Tip:
Highlight text to annotate it
X
Hva kan man si
om ei jente på 25 som er død?
At hun var vakker og strålende?
At hun likte Mozart og Bach?
Beatles?
Og meg?
-Har du denne boka?
-Dere har eget bibliotek.
-Svar på spørsmålet mitt.
-Svar på mitt først.
Vi har lov til
å bruke Radcliffe-biblioteket.
Jeg snakker ikke om lov,
men om etikk.
Harvard har fem millioner bøker,
og Radcliffe har noen tusen.
Jeg vil bare ha én. Jeg har eksamen
i morgen, for fanken!
Pass munnen din, sossen.
Hvorfor tror du at jeg er det?
-Du ser dum og rik ut.
-Jeg er faktisk gløgg og fattig.
Det er jeg som er gløgg og fattig.
-Hva gjør deg så gløgg?
-Jeg vil ikke drikke kaffe med deg.
-Jeg ville ikke bedt deg med.
-Det gjør deg dum.
Samling. Litteratur 105. Ikke verst.
Musikk 150. Ikke verst.
Musikk 201, det er et sisteårskurs.
-Renessansepolyfoni.
-Hva er polyfoni?
Ikke noe seksuelt, sossen.
Jeg har sagt at jeg heter Oliver.
-Fornavn eller etternavn?
-Fornavn.
-Oliver og hva mer?
-Barrett.
-Barrett som dikteren?
-Ja, men vi er ikke i slekt.
-Barrett som bygningen?
-Ja.
Jeg drikker kaffe
med en Harvard-bygning!
Jeg er ikke Barrett Hall.
Oldefaren min ga den til Harvard.
Så oldebarnet hans kunne
komme inn?
Hvis du syns jeg er en taper, hvorfor
presset du meg til å spandere kaffe?
Jeg liker kroppen din.
-Jeg studerer samfunnsfag.
-Det syns ikke.
-Det er et bachelor-kurs.
-Jeg vet at du har noe i hodet.
-Jaså?
-Du er opphengt i meg, ikke sant?
-Jenny?
-Ja.
Hør her, Radcliffe-hurpe.
Det er hockeykamp på fredag.
-Å?
-Jeg vil at du skal komme.
Hvorfor skulle jeg
ville gå på en hockeykamp?
-Fordi jeg spiller.
-For hvilket lag?
To minutter for nummer sju. Holding.
Utvisning. Barrett, Harvard.
To minutter. Holding.
Hvorfor sitter du her
når alle vennene dine spiller?
Jeg er i utvisningsboksen.
-Hva har du gjort?
-Jeg satset for hardt.
-Er det en skam?
-Jeg prøver å konsentrere meg.
-Om hva da?
-Hvordan jeg skal ta det svinet.
Kom igjen, Harvard!
Er du en rå spiller?
Ville du tatt meg?
-Hvis du ikke holder munn, så.
-Jeg går nå. Ha det.
Barrett er tilbake igjen.
Harvard er fulltallige.
Skåring. Ackerman.
Barrett assisterte.
-Nå har jeg sett en hockeykamp.
-Hva likte du best?
-Da du falt på rumpa.
-Takk for at du kom.
Jeg sa ikke at du kunne kysse meg.
-Jeg ble revet med.
-Det ble ikke jeg.
Det kan hende
jeg ikke ringer på en stund.
Eller så ringer jeg så snart jeg er
tilbake på rommet mitt.
-Drittsekk.
-Du liker ikke å få igjen.
-Hei, smådyr.
-Hei, Ollie.
-Hva oppnådde du?
-Assisterte et mål.
-Fra Cavilleri?
-Det har du ikke noe med.
-Vi deler rom!
-Har Barrett en ny godsak?
Jenny Cavilleri.
Musikkberte fra Rhode Island.
-Jeg kjenner henne. Tverr.
-Spiller piano for Bach-samfunnet.
-Hva spiller hun med Barrett?
-Uoppnåelig.
Simpson. Dra til helvete.
Det var beviset.
Hallo, Jen?
Hva ville du sagt hvis jeg sa
at jeg tror jeg er forelsket i deg?
Du skal aldri si forelsket uten
at du mener det. Du er en mengde-fyr.
Hva betyr det?
Du er kjent for mengden. På Radcliffe
er alle husene Barrett Hall.
-Du har undersøkt litt.
-Jeg spiser ikke med hvem som helst.
-Er jeg hvem som helst?
-Hva tror du, sossen?
Du må klare deg selv denne helga.
Jeg skal menge meg
med Francis LaPierre.
-Veldig morsomt.
-Er du sjalu?
Han er kaptein for Cornell hockeylag.
Har du lest sportssidene?
Det hadde vært greit
å se deg spille mot Cornell.
Nei, jeg er opptatt.
Å, ja. All-Ivy-tittelen.
-Mer enn All-Ivy-tittelen?
-Mye mer.
Cornell skårer. Uavgjort, 3-3.
Kom igjen! Kutt ut!
Jeg skal sparke ræva di
tilbake til Montreal!
Reis dere!
Du er utvist, Barrett. Kom igjen!
Du skal få!
Kom igjen, Barrett. Kom deg av isen!
Montreal-homser!
Hva? Francis LaPierre begynte!
-Inn med deg!
-Gi deg!
Fem minutter for nummer sju.
