Tip:
Highlight text to annotate it
X
Resync: Xenzai[NEF]
RETAIL
Noen liv hører sammen
på tross av all tid.
Historiens urgamle kall
binder dem sammen.
Det kalles skjebne.
En gang i fjerne land
vokste et rike fram -
- fra Kinas sletter
til Middelhavets kyster.
Landet het Persia.
De var nådeløse krigere -
- og kloke seierherrer.
Slik skapte persisk
våpenmakt ro og orden.
KONGERIKET NASAF
Perserkongen Sharaman -
- styrte riket sammen
med broren Nizam.
Forholdet var basert på
lojalitet og brorskap.
Kongens to sønner
ga ham stor glede.
Gled dere alle!
Men i gudenes øyne var
kongefamilien ufullkommen -
- inntil den dagen han
bevitnet en modig dåd -
- av en foreldreløs gutt
i Nasaf.
Av veien!
Stans!
- Hjelp!
- Stans!
Løp!
Løp, Bis!
Bli her.
Slipp meg!
I kongens navn!
Hva heter du?
Dastan, Deres Majestet.
Og dine foreldre?
Her, gutt!
Hjelp ham opp.
Kongen var dypt rørt,
og adopterte Dastan -
- en gutt av folket -
- uten ambisjoner
om tronen.
Men kanskje
virket andre krefter -
- den dagen en gutt
ingen steds fra -
- ble -
- en prins av Persia.
15 ÅR SENERE
PERSERRIKETS YTTERGRENSE
DEN HELLIGE BY ALAMUT
Alamut er enda prektigere
enn jeg trodde.
La ikke skjønnheten
blende deg.
Velstand gjør svak.
Nå betaler de
forræderiets pris.
Far sier Alamut skal spares.
Byen er hellig.
Men far er ikke her,
så jeg avgjør.
En siste rådslagning
med onkel og mine brødre.
Trofaste Garsiv og--
Hvor er Dastan?
Jeg har satset en månedslønn
på deg!
- Prøv dette selv!
- lnn i ringen nå!
Klarer du ikke bedre?
Prins Dastan!
Hvor er prins Dastan?
Ikke her!
Prins Tus har samlet
krigsråd, Deres Høyhet.
Jeg er på vei.
Vår beste spion -
- avskar en karavane
som forlot Alamut.
Førsteklasses sverd.
Piler med stålspiss.
Og et løfte om betaling
fra krigsherre Kosh.
Alamut selger våpen
til våre fiender.
En slik drepte hesten min
i Koshkhan.
Blodet skal flyte
i Alamuts gater -
- eller våre menn stupe
fra murene.
Ordren var å kue Koshkhan,
ikke anfalle Alamut.
Kloke ord, lillebror.
Ord stopper ingen fiender
som Alamut har bevæpnet.
Vi angriper ved daggry.
I så fall, la meg gå først.
Noen tanker, Garsiv?
Jeg leder Persias hær.
Dastan leder pøbelen.
De eier ikke manerer,
men slåss godt.
Æren bør tilfalle meg.
- Du er blodtørstig.
- Slik man bør!
Mine brødre!
Så kamplystne.
Prinsessen av Alamut
skal være vakrere enn noen.
Vi inntar byen og ser selv.
Ingen betviler ditt mot,
Dastan.
Men du er ikke rede.
Garsivs kavaleri
leder angrepet.
Prinsesse Tamina, perserne
står ennå utenfor byen.
Deres tro elsker ingen annen
sannhet enn deres egen.
Kanskje tryggest
å ikke stå så nær.
Så godt er verken buen
eller siktet, tross troen.
lnnkall rådet.
Si jeg er i tempelet og ber.
Ingen har erobret Alamut
på tusen år.
Tiden endrer alt.
Det vet vi bedre enn noen.
Hvorfor adlyder vi ikke
din bror?
Han forstår bare
stormangrep.
Det blir ren nedslakting.
Byen forsvarer hovedporten.
Vi tar en sideport.
Har du drukket?
Der er veien inn.
Det er to porter.
Ytterporten er enkel.
Den indre er umulig.
Den har to
bemannete vakttårn.
Det er alltid en vei inn.
Ta ytterporten.
Overlat den umulige til meg.
Du er ikke fornøyd
før vi er døde.
Slik tale setter mot i folk.
Slå alar--
Hold dette.
Vær rakrygget nå.
Østporten er åpen.
Det er Dastans mann.
Han er innenfor.
Han klarte det.
Omgruppér til østporten.
Alle mann til østporten!
De har tatt østporten.
Steng gangene
til rådssalen.
Ja vel.
Gå nå, alle sammen.
Du vet hva du må gjøre.
Den må bevares trygt.
Av veien!
Tåpelig sang og røkelse
hjelper lite nå.
Det er nok mer ved henne
enn som så.
For en gangs skyld
taler ryktet sant.
