Tip:
Highlight text to annotate it
X
Pus pelseri, flo flagreri,
dum diddelidei.
Puselusemus,
småfugler kvitrer blant siv.
Blomsterbuskblader
våkner til liv.
Knopp over knopp
så saftig og trinn.
En nydelig dag
springer våren inn.
Den Lilleste Alven.
(Varemerke)
Knatrende ekorn
synger med.
Nynner en vårsull
og jumper ned.
Vår er den våreste tid
for en sang.
Det er en nydelig, nydelig vår.
Kaninpuser leker
i skogen hver dag.
Beklageligvis er dette ikke
den filmen dere får se.
Filmen dere skal til å se,
er ekstremt ubehagelig.
Vil dere se en lykkelig alv,-
-er det sikkert plasser nok i sal 2.
Men hvis dere liker historier om kloke,
ganske pene, foreldreløse barn,-
-mistenkelige branner,
kjøttetende igler,-
-italiensk mat og hemmelige forbund,
så bli her,-
-og la meg fortelle dere om
Baudelaire-barnas-
-sørgelige liv.
Mitt navn er Lemony Snicket,-
-og det er min triste plikt
å dokumentere saken.
Violet Baudelaire, den eldste,-
-var en av verdens fremste
14-årige oppfinnere.
Man visste at hun oppfant noe-
-hvis håret hennes var bundet opp.
I en verden av avlagte
og kasserte gjenstander,-
-visste Violet at
noe alltid kan gjøres.
Noe kan bli til hva som helst
for enhver situasjon.
Og ingen passet bedre til å ***
oppfinnelsene enn broren hennes.
Klaus Baudelaire,
det mellomste barnet,-
-elsket bøker.
Iallfall det han lærte av bøker.
Foreldrene hadde et enormt bibliotek.
Et rom fylt med tusener av bøker
om nesten ethvert emne.
Ingen ting gledet Klaus mer
enn å tilbringe en ettermiddag-
-med å fylle hodet med bøkenes innhold.
Han husket alt han leste.
KRYP FRA DYPET
Sunny, den yngste,
hadde en annen interesse.
Hun likte å bite ting,
og hadde fire skarpe tenner.
Det var svært lite
Sunny ikke likte å bite.
Sunny var på den alder da man snakker-
-i uforståelige skrik.
For eksempel:
Som antagelig betydde:
"Se på den mystiske figuren
som kommer ut av tåka."
Eller kanskje:
"Hvorfor vandrer bankier Poe
over sanden-"
"-på Saltstranden for å finne oss?"
Barn, jeg er redd jeg må opplyse dere-
-om en særdeles uheldig hendelse.
Jeg er svært lei meg for å måtte
fortelle at deres foreldre er omkommet-
-i en brann som utslettet huset.
Har dere mistet en som sto dere nær,-
-så vet dere hvordan det føles.
Har dere ikke det,-
-kan dere umulig forestille dere det.
Ingen kjenner årsaken
til Baudelaire-brannen.
Mine kolleger og jeg har etterforsket.
Vi fant bare at brannen ble startet
langt borte fra,-
-ved lysbrytning og konvergens.
Nesten øyeblikkelig
sto hele huset i flammer.
Brannen var mystisk nok i seg selv,-
-men andre mysterier
dukket opp for barnas øyne.
Enhver familie har hemmeligheter.
Uåpnede dører.
Nå forsto Klaus-
-at den minste oppdagelse
ville fylle ham med spørsmål.
Hva gjorde kikkerten
i fars skrivebord?
Ville andre hemmeligheter
om foreldrenes liv bli avslørt?
Han fryktet at han aldri ville få svar.
På et blunk-
-ble Baudelaire-barna
de foreldreløse Baudelaire-barna.
Jeg prøvde å advare dere.
Her er sjansen til å forlate kinoen,-
-stuen eller flyet
der denne filmen blir vist.
Det er ikke for sent å se en film
om en glad alv.
Følg meg.
Som direktør for Duperingskassen-
-og deres foreldres
testamentfullbyrder,-
-er det min plikt å passe formuen
til dere er myndige,-
-og å overlate dere
i næreste slektnings varetekt.
Dere skal bo hos kjære grev Olaf,-
-som bor her i byen,
bare 37 kvartaler unna.
Det er ikke det "næreste" betyr.
Vi kjenner ingen grev Olaf.
-Jo, selvsagt.
Han er oldefars kones nevø,
eller bestefars tremenning.
Han er et esel.
Han er skuespiller.
Er ikke det spennende?
Dere er heldige.
Slik gavmildhet
er uvanlig blant folk i hans yrke.
Her er vi. Deres nye hjem.
Er det ikke nydelig, barn?
Dere er nok Baudelaire-barna.
Jeg var så lei meg for ulykken,-
-men er glad dere er kommet hit.
Velkommen.
Jeg er justitiarius Strauss.
Jeg heter Violet.
Dette er Klaus og Sunny.
Poe, Duperingskassen.
Står til?
-Fremragende.
Huset ditt er så nydelig.
-Takk.
Dere må besøke meg
så ofte dere vil.
Besøke?
-Bor du ikke sammen med grev Olaf?
Bo sammen med grev Olaf? Nei.
Nei, han er naboen min.
Skal vi sove ute?
Inntreng!
Vi har dårlig tid.
Inn med dere.
Hallo, hallo, hallo.
Jeg er deres elskede grev Olaf.
Velkommen til mitt skjønne hjem.
Måtte dere finne trøst i den
moderliv-aktige varmen til dets-
-koselige mykhet.
Eller som de gamle grekere sa:
"Faderløse, hjemløse,
bla, bla, bla."
Musikken reiser seg til crescendo.
Ned på riktig fot!
I Fosse-positur.
Ikke akkurat det jeg tenkte meg,
men dere skjønner.
Kjære...
VIOLET, KLAUS, ET ELLER ANNET
...Violet.
Enchanté.
God dag.
Og dette må være Klaus.
Unge Klaus.
Venstre er din beste profil.
Og-
-hva er dette?
Jeg heter Sunny.
Beklager, jeg snakker ikke apespråk.
Banan.
Jeg er ingen ape!
Sunny er søsteren vår.
Sannelig ser dere begredelige ut.
Hvorfor sturer dere slik?
Foreldrene våre er nylig døde.
Ja, selvsagt. Så skrekkelig.
La meg ta det om igjen.
Gi meg replikken.
Raskt, mens det er ferskt.
Foreldrene våre er nylig... døde?
For et kjøtthue!
Mr. Poe.
Jeg skal oppdra de små foreldreløse-
-som om de faktisk var ønsket.
Du ville kalle det en byrde, et offer,-
-men du tar feil.
