Tip:
Highlight text to annotate it
X
Hva heter du til for- og etternavn?
Jeg heter...
Zjaryj Jurij Aleksandr...
Se den veien!
Hvor kommer du fra?
Jeg kommer...
Se den veien!
...fra byen Charkov.
Hvor studerer du?
Jeg studerer
på teknisk videregående.
Jura, jeg skal nå gjennomføre
en behandling av deg.
Bare se på meg.
Se meg i øynene. I øynene.
Framover.
Snu deg.
Konsentrer deg om hånda mi -
- og kjenn hvordan hånda
drar deg bakover.
Sprik med fingrene.
Slik.
Nå, Jura. Konsentrer deg.
Konsentrer all spenning herfra
på hendene!
Hendene spennes stadig mer.
All kraft, all vilje og alle
brennende ønsker om å seire -
- konsentrerer du om hendene.
Hendene spennes stadig mer.
Hendene spennes enda mer.
Se på hendene. Se på fingrene!
Fingrene spennes stadig mer.
All spenning
går herfra til dine fingre.
Se på hendene. Fingrene spennes.
Jura, konsentrer deg.
På "tre"
blir hendene ubevegelige.
Fokuser! Se på hendene.
En... to... tre!
Og hendene er ubevegelige.
Du kan ikke røre fingrene.
Du prøver å røre fingrene,
men de er ubevegelige.
Den minste bevegelse er tung.
Hendene er ubevegelige.
Nå tar jeg bort tilstanden,
og du vil snakke høyt og tydelig.
Uten å frykte stemmen din
og talen din.
Hvis du kan snakke sånn nå,
kan du snakke sånn hele livet.
Høyt og tydelig.
Fokuser. Se på meg.
På "tre" tar jeg bort spenningen
fra hendene og talen din.
En... to... tre!
- Høyt og klart: "Jeg kan snakke!"
- Jeg kan snakke.
SPEILET.
Oversettelse:
PrimeText International, 2008.
Veien fra stasjonen
gikk gjennom Ignatjevo -
- og svingte til siden
en km. Fra bondegården -
- der vi tilbrakte
hver sommer før krigen.
Den førte gjennom den tette
eikeskogen videre til Tomsjino.
Vi kjente vanligvis igjen
de våre -
- så fort de dukket opp
bak en stor busk på enga.
Hvis han svingte opp mot huset
ved busken, var det pappa.
Hvis han ikke gjorde det,
var det ikke pappa, -
- og det betydde
at han aldri ville komme.
Er jeg på rett vei til Tomsjino?
Du skulle ikke ha tatt av
ved busken.
- Og hva er det her?
- Hva?
- Hvorfor sitter du der?
- Jeg bor her.
Bor du på skigarden?
Vil du vite veien til Tomsjino,
eller hvor jeg bor?
Jaha, det ligger et hus her.
Tenk, jeg tok med instrumentene,
men glemte nøkkelen.
Har du en spiker,
eller et skrujern?
Nei.
Nei, jeg har ingen spiker.
Hvorfor er du så nervøs?
Rekk meg handa.
Få den. Jeg er lege.
- Nå?
- Du forstyrrer. Jeg kan ikke telle.
- Skal jeg rope på min mann?
- Du har ingen mann.
Du har ingen ring.
Hvor er gifteringen?
Folk har sjelden ring for tiden.
Eldre folk går kanskje med det.
Får jeg be om en sigarett?
Hvorfor er du så trist?
Hvorfor ler du sånn?
Det er spennende å falle
med en interessant kvinne.
Du vet, jeg falt...
og fant sånne spennende ting...
...røtter, busker...
Har du noensinne tenkt...
Har du noen gang fått det for deg -
- at plantene føler,
har en bevissthet -
- og kanskje rett og slett
forstår ting?
Trærne... denne hasselbusken...
- Det er or.
- Spiller det noen rolle?
De går ingen steder.
Det er vi som løper omkring,
jager og prater banaliteter.
Det er fordi
vi ikke tror på naturen i oss.
Denne stadige mistroen, hasten -
- og mangelen på tid
til å tenke etter.
