Tip:
Highlight text to annotate it
X
- Mrs. Peterson!
- Hei, Ramon. Står til?
Den ligger på bordet der.
- Hvor skal den?
- Ut i snøværet, Ramon.
- Du har valgt rosa, ser jeg.
- Ja, jeg er i rosa humør i dag.
- Jeg har en ny pakke på torsdag.
- Greit, vi ses da.
Peterson!
Mr. Cowboy, da?
Den er pen.
Den er fra kona.
Tiden hersker nådeløst over oss, -
- uansett om vi er friske eller syke,
sultne eller fulle, -
- russere, amerikanere
eller marsmenn.
Som ilden kan den drepe oss
eller gi oss varmen.
Derfor har FedEx klokker overalt.
Fordi vi henger i en klokkestreng.
Vi holder alltid øye med klokka.
Og vi tillater oss aldri
å begå synden å glemme tiden.
Klokken er 13.56 lokal tid.
Det betyr at vi har 3 timer
og 4 minutter til å sortere ferdig.
Det er den tiden vi har -
- før denne strenge herren
forsøker å ta knekken på oss!
Hei, Nikolaj.
Hyggelig å se deg. Hvordan går det?
Du har nettopp levert
din første FedEx-pakke.
Du fortjener en belønning,
som en Snickers og en CD-spiller.
Og noe å høre på. Elvis Presley.
50 millioner fans kan ikke ta feil.
Dere kjenner alle denne.
Jeg har sendt den til meg selv.
Jeg sendte den med FedEx
før jeg forlot Memphis.
Dere lurer sikkert på
hva som er i den.
Arkitekttegninger? Tekniske
tegninger? Nytt tapet til toalettet?
Det er...en klokke.
Jeg satte den på null, -
- og nå står den på 87 timer,
22 minutter og 17 sekunder.
Fra Memphis i USA
til Nikolaj i Russland på 87 timer.
87 timer er uhyrlig lang tid!
Dette er bare en stoppeklokke.
Tenk om det hadde vært noe annet.
Som deres lønnsjekk, bjørnebringebær
eller en adopsjonsbevilling?
87 timer er en evighet.
Universet ble skapt på kortere tid!
Kriger er blitt utkjempet på 87
timer. Formuer skapt og ødslet bort.
- Hva? Hva sier du om meg?
- Jeg spør hva de forventer.
Jeg forteller at da bilen
din streiket stjal du en sykkel.
Jeg lånte en sykkel.
Og jeg fikk levert pakkene mine.
Dere må skjerpe dere,
for om tre timer og to minutter -
- skal disse pakkene ligge i den
store bilen på vei til flyplassen!
15 minutter!
Siste utkall! Siste utkall!
Alle pakkene skal inn i bilen.
Kom igjen! Få opp farta!
Vi har et problem.
Bilen på Den røde plass sitter fast.
Hva mener du?
Sitter den fast i snø? Is?
Den sitter fast.
Den viktigste av alle. Den fra Kreml.
Sett bordet her,
så sorterer vi pakkene.
En hjulklamp.
Ja, da sitter den fast.
Få ham bort.
Her. To rekker.
Én til flyplass-bilen
og én til Moskva-bilen.
CDG, FE, ME og Memphis skal
til flyplassen. Legg alt annet der.
Nikolaj...Tikk-takk! Fire minutter!
Det er Kelly. Er det til Chuck,
så tast 1. Ellers legg en beskjed.
Kelly, er du der? Ta telefonen.
Dette er helt utrolig.
Jeg sorterer pakker på Den røde
plass, ved siden av Lenin-mausoleet.
Jeg savner deg.
Jeg har så lyst til å kysse deg.
Jeg flyr over Paris,
så jeg er i Memphis om 18 timer.
Det er den gode nyheten. Den dårlige
er at jeg må til tannlegen.
Jeg elsker deg, og vi ses snart.
Du vet hva det betyr.
Nikolaj! Tikk-takk, tikk-takk!
Jeg må hjem til Memphis i kveld.
- Beklager. Prøv UPS.
- Kan vi ikke sette opp farten litt?
Vi gjør vårt beste.
Gwen, hvorfor fortsetter legene
med å gi Jack lov til å fly?
- Er du ikke bekymret?
- Livredd. Men plikten kaller.
Sånn skal det være.
Uforsonlighet er målet.
Og det sier en fyr som stjal en
sykkel fra et handikappet barn.