Vi vet du lager våpen
til våre fiender.
- Vis oss hvor.
- Vi har ingen smier.
Og våpnene våre
overvant dere.
Du kan spare deg
mye smerte--
Ingen smerte kan vise deg
noe som ikke fins.
Kloke ord fra en som
forstår politikk.
Gift deg med Persias
kommende konge.
Jeg dør heller.
Det kan vi også tilby.
Nei!
Prins Tus.
Lov meg nåde
for Alamuts befolkning.
Hei, Persias løve!
De kaller deg Persias løve.
Du utmerker deg aldri
ved å følge ordre.
Jeg må forklare.
Nei, nå skal det feires.
Men vi har en tradisjon.
Du har æren for første
angrep, og må gi en gave.
En vakker dolk.
Han ga deg byen
og prinsessen.
- Det er gave nok.
- Sant nok.
De første meldingene
er godt nytt.
Din far avbryter sine bønner
og kommer hit.
Utvilsomt for å gratulere
med seieren.
Tegn tydet på at
Alamut solgte våpen.
Tegn?
Det trengs mer
for å innta en hellig by -
- med min hær!
Våre allierte vil mislike
dette eventyret.
Men det vurderte du neppe.
Din onkel kan ikke hjelpe.
Ansvaret og følgene
hviler på meg.
Du lengter etter
kongekronen.
Men tro meg.
Du er ikke rede.
Ingen vet det bedre enn deg.
Fordi jeg setter din tillit
så høyt -
- skal jeg selv lede
jakten på våpnene.
Du ser meg igjen når jeg kan
bevise Alamuts svik.
Tredje trinn er verst.
Broder!
Vi har trolig funnet
tunneler ved østmuren.
Jeg er på vei.
Du går glipp av banketten.
Du og Garsiv
tar dere av far.
Har du en gave til hans ære?
Selvsagt.
Gaven, Bis.
Hva?
Den er midlertidig forlagt.
Jeg visste det.
Alamuts herskers bønnekappe.
Østens helligste.
Kongen vil verdsette den.
Du slåss som en helt.
Det er en glede.
En sjelden juvel.
Presentér henne for far.
Vil du virkelig ha
en kone til?
Hør på meg.
Gjennom henne blir
hennes folk lojale mot oss.
Fristilt fra oss
blir hun farlig.
Avviser far ekteskapet -
- skal du selv drepe henne.
Så jeg voktes av
prins Dastan, Persias løve.
Må føles godt å hylles for
å ødelegge en uskyldig by.
En glede å møte deg også.
Er det en forbrytelse
å straffe kongens fiender -
- gjentar jeg den gjerne.
En ekte prins av Persia.
Brutal og æreløs.
Ikke tro du kjenner meg.
Jaså, er det mer?
Vent her med Hennes Høyhet.
Hvis det er mulig -
- ville litt ydmykhet
overfor kongen gavne deg.
Du har dempet fars sinne.
En dag får du gleden av
å være kongens bror.
Husk din fremste plikt,
og det går deg godt.
Og hva er den?
Holde vinbegeret hans fylt.
En annen av mine sønner
har trådt fram -
- blant Persias
store krigere.
Vi savnet deg.
Jeg ba for deg
og dine brødre, Dastan.
Familie.
Båndet mellom brødre. Det er
sverdet som forsvarer riket.
Måtte det sverdet
alltid være sterkt.
Jeg handlet for å spare oss
unødige tap.
En god mann
ville gjort som deg.
Handle sterkt og modig
for å seire og spare liv.
Men en stor mann
ville hindret hele angrepet.
En stor mann stanser
det han vet er galt -
- uansett hvem
som gir ordren.
Gutten jeg så den gangen -
- evnet å bli mer
enn bare god.
Han evnet å bli stor.
Inntil så skjer -
- har jeg en gave til deg.
Noen betvilte klokskapen -
- da jeg tok en gategutt
inn i familien.
Han jeg så var ikke av edelt
blod, men edel av sinn.
En konge i ånden.
Takk, far. Takk.
La meg overrekke
Alamuts herskers bønnekappe.
Hva kan jeg gi
til gjengjeld?
Får jeg presentere
prinsesse Tamina.
Tus vil forene våre folk
gjennom å ekte henne.
Mitt ønske er
at du støtter det.
På alle mine reiser -
- har jeg aldri sett
en vakrere by, Deres Høyhet.
Du skulle sett den
før pøbelhordene dine kom.
Hun blir åpenbart
en god dronning.
Men Tus har allerede
hustruer nok.
Du, Dastan,
tar kanskje færre sjanser -
- om en slik juvel
venter på deg.
Prinsessen av Alamut
skal bli din førstekone.
Hva sier du til det?
Han går fryktløs imot
hundre fiender -
- men står lamslått
foran ekteskapets dør.
Enda sier noen
at han mangler klokskap.
Gi meg noe å drikke.
