Tip:
Highlight text to annotate it
X
B L I K K T R O M M E N
Jeg begynner
langt forut for min egen tid.
Da min stakkars mor skulle bli til,
satt min mormor, Anna Bronski,-
-en ung kvinne i sine fire skjørt,
ved enden av en potetåker.
Det var år 1899, og hun satt
i hjertet av Kasjubia.
Holdt! Stans! Stans, sa jeg!
Vær så snill..!
Har noen løpt forbi her?
En som heter Koljaiczek?
-En liten, satt en?
-Ja. Han løp som besatt...!
Hvor?
Det tror jeg ikke.
-Han er borte.
-Han må ha flyktet mot Bissau.
Det finnes ingen annen mulighet.
Nå regner det også...!
-Kom nå, Koljaiczek.
-Joseph er navnet.
Min morfar var pyroman, og han
hadde stiftet branner mange ganger.
I Vest-Preussen var det
mange sagbruk...
...og der hadde den polske
nasjonalfølelsen vokst seg sterk.
Joseph og Anna søkte tilflukt hos
fløterne, og ble i nesten ett år.
Så lang tid trengte politiet for å
komme på sporet etter morfar igjen.
Løp!
-Du skal ikke skyte!
-Ild!
Etter det stupet i vannet
dukket Koljaiczek aldri opp igjen.
Noen sa at han druknet, andre
at han klarte å flykte til Amerika-
-og ble millionær i Chic ago
under navnet Joe Colchic.
Han skal ha tjent en formue
i tre- og fyrstikkbransjen...
...og gjennom interesser
i brannforsikringer.
Men mormor satt i sine fire skjørt,
år ut og år inn-
-og ropte ut sine varer
på markedet.
Små gjess, verken
for fete eller for magre!
Således ble hun eldre.
Første verdenskrig kom. Istedenfor
små gjess var det bare neper.
-Steinsopp!
-Neper! Skal det være noen neper?
Stakkars mamma ble også eldre.
Hun var urolig for fetteren Jan.
Jan skulle ut i krigen.
-Navn?
-Bronski, Jan.
-Årsklasse?
-98.
Host.
Én gang til.
Utsettelse!
Nå?
"Verken hals eller bak -
i år trenger de en mindre svak!"
Da omfavnet stakkars mamma
sin fetter Jan for første gang.
Jeg vet ikke om hun noen gang
senere omfavnet ham like lykkelig.
Denne unge krigskjærligheten
varte ved-
-til en viss her Matzerath
dukket opp. Alfred Matzerath.
Født i Rhinland. Han var
en glad og godt likt mann...
...og elsket av
alle sykepleierskene.
Hva sa hun?
At herr Matzerath er den fødte kokk.
De kan forvandle følelser til supper.
Endelig ebbet krigen ut.
Danzig ble erklært fristat.
Polakkene fikk
et eget postkontor-
-der frimerkesamleren Jan Bronski
fikk ansettelse.
Alfred Matzerath ble også
værende i Danzig.
Vi kasjuber har alltid vært her-
-lenge før polakkene, og lenge
før dere tyskere også, selvfølgelig.
Tyskere, polakker og kasjuber
burde kunne leve i fred!
-Jeg vet ikke...
-Det gjør du nok!
Disse to forskjellige, men når det
gjaldt mamma samstemte herrer,-
-kom til å like hverandre,-
-og i denne treenighet satte de
meg, Oskar, til verden.
Solen stod i Jomfruens tegn,-
-Neptun dominerte det tiende hus
av livets midte-
-og forankret Oskar
mellom mirakel og illusjon.
Press! Press!
Press, Agnes! Kraftigere!
Det kommer! Det kommer!
Jeg skuet dagens lys
i form av en 60 watts lyspære.
Alfred! Det ble en liten gutt!
Jeg visste det, enda jeg mange ganger
har sagt at det ville bli en jente!
For varmt!
Nå skal vi se hva han veier!
Når han blir stor, kan han ta over
butikken. Da har vi noe å slite for!
Når lille Oskar blir tre år,
skal han få en blikktromme.
Kun den lovede blikktrommen
hindret meg i-
-mer energisk å ønske meg tilbake
til den bøyde fosterstillingen.
Og navlestrengen hadde jordmoren
klippet, det var ingen vei tilbake.
Derfor ventet jeg utålmodig
på min treårs dag!
Hva nå, da?
Jaså, er det deg, lille Oskar?
Vil du ha en kakebit til?
Du er jo skitten rundt munnen.
En liten tår, mor Anna?
...og fremfor alt å styrke kroppen...
Alex!
Det folk trenger,
er en stabil valuta!
Skål for Rentenmark og for dine
trep fennigs franskbrød, da!