Du virker litt...
Jeg har hørt det alt.
Det er ingen fare. Jeg er lege.
Og "Paviljong 6" da?
Det fantaserte Tsjekhov sammen!
Han fant på...
Vet du hva?
Kom til oss i Tomsjino!
- Du...
- Der har vi det alltid morsomt.
Du blør!
- Hvor?
- Bak øret. På andre siden.
Vi feiret hver stund av møtene
våre som en åpenbaring, -
- alene i hele verden.
Du var dristigere og lettere
enn en fuglevinge.
Ned trappen som i svime
du løp nedetter trinnene -
- og ledet
gjennom den våte syrinen
- til ditt sted på andre siden
av speilglasset.
Da natten falt på
ble jeg skjenket ømhet i gave.
Altardørene sto åpne,
og glinsende i mørket -
- hvelvet seg langsomt nakenhet.
Da jeg våknet utbrøt jeg:
"Velsigne deg!" -
- enda jeg visste
at velsignelsen var djerv.
Du sov og syrenen strakte seg
for å røre øyelokkene -
- og de av blått berørte
øyelokkene hvilte stille -
- og hånda di var varm.
Men i krystallet pulserte elvene,
dampet fjellet og skummet havet.
Og du holdt i håndflaten en sfære
av krystall og sov på tronen din.
Og, å guden min! Du var min.
Du våknet og forvandlet
menneskets daglige ordforråd, -
- og talen fylte strupen
med sin fulle kraft -
- og ordet "du" viste sin nye
betydning og betydde "hersker".
Alt i verden ble forvandlet, selv
enkle ting, som fat og krukke -
- når det harde, skiktede vannet
sto mellom oss som vakt.
Vi ble ført Gud vet hvor og foran
oss falt som luftspeilinger-
- byer bygget som ved mirakler.
Mynten lå alene under fot, -
- og fuglene fulgte oss på veien
og fiskene gikk opp i elven -
- og himmelen ble åpnet
foran øynene våre -
- når vår skjebne fulgte oss
i våre fotspor-
- som en gal mann
med en barberkniv i hånden.
Dunja! Å, herregud! Dunja!
Hva er det, Pasja?
- Det brenner! Men ikke skrik.
- Det brenner!
- Han får det han fortjener!
- Men kanskje Vitka er der?
Hvor er Glanka? Glanka!
Glanka!
Hva er det?
Pappa?
- Ja?
- Aleksej?
- Hei, mamma.
- Hva er det med stemmen din?
Ingen fare.
Halsbetennelse kanskje.
Jeg har ikke pratet med noen
på tre dager.
Jeg syntes rett og slett det
var bra å være stille en stund.
Ord kan ikke formidle
alt et menneske føler uansett.
De er liksom slappe.
Vet du, jeg drømte nettopp om deg.
Som om jeg fremdeles var et barn.
Når forlot pappa oss, forresten?
Var det 1936 eller 1937?
1935. Hvorfor spør du?
Og brannen? Husker du
at låven brant på bondegården?
Det var da. 1935.
Det holder.
Nå har du forvirret meg.
Vet du hva? Lisa har dødd...
- Hvilken Lisa?
- Min kollega fra trykkeriet.
På Serpuchovskaja.
- Herregud... Når da?
- I dag morges. Klokka sju.
Hva er klokka nå?
Hva er klokken akkurat nå?
- Omkring seks.
- Om morgenen?
Hva er det med deg?
Om kvelden.
Hør, mamma...
Hvorfor krangler vi hele tiden?
Jeg beklager i alle fall
dersom det er min feil.
Neste holdeplass:
Serpuchovskaja!
Hvor har du det så travelt?
Hei... Maria Nikolajevna.
Hvor er korrekturen
jeg holdt på med?
Jeg vet ikke.
Jeg har bare vært her en uke.
Jeg kommer straks.
Jelizaveta Pavlovna er her.
Marusja, hva er det?
Noe med gårsdagens
spaltekorrektur?
I Goslitopplaget?
- Ikke vær urolig.
- Jeg må se i setteriskapet.
