To Sir, With Love II - Norsk Transcript

Dette er Peter Mackintosh for BBC, London. Været i dag... - Han er på lærerværelset. - Der han hører hjemme! Vi tar en *** på Sør-Amerika. Jeg er en dame, jeg. Han skulle akkurat vise oss en nytt triks. - Jeg trodde nok du var her. - Jeg tenkte akkurat på deg. - Mange minner? - Hver eneste stein og planke. Jeg er for ung til å slutte. Jeg er glad du kom. En klem som denne... Jeg drømte om det tidligere. - Sønnen din er på universitetet. - Ja. Vi blir eldre, alle sammen. Det betyr vel at jeg får hoppe i det. Til Sir, med 30 års kjærlig hilsen! - Oxford har tilbudt ham en stilling. - Han vil nok skrive ferdig boken sin. Han er blitt invitert til Yale. Men han er kanskje ikke interessert i USA. Det er så... ...amerikansk. - Se, her kommer han. - Han er her. Dagene som sk olepik e De vil leve videre Og videre Men hv ordan takk er man noen Som har ført deg fra blyanter til parfyme? Det er ikk e enk elt, men jeg prøver Hadde du villet ha himmelen Ville jeg skrevet over himmelen med bokstaver Som ville sveve mange meter opp Til sir, med kjærlig hilsen I 30 år, 20 av dem i klasserommet, - - og 10 med å utvikle og administrere et program- - som har gitt håp og mening til sentrumsskolene, - - har Thackeray tjent samfunnet. Vi er stolte av skolen vår. Stoltheten er arven Mark Thackeray etterlater seg. Mark. Mange takk. Det eneste jeg vil protestere på når det gjelder det som er sagt, - - er hvem som skal takke hvem. Dere har misforstått alt. Jeg var fremmed her i landet, og dere ga meg et hjem. Dere betrodde den fremmede barna deres. Ingen jobb i verden er bedre enn det. Jeg fant min kone her. Jeg beklager bare at hun ikke fikk oppleve denne dagen. Vi fikk aldri egne barn. Men i løpet av 30 har jeg fått ta hånd om over 900 av barna deres. For det tillater jeg meg å si... Fra sir, med en stor, kjærlig hilsen. Jeg takker dere. Mange av dere lurer på hva jeg skal bruke pensjonisttilværelsen til. Jeg skal undervise i Chicago. Ved Chicago universitet, noe så strålende! Det er ved en high school i sentrum av Chicago. Er Forest Avenue 3711 langt unna? - Et par kilometer. - Kan du stanse der? - Er det riktig adresse? - Det var den du ga meg. Er det en politistasjon eller et postkontor her? Du kommer fra England og har aldri vært her før. Leter du etter en familie som bodde her for 30 år siden? Navnet var Douglas. Mannen eide et entreprenørfirma. Skal jeg melde dem savnet? Han kan være død! Det er mulig, men de hadde barn. Vel, takk for at du lyttet. Det er noe jeg kan gjøre. Jeg lover ingenting. Jeg kan se etter i registrene. Det er registre for alt. - Slipp meg! - Wilsie, kom igjen. - Ligg unna! - Wilsie, kan du roe deg ned? Sørg for å bli tatt hånd om! Hva har han gjort? Han og gjengen hans har gjort nok til å fylle en lovbok. De driver med utpressing. De stjeler og slåss desperat med andre gjenger. - Kommer han i fengsel? - Han slipper ut før frokost. Dere takler det kanskje bedre i England, men her gir vi opp. Jeg sier ifra hvis jeg finner noe. Hvor bor du? Unnskyld meg. - Du kommer en dag for tidlig! - Jeg endret billetten. - Jeg var ivrig etter å komme. - Jeg tenkte å møte deg! - Bare si du er glad for å se meg. - Jeg er henrykt! Jeg er henrykt. Bagasje? Jeg har vært i leiligheten. Den er veldig pen. Jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg er for at du kom. Vi setter deg i arbeid. Vi ligger noen tiår tilbake når det gjelder vedlikehold. Hvor lang tid har det gått? Siden du var i London? Det er bare... 15 år siden. - Det er visst så lenge siden. - Unnskyld meg. La meg presentere rakkeren som er en dag for tidlig. Mark Thackeray. Han har videregående historie. Vi har mye å lære! Louisa Rodriguez har samfunns- vitenskap. Det er hennes rom. Bare ta en rulle hvis du får ånden over deg. - Rob Doerr underviser i matematikk. - Velkommen. Vi har et alvorlig problem. Presenter dere. Helen Goldfarb, lærer i fysikk. Velkommen. - Takk. - Greg Emory. Historie. Bill Plummer og Joan Warren. Begge underviser i engelsk. Ikke la meg oppholde dere, med mindre jeg kan gjøre noe. Absolutt. Vi er glade for at du er her. Horace snakker om de to årene i England- - som høydepunktet i lærerutdanningen. Det var gode år for alle. Jeg leste artiklene dine i Modern Education. Imponerende. Etter å ha undervist så lenge lærer man et par ting. - Det er utrolig at du er her. - Jaså? Når det gjelder utdannelse, stopper ikke toget her i byen. En interessant metafor. Dette stedet er som en sump. Jonesy har trukket seg. Skolen har gruppe A for de flinkeste ungdommene- - og H for de uforbederlige. - Gil Jones underviste H i fjor. - Som en av mange. Jeg husker ikke navnene. En dro etter en måned. Neste dro da Frankie Davanon brakk armen hans. To dro etter tre uker. Jones underviste ut året. Nå vil han ikke tilbake likevel. - Hva underviste han i? - Historie. - Hva med Greg? - Han vil ikke. - Jeg gjør det. - Det er ikke noe lurt. - Jo, selvsagt. - Du har et videregående kurs. Du kom ikke fra London