Slipp meg fram!
Far.
- Kappen er forgiftet!
- Hjelp ham!
- Kappen Dastan ga ham!
- Hvorfor?
- Hjelp ham!
- Grip morderen!
Hjelp ham da!
- Flykt, min prins!
- Grip ham!
Løp!
Kom med meg!
- Hva betyr dette?
- Jeg vet veien ut.
Du trenger min hjelp.
Kom!
- Steng porten!
- Den veien!
Steng porten!
Over på siden!
Der er han!
Ta morderen!
Han stjal hesten min!
Hele verden sørger over
vår elskede konges død.
Tapet er tungt
for oss alle.
Ekstra tungt fordi han døde
for prins Dastans hånd.
Jeg myrdet ikke far.
Min bror ga meg kappen.
- Tus gjorde dette.
- Og nå blir han konge.
Jeg drepte ikke far.
Jeg tror deg.
Du burde ikke være her.
Men jeg er her.
Jeg lovte å drepe deg
om du ikke ble hans.
Løsningen er å kysse meg.
Og så drepe meg.
Eller enda bedre...
Jeg dreper deg,
og dine problemer er løst.
Vi kan finne en annen utvei.
Ja, kysse meg,
og så drepe meg.
Eller enda bedre...
- Nei.
- Jeg dreper deg!
Gi tilbake det du stjal!
Ikke gjør det!
- Så du det?
- Så hva?
Prøv ikke å ta sverdet
igjen.
lgjen?
- Du har brukt opp sanden.
- Hva?
Hva er dette?
Utrolig...
Setter sanden fri.
Skrur tiden tilbake.
Og bare den som
holder dolken ser det.
Han kan reise tilbake
og endre tiden.
Og bare han vet det.
Hvor langt tilbake
kan man reise?
- Svar!
- Du ødela min by!
Ikke på grunn av våpen,
men for denne dolken.
Tus ba om den som gave
etter slaget.
Nå forstår jeg hvorfor.
Med denne kunne han
endre slagets gang.
Forutse fiendens sverdhogg.
Han ville bli
historiens mektigste konge.
Større enn far.
Målet var denne dolken.
Min bror skal svare for
sin ugjerning.
Belønningen for å fange ham
er doblet.
Imens vil jeg verge riket
slik min far ville krevd.
En ny tid har begynt.
- Hva gjør du?
- Garsiv er like bak oss.
Hesten hans er berømt.
Dette skjuler sporene.
Hvor skal du?
Til fars likbål i Avrat.
Du er ettersøkt, og oppsøker
kongens begravelse -
- der tusener av soldater
venter?
Onkel Nizam er der.
Jeg stoler på ham.
Han vil se at jeg ble lokket
i Tus' felle.
Veien til Avrat
er full av soldater.
Jeg rir gjennom
Slavenes dal.
En ødemark full av
skurker og drapsmenn.
- Så sies det.
- Det er selvmord.
Min bror beskylder meg
for fars død.
Så dør jeg heller
for å rette det opp.
Og etterlater meg her,
midt i ingensteds?
Den edle Dastan forlater
en kvinne i ødemarken.
Hva sier "æren" din til det?
Gi meg styrke til
å spare henne.
Til hest.
Vi er ikke langt bak.
Uten rett sand
er det bare en kniv.
Ikke særlig skarp heller.
Er det mer av den sanden?
Selvsagt ikke.
Hvor finner jeg mer?
Stå på hodet og hold pusten.
Ser du det du søker?
Begynn å gå.
Vil din onkel tro deg om du
ikke kan vise dolkens makt?
Det er ikke ditt problem.
Du går som en prins.
Hodet høyt, brystet ut,
lange skritt.
Som en selvtilfreds
persisk prins.
Som en som er født til
å eie verden -
- og tror det selv.
Jeg ble ikke født
i et slott, som deg.
Jeg er fra slummen i Nasaf,
og kjempet for å overleve.
Hvordan ble du prins?
Kongen kom til markedet
en dag, og han...
Jeg vet ikke...
Han fant meg.
Han tok meg til seg.
Ga meg familie og hjem.
Det du ser -
- er en som har mistet alt.
Velkommen til Slavenes dal.
Jeg er dødstørst.
Du drakk det siste vannet
for lenge siden.
Jeg er ingen ørkenskapning,
som dere persere.
Jeg er mer sart av natur.
Bortskjemt, mener du.
Alamuts brønner er kjent for
klart, kaldt vann.
Dere burde tenkt mer på
murene enn brønnene.
Så var du ikke her.
Et mirakel.
Jeg gjorde prinsessen stum!
Hører du meg?
Ja, jeg hører deg.
Vet du hvor du er?
Og kommer hit likevel?
I Sudans hjerte
lever krigerstammen Ngbaka.
De slår alle de møter
med frykt.
Ngbakaene er mestere
med kastekniver.
