Tip:
Highlight text to annotate it
X
Memorandum til
Paramount Pictures,-
- Hollywood, California.
Fra Alexander Meyerheim.
Tema: min siste film.
Mine herrer, mens dere lener dere
tilbake i klimastyrte kontorer,-
- gjør vi her i felten
store framskritt.
Angående manuskriptet,
ingen grunn til bekymring.
Jeg snakket med forfatteren i Paris.
Han forsikret meg om
at han har 138 strålende sider,-
- som blir maskinskrevet nå.
Jeg skal møte ham i Paris på søndag.
Punktum.
Avsnitt.
Mine herrer,
suksessen er uunngåelig.
En Alexander Meyerheim-film,-
- basert på manus av Richard Benson.
- Richard Benson?
- Kjenner du ham?
Kjenner ham?
Jeg hater ham.
Richard Benson, tosk!
Det er visst sider ved ham
du kjenner bedre enn jeg.
Jeg begriper ikke
når han har tid til å skrive.
Dessverre hadde han tid til
å skrive manus for meg.
De siste ti sidene ble funnet-
- flytende i en vodkaflaske.
Send det vanlige
telegrammet til Benson.
Richard forsikrer meg
om at han er på vannvogna.
IKKE FORSTYRR
DET BETYR DEM!
OG DEM OGSÅ! MERCI, RB.
Den er åpen.
Kom inn.
- Ja?
- Mr Benson?
Du er fra maskinskrivingsbyrået?
Ja.
Skal vi få et harmonisk forhold,-
- ber jeg deg aldri besvare
et spørsmål med et spørsmål.
- Forstått?
- Gjorde jeg det?
Nå svarte du med et spørsmål igjen.
Mitt "ja" da du åpnet døren,
var et spørsmål.
Spørsmålstegn implisitt.
Vet du forskjellen
på implisitt og inferert?
Er ikke det et spørsmål?
Jo.
Da besvarte du mitt spørsmål
med et spørsmål.
Implisitt betyr at noe er antydet.
Å inferere er å trekke en slutning.
- Mitt navn er Gabrielle Simpson.
- Er det en fugl?
De sa oppdraget ville ta noen dager.
Jeg hadde ingen til å passe ham.
Kontoret er der.
Jeg bor her oppe,
og terrassen er der ute.
Den groteske tingen
på horisonten er Eiffeltårnet.
Jeg fikk det flyttet dit
for å bli minnet på hvor jeg er.
Sjenerer det deg, kan jeg fjerne det.
Du bor her.
Et tilstøtende rom,-
- som i ditt hode
nok har skumle konnotasjoner.
- Ikke i...
- Send dem bort.
Du skulle fått et eget værelse,-
- men det er fullt.
Pga Bastille-helgen.
Det er greit.
Jeg har jobbet for en-
- som bare skrev i badekaret.
Du kan pakke ut.
I badekaret?
Ja. Jeg ga ham badeskum,
og så var vi på bølgelengde.
Jeg skjønner.
Antyder det
at fuglens navn er Richelieu?
Det er en slutning
heller enn en antydning.
På bølgelengde.
Interessant språkfigur.
Heter kanarien Richelieu
fordi du ville ha en kardinal?
Det er veldig morsomt.
Nei. Bare en av
problemene ved å være-
- en berømt, internasjonal vittigper.
Jeg kan ikke få sagt hvor glad
jeg er for oppdraget.
Og for å få jobbe med
en manusforfatter av ditt format.
Jeg er interessert i film
og kan nok lære mye.
Takk.
Jeg jobbet for "Den nye bølge"-
regissøren. Du kjenner ham?
Jeg er mer på den gamle bølgen.
Filmen er veldig avantgarde.
Om folk som går på fest og bestemmer
seg for ikke å spille scrabble.
Den het
"Scrabble vil ikke finne sted".
Den neste var om en jente
som ikke skal ha bursdag.
"Blås ut ingen lys".
Roger mener at det viktige på
skjermen er det som ikke skjer.
Har din film en tittel ennå?
Selvfølgelig.
"Jenta som stjal Eiffeltårnet."
Jenta som stjal Eiffeltårnet.
Høres fascinerende ut.
Er tittelen symbolsk?
Hun stjeler det ikke på ordentlig?
Hva handler den om?
Det er et handlings-spennings...
...romantisk melodrama.
Med mye komedie.
Og dypt nede
et substrat av sosial kommentar.
Får jeg se sidene
du har skrevet,-
- kan jeg
anslå jobbens størrelse.
Sidene, kjære deg, er her.
En Alexander Meyerheim-film.
Jenta som stjal Eiffeltårnet.
Originalmanus av Richard Benson.
En side eller to
med interessant filmet,-
- etablerende bilder,
mulig fra helikopter.
- En gutt og en jente møtes.
- Men mr Benson...
Etter litt småsnakk,-
- bli-kjent-med-greier,
som jeg gjør så briljant,-
- føler vi en ubevisst tiltrekning
mellom de to.
En indikasjon til publikum
på begynnende kjærlighet.
Deretter, konflikt.
Vi skjønner av musikken
hvor full av fare-
- hele situasjonen er.
Og nå...
Vårt første vendepunkt.
Publikum gisper når de innser
at de er blitt lurt.
Ting er ikke som de tror.
Absolutt ikke.
Faktisk er hele situasjonen
fullstendig snudd på hodet,-
- inkludert det storslått geniale-
- vendepunktet i vendepunktet.
Forbløffet over
den plutselig vendingen-
- innser de hvor alvorlig
de har feilvurdert hverandre.
I denne stund-
- blir musikken uhyggelig igjen.
De blir klar over faren de er i,
og jakten er i gang.
Spinnende hjul, tak,-
- lange sekvenser med figurer
som raser gjennom byen.
Da plutselig, i en øde bakgård
ser vi, sittende på en søppeldunk,-
- mens den sleiker sin våte pels,
nærbilde av katten!
Nå, som vi trinn for trinn
bygger opp til klimaks,-
- stiger musikken.
Og der, helt uoppmerksomme
- på regnet som pøser ned på dem,-
- omfavner de hverandre kjærlig.
Og mens publikum sikler
av opphøyd seksuell glede,-
- kommer de store
og godt betalte hodene sammen,-
- til det endelige og
uunngåelige øyeblikket.
Det siste, verdensrystende,-
- studioleie-betalende,
teaterfyllende-
- popcorn-selgende...
...kysset.
Toner ut.
Slutt.
138 sider. Er det lengre,
må man bare kutte senere.
- Mr Benson.
- Ja.
Dette manuset,
når må det være ferdig?
I dag er det fredag.
Min venn, nå også sjef og produsent,
mr Alexander Meyerheim,-
- kommer til Paris fra Cannes
kl 10.00 på...
Søndag morgen,
som faktisk er Bastille-dagen.
Perfekt!
10.01 gir vi ham manuset,-
- og så feirer du og jeg. Drikker
champagne, danser i gatene,-
- eller hva man nå gjør den 14. juli.
Jeg har en avtale allerede.
Har du ikke skrevet noe?
Har du en avtale?
Mener du at hele filmen må
skrives på to dager?
Miss Simpson, hvis ikke du kan
gjøre din del, si det nå.
- Jeg kan alltids finne en annen.
- Jeg mente ikke det.
Men det er da ganske uvanlig?
Ikke for meg.
Jeg antar du har tenkt mye på det?
Nei, det har jeg ikke.
Hva har du gjort?
Det alle rødblodete, amerikanske
manusforfattere-
- ville eller burde ha gjort-
- de første 19 ukene
av sitt engasjement.
Stått på vannski i St. Tropez.
Ligget i solen i Antibes
og studert gresk.
Gresk?
En stjerne som representerte
gresk filmindustri-
- på Cannes-festivalen.
