Bells - Norsk Transcript

Pater O'Malley? Velkommen til St Mary's. Takk. - Du er vel sliten etter reisen. - Den var ganske slitsom. Jeg skal vise deg rommet. Nå kan man bare gå til sengs. - Er pater Fogarty her fremdeles? - Nei. De førte ham bort i dag morges. Stakkars mann. Hvorfor er det synd på ham? Det får du snart vite. Her finner du alt du trenger. - Du vil ikke ha en kopp te? - Nei takk. Jeg forstår ikke det med pater Fogarty. Hva er det jeg får vite? Det pater Fogarty fikk vite. - Stakkars mann. - Hva skjedde med ham? De førte ham bort mens han mumlet for seg selv, i en rullestol. Hvor førte de ham? Shady Rest. Han håpet at ditt opphold her ville bli hyggelig, men han tvilte på det. Han hadde bestemte oppfatninger om skolen, og det har de også. - De? - Nonnene. Pater Fogarty sa at de ville ha viljen sin i alt. Etter at han ble sittende i rullestol, fikk de det. Kanskje han bare ble gammel. Han så bra ut da han kom. Det er underlig. Jeg venter ikke problemer. Ikke det? - Du har aldri vært skoleprest, da? - Nei, det er første gang. Du skjønner visst ikke hvordan det er å være omgitt av nonner. Nei. - God natt, pater. - God natt. Sov godt i natt. - God morgen. Jeg er pater O'Malley. - God morgen, pater. Dette er skoleklokken. Vi ringer når barna er kommet. Jeg forstår. Har priorinnen stått opp? - Helt sikkert. Blir du med meg? - Ja. - God morgen, Sam. - God morgen. Sam. Alle er svært oppsatt på å møte deg. - Jeg skal si at du har kommet. - Takk. Jeg beklager. Katten har fått unger, og de er overalt. Faren er vel medlem av menigheten, antar jeg? Unnskyld meg, pater. Jeg skal si at du er her. - God morgen, pater. - Vil du ikke sette deg? - God morgen, pater. - Vennligst sett deg. God morgen, pater. - God morgen, pater. - God morgen, pater. - God morgen, pater. - God morgen, pater. God morgen, pater. God morgen, pater. - Det har vært min... - Dette er priorinnen. Pater O'Malley, søster Benedict. - God dag, søster. - God dag, pater. - Dette er pater O'Malley. - God dag. Han skal erstatte pater Fogarty, - - som har reist for å få nødvendig hvile. - Vi håper oppholdet blir behagelig. - Takk. Vi vil gjerne høre dine synspunkter som pedagog. Pateren ønsker nok å si et par ord til oss. Vel... Ja, jeg... St Mary's har vært her i mange år. Den har opplevd arbeidet til mange nonner av deres orden. Jeg vet at arbeidet ikke har vært lett. Svært få legger engang merke til det. Med jordiske belønninger er ikke ment for dere. Dere har sendt fra dere elever som har gjort ære på undervisningen. St Mary's har eldes med verdighet. Selv er jeg glad for å ha blitt valgt som pastor for St Mary's. Å arbeide i et prestegjeld med en skole blir en ny opplevelse, - - og det blir nok interessant. Jeg forstår hva dere mener. Som med alt annet godtar vi oppgavene våre uten å klage, - - og med forhåpninger til framtiden. Ja. l Peters brev sier han: "Vær sindige og nøkterne." Hva er det? Var det Paulus? Bare for å være alvorlig et lite øyeblikk... Til slutt vil jeg gjerne si at jeg er glad jeg har kommet... Det er det første signalet, og søstrene må gå til timen. Vil du si et par ord til elevene? - Du liker nok barna bedre. - Jeg slapper nok mer av. Jeg vil snakke med deg også. Jeg sverger troskap til Amerikas Forente Staters flagg - - og republikken det symboliserer, - - en udelelig nasjon, med frihet og rettferd for alle. Den nye pastoren vår, pater O'Malley, vil snakke med dere. Dere tar nok gjerne imot ham, og han har nok noe viktig å si. Barn, dere får se mye til meg. Jeg kommer til å være her mye. Dette blir den korteste talen dere har hørt. Det er ferie. Ta fri i dag. Effektiv tale, ikke sant? Jeg måtte få tilbake selvtilliten. Som barn elsket vi å få fri. Vi må ikke glemme barndommen. Forstår du hva du har gjort? De kan finne på ugagn. - Da har du ansvaret. - Det virket som en god idé. Du kan ikke gi dem fri uten videre. Du må få rektorens tillatelse. Hva skal vi si til ham? Jeg ringer ham. Han trenger ferie. Jeg gir ham fri resten av dagen. Skolen min var ikke sånn. Jeg kunne kikke ut og se marker og badedammen. Henge klærne på treet, og sistemann fant dem i en ball. - Hvor da? - Missouri. Jeg er fra Irland. - An dtuigeann tú Gaeilge? - Før, så. Hvor er du fra? - Jeg er fra Sverige, men dro til... - Ikke si det. Minnesota. Det stemmer, pater. Jeg elsker vinteren. Jeg gikk på ski til skolen, og en lang bakke... Og bar dem hjem etterpå! En skulle ikke tro det, men hun var en guttejente. Hun spilte baseball og fotball med guttene. - Hvor god var du? - Jeg tok over 300. Det var på bondelandet. Vi hadde det bedre enn disse barna. De har ingen lekeplass. - Det var lekeplassen vår. - Der borte? Ja. Vi måtte selge tomten. Vi trengte penger til å *** opp. De ville kondemnere det. Hvor la dere pengene? Du vil ikke tro det. Sprinklersystem og nødutganger. Grunnmuren måtte forsterkes. Det virker ikke bryet verdt. Vi synes det, pater. Ja, selvfølgelig. Hvordan er de andre klasserommene? Hva foregår der oppe? - Vi reparerer taket. Det lekker. - En smule. - Det er visst trangt her også? - Jo. En smule. Det står ikke bra til ved St Mary's. En smule. Vi håper du kan hjelpe oss, pater. Synd dere ikke har et slikt bygg. Det ville løst alle problemene. Det var der vi ville bygge den nye St Mary's. En svært lignende bygning. Der står den... ...men vi eier den ikke. Det er det vi har bedt for. For hva da? At eieren en morgen skal våkne og gi den til oss. Hvem skulle gi dere hva? - Mr. Bogardus. Eieren. - Det ber vi for. Troen din er stor. - Kan tro flytte fjell... - Da kunne dere flytte inn der? Dere må være fornuftige. - Vet eieren om dette? - Nei, vi har bare bedt. - Der kan du hjelpe oss. - Hva gjør jeg når han sier nei? Unger, kom dere ned derfra! Hvorfor er dere ikke på skolen? Hører dere meg? Det burde de ikke gjøre. Det er tross alt fridag. Hvem er det? Det er Mr. Bogardus. Vi går nå. Du kan fortelle ham hvorfor barna ikke er på skolen. Skal jeg si noe om bygget? En annen gang. Hei, du! Hva er det som skjer her? Ser du gjerdet? Ser du hva barna...? - Hvem er du? - Den nye pastoren. Jaså? Sørg for at drittungene blir straffet. Jeg skal ta meg av det, Mr. Bogardus. - Så du vet hvem jeg er? - Ja, det gjør jeg. Skal jeg gjøre forretninger med deg? Jeg skal