Knivene skal være velsignet
av Skaperen selv.
De sikter så godt -
- at de kan halshugge
tre mann -
- med ett kast.
Ikke prøv engang.
Og vet du hvorfor?
Dette er Seso.
Han er en Ngbaka.
Skjebnen lot meg
redde livet hans.
Dermed står han
i evig gjeld til meg.
Så, perser...
Gi meg en grunn til
ikke å be Seso -
- sikte litt høyere
ved neste kast.
Dette er altså henne?
Jo visst.
Du har rett.
Ikke verst.
Hun lukter litt.
Men vi har en avtale.
Smart prinsesse.
Hvilken avtale?
- En edel prins.
- En sart prinsesse.
Oppslukt av min besvimelse -
- iler han til hjelp
for den vakre i nød.
Hvem nevnte vakker?
Du tar jo ikke
øynene fra meg.
Du er ikke min type.
Nei, jeg er ingen slave.
Jeg kan snakke for meg.
Litt for mye,
etter min smak.
Hun blir et fint tilskudd.
Hva vil du gjøre med henne?
Ja, fortell.
Du ser hans bekymring.
- Et øyeblikk, bare.
- Ja visst.
Det er tungt å innrømme
at du hadde rett.
Jeg så det jeg søkte.
Hør på meg.
Når onkel ser dolkens makt,
vil han tro meg.
Jeg har ikke vært
helt ærlig.
Men hvilke gode løgner.
Jeg vokter en hellig pakt.
Dolken er hellig.
Den skulle skjules.
I feil hender...
Jeg skal vokte den.
Dette må du oppleve.
Du aner ikke hva
som står på spill!
Dette er for guder,
ikke menn!
- Dine guder, ikke mine.
- Kom nå!
Kom her!
Strutsekappløp?
Hver tirsdag og torsdag.
Vakre er de ikke,
men kampvilje har de.
Og løpet er lett å fikse.
Jeg hører grusomme ting
om dette stedet.
Blodtørstige slaver
som dreper sine herrer?
En god historie som stadig
spres. Men usann, dessverre.
Men skjelettene...?
Kjøpt av en sigøyner
i Bokhara.
Jeg skapte vårt makabre ry -
- til vern mot
den snikende ondskapen -
- som infiserer
vårt arme land.
Du vet hva jeg mener. Skatter!
Disse perserne
med hærer, borger og veier.
Og hvem betaler?
Små næringsdrivende!
Så jeg la en slagplan -
- for å spre falskt vanry.
Jeg sprer løgner
som kjønnssykdom i et harem.
Se den mektige strutsen!
Løp, min skjønne!
Jeg elsker dette!
Og skatteoppkreverne unngår
meg og mine kunder.
Alle er fornøyde.
Send ut jentene!
Send dem ut!
Hold mengden rolig!
Ikke bare stå der!
Mister du noe,
trekker jeg deg i lønn.
Du vet hva jeg mener.
Underhold mengden, takk!
Vår lille ordning
vil fungere bra.
Ikke rør!
Livlig.
Hvor fant du henne?
Slavemarkedet i Lur.
Jeg skulle bytte henne
mot en kamel -
- da hun angrep meg.
Kameler er tryggere.
Edle sheik Amar.
Takk for gjestfriheten.
Men kunne jeg få
provianten nå?
Vet du hva?
Du likner veldig på
prinsen som rømte -
- etter drap på kongen.
Fortalte jeg om Ngbakaene?
Det gjorde du.
Jeg liker en god historie.
Men bytte henne og en kamel?
Hun er verdt minst to.
Og din bror har utlyst
belønning for deg.
En uhørt sum,
mellom oss sagt.
Jeg ville solgt min mor
for sånt.
Du kjente henne ikke.
Ta ham med til perserne.
Nei, vent. Den--
- Fin kniv.
- Nei, verdiløs.
- Den er verdiløs!
- Jaså?
Smelt den om og ta steinene.
Hva er det gutten gjør?
Nei, du kan drepe en fugl!
Hei! Denne veien!
Det der er ikke lurt!
Løp til tunnelen!
Se på dette!
Nå er det nok!
Aldri mer gjæret geitemelk
etter tredje løp!
Fang ham!
- Porten!
- Fang ham!
- Løft vektstangen!
- Gi meg dolken!
Feil tid for dette nå!
- Bare løft stangen!
- Gi meg dolken!
Tror du ikke jeg har
tenkt på det?
Opp med farten!
Perser!
Leter du etter denne?
Nøkkelen?
Au da.
Bare vent til neste gang!
Alle samles
til fars gravferd.
Hundre persiske soldater
vokter porten.
Kanskje flere.
Vil du ha dolken,
hjelper du meg inn.
Du kjenner vel noen av
de utenlandske dignitærene.
Fant du ingen lettere?
Mughalene er et edelt folk.
Vær beæret.
Det er jeg. Veldig.