Så måtte jeg avlære gresk,-
- som involverte ganske mye ***-
- og en tur til Madrid på
tyrefekting,-
- som heldigvis,
siden jeg ikke tåler synet av blod,-
- var flyttet til Sevilla.
Uke 17 og 18 var jeg
på kasinoet i Monte Carlo-
- for å prøve å vinne nok penger til-
- å kjøpe tilbake min 5000-dollar-
i-uka-utgifter-dekt-kontrakt-
- fra min venn, arbeidsgiver og sjef,
mr Meyerheim.
Og slik ikke måtte skrive
i det hele tatt. Ta notater.
Jeg skal skrive en bok en gang
om manus-skriving.
Sats aldri på 13, 31
eller hjørnene rundt-
- i noen lengre periode
for seriøse summer.
Og nå må jeg.
Skal vi begynne?
En Alexander Meyerheim-film.
"JENTA
SOM STJAL EIFFELTÅRNET."
Du liker tittelen?
Ja, den høres fengslende ut.
Den fengslet Meyerheim også.
Han kjøpte tittelen, manus usett.
Originalmanus
av Richard Benson.
Side 1. Ton inn. Utenfra.
Paris, selvfølgelig.
La oss se, natt eller dag?
Dag.
Begynn med et bilde av Eiffeltårnet.
Kameraet zoomer inn.
Forblåst og alene på plattformen-
- står en mystisk kvinne i sort.
Hun ser på klokka.
Og vi ser...
Hvordan skal jeg vite det?
Mystisk kvinne i sort.
Som de mektige har falt.
Må ikke være åpenbart. Ikke røp alt
med en gang. Ok. Ton inn.
Utenfra, Sacre Coeur.
Dag.
Nei.
Gjør det om til...
Grand Palais.
Vi må gi publikum-
- smaken og lukten
av det virkelige Paris.
Ok.
Utenfra. Christian Dior.
Kameraet panorerer.
Vi ser en hvit Rolls-Royce komme
kjørende og parkere.
Nei, vent litt, gjør det om til
en hvit Bentley.
Det er flottere.
En sjåfør i hvit livré hopper ut
og åpner døren.
Til syne kommer
den klassiske, glamorøse stjernen.
Som f eks Marlene Dietrich.
Og nå...
Prikk, prikk, prikk.
Hun feier majestetisk
inn i butikken og...
Det er alt vi ser av henne.
Meningsløst, men Alex ville likt det.
Han kunne stjålet Bentlyen
og etterpå skrive den av på filmen.
- Hva heter du igjen?
- Gabrielle Simpson.
- Hvor lenge har du bodd i Paris?
- I to år.
Og du kom for å skrive?
Det også, men mest for å...
Hvordan skal jeg si det..?
Leve.
Leve?
Kan du være så snill..?
Du sa du kom hit for å leve.
Ja. De seks første månedene
studerte jeg lastefullhet.
Sier du det?
Jeg la meg aldri
før åtte om morgenen.
Hvem vet hvor mange kopper
giftig svart kaffe jeg drakk.
Jeg drakk ikke da, så det var
vanskelig å komme helt i stemning.
Lastefullhet er kjedelig
om en ikke røyker eller drikker.
Men man må forsøke å vokse.
Og typen du møter på Bastille-dagen,
er han en del av prosessen?
Nei. Han er bare en venn.
En kjempende ung skuespiller.
Skuespiller?
Æsj.
Et tragisk forhold fra starten av.
Han er vel ikke metodeskuespiller
som klør, mumler og tar pauser-
- og slik ødelegger
formfullendt prosa?
Nei.
Han er litt intens, men festlig.
Ja ha.
Da så.
Og du og denne skuespilleren,
hva skal dere på Bastille-dagen?
Vi skal være sammen hele dagen.
Først spise frokost på en kafé.
Så skal vi danse
gjennom hele Paris.
Gå på opera kl 17,
så høre Marseillaisen,-
- så til Montmartre og fyrverkeriet,-
- så middag og champagne,
og du vet, leve.
- Du liker det virkelig, du?
- Hva?
Livet?
Hver morgen når jeg våkner opp
og ser en helt ny dag,-
- blir jeg helt ekstatisk.
Jeg har en idé.
Jeg har en idé!
Den første gode på fire måneder.
Nei. Jeg skulle slutte å drikke,
men det passet ikke meg.
Dette kan bli bra.
Veldig bra.
En enkel historie om en enkel
parisisk arbeiderjente-
- og hva hun gjør 14. juli.
Hele filmen utspiller seg på én dag.
Og jeg har to dager på å skrive den.
Ton inn. Utenfra, Paris.
Når fortellingen begynner, er det
tidlig på morgenen på Bastille-dagen.
Og alle trompetene i Paris
blåser revelje.
På et bilde av Triumfbuen,-
- står det
"En Alexander Meyerheim film."
Klipp til Eiffeltårnet.
Hovedtittelen:
JENTA SOM STJAL EIFFELTÅRNET.
Trompetene går over
til å spille tittelsangen.
Kanskje vi kan få
Sinatra til å synge den.
Så følger en uendelig liste
rulletekster-
- som anerkjenner strevet
til alle "småfolkene",-
- som jeg skal takke så pent
i talen min-
- på Oscar-utdelingen.
Til symbalene:
Originalmanus
av Richard Benson.
Ok.
Ton ut.
Og ton inn.
En pittoresk parisisk plass,-
- der festivitasen er i gang.
En enkel parisisk arbeiderjente,-
- som ligner veldig på deg,
miss Simpson,-
- kommer ut fra sitt enkle hjem,-
- og baner seg vei over plassen.
Hun setter seg ved et bord
på stamkaféen sin.
I åndeløs spenning
venter hun på vennen sin.
En...skuespiller.
Nå må vi vel beskrive ham.
Han er utiltrekkende.
Absolutt ikke.
Philippe er veldig kjekk.
Faktisk ligner han på Tony Curtis.
Jeg ser ham som
en mumlende, kløende skuespiller,-
- forutbestemt for småroller.
Og navnet hans er Maurice.
Maurice!
Bonjour, baby.
- Bonjour, Maurice!
- Hei.
Jeg er så spent. Jeg sov ikke et
øyeblikk. Liker du kjolen min?
Ja.
Veldig groovy.
Ville det være fælt
om vi istedenfor frokost-
- drikker et glass champagne?
Takk.
- Hør her, baby...
- Ja, Maurice?
Denne Bastille-dag-greia.
Atte, vi må kule'n litt.
Men, jeg skjønner ikke.
Du skjønner, jeg må stikke.
For i går kveld,-
- da jeg satt på baren,-
- tok jeg en espresso
med et par folk fra nabolaget,-
- da plutselig en
en Ny bølge-type kommer inn-
- og sier
at han heter Roger Roussin,-
- og at han lager en film
om Bastille-dagen.
"Ingen dansing i gatene."
"Ingen dansing i gatene"?
I Rogers film regner det liksom.
Han tilbød meg hovedrollen.
Jeg er så glad på dine vegne.
Så du skjønner, jeg må stikke.
Vi skal filme hele dagen.
Skjønner.
Men skal jeg kjøre deg noe sted?
Nei, takk.
Jeg foretrekker å gå.
Sprøtt.
Vi ses.
Med nesten ekstrem narsissisme-
- særegent for hans merkelige kall,-
- setter Maurice seg elegant opp
på scooteren sin.
Vår heltinne er forlatt i sorg.
Uten å innse hvor mye bedre
hun egentlig har det nå.
Men de skulle tilbringe
hele dagen sammen.
Det var
det første vendepunktet.
Kanskje, men Maurice er ikke sånn.
Dessuten heter han Philippe.
Så etter at hun er
blitt kvitt avtalen den dagen,-
- går vi videre til viktigere saker.
Konflikt.
Den andre mannen.
Det tredje hjørnet
i den obligatoriske trekanten.
Lærte ikke
scrabble-regissøren deg-
- noe om å skrive film?
Nei.
