg skulle ha omkommet
der ute med mennene mine.
Men nÃĨ er jeg bare en pokkers
krøpling, en beinløs frik.
Se! Se pÃĨ meg!
Ser du det?
Vet du hvordan det føles
ÃĨ ikke kunne bruke beina?
Ja, det vet jeg, sir.
Hørte du meg?
Du lurte meg. Jeg hadde en skjebne.
Jeg skulle ha dødd i felten, med ÃĻre!
Det var min skjebne,
og du lurte den fra meg!
Skjønner du hva jeg sier, Gump?
Det var ikke meningen,
ikke med meg. Jeg hadde en skjebne.
Jeg var løytnant Dan Taylor.
Du er fremdeles løytnant Dan.
Se pÃĨ meg.
Hva skal jeg gjøre nÃĨ?
Hva skal jeg gjøre nÃĨ?
Førsterangs menig Gump?
- Ja, sir!
- Som du var.
Du har blitt tildelt
Ãresmedaljen.
Gjett hva, løytnant Dan?
De vil gi meg en med...
Frøken, hva skjedde med løytnant Dan?
De sendte ham hjem.
To uker senere, dro jeg fra Vietnam.
Seremonien startet med en
appellerende tale av presidenten,
vedrørende behovet for
videreføringen av krigen i Vietnam.
President Johnson delte ut fire
ÃĻresmedaljer til menn fra...
Amerika er deg
en stor takk skyldig, sønn.
Jeg forstÃĨr du ble sÃĨret.
Hvor ble du truffet?
I rumpa, sir.
Vel, det mÃĨ vÃĻre et syn.
Kunne vÃĻre gøy ÃĨ se det.
Jøssenavn, gutt!
Etter det gikk mamma
til hotellet for en lur,
sÃĨ jeg gikk en tur i hovedstaden.
Hilary, her er veteranene.
Hvor vil du ha dem?
Det var bra mamma hvilte,
for gatene var fulle av folk,
som sÃĨ pÃĨ statuene og monumentene,
og noen av dem
oppførte seg frekt og høyrøstet.
Ok, følg meg! Kom igjen.
Overalt mÃĨtte jeg stÃĨ i kø.
Kom igjen. Der!
Du er en bra mann
som gjør dette. Bra.
Ok.
Det var en mann
som gav en liten tale.
Og han brukte det amerikanske
flagget som en T-skjorte.
Og han likte ÃĨ banne mye.
"F"- ditt, og "F"- datt!
Og hver gang han bannet,
jublet publikum mer.
Kom igjen, mann. Opp hit.
Kom igjen. Ja. Du!
Kom igjen! Fort!
Kom igjen. Opp dit.
Fortell oss om krigen.
- Krigen i Vietnam?
- Krigen i Viet-faens-nam!
Vel...
Det var bare Ên ting jeg kunne si
om krigen i Vietnam.
Det er bare Ên ting jeg kan si
om krigen i Vietnam.
I Vietnam...
Hva i helvete er det du...
Jeg knuser skallen din,
din pokkers purk!
Jøsses! Hva gjorde de med dette?
Hører deg ikke!
Kan ikke høre noe!
Denne... Denne! Gi meg den!
Høyere!
SÃĨnn.
Det er alt jeg har ÃĨ si om det.
Det er sÃĨ bra, mann.
Du sa det som trengtes.
- Hva heter du?
- Forrest. Forrest Gump.
- Forrest Gump.
- Gump.
Det var mitt livs
lykkeligste øyeblikk.
Jenny og jeg var som
erter og gulrøtter igjen.
Hun viste meg rundt og introduserte
meg til noen av vennene hennes.
Steng rullgardinen! Og dra den
hvite rumpa di bort fra vinduet.
Vet du ikke at vi har en krig her?
- Han er ok. Han er med oss.
- La meg fortelle deg om "oss".
Hensikten vÃĨr er ÃĨ beskytte
de svarte lederne vÃĨre
fra purkens rasisme,
som ønsker ÃĨ angripe
vÃĨre svarte ledere,
voldta vÃĨre kvinner
og ødelegge vÃĨrt samfunn.
- Hvem er baby-morderen?
- Det er vennen jeg nevnte.
Dette er Forrest Gump.
Forrest, møt Wesley.
Wesley og jeg
bodde sammen pÃĨ Berkeley,
og han er president for
Berkley-avdelingen av SDS.
VÃĨr jobb er ÃĨ støtte og hjelpe
alle de som trenger hjelp,
for vi, Black Panthers,
er i mot krigen i Vietnam.
Vi motsetter oss enhver krig der
sorte soldater sendes til fronten,
for ÃĨ dø for et land som hater dem.