Hvor er dolken?
Ransak meg gjerne.
Vær svært nøye.
Tus er visst ennå i Alamut.
Er mer sand til dolken
skjult der?
Det er den Tus og hæren vår
leter etter.
Jeg må sende en beskjed
til onkel.
Det er umulig.
Vanskelig. Ikke umulig.
- Mer bevis på din galskap.
- Du virker imponert?
- Flytt dere!
- Til side!
Snu!
Du kjøpte slike til meg
da jeg var gutt.
Du spyttet steinene
på Garsiv.
Du skulle ikke
brakt meg hit.
Jeg hadde ikke noe valg.
Du vet at jeg aldri ville
drept far.
Dine handlinger motsier deg.
Jeg var nødt til å flykte.
Tus forgiftet kappen
og ga meg den.
Han er ikke her?
Hans far begraves,
og han er i Alamut.
Våre allierte vil se
at invasjonen var rett.
Å finne Alamuts våpensmier
er viktig.
Ikke hvis de ikke finnes.
Vi tok byen pga. en løgn.
Tus vil ha makt.
Derfor drepte han far.
Han leter ikke etter våpen -
- men sand
til en magisk gjenstand.
Jeg er her
pga. magiske gjenstander?
Du hindret Tus i å ta
dolken jeg vant.
Dolken er grunnen til
angrepet på Alamut.
Denne dolken,
har du den med?
Ja.
Den har utrolige krefter.
Er dette en slags vits?
Nei, den var her.
Er dette "beviset" ditt?
Tamina...
Hendene dine er brent.
Ja.
Jeg prøvde å dra
kappen av din far.
Noe i veien?
- Nei.
- Du kan stole på meg.
Det er bare at -
- Tus er min bror.
Hvordan kunne han
gjøre dette mot meg?
Han respekterte deg
vel ikke som han burde.
Og brukte deg i stedet.
Til å fylle sitt beger?
Jeg tjente din far
på annen måte.
Vi var av samme blod.
Far fortalte ofte at du reddet
ham fra løven.
- Hans yndlingshistorie.
- En av mange.
Nei, hans favoritt.
Du snakker i gåter,
er jeg redd.
Vent, Dastan!
Morder!
Jeg drepte ikke far!
Av veien!
Hva skal du gjøre nå?
Hvor er han?
Jeg drepte ikke far.
Så vil Gud tilgi deg -
- når du har mistet hodet.
Ingen tresverd nå, lillebror.
Kan du ikke bedre?
- Deres Majestet.
- Er ikke du i Alamut?
Fortell om Dastan.
Han kom hit for å drepe meg.
På markedsplassen.
Jeg unnslapp så vidt.
Min død vil svekke deg
som ny konge.
Dastan vil skape opprør.
- Han ønsker tronen?
- Jeg frykter det.
En rettssak gir ham
en talerstol for oppvigleri.
Mitt råd er
å unngå en rettssak.
Ikke send ham til Nasaf
i live.
Uansett hans forbrytelse -
- vil en rettergang vise
hvilken konge jeg vil være.
Sterk.
En lovens forsvarer.
Vi er ikke villmenn.
Du vokser daglig som konge.
Dastan må finnes
og stilles for rett.
ASSASlNERNES TlLHOLDSSTED
Jeg må møte våre gjester.
De har noen særegne skikker.
Tjernene har sett ting
og hørt lyder.
Sist uke forsvant en hest.
Sørg for at tjenerne tier.
Ellers lover jeg -
- at de også forsvinner.
Jeg har et nytt oppdrag.
Men vær raske.
Byttet har forsprang.
Du har det jeg ba om?
Påvirker ikke dette
kampdyktigheten?
I transe ser vi vår framtid.
Visjoner om døden.
En skjebne.
Og en forbannelse.
I transe finner vi alt.
lnkludert din nevø Dastan.
Da håper jeg
dere ser mer død -
- snart.
Dukk! En persisk patrulje!
Hva skjuler du for meg?
Stammefolket dro.
De orket vel ikke
mer av deg.
Jeg bare måtte flykte.
Din onkel lyttet ikke?
Tus drepte ikke far.
Det var Nizam.
- Din onkel?
- Han hadde brente hender.
Han sa han trakk kappen
av far.
Men han rørte den aldri da.
Men antakelig tidligere.
Nizam forgiftet kappen.
Gavner det ham å skru tiden
noen øyeblikk tilbake?
Han myrdet for mer
enn dolken.
Så hva skjuler du?
Du er rask.
Det er jeg også. Fortell,
så får du den tilbake.
Ikke mer spill og løgn.
Kan vi dra herfra?
Prinsessen tror hun kan
løpe fra en sandstorm.
Nizam vil drepe meg.
Han må se meg død.
Jeg må vite hvorfor.
I Alamut finnes alt levendes
bankende hjerte.
Gudenes timeglass.