komme med anbefalinger. Jeg har sett over skolen. Jaså? Der har du den. Hva synes du om den? - Den ser ganske sliten ut. - Sliten er ikke det rette ordet. - Selger du ikke... Fikk du tilbudet? - Jeg har det her. - Hva sier du? - Jeg kan ikke forhaste meg. Selger du den ikke til meg, blir den kondemnert. - Av hvem da? - Byrådet. - Hvordan vet du det? - Jeg er byrådsleder. - Er du det? - Det er sikkert og visst. Når dere må rive det ned, må dere betale for det. - Du ser fornuftig ut, pater. - Gjør jeg det? Alle mødre og fedre i prestegjeldet - - ønsker at barna deres skal gå på St Victor's. Fin, moderne bygning. Solskinn, god oppvarming. Jeg ville ikke sendt mine barn inn i den brannfellen. - Har du barn? - Nei. - Det er en lang historie. - Dropp den. Hvor langt må barna gå for å komme til St Victor's? - Like langt som da jeg var barn... - Da går vi dit. Kan vi ikke ta bilen? Jeg kan ikke gå så mye. Jeg har dårlig hjerte. - Vi kjører ut til St Victor's. - Sånn skal det være. Steng skolen, og send barna til St Victor's. - Og selge eiendommen til deg? - Akkurat. Jeg er alltid til stede. Jeg gjør ingenting uten å snakke med deg, men jeg tenker langsomt. Det virker ikke sånn. Nei, sir. Adjø. Pater? God dag. Har du ansvaret for skolen her? Det spørs. Jeg har noe makt. Du ser ut som du kan forstå meg. Det finner vi ut. Snakk i vei. Jeg vil veldig gjerne at datteren min skal gå her. Jeg tror det er best om hun er borte fra meg en stund. Kan hun bo her? - Det kan ordnes. Hvorfor...? - Trenger hun referanser? Må dere vite mye om bakgrunnen hennes? Ja, det er vanlig. Vel, sånn ligger det an. Jeg rømte hjemmefra som ung for å gifte meg. Stopp meg hvis du har hørt det før. Han forlot meg for lenge siden, i Syracuse. - 13 år. - Ble dere gift? Ja. Etter en liten krangel. Jeg tror han var litt redd for å slå seg til ro. Han var pianist. Han hadde et herlig smil, pater. - Det kan jeg tenke meg. - Nesten som ditt. Han hadde et lite band. Et ganske ubetydelig orkester. - Hørt om Gallagher's Gamboleers? - Nei. Har noen andre? Det tviler jeg på. Bandet fikk et tilbud om å spille i Cincinnati. Han lovet at så snart han hadde spart penger, skulle han hente meg. - Du ble værende alene i Syracuse? - Helt til babyen kom. Har du forsørget henne hele tiden? Du lurer nok på hvordan? Det gjør hun også. Hun begynner å bli stor jente nå, pater. Hun synes at jeg ikke duger. Jeg vil plassere henne hos dere før hun finner ut at hun har rett. Enhver som tenker så mye på datteren sin som deg, gjør det ikke så verst. Hadde det vært noe galt med deg, ville du gitt blaffen. Joe er den eneste jeg har vært forelsket i, men... Hvis du er så glad i Joe, hvorfor oppsøker du ham ikke? Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Dessuten forlot han meg, pater. Så det er saken? Jeg skal gjøre mitt beste. Send datteren din til meg. - Hva heter hun? - Patricia. Patricia. Jeg inngår en avtale med deg. Jeg tar meg av datteren din, og du tar deg av deg selv. Takk, pater. Pater...? - O'Malley. - O'Malley. - Adjø, Mrs. Gallagher. - Adjø. En ung dame vil snakke med deg. Å, ja. Send henne inn. - Miss Gallagher? - Ja. Jeg har ordnet det slik at du kan bo hos Mrs. Breen. - Det blir...kjempefint. - Sønnen min tar bagasjen. Sett koffertene på soverommet. Ja vel, mamma. Vel, Patricia. Søstrene ventet noen yngre, og det samme gjorde jeg. Jeg prøver å se eldre ut, pater. Jeg har sett etter arbeid, for jeg ville slutte på skolen. Jeg svarte på annonser. Jeg kan passe på meg selv. Patsy, jeg tror du vil trives her. Du vil nyte hvert øyeblikk. Livet kan være vakkert her. Se på alt som gikk av. La meg se på deg nå. Det var bra. Gi oss en sjanse, så får vi skikk på deg. Hva har vi her? Hva smugler du? - Hva er dette? - Det er en rotte, pater. Her kan du ikke engang bruke en liten mus. Det begynner visst å gå bedre. Milde Moses! Se på dette! - Du sendte bud på meg? - Ja, Patricia. Jeg ville snakke med deg. Du ligger etter med læringen. Er det for vanskelig, vil jeg gjerne hjelpe deg. Det er ikke det, søster. Jeg er nok bare litt tomhjernet. Liker du ikke skolen? Det er noe du ikke sier, Patsy. Hva er det som plager deg? Ingenting, søster. Jobber du litt hardere, får du gode karakterer. Vi vil sende moren din en fin karakterbok. Vil du ikke at moren din skal bli stolt av deg? Det er alt, Patsy. Du kan gå. Takk, søster. - Hei, Pat. - Hei. - Hvordan går det med henne? - Ikke så bra. Ikke det? Det var leit å høre. Vi tok imot henne på din anbefaling. Vi vet lite om foreldrene. Hva slags hjem hadde hun? Det vanlige... - Har du møtt moren? - Ja, det har jeg. Kjenner du Mrs. Gallagher godt? Ja, ganske godt. - Har du møtt faren? - Jeg har bare hørt om ham. - Hva arbeider han med? - Han er musiker. De sier at han er sjarmerende. Jeg liker musikalske mennesker. Gjør ikke du? - Er de separert? - Ja. Er det noe jeg burde vite som kunne være til hjelp? - Nei, det er alt jeg... - ...vil fortelle? Vel, ja. Har noen fortalt deg at du har et uærlig ansikt? Til å være prest, mener jeg. Slutt, ellers slår jeg hodene deres sammen. Vinneren! Du greier deg bra. La oss se hvordan du gjør det. Se på skoen din. Du må alltid være på vakt. Eddie, kom hit bort. - Gå inn og vask ansiktet ditt. - Hvorfor tok du ikke igjen? - Hva heter du? - Tommy Smith. Opp med hodet. - Han greier seg. - Du bør snakke med Tommy. - Jeg er redd han er en bråkmaker. - Han er flink til å slåss. Vi tolererer ikke slåssing. Snakk med ham. Fortsetter han slik, må vi sende ham bort. Skal ikke vi oppdra dem, søster? I stedet for å sende ham bort, bør vi prøve å stramme ham opp. Jeg merket fint lite oppstramming i holdningen din. Jeg oppfattet snarere et snev av stolthet. Jeg liker å se gutter som kan passe på seg selv. - Utenfor er det en tøff verden. - Hvordan greier de seg? Ikke så bra, men du vet hva jeg mener. Iblant må en mann kjempe seg fram. Ville det ikke være bedre å tenke seg fram? Men det er ren gjetning fra noen på innsiden. Men det var godt sagt. Kan ikke kvinner ha for stor innflytelse på gutters oppdragelse? - Mener du at de kan bli pyser? - Ja, det stemmer. Du kan ta deg av Tommy, så tar jeg meg av Eddie, - - som tapte kampen fordi han hørte på meg. Eddie? - Ja, søster? - Kom, så tar jeg meg av deg. La meg se på det. Hvordan