Vi er i mot kriger
der sorte soldater gÃĨr til kamp,
og blir utnyttet
og drept i sine egne samfunn.
Vi er i mot alle disse rasistiske
og imperialistiske...
Forrest! Stopp! Stopp!
Jeg skulle ikke ha invitert deg.
Jeg burde ha visst
at det ville bli brÃĨk.
Han skulle ikke slÃĨ deg, Jenny.
Kom igjen, Forrest.
Beklager at jeg slÃĨss
mitt i Black Panther-festen deres.
Han mener det ikke
nÃĨr han gjør sÃĨnt.
Jeg ville aldri slÃĨ deg, Jenny.
- Jeg vet det, Forrest.
- Jeg ville bli kjÃĻresten din.
Uniformen er snerten, Forrest.
Du ser kjekk ut. Helt sant.
- Vet du hva?
- Hva?
Jeg er glad for
at vi er her sammen i hovedstaden.
Jeg ogsÃĨ, Forrest.
Vi gikk rundt hele natten,
Jenny og jeg, og snakket.
Hun fortalte om alle
reisene hun hadde gjort,
og om hvordan hun hadde oppdaget
mÃĨter ÃĨ fÃĨ større innsikt pÃĨ,
og lÃĻrt ÃĨ leve i harmoni,
som mÃĨ vÃĻre et sted pÃĨ vestkysten,
for hun kom seg helt til California.
Hei. Vil noen bli med
til San Francisco?
- Jeg blir med.
- Kult!
Det var en spesiell
kveld for oss begge.
Jeg ville ikke at den skulle ende.
- Skulle ønske du ikke mÃĨtte dra.
- Jeg er nødt, Forrest.
Jenny?
Jeg mistet kontrollen litt.
Det var bare krigen
og den løgnhalsen Johnson, og...
Jeg ville aldri skade deg.
Det vet du.
Vet du hva jeg synes?
Jeg synes du burde dra hjem
til Greenbow, Alabama!
Forrest, vi lever forskjellige liv.
Jeg vil at du tar denne.
Forrest, jeg kan ikke beholde den.
Jeg fikk den bare ved ÃĨ gjøre
det du sa til meg.
- Hvorfor er du sÃĨ snill mot meg?
- Du er jenta mi.
Jeg vil alltid vÃĻre jenta di.
Og vips, sÃĨ var hun
ute av livet mitt igjen.
Ett steg for en mann,
et enormt sprang for menneskeheten.
Jeg trodde jeg skulle tilbake til
Vietnam, men i stedet bestemte de
at den beste mÃĨten for meg ÃĨ bekjempe
kommunismen var ÃĨ spille pingpong,
sÃĨ jeg jobbet for spesialstyrkene,
og reiste rundt i landet,
og oppmuntret skadde veteraner,
og viste dem pingpong.
Jeg var sÃĨ god,
at hÃĻren bestemte at jeg ble med pÃĨ
det amerikanske pingpong laget.
Vi var de første amerikanere som
besøkte Kina
pÃĨ en million ÃĨr eller noe.
Noen sa at fred i verden
lÃĨ i vÃĨre hender,
men alt jeg gjorde
var ÃĨ spille pingpong.
NÃĨr jeg kom hjem var jeg en
nasjonalhelt,
mer berømt enn Captain Kangaroo.
Her har vi ham: Forrest Gump. Her.
- Forrest Gump, John Lennon.
- Velkommen hjem.
Kan du si oss hvordan Kina var?
I Kina har folk nesten ingenting.
Ingen eiendeler?
Og i Kina gÃĨr de ikke i kirken.
- Ingen religion, heller?
- Vanskelig ÃĨ forestille seg.
Det er lett hvis du prøver, ***.
Noen ÃĨr senere,
var den fine, unge engelskmannen
pÃĨ vei hjem til sin lille sønn,
og skrev noen autografer.
Helt uten grunn
ble han skutt.
De gav deg Kongressens Ãresmedalje!
Det er løytnant Dan.
Løytnant Dan!
De gav deg Kongressens Ãresmedalje!
Ja, sir. Visst gjorde de det.
De gav deg, en imbesil idiot,
som tabber seg ut pÃĨ TV,
og gjør seg til narr
foran hele nasjonen,
Kongressens Ãresmedalje!
Ja, sir.
Vel, det er perfekt!
Jeg har bare Ên ting ÃĨ si om det:
Gud signe Amerika!
Løytnant Dan!
Løytnant Dan
sa han bodde pÃĨ et hotell.
Fordi han ikke hadde bein,
brukte han tiden til ÃĨ trene armene.
Høyre. Ta til høyre!
Kom igjen.
Hva gjør du i New York,
løytnant Dan?