Slåssing.
Utvisning. Barrett, Harvard.
Fem minutter for slåssing.
Du trenger kanskje en biff.
Nei takk. Legen tok seg av det.
Jeg mente i magen, Oliver.
-Jeg skal spise med laget.
-Det er helt greit.
-Gjør det vondt?
-Nei, sir.
-Jack Wells kan se på det.
-Det er ikke nødvendig.
-Jack er spesialist.
-Det er ikke så farlig.
-Bilen min står der. Trenger du skyss?
-Jeg følger deg til bilen.
Har du hørt fra jusstudiet?
Jeg har ikke bestemt meg helt ennå.
Jeg spurte om jusstudiet har
bestemt seg for å ta deg inn.
-Nei.
-Det er ingen tvil.
-Om hva da?
-Skolen trenger gode menn som deg.
-De har ikke noe hockeylag.
-Du har andre evner, Oliver.
Jeg beklager
at du måtte se Harvard tape.
Jeg kom for å se deg spille.
Dekanus på jusstudiet er
en gammel klassekamerat.
Det er bra, sir.
-Adjø.
-Adjø, sir.
-Hils mor fra meg.
-Det skal jeg.
Briggs Hall. Sandy Davidson.
Jennifer Cavilleri.
Telefon til deg.
Hun er i telefonboksen nedenunder.
-Hvor er det?
-Rundt hjørnet.
Vær så snill... Herregud, Phil!
Ja. Ja, ja, for hundrede gang: ja!
Absolutt.
Jeg er glad i deg også, Phil.
Ja. Jeg er glad i deg også.
Ha det.
-Hva har skjedd? Du ser fæl ut.
-Jeg ble skadd.
Ble den andre fyren hardere skadd?
Det sørger jeg alltid for.
-Jenny?
-Ja.
-Hvem er Phil?
-Faren min.
Kaller du faren din Phil?
-Han heter det. Hva kaller du din far?
-Drittsekken.
-Rett i ansiktet på ham?
-Jeg ser aldri ansiktet hans.
-Bruker han maske?
-På en måte.
Han må være stolt.
Du er idrettsmann på Harvard.
-Det var han også.
-Større enn All-Ivy?
Han rodde single sculler i OL i 1928.
-Vant han?
-Nei.
-Hvorfor er han en drittsekk da?
-Han lener seg på meg.
-Han får meg til å gjøre riktige ting.
-Er det galt?
Jeg vil ikke programmeres til
å oppnå noe bestemt hvert semester.
Du hater jo å stå på dekanuslista
og være All-Ivy.
Han forventer det, men når jeg
oppnår det, bryr han seg ikke.
-Det er tåpelig.
-Vet du hva han sa etter kampen?
Kom han helt hit for å se deg spille?
Etter at vi tapte,
og etter at jeg var banket helseløs,-
-vet du hva han sa til sønnen sin?
"Jeg kjenner dekanus på jusstudiet."
Hva ventet du å høre?
"Hvordan er sexlivet ditt?"
-Hvem holder du med?
-Jeg visste ikke at det var krig.
-Du forstår ikke.
-Mer enn du ønsker.
Fikk drittsekken i det minste
dårlige karakterer?
-Han var Rhodes-stipendiat.
-Jeg aner et prestasjonsproblem.
-Glem det. Det er ikke noe problem.
-Nei vel.
Ringer jeg faren min
og sier "Jeg er glad i deg, Phil"?
-Nei.
-Der ser du.
Og vet du hvorfor?
Fordi han heter Oliver.
Den flotte Barrett Hall.
Gjør du honnør når du går forbi?
-Den er fæl. Jeg har aldri vært inni.
-Det er en moden holdning.
Det er ikke lett å leve med historien.
-Hvor mange må takle det?
-Jeg kan nevne to.
Takk.
Må du spille musikk når vi leser?
Jeg studerer musikken.
Det kalles formanalyse.
Jada.
Du stryker
hvis du bare ser på meg.
-Jeg leser.
-Tull. Du ser på beina mine.
-Du er ikke så pen.
-Jeg kan ikke for at du syns det.
-La oss skifte tema.
-Jeg ante ikke at det var et.
Du tror at jeg vil ligge med deg.
-Jeg er ikke interessert.
-Da har vi noe til felles.
Jeg er lei av å spille spillet ditt.
Du er en Radcliffe-åndssnobb.
Den beste.
Du slår alle som går i bukser.
Verbal volleyball
er ikke det jeg vil ha i et forhold.
Tror du at det er sånn det er,
så gå tilbake til musikken din.
Jeg tror du er redd. Du gjemmer deg
bak en mur for ikke å bli såret,-
-men det hindrer deg i å bli berørt.
Det er en risiko, ikke sant, Jenny?
Jeg hadde i det minste mot
til å innrømme hva jeg føler.
En dag vil du få mot nok
til å innrømme at du bryr deg.
Jeg bryr meg.
-Ville presten din likt dette?
-Jeg har ingen prest.
-Er du ikke ei snill katolsk jente?
-Jeg er ei jente...
...og jeg er snill.
Det er to av tre.
-Hvorfor bruker du det?
-Det var mors.
Hvorfor gikk du ut av kirken?
Jeg vet ikke. Jeg ble aldri medlem.
Jeg trodde aldri at det fantes
en bedre verden enn denne.