skjedde det? Jeg passet mine egne saker da Tommy spente bein på meg. Selv om jeg var veldig sint, - behersket jeg meg, akkurat som du sa. Jeg sa: "Hvorfor gjorde du det?" - Hva sa han da? - Ingenting. Han slo meg bare her. Akkurat. - Hva gjorde du da? - Jeg husket hva du hadde sagt. Jeg vendte det andre kinnet til. Da fikk jeg virkelig gjennomgå. Du er en flink gutt, Eddie. Jeg snudde meg for å overse ham, og da sparket han meg. Jeg er veldig stolt av deg. - Jeg føler meg ikke så bra. - Nei, Eddie. Men du vant egentlig over Tommy. - Gjorde jeg det, søster? - Ja. Du viste deg som den beste. - Det vet du og jeg. - Ingen andre vet det. Jeg vet det ikke engang selv. Ingen var stolte av meg. Selv pater O'Malley. Tror du ikke han syntes Tommy var den godeste? Den beste. Jeg har tenkt, søster. Siden jeg har tatt imot juling og gjennomgått så mye, - - trenger jeg kanskje ikke å gå på skolen i dag. Kanskje... Men jeg går hvis du vil, uansett hvor ille jeg føler meg. Da blir det ferie bare for deg, Eddie. Takk, søster. - Er du interessert i baseball? - Ja. Har du noen bøker om selvforsvar? - Hva behager? - Hun mener nevekamp. - Boksing. - Boksing? Ja, selvfølgelig. De står her borte. Her er en bok signert av James J Corbett. Han vant ti kamper. Ingen fikk has på ham før Fitzsimmons slo ham ut. Har Mr. Fitzsimmons skrevet en bok? - Har Mr. Fitzsimmons skrevet en bok? - Nei. Det er en svært opplysende bok her av Mr. Tunney. - Den tar vi. - Det blir en dollar. Mange takk. Ta... - God ettermiddag. - God ettermiddag. - God ettermiddag, pater. - God ettermiddag, søster. BOKSINGENS KUNST ...så får vi litt bedre plass. Det er fint. - Fint av deg å komme. - Det er verdt det. Jeg leste hele boka i går kveld. Leksene dine, søster? De fire beste slagene, står det her, er... La meg vise deg dem. En rett venstre. En høyre cross. En venstre hook. Og en høyre uppercut. Skjønner du? La meg se på hvordan du står. - Vel... Sånn? - Ja. Hvordan slåss du? Det er ikke noe sånt. Vi må begynne fra begynnelsen. Sett den foten litt tilbake. Ser du hvordan jeg står? Sånn. Bøy knærne en tanke. Tåen bør være her. Sånn, ja. Og hendene opp sånn. Det ser bra ut. Hodet skal være bøyd. Det er bra. Akkurat sånn. La meg se. Hva gjør vi nå? Vi beveger oss litt rundt. Sånn. Og beveg på venstre hånd. Slik, ja. Det er bra. Eddie, hold haken senket, slik som dette. Opp med skulderen. Jeg kan ikke gjøre det så bra med kragen. Du beskytter haken på den måten. Du må bevege på overkroppen. Det er riktig. Et mål som beveger seg, er mye vanskeligere å treffe. Prøver jeg å treffe deg her, flytter du deg til den andre siden. Unnskyld. Skjønner du hva jeg mener? Vik unna. Sånn. Og opp. Det er riktig. Fortere nå. Det er bedre enn å vende det andre kinnet til. Det er gøy når de bommer! Det er bedre for ansiktet. Der sa du det, søster. Hvor var vi? La meg se. Selv om de sier at dette er det mest verdifulle slaget, en venstre jab, - - er det her belønningen ligger. Vi prøver begge hender. Eddie, hold munnen din lukket. Det er veldig viktig. Mannen brukte to hele sider på det. Ellers vil du angre. Hold den lukket. Nå som du har det... Prøver jeg å treffe deg her, blokkerer du med denne hånden. Det stemmer. Du blokkerer den der. Og en gang til. Sånn, ja. Men vær forsiktig. Pass opp for uttellingen! Det er mye å huske. Venstre, høyre og flytte på seg. Vi prøver alle sammen nå. Beveg deg. Da begynner vi. Se meg inn i øynene. Prøv å forutsi slagene. Se opp, nå. Det var veldig bra! Utmerket, Eddie. Du lærer fort. Da prøver vi igjen. Kom igjen. Fint. Du er så klosset. Du må stå på tærne og flytte deg raskt. Det er min skyld. Jeg glemte å fortelle om fotarbeidet. Fotarbeidet er nesten en tapt kunst. Det er viktig, og vi må lære det. Det er gøy, og du vil like det. lblant er det riktig innviklet. Kanskje det blir for mye for den første timen. Jeg tror det. Vi har nok å tenke på. Kom igjen. Nå prøver vi... Prøv å treffe meg. Kom igjen. Sånn, ja. Du kan ikke treffe meg. - Kom igjen, Eddie. - Jeg vil ikke slå deg. Ikke tenk på det. Du treffer meg ikke. Kom igjen. Skjønner du? Du må bare... - Jeg beklager, søster. - Det er greit. - Det holder for den første timen. - Du glemte fotarbeidet. Du glemte noe, ikke sant? Noe? Jeg glemte alt! Jeg glemte å bevege på meg. Jeg holdt munnen åpen. Jeg gikk hodestups i fellen! God kveld, pater. Patsy er her inne. - Hei, pater. - Eddie. Vil du slutte med det og gå og legge deg! Jeg vet ikke hva som går av ham. Han har vært for mye i solen. Ikke i skoletiden, håper jeg. - God kveld, Patsy. - God kveld, pater. Du er sent oppe. Har du vansker? Burde jeg ikke slutte på skolen og ta en jobb? Hva kan du gjøre? Du må kunne noe for å gjøre noe. Ikke mist motet. Jeg ser at karakterene dine er blitt bedre. Det sier du for å være snill. Når jeg tror jeg kan noe, spør de meg om noe nytt. Jeg er helt tom. - Jeg har ikke det som skal til. - Ikke tro at du er dum. Nei vel, pater. La oss si at jeg ikke er så glup. Hva er problemet? Hvorfor er du så sent oppe? Det er en stil, pater. "De fem sansene." Interessant tema. - Hva har du funnet ut? - Ingenting. Skjønner du? Hva er de fem sansene? Å se, å høre, å smake, å lukte...å føle. Hvem er stilen til? - Søster Benedict. - Da må vi satse friskt. Se om du kan få beste karakter. Du må ikke være som de andre og komme med stereotype svar. Vi vil være annerledes. Vi skriver en stil om en annen sans. La meg se. Mennesket er utstyrt med krefter vi kaller de fem sansene. Med sunn fornuft blir det lykkelig av å bruke sansene på riktig vis. - Er du glad du kom til St Mary's? - Ja, pater. Å være glad for at man lever. Å være takknemlig for at alle er snille mot deg. Å kunne se naturens store undere. Blomstene som får knopper om våren, løvet som endrer seg om høsten. Å kunne sette pris på vakker musikk. Å kjenne til skjønnheten ved å smake og føle - - bare det som er bra for deg. Å vite hvorfor du er her. - Jeg kan fortsette i det uendelige. - Gjør det da, pater. Jeg tror jeg skal det. Hver gang du er nær en rose Er du ikke glad du har en nese? Og er morgenen frisk av dugg Er du ikke glad du er deg? Når en lerke kan høres Er du ikke glad du har to ører? Og hvis hjertet synger med Er du ikke glad du er deg? Du kan se en sommerhimmel Eller