Tip:
Highlight text to annotate it
X
HORTON REDDER EN HVEM
På den femtende mai, nedi jungelen Nahl,
under stekende sol,
i en dam som var sval,
badet Horton i jungelens fredfulle fryd.
Da plutselig hørtes en lav, liten lyd.
-Horton!
-Horton!
God morgen, elever. Er dere klare?
-Ja !
-Hopp om bord!
Pass opp der nede!
Tommy er om bord. Katie, er du der?
Ok.
Der har vi den.
Den er en av jungelens mest
fascinerende skapninger: Bladbillen.
For å beskytte seg mot jungelens rovdyr,
forkler den seg som et blad.
Denne her holder seg temmelig godt fast.
Kom igjen, lille venn.
Du trenger ikke være beskjeden.
Jeg tok åpenbart feil, unger.
Det er åpenbart ingen bladbiller
i dette området. Selv en...
Nei, de sitter på meg!
Jeg tror jeg svelget en!
Tommy! Få den ut!
Ok.
''Humpf, '' sa en Kenguru
som var ute på tur,
hun trodde seg bedre enn andre
og var derfor så sur.
Hun håndhevet lovene
hun selv hadde laget,
og så på seg selv som utrolig begavet.
Hvorfor kan ikke jeg leke
med de andre, mamma?
Hvor mange ganger har jeg fortalt
at jungelen ikke er et sted
man oppfører seg som et vilt dyr?
Ja, Horton er utrolig eksentrisk.
Og ungene lærer en hel del av ham.
Ja, de lærer å oppføre seg
som komplette idioter!
Det er derfor Rudy får pung-undervisning.
Mens Kenguruen sto like sint der,
min santen...
Horton, det er det kuleste jeg har sett!
Hva vil du vise oss nå?
...igjen fløy lille Støvfnugg
rett forbi elefanten.
Da lød stemmen igjen,
den lød som et rop om hjelp,
som om noen var i nød.
Vet du hva Horton tenkte?
Det der hadde jeg aldri trodd,
at det Støvfnugget virkelig
kunne være bebodd!
l alle fall av én, kanskje to, eller fler,
ja, kanskje det bor en hel familie der.
Jeg vil leve!
Jeg er nødt til å gå. Katie, du tar over!
Vent!
-Kom tilbake!
-Se deg for!
En til! En til! En til!
-Jeg hører det kommer noen!
-Gi meg den!
-Vent!
-Alarm !
Unnskyld. Beklager trampingen!
Beklager, folkens! Jeg lover,
jeg kommer og rydder opp etterpå !
Ammunisjon!
Det er godt det er bananer
og ikke bare skall.
Bananer til avfyring!
Gi dere da, vi er alle sammen pattedyr!
Jeg føler at det diplomatiske arbeidet
begynner å bryte sammen.
Der er du! Jeg har deg!
Hei, unger!
Wow.
Sånn.
Nå er du i sikkerhet.
Jeg hørte at du sa noe.
Det er jeg sikker på.
Hvor er du?
Horton!
Unnskyld!
Det var dette Støvfnugget
som ropte om hjelp.
-Og jeg var...
-Støvfnugget ropte om hjelp?
Nei, ikke selve fnugget. Det er jo latterlig.
Var det det du trodde jeg mente?
Et Støvfnugg kan ikke rope om hjelp.
Ærlig talt!
Nei, det er et lite vesen på Støvfnugget
som trenger min hjelp.
Absurd! Så små vesen finnes ikke!
Kanskje de ikke er små.
-Kanskje vi er store.
-Horton.
Nei, tenk litt på det.
Tenk om det var noen langt der ute,
som kikket ned på vår verden akkurat nå?
For dem er vi et Støvfnugg.
Og så ville kanskje
noen andre komme og si:
''Så små vesener fins ikke.''
Den første fyren ville si:
''Så du påstår at jeg ljuger?''
Og da vil den andre fyren si:
''Passer skoen, bruk den! ''
Så er det opp med nevene,
den første tar en murstein,
og du bør kanskje zippe igjen pungen
under neste del.
''Ok, tjukken, vil du ha en omgang...''
-Horton!
-Hva?
Det er ikke noe på det fnugget.
-Men jeg hørte noe.
-Gjorde du?
Jaså? Næmmen!
Og hvorfor hører ikke jeg noe da?
Vel...
Hvis man ikke kan se,
høre eller kjenne noe,
så finnes det ikke.
Og å tro på ''bitte små Støvfnugg-vesener''
er bare noe vi ikke gjør eller tolererer,
her i Nahl-jungelen.
Sikker? Hvis jeg virkelig prøvde,
ville jeg finne noen som trodde på
-det jeg sa.
-Det gjør du bare ikke.
Du sier ikke ett ord av denne løgnen
til noen andre, i hvert fall ikke til barna.
Jeg vil ikke ha noe av at du forgifter
sinnene deres med sånt sludder.
Vårt samfunn har visse normer, Horton.
Hvis du vil fortsette å være en del av det,
anbefaler jeg deg å følge dem.
Ha en fin dag.
Den er grei. Jeg skal ta det til etterretning.
Setter virkelig pris på innspillet ditt.
Jeg skjønner ingenting.
Jeg vet at jeg hørte deg.
Like tydelig som jeg kan se snabelen
i trynet mitt.
Akkurat. Kanskje du ikke kan høre meg.
Selvfølgelig! Ørene dine må være
bitte små. Jeg må jo snakke høyere.
Hallo?
Det finnes folk i verden,
og jeg vet hvor de bor,
som vil tro på den sure Kenguruens ord.
''Så små folk finnes ikke,
det er helt skjørt. ''
Men det er nemlig mulig,
for det var de Horton hadde hørt.
Hallo!
Og Hortons ''Hallo''
reiste ned gjennom skyer,
gjennom fnugget og nådde
den aller minste blant byer.
En by kjent som Hvemvik
hvor Hvemmene bodde,
hvor livet var trygt og alle nyhetene gode.
Lite visste de at den var et fnugg,
deres klode,
og hvor lett lykken kunne vare
kun en kort periode.
-Over!
-Under!
Ordføreren i Hvemvik var godheten selv,
han var kjærlig og mild,
og kanskje en smule spesiell.