Jeg suger pÃĨ regjeringens pupp.
Er du blind? Jeg gÃĨr her!
Kom deg unna. Kom igjen!
Jeg ble hos løytnant Dan
og feiret høytiden.
Ha et godt ÃĨr, og skynd dere hjem.
Gud velsigne dere.
Har du funnet Jesus ennÃĨ, Gump?
Jeg visste ikke
at jeg mÃĨtte lete etter ham, sir?
Det er det krøplingene pÃĨ
veteranklubben snakker om.
Jesus ditt og Jesus datt.
Har jeg funnet Jesus?
De fikk en prest
til ÃĨ prate med meg.
Han sa at Gud lyttet,
men jeg mÃĨtte hjelpe meg selv.
Hvis jeg slipper Jesus inn i hjertet,
fÃĨr jeg gÃĨ ved hans
side i Himmelriket!
Hørte du hva jeg sa?
GÃĨ ved hans side i Himmelriket.
Vel, kyss meg i rÃĻva! Gud lytter.
For noe pisspreik.
Jeg gÃĨr til Himmelen, løytnant Dan.
Vel...
Før du drar,
hva med ÃĨ stikke ned pÃĨ hjørnet
- og kjøpe litt mer børst.
- Ja, sir.
Vi er ved 45th Street i New York
City, pÃĨ toppen av Astor Plaza.
Dette er hvor det gamle Astor
Hotell...
- Hva pokker finnes i Bayou La Batre?
- RekebÃĨter.
RekebÃĨter?
Hvem bryr seg om rekebÃĨter?
Jeg mÃĨ kjøpe en
sÃĨ snart jeg fÃĨr penger nok.
Jeg lovte Bubba i Vietnam,
at sÃĨ snart krigen var
over ville vi bli partnere.
Han ville bli kaptein
og jeg styrmann.
Man nÃĨ som han er død
mÃĨ jeg vÃĻre kapteinen.
En rekebÃĨtkaptein.
Ja, sir. Et løfte er et løfte,
løytnant Dan.
Hør pÃĨ dette!
Menig Gump her,
skal bli kaptein pÃĨ en rekebÃĨt.
Hør her.
Den dagen du blir kaptein pÃĨ rekebÃĨt,
vil jeg bli styrmannen din.
Dagen du blir rekebÃĨtkaptein,
er dagen jeg blir astronaut!
Danny? Hva syter du over?
Hvordan gÃĨr det?
- Mr Flammehjul. Hvem er kompisen?
- Jeg heter Forrest. Forrest Gump.
Dette er Smarte Carla
og Lenore LangelÃĨr.
Hvor har du vÃĻrt, skatt?
Har ikke sett deg pÃĨ en stund.
Du skulle ha vÃĻrt her i jula,
for Tommy rev i en runde til alle,
og gav alle en gratis sandwich.
Vel, jeg hadde selskap.
Vi var akkurat der!
Det er Times Square.
Er det ikke gøy med nyttÃĨr?
Du kan starte pÃĨ nytt.
Alle fÃĨr en sjanse til.
Det var rart,
men midt i all moroa,
begynte jeg ÃĨ tenke pÃĨ Jenny.
Lurte pÃĨ om hun feiret
nyttÃĨr ute i California.
Ni, ÃĨtte, syv, seks,
fem, fire, tre, to, en!
Godt nytt ÃĨr!
Godt nytt ÃĨr, løytnant Dan!
Er du dum eller noe?
Hva er problemet ditt?
Hva er problemet hans? Mistet du
noen skruer i krigen eller noe?
- Er vennen din dum eller noe?
- Hva sa du?
Jeg sa: Er vennen din dum eller noe?
- Ikke kall ham dum!
- Ikke dytt henne!
Hold kjeft, du!
Aldri kall ham dum!
Hva er i veien med deg?
Ta med klÃĻrne deres
og stikk herfra!
Du burde opptre pÃĨ sirkus.
Du er sÃĨ teit!
Kom dere ut!
- Du er tilbakestÃĨende!
- Taper! Udyr!
Nei!
Beklager at jeg ødela
nyttÃĨrsfesten, løytnant Dan.
Hun smakte av sigaretter.
Løytnant Dan skjønte vel
at det er ting du ikke kan forandre.
Han ville ikke bli kalt krøpling,
like lite som jeg ville bli kalt dum.
Godt nytt ÃĨr, Gump.
USAs pingpong lag
møtte president Nixon i dag...
Tenk deg...
Et par mÃĨneder senere
inviterte de meg og pingpong laget
pÃĨ besøk i Det hvite hus.
SÃĨ, jeg dro dit igjen.
Og jeg møtte USAs president igjen.