- Et øyeblikk sitter Gabby der...
- Gabby?
Vi må kalle henne noe.
Et øyeblikk sitter Gabby der.
En ensom og patetisk figur.
Hun vet ikke
at denne hjerteskjærende scenen-
- er blitt observert av...
Prikk, prikk, prikk.
En mystisk fremmed.
En mystisk fremmed?
Så spennende.
Miss Simpson,
før du forlater rammene-
- til dette upretensiøse hotellrom,
skal jeg vise deg-
- hvor spennende
en mystisk fremmed kan være.
Jeg antar vi får beskrive ham.
Ja.
Han er amerikansk, selvfølgelig.
Jeg skriver ham bedre slik.
Hva mer?
Han er ganske høy,
ganske brun,-
- ganske kjekk
og atletisk av utseende.
Med et grovskåret,
men underlig følsomt, ansikt.
Stakkars triste skapning.
Hun vet ikke-
- at om et øyeblikk
vil hun og publikum-
- fullstendig ha glemt
den dumme Maurice.
Eller Philippe,
eller hva han nå heter.
I dette magiske øyeblikk
har livet hennes begynt.
Ømt tar han henne i sine armer-
- og leder henne
med elegansen til en Fred Astaire.
Han danser henne inn i mengden.
Om ti sekunder vil jeg
at du skal slå meg så hardt du kan.
Hva?
Det er dessverre ikke tid
til å forklare.
Og du har ingen grunn til å stole
på meg. Men jeg stoler på deg.
Det er noe med dine store,
magiske øyne, og jeg er...
Navnet spiller ingen rolle.
Bare tenk på meg som...
1331, amerikansk etterretning.
Dette må være en spøk.
Hvis du ser til venstre...
Uten å snu på hodet!
Vil du i vinduet se...
I buketten jeg ga deg,
er det et stykke mikrofilm.
Jeg kan ikke si hva det er,
men faller den i gale hender,-
- kan det bety slutten på
sivilisasjonen slik vi kjenner den.
Det er nå du må
slå meg så hardt du kan.
Stopp!
Spioner i frakk?
Jeg er redd jeg ble revet med.
Vi må gå tilbake.
Det bringer oss tilbake
til der vi var.
Vi er ferdige med
å bli kvitt avtalen hennes.
Gutten og jenta møtes og...
De danser og de danser
og de danser.
Og de danser og de danser...
Mr Benson?
Den mystiske fremmede,
hvem er han?
Det er noen på døra.
Hva gjør han?
Hvilken lidelse-
- forårsaket tristheten
i øynene hans.
Og hvorfor-
- hørte jeg ikke på min far
og lærte meg et yrke.
Det er et telegram.
Skal du ikke åpne det?
Nei, jeg skal ikke åpne det.
Grunnen er-
- at jeg vet hva som står i det.
Grunnen til det er
at jeg de siste 19 ukene-
- har mottatt 134 telegrammer
fra Alexander Meyerheim.
Det står det samme i alle.
Når blir manuset ferdig?
Når blir manuset ferdig?
Hvordan kan jeg skrive
når han plager meg sånn?
Dag og natt, telegram og telefoner.
Hvordan gikk det i dag?
Jobbet du bra? Når blir det ferdig?
Snakk om menn i frakker!
Han spionerer alltid på meg.
Folkene hans er overalt. For alt
jeg vet, kan du være en av dem.
Beklager. Noen ganger føler jeg meg
som han i Les Miserables.
- Jean Valjean.
- Jeg antar det.
I går kveld sverget jeg
til ham på telefonen-
- at jeg hadde 138 sider foran meg.
Jeg sa: "Alex,
enhver mann som tar pengene dine-
- og sier han har 138 sider foran seg
og ikke har det,-
- er en løgner og en tyv!"
Noen ganger får jeg følelsen
av at han ikke stoler på meg.
Jeg vet
hvem den mystiske fremmede er.
Han er en løgner og en tyv.
En François Villon, som lever av
sin intelligens og det han stjeler.
En smykketyv, kanskje.
Ekspert på å åpne safer.
Det fins ikke en safe i verden-
- han ikke kan åpne
på noen sekunder.
Vi må starte på nytt igjen,-
- men det gjør ikke noe.
Vi har bare åtte sider.
La oss se. Vi er ferdige med
en Alexander Meyerheim-film.
Jenta som stjal Eiffeltårnet,
originalmanus av Richard Benson.
Vi beholder Bastille-dagen,
men nå starter vi ikke med Gabby.
Vi starter med Rick.
Rick. Det er et fint navn
på en mystisk fremmed.
Ingen innblanding.
Begynn å skrive.
Utenfra, dag.
En pittoresk plass.
Midt iblant festdeltakerne-
- fanger kameraet opp en ganske
høy, ganske brun amerikaner.
Vi bør forandre antrekket hans
til en løgner- og tyv-dress.
Du vet, svart i ulike sjatteringer.
Han beveger seg med en jungelkatts
eleganse. Rick går mot bordet-
- der Gabby blir sviktet av kjæresten.
Hans nesten overmenneskelige
intelligens leser situasjonen.
Han nøler. Er det en brist
i Ricks rustning,-
- er det et pent fjes.
Han bestemmer seg
og går til et annet bord-
- hvor to fra underverdenen venter.
Kall dem gangster 1
og gangster 2.
Vel, Rick?
- Har du tenkt gjennom saken?
- Jeg vurderer tilbudet.
Det er en enkel og vakker plan,
likevel original og dristig.
- Voilà, monsieur.
- Vi trenger deg til to ting.
Til å åpne safen og levere brevet.
Noen få timers arbeid.
Og for dette, en million dollar.
Som vi selvfølgelig deler på tre.
Halvparten til meg,
den andre delt på dere to.
Men du samtykket.
Mine herrer, alle vet-
- at jeg ikke bare er skapsprenger,
men også en løgner og en tyv.
Halvparten til meg
og den andre delt på dere to.
Greit. Jeg plukker deg opp
i en bil kl 16.
Ses kl 16, da.
Rick, motstå for enhver pris-
- din vedvarende og overveldende
trang til lureri.
Denne gangen vil vi ikke være så...
Forståelsesfulle.
Som vi var i fjor i Tanger.
Nå, miss Simpson,
etter å ha etablert spenning,-
- intrige og romantikk, er vi igjen
kommet til det magiske øyeblikket.
Gutten og jenta møtes.
Ok, vi trenger mer konflikt.
En ny rolle, kanskje.
Jeg har det! Like ved
sitter Ricks erkefiende,-
- politiinspektør Gillette
fra den internasjonale politistyrken.
Det er tydelig at han vet noe
som publikum ikke vet.
Og nå, miss Simpson, har vi
satt hjulene i plottet vårt i gang,-
- og tent publikum
med en lidenskapelig trang-
- til å finne ut hva som skal skje.
Og jeg skjønner dem godt.
Jeg dør etter å finne det ut selv.
Vi kan ta en pause
med fem sider med prating.
Bli-kjent-greier
som jeg gjør så briljant.
Spørsmålet er hvor denne
sjarmerende scenen skal utfolde seg.
Til lunsj!
Ja, han tar henne med
til en nydelig restaurant til lunsj.
Latterlig. Hun vil ikke dra
med en mann hun traff på plassen.
Han er jo helt fremmed.
Miss Simpson, ingen er perfekt.
"Hvorfor," spør han,
mens de danser,-
- "er du så trist
når alle er så glade?"
Deretter et forslag
fra den mystiske fremmede.
Prøver du å løfte litt
på overleppen,-
- skaper du iallfall
en illusjon av et smil.
Det var katastrofalt.
Nå må han skru på sjarmen.
"Kjenner du ordet 'serendipity',"
spør han. Hun rister på hodet.
- Hva betyr det?
- Nå overrasker du meg.
Det betyr å åpne opp øynene
hver morgen,-
- se på den splitter nye dagen
og bli helt ekstatisk.