Du skulle skamme deg!
For en tanke!
Hvor skriver jeg under
for å få formu... jeg mener, barna?
Du blir ikke offisielt utnevnt verge
før ved høringen
torsdag morgen.
Hva skal jeg gjøre med dem
fram til da?
Hva?
Jeg mener... trimmer du?
Du ser godt ut. Sunn.
Jeg må tilbake til banken.
Kan du ikke ta et raskt glass?
Portvin? Kaffe?
Jeg kan vel...
-En annen gang.
Barn, hvis dere trenger noe...
-Alt går bra.
Noen spørsmål?
Jeg vet at min ringe bolig
ikke er så flott
som Baudelaire-huset.
Men jeg skal snart arve
en stor pengesum,-
-og jeg tror det blir-
-sjarmerende når det er ferdig.
Skal vi se oss om?
Dette er stuen.
Kjøkkenet.
Jeg vet hva dere tenker:
"Dette stedet trenger omsorg."
Dere har fått stivkrampesprøyte?
Polio? Kopper? Tyfus? Malaria?
Dette er underholdningsrommet.
Taket kan repareres etter forskriftene.
Du har ikke høydeskrekk?
Tenke seg til, en ape med høydeskrekk?
Mitt teater.
Følg meg.
Hva er det?
Tårnet.
Dere går aldri inn der-
-under noen omstendigheter.
Her sover dere, om dere får tid.
God natt.
Solen er ikke gått ned!
-"Solen er ikke gått ned"!
Dere vet kanskje ikke
at førsteinntrykk-
-ofte kan være fullstendig feil.
Da Sunny ble født,
likte Klaus henne ikke det minste.
Men da hun var 6 uker gammel,
var de bestevenner.
Her betyr det
"kasting og biting i timevis."
Men om grev Olaf-
Foreldreløse barn!
-hadde de helt rett.
Hver morgen beordret grev Olaf barna-
-til å utføre en mengde fæle oppgaver.
Deretter spankulerte han av sted
til det mystiske tårnrommet.
Og så uheldig som situasjonen var,
skulle den snart bli enda verre
...i et isbad i Baja,-
-og forsto at de smarte pikene
hadde stjålet nyren min.
Nei!
Tenk hvilken surprise!
Foreldreløse, dette er
min skuespillertrupp.
Skuespillertrupp, foreldreløse.
-De ser ikke rike ut.
Stygge, små mennesker.
Hvorfor lager dere ikke middag?
Middag?
"Middag" er et aftensmåltid.
Se på baksiden.
172: Lag herlig middag.
-I spisestuen, klokken åtte.
Total stillhet mens vi øver.
Vi har aldri laget mat.
Klokken er halv åtte.
-Åtte!
Da blir det pasta.
På tide å sette opp rollelisten.
Hvem skal spille-
-den kjekkeste greven i hele verden?
Kunne du tenke deg det, sir?
Ja vel, da.
"Pasta puttanesca."
"Få ingredienser" på italiensk.
Flott.
Hjelp meg, Sunny.
Jeg fikser det.
Vi trenger en kjele.
-Ingen kjele.
Og et dørslag.
-Ikke noe dørslag.
Takk.
Ingen årsak.
Kjele.
Dette er et lite stykke
som jeg kaller "Elektrisk stol."
Jeg tror du må skru den opp litt.
Er det noen der?
Dørslag. Genialt.
Hva med kjelen, Sunny?
Voilà.
Det er ingen kjele,-
-det er en spyttebakke.
Spyttebakke? Sånn som...?
Vi vasker to ganger.
Nå?
Den er virkelig god.
Hva er klokka?
La oss gå tilbake
til forhistorisk tid,-
-da dinosaurer hersket på jorden.
Baudelaire-barna bes melde seg
ved informasjonsskranken.
Hva vil du?
Middagen er servert.
Puttanesca.
Hva kalte du meg?
Det er pasta.
Pasta puttanesca.
Hvor er roastbiffen?
Roastbiff?
Ja. Roastbiff.
Det betyr "stekt okse" på svensk.
Du sa ikke at du ville ha roastbiff.
Verden er full av desperate,-
-foreldreløse barn som gladelig-
-svømte over et tegnestifthav-
-bare for å bli overskygget av
mine enorme bedrifter.
Men jeg bryr meg ikke om dem.
Jeg valgte å åpne mitt hjerte-
-for dere to deilige barn-
-og den ufyselige apen deres.
Til gjengjeld ber jeg bare
om at mine nykker adlydes-
-mens jeg fryder meg over
deres foreldres enorme formue.
Nei.
-Din lille... !
Kom deg unna, papegøyetryne!
Jeg biter høyere!
Ikke gjør narr!
Jøss. Du er sprø.
Det er på tide at dere barn
lærer å vise respekt.
Sett henne ned!
Uhyre!
Alle så at gutten gled.
Du får ikke en øre før Violet er 18.
Ikke det?
Og hvem sier det?
-Loven. Slå opp.
Vi ringer Mr. Poe om dette straks.
Gjør dere?
Jeg er veldig skuffet over dere.
Hvor var vi?
Alt i orden?
-Nei.
Klaus, hva gjør du?
Jeg drar.
-Hvor?
Hjem.
Dette er hjemmet vårt nå.
Dette er ikke hjemme.
Hjemme er der mor og far
legger oss hver kveld.
Der de lærer oss å sykle.
Der de blir helt rørt-
-den første skoledagen.
Dette er ikke hjemme.
Hvordan kunne de gjøre dette?
De er onde mennesker.
Ikke dem. Mamma og pappa.
Violet, du tenker det samme.
Hvordan kunne de?
Hadde de ingen plan om oss?
Kanskje de hadde det.
Ja, sånn ser det virkelig ut.
Husker du da de reiste til Europa?
De skrev ikke,
vi trodde de hadde forlatt oss.
Det lange brevet
kom bort i posten.
Vi fikk dårlig samvittighet
fordi vi trodde vondt om dem.
Slik er dette.
Nei, det er det ikke.
Hvorfor?
Fordi de ikke er i Europa.
De kommer ikke tilbake.
Tror du noe sted noen gang
vil føles som hjemme igjen?
"Tilfluktssted"er et ord som her betyr-
-"et lite, trygt sted
i en vanskelig verden."
Som en oase i ørkenen,
eller en øy i et stormende hav.
Barna nøt kvelden
i tilfluktsstedet de hadde laget.
Men de visste at den
vanskelige verden var like utenfor.
Og den kan dessverre
beskrives med to triste ord:
Foreldremyndighet innvilget.
Vergebevis.
Takk, dommer.
Fint å ha forretninger med deg.
Barn, jeg har vurdert situasjonen.