Bare at denne gangen gav de
oss ikke rom pÃĨ et fjongt hotell.
Liker du deg
i hovedstaden, unge mann?
- Hvor bor du?
- Det heter Hotell Ebbott.
Neida, jeg vet om et bedre hotell.
Det er helt nytt. Moderne.
Folkene mine vil ta seg av det.
- Vakta.
- Ja, sir.
Det er mulig at du bør sende inn noen
reparatører pÃĨ kontoret over gata.
Lysene virker ikke og de leter vel
etter sikringsboksen,
for lommelyktene holder meg vÃĨken.
- Ok, sir. Jeg skal sjekke.
- Takk. God natt.
Derfor frasir jeg meg
presidentvervet,
med effekt fra i morgen kl. 12.
Visepresident Ford
vil bli edsvoren som president pÃĨ det
klokkeslettet, pÃĨ dette kontoret.
- Forrest Gump.
- Ja, sir!
Som du var. Jeg har
dimisjonspapirene. Tjenesten er over.
Betyr det at jeg ikke
kan spille pingpong lenger?
I hÃĻren, ja.
Og sÃĨnn skjedde det
at tjenestetiden min var over.
SÃĨ jeg dro hjem.
- Jeg er hjemme, mamma.
- Det vet jeg. Det vet jeg.
Louise, han er her.
Da jeg kom hjem ante jeg ikke at
mamma hadde hatt alle slags gjester.
Vi har hatt alle slags gjester.
Alle vil at du bruker deres
pingpong utstyr.
En mann la igjen
en sjekk pÃĨ 25000 dollar,
hvis du gÃĨr med
pÃĨ ÃĨ bruke racketen deres.
Jeg liker ÃĨ bruke min egen.
- Hei, frøken Louise.
- Hei, Forrest.
Jeg vet det,
men det er 25000 dollar, Forrest.
Kanskje du kunne holde den litt.
Se om du liker den.
Mamma hadde rett igjen.
Rart hvordan ting ordner seg.
Jeg ble ikke lenge hjemme,
fordi jeg hadde gitt Bubba et løfte,
og jeg holder alltid et løfte.
SÃĨ jeg dro ned til Bayou La Batre
for ÃĨ treffe Bubbas familie.
Er du sprø eller bare dum?
- Dum blir som dum gjør, fru Blue.
- Gjør vel det.
Og jeg viste respekt for Bubba ogsÃĨ.
Hei, Bubba. Det er meg, Forrest Gump.
Jeg husker alt du sa,
og jeg har alt planlagt.
Jeg tar $24562,47 som jeg har,
det som er igjen
etter en ny sveis og en dress,
og ÃĨ ta mamma ut pÃĨ middag,
og jeg kjøpte en bussbillett
og tre brusflasker.
Si meg en ting.
Er du dum eller noe?
Dum blir
som dum gjør, sir.
Det er det som er igjen
etter at jeg sa:
"NÃĨr jeg var i Kina pÃĨ det
amerikanske pingpong laget,"
"elsket jeg ÃĨ spille pingpong"
"med min Flex-o-lite
pingpong racket. "
Noe alle vet ikke er sant,
man mamma sa det var bare en liten
hvit løgn, sÃĨ det gjør ikke noe.
SÃĨ jeg bruker det pÃĨ bensin, tau,
og nye nett og en ny rekebÃĨt.
Bubba lÃĻrte meg
alt han kunne om rekefiske,
men vet du hva jeg fant ut?
Rekefiske er vanskelig.
Jeg fanget bare fem.
Et par til sÃĨ har du en cocktail.
Har du tenkt pÃĨ et navn til bÃĨten?
Det betyr ulykke
ÃĨ ha en bÃĨt uten navn.
Jeg har ikke gitt
navn til en bÃĨt før,
men det var bare ett
jeg kunne tenke pÃĨ.
Det vakreste navnet i verden.
Jeg hadde ikke hørt fra Jenny pÃĨ
lenge, men jeg hadde tenkt pÃĨ henne.
Jeg hÃĨpet at hun var lykkelig.
Jeg tenkte pÃĨ Jenny hele tiden.
Løytnant Dan,
hva gjør du her?
Vel, jeg tenkte
jeg kunne prøve mine sjøbein.
Vel... Du har ingen bein,
løytnant Dan.
Ja, jeg vet det.
Du skrev et brev, din idiot.
Vel, vel. Kaptein Forrest Gump.
Jeg mÃĨtte se det selv.
Og jeg sa at hvis du noen gang
ble kaptein pÃĨ en rekebÃĨt,
ville jeg bli styrmann.
Vel, her er jeg.
- Jeg holder mitt ord.
- Ok.
Men ikke tro
at jeg vil kalle deg "sir".