- "Serendipity?"
- Ja.
- Dikter du bare?
- Nei, det er et ordentlig ord.
Faktisk betyr det å ha evnen
til å finne glede og spenning-
- og lykke i alt som skjer.
Uansett hvor uventet.
Serendipity!
Han forklarer ordet på en mye mer
fascinerende måte,-
- og i rette øyeblikk foreslår han-
- en vidunderlig lunsj i Bois.
Hun er fristet.
Selvfølgelig, men...
Miss Simpson, han spør henne ikke
om en helg på et motell-
- i Ashbury Park, New Jersey.
Han ber henne på lunsj.
Tror du ikke om han var skrekkelig
sjarmerende at hun ville gjøre det?
- Vel...
- Serendipity.
Kanskje.
Hvis han lover at det bare er lunsj.
Han lover. Med mindre hun kan
komme på noe hun vil etterpå.
- Noe hun ikke vil.
- Seren... Ålreit, da.
Han praier hest og kjerre
og de drar til Bois. Greit?
Greit. Og nå antar jeg
vi får skrive det.
Nei.
Publikum ligger foran oss.
De har visst om lunsjen
i en time.
Hvordan leder vi dem
fra plassen,-
- gjennom serendipity
og det som du gjør så briljant?
På film har vi et enkelt knep-
- som tar seg av akkurat det.
Overtoning.
Gjennom årene
er publikum opplært-
- til å forstå
at når en scene toner ut-
- som en gammel soldat
foran øynene deres,-
- og en ny scene gradvis
kommer til syne,-
- har det gått litt tid.
Så miss Simpson,-
- vi overtoner...
Vi overtoner sakte og forsiktig-
- over til Bois.
En pen drosje bringer
det pene paret-
- forbi fossen og trærne-
- mot en storslagen restaurant.
Legg merke til hvor smart
jeg bruker-
- vårt spenningsfylte melodrama
mot en bakgrunn-
- av ferie-"serendipity" i Paris.
Vi sparer publikum sidene
med kjedelig konversering-
- og går rett til kjernen.
Med det enkle knepet jeg akkurat
forklarte for deg, overtoning.
Hvem er du?
Hva gjør du?
Hvem er jeg, og hva gjør jeg?
Jeg er ingen.
Og jeg har gjort alt og ingenting.
Kjørte racerbiler en stund, -
- spilte piano i et merkelig
etablissement i Buenos Aires.
Dette og hint, alt og ingenting.
Forbannelsen
ved å være født for rik.
Jeg vet hva du mener. Forbannelsen
ved å være født for rik.
Derfor forlot jeg slottet
og kom til Paris.
Slottet?
Vi har hus over hele verden,
men yndlingsstedet-
- var sommerstedet vårt i Deauville
med egen dyrehage.
Da jeg var liten, hvis jeg hadde
vært snill, fikk jeg mate sjiraffene.
Sjiraffene? Ikke si
at du hadde sjiraffer også?
- Mener du at du..?
- Selvfølgelig.
Så morsomt! Vi har begge
hatt sjiraffer som barn.
Verden er liten, ikke sant?
Voilà!
Madame. Monsieur.
- Til Rick.
- Til Gabby.
Får jeg anbefale...?
Jeg foretrekker å gjøre det selv.
Til forrett vil vi ha papirtynne
skiver av skinke-
- forsiktig rullet rundt biter
av moden persisk melon.
Så en anelse Dover-sjøtunge-
- brunet lett i champagne og smør.
Med en flaske...
Pouilly-Fuissé?
59-årgangen er ok.
Etter det...
En chateaubriand for to.
Eller fire, forresten.
Forkullet og brun.
Nei. Svart på utsiden
og vidunderlig rosa inni.
Til kjøttet vil vi ha hvit asparges-
- og en flaske Château
Lafite Rothschild -47.
Og til dessert
enormt med markjordbær.
Servert med masse fløte.
Så tykk at du kan måke den på
med en skuffe, s'il vous plaît.
Du hørte damen.
Og vær rask, vi er veldig sultne.
Nå, mens vi venter på
den papirtynne skinken,-
- så dyktig svøpt om-
- perfekte båter
av moden persisk melon...
Slutt, jeg klarer det ikke.
Tror du virkelig de vil steke
sjøtungen i champagne og smør?
Uansett, mens vi venter,-
- lurer jeg på
om deilige miss Simpson-
- sammen med
talentfulle mr Richard Benson-
- vil ta en liten aperitiff? Det har
hun fortjent. Det har de begge.
Ja.
Jeg tror det ville være godt.
Jeg likte ikke Rick så godt først,-
- men jeg begynner
å få sansen for ham.
Så du begynner
å få sansen for Rick?
Ja.
Jeg syns han er veldig kjekk.
Viktig. Reaksjonen
fra det kvinnelige publikum.
Ålreit.
Lunsjen er over.
Martiniene, vinene og brandyen
begynner å virke,-
- og en strålende drømmeaktig glød
senker seg over dem.
Sidene, miss Simpson.
De vi har fylt så langt
med vårt fantastiske prosa.
Her vil du legge merke til,
som tidligere nevnt,-
- åpningen, en serie interessant
fotograferte,-
- etablerende bilder.
Og her møtes gutten og jenta.
Hvis en middelaldrende mystisk
fremmed kan bli kalt gutt.
Du er ikke middelaldrende.
Faktisk syns jeg
du er merkelig godt preservert.
Den kjøligste komplimenten
jeg har fått.
Fortsettelsen, side åtte, ni-
- og ti, blir romantisk småprat.
- Som du gjør så briljant.
- Takk.
Nå kjenner man den ubevisste
tiltrekningen mellom de to.
Den skjelvende begynnelsen
på kjærlighet.
Du ser hvor lett det er
med profesjonell knowhow-
- og erfaring ved din side?
Miss Simpson.
Jeg tror ikke du innser dette,-
- men en forfatters liv er
forferdelig ensomt.
- Mr Benson.
- Ja?
Har du noen idé
om hva som skal skje?
Har du, miss Simpson,
noen idé om hva som skal skje?
Vel...
Vi må huske på
at hvor sjarmerende han enn virker,-
- er han en løgner og en tyv.
Det står det her.
Mr Benson...
Jeg vet hva det neste som skjer, er.
Det neste som skjer,
er det andre vendepunktet.
Publikum gisper
når de oppdager at de er blitt lurt.
Han har skjenket henne
med martini, vin, brandy-
- av en bestemt grunn.
Gjøre henne full!
Noe hun ikke er.
Absolutt ikke, hva han enn tror.
Idet han tvinger en siste brandy-
- mellom hennes uvillige lepper...
Stakkars naive pike. Sjarmert
og "serendipityert" til å tro-
- at hun var trygg i hendene på
denne brune, kjekke amerikaneren.
Ting er ikke som de ser ut.
Absolutt ikke.
Musikken blir uhyggelig.
Og hun blir klar over
faren hun befinner seg i.
Den mystiske fremmede.
Hvem er han? Hvordan er han?
Og hvorfor småbiter han henne
i nakken?
Ikke vær redd, kjære.
Det er bare en flaggermus.
Nattens dyr er mine venner.
Jeg vet hvorfor du småbiter meg
i nakken. Du er varulv.
Nei, kjære.
Jeg er vampyr.
Denne grottens dyp-
- er et ideelt sted
for laboratoriet mitt.
Men det er noe med øynene hans.
Til tross for at de er blodskutte.
En vampyrs liv må være
forferdelig ensomt. Men nei!
Det er ikke for ingenting
hun har studert lastefullhet.
Noen jenter lar kanskje vampyrer
småbite dem første gang de møtes,-
- men ikke vår Gabby.
Hun river seg løs fra ham,-
- og jakten er i gang.
FOTO
Han har fanget henne.
Nei, Gabby, du kan ikke gi opp nå.