Hva kan være bedre enn Mozart?
Eller Bach?
Eller du?
Jenny?
Er jeg klasse med Bach og Mozart?
Og Beatles.
-Kan jeg få sove på sofaen din?
-Hvorfor det?
-Barrett.
-Hvem er æresgjesten?
-Cavilleri.
-Igjen? Fremdeles?
Barrett mister taket.
Det er utrolig.
Jeg leser faktisk.
-Jeg leser.
-Unnskyld.
Oliver?
Jeg elsker deg.
Du var suveren.
-Du vet ingenting om musikk.
-Jeg vet nok.
Skjerp deg, Barrett. Jeg var ikke
suveren eller All-Ivy. Bare helt grei.
Greit.
-Du bør fortsette med det.
-Hvem sa at jeg ikke skulle det?
Jeg skal studere hos Nadia Boulanger.
Hvem?
Neste år. Jeg har et stipend i Paris.
Paris?
Jeg har aldri vært i Europa.
Jeg gleder meg.
-Hvor lenge har du visst dette?
-Det er uunngåelig.
Hva da?
At vi går hver vår vei.
Du skal studere juss.
-Hva snakker du om?
-Du er millionær, jeg er et null.
Hva mener du?
Vi er sammen og lykkelige.
Harvard er som en sekk med leker,
men når ferien er over,-
-må du dra tilbake
dit du hører hjemme.
-Tilbake til å bake kjeks?
-Kaker. Ikke gjør narr av far.
Ikke dra fra meg, Jenny!
Vær så snill.
Hva med stipendet mitt
og Paris som jeg aldri har sett?
-Hva med ekteskapet vårt?
-Hvem har sagt noe om det?
Jeg sier det nå.
Vil du gifte deg med meg?
Ja.
Hvorfor det?
Fordi.
Det er en god grunn.
-Du kjører som en villmann.
-Det gjør alle i Boston.
Du tar livet av oss
før foreldrene dine kan drepe oss.
-Foreldrene mine vil elske deg.
-Selv drittsekken?
Selvsagt. Hvor er
den gamle Radcliffe-selvtilliten?
-Den er igjen på Radcliffe.
-Det går helt fint, Jenny.
-Hva sa du til dem på telefonen?
-At jeg skulle stikke innom.
-Veldig tilfeldig.
-Ja.
Hvor ofte besøker du dem?
-Aldri.
-Veldig tilfeldig.
Herlighet!
Stopp, Oliver.
Jeg tuller ikke, stopp bilen.
Jeg trodde ikke
at det skulle være sånn.
-Hvordan da?
-Så rikt.
-Dette er for mye.
-Ikke vær redd, det går helt fint.
Hvorfor ønsker jeg at jeg het
Abigail Adams eller Wendy Wasp?
Ikke vær redd.
-Er ikke du det?
-Nei.
-Det har gått fint så langt.
-Det sier ikke mye.
-Du er kald på hånda.
-Det er du også.
-La oss stikke av.
-Master Oliver! Hallo!
Hallo, Florence. Dette er Jenny.
"Master"?
Det ante meg at du hadde slaver.
La meg ta kåpen din.
Foreldrene dine er i salongen.
Takk, Florence.
Halvparten av Harvard-bygningene
henger der.
Det er ikke så farlig.
Er du i slekt med Sewall Boat House?
Jeg stammer fra
en lang slektslinje med tre og stein.
Hallo der.
-Dette er Jennifer Calaveri.
-Cavilleri.
-Som i "Cavalleria Rusticana"?
-Jeg er ikke i slekt.
-Hallo, mor.
-Hallo, kjære.
Hyggelig å treffe deg.
Hvordan har du det, sønn?
Bra, sir. Bra.
Sett dere og føl dere som hjemme.
Vi må dra snart.
Hvorfor er du så utilpass
med foreldrene dine?
-Hvorfor ville du dra så fort?
-Jeg syns de behandlet deg dårlig.
"Hva gjør foreldrene dine?"
-Hva gjør foreldrene dine?
-Far baker kaker.
-Hva heter firmaet hans?
-Phil's bakeri.
-På Cranston, Rhode Island.
-Så interessant.
-Er familien din fra Cranston?
-Mor er fra Fall River.
-Barrett har møller i Fall River.
-De utnyttet de fattige der.
I det 19. århundre.
Når du arver oss,
kan du gi tilbake alle pengene.
Det var det filosofen Saint-Simon
kjempet for.
I det 18. århundre.
-Det er sent.
-Skal dere ikke bli til middag?
-Jo.
-Nei, jeg må tilbake.
Dere blir til middag,
og det er en ordre.
Alt er en ordre,
et direktiv og en kommando.
Kan du ikke se humoristisk på det?
På skolen sendte han meg notater.
Syns du ikke det er litt underlig?
Jeg syns det er søtt.
Har du hørt fra jusstudiene?
-Ikke ennå.
-Han kommer inn. Ingen er bedre.
Jeg er enig.
Han får de beste karakterene.
Han har alltid vært skoleflink.
På Exeter var han...
Det betyr ingenting.
Jeg er en av mange som vil inn.
-Jeg kan ringe Price Zimmermann.
-Nei! Vær så snill, sir.
Bare for å finne ut om han vet noe.
Jeg vil vite det
samtidig som alle andre.