for å bli sittende i gjørma. Gi meg litt gjørme når som helst. - Når underviste du sist? - Det er altfor lenge siden. Det er ikke aktuelt. Ungene kan ikke undervises. - Det er ikke mulig. - De er umulige å undervise, - - og dessuten er de farlige. Greg, du overtar H-gruppen. Ta det opp med fagforeningen. - Det har jeg ikke tid til. - Jeg er her, og jeg vil gjøre det. Greit. Men bare til jeg finner noen som passer. Unnskyld meg. Vær så god, sir. - God morgen, Mr. Thackeray. - Miss Rodriguez. - Hvordan har du det? - Bare bra. På'n igjen, kjære venner. Stopp med en gang! Ut av kofferten! Skynd deg! Gå vekk fra vinduet! Tørk av tavlen! Ligg unna! Avslutt det der. Sett dere! Sett pultene på rad, og sett dere på plassene deres. Timen har begynt. Sett dere ned! Kom igjen! Jeg ville være sikker på at alle hadde satt seg. Vi forsikrer oss om at vi er på riktig sted. Det er rom 202. 202? Da er jeg på feil sted. La meg se timeplanen din. Bra forsøk. Sett deg. Sett deg, Miss Mariner. Du også. Vil flere få timeplanen undersøkt? Da kan vi begynne. Vi har amerikansk historie. Mitt navn er Mr. Thackeray. - Hackery? - Thwackery? Sa han Thwackery? Tror du at du kan si det? Thackeray. - Thackeray. - Bra. Nå prøver du "Mr. Thackeray". Kom igjen, Evie. Kom igjen! Mr. Thackeray. - Bra. - Nydelig! Ikke kall meg noe annet. Dere greier nok å kalle meg Mr. Thackeray. - Hva om vi ikke greier det? - Da tiltaler dere meg som "sir". - Ja, sir. - Ja, sir! Trodde du ble tatt? Skal du være i klassen? - Det stemmer, broder. - Det er Mr. Thackeray. Si det, er du snill. - Du må være ny her. - Det stemmer. - Du ser ikke ut som du er herfra. - Nei. England. - Sånn som i Boston? - Ikke New England. England. - Har du vært der? - Ja, hver helg. Tar du tog, buss eller fly? Han prøver å finne ut om du vet hvor det er. - Hun haiker. - Ikke verst! - Mr. Laredo, vet du hvor det er? - Jeg har ikke sagt navnet mitt. - Jeg har sagt mitt. - Han så på timeplanen. Kaller du Danny "Mr."? - Det kalles respekt. Miss...? - Hillis. Du kan kalle meg Evie. Nei, takk. Si meg hvor England er, Miss Hillis. Europa. Og det er en øy, så man må ta båt. - Man kan fly. - Jeg kommer dit på fem minutter. Nesegodter får deg dit på ett. Var det morsomt? Dere er en gjeng idioter. Skjønner dere ikke at han vil hjernevaske dere? Det er derfor jeg er her. Kanskje du har glemt det, men jeg ba deg si navnet mitt. Nå ber jeg deg sette deg. Er det ikke varmt her inne? Sett deg, Mr. Laredo. Du fikk ikke reise deg. - Det er varmt her inne. - Det er en varm dag. Sett deg. - Det er varmt. - Vi blir mer opplagte. - Jeg besvimer. - La meg åpne vinduet, mann. - Mann? - Sir. Åpne et vindu. Vi trenger mer enn bare ett. Se på vinduene. Kom inn. - Så du vinduene? - Ja da. Slå den av. Sett dere på plassene deres. - Se på vinduene. - Hvor er plassen min? - Der borte. - Det er ikke min plass. Ta den foreløpig. Sett dere. - Hvor sitter du? - Sitt der. - Det er plassen min. - Bare sett dere. Kom igjen og sett dere. Dere vet hvor dere satt. Ta plassene deres. Nå sitter dere ned. - Det er ikke min plass. - Sett den fra deg! Historie. Det ville ikke gi mening- - å ta undergrunnen uten å vite hvor vi skulle. Stan gjør det hele tiden. - Drittsekk. - Det holder. Rekk opp hånden for å snakke. Poenget er at det spiller en rolle hvor vi går. Historien viser oss hvem vi er. Alle er et produkt av historien. Hva er så morsomt, Mr. Laredo? - Jeg sa ingenting. - Hvorfor Io du? - Spør ham. - Jeg spør deg. Frankie vet ingenting om historie, men han vet hvem han er. Gjør han egentlig det? Frankie vet ikke hvem han er! Han tror at han er Elvis. Skal mora di skrive navnet ditt i vottene, Frankie? Greit! Sett dere. Sett dere. Sitt ned. Alle er enige om at det er komisk- - at noen ikke vet hvem de er. Men la oss se på hva vi faktisk vet. Hvem vil begynne? Si meg hvem dere er. Det er deg vi ikke kjenner. Ja, Mr. Thackeray. Jeg ble født og vokste opp i Guyana i Sør-Amerika. Det er et veldig fattig land. Da jeg var et år eldre enn dere er nå, flyttet jeg til England. Der var det lettere å få jobb. Jeg begynte å undervise ved en skole som minnet om denne. Det må være et elendig land. De fleste steder er elendige, Mr. Laredo. Vi kan bare forandre på det ved å gi folk en utdannelse. Slik har livet mitt vært. Jeg underviste i London til jeg pensjonerte meg i år. Da må du være gammel. Du er så teit. Ikke kall gamlingene "gamle". - Hvorfor kom du hit? - Det er ikke din sak. Ingen med vettet i behold kommer til et slikt høl. Sender de oss en gal lærer, fortjener vi å få vite det. Jeg har mine grunner for å være her, og jeg har vettet i behold. - Mr. Laredo, si oss hvem du er. - Greit nok. Hvem jeg er, av Danny Laredo. - Jeg er sjefen. - Sjefen? - Trenger du noe, kom til meg. - Som hva da? Hvis jeg visste hva jeg ville ha, burde jeg kommet til deg? - Riktig. - Og det er den du er? Riktig igjen. Hva om jeg ba om noe du ikke kunne skaffe? Hvem er du da, Mr. Laredo? Det kan la seg ordne, Louis. Det kan absolutt la seg ordne. Hva