Ordføreren og hans frue
hadde flere enn nok barn,
96 døtre, så du kan si han var erfar'n.
Som alle skulle passes og lære å lese,
så det ble kun
til tolv små sekunder per nese.
Pappa, jeg fikk bedre enn best
på min Hvem-skaps-test.
Hvem-skap, det husker jeg godt.
Det er en av jentene mine det.
-Hilde har brukt hårbørsten min, så !
-Hulda har brukt hårbørsten min!
Se! Der borte!
Sånn! Det var bedre!
Kan ikke jeg få en Hvem-fon, pappa?
Alle de andre i klassen har det.
Jaså? Alle sammen?
Jeg skal tenke på det.
Pappa, se! Pappa, se!
Tsann.
Det heter ''tann,'' lille venn. ''T'' ikke ''ts''.
l motsetning til i min
og sikkert også din hjemby,
overtar ordførerens eldste sønn
hans stolte verv i Hvemvik.
Og hvem var så den eldste?
Hvem tilfalt denne gevinst?
Det var Jo-Jo, hans sønn,
som var både eldst og minst.
Nå, Jo-Jo, hva skjer?
Noe på gang? Hva er Ordet?
Vel, for dere og for meg
er det selvsagt åpenbart,
Jo-Jo ville ikke ha sin fars jobb, så klart.
Men ordføreren presset på,
han hadde besluttet,
mens Jo-Jo satt der helt stille og betuttet.
Å, Jo-Jo!
-Hvorfor får han så mye tid?
-Så urettferdig.
Du! Hei!
Men hvorfor var Jo-Jo så stille?
Jeg tror han var redd for å skuffe sin far.
Vil du se noe fantastisk?
Dette er fantastisk.
Bare se på alle mennene og kvinnene
som henger på disse veggene.
Du, gutt, er en del av familiedynastiet
som går århundrer tilbake.
Vet du hva?
Bestefaren din var ordfører i Hvemvik,
og din flotte oldemor også,
hele veien tilbake til din
tipp-tipp-tipp-ikke så tipp-tipp-
tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-
oldefar.
En dag håper jeg å følge dem.
Bli en av de store.
For du skjønner det, Jo-Jo,
det er ingenting som å være ordfører.
Jeg får lov til å utnevne utvalg,
godkjenne nye lover, stemple budsjetter,
og i den store Matparaden er det jeg
som sitter på toppen av kjempekjøttbolla.
En dag kan det bli deg også, Jo-Jo.
En dag vil det bli du
som bærer ordførerkjedet.
Du trenger... Du trenger bare å...
Skjønner du hva jeg mener?
Akkurat. Godt sagt.
Jeg er glad vi hadde denne samtalen,
som jeg fortsetter nå med meg selv. Godt.
Sånn. Det er litt mer komfortabelt.
lkke noe gærent med dette, Morton.
Bare du og jeg og Støvfnugget
i heftig passiar.
Vi er en klubb. Vi er en losje.
Vi kan stemme over forskjellige ting.
Vi kan være et hemmelig samfunn
som kontrollerer maktbalansen i verden.
-Horton.
-Folk får bare være med
hvis de går med rare hatter.
Hør her, Horton!
Losjebror Morton har ordet.
Jeg er veldig glad for at du fant
det der Støvfnugget og sånn,
men det er kanskje best
at du holder det for deg selv.
Hva da? Hvorfor det?
Vel, du snakker til en kløver.
Det ser ikke bra ut.
Vet du hva som ikke ser bra ut?
At du snakker om Støvfnugget
som om det ikke var der.
Støvfnugget har aldri sagt
noe stygt om deg.
Men nei! Lykke til med
din illusjon om overlegenhet.
Støvfnugget kan tenke hva det vil
om meg, det er et støvfnugg.
Jeg skjønner hva som skjer her.
Morton, uansett hvor gode venner
fnugget og jeg blir,
vil det aldri kunne erstatte deg.
Jeg syns bare det er leit
at jeg må forklare dette.
Det er flott det, Horton. Det hjalp virkelig.
Bare prøv å holde det for deg selv.
Jeg ser deg seinere. Prøv.
Hei, Horton! Hva er det du har der?
Hva? lngenting!
Vi gjør ikke noe.
-Vi er helt alene.
-Hvem er vi?
Vi? Hva? Sa jeg det? Jeg bare...
Jeg ville aldri sagt det. Det ville
antyde at jeg var sammen med noen
og ikke alene.
Seriøst altså, ikke fortell det til noen,
jeg mener det.
Hvis noen andre får vite om det,
kan det gå veldig, veldig dårlig.
Jeg vet ikke helt hvorfor.
Vi skal ikke si det til noen.
Og hvis vi gjør det,
forteller vi dem om å ikke si det til noen.
Perfekt!
Ok, altså, jeg tok et bad,
for huden min var en smule tørr og gusten.
Mens Horton fortalte alt
om Støvfnugget han fant,
om hvordan han reddet det,
før det forsvant,
la ordføreren ut på sin daglige rute,
men det var noe som ikke stemte der ute.
Skyld ei på Horton, han kunne ikke vite
det kunne bli no' så stort...
...stupte ut i vannet, som dette!
...ut av noe så lite.
Hei, Joe, ikke jobb for hardt.
Disse luksushusa bygger ikke seg sjæl.
Har du sett!
Jaggu tror jeg de gjør det likevel.
Ok, så det skjedde.
Ordføreren visste det var plikt og rett
å bringe videre det forunderlige
han hadde sett, men det var ett problem.
Det skal være fortalt...
-Du er sen.
-Tusen takk, frk. Jelp.
...ingenting i Hvemvik
hadde noen gang gått galt.
Vi har alt vi trenger. Vi trenger alt vi har.
Vi liker oss i Hvemvik, den saken er klar!
Vi er alle svært opptatt med
det forestående Hvem-årsjubileet,
så la oss komme i gang med dette møtet.
Herr ordfører,
jeg antar du har gode nyheter til oss.
gode nyheter
Vel, det er nyheter.
Jeg vet ikke om vi trenger merke dem
''gode'' eller ''dårlige''.