Gudene så på oss og fant
bare grådighet og svik.
De sendte en sandstorm
for å ødelegge alt.
Feie jorden ren.
Men en ung kvinne ba gudene
gi menneskene en ny sjanse.
Hun tilbød sitt liv i bytte.
De så hennes renhet.
Det minnet gudene på
vår evne til godhet.
De ledet sanden
inn i timeglasset.
Kvinnen som reddet
menneskene fikk dolken.
Hun var dens første vokter.
Bare dolken kan
gjennomtrenge timeglasset -
- og fjerne Tidens sand.
Men skaftet holder
bare ett minutt.
Hva om vi stakk dolken inn -
- og trykket på
juvelknappen?
Sanden ville renne uendelig.
Og tiden skrus tilbake
så langt du vil.
Det er forbudt.
Da min far var gutt -
- reddet Nizam livet hans.
Prinsene jaktet på
en stolt antilope.
De så ikke at
en løve jaktet på dem.
Nizam reddet Sharaman.
Far fortalte historien -
- igjen og igjen.
Jeg forstår ikke.
Nizam vil tilbake
og endre hendelsen.
Ikke redde min far.
La ham dø.
Slik blir han selv konge
på livstid.
Og mine brødre
blir aldri født.
Stormen er over.
Sanden i Timeglasset
har utrolig kraft.
Åpnes dolken inni glasset,
brytes seglet.
Timeglasset vil knuses
og ødelegges.
Tidens sand
kan ikke lenger styres.
Den bærer gudenes vrede
i seg igjen -
- og vil legge alt øde.
Menneskeheten blir straffet
for Nizams svik.
Bare dette blir igjen.
Vokternes tempel utenfor
Alamut er eneste fristed -
- der dolken er trygg.
Det eneste som kan hindre
undergangen.
Det er sannheten.
Gi meg dolken tilbake -
- så jeg kan føre den dit.
Det kan jeg ikke.
Men jeg blir med.
Skal du hjelpe meg?
Skal vi prate eller ri?
Vår reise er velsignet.
Vi hviler, og rekker
fjellpasset før kvelden.
Du liker å gi meg ordre.
Du er så flink til
å følge dem.
Ikke gå for langt.
Perser!
Vi skiltes så brått.
Jeg fikk ikke sagt farvel.
Vi har fulgt deg en uke.
Bråket du startet
varte i to dager.
Min elskede veddeløpsbane.
Borte, som fotspor i sand.
Se på Anita.
Restene av mitt
spilleimperium.
Jeg er en god markedsfører.
Men et veddeløp
med én struts er umulig!
Eller hva?
Å ja da. Bli med meg.
Vet du at struts er
selvmorderiske?
Se på denne stakkaren.
Hun var selve mesteren.
Nå må hun voktes
dag og natt -
- for ikke å gjøre noe dumt.
Kun på én måte kan mitt
tragiske tap dekkes.
Ved å finne de elskende
som formørket mitt liv.
Ja, jeg trenger
belønningen for dere.
Din bror vil bli glad--
Skypumper.
Like sjeldne som kamelmøkk.
- Hør på meg!
- Helst ikke.
- Fin kniv.
- Edle sjeik!
Vi er på valfart til temp--
Ingenting er helligere
enn persisk gull.
Gi meg dolken.
De er for mange.
Du kan ikke drepe alle.
Gi meg dolken!
Gi meg dolken!
Hvordan klarte du det?
På instinkt.
Hva?
Vi må vekk herfra.
Hva skjedde i går?
Slangene var styrt
av assasinere.
Assasinere?
Kongen av Persias
dødsskvadroner.
Min far oppløste dem.
Nizam må ha beholdt dem
i det skjulte.
Hemmelige statsdrap. Er det
rart jeg unngår skatt?
Vi kan ikke stanse.
Kanskje ikke du.
Vi trenger hjelp
for å nå tempelet.
Over Hindu Kush i storm?
Du tiltrekker bråk
som fluer på råtten frukt.
Det er gull i tempelet.
Mer enn ti hester kan bære.
Skattefritt.
Aner du hvor du går?
Jeg lærte veien utenat
som barn.
Alle prinsesser må det.
En hellig plikt.
Her er det!
Bare her
kan dolken hvile trygt.
Jeg forventet gullstatuer
og fossefall.
Gi meg dolken,
så jeg kan legge den tilbake.
Ikke skjær deg nå.
Hei! Hitover!
Ikke døde lenge.
I går kveld.
Torturert først.
Assisinere.
Nizam kjenner dette stedet.
Alle døde.
Hele landsbyen.
Og gullet mitt?
Det er bare én måte
å stanse dette på.
Dolken må være trygg.
Steinen den kom fra
er i tempelet.
Tempelet?
En haug med stein.
Lykkes intet annet -
- la steinen
sluke den igjen -
- og gi den tilbake
til gudene.
Det opprinnelige løftet
må innfris.