berøre en vennlig hånd Eller spise en eplepai Unnskyld språket, men er ikke livet flott? Når du våkner hver morgen Er du ikke glad du ble født? Tenk på hva du har hele dagen lang Er du ikke glad du er deg? Patsy, du får tenke over det. Hva får du ut av det? Verdsetter du ikke de fem sansene, er ikke livet verdt fem øre. Det er bra. Håper det går bra i morgen. Takk, pater. Jeg føler meg mye bedre. Jeg føler meg ikke så verst selv. Barn! Jeg kan ikke gå ut et øyeblikk. "Kjære klasse. Dere får fri." Hvem har gjort dette? Jeg må spørre igjen. Hvem har gjort dette? Jeg appellerer til æresfølelsen. Hvem har gjort det? Det er deres plikt å si det. Vi er beæret over besøket. Sett dere, barn. Vil du ikke ta stolen min? Vi snakker om dette senere. Les det du har skrevet, så pater O'Malley hører det. - Luther. - Luther? Hvordan kom han inn hit? Det vet vi ikke. "De fem sansene". Jeg liker å se en god film med Roy Rogers. Jeg liker smaken av iskrem, særlig jordbær. Jeg liker å høre på Lone Ranger. Hi-ho, Silver! Jeg liker lukten av pølser. Jeg liker å føle meg...bra. Ikke le, barn. Luther mener at han vil være en snill gutt. Du vil føle deg bra her inne. Nei, søster. Jeg siktet til når det ringer ut klokken tre - - eller når det er påskeferie. Det er både ærlig og fantasifullt. Du kan sette deg. Og nå Patricia. - "De seks sansene". - Emnet var "De fem sansene". Jeg valgte de seks sansene. Vær så god, Patricia. De seks sansene: Å se, å høre, å smake, å lukte, å føle...å være. Den siste er viktigst. Den sjette sansen er å kunne nyte de fem sansene ordentlig. Å være. Det er det som betyr noe. Det er opp til oss hva vi gjør ut av det. Vi ser andre, hører andre og kjenner andre med sansene. Hvordan kjenner vi oss selv? Gjennom sunn fornuft. Fornuft er en indre sans - - som har til oppgave å skille mellom de ulike sanseinntrykkene - - eller redusere inntrykkene til en enhetlig oppfatning. To store ord: å være. Andre ord vokser ut av dem. Jeg er, du er, han er, vi er, de er. Det innbefatter alle. Som Shakespeare sa: "Vær tro mot deg selv." "Da følger det, som natten følger dagen," - - "at du ikke kan lyve for noe menneske." - Han hadde helt rett, søster. - Ja visst. Han snakket om den sjette sansen. For å si det med egne ord: "Å være eller ikke være, det er spørsmålet." Meget bra, Patricia. Meget bra. En ting til, søster. Reddet av gongongen. I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen. Dere kan gå, barn. Jeg lærte virkelig noe. - Hun er svært lovende. - Utvilsomt. - Skal du gi henne en B? - Nei, heller en A. - Det er bra. - Burde det ikke være en A+? - Det er kanskje å overdrive. - Den hadde noe spesielt ved seg. Patsy trenger oppmuntring. Hun har et fint sinn. Bemerkelsesverdig. Hun har et sinn som passer en mann på din alder. - Det er en sans til. - Ikke si det. Vit når du skal gå. - Hei! - God morgen, søster. Bobby vil leke med deg. Slåsskamp! Beklager at jeg måtte gjøre det. Men er du sporty, tar vi hverandre i hendene og blir venner. - Jeg kjøper iskrem til deg. - To kuler? - Eddie, hvordan har du lært å slåss? - Det er hemmelig. Søster. Du gikk glipp av mye spenning her. - Gjorde jeg det? - Ja... Ja, det gjorde du. Det var litt av en slåsskamp. - Lille Eddie... Er det ham? - Ja, det er Eddie. - Gutten som sloss for litt siden? - Ja. En utrolig forandring. Han er en bedre mann. Jeg undres. Betyr det noe, pater? Beviser det noe at du banker opp et medmenneske? Betyr det ikke mest hvem vi er her inne? Jeg mener... Jeg mener...å være. Du har helt rett. Hvordan forklarer du en så plutselig forandring? Vi prøver å oppdra maskuline, små menn - - med vår begrensede kjennskap til omverdenen. - Ja, søster? - Du forstyrrer oss. - Forstyrrer hvem da? - Vi øver inn et stykke. De blir lett distrahert. Mener du at vi bråker for mye? For å bruke dine ord, ja. Vi har hørt om stykket ditt og ville overraske deg. Du kan ikke ha et stykke uten Adeste Fideles. - Jo da. - Er det ikke plass til...? - Ikke i stykket vårt. - Det stykket skulle jeg gjerne sett. - Vil du se en prøve? - Ja. Dere kan bli her og øve. - Hva slags musikk skal du bruke? - Kom, så får du se. Bobby? - Her er han. - Bobby og jeg er gamle venner. - Er du med i stykket? - Jeg hadde ideen. - Du fikk nok en fin rolle. - Ja, den er nydelig. - Får vi se stykket nå? - Det er ikke helt bra. Vi øver bare på det. Det blir bedre til jul. - Et par feil går bra. - Hva handler stykket om? - Det sier jeg i begynnelsen. - Da begynner vi. Er du klar? Barna har gjort det helt alene. Dialogen er forskjellig hver gang. Hver linje er en overraskelse. Skal tro hvordan det blir til jul. De glemmer sikkert alt! Dette er Maria, og jeg er Josef, - - og vi skal til Betlehem - - for å se om vi finner et sted å bo. Det er alt dere trenger å vite. - Bank, bank. - Hallo? Hun er Maria, og jeg er Josef. Vi trenger et sted å bo. - Har du noen penger? - Nei. - Da kan dere ikke bo her i natt. - Det var synd for oss. Vi kan ikke bo der, for vi har ingen penger. Jeg greier meg fint, så lenge jeg er sammen med deg. Vi burde finne et hus, for det kan regne eller snø. Det er vinter, vet du. - Hvorfor ikke prøve ved siden av? - God idé. Bank, bank. - Dere kan ikke bo her uten penger. - Jeg har ikke spurt. Om igjen. - Bank, bank. - Hallo. Det er Mary og jeg er Josef, og kan vi... Kan vi få bli her i natt, vær så snill? - Har dere penger? - Nei, men Maria er sliten. - Kan du tenke på det? - Ok. Hva sa han, Josef? - Han skulle tenke på det. - Når vet han det? - Jeg vet ikke. - Hei, Josef? Jeg har tenkt over saken. Dere kan bo i stallen. - Hurra! Hørte du det? - Ja, Josef. Den neste scenen er Jesu' fødselsdag. Nei, Jimmy. Gå tilbake. Du er med i stykket. Ikke kom hit. Han er lillebroren hennes. Her er alle i stallen. Vi er lykkelige her i Betlehem. Der er stjernen vår. Her er engelen vår. Der er alle hyrdene. Her er De vise menn. Der, der og der. Og naboene kommer med presanger, - - for det er fødselsdagen hans. Takk. Du har gjort Maria og meg veldig lykkelige. Synger dere Glade jul, kanskje? - Nei, pater. Vi har en annen sang. - Hvordan er den? Gratulerer med da'n Gratulerer med da'n Gratulerer, kjære Jesus Gratulerer med da'n - Vel, pater? - Enkelheten er nydelig. - Jeg vil ikke forandre på noe. - Men det vil