mener du? Du er interessert. Kom igjen. - Se opp, Wilsie! - Vi stikker. Er det ikke Casmothers-brødrene! Får vi også leke? Kommer du hit, blir det ingen lek. Sier du det? Skal vi få festen i gang? Du er bare stor i kjeften. Se bak deg! Bak deg! Kom deg opp, din dritt! - Kom deg opp. - Dette er ikke over. Hva har du tenkt å gjøre? - Purken. - Vi stikker! - Kom, så stikker vi. - Det er ikke over. Kom dere vekk herfra. Kom igjen! - Festen er over. - Ikke tenk på det, Arch. De kan ikke holde på meg. - De har ingenting på ham. - Tabbet deg ut igjen? Hold kjeft! Familien er fra Santo Domingo, og jeg er stolt av å være dominikaner. Mor er italiensk og far polsk. Hva blir jeg? En pizza med pølse. Et godt svar, Miss Guzman. Mange definerer seg selv ut ifra hvor familien er fra. Hvem flere? - Mr. Radatz? Hvem er du? - Leo Radatz. Det var svar på spørsmålet. Hva med deg, Miss Torrado? - Pupper som snakker. - Hold Billy nede. Jeg heter Rebecca Torrado, og jeg er den heiteste her. Nå holder det. Din definisjon angår ditt syn på deg selv som kvinne, - - som ung dame, stemmer det? Ja, det er det jeg er. Jeg er ikke noe geni. Men jeg har mine fordeler. - Er det viktig? - Å være populær? - Det er det alt handler om. - Det er sykt. - Popularitet betyr ingenting. - Hva betyr noe? En kvinne vil være populær og viser seg fram. Klærne og sminken har ingenting å gjøre med hvem hun er. Det er en mannlig stereotyp. - La henne snakke ferdig. Hold kjeft! - Det er enkelt. Menn har bilder i hodet- - av hvordan kvinner burde være. Vi prøver å være som bildene, men det er bare en felle. Det er en felle hvis du ikke har det, men jeg har det. Jeg ville vært dum hvis jeg ignorerte det. Det er den jeg er, Mr. Thackeray. Sir. - At du kunne si det. - Dette er så teit. Hvorfor er det teit, Mr. Cameli? Det er flott hvis man er noen, men hva om man er et null? Finnes det noe sånt som et null? Ja da. Det er din egen skyld. - Du lar alle herse med deg. - Hvem gjør det? - Alle. - Du? Ja, jeg. Alle sammen. Det gjør ham ikke til et null, for alle er noen. Kanskje han har bedre ting å gjøre enn å slåss med idioter. Nullene er de som banker folk som ikke tar igjen. Har hun noen gang sagt noe fornuftig? - Vi kommer oss ut herfra. - Vi fortsetter i morgen. - Bare et øyeblikk. - Hva er det? Gå og få undersøkt det. Er det vanskelig å holde seg unna min brors ansikt? - Ja, for øyeblikket. - Hør på meg, ok? Jeg har hørt på deg siden du kom hit. Jeg forstår at du prøver å late som du bryr deg om oss. Verken jeg eller broren min går på den. Jo fortere du forstår det, desto tryggere blir det for deg. Vi går. Jeg sa at han skulle slippe meg. - Ville du snakke med meg? - Du hørte om opptøyene. En grusomhet på den ene siden må gjengjeldes av den andre. - Hvem var involvert? - Wilsie og broren Arch. De går i klassen din. Jeg trenger en erfaren lærer. - Jeg har 28 års erfaring! - I London, og du er pensjonist. Jeg må få noen inn dit som forstår seg på ungdommene. Noen som har gjort seg opp en mening uten å ha møtt dem? - Det er fordommer. - Du kjenner meg bedre enn som så. Da de ble plassert i H-gruppen, ble framtiden deres beseglet. Det er fordommer. De ligner ikke på vinnere, så du lar dem tape. Det er fordommer! Jeg prøver å åpne sinnet deres, Horace. Men hva nytter det hvis ditt sinn er lukket? Kampen var mot segregasjon i restauranter i sør. Prinsippet de brukte, var "passiv motstand". Når folk helte kaffe, sennep og ketchup på dem, ble de sittende. Iblant kan manglende motstand være et kraftig svar. - Jeg ville slått dem. - Det er dumt å la folk gjøre det. De vant. Hvis Stan ikke vil kjempe tilbake, trenger han ikke det. - Prøver du på noe sånt possessivt? - Passiv motstand. Jeg vil bare ikke... Ja, det er akkurat det det er. Mr. Cameli forstår visst hvem han er. Hva med deg, Mr. Davanon? Alle vet hvem jeg er. - Er du noen alle kjenner? - Det stemmer. Hører du hva du selv sier? Er det noen som hører hva de sier? "Alle kjenner meg. Jeg er den heiteste. Jeg er sjefen." Dere snakker om dere selv- - som om det bare var å se seg i speilet. Mener du at det er vanskelig å vite hvem man er? Den eneste ærlige er Stan. Alle later som de er noe, for de er redde. - For hva da? - Alt. Å være et null, ta eksamen. Hva skal de gjøre etterpå? Jeg gjør som jeg vil. - Moren min er skuespiller... - Spiller hun i Cats? - Les Miserables? - Hun er på turné. Som skuespiller blir man noen man ikke er. Hun sier at vi gjør det hele tiden. Jeg har skrevet et dikt om det vi snakket om, og jeg vil lese det. Ja, jeg vil gjerne høre det. "Jeg er uerfaren, men du, mamma, har gjort det til en vitenskap." "Å være noe du ikke er." "Var det gøy da du begynte?" "Kanskje du kan få en rolle der du spiller mor, mamma,"- - "slik Rebecca leker ludder, og Danny leker Danny." "Er det ikke gøy å være noe du ikke er?" "Unntatt om morgenen,"- - "eller sent om kvelden når jeg er alene,"- - "og man slutter å late som." "Det er ingen å lure i et tomt rom." "Der kan jeg være meg selv." "Hva er det, Evie? Du har