Hvilket løfte?
Gudene må ta tilbake
det livet de sparte.
Da vil du dø.
Stans der!
Hør på meg.
Gi meg sverdet!
Har du ikke såpass ære?
Assasinerne myrdet alle
på Nizams ordre.
- Han står bak alt!
- Assasinerne fins ikke!
- Du tror du er smart?
- Dette er sant.
Alle er døde.
Flere i landsbyen.
- En der inne også--
- Bli der!
Nizam vil drepe meg.
I all stillhet,
uten rettergang.
Han har sagt såpass, ja?
Vi har ikke alltid vært
de beste venner.
Men vi er brødre.
Rørende ord akkurat nå.
Du lurte på hvorfor
far ba så ofte.
Han sa at båndene
mellom brødre -
- er sverdet
som verger riket.
Han ba for at sverdet
ikke skulle svekkes.
Hvorfor kom jeg
til fars begravelse -
- tross risikoen?
Nizam tilrådde din død.
Tus var uenig,
og ville ha deg i live.
Nizam vil se meg død.
Assasinerne
skulle sørge for det.
Han frykter hva jeg vil si.
Og til hvem.
Fortell det til meg.
Assasinere!
Hold nebb!
Beskytt dolken!
Bak deg, perser!
Glem dem. Kast disse!
Finn henne!
Se her!
Du vet hva de sier
om menn med store sverd?
La meg gjøre det!
Bare en vokter kan
gi dolken tilbake.
Dette kan ikke du gjøre.
Jeg er rede.
Ikke jeg.
Nok nå! Ut!
Beklager, Dastan.
Redd vårt riket.
Min bror.
Hvor er dolken?
Borte.
Beskytt dolken for enhver
pris. Det var mitt kall.
Min skjebne.
Vi former vår egen skjebne.
Vi skal få den tilbake.
Vi trenger en hest til.
Hvor drar du?
Til Alamut.
Nizam vil stikke dolken
i Timeglasset.
Han må stanses.
"Han må stanses".
Den var god.
Hva?
En knivkaster
med samvittighet.
Våre venner sier -
- at perserne har nådd
ytre tunnel.
Timeglasset er deres
om få timer.
Nizam oppbevarer dolken
i tempelet.
En demon dekket av pigger
vokter den.
Assasineren
som drepte Garsiv.
Bare han skiller oss
fra dolken.
Under 20 meter fra ham
overlever ingen.
Enkelte trenger ikke
være så nære.
Har du en slant vann?
Sikker på dette?
- Jeg skylder ham det.
- Du er en Ngbaka.
En Numidiens svøpe.
Jeg er en smålurvete
kremmer.
Vi er ikke skapt til
å være edle.
Skynd dere.
Har noen fortalt deg -
- at du snakker for mye?
Kom nå.
Har jeg fortalt
om Ngbakaene?
Det har du.
Håper din bror
lytter til deg.
Han er her.
Steng alle porter!
Finn ham!
- Det er klart.
- Jeg tror ikke--
Du burde ikke gjøre dette.
Hører jeg omtanke?
Varsomhet.
lspedd omtanke.
Du tror godt om deg selv.
Du løy bedre før.
Ute av trening.
Vi skal sees igjen.
- Hvor er dolken?
- Typisk persisk byråkrat.
Så myke hender.
Vi har funnet det.
Timeglasset?
Jeg har ikke dolken.
Gå.
Hei, Tus.
- Vi må snakke sammen.
- Så snakk.
- Alene.
- Vent utenfor.
Nå!
Vi er jo brødre.
Nizam forgiftet kappen.
- Du er fra vettet.
- Hvem ga deg kappen?
Hvem ga deg den?
Vi stolte begge på ham.
Alamut solgte aldri våpen.
Nizam løy for oss.
Hvorfor skulle han det?
Hør nøye etter.
Under byen
hviler en urkraft.
En beholder med Tidens sand.
Nizam vil endre historien
med den.
Skru tiden tilbake
og bli konge.
Tidens sand?
Vranglære! Hedensk galskap.
Jeg har sett dens kraft.
Og Nizam kjenner stedet.
Vi må stanse ham.
Verden vil gå under.
Skal du drepe meg,
så gjør det nå.
Dette er ingen vanlig dolk.
Trykk på juvelen,
og se selv.
Jeg burde vært sterk nok
før vi inntok byen.
Hva mener du?
Å gjøre det rette,
uansett prisen.
- Soldatene er--
- Stans der!
Han tok sitt eget liv.
Forræderen valgte
den feige utveien.
Dastan var mange ting,
men aldri feig.
Dette er ingen vanlig dolk.
Trykk på juvelen,
og se selv.
Uansett prisen.
Stans!
Du døde nettopp
for mine øyne.
Du trykket på juvelen.
Hvorfor var du så sikker?
Fordi vi er brødre.