Du bekjempet ham i grotten,
på strendene,-
- du fløy fra ham på slettene.
Ja, fly!
Fjeset hennes viser skrekk.
Mr Benson, Mr Benson,
hun har drept ham!
Så da, miss Simpson,
alt i orden.
Til ditt forsvar
har det vært en hard dag.
Og du har fått mye å drikke.
Han la opp til det.
Skjenket henne med alkohol
for å få henne full.
Noe hun ikke er.
Ikke i det hele tatt.
- Selvfølgelig ikke.
- Ikke bare drepte hun ham,-
- men når jeg tenker på
den stakkars hesten...
Måten hun pisket den på.
Jeg tror hun la opp til det.
Hva sa?
Hva det nå var han planla.
Hvorfor lagde hun så mye oppstyr?
Han var jo ikke akkurat
noen vampyr heller.
Jeg syns han er tiltrekkende.
Jeg syns
du skulle få deg litt søvn.
Syns du?
Hva med deg?
Jeg vil tenke.
Nå må du være så snill
å gå inn der og legge deg.
I noen timer kanskje.
Men hvis du får en idé,-
- og det vet jeg du vil,
må du love å vekke meg.
Ja.
Lover du?
Jeg lover.
Greit.
God natt, mr Benson.
God natt, miss Simpson.
God natt.
God natt.
Jeg ønsker å bestille en samtale-
- med mr Alexander Meyerheim
i Cannes.
Klokken er 01.30.
Du finner ham i kasinoet.
Det er mr Richard Benson som ringer.
Privat.
Jeg venter.
Kjære Alex.
Kjære Alex.
Det er min ubehagelige plikt
å informere deg om,-
- at Jenta som stjal Eiffeltårnet
ikke vil finne sted.
Du skjønner, min venn...
At det ikke er noe poeng i
at du kommer til Paris på søndag,-
- for å lese manuset,
fordi det fins ikke noe manus.
Slik jeg ser det,
blir det ikke noe...
Ja?
Hva?
Prøv på chemin de fer-spillet.
Det store bordet.
Jeg glemte
å dekke til Richelieu.
God natt.
Ikke tro at jeg lar deg i stikken.
Jeg er her når du trenger meg.
God natt.
Sentralbord.
Avbestill samtalen.
Dessverre, miss Simpson,-
- skriver vi ikke en musikal.
Mr Benson, skrev du alle disse
sidene i går kveld? Helt alene?
Mens noen av oss lå og sov,-
- var andre
mer produktive borgere oppe-
- og strevde
i vinrankene av vakre bokstaver.
Jeg er bare lei for at du,
som nybegynner i faget,-
- ikke fikk observere
med dine store, magiske øyne,-
- en profesjonell i aksjon.
Jeg var, i de få timene,-
- den store DiMaggio som løper
baklengs etter den høye ballen.
Jeg var Manolet i Seville,
klar til å drepe.
Men bommet, heldigvis,
fordi jeg ikke utstår synet av blod.
Jeg var Pablo Picasso,
som behendig-
- satte det tredje øyet
på et portrett av sin elskede.
Jeg var...
Hvordan staver man naiv?
N-A-I-V.
Jeg var redd for det.
I tillegg til de ni meterne
med sider jeg skrev i natt,-
- oppdaget jeg noen feil
på de tidligere sidene,-
- som jeg korrigerte. Det gjaldt
hovedsakelig rollen til Rick.
Jeg fant ut at jeg hadde,
i et øyeblikks usikkerhet,-
- undervurdert mannens briljans.
Han er ingen enkel skapsprenger,
men en mestertyv-
- ettersøkt av politiet
på tre kontinenter.
Den strålende planen er bearbeidet-
- trinn for smertefullt trinn
i over ett år av Rick selv.
De to andre er bare ansatte.
Det tar oss tilbake
til utgangspunktet.
Rick og Gabby har gjort ende på
en strålende lunsj,-
- og klokka er nesten fire,
på tide at bilen kommer.
Side 14.
Sitt ned og hold deg fast.
Her kommer
vendepunktet i vendepunktet.
Om ett og et halvt minutt vil du
og publikum gispe.
Dere er blitt lurt.
Ting er ikke som de ser ut.
Ikke i det hele tatt.
- Alt er snudd på hodet.
- Mr Benson...
Miss Simpson, ikke sitt der-
- og se på meg i stum beundring.
Les manuset.
Rick og Gabby sitter
med brandyglassene foran seg.
Hennes store,
magiske øyne skinner...
Jeg kan ikke forestille meg
en bedre lunsj.
- Hvordan skal jeg takke deg.
- Helt i orden.
Nå skal jeg fortelle deg om planene
for resten av ettermiddagen.
Resten av ettermiddagen?
Ja. Min bil og sjåfør vil
plukke oss opp her kl 16,-
- og ta oss med rundt
for å se på feiringen.
En kort stopp på mitt kontor
for å hente noe,-
- og så på en fest til ære for meg-
- på restauranten i Eiffeltårnet.
- Er du monsieur Rick?
- Ja.
Din sjåfør er her, sir.
Han har en viktig beskjed til deg.
Unnskyld meg et øyeblikk.
Den er nesten 16.00.
Jeg vet det.
Hva er det? Er du gal?
Ta med en jente på et slikt oppdrag!
François, du tar deg av kjøringen,
jeg planleggingen.
Men planen oppfordrer ikke
til en jentes tilstedeværelse.
Evnen til å improvisere
i et øyeblikks krise-
- er en av grunnene til at jeg er
en godt betalt, vellykket tyv.
Hvis du ser deg til venstre,
rett bak deg,-
- så diskré som mulig,-
- vil du se en som prøver å gjemme
seg bak gårdsdagens avis,-
- vår gamle venn inspektør Gillette.
Hva gjør han i Paris?
Tror du han har noen mistanke?
Selvfølgelig ikke. I så fall ligger
jeg et skritt foran ham.
Hvorfor tror du jeg tok med jenta?
Fordi hun har store, magiske øyne.
Det også, men egentlig-
- for å villede inspektøren.
Ikke i sin villeste fantasi
ville han tro-
- at den godt betalte
og vellykkede Rick,-
- ville være så dum
å ta en jente med på jobb.
Derfor er det akkurat hva jeg skal
gjøre. Perfekt skalkeskjul.
Møt meg ved bilen om et øyeblikk.
Skal vi?
Min gode Gillette,
våre veier møtes igjen.
For et merkverdig sammentreff!
Monsieur Gillette er på underlig vis
en slags kollega av meg.
Fortryllet.
Ricks venner er mine venner.
Nyt lunsjen din. Og jeg ber deg,
pass kaloriene.
Dette øyeblikket må nytes.
I tre år har jeg ventet,
og endelig biter min briljante,-
- godt betalte, profesjonelle venn
på kroken.
Det han ikke vet, stakkars Rick,
er at jenta er vår.
Er du sikker på at han ikke
hadde mistanke om noe?
Inspektør, min imitasjon av en
metodeskuespiller var upåklagelig.
Jeg spilte rollen innvendig
selvfølgelig,-
- og indikerte alle de basale
elementene i dette kuriøse kall.
Den dype, nesten gale narsissismen.
Mangelen på personlig raffinement.
Den frastøtende grammatikken.
Sir, det var feilfritt.
Det var briljant.
Jeg kom inn på motorsykkel
i hvetefarget...
Ikke la deg rive med.
Jeg minner deg på at du ikke er
stjernen i dette dramaet,-
- men kun en støttespiller.
En veldig liten en.
Hvis livet, som teatret,
kom utstyrt med programmer,-
- ville ditt navn, langt nede på
siden og med små bokstaver,-
- være ganske enkelt 2. politimann.
Som jeg sa, det han ikke vet,
stakkars Rick, er-
- at jenta er vår.
Men kan man stole på en gatejente-
- med rulleblad like langt
som din arm?