Jeg lånte den...
Er barnet handikappet nå?
- Kom siste bil to minutter for sent?
- Mindre enn to minutter.
Dere kunne ha fylt på mer drivstoff,
flydd raskere og vunnet tid.
Men bilene er problemet.
I dag var det to minutter.
I morgen blir det fire,
så seks, så åtte.
Snart er vi like sløve som Posten.
Hadde dere fått med alle pakkene,
ville russerne kunne gå på vannet nå.
Ikke se sånn på meg. Det er bare
druesaft. Ikke sant, Chuck?
- Jo, årgangsdruesaft fra 1992.
- Det raker ikke meg.
Vi skulle gjerne by deg på noe,
men noen skal jo fly flyet.
Jeg sier bare nei, ikke sant?
Stan, jeg har lenge villet spørre deg
Hvordan går det med Mary?
Vi vet ikke noe sikkert ennå.
Hun var hos legen i går, og...
Det har ikke dannet seg metastaser,
så vidt de kan se.
Vi får bare vente og se.
Jeg er lei for det. Si at jeg besøker
henne neste gang jeg er i byen.
Du skal vite
at vi alle tenker på henne og deg.
Det er Kelly. Er det til Chuck,
så tast 1. Ellers legg en beskjed.
Stan...
Hør her. Jeg har hørt om en...
Jeg har hørt om en lege
nede i Emory, i Atlanta...
Han skulle være god. Han behandlet
kona til Frank Torettas.
Frank Toretta er systemanalytiker.
Han spilte center field -
- i softball-turneringen på Labor
Day. Vel, men blås i det.
Jeg tenkte jeg kunne få tak
i nummeret til legen -
- og få i stand et møte mellom dere.
Dere kunne få fikset dette.
Dere kunne få det bort.
- Takk, Chuck.
- Jeg finner telefonnummeret.
- Er Kelly Frears her?
- Hun kopierer disputasen sin.
Du har kommet hjem.
Jeg er så glad for at du er hjemme.
Like før Julenissen drar av sted
for å dele ut julepresanger -
- har han blitt godkjent til å fly.
Julenissen ble undersøkt
på et sykehus i Augusta.
Etter å ha blitt erklært frisk,
tok Julenissen hull på jula.
I Sarajevo
var han i selskap med barn -
- som han ga presanger til,
og hjalp med å pynte et juletre.
Julenissen og hjelperne hans
overtok børsen i Hongkong.
Børsmeglerne kjøpte nisseluer...
- Er ikke kalkunen litt tørr?
- Nei, den er perfekt.
- Hvor mange fikk du av gårde i går?
- 2,9 millioner.
Jeg vet at du kunne tenke deg
noen flere søtpoteter.
- 2,9 må være ny rekord.
- Se på de marshmallowsene.
Da jeg var der,
var to millioner mye.
- Hvor mange fikk de ut første natt?
- Tolv.
- Tolv tusen?
- Nei, for pokker. Tolv.
- De ble sortert på et spillebord.
- Og Fred Smith fikk forgylt bordet.
- Den har jeg hørt i fem år.
- Det er sant.
Nå er det et nytt senter i Anchorage.
Det perfekte ekteskapet
mellom teknologi og systemstyring.
Apropos ekteskap... Når gjør du
Kelly til en ærbar kvinne?
- Hvor lang tid?
- 14 minutter.
- Du vant. Jeg skylder deg 5 dollar.
- Lenge før desserten.
Jeg sa at omkring desserten
ville noen si "ekteskap".
Kelly tenker fortsatt
på den prøveløslatte.
Han var advokat.
Det var noe med
å heve hånden og avlegge ed.
Husker du da han falt
og brakk skulderen?
Han snublet
da han holdt en bildør for meg.
Har tante Kelly vært gift?
Siden sitt feilslåtte ekteskap
med den prøveløslatte, -
- har Kelly skydd menn
som tar med personsøkeren i senga.
Hva hekter du den fast i?
Håper det er en slik som vibrerer.
Det snakker vi ikke om.
- Var det en olivenstein?
- Nei, nei. Det er noe annet.
- Jeg avlyser det på lørdag.
- Nei. Jeg vet jo ikke om jeg er her.
- Du må være her nyttårsaften.
- Det går nok bra.
- Når forsvarer du avhandlingen din?
- 12. januar.
Jeg endrer datoen
for møtet i Sør-Amerika.