vært noen andre hele livet." "Prøv å være Evie i et tomt rom." "Har du glemt det, eller har du aldri skjønt det?" - Hei. - Jeg hørte elevene dine prate. Hva gjorde dere i dag? Evie Hillis leste et dikt. Fantastisk. La meg hjelpe deg. Takk. Evie er svært talentfull. - Hvorfor er hun i gruppe H? - Hun arbeidet seg ned dit. Jeg prøvde å få henne til å skrive for skoleavisen. Jeg må gå. Hvordan går det, Mr. T? Litt av en time vi hadde i dag. Ja, det var det. Sa jeg ikke at du skulle ligge unna? Hva er problemet ditt? - Det du har under jakken. - Hva kan det være? Du får det nok ikke forbi metall- detektoren ved inngangsdøren. - Det er nok en revolver. - Hva skal du gjøre med det? - Ta den fra meg? - Nei. Du skal gi meg den. Jeg er enten bevæpnet eller ikke, så du tar feil eller er gal. Jeg skal forklare deg det. Jeg vet at du ikke liker meg. Men jeg antar at det ikke er personlig. Jeg vet ikke hvorfor du tror du trenger en revolver her. Men uansett har det ingenting med meg å gjøre. - Overhodet ikke. - Du ønsker ikke å skyte meg. Det var ikke meningen, men det endrer seg fort. La oss tenke litt på det. Hvis du ser på oss to, kommer jeg ikke til å rikke meg. Tenk over hvor vi er. Rett ovenfor der politiet sitter. Skyter du meg, kommer du deg ikke ut av rommet. Du vil nok ikke kaste bort livet på grunn av meg. - Du har visst tenkt på alt? - Det vet du, gutten min. Gi meg revolveren. Hva skjer så? - Jeg leverer den inn. - Jeg er ferdig uansett. - Jeg angir deg ikke. - De spør hvor du fikk den fra. La meg løse det. Mange ønsker å drepe meg. Du har gjort det enkelt for dem. - Tommie venter på oss. - Kom igjen. - Har du ikke skyteren? - Vi går. Han har en skyter. I vaskerommet i andre etasje fant jeg... denne. - Fant du den? - Det stemmer. Tok du den fra en ungdom, må vi vite hvem det er. Jeg fant den. Er det deg jeg skal levere den til? Takk. Jeg trodde noen skulle bli skadet eller drept, - - kanskje skutt eller noe. Men ingen ble skadet engang. Ingenting skjedde. - Har du gått deg bort, sir? - Nei, overhodet ikke. Kanskje du kan hjelpe meg. Familien Douglas bodde her. De har vært borte lenge. Veldig lenge. OVERLEVELSE Enten vi overlever eller ikke, - - enten vi lever eller dør. Spørsmålet er: Hva trenger vi for å overleve her i landet? - En jobb. - Forbindelser. - Pågangsmot. - Intelligens. - Få en utdannelse? - Ikke på denne skolen! Tror du ikke det går? Man får utdannelse gjennom bøker, men det teller ikke. - Hvorfor teller ikke det? - De gir oss ikke jobber. Man får ikke trygd stort lenger. Hva skal du gjøre da? - Mamma får ikke trygd! - Slapp av. La meg spørre om noe, Mr. Carrouthers. - Har moren din en utdannelse? - Hold familien min utenfor. Mamma har to jobber og jobber ræva av seg! Og hun overlever. Vi er her fordi foreldrene våre eller andre- - greide å overleve på et vis. Nå er det deres tur. Tenk på det til i morgen. Hvordan dere skal greie å overleve. Det er bare pisspreik. Dette er H-klassen. Kommer du i H-klassen, tenker de at du ikke vil overleve. H betyr at du havner i helvete. - De har klare oppfatninger om oss. - Så endre dem. Det fungerer kanskje der du er fra eller der du gikk. Du dro til England og underviste. Du tror du er noe. - Jeg er noe. Alle er det. - I dette landet er du ingenting. Når vi går nedover gata, ser folk bare svart hud. - Hva vil du at de skal se? - Meg. Ser du på deg selv slik du vil bli sett? Da må du se karakter i deg selv, selvdisiplin i deg selv, - - viljestyrke i deg selv, for å overleve med verdighet, - - uansett hvor tøff verden rundt deg er. Er det slik du er? Er det slik du ønsker å være? Bli i så fall med meg. La oss gå ned en gate- - og se hva vi kan få dem til å se. Kommer dere ikke? Skal vi shoppe? Vi skal utføre et eksperiment. Jeg trenger en frivillig. Hva med deg, Mr. Davanon? Vi skal se hva vi kan lære av hvordan folk reagerer på oss. Ser du kvinnen ved busstoppet? Gå bort og spør henne hva hun tenkte da hun så deg komme. - Er det alt? - Ja, og fortell oss hva hun sa. - Greit, Frankie. - Han er hvit. Det beviser ingenting. Når man utfører et eksperiment, trenger man en kontroll. Mr. Davanon er vår kontroll. Hei! Kom igjen, Frankie! Bra, Frankie! Frankie, gi opp! Jeg trenger en ny frivillig. Arch. Jeg vil snakke med deg først. Hva snakker de om? Unnskyld meg. Får jeg snakke med deg? Jeg heter Archie Carrouthers og går på John Adams. Jeg jobber med et skoleprosjekt. Kan du hjelpe meg? Det vi så i går, er at vi i høy grad- - styrer hvordan vi blir oppfattet. "Hei!" gir deg ett svar. "Unnskyld meg" et annet. Henvender vi oss med respekt, blir vi oftest møtt med respekt. Ikke alltid, men oftere enn dere tror. Er dere intelligente, burde det være nok. Vanlig høflighet. "Takk." "Unnskyld meg." De er magiske ord. - Hei...Mr. Thackeray. - Miss Torrado, hvordan har du det? - Kan vi snakke sammen? - Selvsagt. Hva gjelder det? Jeg har tenkt over noe av det vi har snakket om, - - sånn som at Evie sier at vi iblant ikke vet hvem vi er. Iblant er det vanskelig. Ja, greit. Men