Jeg har lagt merke til noen snodige
pågåenheter i Hvemvik i det siste.
Gode, snåle pågåenheter?
Ja, ser du, skjelv,
virvlende skyer på himmelen.
Det virker som, for å være helt sikre,
at vi kanskje bør vurdere
å utsette Hvem-årsjubileet.
Vurdere hva?
Utsette Hvem-årsjubileet.
hva?
Hva?
Utsette Hvem-årsjubileet! Greit?
Vi står foran feiringen av 100 år
med Hvemviks lykke og harmoni,
og du ønsker å utsette feiringen?
Men hva hvis Hvemvik ikke er trygg?
lngenting kan gå galt i Hvemvik.
Har aldri, og vil aldri. Din blødmende tosk!
Hvem-årsjubileet
vil finne sted som planlagt!
Ordføreren var bare en idiot.
Det blir bare smil fra nå av.
Det gjør vondt!
Jøss, jeg har 15 000 venner allerede.
Hva mener du med
at det ikke likner på meg?
Det ser akkurat ut som meg for ti år siden.
Vent lite grann.
Behandler meg som en idiot.
Jeg er ikke en idiot.
Ser jeg ut som en idiot?
-Det vil du ikke jeg skal svare på.
-Jeg er ingen idiot.
Og han kaller meg for en tosk?
Jeg ville aldri kalt noen en tosk.
Han er en tosk. Se på ham.
Yækk!
Se på det fjeset.
Skal vedde for at du ikke ser så bra ut
med en stiftemaskin i huet!
Oi! Oi.
-Tusen takk, frk. Jelp.
-Bare hyggelig.
Hallo?
Hvem er det? Jeg skal slå deg flat!
Hallo?
Hallo.
Hvem er det?
Dette er ordføreren.
Ordføreren? Ordføreren!
Jeg snakker med ordføreren!
Jeg visste det.
Jeg visste det var liv på dette fnugget.
Fnugget? Hvilket fnugg?
Vel, jeg vet ikke akkurat hvordan
jeg skal få sagt dette, men...
Du bor på et støvfnugg.
Jeg beklager å måtte si det,
stemme fra avløpsrøret,
men jeg bor i Hvemvik.
Vel, da er Hvemvik et støvfnugg.
Akkurat.
Men ærlig talt, hvem er dette?
Er det Bernt fra regnskap?
Nei. Dette er Horton. Jeg er en elefant.
''Horton.''
Falskt navn. Hvor er du?
Altså, fra der hvor du står
så er jeg vel på himmelen.
l forhold til deg er jeg enorm.
Det sier ikke lite,
for jeg har slanket meg nokså mye.
Jeg svømmer.
Hele verdenen din får plass
på en kløver i verdenen min.
Dette er å gå for langt, selv for deg, Bernt.
Tror du meg ikke?
Hva om jeg stiller deg i skyggen.
Dette er bare fullstendig umulig...
Mørkt.
Og lyst igjen.
Mørkt.
Lys. Mørke, lys, mørke, lys, mørke.
Lys!
Skjønner du ikke?
Vi er midt i et slags fantastisk
kosmisk sammentreff.
To helt forskjellige verdener
som mirakuløst krysser hverandre!
Min: kolossal! Din: minimal.
Og likevel klarte vi å oppnå kontakt.
Hvis du tenker etter, er det ganske utrolig.
Er alt i orden der nede?
Jeg vet ikke. Det får du si.
Det er du som holder fnugget.
Jeg er den som holder fnugget.
Jeg er den som holder fnugget.
Ta det helt med ro, herr ordfører.
Hold an, er du grei!
Her trengtes hjelp, skjønner du vel?
Ordføreren skjønte ingenting selv.
Dr. Laroue, byens skarpeste hjerne,
hun vil nok komme til sakens kjerne.
Dr. Laroue!
Dette er helt sprøtt.
Herr ordfører.
Hvordan kan jeg stå til tjeneste?
Jo, jeg bare lurte på
hvis vår verden var et lite støvfnugg
som svever rundt,
hvordan merker man det?
Hvorfor ville du spørre om noe sånt?
lngen grunn i det hele tatt.
Jeg husker det ikke engang.
Jo, det gjør jeg.
Det var en fyr som snakket til meg.
lkke en elefant oppe på himmelen.
En fyr på bakken.
Det kunne være flere muligheter.
Gode muligheter, eller?
Et lite fnugg?
Ja, et lite fnugg.
Som svever rundt.
Vel, vi ville fått uventede skjelv.
Dramatiske endringer i været,
og hvis vi ikke kunne klare å oppnå
en slags stabilitet,
ville vår verden bli utslettet!
Utslettet? Å, utslettet.
Horton!
Nei, dette er Benny.
Horton er opptatt for øyeblikket.
Nei da, jeg tuller.
Det er meg.
Vi er fortapt.
Hør her, Horton,
virker som jeg trenger litt hjelp av deg.
Hvis det fnugget beveger seg omkring,
kan hele vår verden, bli utslettet.
Så det er fint hvis du skaffer oss Hvemmer
et tryggere, mer stabilt hjem,
og det fort.
lkke no' problem, herr ordfører.
Skal vi se...
Hoi! Det er flott utsikt.
Hallo, er det noe i veien?
Hva skjer der oppe?
Hele denne kjempejungelen
er bare full av død!
Nei, vent, der er en bra plass.
Og det var da Horton så,
der øverst på fjellets topp,
en liten hule så fredfull og stille,
hvor en solsikke vokste stolt
og strakte seg opp.
Der kunne alle Hvemmer leve fredelig,
hver en liten kropp.
Jeg fant det, ordfører! Det perfekte stedet.
Rett der oppe,
-på toppen av et fjell.
-Ordfører?
Jeg skulle ønske du kunne...
Blank.
Hvem-årsjubileumskomiteen
venter på at du skal
kontrollere den gigantiske
kjøttbollen til Matparaden.
Og du skal til tannlegen
for den Hvem-rotfyllingen.
Selv om du setter ''Hvem'' foran
alle ordene, gjør det ikke mindre vondt.
Bare bortkasta tid!
Dessuten vil jeg ikke gå.
Jeg er bare nødt til å stikke.
Det er visst problemer
med en diger kjøttbolle.
