Tip:
Highlight text to annotate it
X
PRINCETON UNIVERSITET
SEPTEMBER 1947
Matematikere vant krigen.
Matematikere knekket
de japanske kodene...
og lagde atombomben.
Matematikere, som dere.
Sovjeternes erklærte mål
er verdensomspennende kommunisme.
I medisin eller økonomi...
i teknologi eller rommet...
blir fronter trukket opp.
For å seire, trenger vi resultater...
som kan offentliggjøres og anvendes.
Hvem av dere vil bli den neste Morse?
Den neste Einstein?
Hvem av dere vil bli anfører
for demokrati...
frihet og oppdagelser?
I dag overlater vi Amerikas framtid
i deres dyktige hender.
Velkommen til Princeton, mine herrer.
Det er ikke nok
at Hansen vant Carnegie-stipendet.
Nei, han vil ha alt.
Det er første gang Carnegie-prisen
er delt. Hansen er fra seg.
Han har Wheeler-laben som mål,
det nye militære ekspertpanelet på MIT.
De tar inn bare én i år.
Hansen er vant til å tas ut først.
Ja, han er bortkastet i matte.
Han burde stille til valg som president.
Det kan være en matematisk forklaring
på hvor fælt slipset ditt er.
Takk.
Neilson, symbolkryptografi.
Neils brøt en japsekode.
Hjalp verden fri fra fascismen.
Iallfall forteller han jentene det,
ikke sant?
Jeg heter Bender. Atomfysikk.
- Og du er?
- Er jeg sen?
- Ja, herr Sol.
- Fint. Hei.
- Richard Sol.
- Geniets byrde.
- Der er han.
- Så mange supplikanter, så liten tid.
- Herr Sol.
- Står til, sir?
- Bender.
- Gleder meg.
- Gratulerer, herr Hansen.
- Takk.
Jeg tar en til.
Unnskyld?
Tilgi meg. Jeg trodde du var servitøren.
- Vær grei.
- Det er ikke Hansens sterke side.
Et hendelig uhell.
Vel, Martin Hansen.
Det er Martin, ikke sant?
Stemmer det, John.
Du begynner vel
å bli vant til feilberegninger.
Jeg har lest prøveutgivelsene dine...
begge to.
Den om nazichifrene...
og den andre
om ikke-lineære ligninger...
og jeg er i høyeste grad sikker på
at det ikke er ett eneste frø...
eller banebrytende idé i noen av dem.
Nyt punsjen.
Mine herrer, hils på John Nash...
det mystiske West Virginia-geniet.
Den andre vinneren
av det anerkjente Carnegie-stipendet.
- Ok.
- Ja?
Klart det.
Å, herregud.
Den fortapte romkamerat er her.
Romkamerat?
Herregud, nei.
Visste du at når du er i bakrus...
har du ikke nok vann i kroppen...
til å få i gang Krebs-syklus?
Nøyaktig det samme skjer
når du dør av tørst.
Så å dø av tørst...
ville antakelig føles...
temmelig likt bakrusen
som til slutt tar knekken på deg.
John Nash?
Hallo.
Charles Herman.
Hyggelig å hilse på deg.
Flott! Godt gjort!
Det er offisielt.
Jeg er nesten menneskelig igjen.
Jeg så sjåføren som kjørte meg ned.
Han het Johnny Walker.
Jeg kom inn tidsnok i går kveld til...
engelskseksjonens cocktailer.
"***'en" var min...
og "tailen" tilhørte en særdeles nydelig
ung dame med forkjærlighet for...
D.H. Lawrence.
Du blir visst ikke så lett distrahert?
- Jeg er her for å jobbe.
- Jaså? Ja vel.
Jeg skjønner. Du store min!
Er romkameraten min en nerd?
Hør her.
Om vi ikke kan bryte isen...
hva med å prøve rusen?
Hva er din livshistorie?
Er du stakkaren som aldri fikk gått
på Exeter eller Andover?
Tross privilegert oppvekst,
har jeg bena på bakken.
Jeg er veldig hårsår.
Kanskje du bare er flinkere
med tall enn med folk.
Læreren min i første klasse
sa jeg var født med to hjerner...
men bare et halvt hjerte.
Oi! Hun høres deilig ut!
Sannheten er at jeg...
ikke liker folk noe særlig.
Og de liker ikke meg.
Hvorfor ikke det,
du som er så vittig og sjarmerende?
Alvorlig talt, John.
Matematikk...
Matematikk vil aldri føre deg
til en høyere sannhet.
Vet du hvorfor?
Fordi det er kjedelig. Virkelig kjedelig.
Vet du at halvparten av studentene
har fått arbeidene sine på trykk?
Jeg kan ikke kaste bort tid
på disse klassene og...
disse bøkene.