Nei, sir.
Det er bÃĨten min.
Jeg kjenner det pÃĨ meg
at hvis vi seiler østover
finner vi reker.
Ta til venstre.
- Ta til venstre!
- Hvilken vei?
Der borte! Der borte!
- Heng pÃĨ roret og ta til venstre.
- Ok.
Gump, hva gjør du?
Ta til venstre! Venstre!
Det er der vi vil finne reker, gutt.
Der finner vi dem.
- Ingen reker ennÃĨ, løytnant Dan.
- Ok, sÃĨ jeg tok feil.
Hvordan vil vi finne dem?
Kanskje du burde
be en bønn om dem.
SÃĨ jeg gikk i kirken hver søndag.
Av og til kom Dan ogsÃĨ,
selv om han lot meg be bønnene.
- Ingen reker.
- Hvor i hampen er denne Guden din?
Rart at løytnant Dan sa det,
fordi akkurat da viste Gud seg.
Du senker ikke denne bÃĨten!
Jeg... jeg var redd.
Men, løytnant Dan, han var vill.
Kom igjen!
Kaller du dette en storm.
Kom igjen, din drittsekk!
NÃĨ skal det vise seg! Du og jeg!
Her er jeg! Kom og ta meg!
Du senker aldri denne bÃĨten!
Orkanen Carmen
slo til i gÃĨr,
og ødela nesten alt.
Som med andre byer langs kysten,
har hele Bayou La Batres
rekeindustri
blitt offer for Carmen,
og er fullstendig ruinert.
Jeg har forstÃĨtt
at faktisk overlevde bare Ên
rekebÃĨt stormen.
Louise. Louise, det er Forrest.
Etter det var rekefisket lett.
Fordi folk fremdeles trengte
reker til rekecocktailer
og grillkvelder og sÃĨnt,
og vi var den eneste bÃĨten,
fikk de Bubba-Gump Reker.
Vi fikk mange bÃĨter.
Tolv Jenny-bÃĨter, stort varehus.
Vi har til og med hatter
som sier "Bubba-Gump".
Bubba-Gump Reker. Et kjent navn.
Hold an, gutt.
Sier du at du er eieren av
Bubba-Gump Rekekompani?
Ja. Vi har mer penger
enn Davy Crockett.
Boy, jeg har hørt mange skrøner,
men denne tar kaka.
Vi satt ved siden av en millionÃĻr.
Vel, jeg syntes
det var en fin historie,
og du fortalte den med innlevelse.
Skal jeg vise deg
hvordan løytnant Dan ser ut?
Ja, gjerne.
Det er ham, der.
La meg si deg noe om løytnant Dan.
Jeg takket deg aldri
for ÃĨ ha reddet livet mitt.
Han sa aldri noe, men jeg tror
han fant fred hos Gud.
For andre gang pÃĨ 17 dager
unnslapp president Ford
et mordforsøk i dag.
- Base til Jenny 1. Base til Jenny 1.
- Jenny 1. Kom inn, Margo.
Telefon til Forrest.
Be dem ringe tilbake.
- Han er utilgjengelig.
- Mammaen hans er syk.
- Hvor er mamma?
- Oppe.
Hei, Forrest.
- Vi ses i morgen.
- Ok.
Ja, deg fikk vi rettet ut, gutt.
- Hva er i veien, mamma?
- Jeg skal dø, Forrest.
Kom inn, sett deg her.
- Hvorfor skal du dø, mamma?
- Tiden har kommet. Min tid.
Ikke vÃĻr redd, nÃĨ, skatt.
Døden er en del av livet.
Noe som vi alle vil møte.
Jeg visste det ikke, men skjebnen
ville at jeg ble mammaen din.
- Jeg gjorde mitt beste.
- Du gjorde det bra.
Jeg tror at man
finner sin egen skjebne.
Du mÃĨ gjøre ditt beste
med Guds gave.
Hva er skjebnen min, mamma?
Det mÃĨ du finne ut selv.
Livet er
som en konfekteske, Forrest.
Du vet aldri hva du fÃĨr.
Mamma klarte alltid
ÃĨ forklare ting sÃĨ jeg forsto.
Jeg vil savne deg, Forrest.
Hun hadde kreft,
og døde pÃĨ tirsdag.
Jeg kjøpte en ny hatt
med blomster pÃĨ til henne.
Og det er alt jeg har ÃĨ si om det.
Sa ikke du
at du ventet pÃĨ buss nummer syv?
Det kommer en til snart.
Fordi jeg hadde vÃĻrt en
fotballstjerne og krigshelt,
nasjonalhelt og rekebÃĨtkaptein,
og var uteksaminert fra college,
bestemte de i Greenbow, Alabama,
ÃĨ gi meg en flott jobb.