-Han ville bare hjelpe.
-Jeg trenger ikke den typen hjelp.
-Greit.
-Det er ikke greit.
Han er ikke fornøyd
før han har meg i saksen.
Og det ville du ikke like.
Å. De må vi jo ta godt vare på.
-Ha det bra.
-Ta dere god tid, men kom fram.
-Du liker å terge faren din.
-Det er gjensidig.
Du ville gjøre hva som helst
for å såre ham.
Det er umulig
å såre Oliver Barrett lll.
Hvis du ikke gifter deg
med Jennifer Cavilleri, da?
-Tror du det?
-Ja, det er en del av det.
Tror du ikke at jeg elsker deg?
Jo, men jeg tror du elsker
min negative sosiale status også.
Nei.
Jeg kan ikke dømme deg.
Jeg bare tror det.
Jeg elsker ikke bare deg, men
også navnet ditt og tallet etterpå.
Det er en del av deg.
-Hvordan kan du gjøre det?
-Hva da?
Hvordan kan du se meg
og elske meg likevel?
Det er bare sånn det er, sossen.
-Hvordan går det, sønn?
-Bra, sir.
Har du hørt fra jusstudiene?
-Ja, jeg ringte deg.
-Ja. Gratulerer.
-Du havner nok i Høyesterett.
-Eller så jager jeg sykebiler.
Godt.
Hvordan står det til med Raymond?
Bra. Han kom inn på OCS.
Hæren? Det er bra.
Det er synd.
Du har ikke nevnt Jennifer.
Hva kan jeg si? Du har presentert oss
med et fait accompli.
-Men hva syntes du?
-Hun er sjarmerende.
Å komme til Radcliffe
med hennes bakgrunn er...
-Kom til saken.
-Det gjelder ikke henne, men deg.
Opprøret ditt. Du har et opprør.
Det er ikke...
Ekteskap med ei fantastisk
Radcliffe-jente er ikke noe opprør.
Hun er ikke noen gal hippie.
Det er mye hun ikke er.
Hva plager deg mest,
at hun er katolikk eller fattig?
-Hva tiltrekker deg mest?
-Jeg går.
Ikke gå for tidlig.
Jeg ber bare om at du venter litt.
Presiser "litt".
Gjennomfør jusstudiene.
Er det ekte, vil det overleve prøven.
Det er ekte,
så hvorfor må det prøves?
-Jeg ber deg om det.
-Du kommanderer meg!
Gifter du deg med henne nå,
er det ikke noen støtte å hente her.
Du vet ikke hva støtte er, far!
Vi gleder oss
til å ha deg her neste år.
Jeg også, Dean Thompson.
-Men det har skjedd noe.
-Har du ombestemt deg?
Nei.
Jeg vil fremdeles studere juss, men...
Jeg vil trenge et stipend.
-Jaså?
-Det er derfor jeg er her.
Det er ganske pussig
når man tenker på bakgrunnen din.
-Jeg er ikke sønnen hans mer.
-Hva behager?
Vi har hatt en misforståelse.
En uoverensstemmelse.
-Det er svært uheldig, mr Barrett.
-Jeg er ikke så glad for det selv.
Vi har mange studenter
som sitter dårligere i det enn deg.
Hva er verre enn fattigdom?
Jeg skal gifte meg neste måned.
Vi skal jobbe hele sommeren, og så
vil Jenny undervise i en privatskole.
Man kan leve på det, men ikke betale
skolepenger, og her er det dyrt.
Ja.
Jeg trenger et stipend. Jeg har
allerede kommet inn på studiet.
-Jeg har ingen penger.
-Faren din er millionær.
Hadde. Hvorfor må jeg straffes
fordi jeg var i slekt med en rik mann?
Mr Barret. Jeg syns ikke vi bør
blande oss inn i en familiekrangel.
-En relativt nedslående krangel.
-Jeg forstår. Takk.
Kanskje midtveis i semesteret.
Takk for at du tok deg tid
til å snakke med meg.
-Vi kjørte forbi ungdomsskolen min.
-Han likte at jeg var blitt fattig.
Det gjorde han.
Nå har dere noe til felles.
Da jeg fortalte
at du het Oliver Barrett...
-Ja?
-Han kunne ikke fatte det.
Han minnet meg om det ellevte bud.
-Det ellevte?
-"Ikke prøv å lure faren din."
Er det noen andre bud
jeg burde kjenne til?
Ja. "Slapp av."
-Er han for? Tillater han det?
-Hva tror du?
-Jeg tillater det ikke!
-Du slåss mot vindmøller, Phil.
Slutt å kalle faren hans ei vindmølle.
Han er en fremtredende borger.
-Mr Cavilleri...
-Phil.
-Jeg skal ringe den fandens faren.
-Det nytter ikke, for fanden!
-Ikke bann i dette huset.
-Det gjør du.
-Hva vil han tro?
-At du er blitt sprø.
Fordi jeg ikke vil tillate en far
å støte bort et barn?
-Mr Cavilleri...
-Phil.
Phil. Jeg støter ham bort også.
Ikke snakk sånn. Farskjærlighet er
noe man skal skatte og respektere.
-Det er sjelden.
-Særlig i min familie.
-La oss ringe ham.
-Vi har en isfront.
Han vil smelte. Tro meg,
når det er på tide å gå til kirken...