-Skål for ungdommen!
-Og alt det vakre!
-Kan jeg si du, Gretchen?
-Da sier jeg Lina!
Så unge møtes vi aldri mer!
Lina forstår meg ikke...
Så vakkert...
Jan, hent kortene.
Dukene skal rett i skittentøyet.
Jeg skal bare vaske opp noen glass.
Den 12. september...1927.
Neste år er du så lang, senere så...
etterpå så...og så like lang som jeg.
-Sånn ja, rett fra kjelleren!
-Her er glassene.
-Vil De spille, herr Scheffler?
-Nei, bevare meg vel.
Jeg ser heller på.
Jeg må snart gå og legge meg.
-Han er alltid trett!
-Hvorfor giftet du deg med en baker?
Oskar, ikke kikk inn
under mormors skjørt!
-Forstår du dette, Lina?
-Ikke det fnugg.
Nå skal vi se hvor knektene er!
-Jeg har jo ingen ruter!
-Ikke klag, men spill.
Hva er det her da? To ruter!
Da jeg denne dag begynt å fundere
på de voksnes verden og fremtiden,-
-bestemte jeg meg for ikke å vokse
en fingerbredd mer,-
-men for alltid forbli treåringen,
gnomen!
Én...to...tre...fire...fem...
seks...sju...åtte...
-Oskar!
-Oskar!
-Hva er det som har hendt?
-Han...har falt ned trappen!
-Gjør noe!
-Ikke bli så oppskjørtet bestandig...
-Hvorfor var kjellerlemmen åpen?
-Han blør jo...
-Alfred, du lot jo lemmen stå åpen!
-Jeg hentet jo bare øl til dere!
-Vi må hente doktoren hit.
-Det ser ille ut.
Det var du! Du, du, du...!
-Du lot lemmen stå åpen!
-Gi dere! Hva tjener det til?
Jeg hentet jo bare øl...
Ro dere ned!
Min lille Oskar...
lille gutten min...
Hvordan kunne det skje?
Etter én eller to uker til sengs,
kan lille Oskar stå opp igjen.
En liten hjernerystelse, bare.
Fortsett med kalde omslag.
Fallet i kjelleren ble en suksess.
Nå sa man: "På treårsdagen sin"-
-"falt Oskar i kjellertrappen.
Han ble riktignok frisk igjen,"-
-"men vokste ikke
én centimeter etter det!"
-Øvelse gjør mester, lille Oskar.
-Greff, kunder!
Føler du deg bedre nå, Oskar?
Nå spiser vi!
Ikke her inne! Trommen er ødelagt,
du kan skade deg.
-Du blir vel? Kantareller!
-Nei, jeg må på posthuset.
Skader du deg på trommen, så er det
min feil igjen! Hva var det jeg sa!
Oskar, gi meg trommen,
så får du litt sjokolade.
-Gi dem trommen, du får en ny...
-Nei, Oskar vil ikke!
-Det skal vi nå se på!
-Alfred, ikke ty til vold!
Jeg vil ha trommen min!
Det var slik jeg oppdaget
at jeg kunne skrike så skingrende-
-at ingen lenger våget
å ta fra meg trommen min.
Knust glass betyr ulykke.
For hvis noen prøvde å ta fra meg
trommen min, skrek jeg-
-slik at kostbarheter
gikk i knas!
Er den svarte kokkepiken der?
Nei, nei, nei!
Tre ganger går du rundt i trav
Fjerde omgang: hodet av!
Den femte sperres du inne, ditt svin!
Der er hun jo! Der er hun jo!
Ditt misfoster! Pass deg,
ellers kommer jeg ned!
Ingen kan vel klage
denne skjønne solskinnsdag
Og i skogen hyller furu og gran
andaktsfullt Moder Natur
Den der tar jeg.
Betrakt denne enestående poteten,-
-denne svulmende fruktmasse
som stadig tenker ut nye former,-
-men likevel bevarer sin kyskhet. Jeg
elsker poteten, den snakker til meg.
Ja, den er litt større i år.
-Hva holder du på med?
-Oskar lærer å skrive!
Du kommer aldri til å lære å skrive
eller lese de store klassikerne.
Alle de evige sannhetene.
Dø og bli til!
Still dere nærmere hverandre
så jeg ser dere alle sammen.
Oskar, hjertet er
til din første skoledag.
Se hitover! Hallo!
God morgen! God morgen, barn!
Jeg heter Spollenhauer
og er lærerinnen deres. Sitt ned!
Jaha, kjære barn,
kan dere synge en sang?
Lille Oskar, hva? Deg har vi hørt
mye om. Så fint du trommer!