Ingenting vil gå galt,
min kjære Philippe.
Det er en liten brist
i Ricks rustning. Et pent fjes.
Ved å bruke sitt talent-
- vil jenta få vridd ut av ham
planens detaljer.
Planen. Men burde vi ikke
dra etter dem? Jeg har bilen.
Ingen vits i.
Rick er en mester.
Ingen politimann kan henge på ham
om han ønsker å slippe unna.
Ja.
- Nei.
- Nei.
Jeg skal ha en strålende lunsj,
alt skal være stekt-
- i denne utrolige
ikke-fetende solsikkeoljen.
Og etter å ha avsluttet-
- med mange digestiver og en tur,-
- møter jeg igjen min venn
for klimakset i hans eventyr på...
På..?
Eiffeltårnet?
Briljant, inspektør. Briljant.
Til studioet, François.
Studioet?
Jeg sa jeg må innom kontoret
og hente noe.
Har du vært inni et filmstudio?
Nei.
Er du i filmbransjen?
På en måte.
Studioet er spesielt eventyrlig
på en helligdag som denne.
Stille.
Tomt.
De enorme scenene fullstendig øde.
Som kvelden før julaften,
alt har falt til ro.
STUDIO-INNGANG.
Vent her.
Jeg blir ikke lenge.
ADMINISTRASJON
FRANSTUDIO
PRIVAT
Ganske pent.
Ikke sant?
Jeg forstår ikke.
Er du skuespiller?
Forfatter,
produsent eller regissør?
Ikke noe så kreativt, er jeg redd.
Min interesse for film er
utelukkende økonomisk.
Du aner ikke hvor spennende
dette er...
...for meg.
Jeg bare elsker film.
Ikke de fæle ny bølge-
filmene der det ikke skjer noe.
Men jeg liker...
Westernfilmer.
Gode gammeldagse filmer
med vendepunkter.
Og vendepunkt i vendepunkt.
Slike ting.
Har du en sandpapirfil?
En sånn sak-
- til å file neglene med?
- Jeg tror det.
Takk.
Jeg liker særlig filmer med
kompliserte tyverier. Gjør du?
Absolutt.
Dette høres barnslig ut,
men nest etter tyverifilmer-
- liker jeg skrekkfilmer best.
Jeg har alltid gjort det.
Som liten var jeg
dødsforelsket i Dracula.
Moren min var opprørt.
Hun mente det var litt usunt.
Hun pleide å si: "Den vampyren er
gammel nok til å være din far."
"Som," la hun til,
"ligner på mange måter."
Jeg er glad.
Ikke for at din far lignet Dracula.
Noe han ikke gjorde, etter
at han fikk ordnet tennene sine.
Men at du er interessert i film.
Da har vi to ting felles.
Filmer og sjiraffer.
Her er nøklene. Møter deg
ved porten om en halv time.
Sjiraffer og filmer...
Verden er ikke stor.
La meg få se!
Nei, nei.
Det gjør vondt, Rick.
Leppestiften.
Den er blitt skrevet med.
Servietten! Servietten du ga til
Gillette. Hva sto det på den?
Hva sto det?
Du...
Stopp, Rick!
Ellers skyter jeg.
Hva skjer videre?
Jeg vet ikke.
Jeg kom ikke lenger.
- Mr Benson.
- Ja?
Vet du hva jeg tror?
Jeg tror vi trenger enda et...
Hva ville det bli?
Et vendepunkts vendepunkt,-
I et vendepunkt i et vendepunkt.
I et vendepunkt.
Jeg trodde jeg kunne film, men
Roger Roussin var aldri som dette.
Lurer på om han kan om
vendepunkt. Og om vendepunkt-
- i vendepunkt i vendepunkt.
Jeg tror ikke det.
Det ville forandret livet hans.
Ikke bare ville de ikke spille
scrabble, men heller ikke pachisi.
Jeg blir helt ør.
Vet du hva jeg tror?
Ja. Du tror ikke hun er en av
gatas løse fugler med rulleblad.
Men en amerikansk
etterretningsagent.
Vel, miss Simpson...
Du tar feil.
Vår Gabby er
den mest trofaste, støe-
- du-kan-ikke-feile-uansett-hvor-
dårlig-du-skriver-rollen-
- i all populærlitteratur.
Den prostituerte
med et hjerte av gull.
Nei.
P'en med H'et av gull er nest best.
Etter Frankenstein.
En som skaper eller gjenskaper
et menneske,-
- blir enten forelsket i det
eller det ødelegger ham.
Det kan gå begge veier.
Slik blir det fleksibelt.
Miss Simpson, har du tenkt på-
- at Frankenstein og My Fair Lady
er samme fortelling?
Den ene slutter godt.
Den andre gjør ikke det.
Tenk litt på det.
Du lukter vidunderlig.
Det er badeoljen. Da jeg badet i dag,
hadde jeg oppi badeolje.
Bare noen dråper selvfølgelig.
For hvilket jeg er takknemlig.
For oss begge.
Og hvor var vi?
***, ***, ***!
Der var vi.
Du var der.
Hun stod ved sengen med en pistol.
Han gikk mot henne.
Jeg syns ikke Frankenstein
og My Fair Lady ligner.
Jo, det gjør jeg.
Higgins skapte Eliza,
og dr Frankenstein skapte monsteret.
Ja, selvfølgelig.
Men ikke si det til noen.
Jeg sparer det til boka-
- om kunsten å skrive manus.
Ja ha.
Vel...
Han har jaget henne
gjennom jungelen og det der.
Forbi badekaret.
Vil du ha en Richard Benson-film-
- uten badekar, er du fra vettet.
Og inn i soverommet.
Hun drar fram pistolen...
Min kjære stormagiskøyede-
- badeoljeduftende miss Simpson,-
- der er vi.
Sakte-
- fortsetter Rick mot henne.
Fortsett.
Trekk av avtrekkeren.
Ikke ta etter pistolen din,
jeg advarer deg.
- Sigarett?
- Takk. Fyr?
Vel, Rick...
Er det greit
at jeg tar av meg disse våte skoene?
Og så,
min stormagiskøyede Gabby,-
- som kom til Paris for å leve,-
- viser seg å være
en spion for politiet. En angiver.
En lokkedue.
Nei, Rick, ikke si det!
Det er den djevelen Gillette.
Jeg hater ham så!
Han er nådeløs!
Han stopper ikke før han har deg.
Han tilgir aldri seg selv
for Tanger i fjor-
- eller året før i Hong Kong.
Han er besatt av deg.
Han er
en gal, overvektig kaptein Ahab.
Som leter etter deg,
hans Moby ***. Hans hvite hval.
- Og du?
- Jeg?
Jeg er bare en av gatens løse fugler
med rulleblad så langt som din arm.
Han fikk meg ut for å være
hans uimotståelige agn,-
- sprellende på kroken.
Hvis jeg ikke finner ut
av planen som du har utarbeidet-
- trinn for smertefullt trinn
det siste året,-
- er livet mitt over.
Jeg blir satt bak lås og slå,
matrone i uniform igjen.
Ikke lenger Gabrielle eller Gabby,
bare et nummer.
Hvis jeg lykkes...
Og hvis du lykkes?
Frihet.
Hva må du gjøre
for å hale ut opplysninger?
Alt.
- Alt?
- Alt. Det er ikke så vanskelig.
Jeg er på min egen måte
også en godt betalt profesjonell.
Kanskje ikke så godt som deg,
men likevel...en profesjonell.
Vi er to alen av samme stykke, vi.
Ingen grunn til at vi skal være
fiender. Kanskje vi kan være...
Venner.
Kanskje...
Deres to kropper beveger seg
som én...
Bølge av turbulent brottsjø
som krasjer mot uoppdaget land.
Og nå, nå...
Sakte...
Og forsiktig...
Overtoner vi...
Du store.
Akkurat, miss Simpson.