Bare ta deg av kjøttbollen, sjef.
Overlat alle problemer til meg.
Så la han ut på en lang og farefull ferd,
bestemt på å redde fnugget
for alt det var verd.
Horton var trofast og flink og standhaftig.
Jeg har deg.
Han var temmelig heroisk...
Jeg passer på deg!
...syntes han selv.
Vi må bli usynlige, og bevege oss i stillhet.
For det er krefter
som er ute etter å knuse oss.
(karateutbrudd)
Jaså, du tror du kan snike deg
innpå meg, hva?
Du klarer åpenbart ikke
å matche teknikken min.
(smerte)
Du mestrer kunsten med den smekkende
grein. Se, jeg stuper kråke!
Morton Mus! Nå !
Du er rask, Horton, men Kenguru har aper.
Jeg skal lage aper av de apekattene.
Det blir deres skjebne.
Mer kløver!
Horton er den største helten!
-Horton!
-Morton!
Nå !
Men fjelltoppen er den veien.
Opp til fjellets topp!
Like fort som et lyn! Er i farta !
Unnskyld, lille venn.
Dette går nok fint.
Bare tenk helende tanker.
-Horton!
-Horton! Se! Se!
Vi har alle samme kløverer
med verdener på !
Ja.
l min verden, er alle sammen ponnier,
og alle spiser regnbuer
og bæsjer sommerfugler.
Det er jo toppen det, Katie.
På en ganske rar måte.
Min verden heter Jessikaland,
og alle tilber dronning Jessika,
fordi Jessika er så vakker.
Jessika, det var fabelaktig.
-Rudy!
-Mamma, vær forsiktig!
Bestevennen min Tidemann bor der.
Rudy, ingen bor der inne. Det er umulig.
Den Horton er en trussel.
Nei, mamma ! Du er så rar. lkke gjør det.
Gå på rommet ditt, du.
Horton!
Det er bra !
Hva er det du tror at du gjør?
Dere som har verdener er i trøbbel!
-Har du helt glemt det vi diskuterte?
-Nei da. Jeg er en elefant,
og elefanter glemmer aldri.
Det er en forbannelse.
Jeg husker jeg sto på hodet,
du sa ''hmpfr,''
og jeg sa: ''Hva er det du gjør?''
Og jeg sa det om Støvfnugget.
Så dro du meg i ørene
og dytta meg i panna...
-Horton!
-Men du gjorde det.
Gi meg den kløveren, Horton. Nå !
Nei.
Nei?
Jo.
Er du sikker på
at du vil kjempe denne kampen, Horton?
For jeg kan love deg
at den fort blir veldig stygg.
Og du bør spørre deg selv:
''Er jeg villig til å gå gjennom alt dette?
''For en kløver?''
Tro meg, Horton,
det ønsker du ikke.
Så hit med den!
Nei! Jeg kan ikke gi deg den.
Det bor folk på dette fnugget.
Riktignok er de veldig små,
men folk er folk, uansett hvor små de er.
Du har tråkket over streken,
det skal du få betale for.
Horton er en trussel.
Han får ungene til å fantasere om ting.
Det er sykt.
Jeg må få dette støvfnugget opp
på toppen av det fjellet, A.S.A.P.,
hva nå det betyr. Sikkert ''Angrip,
Snarrådig, Absorberende Panserhud.''
Hvor vanskelig kan det være?
Dette er jo en rett vei ned i den sikre død.
Denne virker en smule ustabil.
Vel, ingen grunn til bekymring.
Når de bygger en bro som dette,
så har de regnet med
at elefanter skal bruke den.
Dette virker greit.
Jeg skal bare bli kjent med den.
MOT
Sant nok.
Herregud.
Hallo. Hvordan har så vi det i dag,
herr ordfører?
Si: ''Ah.''
Spytt ut.
Jeg tror det er på tide å skifte ut
noen av disse plankene.
Jeg må bare tenke lett.
Jeg er lett som en fjær.
Jeg er lett som en fjær!
Tung fjær.
Sånn, ja. Nå kommer du
til å kjenne et lite stikk.
Jeg er lettere enn en fjær.
Hva er lettere enn en fjær?
Luft! Det fins ikke noe lettere.
Så da sier det seg selv
at jo mer luft jeg har,
jo lettere blir jeg.
Neste, hver så god.
Ja vel, dette var absolutt dritskummelt.
Hvis jeg bare trekker meg selv opp!
Prøv ikke å få panikk.
Det der kunne gått riktig galt.
Wow. Jeg kjenner meg ganske pigg nå.
Kjenner dansen kommer snikende.
Sånn.
Hei, Jo-Jo! Jeg trenger din hjelp.
Kan du hjelpe meg?
Ja vel. Flott. Aller først
vil jeg be deg gå på jentenes rom.
Ta ned Hannas porselensdukkesamling
og så...
Slutt å stirre på armen min.
Fjerne Huldas lyspæresamling og så...
Vet du hva? Bare ta hånd om de tingene
som kan knuse eller ødelegges.
Ja vel, så se lenge og vel på den.
Ferdig? Takk, Jo-Jo.
Her. Og... Ta den.
Hei. Du er sent hjemme.
Beklager, kjære, jeg var bare en tur
hos tannlegen med armen min.
Så hva var det...
Ned!
Hva er det du gjør?
Hva mener du?
Jeg er kanskje ingen detektiv, Ned,
men du henger i lysekrona.
Jeg tenkte den kunne henge
et sted den ikke kan falle ned på oss
og knuse oss mens vi sover.
Hva er det som foregår?
Jo. Altså,
har du noen gang hatt på følelsen
at du blir overvåket?
Ja. Klart. Tror jeg, da.
Og så har du på følelsen at kanskje
den tingen som overvåker deg er
en diger elefant?
Og du vet hvordan det er når man får
den merkelige følelsen
at vår verden bare er et lite støvfnugg?
Og at elefanten jeg snakket om
bærer den omkring på en blomst.
Og du innser at hvis du forteller det
til noen, så vil de tro du er gal?
Men du kjenner deg likevel ansvarlig
for at alle må føle seg trygge.
Kjenner du den følelsen?
Der er jeg nok nødt til å svare nei.