de. Du trenger ikke mine talenter til jul. Kanskje jeg kan arrangere en eggejakt til påske? Se, søster. Der er pater O'Malley. Jeg håper han er i godt humør. Det er mulig. Det er vår, vet du. - Vi kommer ingen vei... - Det er en vanskelig avgjørelse. Å bestemme at St Mary's skal forsvinne. Den er ikke noe særlig nå. Den er det for nonnene. For deg er det bare en eiendom, men for dem er det alt. Jeg misliker tanken på å svikte dem. - Nå er du sentimental. - Jeg vet hvordan de føler det. - Og når den er kondemnert? - De venter seg et mirakel. Hva slags mirakel kan redde dem? Du ville bli overrasket. Delphine! - Du gjør det ikke riktig. - Vis meg det, søster. Du holder den feil. Sånn skal du holde den, og rett. Ikke slå den ned på den måten. Hold hendene dine samlet, og stig inn i det. - Skjønner du? - Kom igjen, søster! Jeg tror ikke det. Gjør det, du. Der er ungene igjen! De skal be om unnskyldning. Spør dem om de vil selge. - Godtar du det? - Absolutt. Jeg skal anbefale det. Du må møte biskopen. Han tar den endelige avgjørelsen. Kan man gjøre forretninger med ham? Jeg må gi deg et brev, så du får møte ham. Men først må du møte nonnene. Her kommer de. Lykke til. Jeg får aldri inngått den avtalen. - Er han veldig sint? - Han er tilgivende. For å gi til oss? - Passer det å spørre ham nå? - Det vil aldri passe bedre. - Vi er så lei for... - Det er helt i orden. - Vi skal betale. - Ikke tenk på det. Det er vanskelig å få glass, men jeg skal greie det. - Det er en strålende bygning. - Takk. Jeg vet hvordan dere har det når jeg ser på den forfalne skolen. Jeg har et problem før drømmen min er komplett. Det er et parkeringsproblem. Bogardus Corporation får mange hundre ansatte, og alle har biler. Parkering blir et stadig større problem. Her får jeg skrivebordet mitt. Her er tegningene. Det tar mange år å skaffe penger til å bygge en slik bygning. Dere greier det aldri. Det har kostet meg utrolige summer. Vil dere se resten av bygningen? Ja, så absolutt. Bare følg meg. Skal vi spørre ham nå? - Har dere sett noe lignende? - Det er enormt! 1400 kvadratmeter uten en søyle. Balkongen har plass til 400. Vi kan ha dansetilstelninger her, kongresser, alt mulig. Det er virkelig ideelt. Det er perfekt. - Herren må ha vært arkitekten. - Jeg skulle ønske det. Jeg hadde Butler og Dean. De flådde meg og stakk. Det kostet 30 % mer enn beregnet. Men du må være svært fornøyd? Bare én ting kan gjøre meg mer fornøyd, og det vet dere. Jeg tror vi tenker på det samme. Det er ikke det vi samler oss. Det er det vi gir. Dette er et monument til deg. Jeg ser innskriften på hjørnesteinen. "Donert til St Mary's" - - "gjennom Horace P Bogardus' sjenerøsitet og velvilje." Du er en heldig mann, Mr. Bogardus. Er jeg det? Du vet at det er bedre å gi enn å motta. Dette vil leve lenge etter at du er støv. Det er ekte lykke. Kan du ikke forestille deg det? Kan du gjenta det? Forestille meg hva da? Når jeg er støv? Du må ikke bestemme deg nå. Sov på saken. Jeg får ikke sove nå. Ikke vær overrasket. Iblant vet vi ikke hvorfor vi gjør ting. Du visste ikke hvorfor du bygde bygningen. - Jeg trodde jeg gjorde det. - Nei. Du bygde den som et svar på våre bønner. Vi har bedt for dette. Det skal vi fortsette med. - Mener dere å si at...? - Vi skal gå nå. Med denne tanken: "Donert til St Mary's" - - "gjennom Horace P Bogardus' sjenerøsitet og velvilje." Sjenerøsitet? Velvilje? Og støv. Jeg er sikker på at han gir oss bygningen. Vi fortsetter å be til... - Guds vilje skjer. - Og måtte det bli vår vilje. - Hva om vi ikke blir bønnhørt? - Å, lille tviler. Vi vet at man oppnår mer med bønner enn verden kunne drømme om. La din stemme lyde som natt og dag. Hva har skjedd? Har Notre Dame vunnet igjen? - Nei, jeg spurte ham. - Og? Han sa ikke nei. Endelig kommer dere. Jeg har ventet på dere siden klokken seks. Kan du slappe av litt? Du jobber for hardt. Du bør holde sengen. Bygningen skulle vært ferdig for tre måneder siden. Jeg taper penger. Oppsøk bankdirektøren. Jeg er legen din. Du kan ikke fortsette slik. Det tok tre uker å få det glasset. Vær så god. Skriv under her. - Hva er dette? - Hva? Bare skriv under. - Jeg vil vite hva jeg skriver under. - Overtidsbetaling. Dere skulle vært her før seks. Jeg var her. Vi kan ta med oss glasset, så blir det ytterligere seks uker forsinket. Skriv under. Ser du hva jeg sliter med? Slapp av. Du må ikke la det opprøre deg. - Jeg vet det. - Du er for stor til slikt. Gå hjem og få en god natts søvn. Ingenting er som litt søvn. Hvile. Ro. Slapp av. En mann i din stilling har ingen problemer. - Bare si til deg selv... - Jeg kan si det, men ikke føle det. Hva er det nå? Du vet ikke hva de gjør med meg. Jeg skal stanse det! Hva feiler det deg? Først mister du tålmodigheten, så vindusruten. Og du vil at jeg skal sove. Jeg hørte at noe ble knust. Jeg håper det gikk bra. Pater O'Malley. Dr. McKay, legen min. - God dag. - Det gleder meg. Så synd. Det er vel vanskelig å få tak i glass for tiden. Vanskelig? Ja, det kan jeg skrive under på. - Kan du få dem til å slutte? - Jeg syns det er vakkert. - Han har frynsete nerver. - Det merkes ikke. - Er det ikke O Sanctissima? - Det stemmer, doktor. Vakkert. Jeg har hørt den mange ganger. Hvordan lyder teksten? Kan du den også? - Jeg vil hjem. - Endelig tar du til fornuft. Han har hatt en stor dag, pater. - Kom inn. - Hallo, Mrs. Gallagher. - Hvordan har du det? - Bra. Pater. Hva var så viktig at du ikke kunne si det over telefonen? - Jeg vet ikke hvordan jeg skal... - Er det Patsy? - Ja. - Hva har skjedd? Det er ikke dårlige nyheter. Det kan være gode nyheter. Så fint. Hun har klart seg så fint. - Hvis noe skulle skje... - Det har det ikke. - Du sa det var noe med Patsy. - Jeg har funnet faren hennes. - Joe? - Jeg tror det. Jeg fortalte ham historien du fortalte meg. Jeg beskrev deg... - Hvordan fant du ham? - Han er pianist. De slutter aldri. Jeg gikk gjennom musikerforeningen. Jeg måtte til topps. Petrillo. - Jeg vet ikke hva jeg skal si. - Ikke jeg heller. Vel... Er han i byen? - I byen? Han står i hallen. - Å, nei! - Skal jeg hente ham? - Nei. Jeg mener... Kan du vente litt? Jeg... Du vet... Hun kommer straks. Hun skal bare ordne håret og pudre nesen. Du vet hvordan det er. Dette er et stort øyeblikk for