-Trommer ikke Oskar fint?
-JO!
Nå setter vi trommen i klassens skap.
Den er trett og vil sove.
Etter skolen får du den tilbake.
Er du slem, Oskar?
Nå leser jeg opp
timeplanen. Mandag:
Skriving, regning, lesing
og religion. Alle sammen: Skriving...
-Hold opp, Oskar! - Religion.
-Religion!
-Frøken Spollenhauer!
-Oskar!
-Frøken Spollenhauer...
-Ut!
Merkverdig...ytterst merkverdig.
Hvor gammel er han nå, sa De?
-Seks år, doktor.
-Søster Inge, kle av lille Oskar.
-Hvor lenge er det siden han falt?
-Tre år den 12. september.
-Da skal vi undersøke ryggraden.
-Du får jo straks trommen tilbake!
-Oskar, jeg holder den så lenge.
-Du får jo ikke av deg skjorten!
Er du ikke snill, kan ikke
onkel doktor gjøre deg frisk.
Gi meg trommen!
Ytterst selsomt...
Jeg skal vie dette stemmefenomenet
en artikkel i legetidsskriftet.
-Om De tillater det, fru Matzerath?
-Ja, doktor.
Selsomt...ytterst selsomt.
"Styrken i dette destruktive
stemme fenomen..."
"...tyder på en spesiell form hos
Oskar Matzeraths bakre larynx,"-
-"hvorved en aksidentell utvikling av
stemmebåndene ikke kan utelukkes."
I legetidsskriftet og greier!
-Sier han hvorfor Oskar ikke vokser?
-Spør han der.
-Hva da?
-Hvorfor han ikke vokser!
-Han er like mye din, kanskje mer.
-Hvem lot kjellerlemmen stå åpen?!
Onkel Heilandt, spytt i suppen
så jeg ser om det flyter.
Jeg har funnet to frosker!
Skal jeg legge dem oppi?
De flyter jo fortsatt!
Oskar skal få smake på suppen!
-Dette kommer du til å like!
-Nei!
-Kjempegodt!
-Gap!
Lebesweg og bakgårdene ble for
trange for meg. Jeg ville bort,-
-og benyttet enhver anledning til
å komme vekk fra suppekokerne-
-og alene, eller ved å holde mamma
i hånden, begi meg inn i byen.
Trommen er ødelagt.
Da må jeg vel reparere den?
Nei, han skal få en ny.
Gleder meg.
-Morn, Oskar.
-Morn, onkel Jan.
Blir du med likevel?
Jeg må gå. Jeg har noen saker
å utrette. Farvel, Agnes.
Her skal du få noe
til trommen din, Oskar.
Vi sees, kusine.
God dag, herr Markus.
Å, fru Matzerath! Lille Oskar
vil ha en ny tromme?
Ja, nå er tiden inne igjen.
Lille Oskar trommer flittig.
Jeg vet aldri hvilken dag det er...
...unntatt når De kommer inn. Da
kjenner jeg på meg at det er torsdag.
De har så vidunderlige hender -
verdt sin vekt i gull.
Oskar, gi meg esken der nede,
er du snill.
Se, fru Agnes, for noen vakre
silkestrømper. Ren silke!
Ett, to, tre par strømper.
De kommer til å passe Dem perfekt.
De er altfor dyre.
En annen gang kanskje, Markus.
-De får dem for en halv gylden.
-Så billig?
-Det er jo å få dem givendes!
-Ta dem og ikke tenk på det.
Hva kan jeg gjøre
for den lille prinsen?
Trenger du en ny tromme?
Ta én, du vet hvor de står.
Nå ble han glad.
Herr Markus, går det an at Oskar
blir her en halvtimes tid?
Jeg har noen viktige ærend.
Jeg skal vokte min øyensten slik at
De kan utrette Deres viktige ærend.
Den lille prinsen venter her til De
har utrettet Deres viktige ærend...
...som vanlig hver torsdag.
Jan! Jan!
Oskar! Oskar!
Vi sperrer av gaten!
Danzig er, og har vært,
en tysk by.
Korridoren har vært, og er tysk.
Alle disse områdene...
...har kun det tyske folk å takke
for sine kulturelle fremskritt.
Uten det tyske folk ville barbariet
herske i disse områdene i øst.
Var det en fin spasertur?
Der Führer snakker overalt,
bare ikke hos oss!
Chapolino! Chapolino! Hjelp meg!
-Hva er det med deg?
-Jeg har en sykdom!
Hvilken da?
Pippip!
Og nå, mine damer og herrer -
den minste blant de små:
Bebra og hans lilleputter!
-Chapolino, jeg lukter snaps!
-Det gjør jeg også!
Chapolino!