SÃĨ jeg dro ikke tilbake
til løytnant Dan,
selv om han tok seg av
pengene mine fra Bubba-Gump.
Han investerte for meg
i et slags fruktfirma.
Han ringte og sa at vi ikke trengte
ÃĨ engste oss for penger lenger,
og jeg sa:
"Bra. Mindre ÃĨ engste seg over. "
Mamma sa at det er en grense
for hvor mye en mann trenger,
resten er bare for ÃĨ vise seg fram.
SÃĨ jeg gav en hel del
til Foursquare Kirke.
Og jeg gav mye til Bayou La Batre
fiskeindustri-sykehus.
Og selv om Bubba var død,
og løytnant Dan sa jeg var sprø,
gav jeg Bubbas mamma
andelen til Bubba.
Vet du hva?
Hun trengte ikke ÃĨ jobbe
i kjøkkenet til noen mer.
Det lukter nydelig.
Og fordi jeg var fantasilionÃĻr
og likte jobben godt,
klippet jeg gresset gratis.
Men om natten,
nÃĨr det ikke var noe ÃĨ gjøre,
og huset var tomt,
tenkte jeg pÃĨ Jenny.
Og sÃĨ, kom hun.
- Hallo, Forrest.
- Hallo, Jenny.
Jenny kom og bodde hos meg.
Kanskje det var fordi
hun ikke hadde noe annet sted ÃĨ gÃĨ,
eller kanskje fordi hun var sliten,
for hun gikk og la seg,
og sov og sov, som om
hun ikke hadde sovet pÃĨ ÃĨrevis.
Det var skjønt ÃĨ ha henne hjemme.
Hver dag gikk vi en tur, og jeg
plapret som en ape i et tre,
og hun lyttet til pingpong
og rekefangst,
og at mamma dro til Himmelen.
Det var bare jeg som snakket.
Jenny var som oftest stille.
Hvordan kunne du!?
Av og til
finnes det ikke nok steiner.
Jeg skjønte aldri hvorfor hun kom
tilbake, men det gjorde ingen ting.
Det var som i gamle dager.
Det var erter og gulrøtter igjen.
Hver dag plukket jeg pene blomster
og satt dem pÃĨ rommet hennes.
Og hun gav meg verdens beste gave.
De er for løping.
Og hun lÃĻrte meg ÃĨ danse.
Vi var som en familie,
Jenny og jeg...
Og det var den lykkeligste
perioden i livet mitt.
Har du sett deg ferdig?
Jeg gÃĨr til sengs.
Vil du gifte deg med meg?
Jeg vil bli en god ektemann, Jenny.
Det tror jeg nok, Forrest.
Men du vil ikke gifte deg med meg.
Du vil ikke gifte deg med meg.
Hvorfor elsker du meg ikke, Jenny.
Jeg er ikke smart,
men jeg vet hva kjÃĻrlighet er.
Forrest, jeg elsker deg jo.
- Hvor stikker du til?
- Jeg stikker ingensteds.
Den dagen, uten sÃĻrlig god grunn,
løp jeg en tur.
SÃĨ jeg løp til enden av veien,
og da jeg kom dit
løp jeg like godt til enden av byen.
President Carter,
som fikk heteslag...
Og da jeg kom dit,
kunne jeg like godt
løpe gjennom Greenbow kommune.
Siden jeg hadde løpt sÃĨ langt,
kunne jeg like gjerne løpe tvers
gjennom Alabama.
Og det gjorde jeg.
Jeg løp tvers gjennom Alabama.
Ingen grunn egentlig.
Jeg bare løp.
Jeg løp til havet.
Og da jeg kom dit,
og hadde løpt sÃĨ langt,
kunne jeg like gjerne
snu og løpe videre.
Og da jeg kom til et annet hav,
og hadde løpt sÃĨ langt,
kunne jeg like gjerne
snu og fortsette.
NÃĨr jeg ble trøtt, sov jeg.
NÃĨr jeg ble sulten, spiste jeg.
NÃĨr jeg mÃĨtte gÃĨ...
ikke sant... sÃĨ gikk jeg.
- SÃĨ du bare løp.?
- Ja.
Jeg tenkte mye pÃĨ Mamma
og Bubba og løytnant Dan.
Mest av alt tenkte jeg pÃĨ Jenny.
Jeg tenkte mye pÃĨ henne.
I over to ÃĨr
har en mann kalt Forrest Gump,
en gartner fra Greenbow, Alabama,
uten andre pauser enn sovepauser,
løpt pÃĨ tvers av Amerika.
Charles Cooper rapporterer.