jeg tenkte at hva om vi vet hvem vi er, - - men ikke vil være den personen lenger? Folk kan forandre seg. Jeg står opp og må tenke på hva jeg skal ha på meg, - - og håret og sminken min. - Det gjør meg sprø. - Lurer du på hvorfor du gjør det? Jeg vet hvorfor jeg gjør det. Ingen liker en jente som ikke tar vare på seg selv. Jeg vet at jeg er ganske pen, og de liker det. Og det er viktig for deg? Man må ha litt selvrespekt. Jeg vet ikke. Hvis ingen liker deg... Men du må like deg selv først, stemmer ikke det? Rebecca, hvor har du tenkt deg? Takk for at du hørte på meg. - Jeg støtte på Mr. Thackeray... - Jeg ventet på deg. - Mr. Thackeray. - Vi ses, Mr. Thackeray. Du lot meg vente. Det går ikke. Jeg sa at jeg var lei for det. Se på ansiktet ditt. Du ligner en billig ***. Gi meg et øyeblikk, så fikser jeg det. Glem det. Ingen bryr seg om ansiktet ditt uansett. Hun er forsinket, men hun er her. Nå blir det fest. Frankie, jeg vet ikke om jeg vil gjøre dette mer. Kom igjen. Her er hun. Beklager at hun er sen, karer. Si at du er lei for det. Hun er lei for det, karer. Gi meg pengene før vi gjør noe. KOMMUNAL HAGE - De er vakre. - Hei, Mr. Thackeray. - Gjør du det ofte? - Når jeg får sjansen. Jeg liker... å dyrke ting. De er vakre. Jeg hadde en hage der jeg bodde i London. Du skal få fortsette arbeidet. Vi ses på skolen i morgen. Mr. Thackeray, kanskje du ikke burde nevne dette på skolen. Det er ingenting galt med blomster og å pynte opp i nabolaget. Men hvis du ikke vil, skal jeg ikke si noe. HJELP ØNSKES I BLOMSTERBUTIKK - Unnskyld meg. - Kan jeg hjelpe deg? Ja, det tror jeg at du kan. - Kom deg vekk. - Ikke vær redd, lillebror. Jeg skal være forsiktig. Men kanskje du kan levere en beskjed til broren din? Spør ham: "Hvordan føles det å være død?" - Mr. Thackeray, det er fantastisk! - Takk. Det var fint. - Du drar og snakker med ham? - Ja. Greit. Jeg vil komme med en kunngjøring. Jeg skal snakke med forretningsfolk her, - - fra entreprenører til dataforhandlere og gasselskapet. Er noen interessert i ekstrajobb... - Skal du hjelpe de vanskeligstilte? - Jeg så ikke hånden din. Jeg er lei av at alle tar seg av alle andre. - Hva med oss? - Hvem er "oss"? - Det inkluderer ikke deg. - Hva er poenget? Alle anstrenger seg- - for å hjelpe svarte, puertorikanere, homofile og kvinner. Men jeg er hvit, så jeg står ikke på noen liste. Det er teit. Jeg skal si hvorfor. For det første er det ingen som får noe. Vil noen gi deg en jobb, må du beholde den. De gangene de "lar" svarte få jobb, - - har det ikke vært svarte i de jobbene. Så alle jobbene gikk til hvite. Du klager ikke over det. Dessuten har du aldri søkt noen jobb, - - så du vet ikke hva du snakker om. Far må alltid ansette svarte, for sjefen sier... - Er faren din formann? - Ja. Hvor mange svarte formenn har de? - Det var imponerende. - Det var sannheten. Sannheten er det beste. Du sier ikke stort i klasserommet. Når jeg har noe å si, sier jeg det. - Vet du at folk hører på deg? - Nei. - Har du viktigere ting å tenke på? - Ja. Som å holde meg i live. Ingen svart fyr i fin dress- - trenger å belære meg om ting som ikke angår meg. Har du et poeng, så kom med det. Du har en gjeng. Sånn snakker purken. "Gjengleder" står i rullebladet. Så du er ingen leder? - Jeg snakker til feil mann. - Antakelig. Når skal du bli voksen? Det er mangel på lederskap. Folk blir født med det, og du har det i deg. Folk vil følge deg, men du kan ikke føre dem noe sted. Du liker ikke måten systemet fungerer på. Hvorfor bruker du ikke talentet til noe konstruktivt? - Jeg gjør ting for meg selv. - Slåss med folk? Beskytter det vesle området? Ingen gjengledere blir 25 år. Du nærmer deg allerede 20. - Ting skjer. - Det er dumt å dø forgjeves. - Jeg tror ikke du er dum. - Kanskje jeg ikke bryr meg. Broren din er en av dem som følger deg uten mål og mening. Bryr du deg om hva som skjer med ham? Kan du svare meg på noe? Er det halvannet år mellom Arch og Wilsie Carrouthers? - Jeg tror det er to år. - De går i samme klasse. Wilsie gikk om igjen 8. og 11. Er han nødt til å ta eksamen? - Han kunne sluttet. Hvordan det? - Han er her fremdeles. Vi ses i morgen. - Hvordan går det, Mr. Thackeray? - Mr. Laredo, du virker lystig. Ja. Når det gjelder jobbene du snakket om, tenkte jeg... Jeg tenker alltid! Det er kult at du bryr deg om oss. Herbie og Angel trenger en jobb, men tør ikke spørre deg. Du gir meg ikke informasjonen for å være grei. De må betale for det. De tar seg av meg, og jeg tar meg av deg. Ikke interessert, Mr. Laredo. Du er en sånn altuistisk fyr... Det heter altruistisk. La meg fortelle deg noe. Jeg er ikke interessert i opplegget ditt. Jeg vil ikke ha en andel av noens deltidsjobb. Det er ikke bryet verdt. - Jeg gjør mitt beste. - Nei, det gjør du ikke. Du er ikke i nærheten av ditt beste. Det vil du aldri gjøre, så lenge du er ute etter penger. - Du er en glup fyr. - Jeg greier meg. Nei, det gjør du ikke. Det er poenget. Du fikser og trikser, men du kommer aldri noen vei. Gjør du