Nå spiller vi musikk!
Min pippip kan synge!
Sett på maken!
Nå for tiden vil ikke engang
treåringene vokse mer!
Bebra er navnet.
Jeg nedstammer i direkte
linje fra prins Eugen...
...ergo fra Ludvig XIV, for han
var hans far, ikke en savoyard.
På min tiende fødselsdag
sluttet jeg å vokse.
Litt sent, men likevel...
Oskar.
Oskar er vel 14 eller 15 nå?
-Tolv. Tolv og et halvt.
-Hvor gammel tror De jeg er?
35.
De kan å smigre!
35 - det var den gang, det.
I august feirer jeg
min 53-årsdag.
Jeg kunne vært Deres bestefar.
Er De også artist?
Ikke egentlig, men...
...jeg kunne nok være det.
Bravo! Bravissimo!
-De må absolutt bli en av oss!
-De forstår, herr Bebra...
...jeg regner meg heller
som publikum-
-og lar min lille kunst
blomstre i det skjulte.
Kjære Oskar!
Stol på en erfaren kollega.
Sånne som oss får aldri tilhøre
publikum. Vi må opptre, angi tonen,-
-ellers gjør de andre det.
De andre kommer til å legge beslag
på festplassene,-
-arrangere fakkeltog, bygge tribuner
og fylle dem med mennesker-
-og predikere vår undergang.
-Oskar!
-Oskar!
Vi kommer til å sees igjen. Vi er for
små til å miste hverandre av syne.
Kom nå!
På gjensyn.
De kommer!
-Heil Hitler!
-God morgen.
En radio!
-God morgen, Oskar.
-Takk, onkel Jan.
-God søndag, alle sammen.
-De forbaskede gamasjene glir ned!
-Jeg må ha et par støvler.
-De er for dyre.
Eller i det minste et par
skinngamasjer! Hvordan ser jeg ut?
-Skal du delta i demonstrasjonen?
-Ja. Massemøte.
Gauamtsleiter Löbsack skal tale.
Det er taler, det! Denne tiden
vil gå inn i historien.
Og da må man være med!
Du burde lese Danziger Vorposten.
At du opterte for Polen
var helt vanvittig.
-Jeg er polakk.
-Tenk over det igjen.
-Ta paraply, det blir nok regn.
-Paraply til uniform?!
Gryten står på ovnen. Rør om nå og
da. Den er ferdig om 20 minutter.
-Skal du ikke spise før du går?
-Har ikke tid. Tjenesten fremfor alt.
Heil Hitler.
Landsmenn og landsmanninner
fra Danzig og Langfuhr...
...fra Ohra, Schiedlitz og Praust!
Alle blant dere, så vel høy som lav,-
-bærer et eneste hett ønske
i hjertet!
Dette ønsket har vi alle nært
siden vi gjennom et skammelig diktat-
-ble skilt fra vårt elskede
tyske fedreland!
Vi vil hjem til Riket!
HEIL! HEIL! HEIL!
Hva er det for en "fristat"
man så generøst har bevilget oss?
Som lus i pelsen er polakkene
plassert i havnen, på Westerplatte!
Midt i vår elskede gamle bydel
har vi fått et polsk posthus!
Den gaven takker vi for!
Vi tyskere hadde et posthus-
-lenge før polakkene kunne
meddele noe per brev!
Det er vi som har lært dem å skrive!
Kjære partikamerater! Nå ønsker vi
vår gjest fra Riket velkommen,-
-en gjest som
der Führer har sendt oss!
Akkurat nå kommer partikamerat
Albert Forster inn på møteområdet!
-Sieg!
-HEIL!
Det begynner å regne!
Jeg har sand i skoene.
Oskar, kom!
Hallo!
-Går det bra med tørkesnor også?
-Ja da.
-Blir det fisk, eller bare gamle sko?
-Vi får nå se hva vi har fått.
Gi meg sekken.
-For noen fete best.
-Fete?
Da skulle dere ha sett hvor fete
de var etter Skagerrak-slaget!
Så tykke som dette!
I mange år etterpå!
1:50 ville fyren ha,
men jeg ga ham en gylden.
Så!
-Ikke tro at jeg spiser av ålen!
-Ikke gjør deg til, jente!
Jeg spiser ikke fisk mer! Aldri ål!
Du visste jo at ålen stimer dit?
Du har da alltid spist fersk ål!
-Slutt å tromme en gang for alle!
-La gutten være, Alfred!
-Hvem lot kjellerlemmen stå åpen?!
-Gamle historier... Sett deg!
Smak heller på delikatessen
som lille jeg har tilberedt.
Ål med dillsaus, et laurbærblad
og litt sitronskall.