Godt sagt.
Du kan saktens legge til
"milde måne".
Hva er det, liker du det ikke?
Jeg liker det,
men kan du slippe unna med det?
Slippe unna unna med det?
Med hva?
Scenen med dem på sengen er
nokså våget.
Tror du ikke
sensuren vil protestere?
Hvordan kan de protestere?
Vi overtonet, gjorde vi ikke?
Miss Simpson, som før nevnt,-
- overtoning er
et veldig nyttig knep.
Ikke bare flytter det en
fra et sted til et annet,-
- men det overlater
det som skjer på skjermen,-
- til fantasien.
Hvis jeg var deg, miss Simpson,-
- ville jeg slutte å gå på
de syndige kunstteatrene-
- og heller se flere oppbyggende
amerikanske familiefilmer.
Jeg vet ikke hva du og sensuren
tror de gjør på den sengen,-
- men jeg er av den oppfatning
at de spiller pachisi.
Om jeg hygger meg aldri så mye,
er klokka nå 20.30.
Det er på tide med klimaks
på vår strålende dag. Vi må dra.
Hvor?
Det vet du godt.
Til maskeraden på Eiffeltårnet
for å fullføre jobben.
Du må ikke.
Du kan ikke gjennomføre planen.
Gillette vil være der, og stedet vil
være omringet av politi.
Gillette var i Tanger i fjor.
Hele byen var omringet av politi.
Hvis du kan unnskylde meg...
Hvor skal du?
Til garderoben
for å finne noe vi kan ha på.
RULL 6
JENTA SOM STJAL EIFFELTÅRNET
Helt i orden. Jeg har alltid med meg-
- en pakke med badeskum i veska,
og jeg er helt på bølgelengde.
Morn...
Fremmede.
Du må være den nye lærerinnen.
Jeg fordrar ikke å si det,
men det begynner å bli sent.
Hvor lang tid vil det ta
å komme ut av badet,-
- inn i kostymet og ut i bilen?
Ingen tid i det hele tatt.
Og nå, ifølge planen min...
Er tiden inne for å ta
det farligste skrittet av alle.
Ja, Rick?
Jeg må stole på deg
og fortelle deg detaljene.
Jeg kan stole på deg, Gabby?
Hvordan kan du spørre?
Etter pachisi-spillet i dag-
- er jeg din for evig, evig og evig.
Kan jeg stole på deg, Gabby?
Kan jeg virkelig stole på deg?
I bagasjerommet er det
28 bokser med spillefilm.
Eiffeltårnfesten blir holdt
av filmens produsent.
Vent litt med å forklare, Rick.
Det er langt til Eiffeltårnet.
Og det er mye trafikk.
Mr Benson...
Rick.
Gabby, kanskje, men jeg er ikke...
Jeg er ikke en sånn jente.
Jeg kan ikke
fordra jenter som sier sånt.
Å, kjære...
Jeg tror kanskje vi
er en sånn jente.
Utenfra. Eiffeltårnet. Natt.
Rick og Gabby har
kjørt og kjørt og kjørt.
Gjennom all den utrolige trafikken.
Tårnet er opplyst.
Richard, hvordan kan jeg skrive
hvis du skal..?
Greit, greit.
Tårnet er opplyst,-
- og limousiner kommer kjørende.
Miss Simpson, hvordan kan jeg
diktere hvis du skal..?
Stol på meg, kjære.
Jeg gjør det.
Vi går inn.
Og nå, kjære,
går Rick og Gabby til heisen,-
- som skal bære dem og oss
til den uunngåelige festscenen,-
- holdt så kjær
av filmregissører overalt.
Det er sommer
og livet er søtt
Frokosten er på Tiffany's
og alle er høye
Og nå som regissøren har
distrahert publikum-
- med disse totalt
uvedkommende vignettene,-
- vender han seg nølende
til plottet og enda en ny rollefigur.
Produsenten.
Vert og offer.
Som ligner utrolig på
min produsent og offer,-
- mr Alexander Meyerheim.
Hvis du ser bak deg til venstre,
så diskret som mulig,-
- ser du idioten Gillette.
Utkledd passende nok som bøddel.
- Klar, kjære?
- Klar, kjære.
Unnskyld meg et øyeblikk, skatten.
Du er sen.
Feil, Gillette.
Alt går presist etter planen.
- Og planen, har du den?
- Selvfølglig.
Om ikke akkurat godt betalt,
er jeg i det minste profesjonell.
Nå?
Hvis du leser dette,
tror jeg hele situasjonen-
- klarner.
I dette øyeblikk
leverer han løsepengekravet.
- Løsepengekravet?
- Ja.
I bagasjerommet på bilen sin
har han 28 ruller med film.
Det er negativene og eneste råfilm-
- av produsentens nettopp fullførte
$ 6 000 000 film,-
- Jenta som stjal Eiffeltårnet.
Er du sikker på du både har
negativene og råfilmen?
Absolutt.
Og det er din intensjon
å ødelegge dem?
Eller gi meg nøkkelen-
- til bankboksen din i Casablanca.
Kjære gutt, jeg aner ikke-
- hvem du er.
Men du er skjønn.
Helt skjønn.
Og du har reddet mitt liv.
Jenta som stjal Eiffeltårnet er
en katastrofe.
Tittelen er symbolsk.
Hun stjeler det ikke.
I alle fall tror jeg ikke det.
Slutten er så forvirrende
at det er vanskelig å si.
Manuset er så forferdelig
at det ikke kan utgis.
Jeg var ferdig. Ødelagt.
Festen i kveld-
- ble planlagt som et-siste-farvel-
fest. En slags svanesang.
Ved midnatt, når sjekken ble
presentert, planla jeg å signere,-
- legge til et enormt,
men imaginært tips,-
- og idet fyrverkeriet eksploderte
på den svarte fløyelshimmelen,-
- kaste meg selv fra toppen
av dette groteske byggverket.
Og nå, plutselig i siste minutt,-
- i siste øyeblikk,-
ikke si det ikke er noen der oppe-
- som holder hånden over
snåle filmprodusenter, kommer du!
Jeg kan ikke tro det.
Hvis du sverger for meg
at du vil ødelegge denne filmen,-
- krok, line og lodd,-
- skal jeg ikke bare gi deg nøkkelen
til bankboksen i Casablanca,-
- men også dele forsikringspengene.
60-40.
50-50.
Hvis du noen gang skal vurdere-
- filmbransjen,
ikke nøl med å ringe meg.
Jeg har alltid
lett etter en partner som deg.
Vi forstår hverandre.
Du er så skjønn.
Det er et grovskåret,
men underlig følsomt fjes.
Det er så vakkert!
Flyet venter på ham
på Le Bourget flyplass.
Allerede nå
varmer sjåføren opp motorene.
Flink jente. I morgen vil hele
rullebladet ditt forsvinne-
- på mystisk vis fra arkivet mitt,
og du vil være fri.
Takk, min kjære Gillette.
Og nå, Gillette, hvis du diskret-
- kan danse meg over gulvet
til herresalongen.
Din dust.
Han bruker deg.
Som han gjorde med jenta i Tanger.
Fortsett å danse, Gillette.
Jeg burde visst det.
Mannen er uimotståelig for kvinner.
Det er han, kjære Gillette.
Fortsett å danse.
Din dust.
Din lille dust.
Jeg har arbeidet meg gjennom det
sammen med analytikeren min.
Jeg hater ikke egentlig Gillette.
Jeg syns bare synd på ham.
Han insisterer på
å sette seg selv i en stjernerolle-
- og forviser meg
til en ubetydelig rolle.
Har meg ventende
utenfor Eiffeltårnet? Ok.
Får meg til å si:
"Briljant, inspektør, briljant."
Eller: "Jeg har bilen her, sir."
Maurice!
Inspektør, jeg er Philippe!
Det gjør ikke noe. Rick skal
flykte fra Bourget flyplass.