Jeg forstår at jeg har vært litt...
skal vi si utilnærmelig?
Som i dette tilfellet betyr...
Ren ondskap.
Harde ord, men ikke urimelige.
Nå som vi er en familie,
kan jeg gjøre opp for det.
Bli den ultimate pappa.
Jeg har en ide. Gotteripause!
Brus, brus, banan.
Bit meg bak.
Skjønner.
SISTE SJANSE
Violet.
Hvor ble det av låsene?
ARVELOVEN OG DEG
LOKALT LOVVERK
Hallo!
Jeg er på en uskyldig landtur-
-med barna mine, som jeg elsker.
Går uret riktig?
Hva er det?
Jeg tror det er en togtabell.
Kiwi-vannmelon surprise.
Yndlingssmaken min.
Skynd deg!
Han tok nøklene.
Prøv alt.
Knatrende ekorn synger med.
Grev Olaf? Mr. Poe.
Jeg ringer om arvespørsmålet ditt.
Poe! Så bra!
-Hvem er det?
Violet. Vi er i grev Olafs bil.
Hei, Violet.
Hvor er grev Olaf?
Han er ikke her.
-Kjører dere alene?
Bilen står på skinnene,
og toget kommer!
Beklager, jeg hører ikke.
Jeg kjører ved siden av et tog!
Vi blir påkjørt av et tog!
Jeg hører deg ikke,
på grunn av toget!
Jeg ringer tilbake fra banken.
Adjø!
Du har lest bøker om tog.
Hva skal vi gjøre?
Tog og lokomotiver.
Sporveksling.
Sporveksler.
Der!
For langt unna.
Vi trenger noe å trekke med.
Der er ingen ting her.
-Noe kan alltid gjøres.
Sunny, bit hodet av alven.
Gjerne!
Trekk inn igjen.
Jeg tar meg av det.
Mente ikke å mase.
Pent!
-Takk. Dra.
TEATERBLADET
Kjære Mr. Poe,-
-kan vi ikke diskutere
dette som rimelige menn?
Beklager. Gode foreldre lar ikke
barn på Sunnys alder kjøre.
Han prøvde å drepe oss.
-Ikke overdriv
den var ikke i gir.
Kan jeg-
-få et øyeblikk
alene med barna?
Adjø, unger.
Det har vært gøy.
Jeg skal ta dere.
Dra hvor dere vil,
gjør hva dere vil... jeg finner dere.
Dere er så avdøde.
Ta dem med, Mr. Poe,-
-før jeg faller fullstendig sammen.
Å overliste en talentløs skurk
kan virke lett-
-for tre smarte foreldreløse.
Men barna nøt seieren
mens de kjørte mot sitt nye hjem.
Hva som kom, var uklart.
Men de våget å håpe
at neste verge-
-ble bedre enn den forrige.
At han iallfall ikke
ville prøve å knuse dem med et tog.
Vet du hva slags
vitenskapsmann han er?
Jeg var opptatt av å ordne for dere,-
-hadde ikke tid til prat. Hallo!
Du store min!
Se her! Du er sikkert Violet.
Husker du meg?
Sikkert ikke,
du var bare en liten baby.
Klaus, vi har aldri truffet hverandre.
For et fast håndtrykk.
Som en Burma-pyton.
Og lille Sunny.
Du ligner din skjønne mor.
Mange takk, Mr. Poe.
Nå overtar jeg.
Kanskje jeg bør bli med inn.
-Med glede.
Du kan hjelpe oss
å plukke innvollsorm fra boaen.
Barn,-
-husk at om dere trenger meg,
kan dere nå meg pr. telefon eller faks.
Farvel.
Vi ble greit kvitt ham, hva?
Kom inn. Vi har dårlig tid,
og vi må pakke.
Pakke?
Sa du "pakke"?
Ja, vi må pakke alt utstyret.
Og viktige ting, som klær.
Alle slanger som blir med,
må merkes.
Blir med hvor?
Sa jeg ikke at vi skal til Peru?
Jo, vi skal til Peru. I morgen tidlig.
Er det ikke spennende?
Til Krypdyrkammeret!
Velkommen til min ringe bolig.
Vet dere noe om slanger?
Bare det jeg har lest.
Nei, ikke stort.
Vi har kanskje ting her
som man ikke kan lese om i bøker.
Jeg legger denne karen til sengs,-
-og presenterer noen venner.
Her borte er...
En tohodet kobra.
-Godt gjort.
Hann eller hunn?
Jeg har ikke peiling.
Jeg syntes ikke det var høflig å spørre.
Her borte er den
tibetanske tre-øyepadden.
Den messer uten stans.
Omm! Kvekk!
Og nå må dere se min siste oppdagelse.
Jeg fant den i Tanzania. Den er unik.
Den Utrolig Dødelige Hoggormen.
Min assistent Gustav og jeg
er de eneste mennesker som har sett den.
Beklager, fargebåndet satte seg fast.
Jeg må bare justere det.
Sånn.
Hvor var jeg?
Det Utrolig Dødelige Hoggorm-angrepet.
Ikke vær redd, små'n.
Alt er bra.
Den kan umulig skade deg.
Sånn.
Den Utrolig Dødelige Hoggormen?
Ingen skade?
Nei.
Den er rene pusekatten.
Et av verdens minst skadelige
og mest vennligsinnede dyr.
Jeg ga den et misvisende navn
for å erte de oppblåste tufsene-
-i Herpetologforeningen.
Onkel Monty,
hvorfor skal vi til Peru?
Jeg undret:-
-"Hvordan kan vi alle
reise fra byen sammen?"
Så tenkte jeg "Peru."
De har slanger der, ikke sant?
Men hvorfor skal vi reise fra byen?
Vet du at slanger er
reddere for deg enn du er for dem?
Få folk vet det.
En truet slange trekker seg tilbake-
-til et rolig, trygt, fjernt sted.
Et tilfluktssted.
Et sted hvor den ikke er i fare.
Derfor... Peru.
Jeg så en slik kikkert...
Prate kan vi gjøre senere.
Akkurat nå trenger jeg en oppfinner,-
-en leser-
-og en biter.
Kjenner dere noen?
Tennene mine står til tjeneste.
Høyt oppe på vidda,
i høylandets blest.
Red Bonnie George Campbell
av sted på sin hest.
Med sal og med bissel
han dristig red frem.
Hans hest kom tilbake...
George kom aldri hjem.
Petunia, hva har jeg sagt om slikt?
Hun tror jeg er et tre.
Jeg syns jeg husker den sangen.
Jeg tror mor og far spilte den for oss.
Ja, det gjorde de.
Og jeg spilte den for mine.
Hadde du barn?
-Ja.
Og hustru, og et hjem.