Ikke tving henne til å spise...
-Ikke bland deg opp i dette.
-Tenk om hun kaster opp etterpå.
Kom hit og smak på, i det minste.
Jeg har jo renset
og lagt dem i vann...
Ingen galle kom ut, leveren er lys
og fin, og ferske er de...
Oskar! Sett deg ved bordet!
Jeg sliter i timevis på kjøkkenet!
Mange ville vært glade for å få ål!
Hva skal jeg gjøre? Jeg
kan ikke snakke med henne lenger!
Snakk med henne, du,
så hun roer seg.
Skal jeg ikke varme dem?
Nei, nei, ikke vær sammen med
Bronski.
Han arbeider jo på det polske
postkontoret, på feil side.
Nei, sats på tyskerne, hvis De nå vil
satse. De har fremtiden for seg.
Tenk om tyskerne kommer og De sitter
der med Bronski, den gale polakken.
Det kan aldri gå bra, fru Agnes.
Nei, sats på Matzerath, som De har.
Eller om De ville gjøre meg
den store ære - sats på meg...
-...Sigismund Markus, nylig døpt.
-Nei, Markus...
Vi kan flytte til London før tyskerne
kommer. Jeg har stor slekt der.
Ham tar vi også med oss
til London.
Han kommer til å få det
som en liten prins.
Takk, Markus, men det går ikke.
Og det er ikke for Bronskis skyld.
Det var nok det jeg trodde! Hold Dem
unna Bronski, bli hos Matzerath.
Sett i gang, da!
Én, to! Én, to!
Kan du ikke, eller vil du ikke?
Du kan jo alt ellers!
Jeg har vært syndig i tanker,
ord og gjerninger.
-Alene eller med andre?
-Med en annen.
-Hvor og når?
-Hver torsdag i Tischlergasse.
-Alltid samme skitne sted!
-Jeg kan ikke la være...
Følgene da, fru Matzerath?
Ja, det er nettopp det...
Hellige Guds mor!
Hva går det av deg, gutt!
Oskar! Oskar!
Hva skal jeg gjøre med gutten?
Klart jeg er glad i lille Oskar,
men han er jo 14 år!
Alltid viderverdigheter
- og nå dette!
Be, kjære fru Matzerath!
Hold opp, Oskar!
-Agnes?
-Ja, ja...!
Mamma! Mamma!
Fisk igjen! Hun propper i seg, og er
forundret når hun får det opp igjen!
-Hvordan er det mulig?
-Det har vært sånn i tre uker.
Først bøkling og sardiner i olje,
nå matjessild i mengder!
Jeg har forsøkt med alt.
Hva skal jeg gjøre?
Hvorfor hentet du meg ikke før?
Hva er det med deg, Agnes?
Spiser fisk når du ikke tåler det!
Der Führer setter mer pris på en en-
este kommunists inntreden i partiet-
-enn på ti Sentrumspamper som
blir med fordi de er livredde,-
-og ikke fordi en ny tid gryr!
-Du vil verken leve eller dø?
-Jeg vet ikke...
Det blir bare verre og verre.
Det sa jeg også en gang.
Tror du det var lett da din far,
Koljaizek, forsvant under tømmeret-
-for aldri mer å komme opp?
-Han var i det minste borte!
-Borte, sier du!
Du som har to menn,
og likevel ikke får nok!
Du er gravid - og hva så?
Her er det plass nok.
Når skal du ha det?
Aldri, mamma. Aldri!
Agnes! - Det hadde jeg
ingen anelse om!
Hjelp henne!
Hvorfor vil du ikke ha barnet?
Spiller ingen rolle
hvem det er sitt!
Mamma! Mamma!
Vil du blåse,
får du gå til ditt SA!
-Du har snart blåst nok, nazisvin!
-Kommunistjævel!
Hva har De her å gjøre?
Vet De hva De er? En Isak er De!
Lille Oskar!
Som de opp fører seg mot Markus!
Han er jo døpt, akkurat som de.
Er den ødelagt, trommen din?
Kom til butikken min og hent en ny.
En vakker dag! Nå er hun der
hvor alt er så billig.
-Habeumus Dominum.
-Ja, Gale-Leo. En vakker dag.
-Jeg har også sett Herren.
-Jeg har sett Herren.
Habemus Dominum,
Oskar. et salutare!
Habemus Dominum!
For en vakker dag!
Herren gikk forbi...
og hadde det travelt.
Det var en gang en
blikktrommeslager som het Oskar.
Han mistet den stakkars moren sin
som hadde spist for mye fisk.
Det var en gang et godtroende folk
som trodde på julenissen.
Men den julenissen var i
virkeligheten "gassmannen"!