vel? Ja, jeg kommer! - Mr. Thackeray! - Jeg var innom Clarion. Du oppsøkte dem aldri. Jeg trenger ingen jobb. - Får jeg snakke med moren din? - Hun er ikke her. Er det en grunn til at jeg ikke får komme inn? Du kan komme tilbake, men mor sier nok at det er opp til meg. Har dere snakket om det? - Hun har ikke... - Hun sa at det er opp til meg. Du trenger ikke snakke med henne. - Moren din bor ikke her. - Hun er på turné. Men hun kommer tilbake. Hun kommer snart tilbake, så fort hun bare kan. Det er viktig for karrieren. - Ellers kunne hun ikke... - Hun er ikke på turné. Hun er ikke med i et stykke. Jeg må bo her. Får noen vite det, plasseres jeg i et fosterhjem. Men hun kommer tilbake. Jeg må være her og passe på henne. Hun har ingen andre, Mr. Thackeray. Vær så snill. - Hvor er hun? - Hun er i fengsel. Hun får behandling mot stoffmisbruk, og det fungerer bra. Denne gangen holder hun seg ren. Jeg skal ikke plassere deg i et fosterhjem. Hva om jeg fant noen som som kan bo her sammen med deg? Kan du gjøre det? Vanskeligere ting enn det blir gjort hele tiden, Evie. Når en er sammen med jenter, forventer en noe. Skal hun ligge med deg fordi du kjøpte en hamburger? Jenter vil nøyaktig det samme som gutter. - Du kan drømme! - Tror du ikke det er sant? Sex er sex, ok? Gutter er svin. De mister hodet totalt, og armene blir som blekkspruter. Jeg har sett deg med gjennomsiktig topp og trangt skjørt. Hvorfor prøver du å gjøre guttene ville? Jenter vil ikke unngå sex, men det må bety noe. - Er det virkelig forskjellen? - Nei, det er saken. Alle tror at gutter bare vil komme i buksene på jenter. - Vil du ikke det? - Ikke alltid. De tror de vet hva vi ønsker, selv om det ikke stemmer. Ingen vet hva du tenker. Bare to mennesker. - Sånn burde det være. - Det som skjer, det skjer. Interessant. Mr. Thackeray, hva med deg? Har du noe på gang? - Pass deg. - Det er et greit spørsmål. - Jeg var gift. - Er kona di i England? - Han var gift, idiot! - Kona mi døde for lenge siden. - Var hun engelsk? - Hold kjeft. - Hold kjeft selv! - Ja, hun var engelsk. Svart, hvis dere lurer på det. Har du noe på gang her? - Ikke nå. - Vi begynner å komme til saken. - Det virker slik. - Hva betyr "ikke nå"? Da jeg var mye yngre, kjente jeg en kvinne som bodde her. - Har du vært her før? - Hun var herfra. Men familien hennes bodde i Guyana. - Var du ikke gift? - Det var før jeg møtte min kone. Hva skjedde mellom deg og denne damen? Jeg vet ikke. Jeg vet virkelig ikke. Iblant har jeg tenkt- - at når noe er bra mellom en mann og en kvinne, varer det- - hele livet ut. Iblant lenger. Beklager å avbryte, men Mr. Weaver vil møte deg. Greit. Jeg kommer når timen er slutt. Han ba meg overta her. Etterforskerne Dennis og Alvarez har noen spørsmål til deg. - Skal jeg forlate rommet? - Det er ikke nødvendig. Sett deg. - Husker du å ha levert inn et våpen? - Ja, det gjør jeg. Bra. Vi sjekket det, og våpenet ble brukt for fem måneder siden. En politimann ble dødelig såret. - Det var leit. - Vi vil vite hvem du fikk den av. Jeg kan ikke fortelle dere det. Våpenet skjøt en purk. Det gjør ingen her til skytteren. - La oss tenke på det. - Jeg ga noen mitt æresord. Du hindrer en etterforskning og dekker over en forbrytelse. Ikke kast rundt dere med anklager. Dere ville ikke hatt våpenet hvis ikke noen stolte på meg. Det har ikke endret seg, og det vil det ikke gjøre. Dersom dere vil unnskylde meg, må jeg tilbake til timen. Mark, jeg beklager, men jeg har ikke noe valg. Du kan ikke undervise her mer. Emory overtar til jeg finner en passende erstatning. Mr. Emory ga dere en stil. Jeg håper dere var klare. - Hvorfor reiser du? - Det er personlig. Vi gjorde mye personlig her også. - Fikk du en bedre jobb? - Med å undervise flinke ungdommer? Det ble vel bare for mye for ham. - Hva snakker du om? - Jeg var nede. Han kom ut fra Weavers kontor med noen purk. Han har nok sladret. Det tror jeg ikke. Jeg vet ikke hva man gjør med nøklene. - Jeg gir dem bare til deg. - Jeg beklager at det måtte skje. - Måtte? - Du ga meg ikke noe valg. Jeg ga en elev et løfte. Teller ikke det? Det er lett å si for deg, - - men jeg må tenke på hele skolen, ikke bare enkeltelever. Det er det en skole er, Horace. Den består av enkeltelever. Hver enkelt elev. - Det visste du før. - Før du beskylder meg for... Inngår man kompromisser, er det vanskelig å gi seg. - Si det til skolestyret. - Plutselig kompromisser du for mye. Si det til myndighetene. Du har beskyttet jobben din, - - men du driver ingen skole lenger. Mark, det som er galt, kan vi ikke gjøre noe med. Støvet legger seg bare her. Alle må sette sin egen grense og bli stående der, uansett. Det forstår jeg. Men det forstår ikke du... ennå. Lykke til. I like måte. BRYLLUP FOR RICHARDSONS - Problemer? - Nei. Har avisen en oversikt over gamle utgaver? Det er 45 år av dem, helt tilbake til første utgave. Evie, hva gjør du? Kom inn, kom inn! Er det noe i veien? Jeg ville spørre... Du skal dra! Alle stempler oss som tapere, men vi har ikke