Inntil brannen.
En brann?
Jeg vet best av alle
hvordan dere lider.
Men alt skal bli bra.
Vi skal leve blant folk som forstår oss.
Folk som er som oss.
Folk som setter pris på unike barn
som kan lese, finne opp-
-og bite ting.
Onkel Monty,
hvorfor gjør du alt dette for oss?
Er det ikke det familier gjør?
"Og Baudelaire-barna
reiste til Peru,-"
"-og opplevde vidunderlige eventyr-
-med sin kjærlige, vidunderlige verge."
"Slutt."
Gid jeg kunne skrive de ordene.
Jeg ville gjort hva som helst
for å kunne avslutte historien her.
Min oppgave er ikke
å trylle fram lykkelige avslutninger,-
-men å rapportere hendelsene i livet-
-til de uheldige Baudelaire-barna.
Og det smerter meg å si-
-at deres problemer
knapt hadde begynt.
De begynte med to noter.
Hallo!
Jeg søker professor
Montgomery Montgomery.
Jeg er Stephano.
Jeg er en italiensk mann,
og jeg er her for å assistere ham-
-i forskningen, så godt jeg kan.
Og også for å hjelpe til,
og observere.
Du er grev Olaf.
Hvorfor sier dere noe slikt?
Jeg har aldri møtt
en person ved navn grev Olaf,-
-men om jeg gjorde det,-
-ville han sikkert se ut
og lyde fullstendig annerledes.
Du er Olaf, og slipper ikke inn.
Kanskje dere burde
revurdere hypotesen deres.
Det er derfor dere aldri
må løpe med en slik kniv, unger.
Vise ord, Mr. Stephano.
Du overrasket meg i læremesterrollen!
Takk for at du kom på kort varsel.
Ingen årsak.
Min assistent Gustav ble syk,
og ringte tidligere.
Han skulle så gjerne vært her nå.
Så fint at du var ledig.
Jeg er en stor beundrer av deg,
om jeg må få smigre.
Ditt arbeid har påvirket min forskning-
-ved Monterey Bay-akvariet,-
-der jeg arbeider med sjøslanger.
Meget ustadige dyr
-Kanskje vi bør...
Jeg er blitt bitt 43... 700 ganger.
Hovedsakelig i ansiktet.
Mye av det er blitt rekonstruert.
Men de gjorde en storartet jobb,-
-selv om barten min er litt skjev.
Du kan da umulig tro på dette?
Kunne barna hjelpe meg med bagasjen?
Min venstre side er nevrologisk medtatt.
Selvsagt. Barn...
La oss ikke være uhøflige mot gjesten.
Gjør det.
Hva pønsker han på?
-Jeg vet ikke.
Det fins ingen beleilig tid
for en kjeltrings inntreden.
Men grev Olafs retur,-
-idet onkel Montys
hemmelighet kunne røpes,-
-var nesten mer
enn Klaus kunne holde ut.
Hør på meg.
Montys kikkert. Jeg så
en lik en i pappas skrivebord.
Det er bare et sammentreff.
Nei. Alle ting har en årsak.
Barna skal hjelpe oss
med forskningen i Peru.
Har du erfaring med barn?
De er merkelige, fremmede vesener.
Jeg var aldri barn selv.
Jeg vet at de er en viktig del
av økosystemet.
Vi får aldri Monty for oss selv.
Vi må sende en beskjed.
-Overlat det til meg.
Jeg matet murenen,-
-og ble litt for selvsikker.
Det er alt som skal til.
En eneste uforsiktighet.
Én.
Jeg lot den ta røkesilden
fra munnen min.
Et team fra National Geographic-
-filmet det hele.
Mange vet ikke dette om murenen.
Man tror at den ikke kan være så sterk.
Noe styrke har den, men hvordan-
-kan den trekke
en manns ansikt inn i en hule?
For å gjøre en lang historie kort:
Dykkersyke, plastisk kirurgi.
Men så vidt jeg forstår,
er Peru et vidunderlig sted.
Strender. Mennesker.
Milde formynderlover.
BEDRAGER
Milde formynderlover?
Sa jeg det?
Satans nervegift.
Stephano, du har en utsøkt
begavelse for historiefortelling.
Ikke sant, barn?
Kunne du tenke deg
å melke Petunia for meg?
Petunia.
Melking.
Jeg tenkte å...
Kan jeg...?
Klart, det tar jeg meg av.
På melkelaboratoriet
kalte de meg "Old MacDonald."
Jeg melket dem dagen lang.
Men det er vanskelig å finne
de små jurene deres.
Kanskje du tar den,-
-og starter moroa uten meg.
Jeg er ikke sikker på
at jeg har med meg melkeutstyret.
Jeg tar en ***.
Ser han på oss?
Ja.
Ikke se på meg,
lat som du snakker med Klaus.
Okei.
Jeg fikk beskjeden.
Ikke vær redde, jeg vet det.
Gjør du?
-Ja.
Murener spiser ikke røkesild.
Altfor salt.
Så dere ham kaste et blikk i vesken-
-hvor jeg har eksotisk slangegift?
Dere hadde rett, barn.
Stephano er en bedrager.
Herpetologforeningens spion.
Han vil stjele Døds-hoggormen.
Nei!
Søren, er du ferdig?
Jeg gledet meg slik til melkingen.
Burde ikke dere unger legge dere?
Absolutt.
Vi skal tidlig opp i morgen.
Av sted med dere.
God natt.
I tilfelle dere blir rastløse i natt,-
-er jeg like borte i gangen.
Og jeg sover veldig lett.
Jeg sover faktisk nesten ikke
i det hele tatt.
Har du tillatelse til å gå ut?
Tenkte meg det.
Jeg kommer til å savne deg, Petunia.
Du er slik en snill pike, ikke sant?
En pen pike.
Det er du.
Ja, det er du.
Det er merkelig
når en kjær person dør.
Onkel Monty?
Det er som å gå opp en trapp i mørke,-
-og tro at det er ett trinn
mer enn det egentlig er.
Foten faller gjennom luften-
-i et kvalmende øyeblikk
av uønsket overraskelse.
Onkel Monty?
Barna sørget ikke bare over onkelen,-
-men over håpet
om å ha funnet et hjem.
Et håp som takket være
en skuespillerkjeltring-
kjær Venn, hengiven Herpetolog,
kjærlig Far
-nå sakte svant bort.
Jeg føler meg litt ansvarlig
for tragedien.
Jeg burde sørget for å advare ham om
at den Utrolig Dødelige Hoggormen-
-er økosystemets farligste slange.
Jeg vet det, for jeg oppdaget den.
Hva?
-Inspektør?
Døra til buret er åpen,
slangen er borte, en kar er død.