Det var en gang en leketøyshandler.
Han het Sigismund Markus...
...og solgte hvit-rødlakkerte
trommer.
Det var en gang en
blikktrommeslager som het Oskar.
Det var en gang en leketøyshandler
som het Markus.
Han tok med seg alle lekene
i denne verden.
Markus!
Polsk provokasjon! Der Führers tål-
modighet slutt! Danziger Vorposten!
Et lite bidrag!
Heil Hitler! Heil Hitler!
1. september 1939...jeg antar
at dere kjenner denne datoen...
...begikk jeg
min andre store synd.
Jeg, trommeslageren Oskar, trommet
ikke bare min mamma i graven.
Jeg dro også med min antatte far,
Jan Bronski, i den polske post,-
-og voldte dermed hans død.
Holdt! Her får ingen komme inn.
Det er avsperret.
Oskar! Oskar! - Jeg må inn, vi skal
bare treffe portvakten Kobyella.
En polakk! Stans ham!
Det var i grevens tid!
Gå bort og hent ut et våpen.
Gevær...hjelm...
Ammunisjon er der borte.
-Hva gjør du her?
-Kobyella! Reparer trommen!
Han har ikke tid nå. Gå din vei.
Er De gal, Bronski?
Se til at gutten kommer i sikkerhet!
Gjem deg et sted, Oskar.
Jeg må bli her. Gå nå!
1. september.
Angrep mot Rikets territorium!
I natt har Polen for første gang
åpnet ild på vårt territorium-
-med regulære tropper! Siden
kl. 5.45 har vi besvart ilden!
HEIL!
Heretter blir bombe
gjengjeldt med bombe!
HEIL!
-Hvor er onkel Jan?
-Ned i kjelleren med deg!
Jan, trommen! Jeg vil ha trommen!
Oskar, kom deg ned derfra!
Søk dekning! Gjem deg!
Oskar vil ikke! Oskar vil ha
trommen! Trommen!
Kobyella, ikke gi opp!
Jeg binder deg fast
så du ikke faller sammen.
Nei!
Den...og den også.
Og den også!
Kobyella!
Min tur?
To kontra tre for 30 poeng.
Fire kløver er 48 eller 12 pfennig.
Ikke gi deg nå! Jeg kan da ikke
spille alene heller! Ta deg sammen!
Hva er det med deg?
Kobyella, vær så snill!
Jeg har jo en Grand Hand!
-Agnes...Anges...Agn...
-Hun er død!
-Vi kapitulerer!
-Ikke skyt!
Opp med hendene! Kom ut!
Fort!
Du også!
Fort!
De spilte inn en kort filmavis
som siden ble vist på alle kinoer.
Det Oskar hadde opplevd på
det polske posthuset i Danzig,-
-gikk inn i historien som
starten på annen verdenskrig.
Requiescat in pace...
-Hva? Har de skutt Jan Bronski?
-Ja...
Alle tomhylsene ble samlet inn...
...alle unntatt én.
Én blir alltid glemt.
Den frie hansabyen Danzig
kunne feire-
-innlemmelsen av sin teglsteins-
gotikk i Det stortyske riket.
Oskar, dette er et stort øyeblikk! Se
opp, så du kan fortelle alt senere.
-Ser han på meg, så besvimer jeg!
-Der kommer han!
Her er Maria, hun
ønsker ansettelse her.
Hun trengs for å trekke kunder hit.
Slik kan det jo ikke fortsette.
Og med ham også...
Hill deg, Maria, full av nåde.
Velsignet være deg blant kvinner,-
-og velsignet ditt skjøds frukt.
Be for oss nå og i dødens stund.
Kjære Gud, gjør meg god.
Gi meg kjærlighet, håp og mot.
Har du vært på toalettet?
-Skal jeg spille noe for deg?
-"Å elske Maria er alt jeg vil".
Å elske Maria er alt jeg vil
I glede og sorg jeg hører deg til
Gå din vei!
Foruten noen anonyme svermerier,
var Maria min første kjærlighet.
-Maria? Hvor gammel er du?
-Jeg har fylt seksten.
Jeg også.
Det skulle man ikke tro.
Det kan ikke kalles synd
når man elsker noen sånn...
Det luktet vanilje av Maria.
Hva kunne det ha seg?
Gned hun seg inn
med en sånn stang?
Fantes det en billig parfyme
med den lukten?
Oskar gikk til bunns i saken.
Au!
Hva gjør du?
Gi deg!
Din lille rakkerunge! Kaster deg over
meg, og spiller uskyldig etterpå...
-God kveld.
-Heil Hitler.
-Blir det sent?
-Kanskje. Så mange seirer å feire.
-Og du ligger hos Maria i natt!