meg. Det har gått 13 år. Jeg var litt yngre da. Han har ikke akkurat ligget på is, han heller. Skal vi...? Hallo. Hallo. Adjø. - Ikke gå ennå. - Bli litt til. Sett deg, Joe. - Du også, pater. - Takk. Du har ikke forandret deg. Ikke du heller, Joe. Gjør meg en tjeneste. Spill piano. Vær så snill. Jeg vil at pater skal høre. Jeg har fortalt om deg. Hør på dette. Han er virkelig flink. Hva het sangen vi var så glad i? Mener du By the Sea? Nei, Joe. Nei. Den liknet The Rosary. Men det var ikke melodien. Husker du det ikke? Vi sa at uansett hva som skjedde, ville den sangen hjelpe oss. Og så presset vi rosenknoppen i boken. - Hva skjedde? - Ja. Hvor er boken? - Hva...? Kan du den? - Ja. Det er en gammel sang som heter In the Land of Beginning Again. - Hvorfor sa du ikke det? - Du spurte ikke. - Kom bort og bli med. - Det vil du angre på. Det fins et land av nye begynnelser Der er himmelen alltid blå Vi har gjort våre feil Det er så La oss glemme fortiden og begynne på ny Vi har vandret langs en elv av tårer Dit solen aldri når La oss finne paradiset der sorgen ikke kan leve Og lære leksjonene om glemsel og tilgivelse I landet av nye begynnelser Der knuste drømmer blir sanne - Pikene er så opprømte. - Ja. Det minner meg om da jeg tok eksamen. Det er et stort øyeblikk. Det er første gang de får bruke høye hæler. - Se, søster. - Det er virkelig pent, Patsy. Skyv opp ermet litt. Den er litt lang. - Den skal være slik. - Bare på én side. - Du må ikke snuble i den. - Patsy får all oppmerksomheten. - Det er ikke sant. - Patsy er lærerens yndling. - Du er sjalu. - Hun fikk penest kjole. - Den ville vært finere til meg. - Nå er det nok. - Ta av dere kjolene. - Jeg fikk en morsom idé. Tenk om jeg stryker? Det ville vært fælt. Det ville du vel ikke gjøre mot oss. Det ville vært fint å utelate eksamen helt. Dere kan ikke lure dere unna slik. Ta av dere kjolene. Søster. Kan jeg ta med meg kjolen og vise den til mor? - Ja, da blir hun nok glad. - Takk. Det blir hun sikkert. - Jeg henter billettene. - Adjø, Joe. Vent! Vil du ha en tyggegummi? Jeg svarte både ja og nei. - Ja vel, Luther. - Takk. Jeg er lei for det, Patsy. Tiden er ute. Kan jeg komme inn? Bare bli sittende. - Retter du prøvene? - Ja. - De er en fin flokk. - Ja. - Du bør være stolt av dem. - Det er vi. Jeg traff noen av dem. De var veldig spent. Jeg skulle kikke deg over skulderen uten at du oppdaget det. Jeg går ut ifra at du har gitt alle bestått? Alle unntatt én, pater. Patsy? Å, nei. Det er bare ett ***. De andre er verre. Hun har skrevet riktig dato og stavet navnet riktig. Kan du ikke gi noe for det og la henne få bestått? Syns du ikke at skolens ære betyr noe? Hva med Patsy? St. Mary's har ikke hjulpet henne stort. Bør vi ikke hjelpe slike barn? Hun begynner å tro på seg selv. Hun kommer ikke over et slikt slag. Tror du at en skal la alle få bestått? Kanskje. Kanskje jeg gjør det. - Det tror jeg ikke du mener. - Noen har det lett. De trenger ikke lese. Noen klarer seg bra på skolen, men ikke så bra etterpå. Jeg kjente en mann. En fyr som het Elmer Hathaway. Vi gikk på skolen sammen. Jeg gikk på skolen. Elmer sto på stedet hvil. Han gikk i åttende tre år på rad. For en gutt. Læreren lurte på hvordan han fant veien til skolen. Det gjorde han ikke alltid. Ungene pleide å erte ham. Han var en drømmer. Iblant glemte han hvilken dag det var og kom på skolen på lørdag. De spurte ham hvem Platon var, og han sa: "Platon?" Han var flink med hendene. Han bygde en seilbåt. En gang forsvant han i et par, tre dager. Da han kom tilbake, sa han at han bare hadde vært ute og seilt. Han ble 30 cm høyere enn alle andre i klassen. De syntes synd på ham, så han besto til slutt. De trengte pulten. Da ble han tryggere på seg selv. Har du hørt om Hathaway skipsverft? Det er Elmer. Han tar seg av folk som ikke har vær så heldige. De som fikk dårlige karakterer. Er de blakke eller arbeidsløse, kan de alltid jobbe for Hathaway. Han er en bra mann. Hva skal til for å bestå? - 75 poeng. - Men hvem bestemte det? Skolen er basert på det. Uten standarder... - Ja? - Men... - Mener du det alvorlig? - Ja. Skal vi hjelpe barna eller måle hjernene deres? Hvorfor må de ha 75 for å bestå? Vil du sette grensen ved 65? Skal vi glemme karakterene? - Skal vi stenge skolen? - Heller enn å skuffe dem. Det er urettferdig. Hjertet mitt blør for Patsy. Jeg syns du er urettferdig. Jeg har gjort alt for å hjelpe, men jeg må opprettholde en standard. Hvis du beordrer meg til å gi henne bestått, skal jeg gjøre det. Men karakterene står. - Kom inn, Patsy. - Ja, søster. - Hallo, pater. - Patsy. - Jeg strøk vel? - Ja, det gjorde du, Patsy. - Jeg tenkte det. - Jeg er lei for det. Det er i orden. Det var ikke din skyld. Jeg tenkte at... Jeg trenger ikke denne nå. Og Delphine likte den så godt. Jeg tenkte at... Jeg tenkte bare at jeg kanskje gjør det bedre neste år. Vi har vært uenige, men det har ikke vært viktig. Dette er alvorlig. Jeg vil ikke beordre deg til noe. Det er opp til deg. Men hun strøk. Hurra! Luther skåret! Gi ham applaus. Her. Sett i gang. Godt skudd! Jeg kommer straks tilbake. Jeg blir med søster. - Hva skjedde? - Søster Benedict besvimte. - Ringte du lege? - Hun ønsker ingen lege. Kom inn. Legen er på vei. - Hvem tilkalte lege? - Hun. Han er en sladrehank. - Hvordan går det? - Helt fint. Kan du sette deg? Jeg vil snakke med deg. Unnskyld oss. - Hva har jeg gjort nå? - Du har skrevet. Du har skrevet til abbedissen. Du har gått over mitt hode. Jeg fikk brev fra henne. Jeg uttrykte bare min mening, søster. - Jeg håper det ikke er årsaken. - Nei. Jeg er bare sliten. Men vurderte du å rive ned St. Mary's - - og sende barna til St. Victor's? Ja. Jeg tenkte på det en god stund. Vi må innse realitetene, søster. Ja. Ja, jeg vet hva du mener, pater. Vi har virkelig prøvd å la være. Men St. Mary's må bestå. Selvsagt. Slapp helt av nå. - Legen... - Kom inn, doktor. - Hallo. - Det er dr. McKay. - God dag. - Han er Mr. Bogardus' lege. Jaså? Er du hans personlige lege? Ja. Jeg har andre pasienter, cirka 100 stykker, og Horace P. Bogardus. Han har vært en fulltidsbeskjeftigelse i det siste. - Vi ber for ham hele tiden. - Så fint. Det trengs. Hvorfor? De ber for at Mr. Bogardus skal gi dem denne bygningen. Gi? Bogardus? - Unnskyld