Vet du hva jeg tror?
Hvorfor ble jeg vekket 9 om morgenen
for noe sånt?
Utvilsomt slangebitt.
Ingen tvil.
Ingen tvil. Takk, doktor.
Det var ikke
den Utrolig Dødelige Hoggormen.
Den er et av de minst skadelige,
mest vennligsinnede dyr.
Kan jeg droppe skjemaene?
Det er best.
Barnas liv er helt omkalfatret.
Jeg tror ikke engang
at planene deres bør endres.
Vi skulle til Peru i morgen,-
-og billettene refunderes ikke.
Hva syns du, doktor?
Eneste måte å komme over det på.
Eneste måte. Takk, doktor.
Dette tar jeg meg av.
Vitner har fortalt meg-
-følgende om planen
til yngstemann Baudelaire:
Tapre Sunny startet her,-
-og nærmet seg bestemt
den Utrolig Dødelige Hoggormen.
Han er grev Olaf,
doktoren er hans sammensvorne.
Han prøvde å drepe oss med et tog.
Hvor skulle han fått et tog fra?
Ikke mer tøv nå.
Mr. Stephano ligner
slett ikke grev Olaf.
Hvem er den utrolig kjekke
grev Olaf alle snakker om?
Deres eks-formynder,
som viste dårlig dømmekraft.
Hva med øyetatoveringen-
-som grev Olaf hadde på ankelen?
For barna gjør jeg hva som helst.
Voilà! Ren som en barnerompe.
Han brukte teatersminke.
Doktor, kan du hjelpe meg
å følge disse barna til bilen?
Nei, Mr. Poe!
Én ting var vitnene enige om.
Lyden de plutselig hørte,
var så sjokkerende og overraskende-
-at de husker den
den dag i dag.
Fanden. Dette som var
slik en flott rollefigur.
Puselusemus,
småfugler kvitrer en sang.
Vær trygge-
-på at myndighetene
speider etter Mr. Stephano,-
-fra hans øyebrynsløse panne
til hans utatoverte ankel.
Italienske uhyre.
Selv en fårete finansmann-
-dempet ikke gleden
ved avsløringen av grev Olaf-
-der de fôr langs
Vemodsvannets iskalde overflate.
Men Klaus var ikke typen
som tenkte overfladisk.
Han visste at noe lå bak reisen,-
-selv om eneste spor var en kikkert,-
-kjennskapen til en ny grusom brann,
og to ord på et papir.
Tante Josefine?
Har aldri hørt om henne.
Er det ikke rart at ingen slektninger
er i slekt med oss?
Tante Josefine?
Baudelaire-barn?
Er det dere?
Godt.
Kom inn.
Orkanen Oswald
vil komme når som helst.
Violet. Du store min.
Skynd dere inn, barn.
Hva?
-Hva er det?
Ikke så fort!
Dere kunne snuble
over "Velkommen"-matten-
-og halshogges.
Vær raske,-
-men ikke for raske.
Jeg beklager at det er så kjølig her.
Iblant blir det så kaldt
at jeg knapt holder det ut.
Skal jeg skru opp radiatoren?
Nei, jeg skrur den aldri på.
Jeg er redd den kunne eksplodere.
Jeg må be dere om aldri å bruke
noen av dørknottene i huset.
Bare dytt selve døren,-
-så åpner den seg.
Hvorfor?
Jeg er redd dørknottene kan knuses
i en million ørsmå biter,-
-og én kan treffe øyet mitt.
Hun har vært for lenge i Skrulleby.
"Delmo" er ikke noe ord.
Jeg forstår at jeg må lære henne
å snakke ordentlig.
Grammatikk er livets største glede,
ikke sant?
Avgjort.
-Jeg elsker grammatikk.
Hun er ordfører i Skrulleby.
Flott. Varm suppe!
Det er faktisk kald agurksuppe.
Jeg lager aldri noe varmt.
Jeg er redd komfyren flammer opp.
Hvor er din bror?
-På kjøkkenet.
Hva gjør du?
Henter servietter.
De er her.
Gå vekk fra kjøleskapet,
det kan falle og knuse deg.
Har dere lyst til å se noen bilder?
Ikke skjær dere på papiret.
Er dette Alf-Daniel?
Var han ikke kjekk?
Så mye du har gjort, tante Josefine.
Temmet du løver?
Mens Alf-Daniel var i live,
var jeg litt av en eventyrer.
Kjente du onkel Monty?
Det er ikke noe godt bilde av meg.
Er det-
-foreldrene våre?
Var det en slags klubb?
Hvorfor har alle kikkerter?
Jeg liker ikke utseendet mitt
på det bildet.
Døde Alf-Daniel i en brann?
Nei, tøysete barn.
Han ble spist av igler.
Jeg skal vise dere.
Forsiktig med lysekronen,-
-den kan falle og spidde dere.
Alf-Daniel og jeg utforsket
hver bukt og fjordarm i Vemodsvannet.
Fra Harakiri Havn-
-helt til Gallegrotten,
langt der borte.
Iglene angrep nær den klippen.
Vemodsiglene har seks rader
skarpe tenner,-
-og skarp nese.
De er blinde, men kan lukte
mat på et menneske langt borte.
Og om de lukter mat, vil de sverme.
Jeg sa "Alf-Daniel, du må vente
en time før du går ut i vannet."
Men-
-han ventet bare tre kvarter,-
Tilgi meg, barn.
Det området er privat.
Det var Alf-Daniels rom.
Jeg hater dette stedet.
Tante Josefine.
Har du noen gang tenkt på
å flytte et annet sted?
Du kunne få det bedre
borte fra Vemodsvannet.
Jeg kunne aldri,-
-aldri, aldri selge dette huset.
Jeg er livredd for eiendomsmeglere.
Det fins to typer frykt:
Rasjonell og irrasjonell.
Å frykte eiendomsmeglere
er irrasjonell frykt.
Passer det dårlig?
Vi må få henne ut av huset.
Pass dere for avokadoer,-
-stenen kan sette seg fast i halsen.
Pass dere for den vognen,
den kan slite seg og kjøre på oss.
Alt er bare bra, tante Josefine.
Herre min hardbalne hatt!
Er det Svartedøden?
Nei, dette var min sin feil.
Jeg gremmer meg fælt over
å støte på søstra di slik.
Dette er...
-For no'n nydelige damer!
Særlig deg.
Tante Josefine!
La meg presentere seg.
-La Klaus og jeg presentere ham.
Klaus og meg.
Det har ikke noe å si.
-Ikke det?
Tuller du, jente?
Dette er kanskje bare en
fremragende fiskers preik,-
-men for jeg er grammatikk-
-det viktigste i hele verda.
Er det?