-Det går bra.
Oskar er jo
en sånn Tommeliten.
Gå og legg deg nå, lille Oskar!
Nå ble han glad.
God natt.
-Den er kvart på...
-Bare litt til, Alfred...
-Vær forsiktig nå!
-Ja da, ja da...
Nå går det snart...
Gå vekk! Gå vekk!
Nei! Nei! Nei!
Hva for noe?!
Gutten kan da ikke noe for
at du ikke kan passe på!
-Du sa jo: "Litt til"!
-Jeg sa: "Pass på, det går snart!"
Sånne som deg får aldri nok!
Hei hopp og takk, tenker sånne som
deg! Nå kan du skaffe deg en annen.
Jeg er ingen maskin. Du er ikke
det minste hensynsfull!
-Ikke grin, jeg orker ikke høre på!
-Gå på møtet ditt, din tosk!
Ti stille med det
kvinnfolksludderet.
Det går for deg
så fort du begynner! Ut!
Ta deg en innvandrer da,
hvis du er så kåt!
Franskmannen som kjører ut øl,
kanskje! Han er sikkert bedre!
Kjærlighet er noe helt annet -
ikke en masse svineri!
Kan så kjærlighet være synd?
Skal ingen da få vite at man
har kysset noen og gitt seg hen?
Det kan da ikke være en synd!
Å bare tenke ømt på en
og salig gi ham alt
Aldri skal jeg noen gang angre på
det jeg har gjort i kjærlighetsrus
Din ekle dverg, du burde legges inn
på galehus! Ditt svin!
Jeg mente det ikke, lille Oskar...
Nå får du eget rom. - Han blir 17.
Oskar! Lille Oskar!
Kom inn, lille venn!
Du forfryser deg jo der ute!
Kom, da!
Kom inn litt!
Kom litt nærmere, lille Oskar.
Du kan legge deg her i sengevarmen.
Det er iskaldt her, for Greff er
så gjerrig med varmen. Kom, da!
Greff vil herde seg. Han liker
ungdommen, stramheten.
Han liker gutter
bedre enn jenter.
...opp mot bakketoppene!
-Jeg fryser på føttene.
-En speider fryser vel ikke!
I øst går det raskt fremover.
-Leningrad faller når som helst.
-Eller Kiev, viktigere for oljen...
-Raskere enn i 1915, da jeg var med!
-Moskva er viktigst.
Alfred, skjær opp.
-Hva skulle vi vel gjort uten mormor?
-Gjess skjønner vi kasjuber oss på.
Hadde man bare vært med. Men dess-
verre er jeg uunnværlig hjemme.
Moskva må jevnes med jorden
så vi slipper å livnære dem i vinter.
Det vet der Führer.
Min Herbert har de også slept
til fronten for å slåss...
En straffebataljon...
La alle fiender sulte i hjel,
så vi får slutt på krigen!
-Bryst eller lår?
-Lår!
Alle Europas nasjoner står
på vår side, de tapre finnene...
-Og madjarene og rumenerne...
-Oskar, for et fint dåpsselskap.
Vi stormer fremover!
-Ikke noen gås, Greff?
-Ikke noe kjøtt til meg.
En ung nasjon står kampberedt!
Hold fanen høyere opp...
Men først - skål!
Dette er ingen kasjubisk gås,
men en folketysk.
Du får en lillebror å leke med
når han blir litt større.
Slektens eldste sønn har falt. Han
fikk jernkorset, av første klasse.
-Andre klasse!
-Første!
Kurt, min sønn.
Når du blir tre,
skal du få en tromme av meg.
Hvis du ikke vil vokse, skal
jeg vise deg hvordan det gjøres.
Kan jeg be om Deres autograf?
Kan jeg be om det samme?
Kjære Oskar!
Så hyggelig å se Dem igjen!
Sa jeg ikke at vi er for små
til å miste hverandre av syne?
Utmerket! De har ikke vokst.
Roswitha!
La meg presentere Oskar, en gammel
venn som knuser glass med stemmen.
Signorina Roswitha Raguna,
den store somnambulisten,-
-frontsoldatenes gledessprederske
og solen i min alders høst.
Uniformen forbauser Dem vel. Vi ble
kontaktet av propagandaministeriet.
Vi fikk mulighet til å opptre
på høyeste nivå.
Denne skitne politikken! Og nå
har vi sluttet oss til krigsmakten...
En gave fra Oskar.
Grazie mille, Oskarnello.
De er så begavet. Slutt Dem til oss.
Ja! Slå tromme, syng i stykker øl-
glass, pærer og champagneglass!
Den tyske okkupasjonshær i det evig-
unge Paris kommer til å takke Dem.