meg. - Jeg har humor. Det kan hende det virker. Han får ikke sove. Jeg ga ham sovepiller. Bønner er en god ting. Hvis Bogardus gir dere denne bygningen, skal jeg... Ikke lov for mye, doktor. Ja vel. Jeg kan ikke gjøre mye her. Kom til kontoret i morgen. Det er ikke noe i veien med meg. Jeg er bare trøtt. La meg vurdere det. Jeg vil finne ut årsaken. Hun kommer, doktor. Fortsett å be, men ikke i natt. Du trenger en god natts søvn. - Det gjør Bogardus også. - Ja. Du hørte hva han sa. Ta det med ro. Sørger du for at hun kommer til kontoret i morgen? Hun er egenrådig, men jeg skal få henne dit. - Er det alvorlig? - Hun har feber. - Har hun fått slike anfall før? - De sier så. - Hun er en eiendommelig kvinne. - Det er hun. Det merket jeg straks. Tror hun at Bogardus vil gi bort bygningen? Ja. Jeg har aldri opplevd noe sånt før. Ikke siden jeg fikk et juleønske oppfylt som liten. - Det er det samme. - Vi blir mer praktiske med årene. - Hun er ikke så praktisk. - Hun tror det. - Tenk om hun ikke får det? - Nå er du blitt bekymret. Jeg vil nødig se henne skuffet. Ikke for å skifte tema, men Bogardus har svakt hjerte, ikke sant? - Ja. - Hva gir du ham? Piller? Har du et bedre forslag? Jeg kjente en mann en gang. Han hadde svært svakt hjerte. De ga ham seks måneder. Han gjorde så mye godt at han levde til han ble 90. Er det sant? Er gode handlinger godt for et svakt hjerte? - Du tjener andre, ikke sant? - Jo da. - Hvordan har hjertet ditt det? - Bra. - Fikler du med legevitenskapen? - Vi har mye felles. - Vi er interessert i gode hjerter. - Bør jeg endre behandlingen? - Du er legen. - Jeg er ikke sikker, O'Malley. Ha en god dag. Mr. Bogardus! - Pater O'Malley. - Jeg så deg ikke. - Du så rett forbi meg. - Tankene var et annet sted. - Du er ikke helt deg selv i dag. - Nei. Jeg kommer fra legen min. Hadde jeg levd om igjen, ville jeg gjort mye annerledes, pater. - Jaså? - Ja. Det er mye skjønnhet i verden, bare en ser det. - Er ikke det sant? - Jo. Takk. - Ja, livet kan være vakkert. - Det er sant. Du har tjent andre hele livet. - Vel... - Jo, det har du. - Hvordan har hjertet ditt det? - Strålende. Det er det jeg mener. Er det greit om jeg går inn i kirken? Vær så god. Her er noe som kan hjelpe deg. Det har betydd mye for meg. "Jeg går her bare én gang." "Kan jeg gjøre noe godt for noen, bør jeg gjøre det nå," - - "for jeg går ikke samme vei igjen." Takk, pater. Gud velsigne deg. - Takk. - Adjø. Vent! Vent! Snill bisk. Vent! La meg. - Takk. - Takk. - Verden er vakker. - Du forlot den nesten. Det var nære på. Nå skal jeg i kirken. - Å, Mr. Bogardus. - Jeg beklager. Jeg så ikke at den fulgte etter. Det er en søt liten krabat. Du kan gjerne ta ham med igjen. Det er i orden. - Dyrene er glad i deg. - Ja, men ikke folk. Folk blir sikkert glad i deg når de lærer deg å kjenne. Nei, det er da de ikke blir det. - Du forstår... - Ja, Mr. Bogardus? Jeg har aldri hatt egne barn. Og jeg har aldri likt barn. Og de liker ikke meg. Hvorfor liker ikke folk deg? Jeg har vært egoistisk. Jeg har tenkt mye på det i det siste. Har du kommet fram til noe? Ja. Dette vil nok overraske deg. Jeg vil at folk skal like meg. Jeg funderte på... ...om dere vil ta imot bygningen min. Hva er det? - Det var visst en overraskelse. - Ja. Du kan få den. Jeg skal oppsøke advokaten straks. Tusen takk. Dette glemmer vi aldri. - Barna vil elske deg. - Vil de det? Jeg skal ordne papirene med det samme. Kom, bisken. Rygg bilen. Hva i all verden var dette for noe? - Hvordan gikk det? - Jeg er like hel. - Og beina dine? - Helt fint. Pater O'Malley! Så nydelig. Hva het den? Den betyr... "Det er vår". - Syng noe annet også. - Hva kan vi? Hva med Birmingham Bertha? Hva med skolesangen? Søster har en ny versjon. Hun er stolt av den. - Syng den. - Kan du synge melodien? Du har overtalt meg. Ding, ***, ding, *** Ding, ***, ding Å, St. Mary's klokker Vi vil alltid elske dere Med deres inspirasjon Går det aldri galt Deres klang vil for alltid Bringe gode minner fram Så la klokkene ringe Og alle synge Vel møtt! Vel møtt! Vel møtt! Så la klokkene ringe Og alle synge Vel møtt! Vel møtt! Vel møtt! Ding, ***, ding La alle klokkene ringe Jeg måtte bare prøve. - Pater. Legen er her. - Godt. God dag. - Søster Benedict kom. - Hun er så lykkelig. Alt en kan oppnå med tro. Alle er glade. Men jeg har dårlige nyheter. Jeg undersøkte henne. Kan hun sendes vekk? - Hvorfor? Hvor? - Til Arizona, for eksempel. Ser du dette området? Det er høyre lunge. Og her... Jeg har aldri forstått slike bilder. - Hva er det? Tuberkulose? - Ja. På et tidlig stadium. Vi oppdaget det heldigvis tidlig. Det var det jeg mente med tørt klima. Til et sykehus eller aldershjem. Et sted med lett arbeid. Ikke en skole. Må det gjøres, kan det ordnes. - Ingen barn? - Ikke før tilstanden er bedre. - Vet hun det? - Det er viktig at hun ikke vet. Hun er vital, en naturlig optimist, og det er den beste medisin. Blir humøret borte, vil det forsinke tilfriskningen. Hun må få vite det. Vi kan ikke sende henne bort uten... Tar ikke dere imot ordre uten å stille spørsmål? Jo. Vi skal kunne takle slikt. Det kan hun. Du forstår ikke, doktor. Vi har hatt våre uoverensstemmelser i forhold til skolen. Vi var uenige om noe svært viktig. Hvis hun sendes vekk uten forklaring, vil hun tro... Hittil har vi diskutert hennes helse. Nå diskuterer vi dine følelser. - Litt av en måte å si det på. - Jeg vil at hun skal bli frisk. Jeg kan nok sørge for at hun forflyttes. Men ikke å si hvorfor... Sende henne vekk uten forklaring. Du ville si det slik. Hennes oppfatning av meg eller hennes helse. Her nede. Sørg for at det står rett. Sånn. Sånn, ja. Takk. Der oppe. Sånn. La dem ha plass til knærne. Dere husker hvordan det var. God morgen. - Pass deg. Du står i veien. - La meg hjelpe deg. Sånn. Sett det der. Det er nok nå. - Jeg er glad du kom. - Jeg vil snakke med deg. Kan dere sette pulten her borte? Kom, så går vi til et roligere sted. Vi kan rive skolen, så blir dette lekeplass. Jeg er sliten. Jeg setter meg litt. Du har arbeidet for hardt. Du bør ikke løfte slik. Har du snakket med Mr. Bogardus om eksamensfesten? - Ja, og legen. - Han er hyggelig. Han ringte og sa at jeg kunne slappe av. Det er ikke noe i veien med meg. Jeg er perfekt. - Det