Er hun desperat, eller?
Det er rubb og stubb.
Smitt og smule.
Uten god grammatikk-
-ville hele sulamitten gå heden.
Du har sannelig talent for ord.
Jeg har talent for litten av hverten.
Men det er så klart
helt opp til deg, frua mi.
Kaptein Humbug,-
-til tjeneste.
Han lyver. Han er grev Olaf.
Den skrekkelige mannen
dere advarte om?
Hvor?
-Framfor deg.
Å hen?
-Bak kaptein Humbug?
Jeg skal vise han, jeg.
Vent til atte jeg får tak i han!
Kaptein Humbug er grev Olaf.
Jeg nekter å oppleve dette igjen.
Barn av Satan!
Hvorfor gjorde du det
mot denne stakkars mannen?
Jeg er så lei meg.
Det blir nok ømt i morra.
Jeg tar nå ikke det så tungt, frua mi.
Han er bare guttungen,
knapt tørr bakom øra.
Jeg har taklet slikt
helt sida beinet mitt-
-ble avgnagd av iglene.
Hvorfor venta jeg ikke en time
før atte jeg la ut på svøm?
Hvorfor?
Iglene tok mannen min også.
-Ikke snakk!
Jo.
Ved alle guder, dem iglene
dømte meg til et halt liv.
Jeg får jo gode parkeringsplasser,-
-men hvem kan elske en mann
med ett bein og rompetryne?
Jeg er så ensom
som ei måke på et skjær, jente.
Å, kaptein Humbug.
Kunne du tenke deg å
spise middag hos meg i kveld?
Veit ikke riktig, frua mi.
Jeg er redd trebeinet
riper opp gølvet ditt.
Jeg legger aviser på gulvet.
Barna lager en herlig puttanesca-middag.
Akkurat det jeg åt
før dem tok beinet mitt!
Du store! Barn,-
-jeg følger kaptein Humbug hjem.
Dere blir her, og handler inn
til en helt puttanesca-fri middag.
Men...
-"Men" er ingen setning, Klaus.
Tante Josefine.
Dere har ikke betalt!
Barn nå til dags!
VET NOEN AT DERE
GÅR DENNE VEIEN?
Tante Josefine?
Er du her?
-Tante Jo?
Er du her?
Å, nei!
Vi kom for sent.
For sent.
Hva står det?
Et selvmordsbrev.
"Violet, Klaus og Sunny:
Når dere leser dette, er jeg død."
"Jeg er lige kald som Alf-Daniel.
Livet er uuthaldelig."
"Uuthaldelig"?
-Fortsett
"Dere kan vanskellig fatte
en Enkefrues sorg."
"Vanskelig" har én L.
-Glem det. Fortsett.
"Eller hva som drev meg til denne
vannvittige handlingen."
En N for mye.
Hvorfor sjekke stavingen?
Hun elsket grammatikk.
Hvorfor gjorde hun feil?
Det ville du også,
om du skulle hoppe ut av vinduet.
"Jeg er mye lykgeligere nå."
"Mitt livs testamenter
er å la Hombug overta dere."
"Han er et snilt og ærbødig mann."
Dette var hans plan.
Han tvang henne til å skrive,
og dyttet henne ut av vinduet.
SIFFER OG KODER
KRIGENS KRYPTOGRAFI
Det er kode, ikke et selvmordsbrev.
Det skulle stå "like", ikke liGe.
"Uutholdelig", ikke med A.
GALLE...
GALLEGROTTEN
Langt av sted, til Gallegrotten.
Hun er ikke død. Hun gjemmer seg.
I Gallegrotten?
BRANN!
Han etterforsket branner.
Vi må vekk, Klaus.
Bort fra kjøleskapet.
-Hva?
Faller det, kan det knuse deg.
Umulig!
Er det over?
Nå må du binde opp håret ditt.
Har du noen idéer?
Gi meg brannslukkingsapparatet.
Hvorfor?
Vi må flytte ankeret dit.
Hva?
-Bare hjelp meg.
Jeg teller til 3, og brekker stolpen.
Brekker den?
Den holder oss oppe.
-Akkurat.
Bandt du håret hardt nok?
-Jeg teller til tre.
En.
To.
Tre.
Vent.
Vent.
Hold deg fast, Sunny.
Nå!
Hva gjør vi nå?
Hun lever. Vi må gå til politiet.
Nei.
Hva?
-De hører aldri på oss.
Olaf vil aldri gi seg.
Vi må finne henne selv.
Barn? Det er kaptein Humbug,
den nye vergen deres.
Bli der dere er, jeg kommer.
Har du lest noen bøker om seiling?
Klaus hadde lest 15 bøker om seiling,-
-og to om meteorologi.
Men én ting er å gjøre noe i teorien.
Praksis er noe helt annet.
Ingen ting kunne forberedt dem
på turen til grotten,-
-utsatt for en sint
og humørsyk innsjø.
Men da stormen stilnet
og vannet roet seg,-
-følte barna at de hadde utført
en liten bedrift.
Et sjeldent øyeblikk av glede
i deres ellers sørgelige liv.
TIL SALGS
De nådde fram.
Og kunne vergen
ikke redde dem,-
-så skulle de redde sin verge.
Tante Josefine?
Er du her?
Tante Josefine!
Barn!
Dere klarte det!
Dere oppdaget sporene i brevet.
Så godt at alt er bra.
Det var forferdelig.
Grev Olaf tvang meg til å skrive,-
-og grammatikkfeilene
tok nesten livet av meg.
Har dere varer med?
-Varer?
Vi har reist gjennom en storm.
-Hva så?
Hvordan kan vi bo i grotten
hvis dere ikke har mat med?
Bo i grotten?
Du må bli med tilbake.
Du ga oss til Humbug.
Du må motbevise det.
Det er altfor farlig, jeg beklager.
Du er vergen vår.
Du skal ta deg av oss.
Jeg vil ikke snakke om det.
Tante Josefine,
Gallegrotten er til salgs.
Hva så?
Om ikke lenge kommer folk hit
for å se på den.
Og noen av de folkene
vil være eiendomsmeglere.
Tante Josefine,
hva betyr dette?
Hvor fant dere det?
-I rommet til Alf-Daniel.
Brannene.
Hvorfor etterforsket han branner?
Vi gjorde det alle sammen.
Onkel Monty, Alf-Daniel og...
Foreldrene våre.
De var våre anførere.
Barn, det fins gode-
-og onde mennesker i verden.
Noen som starter branner,
andre som slokker dem.
Hvem gjør dette?
-Er det Olaf?
Jeg har sagt for mye.
Se hva som hendte med deres foreldre.
Mor og far?
Hva sa de?
Vi burde ikke ha forlatt grotten.