Hvis jeg tar det den 4.,
kan jeg dra igjen den 13.
- Så lenge du er her nyttårsaften.
- Jeg lover å være her nyttårsaften.
- Hva er det?
- Hva med julepresangene?
Vi må gjøre det i bilen.
Jeg står her i et minutt, ok? Takk.
Faktisk to minutter. Ok?
To minutter til. Takk!
- God jul.
- Får jeg noe likevel?
Hva slags gavebånd er det?
Er det et supersterkt fiskesnøre?
Her er superkniven din.
Jeg liker papiret.
- Og jeg liker esken.
- Bra.
Jøss...
Så flott.
Bestefaren min
brukte det på jernbanen.
Det har jeg tatt.
Det er yndlingsbildet mitt av deg.
Vet du hva? Jeg vil alltid la det
vise hva klokken er i Memphis.
Kelly-tid. Du har ikke
sagt noe om presangene dine.
Unnskyld. Jeg elsker dem.
Se på dagboken min.
- Hva med personsøkeren?
- Ekte skinn med forgylte sider!
Likte du søkeren eller ikke?
Jo. I sitt eget
lille blå russiske hus.
- Fra Russland, ja.
- Og den piper ikke så høyt?
Nei, den vibrerer og lyser.
Man kan se den i mørke.
Det er sikkert en bra personsøker.
Beklager håndklærne. Det er
vanskelig å finne presanger til deg.
Hver gang jeg vasker hender,
vil jeg tenke på deg.
- Jeg må dra. God jul.
- Ja, god jul...
- Jeg elsker deg.
- Jeg elsker deg også.
Chuck! Nøklene!
Det minner meg om
at jeg har enda en presang til deg.
Men det er ikke
en "åpnes i bilen"-presang, -
- som håndklær,
som for øvrig var en spøk.
Jeg er livredd.
Bare pass godt på den.
Du kan åpne den nyttårsaften.
Og jeg elsker deg.
Jeg er snart tilbake.
- Al, hvor er vi?
- Et sted over Stillehavet.
- Dere piloter er så morsomme.
- Tahiti, dette er FedEx 88...
Skyldes turbulensen Julenissen
og de åtte små reinsdyrene hans?
..Drivstoff: 95,5.
Si til dem at vi avviker fra kursen.
Beregn avviket.
Tahiti, dette er FedEx 88.
Posisjon: Jenna 1526.
- Her...Vi er 320 km for langt sør.
- Regn videre. Sjekk nødprosedyrer.
Tahiti, FedEx 88. Sender i blinde.
Kan dere høre oss?
- Det er lenge å være uten kontakt.
- Har du prøvd en høyere frekvens?
- Tahiti, dette er FedEx 88...
- Du får spenne beltet, Chuck.
Vi kan bli nødt til å nødlande!
Mayday, mayday!
10 000 fot! Maskene av!
Chuck! Redningsvest!
Chuck! Bli der!
Hvor er redningsvesten din?
Hold fast!
Hallo! Er det noen her?
Er det noen her?
Hjelp! Hjelp!
HJELP
Hva er det?
Er det noen der?
Gå vekk...Vekk, vekk.
Albert R. Miller.
Ikke Alan. Albert.
Det var det.
En båt!
En båt! Her er jeg!
Her er jeg! Her er jeg!
Her er jeg!
Her er jeg! Her er jeg!
Hjelp! Her er jeg!
Se, se, se!
S... O... S!
Hjelp! Kom igjen! Hjelp!
BEGJÆRING OM SKILSMISSE
"Gratulerer med dagen."
"Den vakreste i verden
er naturligvis verden selv."
"Johnny, håper du får verdens
beste bursdag. Scor. Bestefar."
Kom igjen.
Kom igjen. Kom igjen.
Du har ikke tilfeldigvis
en fyrstikk?
Den tok lufta!
Kom igjen...
Jeg klarte det. Jeg klarte det.
Ild!
Ja! Brenn! Kom igjen!
Sånn, ja...!
Det er et baunbluss!
Og det sier S-O-S!
Det er en meteorbyge!
Ildfluer! Fly! Fly!
Dere er fri! Dere er fri!
Se hva jeg har skapt!
Jeg har lagd ild!
Jeg...har lagd ild!
Krabbe er så godt.
Det var i siste liten også.
Jeg orker ikke mer kokosnøtt.
Det er et naturlig avføringsmiddel.
Gilligan sa aldri noe om dette.