Kjenner du den følelsen?
Nei.
Gjesp! Wow! Jeg er utslitt.
Det er på tide å hoppe til køys.
Elskling, jeg vet du er under
et voldsomt press,
og hvis du ser elefanter og blomster,
så fint!
Bare ikke fortell noen andre
den historien. Greit?
Og husk, det er ikke verdens undergang.
''Verdens undergang.''
Horton til ordfører. Kom inn. Over.
Horton?
Mottaksforholdene er elendige her.
Hva med dette?
Hvis jeg går helt inntil, kan du høre meg?
Jepp! Den kom gjennom.
Er vi på det sikre stedet nå?
Nesten. Jeg er ganske sikker på
at den verste delen er over.
Dette er deres elefant som snakker.
Bare len Dem tilbake, nyt turen,
vi lander på fjellets topp om kort tid.
Nei, dere kan ikke få iskrem til frokost.
-Vær så snill.
-Vær så snill.
Hvem er det?
Er det noen andre der?
Ja, det er min hustru og ungene.
Har du familie?
Ja visst har jeg det.
En nydelig hustru, 96 døtre og en sønn.
Opptatt fyr.
Men vi har bare ett baderom.
Så du kan jo tenke deg.
Ja, tenk deg det!
Baderom?
-Ned?
-Hva?
Kjære, du vet du er oppe på taket, vel?
-Vær så snill!
-Hva?
Dere må komme i seng,
pappa har et sammenbrudd.
Hva holder du på med nå?
Jeg skulle få ungene i seng
straks jeg kom ned fra taket.
Det var det som skjedde. Akkurat.
-Pappa?
-Ja.
-Kan jeg få et glass vann?
-Selvfølgelig.
-Jeg også.
-Vi også.
Jeg, 28.
Ok.
Hei, Jo-Jo!
Vann i mengder.
Akkurat den personen jeg håpet å møte.
Vi har ikke hatt riktig blikkontakt
med hverandre i det siste,
og det er først og fremst min skyld.
Det er sant.
Vet du hva jeg har forsøkt å gjøre?
Jeg har prøvd å dytte på deg
min visjon av din framtid.
Så for å gjøre det fullstendig klart:
Jo-Jo, du kan bli hva slags ordfører
du bare vil.
Deltagende, sterk og taus, utadvendt,
det er opp til deg.
Bra, nå kjenner jeg meg mye bedre.
Jeg forventer meg store ting av deg,
unge mann. Store ting.
Ja vel. God natt.
Bra saker. Fin samtale.
Men Jo-Jo gikk ut, akk så ensom og trist,
hans pappa var jo den
som skjønte ham sist.
Men hvor skulle han hen så sent på kveld?
Til Hvemviks forlatte
Stjernekikkertårn, ja vel.
Et sted hvor han kjente seg glad og så fri,
et sted hvor han ønsket å være og bli.
Og hva var det der inne?
Jo, mer enn du aner.
Men høyt der oppe var det en
som hadde andre planer.
Kan jeg komme ut nå, mamma?
Nei, Rudy, hold deg på rommet.
-Men, mamma...
-Bli der inne!
Herr Vladikoff?
Spiser. Gå.
Jeg forstår at du er opptatt,
men jeg trenger din hjelp.
Det er Horton.
Han er blitt besatt av en kløver.
Ja, han tror faktisk
at det bor små folk på den.
Jeg vil ha den kløveren utslettet.
Klart. Dette er jo svære saker for deg.
Jeg kunne gjort det selv, men jeg
er dame og vil ikke skitne til hendene.
Men jeg antar du ikke har
noen problemer med det.
Nei.
Nei. lkke noe problem. Easy peazy.
Men jeg gjør det ikke helt gratis.
Jeg vil ha et helt nytt par med...
Nei.
Denne lille kenguruen.
-Mamma !
-Hysj, Rudy. Mamma må tenke på det.
Jo, takk, men når jeg tenker meg om,
tror jeg at jeg lar Bengelberg-brødrene
ta hånd om dette for meg.
Ja, så klart.
Bengelbergerne er meget profesjonelle.
Vent! Nei!
Du kan ikke bruke Bengelbergerne!
Nei, nei. Bengelberg-brødrene
er helt perfekte til denne jobben.
De er jo apekatter! Det er ikke skummelt!
Takk likevel. Kanskje en annen gang.
Vent!
Hør hva jeg vil gjøre
med den elskede kløveren.
Jeg vil ta den, jeg vil knuse den,
og jeg vil fortære den.
Større enn du tror.
Et lite øyeblikk.
Oi oi.
Vent litt.
Så vil jeg gulpe den opp.
Så vil jeg fortære den for andre gang!
Altså to ganger fortært.
Så fint, da. Men jeg tror jeg vil snakke
med Bengelbergbrødrene.
Vent!
Her er beste delen.
Jeg gjør alt gratis.
Helt fritt, broder.
Hva sier du til det?
Avtale.
Yes! Bingo! Takker deg! Du vil ikke angre.
Ordfører!
Ordfører!
Åpne opp, herr ordfører!
Det snør! Midt på sommeren!
Ja, det gjør det.
Det er en dramatisk endring i været,
som om vi var et fnugg
som farer gjennom rommet.
Jeg vet ikke hvordan du visste det,
men du gjorde det,
og Hvemvik står foran en katastrofe.
Horton.
Hva?
lngenting. Jeg tar meg av det.
Det er opp til oss
å redde innbyggerne i Hvemvik.
Dere er små, men det er mange av dere!
Det var det.
Var det noen flere?
Bra.
lngen gleder. Dette er ikke morsomt.
Det er et tegn på dommedag!
Å, lille venn...
Nei, nei! Farlig, farlig!
Kan dere øyeblikkelig slutte å more dere!
Det er farlig det der!
Hold opp!
Horton!
Hei, ordfører.
Vi har store problemer her nede.
Nå skjer det! Det snør her.
Og det er midt på sommeren!
Dette er verdens undergang!
Vent litt, ordfører,
jeg vet hva problemet er.
Sånn. Var det bedre?
Det virket visst, ja.
Lukter jeg peanøtter?
Ja, det er yndlingsgodtet mitt.