-Kjenner De Paris?
-Da så!
Kjære tinnsoldater i Paris!
Bebras frontteater spiller for dere,-
-synger for dere og hjelper dere med
å vinne den endelige seieren!
En gang i Paris,
en gang på bulevarden...
-Hva tenker du på, Oskarnello?
-Mormors skjørt.
Mine damer og herrer! For første gang
i Frankrike, en nyhet i vårt program:
Mannen med mirakelvåpenet,
som vi har hørt så mye om.
Oskar Trommeslageren,
Oskar Glassdreperen! Oskar!
Lykke til.
Sieg! Heil!
Dora 7: en korporal, fem mann.
Ingenting å rapportere!
Takk.
Ingenting å rapportere, kaptein.
Slik er det alltid her.
-Flo og fjære, naturens sceneri.
-Akkurat det gir mennene mye slit.
-Derfor bygger vi bunker ved bunker.
-Tror løytnanten på betong?
Vi tror egentlig ikke på noe lenger.
- Eller hva, korporal?
Men De blander og stamper.
Oskar, se så vakkert havet er.
Piknik i det fri!
Ekte salami fra Ungarn!
Og sjokolade fra Holland!
-Vel bekomme, alle sammen!
-Og norsk fjordlaks!
Skal vi begynne med
ingefærmarmelade fra Cape Town?
Med kaviar, selvfølgelig,
reddet unna fra Stalingrad.
Skal det være
en skive hvetebrød?
Signorina Raguna, kan De fortelle
det ærede publikum-
-nøyaktig hvilken dato
løytnant Herzog er født?
Ellevte "hapril"...
...nittenhundre...femten...i Bremen.
Stemmer på en prikk,
fødselsstedet også.
Applaus for signorina Raguna,
den store somnambulisten!
Man serverer ham champagne.
- De kommer aldri til å drikke den.
Ikke vær redd. Ingenting hender deg.
Mio piccolo uomo...
Kom inn.
-Hva er det?
-Amerikanerne kommer!
-Skynd dere!
-Presto, Oskar!
-Jeg må drikke litt kaffe.
-Vi må reise, Roswitha!
Kaffe, takk.
Roswitha! Roswitha!
Å, Roswitha, jeg vet ikke
hvor gammel du var.
Jeg vet bare at det luktet kanel
av deg. Og muskat...
...og at du kunne se inn i
alles hjerter, bare ikke ditt eget.
Kjære Oskar, vi dverger og narrer
bør ikke danse på betong for kjemper.
-Nå må vi dra!
-Adjø da, Oskar!
En ung nasjon står kampklar...
Lille Oskar!
Kurt! Lille Oskar har kommet hjem
til bursdagen din.
-Lillebror fyller tre år i dag.
-Jeg har en gave til deg.
Får du lov å gå i den uniformen?
Hvor har du vært?
Vi har lett etter deg overalt,
politiet også.
Vi måtte avlegge ed på at vi ikke
hadde tatt livet av deg.
Men nå er du her...
Beethoven - det var et geni, det!
"Den endelige seieren"!
Alfred, ta av deg partimerket,
Ivan kan være her når som helst.
Legg det under vinterpotetene.
Opp med hendene!
Nei! Nei! Slipp meg!
Alfred! Alfred!
Pappa...!
Fajngold!
Fort, jeg har
et par støvler å såle.
-Herregud, hånda!
-Spiller ingen rolle nå.
I Faderens, Sønnens
og Den hellige ånds navn.
Hill deg, Maria, full av nåde,
Herren er med deg...
Kurt, slutt å kaste stein.
Skal jeg, eller skal jeg ikke?
- Du er 21 år.
Oskar! Skal du, eller skal du ikke?
Foreldreløs er det du er, Oskar!
Jeg skal, jeg må,
jeg vil...vokse!
-Oskar!
-Habemus Dominum!
-Requiescat in pace...
-Kurt, hva har du gjort nå?
Han vokser! Han vokser!
Jeg har skuet Herren!
Herren! Herren!
Se som han vokser!
Slik er det nå en gang
med kasjubene...
...at de rammes alltid i skallen.
Men dere drar jo til den andre siden,
der det er bedre.
Bare mormor blir igjen. Kasjuber
flytter man ikke på uansett.
De må bli og holde frem
hodet, så de andre kan banke på.
Vi er jo verken ordentlige polakker
eller gode nok tyskere.
Og de skal jo ha alt så nøyaktig...
Gjør det vondt?
- Bare han ikke får vannhode!
Da han var tre, falt han ned
en trapp og sluttet å vokse.
Nå har han falt i en grav
og vil vokse igjen!
Babka...!
Babka! Babka...!