Hvor er bilen min?
Jeg har bilen her, sir.
Den replikken gjorde du bra,
Maurice.
Inspektør, vær så snill...
Jeg er ikke Maurice.
Jeg er Philippe.
Kjære gutt, du er en birolle,
og navnet ditt er uviktig.
Du sa noe om en bil?
Jeg har bilen her, sir.
- Fortere, Maurice!
- Fortere, Philippe!
Jeg glemmer det. Herregud
for en kjedelig figur du er.
Selv for en lite krevende rolle
som 2. politimann.
Bourget flyplass, fort!
Men hvis du er inspektøren,
hvem var..?
Du er 3. politimann og har ingen
replikker. Hold kjeft og kjør.
- Vet du hva dette er?
- Nøkkelen!
Nøkkelen til framtiden.
En million dollar-
- i små umerkede sedler
med lykken for oss begge.
Inspektør Gillette fra Interpol her,
kaller alle patruljer.
Fortere!
Fortere!
Porten, sir, den er lukket.
Kjør gjennom, idiot.
- Vent her. Jeg tar ham alene.
- Kan jeg få noen ord med deg?
Du er Rick.
- Jeg forstår ikke...
- Det skal du heller ikke.
Kan du ikke få det inn i hodet?
Du har bare en birolle.
Ingen bryr seg om deg.
Du er bare et litterært knep.
En som helten kan slå til i haken
i rette øyeblikk.
Og det øyeblikket-
- har endelig kommet.
Stopp, Rick!
Stopp, ellers skyter jeg!
Philippe.
Mauri...Philippe.
Gjør det vondt?
Det går bra.
Kanskje det er bedre sånn.
Nei, skatten min,
vi skal komme oss til Casablanca.
Og når vi kommer dit,
skal vi kjøpe oss et lite slott...
Med egen...
...privat dyrehage.
Med sjiraffer?
Selvfølgelig.
Sjiraffer.
Hvis det er dette
som er å være politi...
Er du...
1. politimann nå.
Med dette har man igjen bevist
at forbrytelser ikke lønner seg-
- med mindre du er meg.
Ton ut.
Slutt.
Det var det.
Alle de 130-og-noe sidene av den.
Ferdig med...
God margin.
Det er vidunderlig, Richard.
Men må det slutte sånn?
Philippe kunne jo
bomme når han skyter.
Og så kunne Rick si til inspektøren-
- hvor de stjålne filmrullene er,
og gi ham tilbake nøkkelen.
Han kunne forklare
at nå som han hadde møtt Gabby,-
- skulle han trekke seg tilbake
fra tyvebransjen,-
- og så kunne inspektøren...
La dem dra sin vei sammen.
Det kunne være
det siste store vendepunktet.
Kunne det ikke?
Det går ikke.
Du skjønner
han er en løgner og en tyv.
Og han har vært det for lenge.
Han kan ikke gi seg nå.
Og i tillegg til hvilket han er
blitt, er jeg redd...
Et null.
Han kan tro at han er det,
men hun vet at han ikke er det.
Hva gir henne den idéen?
Hun har vært sammen med ham
de siste dagene.
Hun har sett ham skjelvende av
skrekk, utmattet, klar til å slutte.
Hun har sett ham
skjerpe seg igjen og...
Hun har også sett
ham være varm.
Og øm.
Og morsom.
Ikke berømt, internasjonal, vittig,
morsom, men virkelig morsom.
Tror du hun er idiot?
Tror du ikke hun vet
hva slags mann han er?
Eller hva han trenger?
Og det han trenger, er kjærlighet?
Det er for sent.
Han er 43 år gammel.
Eller blir det i oktober.
Han har vært gift to ganger.
Begge endte forferdelig.
Og det har vært for mange år
med for mye gryn.
For mye dårlig skriving.
Og for mye whisky.
Han har ikke mer å gi.
Selv om han kunne...
Noe han ikke kan.
Men det er ikke sant, Richard.
Du kan, du har. Jeg elsker det.
Nei, det gjør du ikke.
Det er dårlig.
Uansett er problemet-
- at du ikke er forelsket i manuset.
Du er forelsket i meg.
Og hvorfor ikke?
Plutselig kommer det
valsende inn-
- en sjarmerende,
relativt ung og kjekk fremmed.
Meg.
Myk som silke
med en høyst øvet talemåte,-
- spesifikt designet til å slå
relativt usofistikerte jenter,-
- som du, miss Simpson,
rett i bakken.
Noe jeg er redd jeg har gjort.
Om det er den siste anstendige ting
jeg gjør her i verden,-
- og det kan det godt være,-
- skal jeg rette på det.
Jeg skal sende deg av gårde,
miss Simpson.
Før jeg forårsaker alvorlig-
- og uopprettelig skade.
Vil du ha sannheten?
Selvsagt ikke.
Du skal få den likevel.
Jeg bryr meg ikke en dritt
om noe som helst.
Særlig ikke om arbeidet mitt,
som du så rørende-
- og naivt kaller det.
Det er ikke sant.
Det er noe jeg bryr meg om.
Penger.
Og god whisky.
Jeg er, som du kanskje har sett,-
- veldig glad i det.
Men arbeidet mitt?
Det er noe avskyelig
som må skje fem dager i året,-
- så jeg kan
bruke de resterende 360-
- på måten jeg er blitt,-
- og fullt og helt kommer til
å forbli, vant til.
Til deg, Richard Benson.
Til deg og din strålende
profesjonelle knowhow.
Lenge må du virke.
Og må du fortsette...
...å lure...
...folk.
Miss Simpson?
Miss Simpson!
Gabrielle?
ALEX, DET FINS IKKE NOE MANUS.
MEN DET VIL GJØRE DET.
ET GODT ET. ELLERS,
PENGENE TILBAKE. Hilsen RB
- Unnskyld, Maurice.
- Maurice? Nei, Philippe, sir.
Du vet ikke en gang
når det ikke er gøy lenger.
Hva gjør du her, mr Benson?
Ikke overspill, miss Simpson,
du vet godt hva jeg gjør her.
Av alle elendige, B-film-knep.
Hun glemte fuglen.
- Jeg skjønner ikke hva du mener.
- Jo, det gjør du.
Jente forlater fugl.
Gutt må lete etter jente.
Jeg har skrevet
den scenen tusen ganger selv.
Virker alltid.
Det er punkt 1.
Punkt 2: Hvordan våger du
å slutte før vi engang har begynt?
Punkt 3:
Jeg elsker deg.
Miss Simpson,-
- føler du at du ikke klarer jobben,
si det nå, så finner jeg en annen.
Nei, den klarer jeg helt fint.
I hånden min holder jeg-
- 130 sider med oppdiktede,-
- meningsløse
og totalt umotiverte sider...
Om man bare kunne si det i bilder.
Kom, vi har et manus å skrive.
Vi starter ikke fra begynnelsen,
for vi har to flotte rollefigurer.
Hun er søt og smart
og veldig vakker.
Han er blitt ganske kjedelig. Vi
trenger noe å sprite ham opp med.
Finn noe han kan gjøre fysisk...
For å markere den maskuline image.
Det fins en fæl klisjé
i amerikanske filmer,-
- men du brukte den i manuset.
Ja.
Jeg tror vi bør stikke.
Hva handler den nye filmen om?
Kjærlighet.
Har den lykkelig slutt? Han blir ikke
skutt mens han løper fra et fly?
Tvert imot, miss Simpson.
Musikken stiger og der,-
- totalt likegyldige til
fyrverkeriet, fontenene-
- og det festgale folkemylderet,-
- faller de lykkelig og ømt
i hverandres armer.
- Jeg vet hva som så skjer.
- Gjør du?
De to enorme,
og godt betalte hodene møtes,-
- for det endelige
og uunngåelige øyeblikk.
Det siste, jordrystende-
- studioleie-betalende,
teaterfyllende-