Men det er jo ingen fare, Masja.
Det er jo sånn en viktig utgave!
- Det er sånn en viktig utgave!
- Det ordner seg, Masja.
Alle opplag
må være uten trykkfeil.
Stille, din idiot!
- Har det hendt noe?
- Ikke noe alvorlig.
Nei, ikke noe alvorlig. Jeg vil
bare se. Jeg tar kanskje feil...
La oss ta en ting om gangen.
- Det er bedre at jeg sjekker selv.
- Alle løper rundt. Ingen har tid.
Marusja...
- Tror du jeg er urolig?
- Jeg forstår. La andre uroe seg!
La det være sånn. Noen uroer seg.
Andre arbeider.
- Og hvis det har hendt noe?
- Har det hendt, så har det.
Vi har trykket hele natten.
Jeg har ventet på deg
siden i går morges.
De gjettet nok
at du ikke ville komme.
Kan du huske
hvilket vær det var?
Det var som en fest!
Jeg gikk uten kåpe.
I dag er du her
og de har gitt oss -
- en ytterst grå dag og regn
og en sannelig sent gått time, -
- og dråpene renner
langs de kalde greinene.
Det fins verken ord å trøste med,
eller lommetørkle til å tørke...
Nå, Masja...
Det var jo ingen fare.
Alt er under kontroll.
Nei... Det ville ha vært
en uanstendig feil.
Hvorfor gråter du da?
Jeg så til og med
det ordet typesatt.
Hvilket da?
Ja...
Bra!
Det er ren alkohol.
Ikke så mye, men det holder.
Du er jo gjennomvåt.
Du ligner et fugleskremsel!
Ja, jeg er virkelig dyvåt.
Gud... Da, så.
Jeg tar en dusj.
Ja, jeg tar en dusj.
Hvor er kammen?
Jøss!
Vet du hvem du likner nå?
- Hvem da?
- Maria Timofejevna.
Hvilken Maria Timofejevna?
Her.
Du lette vel etter kammen?
Kan du være litt normal?
Hvilken Maria Timofejevna da?
Maria Timofejevna Lebjadkina
var kaptein Lebjadkins søster...
...og Nikolai Stovrogins kone.
- Hvilken rolle spiller det?
Jeg vil bare si at du er
forbløffende lik Lebjadkina.
Nåvel... På hvilken måte
er jeg lik henne da?
Ja, Fjodor Michailovitj var...
Hva du enn sier...
Hva sier jeg?
"Lebjadkin!
Hent vann! Hent skoene!"
Forskjellen er at broren ikke
henter vann, men slår henne.
Forklar. Jeg forstår ikke.
Livet ditt er jo sånn:
"Kom hit med litt vann!"
Og hva blir resultatet?
Tilsynelatende selvstendighet.
Du klarer ikke en døyt.
Hvis noe ikke passer,
later du som om det ikke fins.
- Hva sier du?
- Din mann er virkelig tålmodig.
Han burde dratt langt tidligere...
som et lyn.
- Hva vil du meg?
- Innrømmer du noensinne skyld?
Aldri! Du har jo skapt
denne situasjonen selv.
Så lenge du ikke har klart
å føre din kjære ektemann -
- til denne din sanseløse,
frigjorte tilstand, -
- får vi vel anta
at han reddet seg i tide.
Men barna dine...
gjør du har garantert ulykkelige!
Slutt å oppføre deg som en idiot!
Masja...
Masja!
Masja!
Hva gjør du?
Masja?
- Hva gjør du?
- La meg være!
Med det jordiske liv
halvveis levd -
- har jeg forvirret meg
inn i en dunkel skog...
Hadde du glemt det, eller?
- Jeg sa alltid at du er lik mor.
- Det var derfor vi skiltes.
Jeg merker med skrekk hvordan
Ignat holder på å bli lik deg.
Hvorfor med skrekk?
Jeg kunne aldri snakke med deg
som mennesker imellom.
Når jeg husker barndommen
og mor -
- har mor alltid av en
eller annen grunn ansiktet ditt.
Jeg vet forresten hvorfor.