Da vi dro i felt -
- sa far at en sann konge
tar imot råd -
- men lytter til
sitt hjerte.
Du skulle ikke behøvd dette.
Soldatene sier at--
Dastan er så visst tilbake.
Husk hva jeg fortalte, Tus!
Nei, et øyeblikk.
Arme Tus.
Slik iver etter tronen.
Og du stormer alltid inn.
lvrig etter å bevise -
- at du er mer enn
noe som kongen -
- skrapte opp fra gaten.
For en herlig floke.
Båndet mellom brødrene -
- er ikke lenger sverdet
som verger riket.
Ja, nå!
Han var en av oss.
En prest i tempelet.
Slik fikk Nizam vite om
Timeglasset.
Han har korrumpert Vokterne.
Vi er ikke lenger rene.
Det haster.
Kurven! Hal i!
Nå!
Vokterne bygde ganger -
- under byen,
inn til Timeglasset.
Vi kan nå fram før Nizam.
Denne gangen fører til
Timeglasset.
Bare én vei er trygg.
Fortere!
Følg mine fotspor.
Ingenting må treffe gulvet
andre steder.
Løp!
Løp!
Du myrdet din egen familie!
Sharaman var din bror!
Og min forbannelse.
Jeg beundret deg.
Det var uforståelig at han
tok søppel inn i palasset.
Nyt rennesteinen. Der vil du
bo under mitt styre.
Ikke bruk dolken!
Den vil slippe løs--
Slippe løs hva?
Guds vrede? Helvete selv?
Ikke gjør dette!
Stans ham!
Knuses glasset, dør verden.
Det er ikke min skjebne,
men din.
Det har det alltid vært. Slipp meg.
Nei.
- Slipp meg.
- Jeg slipper deg ikke!
Vi skulle ha vært sammen.
Nei!
Familie.
Prins Dastan!
- Du lever!
- Klart jeg gjør.
Vi har omringet palasset.
Slaget er over.
Ikke ennå.
Vent!
Vent!
Vi har blitt forledet til å
angripe denne hellige byen!
Alamut har ingen våpensmier!
Er du fra vettet?
Jeg kan ikke tie
om forræderi!
En vi stoler blindt på
startet denne krigen.
Vår onkel Nizam!
Dastan har nok kjempet
for hardt i dag.
Han bør ha hvile fra
den brennende solen -
- og klarne tanken!
Våpnene er falsknerier!
Du vet at det ikke er
våpen her.
Du engasjerte spionen
som "fant" dem -
- for å overtale oss til
å innta Alamut!
Føler seierherren skyld?
Du ledet selv angrepet!
Du ga oss stor triumf!
Jeg burde forhindret
angrepet!
Jeg visste at det var galt.
Det skal aldri bli deg.
Du skal aldri bli konge.
Du har ikke storheten.
I en stor manns skygge
vil du dø.
Fjern ham før han
skjemmer seg helt ut.
Før du reiste
sa far til deg -
- at en sann konge
tar imot råd -
- men lytter
til sitt hjerte.
Vi var alene.
Hvordan vet du det?
Han hadde rett.
Han vet hva som bor i oss.
Lytt til ditt hjerte.
Han trosser ordre,
og nå ønsker han retrett.
Ta affære.
Spionen vet sannheten.
Finn spionen! Vi skal
tvinge sannheten fram.
Du hadde alt man kan ønske:
kjærlighet, respekt og familie.
Men det var ikke nok?
Alamuts prinsesse.
Jeg ble forledet til
å angripe.
Tilgi meg. La meg prøve
å oppveie det.
Det er til begges fordel -
- med sterkere bånd
enn kun et vennskap.
Ekteskap.
Ditt ekteskap med byens
erobrer og redningsmann.
Kongelig eller ikke,
han er vår fars sønn.
En sann bror
av Garsiv og meg.
En ekte prins av Persia.
Gå fram, før jeg gjør det.
Ærede prinsesse.
Det er vanlig at gaver
følger med et frieri.
Men dette kom brått,
og jeg er uforberedt.
Jeg har ingenting å gi.
Bortsett fra -
- det som allerede
er ditt.
Kom med meg, prins Dastan.
Hvordan stoler jeg på
en som tok byen min?
Jeg er kanskje ikke lenger
samme mann.
Kort tid for så stor
forandring.
Kanskje.
Du synes å ha
oppdaget noe her.
Hva skulle det være?
En ny åndelig bevissthet.
- En skjebne.
- Nettopp.
Jeg tror vi former
vår egen skjebne.
En beklagelig mangel på
nysgjerrighet.
En av mine mange feil.
Ikke gjør narr av meg.
Vi kjenner hverandre
ikke godt nok til det.
Men jeg ser fram til
den dagen vi gjør det.
Noen liv hører sammen
på tross av all tid.
Historiens urgamle kall
binder dem sammen.
Resync: Xenzai[NEF]
RETAIL