er gode nyheter. - Ja, ikke sant? - Skal jeg takke Bogardus offentlig? - Å, ja. Uttrykk vår takknemlighet for hans gavmildhet. - Ikke snakk lenge. - Jeg skal være kortfattet. - Barna blir rastløse. - Ja. Du må si til de som går ut at de aldri må slutte å lære, - - og at de alltid må bære med seg St. Mary's idealer. Jeg tror det sier nok. Hvis du tror jeg blir langtekkelig, hvorfor skriver du ikke talen? Jeg har gjort det. Jeg har den her. Jeg har et ønske til. At neste år blir frydefullt. Og at vi aldri mer har alvorlige misforståelser. Jeg vet hva du syns om Patsy. Du er fremdeles uenig med meg. Pater. Noen ganger må vi gjøre ting som ikke er enkle. Selv om det gjør vondt. Vi må gjøre det vi føler er riktig. Jeg må fortelle deg noe, og det er ikke lett. Hva er det? Du vil snart få beskjed om - - at søster Michael skal ha ansvaret her neste år. Hun vil bli så glad. Og jeg? Blir jeg hennes assistent? Jeg må fortelle deg at du er blitt overført til et annet sted. Det blir vanskelig å forlate St. Mary's. Men vi bør ikke bli for knyttet til ett sted. Og andre skoler er fremmede først. Men så lenge jeg er sammen med barn, - - er jeg lykkelig. Hvordan vet du dette? Har du skrevet til abbedissen igjen? - Er jeg her på eksamensfesten? - Ja, selvsagt. Er dette skrivebordet til ditt kontor? Ja. Var det mer? - Var det alt? - Ja. Jeg blir med dere. - Jeg er lei du ikke kan bli med. - Takk, Pat. - Hva skjedde med kjolen? - Den passet ikke. - For mange milkshake. - Ja. Bedre lykke neste år. Jeg skal vente på deg. Takk. Hvor er hun? Hvem er Patsy? Jeg kan ikke se henne. Jeg leter etter henne. Gå og finn pater O'Malley. Hvem er det? Mor. Er hun kommet til seremonien? Jeg tror det. Har du ikke sagt at du ikke skal uteksamineres? Nei. Kjære barn. Hvorfor ikke? Hun har vært bortreist. Det er pinlig. Men du må ikke plage deg selv med det. Hvis vi ikke mislykkes, betyr det ingenting å lykkes. Du må være modig. Ikke gi opp. Jeg skal forklare det for din mor. Dere er glad i hverandre. Der det er kjærlighet, er det forståelse. Ingen forstår noe. Verken du, pater O'Malley eller mor... Unnskyld. - Hva er det som plager deg? - Hjelp meg, søster. - Hjelp meg. - Selvsagt. - Selvsagt vil jeg hjelpe deg. - Jeg vil bli nonne. Hvordan kan jeg bli nonne? - Det er noe som plager deg. - Nei. Jeg vil bare bli nonne. Du sier det ikke sånn. "Jeg vil bli nonne." Du blir ikke nonne for å flykte fra livet, Patsy. Det er ikke fordi du har mistet noe. Det er fordi du har funnet noe. Du er liten ennå. - Du vet det ikke ennå. - Jo. Jeg vil bli som deg. Du vet ikke hva de neste årene vil bringe. Du vil alltid glede deg over dem. Nye venner, nye interesser, mye moro i tillegg til studiene. Fester. Fotballkamper. Skoleballet. Den første ballkjolen. Den første valsen. Du kan ikke oppgi det hvis du ikke vet noe om det. Ikke før du har opplevd dette og mer - - kan du si med full innsikt: "Jeg vil bli nonne." Jeg kan det. Jeg har opplevd nok. Det er en ting til. Karakterene dine er ikke gode nok. Du må bestå. Jeg kunne gjort det. Jeg ville ikke. Strøk du med vilje? Da kunne jeg blitt her et år til. Alt er så fint her. Alt er så rent og godt. Selv hvis jeg er på samme årstrinn. Jeg ville være hos deg. Å, Patsy. Jeg forstår hva som er galt. - Vet pater O'Malley om dette? - Ingen vet det. - Bare meg. - Jeg. Du tar feil. En kan bruke både jeg og meg i slike setninger. Du godeste. Det var i prøven, var det ikke? Jeg kan mer enn du tror. Spør mer. Jeg vil ikke være en dum nonne. Å, Patsy. Dette er Mr. og Mrs. Joe Gallagher, Patsys mor og far. God dag. Dette er din far, Patsy. Hallo, Patsy. Ikke se slik på meg. Gi meg tid. Du kan bli vant til meg. Ikke gråt, vennen min. Alt kommer til å bli annerledes. Mor og far skal sørge for at du får et ordentlig hjem. Du skal få eget rom. Du kan ha venner på besøk så ofte du vil. Du... Du kommer ikke til å være ensom lenger. Å, mamma! Er det virkelig pappa? Ja, vennen min. - Ja. - Vi kom for å se eksamensfesten. Bør du ikke gjøre deg klar? Vi skulle til å gjøre oss klare. Ikke sant, Patsy? Ja, søster. Hvordan var karakterene hennes? Jeg har ikke sett dem. Eksepsjonelle. Ingen var i nærheten av henne. Det er en stor dag for St. Mary's. Det er nye St. Mary's første fødselsdag. Der er det gamle, og her er det nye. Alt takket være én manns sjenerøsitet og velvilje. En mann som vi vil huske i mange år framover. Det banker et stort hjerte i brystet på Mr. Horace P. Bogardus. Mr. Bogardus er en beskjeden mann. Men når en har et hjerte som tenker på andre og gjør så mye godt, - - da har en et hjerte som kan le av alle leveår. Mr. Bogardus er et godt eksempel på giverglede. For ham er hver dag julaften. Han har i sannhet et godt hjerte. Takk. St. Mary's er grunnlagt på tro, håp og nestekjærlighet. - En gave til kirken kan trekkes fra. - Vi takker for den sjenerøse gaven. Jeg vil gjerne si noe til de som uteksamineres. Jeg skal være kortfattet. Dagen i dag er en gledens dag. Men det er trist at dere forlater St. Mary's. Jeg kan ikke oppsummere hva dere har lært på åtte år. Dere har ikke bare fått med dere boklig lærdom. Det er viktig, men ikke alt. Dere tar med noe dere kan gi andre. Det de gode søstrene har lært dere. Hvis noen av dere har problemer, uansett hva det er, - - så bare ring etter O'Malley. - Har du bestilt drosje? - Den venter utenfor. Er søster Benedict i kapellet? Kjære Gud. Kjære Gud. Fjern all bitterhet fra hjertet mitt. Hjelp meg å se Din vilje i alt. Hjelp meg. Vær så snill. Hjelp meg. - Blir du med meg, søster Angela? - Ja, søster. - Adjø, søster. - Adjø, søster. - Adjø, søster. - Adjø, søster. Uansett hvor jeg er, vil hjertet mitt alltid være her på St. Mary's. - Adjø, søster Benedict. - Adjø, søster Michael. - Pater. - Vi vet hjertet ditt vil være her. Du vil alltid være i våre bønner. Takk. - Adjø, pater. - Adjø. Søster! Søster, Benedict! Jeg kan ikke la deg reise slik. Dr. McKay sa at du var perfekt. Han hadde helt rett. Det er du. Men han mente ikke fysisk. Du har et snev av tuberkulose. Dr. McKay syntes ikke at du burde vite dette, men jeg... Takk, pater. Takk. Du har gjort meg svært lykkelig. - Nå skal jeg bli frisk fort. - Selvfølgelig. Hvis du trenger noe, hvor enn du er... Jeg vet det. Jeg skal ringe etter O'Malley. Ja.