Det er synd på dere to
på samme måte.
- Både på deg og henne.
- Hvorfor det?
Ignat, slutt!
Sett fra deg glasset!
- Du kan ikke leve med en annen.
- Det er godt mulig.
Ikke ta det ille opp.
Du er på en måte overbevist om -
- at selve faktumet
at det er noe som eksisterer -
- burde gjøre alle lykkelige.
Du er bare krevende.
Det er fordi jeg ble oppdratt
av kvinner.
Hvis du ikke vil at Ignat skal bli
sånn, bør du gifte deg snarest.
- Med hvem da?
- Jeg vet ikke.
Eller du kan
overlate Ignat til meg.
Hvorfor har du ikke sluttet fred
med mor din? Det var din feil.
Hvordan det?
Fordi hun innbiller seg at hun vet
best hva som gjør meg lykkelig?
- Du? Lykkelig?
- Hva mor angår...
...så kjenner jeg det
bedre enn deg.
Hva kjenner du bedre?
At vi glir fra hverandre -
- og at jeg ikke
kan gjøre noe med det.
Natalja, prøv å distrahere ham!
Han snakker om Spania igjen.
Det vil slutte i skandale.
Som du vil...
Jeg hadde tenkt å be deg...
Vi pusser opp hjemme.
Ignat vil bo hos deg en uke.
Hva syns du om det?
Ja visst, med glede.
Hva sier han?
Han viser den berømte
matadoren Palomo Linares.
Han ble mest rørt av avskjeden.
Hele byen fulgte ham.
Alle sang og danset.
Moren kunne ikke komme.
Hun var syk.
Og faren sto ved siden.
Sørgelig og stille.
Han så ham i øynene og forsto
at de lurte på det samme:
Om de ville ses igjen, eller ikke.
Driver du gjøn med oss, eller?
Vi har lært deg lenge uten resultat,
og så viser det seg at du kan!
Baltun var i Spania
og forsto ingenting.
Luisa, har du villet dra tilbake
til Spania noen gang?
Jeg? Jeg kan ikke.
Jeg har en russisk mann.
Og barna er også russere.
Det er ingen fare.
Jeg skal snakke med henne!
Gå inn i rommet!
Ignat!
Kom hit! Jeg skal gå.
Herregud!
Alltid samme hast.
Ikke legg det sammen!
Gi meg det som det er!
- Oi! Et støt.
- Hva?
- Jeg fikk et støt.
- Hva for støt?
Som om det at jeg samler penger
hadde hendt alt.
Men det er første gang jeg er her.
Gi meg pengene!
Slutt å drømme! Det er ikke bra.
Rydd litt,
så det ikke er så skittent.
Du, hør her! Ikke rør noe her!
Hvis Maria Nikolajevna kommer,
så si at hun skal bli!
Kom inn.
Hei.
En kopp til
til den unge mannen.
Ta fram skriveboken
fra tredje hylle i skapet!
Ja, akkurat den. Takk.
Les siden der det ligger et bånd.
"Rousseau ga dette svar på
hvordan vitenskap og kunst" -
- "påvirker menneskers moral:
'Negativt'."
Nei. Les det som er understreket
med rødt. Vi har dårlig tid.
"Uansett om..." Nei...
"Uten tvil har kirkenes deling
skilt oss fra Europa."
"Vi har ikke deltatt i noen
av de store hendelsene..."
"...hendelsene
som forvandlet kontinentet."
"Vi hadde vår
spesielle forutbestemmelse."
"Russlands enorme vidder
slukte den mongolske invasjonen."
"Tatarene våget ikke
å krysse våre vestlige grenser" -
- "og ha oss i ryggen.
De forsvant til ødemarkene sine" -
- "og den kristne
sivilisasjonen var reddet."
"For å oppnå dette målet
var vi nødt til å føre" -
- "en helt egenartet eksistens" -
- "som gjorde oss fremmed
for den kristne verden" -
- "selv om vi forble kristne."
"Om historisk ubetydelighet
kan jeg ikke være enig med dere."