sviktet deg. Danny vurderer college. Rebecca prostituerer seg ikke for Frankie mer. Jeg gikk til avisen. - Det er flott. - Men du svikter oss. Jeg kan ikke hjelpe for at det virker slik. - Hva ville du snakke om? - Det gjelder ikke meg. Den damen som du kjente, het hun Emily Douglas? - Hvordan vet du det? - Jeg jobbet i avisen. Jeg kikket gjennom gamle utgaver. Jeg fant Lawrence Douglas, som var entreprenør. Han skulle sette opp et kjøpesenter i Guyana. Oppslaget var stort. Det var dyktig gjort. Jeg er imponert. Jeg så i de gule sidene, men firmaet finnes ikke mer. Jeg har prøvd både telefonkatalogen og politiet. Du prøvde nok ikke samfunnssidene? For 26 år siden giftet Emily Douglas seg med Jack Taylor. Foreldrenes adresse sto der. Jeg tok noen telefoner. Mannen døde for to år siden. Hun har en sønn som vil møte deg. - Jeg ringer siden. - Jeg skal møte en Mr. Taylor. Det er meg. Moren min har vært svært syk. - Det var leit å høre. - Jeg skal ta deg med til henne. Jeg burde nok forklare hva det gjelder. For lenge siden hadde din mor og jeg et nært forhold. - Hun var forelsket i deg. - Har hun sagt det? - Ja. - Så hvorfor...? Hvorfor hun dro? Hun får forklare deg det. Jeg skrev brev, men alle kom i retur. Bestefar konfiskerte brevene og fikk dem sendt tilbake. Jeg forstår. Da min kone døde, ville jeg ikke gifte meg på nytt. Men jeg lurte på hva som hadde skjedd med moren din. Da jeg fikk tilbud om denne jobben i Chicago, tok jeg den. Jeg håpet på en ny sjanse til å finne henne. Det gjorde du. Mamma? Jeg har besøk til deg. Jeg tar meg en kopp kaffe. Dere vil nok snakke sammen. Det er lenge siden, Emily. Veldig, veldig lenge. Bare se på oss, Mark. Hvor mange år har det gått? Det har gått mange år, men det føles som i går. Takk og pris at du ikke har forandret deg. Du visste akkurat hva du skulle si til meg. Jeg har tenkt mye på deg de siste månedene. Jeg ville så gjerne se deg en siste gang før slutten. - Er dette slutten? - La oss ikke snakke om det. Jeg har hatt et godt liv. Sett deg her. Mark, giftet du deg? Hun gikk bort for en stund siden. - Men hun gjorde deg lykkelig? - Ja. Bra. Det er jeg glad for. Jeg har tilbrakt det meste av 30 år- - med å tenke på vårt halvannet år sammen. Jeg har lurt på hvordan det ville vært- - hvis vi hadde fått være sammen. Hagen. Jeg kjenner fortsatt hendene dine på huden min i den hagen. Er noe virkelig så perfekt? Vi må aldri miste det. Det kan aldri forandre seg. Stjernene syntes å vikle seg inn i løvverket. Vi tenkte alltid at de ville bli sittende fast. Det gjorde de, Emily. De er der fremdeles. Å, Mark... - Men hvorfor...? - Jeg var så fryktelig forvirret. Far fikk oss vekk så fort han kunne. Det gikk helt rundt for meg. Jeg hadde ikke akkurat oppført meg helt anstendig. Lallfall ikke på den tiden. Iblant gjorde det så vondt å tenke på deg, Mark. Din smerte var min smerte, Emily. Nei, Mark. Det var mye verre for deg, alene, uten å vite noe. Jeg var iallfall ikke alene. Jeg hadde sønnen din. Beklager å avbryte. Legen sa... Hun har sagt det. Jeg har ventet på deg! - Ventet? - Det blir bråk. - Hva slags bråk? - Wilsie har en ny skyter. Et våpen. - Et til? - Det du tok fra ham... Fortalte han deg det? Jeg er den som skaffer alt. Han ba meg skaffe en skyter. - Var det ikke hans våpen? - En fyr fikset det. - Det ble brukt i en skyteepisode. - Wilsie hadde ikke sett det før. - Sier du det til politiet? - At jeg skaffet et våpen? Han kan komme i fengsel for å ha skutt en politimann. - Du skulle ikke sladret. - Jeg gjorde ikke det! - Hva sa du, da? - De visste ikke at Wilsie hadde den. Leverte du den uten å si navnet? De ville ikke la deg slippe... Du slapp ikke unna med det! Det var derfor du fikk sparken. Wilsie tror at purken leter etter ham. Han skulle skaffe en skyter og gjøre opp med Tommie. En eller begge vil dø. Han tror ikke han har noe å tape. Vi må finne ham. Når vi gjør det, vil du forsvare ham? Du fikk sparken. Hva tror du skjer med meg? Du prøver å si at det ikke er poenget. - Jeg sier ingenting. - Jo da, mann... sir... Mr. Thackeray. Jeg skjønner ikke hvordan du får meg til det. Finner du ham, skal jeg forsvare ham. Nå er det nok, Mr. Thackeray. Jeg stikker. Ja? - Hva gjør du her? - Jeg vil snakke med moren din. - Du er frekk som kommer hit. - Hvem er det? Wilsie kunne sluttet på skolen, men det gjorde han ikke. Den eneste grunnen måtte være at han hadde en mor- - som påvirket ham. Derfor håper jeg at du vil hjelpe meg nå. - La meg hjelpe Wilsie. - Han vil ikke hjelpe Wilsie. - Han skaffet ham vansker. - La meg høre på ham. - Hvilke vansker har han? - Foreløpig er det ikke alvorlig. Han vet ikke det. Han hadde et våpen han ga meg. - Du anga ham til purken. - Må jeg be deg holde munn igjen? Jeg ga våpenet til politiet, ikke din brors navn. Han tror politiet skal ta ham. Han har et nytt våpen. Jeg må finne ham før han begår flere feilgrep. Han hjelper til å finne Wilsie. Det er viktig å vite hvem du kan stole på. Jeg stoler på ham. Det bør du også gjøre. Før ham til