Men de setter seg lett fast i.
Fjodrik, nei!
Vent litt, herr ordfører.
Jeg er kanskje nødt til å slåss.
En redd elefant kan være veldig farlig!
Ja vel, du ba om dårlig vær, kompis!
Ute etter trøbbel? Jeg er en
''spis så mye du vil buffč''! Ta deg en jafs!
Jeg hater å løpe.
Morton!
lkke gjør det.
Horton!
Horton! Der er du!
Vi er i vanskeligheter. Hørte du det der?
Nei, jeg er her. Gå !
Kenguru har tørna helt. Bananas!
Hun forteller alle
at du skulle vært sparka ut av jungelen.
Har hun sagt det?
Jeg trodde vi var venner.
Ryktet sier at hun har vært hos Vlad!
Vlad? Vlad. Jeg kjenner to Vlad'er.
Er det slemme Vlad
eller kaninen Vlad som lager småkaker?
Ja da, Horton, hun sender deg
en kanin med småkaker.
Jeg tror vi kan anta at det er slemme Vlad.
Ja, det kan vi anta.
Gigantiske, sylskarpe, klør
som bare flerrer huden av kroppen,
så bli kvitt den kløveren!
Jeg kan ikke! Jeg har lovet ordføreren.
Jeg mente det jeg sa, og sa det jeg mente,
og en elefant er trofast 100 %.
Vær så snill, bare denne gangen,
vær trofast 99 % av gangene.
Jeg har ikke ofra 96 % på noe som helst,
og syns jeg er suveren, så kom igjen!
Jeg mente det jeg sa, og sa det jeg mente.
Jeg sier det ikke.
Du kan gjøre det hele dagen,
det kommer ikke til å skje.
En elefant er trofast 100 %.
Korrekt. Det er min kodeks. Mitt motto.
Men takk for advarselen.
Motto. Ok.
Men følg med på himmelen.
Hold øye med himmelen!
Ordfører, du må få alle til å gå i dekning.
Nå !
Jeg vil nødig skape uro,
men det er store muligheter for
at vi blir angrepet
-av en diger kjøttetende fugl.
-Hva?
Det kan være en kanin med småkaker,
men jeg ville ikke satse på det.
De er formidable.
Ordfører? Er du der?
Ja, nei, det er en god idč.
For å kunne mobilisere alle,
må jeg ha samtykke fra Byrådet,
og de hører aldri på meg.
Jeg er blitt kalt en blemme
flere ganger. Jeg kan ikke gjøre det!
Du er nødt til å snakke med dem.
Ok, hør her...
Slemme Vlad!
Slemme Vlad!
Slemme Vlad!
Det er definitivt ikke en kanin.
Klarte det. Jeg ville bli kvitt ham.
Er dette treet mulig? Kom igjen!
Hold dere fast, Hvemvik,
dette kommer til å bli tøft!
Nå skal du få smake!
Her kommer den beste!
Ha deg unna meg!
Horton!
Han kommer til å hoppe fram et sted.
Hallo.
Sjakk matt.
Nå er det øyeblikk jeg tar kløveren,
og knuser alle de små folkene på
den som sier...
Sorry. Det er her vi skal av.
Rett i nebbet!
Kul replikk!
Vanligvis kommer jeg på dem for seint.
-Ordfører?
-Horton.
Er alt i orden?
Ja, mer eller mindre. Hva skjedde? Fuglen?
Ja, den angrep meg.
Ordfører, folket ditt er i fare.
Vet du hva? Jeg skal gjøre det.
Jeg skal gå ut til dem
og fortelle dem hva som foregår.
Perfekt. Kom igjen, sett i gang.
Hei, ordfører! Noe er galt!
-Kjelleren vår er på loftet.
-Vitenskapsmuseet er historie.
-Hittegodskontoret er forsvunnet.
-Hva er det som skjer, herr ordfører?
Jeg erklærer herved unntakstilstand!
Ta det rolig! Ta det bare rolig!
Ordføreren er bare en idiot.
Nei, vent! Hvemvik er i en fryktelig fare!
Alle må komme seg ned
i de underjordiske lagerområdene straks.
Fint! Fint!
La oss gjøre det på demokratisk vis.
Hvem vil at gleden,
moroa og festlighetene
med det planlagte Hvem-årsjubileet
skal fortsette?
Ja !
Og hvem, som ordføreren her,
syns det vil være bedre
å tilbringe Hvem-årsjubileet
i de underjordiske lagerområdene?
Ja !
Vent! Dere må høre på meg!
Hele vår verden kan eksplodere!
Mye, mye fortere!
Og vår verden ville ikke laget denne lyden.
Folket har talt, herr ordfører.
Du er ferdig. lngen tror på deg.
lngen støtter deg.
Horton tror meg.
Horton?
Hvem er Horton?
Horton er en diger elefant på himmelen!
lkke bry dere med det, han er usynlig.
Og det er han som risikerer sitt liv
for å få Hvemvik,
som for øvrig er et fnugg på en kløver,
i sikkerhet!
Jeg kan bevise det!
Hortons stemme
kommer ut av dette røret.
Horton!
Jeg har samlet alle Hvemmerne
på bytorget!
La dem høre at du er der!
Jøss! Dette setter meg liksom
under et visst press på en måte.
Wow. Jeg fikk helt jernteppe nå.
Jo, jeg har det!
Horton!
Horton, vi venter!
På tide å bevise for alle at du eksisterer,
og som følge av det,
hvilken ikke-tosk jeg er.
Vent!
Alle sammen! Se på vinden!
Hva tror dere at det betyr?
Det betyr...
Det betyr åpenbart...
La drageflygingsracet begynne!
Hvilken skam for deg, Horton!
Kald i skallen.
Gi meg det fnugget!
lkke denne gangen, nei.
Jeg er så lei for at jeg skuffet deg,
men dette er større enn meg.
Få familien samlet
og kom dere i sikkerhet.
Jeg skal det! Jeg tror deg.
Nå har jeg deg, elefant.
Nei, nei!
Å, nei!
Ordfører?
Er det noen der?
Hallo?
Noen?
Men kløver for kløver for kløver gikk med
og blomsten med fnugget var ikke å se.