"Finner du ikke noe merkverdig
med Russlands situasjon i dag" -
- "som vil forbløffe
en framtidig historiker?"
"Selv om jeg med hjertet
er hengiven vår tsar" -
- "så er jeg langt fra begeistret
over alt jeg ser omkring meg."
"Jeg er som litterat...
irritert og forurettet," -
- "men jeg sverger
at jeg for ingenting i verden" -
- "ville bytte fedreland
eller ha en annen historie" -
- "enn våre forfedres historie,
slik Gud ga oss den."
"Ut av Pusjkins brev til Tjaadajev.
Den 19. oktober 1836."
Gå og åpne!
Jeg har tydeligvis kommet feil...
- Ja?
- Ignat, hvordan har du det der?
- Er ikke Maria Nikolajevna her?
- Nei... Det kom noen...
- Men hun hadde gått feil.
- Sysselsett deg med noe.
Men ikke lag ugreie,
eller be noen hjem.
Har du noen bekjente?
Noen barn? Jenter?
Fra klassen? Nei!
På din alder var jeg forelsket...
Under krigen...
I en rødtoppen...
Leppene hennes glinset alltid.
Vår granat-sjokkede militære
instruktør fløy etter henne.
Hører du på meg?
Du der. Hva skjøt du på?
Tror du ikke jeg så det?
Du skjøt oppover.
Forstår du hvilke følger det kan få?
- Hva har jeg gjort?
- Hva da, hva?
- Det er ingen der.
- Og hvis det hadde vært det?
Hvor?
Det er jo trær der.
Og hvis noen
hadde klatret opp i trærne?
Kommandoen var: "Helt om"...
Jeg snudde meg også helt om.
Gikk du gjennom
eksersisreglementet?
Gjennomgikk du det, eller ikke?
Helt om på russisk betyr helt om,
og er akkurat det jeg gjorde.
En vending helt om betyr
slik jeg oppfatter det -
- en 360 graders vending.
Hva for grader, Vasafjev?
Helt om!
Til ildgivingsstillingene.
Fremad marsj!
Jeg skal sende deg
for å hente foreldrene dine.
Hvilke foreldre?
De som trengs.
Hva er en ildgivingsstilling?
Legg deg på matten!
Foreldrene hans
døde i beleiringen.
Ildgivingsstilling... Det er...
ildgivningsstillingen. Forstått?
- Markov.
- Ja!
Nevn de grunnleggende delene...
...på gevær nummer 12.
Kolbe.
- Pipe...
- Pipe kan du være selv.
Hva er en pipe, da?
Gutter! En granat!
Det er en håndgranat!
Jeg har sett en sånn på plakat.
Slutt!
Inn i hjørnet! Ligg ned!
Du blir drept!
Det er jo en øvingsgranat...
Så du er fra Leningrad
og var der under beleiringen...
Jeg tror ikke på forutanelser
og jeg frykter ikke omen.
Jeg flykter verken
fra sverting eller gift.
Det fins ingen død på jorda
Alle og alt er udødelige.
Man skal ikke frykte døden
når man er 17 eller 70.
Det fins bare virkelighet og lys.
Det fins verken mørke eller død
i denne verden.
Vi står alle
ved havets strand alt -
- og jeg er den som velger nettet
når udødeligheten kommer i stim.
Lev i et hus, så forfaller det ikke.
Jeg kaller hvert enkelt århundre
for der å bygge huset mitt.
Og derfor sitter deres barn og viv
med meg ved samme bord.
Bordet er det samme for alle
slektledd: framtiden formes nå.
Og om jeg løfter hånden
forblir alle fem stråler hos dere.
Og hver forgangne dag, som en
grunn støttet jeg med kravebena.
Jeg målte tiden med linjal og gikk
den gjennom, som gjennom Ural.
Jeg valgte sekel etter min lengde
Vi gikk mot sør over steppestøv.
Ugress vaiet, gresshoppen lekte,
strakte følehorn mot hesteskoene.
Og døden truet meg, men jeg
bandt skjebnen min til salen...
Og i den tilstundende tid står
jeg som en gutt opp i stigbøylen.