broren din. Wilsie? Wilsie? Det er Arch. Jeg kommer inn. - Hvem er du sammen med? - Thackeray. Stopp der. Kom deg vekk, Arch. - Det er greit... - Jeg fikser dette. Gå. Den lille tryllekunsten din fungerer ikke en gang til. Våpenet drepte en politimann. Jeg vet at du ikke gjorde det. Sier du det? Har du tatt med purken? - Nei. - Men de leter etter meg? - Nei. - Slutt å lyve! Rebecca så deg sammen med dem. Du tør ikke kalle meg løgner uten et våpen i hånden. Er det bedre? Nå kan du gjenta at du ikke snakket med purken. Selvsagt snakket jeg med dem, men jeg ga dem ikke navnet ditt. Hvorfor tror du de ga meg sparken fra skolen? Hvorfor skal jeg tro det? Jeg prøver å få elevene mine til å tenke selv. Det burde du gjøre nå, før livet ditt går opp i røyk. - La meg tenke på det. - Moren din tenker på det. - Hold moren min utenfor. - Hvordan da? Jeg vil ikke stå og snakke med deg. - Hvis vi går til politiet... - Glem det, sa jeg! - Bra forsøk, Tommie. - Jeg har fire skytere. - Hvor mange har du? - Ikke bry deg om det. - Du kan ikke skyte deg ut. - Jeg skal jevne ut oddsene. Vi gjør opp oss imellom. Du reiser deg, og jeg reiser meg. Slik kan vi gjøre opp. Hva gjør du? Ned! Du kan ikke gjøre det! Hvem i helvete er det? Hva driver han med? - Det er Thackeray. - Thackeray? - Er han gal? - Jeg er ikke bevæpnet. - De dreper deg! - Bare gå deres vei herfra. Det må være purk her. Det må være en felle. - Han nærmer seg. - Rolig! Bestem dere. Enten skyter dere meg, eller så går dere. - Kast deg ned! - Det er ingen der. Vent! Ingen går mot et våpen. Dere har bare sekunder igjen til å finne ut av det. Dreper vi en lærer, er vi ferdige. Vi stikker herfra. Jøss, du er en tøff jævel, Mr. Thackeray. Det så ut som du hadde tørna. Vær så god. Jeg har levert inn en. Det er din tur. Nå kødder du. Jeg vil levere inn denne. Noen vil nok ta meg inn til avhør. Jeg vil avlegge forklaring. Hvor finner jeg en politimann? - De tok Wilsie i går kveld. - De tok Danny også. Sett dere. Jeg vil presentere... - Hva skjedde med Danny og Wilsie? - Det er ikke din sak. - Hvorfor sier dere det ikke? - Hvorfor er ikke Mr. Thackeray her? Dette er historieundervisning. Mr. Vollick blir deres lærer. Sett dere og åpne bøkene. - Han er ikke læreren vår. - For han er svart. - Du kan gi dem en prøve. - En prøve? - Jeg trodde dere ble tatt. - Nei, alt er greit. Mr. Thackeray ordnet alt. Det var som å ha en advokat. - Nå fikk dere svar. Sett dere. - Nei, vi nekter. Ingen setter seg før du forteller hvorfor Mr. Thackeray ikke er her. - Det er ikke deres sak. - Han er læreren vår. Læreren deres tar et fly til London i morges. Det er ikke sant. - Jeg vil ha orden her. - Vil du ha respekt, Mr. Weaver? Så vis oss respekt. Vi fikk en ordentlig lærer, og du får ikke fjerne ham. - Har du hørt om en "sit-in"? - Bortsett fra at vi står. Ja, passiv motstand. De er fortsatt der inne? - Har du fått dem til det? - Jeg antar det. - Jeg lærte dem litt historie. - Da får du komme deg inn dit. Thackeray! Thackeray! Thackeray! Thackeray! Thackeray! Thackeray! Jeg kan like gjerne gå. Mr. Vollick hadde en vanskelig jobb med dere. Takk ham for bryet. Takk, Mr. Vollick. Det var bedre. Vi setter oss. Vi har arbeid å gjøre. Vi snakket om helsevesenet og det kommende valget. Velkommen tilbake. Å, hei. Det er godt å være tilbake. Det var alt jeg ville si. Vi ses i morgen. Ja, vi ses i morgen. Nei, det var en ting til. Du er den mest fantastiske mannen jeg har møtt. William Lopatynski. Arch Carrouthers. La Verne Mariner. La Verne skal jobbe med senator Butlers valgkamp. Senatoren får hendene fulle! Danny Laredo! Rebecca Torrado. Evie Hillis. Evie utdanner seg til journalist om kvelden. Wilsie Carrouthers. Wilsie jobber med et program mot gategjenger. Lynn Guzman. Iblant tvilte du nok på om de ville greie det. Jeg tvilte på at jeg ville greie det. Hva synes du? Jeg har laget blomsterdekorasjonene. Ingen eksamensfest kan ha vært like flott. Du er et geni. Det er så vakkert. Vil du danse? Mr. Thackeray, jeg kan ta 500 kurs! - Ikke ta alle det første året. - Jeg skal prøve. - Frankie? - Hva gjør han her? Han tok ikke eksamen. - Hva gjør du? - Danser med en venn. - Jeg avgjør hvem du danser med. - Jeg er ferdig med deg! - Sier du det? - Det er det som har skjedd. Jeg tok eksamen ved John Adams og ble ferdig med deg for lenge siden. Få hånden vekk fra armen, ellers tar jeg den vekk. - Ingen forlater meg. - Du hørte hva hun sa. - Hold labbene unna. - Skal du tvinge meg? - Ja, hvis jeg må. - Tar du med hele gjengen? - Jeg er her. - Jeg også. Og jeg. Hvorfor står vi her bare? Musikk! Får jeg denne dansen? - Du skal spørre ham. - Jeg skal gjøre det. - Når da? - Senere. Hvorfor ikke nå? Kom igjen. Unnskyld meg, Mr. Thackeray. Vi ville gjerne ta farvel. Vi tar ikke farvel ennå. Festen er ikke over. Vi lurte på når du drar tilbake til England. Jeg har tenkt mye på det. I London setter de meg på beite. Jeg tror kanskje at dette er mine beitemarker. Ansvarlig utgiver: Tomas Crutze Ripped by: SkyFury