Ordfører?
Hallo?
Rundt tolv var han utkjørt,
og øynene sved,
mens han stirret på kløver ni tusen og tre.
Hallo?
Unnskyld at jeg forstyrrer,
ingen der.
Bank, bank.
Og det er nå du skal si ''Hvem er det'',
hvis det faktisk var Hvem der.
Skjønner? ''Hvem der.''
Han gransket nøye hver kløver han fant,
Mens kreftene, håpet og dagslyset svant.
Nei, nei! Vær så snill, nei!
Dette er urettferdig!
Men vent!
Var det Hortons blomst der i vrimmelen?
A v kløverblomster
som spredtes på himmelen?
Det var den,
i myldret av kløverblomst-kroner.
Da hadde han undersøkt tre millioner.
Ordfører!
Jeg fant deg!
Ordfører?
Er du der?
Ordfører?
Ordfører.
Ordfører, er du der?
Ordfører!
Ordfører?
Ordfører?
Ordfører!
Nei, dette er Floyd.
Kan jeg ta imot en beskjed?
Ordfører! Du lever!
Horton! Stopp! Hold opp!
Unnskyld.
Det må ha vært tøft der nede.
Jeg fatter ikke at jeg fant dere.
Jeg var skikkelig bekymret.
Jaggu! Ordføreren hadde rett!
Pappa, pappa !
Ja da, jeg er like hel! Det er dere også.
lnnbyggere i Hvemvik!
Jeg vil dere skal hilse på vår venn, Horton.
Han skal nemlig hjelpe oss!
Jeg tar denne.
Jeg er formannen...
ldiot!
Du er ferdig i denne byen!
Er det forstått? Ferdig!
Din tosk!
Jeg er en tøysefant!
Den var god.
Horton, dette er min kone, Sally.
Du eksisterer!
Det betyr at mannen min ikke er gal.
Hurra !
Og et par av mine døtre:
Hedda, Hulda, Hildur, Hilda og Heidi.
-Hei!
-Hei!
Og så er det frøken Jelp,
min trofaste sekretær.
-Og her er dr. Laroue.
-Du reddet oss!
Og Bernt fra regnskap,
og fru Migrapolisen og herr Fjæreide
fra Clugan Fjæreideklanen,
og den gamle mannen i badekaret.
lkke la oss overlesse ham,
han kommer aldri til å huske navnene.
Jeg skal gjøre mitt beste.
Sally, formann,
Hedda, Hulda, Hildur,
Hilda, Heidi, frk. Jelp,
dr. Laroue, Bernt fra regnskap,
fru Migrapolisen, herr Fjæreide
fra Fjæreideklanen,
og var det ikke en gammel mann i dusjen?
Badekaret.
-Ja !
-Vi er alle her, Horton,
og alle sammen stoler vi på deg.
Wow. Det er utrolig.
Det er et ansvar jeg ikke tar lett på.
Jeg lover dere en framtid
som er sikker, sunn og stabil.
Vi skaper en verden hvor hver Hvem
har tre ufravikelige rettigheter,
som vi kommer tilbake til senere.
Og vi skal plassere fnugget på fjellet
før dere vet ordet av det.
Den elefanten er forrykt! Å, du godeste.
Jeg må fortelle det til alle de andre.
Jeg må fortelle det til Kenguru.
Vent til de hører om dette...
Du skulle ha sett meg.
Jeg lot virkelig elefanten få smake det.
Jeg jaget ham, plaget ham, knuste ham
til en million, små elefantbiter.
Det var meget vakkert, faktisk.
Mitt beste arbeid. Klassisk Vlad.
Og kløveren?
Kløver er ferdig! lkke en sjanse i havet
for at Horton kan finne den.
Sann mitt nebb: Kløver er vekk for alltid.
Jeg så akkurat Horton,
og han snakker fremdeles til den kløveren!
ldiot!
Kom igjen, jeg er broren din!
Det er meg du snakker til!
lkke la oss glemme
at jeg gjorde det helt gratis!
Hva er det som skjer med jungelen vår?
Det var en gang en tid da folk var folk,
og fnugg var fnugg.
Men hvis du ikke kan se det,
høre det eller kjenne det,
så eksisterer det ikke!
Vår livsform er under angrep!
Og hvem leder det angrepet? Horton!
Så ! Så ! Så !
Stopp litt nå ! Det er Horton vi snakker om.
Vi kjenner da alle ham,
han ville ikke skade en maur.
Bortsett fra den tua han satte seg på,
men han gjorde ikke det med vilje.
Hold kjeft, mus!
Jeg har kaker i ovnen. Jeg må stikke!
Skal vi tillate bråkmakere som Horton
å ødelegge våre barns sinn?
lkke barna !
Når Horton forteller ungene om verdener
utenfor jungelen,
sår han tvil om autoritetene!
Som bare fører til fritenkning!
Som fører til anarki!
Ja ! Horton må svi!
Det er det fnugget!
Vi er nødt til å gjøre noe!
For barnas skyld!
For barnas skyld!
Har vi tenkt
å la ham slippe unna med dette?
Nei!
La oss ta ham !
Morton! Dette har vi snakket om ! 100 %!
Horton!
Morton, ikke *** så fælt! Jøsses!
Det er ikke meg!
Jeg skjønner. Det er en rasende horde.
Beklager, Morton.
Jeg trodde det var du som lagde den der,
men det er...
Å, filler'n.
Løp, Horton!
Der er han!
Vi binder ham !
Vi burer ham inne!
Nei, nei!
Stopp!
Hei, folkens. Fint å se dere,
alle på en gang.
Dere kler å være så mange.
Horton, Horton,
se på det tøyset
du har klart å stelle i stand.
Alt dette spetakkelet
bare for en tåpelig, liten blomst.
Det er et fnugg.
Akkurat. Det er virkelig barnslig
dette snakket om å binde deg,
og bure deg inn og...
Vi trenger jo ikke å gå i detaljer.
Poenget er, denne rasende flokken,
og alle problemene du har kommet opp i,
kan bare forsvinne.
-Kan de?
-Selvfølgelig.
Alt du trenger å gjøre, er å innrømme
at det ikke finnes noe lite folk
som bor på det fnugget.