La oss ringe ham.
-Phil.
-Hva?
Når det gjelder kirken...
Vi er litt negative til det.
Jeg mener ikke nødvendigvis
den katolske kirken.
Du vet at Jennifer er katolsk?
Hun har kanskje fortalt deg det.
Og hennes velsignede mor
drømte alltid-
-om hele messe-harangen,
men dere...
Gud ville velsignet
denne foreningen i alle kirker.
-Phil?
-Ja?
-Når det gjelder Gud...
-Ja?
-Vi er litt negative til det også.
-Til Gud?
-Til alles Gud?
-Ingen av oss tror.
Og vi vil ikke hykle.
Som dere vil. Bare fortell meg
hvem som skal forrette vielsen.
Det skal vi.
Skal dere gjøre det selv?
Det er fantastisk.
Jeg mener, det er...fantastisk.
Gjøre det selv.
Det er helt fantastisk.
Men si meg, er det...?
Hva er det det heter?
-Mener du "lovlig"?
-Er det det?
Ja. En av collegeprestene...
Han leder det hele,
og paret henvender seg til hverandre.
Mener du at bruden snakker også?
-Det er en ny verden, Philip.
-Å, ja. Det er det.
Er dere klare?
-Amen.
-De har ikke begynt ennå.
Jeg har aldri
vært på en gjør-det-selv før.
La oss høre på ordene de har valgt
å lese på denne hellige dagen.
Amen.
Presten sa "hellig".
-Han er ingen prest.
-Det er han for meg.
"Når våre to sjeler står oppreist
ranke og sterke"
"Ansikt til ansikt, tause,
trekker nærmere og nærmere"
"Til de forlengede vinger settes
i brann i de buede punkter"
"Hva kan jorda gjøre mot oss"
"for å gjøre oss utilfredse?"
"Tenk! Stiger vi høyere,
når vi opp til englene"
"som vil slippe ned en gyllen kule
eller perfekt sang"
"i vår dype, gode stillhet"
"La oss bli her på jorda, min kjære"
"Hvor menneskenes motsetninger
slås tilbake"
"og isolerer rene sjeler"
"og gir et sted å stå og elske
for en dag"
"mens mørket og dødens time
omgir det"
"Jeg gir deg hånden min"
"Jeg gir deg kjærligheten
som er mer verdifull enn penger"
"Jeg gir deg meg selv
over preken eller lov"
"Vil du gi meg deg selv?
Vil du reise med meg?"
"Skal vi holde sammen
så lenge vi lever?"
Jeg, Oliver Barrett, tar deg,
Jennifer Cavilleri,-
-til min hustru i dag
og i all framtid.
Jeg vil elske og ære deg
til døden skiller oss.
Jeg, Jennifer Cavilleri,
tar deg, Oliver Barrett,-
-til min ektemann
i dag og i all framtid.
Jeg vil elske og ære deg
til døden skiller oss.
På vegne av delstaten Massachusetts
erklærer jeg dere-
-rette ektefolk.
Nå er jeg en holden mann.
-Du vil ikke like det.
-Det gjør jeg allerede.
Skolen betaler meg bare 3000 i året.
-Hvorfor?
-Fordi jeg heter mrs Barrett.
-Kunne du ikke være miss Cavilleri?
-Da var jeg dronningen av Paris.
Det er et kupp.
Fire rom til 82,50 i måneden er umulig
på denne siden av Mongolia.
Dette er en mongolske delen
av Cambridge.
Gosj.
Jeg må innrømme
at det er verre enn jeg trodde.
-Det er hjemmet vårt.
-Ja.
-Vel?
-Hva da?
-Bær meg over terskelen.
-Tror du på det tullet?
-Bær meg, så skal jeg si det.
-Vi bor i øverste etasje.
Da er jeg en ung
og vakker skilt kvinne.
Hva skal dette bety?
Jeg skal si det etter
at vi har krysset terskelen.
-Dette er ingen terskel.
-Navnet vårt står her.
Det er ingen offisiell terskel.
Opp med deg, sossen!
-Hvorfor er du så tung?
-Kanskje jeg er gravid.
-Er du det?
-Nå skremte jeg deg.
-Nei, jeg...
-Ikke prøv å lure meg.
Jeg ble litt svett, ja.
Er dette en offisiell terskel?
-Hva tror du?
-Hvis du ikke sier ja...
Ja!
-Hvor er Barrett?
-Hvor er ungene?
De sover, heldigvis. Det er pause.
Jeg har 45 minutter.
Det er mer enn de gir meg.
Fanken!
-Jeg vet ikke hva som er galt.
-Du er en dyktig student.
-Ikke i mekanikk.
-Velkommen til verden, sossen.
-Hør her, Cavilleri...
-Navnet er Barrett.
Av og til er du ei skikkelig hurpe.
-Hvordan behandler de deg?
-Bra, bortsett fra en slyngel.
Han gjør innbrudd før han fyller ti.
-Hva gjør han nå?
-Han prøvde å klype meg.
-Jeg klandrer ham ikke.
-Neste gang slår jeg ham.
Ikke før du har
fått penger av foreldrene.
Fanken!
-La oss komme oss vekk.
-Ikke rør meg.
-Ikke si sånn til mannen din!
-Vask deg, så kan du ta på meg.