For udødeligheten min holder det
at blodet mitt flyter gjennom tiden.
Jeg hadde for et trygt og varmt
hjørne gjerne betalt med livet -
- når dens flygende nål førte meg
som en rød tråd over verden.
Marusja!
Og barna?
Hvor er barna?
Aljosjka. Jeg skal fortelle
at du stjal en annens bok.
Hva da?
"Jeg skal snakke".
- Hva gjør du?
- Gå og fortell, du!
- Fortell i vei!
- Jeg ville fortalt det likevel!
Marina!
Marina!
Du burde dukke opp oftere.
Du vet jo hvordan han lengter.
Du, Natalja...
La Ignat... bo hos meg.
Mener du det?
Du sa selv at han ville det.
Deg skal man ikke si noe til...
Tror du at jeg fant det på
for min egen store gledes skyld?
La oss spørre ham.
Han får bestemme.
Det blir dessuten lettere for meg.
På hvilken måte
blir det lettere for meg?
Ignat!
Har du samlet skolebøkene?
Gå og si ha det til pappa!
Ignat, jeg og mamma...
ville spørre om noe.
Hva da?
- Det kan være bra å bo hos meg.
- Hvordan det?
Du blir her, vi bor sammen
og du får begynne på ny skole.
- Du har vel sagt det til mamma?
- Hva sa jeg? Når da? Nei!
Det trengs ikke.
- Vi er veldig like, hva?
- Ikke særlig...
Hva vil du ha av moren din?
Hva slags forhold?
Den du hadde
i barndommen er umulig.
Du snakker om en slags
skyldfølelse for henne -
- fordi livet hennes
ble ødelagt gjennom dere.
Nå, det slipper du ikke unna.
Og hun trenger
at du blir barn igjen -
- så hun kan bære deg i armene
og forsvare deg.
Gud...
Hvorfor bryr jeg meg?
Som alltid...
Hvorfor klager du? Forklar.
Skal jeg gifte meg med ham
eller ikke?
Kjenner jeg ham?
Nei.
- Er han ukrainer?
- Spiller det noen rolle?
- Hva driver han med?
- Han er forfatter.
- Han heter vel ikke Dostojevskij?
- Jo...
Han har ennå ikke skrevet noe å
snakke om. Ingen vet hvem han er.
Han er trolig 40 år gammel
og dermed ubegavet.
Vet du hva?
Du har virkelig forandret deg...
Så, han er talentløs
og han skriver ingenting.
Han skriver, men blir ikke utgitt.
Se, vår kjære "toer"
har tent på noe.
- Nå...?
- Ikke ironiser om karakteren hans.
Hvis han ikke fullfører skolen
blir han kalt inn.
Du får tigge om å få ham unntatt.
Det er din oppdragelses feil.
Han er ikke klar for hæren.
- Hæren ville vært bra for ham.
- Hvorfor ikke ringe moren din?
Hun har ligget i senga i tre dager
siden tante Lisa døde...
- Jeg visste ikke...
- Du ringer jo ikke.
Hun skulle jo komme klokken 5.
Er det så vanskelig
å ta det første skrittet selv?
Vi snakker faktisk om Ignat nå.
Jeg er kanskje også skyldig.
Eller kanskje vi bare
har blitt borgerlige?
Men vår borgerlighet er snever
og asiatisk, ikke hamstrende.
Uten privateiendom øker velferden
vår. Det er ikke til å forstå.
- Hvorfor blir du så irritert?
- 15-åringen til noen venner sa:
"Jeg drar fra dere. Jeg blir syk
av å se dere prøve å behage alle."
Flink gutt.
Ikke som lømmelen vår.
Han ville aldri sagt noe.
- Jeg kan tenke meg de vennene!
- De er ikke dårligere enn oss.
Han arbeider i en avis.
Og tror han er forfatter
han også.
Men han forstår ikke at en bok ikke
er en fortjeneste, men en handling.
En poet skal skape sinnsbevegelse,
ikke oppdra beundrere.
Hva skal jeg gjøre, da?
Jeg skjønner ingen ting.
Hva? Gift deg.