For tredje gang
pÃĨ turen sin gjennom Amerika,
krysser gartneren Forrest Gump,
Mississippi-elven i dag.
- Pokker. Forrest?
- Hvorfor løper du?
- Gjør du det for freden?
- For de hjemløse?
- Løper du for kvinnefrigjøring?
- For miljøet?
De kunne ikke tro at noen
kunne løpe sÃĨ mye uten grunn.
- Hvorfor gjør du dette?
- Jeg ville bare løpe litt.
Jeg ville bare løpe litt.
Det er deg.
Jeg kan ikke tro det er deg.
Av en eller annen grunn
likte folk det jeg gjorde.
Det var som en vekkeklokke
ringte i hodet mitt.
Jeg sa: "Her er en fyr
som har skjønt det. "
"Her er en som har svaret. "
Jeg følger deg overalt, mr Gump.
SÃĨ jeg fikk følge.
Og etter det, flere folk.
Og sÃĨ, enda flere.
Noen sa til meg senere
at det gav folk hÃĨp.
Jeg vet ikke noe om det,
men noen av disse folkene
ville at jeg hjalp dem.
Jeg lurte pÃĨ om du kunne hjelpe.
Jeg selger klistremerker pÃĨ biler.
Jeg trenger et slagord,
og siden du har inspirasjon,
kanskje du kunne hjelpe meg...
Jøss, mann,
du trÃĨkket i hundedritt.
- Det skjer.
- Hva? Dritt?
Av og til.
Noen ÃĨr senere hørte jeg
at den mannen fant pÃĨ
et slagord for bil-klistremerker,
og tjente mye penger pÃĨ det.
En annen gang jeg var ute og løp,
traff jeg en fyr i
T- skjorteindustrien.
Han ville trykke
ansiktet mitt pÃĨ en T-skjorte.
Han var ikke flink til ÃĨ tegne,
og hadde ikke noe kamera.
Her, bruk denne.
Ingen liker den fargen.
Ha en god dag.
Noen ÃĨr senere
fant jeg ut
at han hadde fÃĨtt en idÊ
til en T-skjorte. Han ble rik.
Uansett, som jeg sa,
jeg hadde mange folk rundt meg.
Mamma sa alltid: "Legg fortiden
bak deg før du kan se fremover. "
Og jeg tror
løpingen min handlet om det.
Jeg hadde løpt i tre ÃĨr,
to mÃĨneder, 14 dager og 16 timer.
Stille. Stille.
Han sier noe.
Jeg er ganske sliten.
Jeg drar hjem nÃĨ.
Hva skal vi gjøre nÃĨ?
Og sÃĨnn kom løpingen til veis ende.
SÃĨ jeg dro hjem til Alabama.
For en kort stund siden,
mens president Reagan forlot...
...fem eller seks skudd
fra en ukjent attentatsmann.
Presidenten ble skutt i brystet...
Jeg hentet posten.
Og en dag, som et lyn fra klar
himmel, fikk jeg et brev fra Jenny,
som lurte pÃĨ om jeg kunne
besøke henne i Savannah.
Og det er derfor jeg er her.
Hun sÃĨ meg pÃĨ TV da jeg løp.
Jeg skal ta nummer ni bussen
til Richmond Street,
stige av og gÃĨ rundt kvartalet til
1947 Henry Street, leilighet 4.
Men, du trenger ingen buss.
Henry Street er fem eller seks
kvartaler den veien.
- Den veien?
- Den veien.
Det var hyggelig ÃĨ prate med deg.
Jeg hÃĨper alt ordner seg for deg.
- Hvordan gÃĨr det? Kom inn! Kom inn!
- Jeg fikk brevet ditt.
- Jeg lurte pÃĨ det.
- Huset ditt?
Ja. Litt rotete nÃĨ.
Kom akkurat hjem fra jobben.
Det er fint. Du har aircondition.
- Takk.
- Jeg spiste noen.
Jeg har en utklippsbok med
avisartikler og alt. Der er du.
Og denne. Du løper.
FOOREST GUMP VAR MIN HEMMELIGE ELSKER
Jeg løp langt. Det tok lang tid.
Og der...
Hør, Forrest,
jeg vet ikke hvordan jeg kan si det.
Jeg vil be om unnskyldning
for alt jeg gjorde mot deg,
fordi jeg var ute
pÃĨ kjøret lenge, og...
- Hei.
- Hei, du.
- En gammel venn fra Alabama.
- StÃĨr til?
Neste uke forandres
skiftet mitt, sÃĨ jeg kan...
Der er greit. Hastverk.
Dobbeltparkering.
Ok. Takk.
Dette er min gode venn mr Gump.
Kan du si hei?
- Hallo, mr Gump.
- Hallo.