Det er ikke for sent å snu.
Jeg tar sjansen på eiendomsmeglerne.
Hva sa foreldrene våre?
Vi kommer til å dø.
Hva?
Det er iglene!
Da er det vel bra at ingen av oss
har spist på en stund.
Det tror du.
Båten er lekk!
Hva skal vi gjøre?
De spiser båten!
Vi synker!
Du må padle!
-Undergangen er nær!
Det hjelper ikke, tante Josefine.
En båt! Se hit!
Vemodsiglene er ubehagelige,-
-men noe langt ubehageligere
dukket opp fra tåken.
Hallo, hallo, hallo.
Jeg har savnet dere.
Det ser ut til
at dere trenger hjelp.
Du vil trenge hjelp når vi
kommer tilbake.
Tante sier det til alle.
Jeg fengsles, og dere lever
lykkelig med en snill verge-
-mens dere finner opp,
leser og kvesser apetennene.
Tapperhet og edelmot seirer.
Denne onde verden
fylles av glede og harmoni.
Alle synger, danser og fniser
som den lilleste alven.
En lykkelig slutt.
Var det det dere tenkte dere?
Jeg tviler på at noen
vil tro en død kvinnes ord.
Ikke rør henne.
Hun sier dette til alle.
Jeg lover at jeg ikke sier noe.
Ikke kast meg til iglene.
Du kan få formuen, du kan få barna.
Vær så snill.
Velkommen om bord.
Ta den ring.
Jeg reiser, farger håret, skifter navn.
Hva med oss?
-Vær stille, de voksne snakker.
Jeg trenger vel ikke å drepe deg.
Når du gjorde påfunnet i vinduet,-
-var du ikke akkurat til å stole på.
Men-
-jeg kan vel vise litt nåde.
Da.
Hva?
Du sa "når du gjorde påfunnet."
Det er dårlig grammatikk.
Du skulle sagt,-
-"Da du gjorde påfunnet."
Takk for at du rettet på meg.
Ingen årsak.
Nei! Tante Josefine!
Du må ikke... !
Hopp!
Dere forstår hvordan det gikk.
Tante Josefine.
Vi gjorde alt vi kunne.
Ikke ett ord.
Barn?
Er det dere?
-Mr. Poe!
Vi...
-Drukner.
Jeg reddet ham!
Jeg reddet gutten fra iglene!
Tilbake i dypet, smådjevler!
Dere får ikke fortære
denne guttens hode!
Grev Olaf? Hva gjør du her?
Vær så snill, Mr. Poe.
Grev Olaf, hva gjør du her?
Jeg vet det.
Jeg burde ikke ha kommet.
Jeg hørte at barna var i fare,
så jeg var nødt.
Selv om jeg ikke
er passende som verge.
Jeg tok visst feil av deg, grev Olaf.
Nei.
Du har vist deg å være
en utmerket verge.
Jeg ville være ansvarsløs om jeg
ikke straks ga deg foreldremyndighet.
Var det ikke for deg...
-Ikke si det!
Jeg orker ikke tanken
på å miste de små skattene.
Selv tanken på kjempearven
ville konstant minne meg om sorgen.
Ikke vær bekymret for det.
Du ville ikke arve Baudelaire-formuen-
-om noe hendte med barna.
Hva sa du?
Bare slektninger og ektepar kan arve.
Jaså?
Mr. Poe, har jeg fortalt
om det nye skuespillet?
GREV OLAF
Gift er Målet
av ALFONS HOLFISK.
Kritiker.
Kritiker!
Skal jeg ta kappen?
Ikke prøv å smigre meg.
Hva ligger bak?
Hvorfor er vi med?
Han bruker denne som rekvisita.
Det står at om to gifter seg,
har de krav på hverandres penger.
Men dette er bare et skuespill.
Han kan ikke få formuen
ved et teaterbryllup.
Ikke det?
Sammensvergelse!
Cæsar må dø! Cæsar må dø!
Skal giftemål være gyldige,
må en dommer stå for seremonien.
Det står her.
Justitiarius Strauss, klar til debuten?
Se her! Violet, du er nydelig.
Du er brud, jeg er dommer.
Og brudgommen?
Du forstår ikke.
Skuespillet er ekte.
Det må være ekte.
Derfor ga jeg deg rollen.
Alle de andre skuespillerne manglet...-
-hva er ordet?
Hår?
-Hender?
Ekthet.
Husk at du må si ordene-
-akkurat som i et ekte bryllup.
Det er talentspeidere her som leter
etter en på din alder.
Du har sjansen.
Hvorfor måtte du si det?
Gud!
-Til sminking.
Nyt det!
Bruk sommerfuglene i magen!
Dette er idiotisk.
Violet er 14,
hun kan ikke bli lovlig gift.
Jo, hvis vergen hennes tillater det.
Og hvem er det?
Meg!
Sjekk det, bokorm.
Ja. Når du har sagt "ja"
og undertegnet vielsesattesten,-
-er du min skjønne brud.
Du skal koke og vaske
og massere ilkene mine,-
-og klippe mine tykke, gule tånegler.
Ekteskap er ikke plankekjøring.
Man må jobbe med det.
Jeg kommer aldri til å si "ja."
Jeg tror du gjør det,-
-når du har sett opp dit.
Slipp henne!
Med glede. Slipp henne.
Nei!
-Overse det jeg sa.
Om du ikke sier "ja",-
-eller noe avbryter opptredenen,-
-sier jeg ett ord,
og babyen smeller i bakken.
Klang!
Hvordan kan du det?
Hun er et barn!
Du er 14 år.
Du burde vite at du
ikke kan få alt som du vil.
Vil du ha lykke?
Et tak over hodet?
Ditt eget sted, og alt det der?
Hva med det jeg vil ha?
Jeg vil ha den enorme formuen,-
-og all etterforskning
av meg skal stanse.
Du skal hjelpe meg
å få det jeg vil ha-
-i kveld.
Mitt publikum venter.
Klapp med det
dere har å klappe med-
-for "Gift er målet"!
Du gjør det ikke.
Jeg er nødt.
-Nei, gi deg.
Noe kan alltid gjøres.
Ikke denne gangen.
Men...
-Kamel, du skal inn.
Gå, Klaus.
Gå!
Få med deg pukkelen,
du skal inn.
Intet i verden holder greven
borte fra sin elskede brud.
Intet i verden.
Ingen ting.
For en herlig dag
for et bryllup.
Om bare den kjekke greven var her
for å ekte sin brud.
Med sitt tykke hår og sin tapperhet-
-har greven ingen likemann.
Hva ville Violet gjort?
Han er blitt oppholdt i et tappert slag.
Noe kan alltid gjøres.