Husker du for hvem
den brennende busken viste seg?
Jeg mener altså engelen
i form av en busk?
Jeg husker ikke.
Det var iallfall ikke Ignat.
Kanskje vi skal sende ham
på kadettskole?
Engelen kom som en brennende
busk for profeten Moses.
Han førte folket sitt gjennom havet.
Hvorfor har ikke noe sånt
vist seg for meg?
Jeg drømmer med forbløffende
regelmessighet samme drøm.
Den prøver liksom be meg
å uvilkårlig dra tilbake -
- til det kjære stedet
der morfars hus sto...
...der jeg ble født for drøyt
40 år siden på kjøkkenbordet -
- som var dekket
med en hvit, stivet duk.
Hver gang jeg vil gå inn i huset
er det alltid noe som hindrer meg.
Jeg drømmer ofte den drømmen.
Jeg er vant til den.
Og når jeg ser tømmerveggene
og stuens mørke -
- vet jeg at jeg bare drømmer
alt i drømmen -
- og den veldige gleden formørkes
av å vente på å våkne.
Iblant hender det noe
og jeg slutter å drømme om huset -
- og furuene
rundt min barndoms hus.
Da begynner jeg å lengte.
Og jeg avventer denne drømmen -
- der jeg igjen ser meg
som et barn -
- og føler meg lykkelig igjen -
- siden alt venter i framtiden...
...og alt fremdeles er mulig.
Mamma.
- Mamma, de åpner.
- Hva er det med deg?
Hei!
Hei.
Hei...
Er du Nadezjda Petrovna?
- Jeg tror ikke...
- Matvej Ivanovitjs stedatter.
Han var en venn av din mann.
Matvej Ivanovitj...
Hvilken Matvej?
Matvej Ivanovitj Ivanov.
Han er lege.
Han bodde her før,
men flyttet til Jurjevets -
- og ble rettsmedisinsk ekspert.
Aha...
Hvor er du fra? Fra byen?
Vi er fra Moskva,
men vi har et rom i Jurjevets.
Vi ble evakuert i fjor høst.
Hvorfor sitter du der?
Bombardementet av Moskva
begynte, og jeg har to barn.
Mor har gamle kontakter her.
Mannen min er ikke her.
Han er i byen.
Slutt å klø deg, har jeg sagt!
Jeg kom for å treffe deg.
Jeg har en liten hemmelighet.
Kom inn. Hvorfor står du der?
Bare tørk av deg på beina.
Masja har vasket gulvene.
Sett deg her så lenge.
Vi... skal snart gå.
Oie! Hvorfor sitter du i mørket?
Har lampen sloknet?
Hvorfor ropte du ikke på oss?
- Hva heter du?
- Aljosja.
Jeg har også en sønn,
men ikke så stor, selvsagt.
Det er vanskelig med barn
nå under krigen.
Vi vil ha en datter også.
- Vil du se? Han sover.
- Vekker vi ham ikke?
Vi er stille.
Han er en sånn elskling.
Her om dagen
spurte han pappaen sin:
"Hvorfor er en femkopek-mynt
større enn en tikopek-mynt?"
Jeg bare satte meg, og faren
visste ikke hva han skulle svare.
Vi ville jo ha en datter først.
Han fant til og med et navn.
Og jeg forberedte barneklær
med både sparkepose og bånd.
Jeg ble nødt til å sy om alt.
Han ga oss hodebry,
den lille rakkeren.
Vi trodde det skulle bli en datter.
Vekket vi deg?
For en mamma du har,
som bare plaprer i vei.
Hvem er det
som har kommet til oss? Hva?
Fremmede? Eller hva?
Skal du ikke sovne?
Men sov nå, min lille frosk.
Sov!
Kler de meg?
Hva syns du? Og ringen da?
- Hva er det med deg?
- Jeg føler meg ikke bra.
Du er jo trett av å ha gått.
Jeg tenkte ikke på det.
Drikk litt og bli varm!
Jeg bare prater i vei
når jeg burde lage middag.
Å, takk.
Ikke gjør noe bry, ta det rolig.