- Kan jeg se pÃĨ TV nÃĨ?
- Ja, men hold lydstyrken nede.
- Du er mamma, Jenny.
- Jeg er mamma.
- Han heter Forrest.
- Som jeg!
- Jeg oppkalte ham etter faren.
- Heter faren hans Forrest ogsÃĨ?
Du er faren hans, Forrest.
Forrest, se pÃĨ meg.
Se pÃĨ meg, Forrest.
Det er ikke noe du trenger ÃĨ gjøre.
Du gjorde ikke noe galt. Ok?
Er han ikke skjønn?
Han er det skjønneste jeg har sett.
Men...
Er han smart? Kan han...
Han er veldig smart. Han er
en av de smarteste i klassen.
Det er greit, gÃĨ og snakk med ham.
- Hva ser du pÃĨ?
- Sesam stasjon.
Forrest, jeg er syk.
Hva er det?
Hoster du og er forkjølet?
Jeg har et virus,
og legene vet ikke hva det er.
Og det er ikke noe
de kan gjøre med det.
Du kunne komme hjem med meg.
Du og lille Forrest kunne komme
og bo hos meg i Greenbow.
Jeg tar meg av deg hvis du er syk.
Vil du gifte deg med meg, Forrest?
Ok.
Ta plass.
Forrest? PÃĨ tide ÃĨ starte.
Hei. Slipset ditt.
Løytnant Dan.
- Løytnant Dan.
- Hei, Forrest.
Du har nye bein. Nye bein!
Ja. Nye bein. Skreddersydde.
Titaniumlegering.
Det samme de bruker pÃĨ romfergen.
Magiske bein.
Møt min forlovede, Susan.
- Løytnant Dan.
- Hei, Forrest.
- Løytnant Dan, dette er min Jenny.
- Hei. Fint ÃĨ treffes omsider.
Tar du, Forrest, Jenny
til ÃĨ bli din hustru?
Tar du, Jenny, Forrest
til ÃĨ bli din ektemann?
SÃĨ erklÃĻrer jeg dere
for rette ektefolk ÃĨ vÃĻre.
- Hei.
- Hei.
Var du redd i Vietnam?
Ja. Vel, jeg vet ikke.
Noen ganger stoppet regnet lenge nok
til at du kunne se stjernene.
Og da var det bra.
Det var akkurat som rett før
solnedgang i Bayou.
Det var alltid
en million gnistringer i vannet.
Som det fjellvannet.
Det var sÃĨ klart, Jenny,
Det sÃĨ ut som to himler,
Ên oppÃĨ den andre.
Og i ørkenen,
nÃĨr solen stiger...
Jeg kunne ikke se hvor
himmelen sluttet og jorden begynte.
Det var sÃĨ vakkert.
Jeg skulle ønske jeg var der med deg.
Du var der.
Jeg elsker deg.
Du døde en lørdag morgen.
Og jeg la deg under treet vÃĨrt.
Og jeg slettet til jorden
huset til faren din.
Mamma sa alltid
at døden var en del av livet.
Jeg ønsker at det ikke var sant.
Lille Forrest har det bra.
Skal starte pÃĨ skolen igjen snart,
og jeg lager frokost,
lunsj og middag hver dag.
Jeg sørger for at han kjemmer hÃĨret
og pusser tennene hver dag.
LÃĻrer ham ÃĨ spille pingpong.
Han er veldig god.
Forrest, din tur.
Vi fisker ofte.
Og hver kveld leser vi en bok.
Han er smart, Jenny.
Du ville vÃĻre stolt av ham.
Det er jeg.
Han skrev et brev til deg.
Han sier jeg ikke kan lese det.
Det skal jeg ikke.
Jeg legger det her til deg.
Jeg vet ikke om mamma har rett,
eller om det er løytnant Dan.
Jeg vet ikke om vi har en skjebne,
eller om vi flyter rundt,
tilfeldig pÃĨ en bris.
Men kanskje begge deler.
Kanskje begge deler
skjer pÃĨ samme tid.
Jeg savner deg, Jenny.
Hvis det er noe du trenger,
er jeg ikke langt unna.
Der kommer bussen. Ok.
Jeg kjenner igjen denne.
Jeg skal ta den med inn
til "del med klassen",
fordi bestemor pleide
ÃĨ lese den for deg.
Min favorittbok.
SÃĨnn, ja...
Ikke...
- Jeg vil si at jeg elsker deg.
- Jeg elsker deg ogsÃĨ, pappa.
Jeg er her nÃĨr du kommer hjem.
Du skjønner at dette
er skolebussen, ikke sant?
Selvfølgelig, og du heter Dorothy
Harris, og jeg Forrest Gump.