At du tok feil, og jeg hadde rett.
Gjør det, og ting kan igjen
vende tilbake til slik de var.
Men gjør du det ikke,
er du nødt til å betale prisen for det.
Jeg skal altså bare si at det ikke er sant?
Sett i gang: Bind meg. Bur meg inn.
Bare gjør hva dere vil.
Men det er folk på dette fnugget.
Og de har en ordfører som har 96 døtre
og en sønn som heter Jo-Jo,
som alle deler ett baderom,
hva nå enn det måtte være.
Og selv om dere ikke kan høre
eller se dem,
er nå folk engang folk,
om de er store eller små.
Det var nydelig, Horton.
Bind ham ! Bur ham inn!
Og kok det fnugget i en kjele
med sydende nøffelnøttolje!
De tror ikke at vi er her.
Vi er nødt til å rope høyt!
Vi er her! Vi er her!
Vi er her! Vi er her!
Vi er her! Vi er her!
Kom igjen!
-Alle sammen!
-Vi er her! Vi er her!
Vi er her! Vi er her!
Dette vil lære deg å ikke finne på historier
om små folk på fnugg!
Hør! Der er de!
-Bind ham.
-l buret med'n!
Det hjelper ikke.
Jeg kan høre dere, de har for små ører!
Vi må rope høyere!
Få alle Hvemmer til å bråke høyt!
Alle sammen!
Vi er her! Vi er her!
Jo-Jo! Hvor skal du?
Vi trenger alle stemmer! Jo-Jo!
Dere må lage mer bråk der nede,
ellers blir vi knust alle sammen!
Med det hamret ordføreren løs
på en pauke,
og Hvemvik begynte å vræle og kauke.
De skranglet med kjeler!
De slamret med panner!
Med søppelspannlokk
og med kreklingsaftkanner!
De blåste i fløyter og lagde baluba.
Med ompaer, bompaer, tuter og tuba!
Sånn!
Kan de høre oss nå?
Vær så snill, hør! Det er det vakreste
jeg noen gang har hørt.
Jeg hører ingenting!
Jeg tror ikke det. Men bare fortsett.
Jeg gir aldri opp!
Er du helt sikker på
at alle Hvemmer gjør alt de kan?
Vi er her! Vi er her!
Hvor er Jo-Jo?
Antakelig i det gamle observatoriet.
Au! Det går en grense!
Den er ikke laget
for å bli strukket så langt!
Jo-Jo!
Har du bygget dette?
Vi er her! Vi er her!
Vi er her! Vi er her!
Vi er her! Vi er her!
Du gjør en stor feil.
Men, mamma !
Bare ikke bry deg, kjære. Tilbake i pungen!
Bare fortsett, alle sammen! lkke stopp!
Bare fortsett! Det er nå eller aldri!
Vi er her! Vi er her!
Hører de det?
Nei!
Uansett hva som skjer,
kunne jeg aldri fått en bedre sønn.
Hei, Jo-Jo!
Kom igjen! Bare fortsett!
Nei!
Vi er her! Vi er her!
Nei!
Jopp!
Vi er her! Vi er her!
Jeg hører det!
De er der!
Og den joppen,
en sped, liten jopp gjorde susen,
ja, omsider, én stemme oppå tusen!
-Jeg hører det!
-Jeg også !
Rudy. Gi meg den! Kom...
Rudy! Kom tilbake i pungen. Nå !
Nei, mamma.
Bengelbergere! Hent den kløveren!
Er det ingen, da? Ta den fra ham !
Du klarte det, ordfører! Du klarte det!
Vi klarte det!
Ja !
Godt gjort, gutten min.
Sånn skal det gjøres!
Far, du er en av de store!
Rolig, alle sammen!
Hei, Vlad.
Jeg burde ikke, men...
Det der er et bra trekk.
Jeg er elendig til dette, hva?
Jeg er så følsom. Her kommer fossefallet!
Det er så mange jeg skylder en stor takk.
Det gode folket fra jungelen,
som satte meg i bur
og pirket på meg med kjepper.
Det var meg!
Min gode venn Morton, som var
den eneste som stod ved min side.
Eller ikke akkurat ved min side.
Han gjemte seg i buskene
og sendte meg gode tanker. Pjokken.
Kamerat, du er en krigerpoet.
Men mest av alle vil jeg gjerne takke
ordføreren i Hvemvik,
som trodde på meg helt fra begynnelsen.
Vi kommer til å savne deg.
Hva skal vi gjøre uten deg, Horton?
Jeg har kommet for å bli.
For selv når jeg er borte
så er jeg likevel nær
Som et levende lys i vinduet
Når natta no har sænka seg
Det var en vakker metafor.
Jeg trodde aldri noen sånn
Kunne bli meg kjær
Det der er litt for høyt for meg.
Kjemper ikke mot den følelsen igjen
Jeg har glemt hva det var vi kjempet for
Om det tar litt tid å nå deg på to ben
På to ben
Og jeg kanskje blir litt sen
Blir litt sen
Baby, kjemper ikke mot den følelsen igjen
Kjemper ikke mot den følelsen igjen
Så gikk alt bra til slutt,
både for Horton og Hvemmer,
for alle i jungelen,
hvor enn de seg gjemmer.
La det være en lærdom,
som vi kan huske på.:
Folk er folk, om de er store eller små.
Kjemper ikke imot den følelsen igjen
Ja, det er dette er bedre,
raskere, mer tempo!
Jeg har glemt hva det var vi kjempet for
Kan'ke stå imot det
På tide å la min båt gli inn i din havn
Det er en metafor!
Og kaste årene
Enda en metafor!
Kjøp en motor
Kjemper ikke imot den følelsen igjen
Og med snabelen kan jeg røre mine tær
Jeg har glemt hva jeg kjempet for
Du burde ikke kjempe mot noen ting,
nyt heller livet.
Om det tar litt tid å nå deg på to ben
-Og jeg kanskje blir litt sen
-Litt sen
Baby, kjemper ikke mot den følelsen igjen
På tom mage
Kjemper ikke imot den følelsen
Kjemper ikke imot den følelsen
Det er bare tulleord.
Det føltes deilig! Rensende!
Hva er det?