Ganske bra bål, ikke sant, Wilson?
Vel, Wilson...
Vi var underveis fra Memphis
i elleve og en halv time.
Vi fløy cirka 765 km/t, -
- så de vil tro at vi var her.
Men vi hadde mistet
radiokontakten -
- og fløy rundt i
uværet i en times tid.
Så det er en avstand
på hvor mye...? 640 km?
640 km i annen er 410 000, -
- gange pi, som er 3,14...
1 301 210.
De skal gjennomsøke et område
på 1 300 000 kvadratkilometer.
Det er dobbelt så stort som Texas.
De finner oss kanskje aldri.
Den tannen tar livet av meg.
Først gjorde det bare vondt
når jeg tygget med den, -
- men nå gjør det vondt hele tiden.
Hele tiden.
Det er bra det ikke er mye å spise
her, for jeg kunne neppe tygge det.
Jeg får bare fortsette
å suge på kokosnøtter og krabber.
Tenk at jeg skydde tannlegen
som pesten før.
Jeg utsatte det hele tiden, -
- men nå ville jeg gi hva som helst
for å ha en tannlege her i hulen.
Jeg skulle faktisk ønske
at du var tannlege.
Dr. Wilson.
Vil du høre noe morsomt?
Tannlegen min i Memphis
het dr. James Spaulding.
Hun er mye penere i virkeligheten.
FIRE ÅR SENERE
Hold kjeft!
Bakersfield?
Bakersfield!
Det kunne virke.
Det kunne virke...
22...det er 44 surringer.
44 surringer, så...
Vi må lage mer tau.
Vi må lage en helvetes mye tau.
Åtte surringer på disse delene.
Det er 24 per stykke.
Det blir 100...160.
Vi er her i dag. Det gir oss
halvannen måned til mars-april -
- hvor sjansene for høyvann
og fralandsvind er størst.
Vi trenger...
Vi trenger 129 meter tau, -
- pluss 15 meter ekstra i reserve.
Vi runder det opp til 145 meter tau.
Hvis vi lager 5 meter om dagen, -
- pluss at vi må bygge den, -
- samle proviant til den
og sjøsette den.
Det blir et stramt skjema.
Det er ikke mye tid å gå på.
Og vi henger
i en klokkestreng, ikke sant?
Og la oss ikke begå synden
å glemme tiden.
Jeg vet det.
Jeg vet det...
Det er alt.
Det er alt som er igjen.
Det er alt som er igjen på hele øya,
så vi kommer til å mangle tau.
Vi kommer til å mangle tau.
Vi får bruke mer videobånd. Ja...
Jo da, vi har tid. Det har vi.
Se. Vinden blåser fortsatt fra vest.
Ja, jeg vet det...
Jeg vet hvor det er ti meter ekstra
tau, men jeg går ikke opp dit igjen.
Sånn, ser du?
Er du fornøyd nå?
Hvorfor tar du opp det igjen?
Kan du ikke bare glemme det?
Du hadde rett.
Det var bra vi testet det først,
for det hadde ikke gått smertefritt.
Jeg ville ha landet på klippene.
Jeg ville ha brukket beina eller
ryggen eller nakken...blødd i hjel.
Men det var min eneste utvei.
Og dessuten er det et år siden.
Så la oss glemme det.
Og hva er poenget ditt?
Kanskje det lykkes.
Har den tanken aldri falt deg inn?
Jeg vil heller prøve lykken på havet
enn bli her og dø på denne drittøya -
- og tilbringe resten av livet
med å prate med en jævla volleyball!
Det skal nok lukke kjeften på deg.
Wilson!
Aldri igjen. Aldri igjen.
Du er ok...
Ja, nå kjenner jeg deg.
Nå kjenner jeg deg.
Vel...? Er vi venner igjen?
Er du fortsatt våken?
Samme her.
Er du redd?
Samme her.
CHUCK NOLAND VAR HER I
1500 DAGER. DRO OVER HAVET.
SI TIL KELLY FREARS I MEMPHIS
AT JEG ELSKER HENNE.
Ok, nå går det løs, Wilson.
Ikke vær bekymret.
Jeg skal nok padle.
Bare hold deg fast, du.
Ikke ennå. Vent!
Ikke ennå! Ikke ennå!
Ikke ennå!
Hold deg klar, Wilson!
Hold fast! Hold fast, Wilson!
Jeg tror vi klarte det...
Jeg tror vi klarte det!