- Jeg kan ikke bare la dere dra.
- Vi spiste før vi reiste.
For en ekkel hoste han har.
Ja... Den går overalt.
Vi må la mannen min se på ham.
Han kommer snart.
Vi kan ikke vente.
Vi har to timers gange foran oss.
Og øredobbene? Mannen min
har pengene. Se, så trett gutten er.
Vi skal slakte en hane nå.
Jeg ville be om en ting...
Jeg er selv i fjerde måned
og er uvel hele tiden.
Selv når jeg melker en ku
blir jeg kvalm...
Angående hanen...
Du forstår... Kunne du...?
Du vet... Selv, så...
Hva? Du også?
Nei, Maggie...
Jeg har aldri trengt gjøre det.
Å, det er en bagatell.
Har du spist dem slaktet i Moskva?
Jeg gjør det her
på denne lille fjelen.
Her er øksa.
Mannen min slipte den i morges.
- Her i rommet, bare?
- Vi setter en balje under.
Og i morgen tar dere med dere
en kylling.
Jeg kan ikke...
Skal vi be Aljosja?
Han er jo mann.
Nei, hvorfor Aljosja?
Hold fast.
Hardere! Hvis den kommer løs
knuser den porselenet.
Å, nei. Jeg føler meg litt...
Ingen fare.
Ro deg ned! Det går bra.
Synd at jeg bare treffer deg
når jeg har det dårlig.
- Hører du meg?
- Ja.
- Så fløy jeg opp...
- Hva er det med deg, Marusja?
- Er du sjuk?
- Ikke bli forundret!
Det er så forståelig.
Jeg elsker deg.
Skal du gå? Øredobbene da?
- Min mann leverer penger snart.
- Nei, vi har ombestemt oss.
Det er 15 verst til byen.
Hvor skal dere?
Slapp av, er du snill.
Et menneske har bare en kropp,
som en enecelle.
Sjelen er lei det trange hylsteret
med ører og øyne som småmynt -
- og huden med arr på arr,
opphengt på et skjelett.
Gjennom hornhinna skal den fly
mot den himmelske kilden -
- mot en islagt eik,
på en vogn trukket av fugler -
- og den skal gjennom sitt
levende fengsels gitter høre -
- skogers og åkres sus,
og de sju havenes dønn.
Syndig er sjelen uten kropp,
som en kropp uten nattkjole -
- uten plan, uten sak,
uten tanke, uten ord.
En gåte uten løsning:
Hvem vender tilbake -
- etter dansen på gulvet
der ingen kan danse?
Jeg drømmer om en annen sjel,
kledd i annen klesdrakt -
- og som brenner, vekslende
mellom skyhet og håp -
- som sprit med ild uten skygge
vandrende overjorda -
- etter å ha etterlatt
en klase syriner på bordet.
Løp, barnet mitt, sørg ikke
over stakkars Eurydikes skjebne.
Og jag med kjeppen din
ditt kopperhjul overjorda -
- så lenge i en brøkdel
av gjenklang for hvert trinn -
- jorda både frydefull og kjølig
bruser i ørene dine.
Mamma...
Fotogenbrenneren ryker.
Hva?
Alt avhenger av ham.
Kan virkelig halsbetennelse
være årsak til slikt?
Halsbetennelse
har ikke noe med saken å gjøre.
- Det er et vanlig tilfelle.
- Vanlig?
Du vet...
Plutselig dør...
...moren, kona... barnet...
Et helt friskt menneske
forsvinner på noen dager.
Men ingen har jo dødd før ham.
Men...
...det fins jo samvittighet...
minner...
Hva har minner
med saken å gjøre?
- Tror du han er skyldig i noe?
- Nei, det er han som tror det.
Slipp meg.
- Unnskyld... Sa du noe?
- Slipp meg.
Jeg ville bare være lykkelig.
Ja, og hvordan går det med
moren din hvis du ikke står opp?
Det er ingenting. Alt skal bli bra.
Alt vil bli...
Vil du helst ha en gutt eller jente?
Textadmin: www.primetext.tv
PrimeText International, 2008