Jeg hadde enda en lønnsdiskusjon
med miss Anne Miller Whitman i dag.
-Jeg håper du smurte tykt på.
-Jeg sa jeg var stolt av stillingen.
Jeg sa:
"Selv Barrett-folk må betale husleia."
-Og da svarte hun...
-"Ho, ho, ho!"
-Presiser "Ho, ho, ho".
-3500 i året.
Det er latterlig.
Kan du underholde meg mens jeg tar
kurs for å jobbe i offentlige skoler?
-Kan du si noe?
-Ho, ho, ho.
-Trodde du ville ringe etter møtet.
-Jeg ville at du skulle lese.
-Har du spist?
-Jeg ventet på deg.
-Du vokser.
-Ikke nå lenger.
Jo, mentalt.
Har du sett i postkassen?
Vent litt.
Dette er en viktig presendenssak.
-Har du sett i postkassen?
-Nei. Noe viktig?
-Vi er invitert...
-...til å betale strømregningen.
Til en middag.
Din fars 60 årsdag.
-Hørte du meg?
-Ja.
Svar utbes.
-Trenger du å spørre?
-Tiden er inne, Oliver!
-For hva da?
-Det vet du.
Må han krype hit?
Han prøver å rekke deg hånden.
Mor har adressert det.
Han er 60 år. Han vil kanskje ikke
leve lenge nok til en forsoning.
Det vil ikke skje.
-Oliver V vil terge deg...
-Han vil ikke bli døpt det!
Han vil bli døpt Bozo, og han vil mis-
like at du var idrettsmann på Harvard.
-Når du sitter i Høyesterett...
-Han vil ikke mislike meg!
-Hvorfor ikke?
-Fordi jeg...
Faren din er glad i deg,
akkurat som du vil bli glad i Bozo.
Dere er så stolte at dere vil tro
dere hater hverandre resten av livet.
Hvis det ikke var for deg?
Saken er avsluttet.
-Vi må fremdeles svare.
-Jeg tror du kan klare det.
Jeg har aldri såret noen med vilje,
og jeg tror ikke jeg kan det.
Jennifer!
Bare svar nei.
-Hva er nummeret deres?
-Kan du ikke bare skrive det?
Jeg mister motet. Hva er nummeret?
338-3434, og slå 1 først.
God kveld. Dette er Jennifer Barrett.
Mr Barrett. God kveld, sir.
Bra, takk.
Ja, det er derfor jeg ringer.
Jeg er svært lei meg,
jeg mener at vi er lei oss,-
-men vi kan ikke.
Jeg beklager.
Snakk med ham, Oliver. Bare si hei.
-Jeg vil ikke snakke med ham.
-Kan du ikke gjøre det for meg?
Jeg har aldri bedt deg gjøre noe.
Gjør det for min skyld.
Nei.
Du er et hjerteløst svin.
Mr Barrett?
Oliver vil gjerne at du skal vite-
-at på sitt eget vis
er han svært glad i deg.
Kom deg ut av livet mitt!
Jeg glemte nøkkelen.
Jeg er så lei meg, Jenny.
Ikke vær det.
Kjærlighet betyr at man aldri
må si at man er lei seg.
Tenk på å passe inn
og slutt å briljere med stemmen din.
Jeg gjorde ikke det!
-Ikke tull. Du briljerte.
-Unnskyld, Jenny.
En siste gang, og denne gangen
vil jeg ha klar uttale.
Det var virkelig, utrolig, absolutt...
...ikke så verst.
-Vi ses i morgen halv ni.
-Ja. Ha det, Jenny.
Vel, Barrett,
hva fører deg til kirken?
Baren stengte tidlig.
Har du kjøpt et tre?
Ikke tenk på det.
Vi kjøper et på hjemveien.
Hva skal du gjøre på nyttårsaften?
Sove.
Jeg trodde du ville feire med meg.
Hva skal du gjøre?
Sove.
En dag vil vi se tilbake
på denne tiden...
Jo før jo heller.
Kom hit, Jennifer!
Kom hit, Jennifer!
Hva? Kom igjen! Begynn på nytt.
-Hva er det?
-Jeg må si deg noe viktig.
-Kunne du ikke si det der borte?
-Nei, jeg ville være alene med deg.
Fantastiske nyheter. Les.
Harvard Law School?
Du er blitt sparket ut.
Les det. Det er flotte nyheter.
-Ble du best i klassen?
-Nei. Tredje best.
-Bare tredje best?
-Jeg vurderes i Law Review.
Vær så snill og si noe.
Ikke før jeg har møtt nummer én og to.
William DeJersey Memorial Award
for beste oppgave til...
...Oliver Barrett IV.
-Reis deg.
-Hvor mye?
500 store!
Herregud!
-Reis deg. Kom!
-Stille.
Jennifer Barretts
svangerskapsstipend.
-En fin leilighet til 80 dollar.
-Nå vil garasjen koste det.
-Hvorfor må du ha bil i New York?
-Hjemmebesøk, Jenny.
Advokater for Jonas og Marsh
drar ikke på hjemmebesøk.
-Jo, til mr Jonas og mr Marsh.
-Du kan gå dit.
-Rike mennesker kjører.
-Nyrike mennesker.
Det er oss.
Ikke le.
Jeg begynner å like navnet Bozo.
-Til hva da?
-Barnet vårt.