Wilson?
Jeg tror vi klarte det.
De er borte!
Jeg vet ikke hvorfor!
Hvor er Wilson...?
Hvor er Wilson?
Wilson, hvor er du?
Wilson!
Jeg kommer!
Beklager!
Beklager, Wilson!
Wilson, jeg beklager!
Jeg kan ikke.
Kelly.
Kelly...Kelly.
Hallo?
Hvordan går det?
FIRE UKER SENERE
45 minutter.
En brus...
To kopper is.
Jeg liker is.
Her er opplegget...
Vi lander, går ut, og så er det
en liten seremoni i hangaren.
Fred Smith vil si et par ord. Alt du
skal gjøre er å smile og si takk.
Så kjører vi deg til Kelly.
- Vil hun faktisk være der?
- Det er planen.
- Hvis du er sikker på at du vil.
- Ja da.
Jeg vet ikke hva jeg skal si til
henne. Hva i all verden skal jeg si?
Chuck, Kelly var nødt
til å gi slipp på deg.
Hun trodde du var død.
Vi begravde deg.
Det var begravelse
med kiste, gravstein...full pakke.
En kiste?
- Hva var i den?
- Alle la noe i den.
En mobiltelefon,
en personsøker, noen bilder...
Jeg la i noen Elvis-CD-er.
Så dere begravde meg, -
- og så begravde dere Mary.
Stan, jeg er så lei for
at jeg ikke var der da Mary døde.
Jeg burde ha vært der
og støttet deg, og det var jeg ikke.
Jeg er så lei for det.
For fire år siden mistet
FedEx-familien fem av våre sønner.
Det var en forferdelig
og tragisk dag.
Men i dag er en av disse sønnene,
Chuck Noland, -
- blitt gitt tilbake til oss.
Chuck, velkommen hjem.
- Unnskyld. Jeg har visst gått feil.
- Nei, du har ikke gått feil.
Du husker meg nok ikke. Jeg ga deg
en rotbehandling for fem år siden.
- Jim Spaulding henviste deg.
- Å, ja.
Jeg er Kellys mann...Jerry Lovett.
Kelly ville...
Kelly ville gjerne ha kommet.
Dette er veldig vanskelig...for alle.
Jeg kan ikke forestille meg
hvor vanskelig det må være for deg.
Kelly...
Hun har hatt det tøft. Først trodde
hun at hun hadde mistet deg.
Og nå har alt dette skjedd.
Det er vanskelig for henne
å takle følelsene.
Hun er...helt fortapt.
Kanskje du kunne gi henne
litt mer tid.
Vel, uansett...
Jeg er lei for...
Ok, folkens.
Festen er slutt. La oss dra hjem.
- Gå opp på biltilsynet...
- Kom, Maynard. Chuck er trett.
Jeg må brife ham før møtet
med revisorene og advokatene.
Vi ses i morgen tidlig.
- Velkommen hjem. Vi er glad i deg.
- Becca, jeg må snakke med deg.
Vi må se å komme ut
og fiske igjen, Chuck.
Har du alt du trenger?
Ellers bare sett det på regningen.
Vi ses i morgen. Få deg noe søvn.
Det er ikke bare bare
å bringe et menneske tilbake.
- Vi skal bringe deg til live igjen.
- Ha det, Chuck!
I morgen bringer vi deg
til live igjen.
Hvor lang tid tar det?
- Hvor lang tid kjøper dette meg?
- Ti minutter.
Jeg er våken.
Jeg så taxien din komme.
Kom inn og ut av regnet.
Jeg så deg nede på senteret i dag,
så jeg vet at du var der.
Jeg henter et håndkle til deg.
De sover.
Kom inn, så lager jeg litt kaffe.
- Fint hus.
- Ja, med et fint lån også.
- Hva heter datteren din?
- Katie.
- Hun er en nydelig jente.
- Hun er ikke lett å styre.
La meg få én ting på det rene...
Vi har et NFL-lag nå,
men de holder til i Nashville?
Ja. Herregud...
Tidligere holdt de til i Houston.
Før het de Oilers,
nå heter de Titans.
Houston Oilers
er Tennessee Titans?
- De var i Super Bowl i fjor også.
- Og jeg gikk glipp av det.
De holdt på å vinne. Bare én yard
skilte dem fra seieren.
Jeg har h-melk, lettmelk og
skummetmelk. Ikke fløte, dessverre.
Det er greit.