Den stille, skallete frieren
har stjålet brudens hjerte.
Akk, brudgommen er en simpel fyr.
Og ikke på langt nær
så kjekk som greven.
Kunne bare et mirakel skje!
Slik at den kjekke greven
kan komme og redde henne.
Dette blir et ulykkelig bryllup.
Men vent!
Hva er det?
Det er greven, i autogiroen.
Tenk at de har slikt budsjett.
Ja, det er meg!
Jeg kommer for å ekte min brud.
Og du, sir,-
-får deg en surprise.
Advarsel: Neste scene
kan bli ganske voldsom.
Av med det, slubbert!
Hårløse forfører!
Ta den! Og den!
Slakk tauet litt!
La bryllupet begynne.
Ikke se ned.
Ikke se ned.
Tar du, grev Olaf,-
-den kvinne som hos deg står
til hustru,-
-i gode og onde dager,
til døden skiller dere ad?
Til døden.
Så avgjort.
Tar du, Violet Baudelaire,-
-denne... grev Olaf
til ektemann,-
-i gode og onde dager,
til døden skiller dere ad?
Justitiarius Strauss...
Ja.
Hun fortjener ham ikke.
-Nei.
Tenker du det samme?
-Hun gjør ikke det.
Alt som gjenstår, er at det lykkelige
par undertegner vielsesattesten.
Da er dette ekteskapet...
Offisielt-
-og bindende.
Sunny, hvor er nøkkelen til låsen?
Øyet.
Høyre hånd, takk.
Barn, jeg må opplyse dere-
-om en svært uheldig hendelse.
Deres foreldre er omkommet
i en brann-
-som utslettet hjemmet deres.
Sånt skjer ikke uten videre.
Skynd deg!
Bak deg!
Se hva jeg gjorde med det pene huset.
Nå er det slutt.
Sjef?
Hva er det? Jeg er litt opptatt.
Vi har et problem.
-Hvor er du?
Se opp.
Skuespillet er slutt!
-Ikke noe skuespill!
Grev Olaf ville
drept Sunny om jeg ikke giftet meg!
Idiotisk.
Hør på meg.
Han giftet seg med meg
for å få Baudelaire-formuen.
Det er faktisk sant.
Violet og jeg er et lykkelig par,-
-for vi-
-ble gift i en seremoni med
offisielle, bindende løfter-
-framfor en ekte dommer!
Gud, hva har jeg gjort?
Jeg er så lei meg! Jeg visste ikke!
Første skritt:
De to andre møkkaungene
bortadopteres-
-på hver sin side av kloden.
Disse barna er plagsomme
når de er sammen.
Uhyrlige, simple mann!
Arrester ham!
For hva?
Fordi han er et grådig uhyre!
-Kom igjen.
Å, er det jeg som er et uhyre?
Du er et uhyre.
Kom igjen.
Barna prøvde å si det,
men dere lyttet ikke.
Ingen lytter til barn.
Kom igjen.
-Tror dere dere er uskyldige?
Dere er medskyldige!
Denne attesten sier
at formuen er min nå.
Kom igjen!
Og dere kan ikke gjøre noe!
Hva syns dere? For djevelsk?
Gi meg en reaksjon!
Ekteskap er ikke plankekjøring.
Og du er forresten
en elendig skuespiller.
Nå, nå.
La oss ikke tape hodet.
Gjør dere meg noe,
synker dere like lavt som meg.
Og det er et skrekkelig
dårlig eksempel for barn.
Skyldig.
Det gleder meg å si
at grev Olaf ble tatt-
-for utallige forbrytelser.
Før livstidsstraffen tok til,-
-bestemte dommeren
at Olaf skulle oppleve alle-
-de lidelser han utsatte barna for.
Forsvinn!
Å, nei!
Baudelaire-barna hadde triumfert.
Det betyr "demaskert
en ond, talentløs brannstifter-"
"-og løst Baudelaire-
brannens mysterium."
Men rettferdigheten vant ikke.
Grev Olaf forsvant, etter at en jury
av hans likemenn omstøtte dommen.
Det var uklart hva som
lå framfor Baudelaire-barna.
Men én ting visste de,-
-da de igjen steg inn i Mr. Poes bil.
De skulle videre.
Ikke vær bekymret.
Politiet finner nok snart grev Olaf.
Vi skal aldri mer ha noe
med den fæle mannen å gjøre.
Før vi reiser,-
-er det kanskje tid til en siste stans.
"Violet, Klaus og Sunny."
Det er til oss.
Se alle stemplene.
Det har vært i England-
-og Roma og Kenya og Island.
Vet ikke engang hvor de er fra.
-Hvem er det fra?
Mr. & Mrs. Baudelaire.
Mamma og pappa.
Det er brevet.
Brevet som aldri kom.
"Kjære barn,-
-siden vi reiste utenlands
har vi savnet dere slik."
"Visse hendelser krever
at reisen forlenges."
"Når dere blir eldre-"
"-får dere høre om vennene vi har møtt,-
-og farene vi har opplevd."
"Verden kan virke uvennlig og truende."
"Men tro oss: Den har mer
godt enn ondt i seg."
"Dere må bare se nøye etter."
"Det som virker
som uheldige hendelser-"
"-kan være begynnelsen på en reise."
"Vi håper å holde om dere snart."
"Men om brevet kommer før oss,-
-så husk at vi elsker dere."
"Vi er stolte av å vite
at hva som enn skjer,-"
"-vil dere vise hverandre godhet,
tapperhet-
-og uselviskhet,
som alltid."
"Husk en ting, kjæreste barn,
og glem det aldri:"
"Uansett hvor vi er,
så lenge dere har hverandre-"
"-har dere familien,
og dere er hjemme."
"Deres kjærlige foreldre."
Overrekkelse er et modningsritual
som tar mange former.
Men den kanskje minst kjente,
og mest overraskende,-
-er å overrekke en kikkert.
Kjære leser: Det fins mennesker
som ikke kjenner sorg og ulykke.
De liker glade filmer-
En serie uheldige hendelser.
1. kapittel
-om kvitrende fugler
og fnisende alver.
Enkelte vet at mysterier
alltid må løses.
De finner trøst og glede i å forske
og nedtegne viktige beviser.
Men denne historien er ikke om dem.
Denne historien handler
om Baudelaire-barna.
Og de er den type mennesker som vet
at noe alltid kan gjøres.
Noe kan finnes opp, noe kan leses,-
-noe kan bites i og noe kan gjøres-
-for å skape et tilfluktssted,
hvor lite det enn er.
Det er godt å kunne si
at slike mennesker-
-finner trøst og glede i hverandre.
LEMONY SNICKET:
En Serie Uheldige Hendelser