Den store All-Ivy-taklingen.
-Bozo Barrett?
-Navnet til en Harvard-idrettsmann.
Ville du faktisk kalt vårt avkom Bozo?
Bare hvis det blir en gutt.
-Vi har krysset fattigdomsgrensen.
-Ikke ennå.
-Hva mener du?
-Du må bære meg over terskelen.
-Vi har gjort det!
-Nå er du advokat. Det er lovlig.
-Vi bor i tiende etasje!
-Bær meg i heisen.
Gudskjelov!
-Kan jeg hjelpe dere?
-Barrett, 10H. Bagasjen er i bilen.
-Er alt i orden med damen?
-Når jeg er båret over terskelen, så!
-Nygifte?
-Evig.
Opp med farten, sossen.
Du har virkelig gjort det stort,
din drittsekk.
-Som katten ved fløteskålen.
-Hold munn og spill.
Jobber for Jonas og Marsh,
håver inn penger...
-Spill, for fanken.
-Jeg kan ikke noe for det.
Gift med "Rappkjeftete engleansikt".
Vær litt oppmerksom.
-Hvorfor får du all flaksen?
-Jeg har slitt for det.
Dette er den første uka
Jenny ikke er nødt til å jobbe.
-Hva skal hun gjøre?
-Studere, syns jeg, hun vil ha barn.
-Og så?
-Vi lager barn.
-Trenger du hjelp, gamle venn?
-Jeg ringer hvis jeg trenger deg.
-Hvem sin skyld er det?
-Jeg ville ikke bruke ordet "skyld".
Vi får bruke dine ord, da.
To 24-åringer kan ikke få barn.
En svikter. Hvem?
Jenny.
Da får vi adoptere.
Det er alvorligere enn som så.
Jenny er svært syk.
Presiser "svært syk".
Hun er døende.
Det er umulig.
Jeg er lei for at jeg må si dette.
Det er umulig.
Det må være en feiltakelse.
Vi testet blodet tre ganger.
Diagnosen er korrekt.
Hun må få vite det snart.
Vi kan vente litt med behandling,
men ikke lenge.
Vi må begynne i løpet av noen få uker.
Hun er bare 24 år.
-Vil det bli smertefullt?
-Forhåpentligvis ikke.
Hvis du vil snakke med en hematolog,
kan jeg henvise deg til dr Addison.
Ja.
Hva skal jeg gjøre?
Hva kan jeg gjøre for Jenny?
Oppfør deg så normalt som mulig
så lenge som mulig.
Det er det beste.
Normal.
Jeg skal være så normal som fanden.
Jen?
Jeg er hjemme, Jenny.
-Jeg trenger advokat.
-Jeg er advokat.
Jeg trenger deg.
-Jeg trenger deg også.
-Hvorfor det? Jeg er ingen advokat.
Nei, men du er sprø,
og jeg trenger en liten sprøing.
-Du er nydelig, Jenny.
-Tull.
-Ja vel, du ser skrekkelig ut.
-Nei, jeg ser aldri skrekkelig ut.
-Jeg er helt ok for en torsdagskveld.
-Ok er ikke særlig poetisk.
Blås i poesien. Bare si hva du ser.
-Jeg ser deg.
-Det er poesi.
Dr Shapeley sa at vi var i orden begge
to. Han sa vel det til deg også?
Ja.
Da må vi bare fortsette å prøve.
-Ja, la oss prøve nå.
-Nå med det samme?
Gjerne før.
Jenny?
Kom deg opp og forsørg meg
på det nivået jeg har vent meg til.
Opp med deg.
-Skal du møte Stratton i dag?
-Hvem?
Ray Stratton, din beste venn
og romkamerat før meg.
-Vi skulle spille, men jeg avlyser.
-Fanken heller.
-Hvorfor ikke?
-Jeg vil ikke ha en kvapsete mann.
-Greit. Men jeg vil spise ute med deg.
-Hvorfor det?
Kan jeg ikke spise ute med kona mi?
-Hva heter hun, Barrett?
-Hva?
Vil du ta med kona ut midt i uka,
må du ligge med noen.
-Hva er det?
-Dårlig dag.
Du har hatt dårlige dager i to uker.
Jonas vil at jeg skal dra
til Chicago for å ta en stor sak.
Nyhetsoppleseren
som ble banket av politiet.
Fantastisk. Du mot overgripere.
-Jeg tok ikke saken.
-Hvorfor?
Jeg orket ikke å bo på hotell.
Du er virkelig gift!
Det blir nok din tur.
Mrs Barrett!
Jeg er på kjøkkenet
hvor jeg hører hjemme.
-Gjett.
-Du har fått sparken.
-Vi skal på tur. Gjett hvor.
-Reno, Nevada.
Paris i Frankrike.
Vi er framme første juledag.
Nei, det er ikke sånn
vi skal gjøre det.
-Hva da?
-Jeg trenger ikke Paris.
-Jeg vil bare ha deg.
-Det har du.
Og jeg vil ha tid,
og det kan du ikke gi meg.
Har du vært hos dr Shapeley?
Kameraten hans også.
Han er hyggelig.
-Bra. Hvem?
-Dr Addison.
Han er fra Yale. College og medisin-
studiet. Jeg sa det var greit for deg.
Så lenge han er hyggelig.