Hva skjedde med
professordrømmene dine?
Du er ikke dr. Kelly Frears-Lovett?
Da du...
Da flyet ditt styrtet, -
- gikk alt i stå.
Men jeg vurderer å ta det opp igjen.
- Jeg kom for å gi deg dette.
- Å, herregud...
Beklager, men det har stoppet.
Og jeg har beholdt bildet.
- Det var falmet likevel.
- Jeg har jo gitt deg det.
Det er et familieklenodie,
og det bør bli i familien din.
Det er alt jeg har
fra da du falt ned og til nå.
De fant aldri årsaken til styrten,
men et farlig stoff
ble trolig antent.
Her fant båten deg.
Du drev cirka 800 km.
Her lå øya di.
Cirka 1000 km sør for Cook Islands.
Dette er stedene de lette i.
De lette etter dere i ukevis.
Jeg skulle aldri
ha satt meg på det flyet.
Jeg skulle aldri ha gått ut av bilen.
Jeg vil vise deg noe.
Kom.
Det er bilen vår.
Du har beholdt bilen vår.
Det er litt rart.
Det er en god bil.
Jeg har mange minner med den bilen.
- To veldig gode minner.
- Turen ned til Gulfen, ja.
- Kan jeg få prøve å kjøre den?
- Det er din bil.
Bra, for taxien har kjørt.
Jeg skal bare ta ut noen ting.
- Tror du du får flere barn?
- Jeg vet ikke.
- Det er litt forvirrende akkurat nå.
- Det burde du. Jeg mener det.
Det ville jeg.
Hva nå?
Jeg vet ikke.
Jeg vet virkelig ikke.
Du sa du var snart tilbake.
- Jeg er så lei for det.
- Jeg også.
Chuck!
Jeg visste at du var i live.
Jeg visste det.
Men alle sa at jeg skulle gi slipp.
At jeg skulle glemme deg.
Jeg elsker deg.
Du er mitt livs kjærlighet.
Jeg elsker deg også, Kelly.
Mer enn du aner.
Chuck...
Du må hjem.
Vi hadde begge regnet på det.
Kelly kom frem til et resultat.
Hun visste at hun måtte gi slipp.
Jeg kom frem til et resultat
og visste at jeg hadde mistet henne.
Jeg ville aldri komme bort fra øya.
Jeg ville dø der...mutters alene.
Jeg ville bli syk eller skadd.
Det eneste valget jeg hadde...
Det eneste jeg kunne bestemme...
..var når, hvordan
og hvor det skulle skje, så...
Så jeg lagde et tau.
Og jeg gikk opp på toppen
for å henge meg.
Men jeg måtte *** det først.
Selvfølgelig. Du kjenner jo meg.
Og vekten av trestammen
rev grenen av treet.
Jeg kunne ikke engang ta livet
av meg. Jeg var helt maktesløs.
Men så fikk jeg en følelse
som var som et varmt teppe.
Av en eller annen grunn
visste jeg...
..at jeg måtte holde meg i live.
På en eller annen måte...
..måtte jeg fortsette å puste...
..selv om alt håp var ute...
..og all logikk tilsa at jeg aldri
ville gjense dette stedet.
Så det gjorde jeg.
Jeg holdt meg i live.
Jeg fortsatte å puste.
Og så en dag ble all logikk
feid til side, for tidevannet...
..ga meg et seil.
Og nå er jeg her.
Jeg er tilbake.
Jeg sitter i Memphis
og snakker med deg.
Jeg har is i glasset.
Og jeg har mistet henne
enda en gang.
Jeg er så lei meg
for at jeg ikke har Kelly.
Men jeg er så takknemlig for
at hun var hos meg på øya.
Og nå vet jeg hva jeg må gjøre.
Jeg må fortsette å puste.
For i morgen står solen opp.
Hvem vet hva tidevannet vil bringe.
FedEx!
Denne pakken reddet livet mitt.
Takk. Chuck Noland.
- Du ser fortapt ut.
- Gjør jeg?
Hvor skal du?
- Det var det jeg sto og lurte på.
- Det er vei 83 mot sør.
Og denne veien
vil føre deg til I-40 mot øst.
Hvis du kjører til høyre, -
- kommer du til Amarillo
og Flagstaff og California.
Og kjører du tilbake den veien,
vil du kjede deg
hele veien opp til Canada.
Skjønner.
Bra.
Lykke til, cowboy.
Takk.