Han var ærlig,
og det var det jeg ville.
-Da følger vi Yale-legen.
-Ja.
Jeg stoler på at du er sterk,
din fordømte hockey-mann.
Det skal jeg være.
Det blir verst for Phil.
Du kommer tross alt til
å bli den glade enkemann.
-Jeg vil ikke bli glad.
-Jo, jeg vil at du skal være glad.
Du skal være glad, greit?
Greit.
Greit.
-Er det nok nå?
-Nei. Jeg liker å se på deg.
-Det gamle hockey-bløffen.
-Du er en gammel hockey-bløff.
-Kan vi kjøpe litt varm sjokolade?
-Jeg betaler til og med.
-Det er storsinnet av deg.
-Jeg likte å støtte deg.
Du har alltid støttet meg.
Hva betyr penger?
Jeg vet ikke.
-Har vi råd til en drosje?
-Selvsagt. Hvor vil du dra?
Til sykehuset.
Hun får hvite blodlegemer og plater,
og det trenger hun mest.
-Hun vil ikke ha antimetabolitter.
-Hva er det?
Det forsinker celleødeleggelsen.
Men det har ubehagelige bivirkninger.
Jenny er sjefen. Hun bestemmer.
Gjør alt dere kan
for at hun ikke skal ha det vondt.
-Det skal vi.
-Jeg blåser i hva det koster.
-Det kan ta uker eller måneder.
-Blås i pengene.
Vi kan ikke vite
hvor lenge hun holder ut.
Jeg vil
at hun skal få det aller beste.
Jeg er velstående. Jeg er rik.
Jeg er millionær.
-Hvordan har du hatt det?
-Bra, sir.
-Hvordan har Jennifer det?
-Bra, sir.
Jeg trenger å låne 5000 dollar
av en svært god grunn.
Vel?
-Sir?
-Kan jeg få vite grunnen?
Jeg kan ikke si det.
Bare lån meg pengene.
-Betaler de deg ikke i firmaet?
-Jo, sir.
-Underviser hun ikke...?
-Ikke kall henne "hun".
-Har ikke Jennifer...?
-Hold henne utenfor.
Bare skriv ut sjekken.
Det er en svært viktig personlig sak.
Har du gitt ei jente problemer?
Ja, det stemmer.
Vær så snill, lån meg pengene.
Takk, far.
Hvordan har hun det?
Hun vil ha troppene hjem til jul.
-Hun styrer showet.
-Hun kan klare det.
-Så raskt?
-Ja.
Hei, jenta mi.
Phil.
Hvordan går det, mrs B?
Det går, sossen.
Troppene kommer hjem til jul.
-Det er vel litt forslitt.
-Det er den fordømte sannheten.
Pass språket ditt,
det er voksne til stede.
Jeg håper det.
Phil har avgitt noen løfter.
Ikke vær redd, Jenny.
Kanskje jeg skal la dere...
Jeg er like utenfor.
Det gjør ikke vondt, Ollie.
Det er som
å falle ned fra et stup i sakte film.
Etter en stund ønsker man at man
kunne treffe bakken snart. Forstår du?
Ja.
Du har aldri falt ned fra et stup før.
Jo. Da jeg traff deg.
Ja.
"Det var et voldsomt fall."
-Hvem sa det?
-Shakespeare?
Ja, men hvem da?
Hvilket stykke?
Jeg gikk på Radcliffe,
jeg skal huske sånt.
Jeg kunne Köchelnumereringen
av alle Mozartstykkene.
-Det er ingen stor sak.
-Jo, det var det.
Hvilket nummer er konserten i A-dur?
-Jeg vet ikke. Jeg kan slå det opp.
-Jeg kunne sånne ting.
-Vil du snakke om musikk?
-Hva vil du snakke om? Begravelser?
Nei.
Ollie?
Jeg sa til Phil at dere kunne ha
en katolsk begravelse,-
-og at du ville si at det var greit.
Greit?
Det ville være til stor hjelp for ham.
Greit.
Nå må du slutte å være syk.
Jeg?
Det skyldbetyngete uttrykket ditt.
Det er sykt.
Slutt å klandre deg selv,
din dumme soss. Det er ingens skyld.
Det er ikke din skyld.
Det er det eneste jeg vil be deg om.
Ellers klarer du deg helt fint.
Til helvete med Paris!
Hva?
Til helvete med Paris, musikk
og alt du trodde du stjal fra meg.
Jeg bryr meg ikke om det,
kan du ikke tro meg?
I så fall kan du gå! Jeg vil ikke
ha deg ved dødsleiet mitt!
Jeg tror deg.
Det gjør jeg virkelig.
Det var bedre.
Kan du være så snill
å gjøre noe for meg?
Kan du holde rundt meg?
Virkelig holde rundt meg
ved siden av meg.
Philip?
Jeg skulle ønske...
Jeg skulle ønske
at jeg ikke lovte Jenny...
Jeg skulle ønske jeg ikke lovte Jenny
å være sterk for din skyld.
Oliver.
Hvorfor fortalte du det ikke?
Jeg tok noen telefoner, og da jeg fikk
vite det, hoppet jeg i bilen.
Jeg vil hjelpe deg, Oliver.
Jenny er død.
-Jeg er lei meg.
-Kjærlighet...
Kjærlighet betyr at man ikke
må si at man er lei seg.