Lære utenat vaklende antakelser
til ynkelige dødelige!
Jeg må konsentrere meg om...
den styrende dynamikken.
Finne en virkelig original idé.
Det er eneste måten
jeg kan utmerke meg på.
- Eneste måten jeg kan bli...
- Av betydning.
Ja.
- Hvem er nestemann?
- Jeg har spilt nok for en hel dag.
- Tull.
- Jeg hater dette spillet.
Feiginger, alle sammen!
Tør ingen å ta utfordringen min?
Samme hvem som vinner,
tar Sol klesvasken sin hele semesteret.
- Syns noen det virker urettferdig?
- Langt ifra.
- Se på ham.
- Nash!
En baklengs konstitusjonsformel?
Jeg håper å ekstrahere en algoritme
for å definere bevegelsene deres.
Gærning.
Jeg trodde du sluttet skolen.
Følger du iblant forelesninger eller...
Forelesninger sløver deg ned.
Ødelegger potensialet
for ekte kreativitet.
Det visste jeg ikke.
Nash vil gjøre oss målløse
med sitt geni.
Som er en annen måte å si
at han ikke tør å konkurrere.
Er du redd?
Vettskremt. Dødsredd. Livredd.
Du forbløffer meg.
Ingen stivelse.
Strøket og brettet.
Jeg vil spørre deg om noe, John.
Vær så god, Martin.
Bender og Sol fullførte korrekt
Allens test av Perrons gjetninger.
Adekvat arbeid...
uten noe nytt.
- Jeg er smigret. Er du?
- Smigret.
Jeg har to våpeninstrukser til
sikkerhetssjekk
i Forsvarsdepartementet.
Derivativ sikling.
Nash-prestasjoner: null.
Jeg er en tålmodig mann.
Skulle du ikke stille et spørsmål?
Hva om du aldri får
den originale ideen din?
Hvordan vil det føles
når jeg tas ut til Wheeler...
og ikke du?
Hva om du taper?
Du skulle ikke ha vunnet.
Jeg hadde første trekk og spilte perfekt.
Den beseiredes overmot.
Det er en feil i spillet.
Mine herrer, den store John Nash.
Du har vært her inne i to dager.
Vet du at Hansen akkurat har publisert
en ny artikkel?
Jeg finner ikke engang et emne
til doktorgraden min.
På den lyse siden
har du funnet opp vinduskunst.
Dette er en gruppe som spiller fotball.
Dette er en dueflokk
som slåss om brødsmuler.
Og dette er en kvinne som jager
en mann som stjal veska hennes.
John, du så på et ran.
Så rart.
I konkurransepreget atferd
vil alltid noen tape.
Det vet niesen min også,
og hun er ca. så høy.
Om jeg kunne avlede et ekvilibrium...
hvor det fremherskende
er et ikke-engangstilfelle...
hvor ingen taper.
Tenk for en betydning det ville få
for konfliktscener...
Når spiste du sist?
- Når spiste du sist?
- Valutaveksling?
Mat, vet du.
Vet du at du ikke eier respekt
for kognitivt drømmeri?
Ja. Men pizza...
Pizza har jeg enorm respekt for.
Og øl, så klart.
Jeg har respekt for øl.
Jeg har respekt for øl!
- God kveld, Neils.
- Hei, Nash.
Hvem vinner? Du eller du?
- God kveld, Nash.
- Hei, gutter. Hei, Nash.
Det er bombesikkert at han ser på deg.
Hei, Nash.
Neils prøver å få oppmerksomheten din.
- Du tuller.
- Nei.
- Gå med Gud.
- Kom tilbake som mann.
- Lykken står den djerve bi.
- Kysten er klar.
Mine herrer, får jeg minne dere på
at mine sjanser til å lykkes...
øker dramatisk med hvert forsøk?
Dette blir en klassiker.
Du vil kanskje spandere
en drink på meg.
Jeg vet ikke hva jeg må si...
for at du skal ha sex med meg...
men kan vi formode
at jeg alt har sagt det?
I bunn og grunn er det snakk om
væskeutveksling, ikke sant?
Så kan vi ikke bare ha sex
med en gang?
Å, så søtt.
Ha en fin kveld, rasshøl!
Jenter, vent!
Jeg likte særlig det
med væskeutveksling. Det var...
virkelig sjarmerende.
Bli med meg, John.
Jeg ville snakke med deg.
Fakultetet er nesten ferdig
med midtsemester-vurderingen.
Vi avgjør hvilke anbringelsessøknader
vi vil støtte.
Wheeler, sir. Det er mitt førstevalg.
Faktisk har jeg ikke noe andrevalg.
Dine medstudenter
har fulgt forelesninger.
De har skrevet artikler.
Kommet på trykk.
Jeg leter ennå etter min...
- Din originale idé.
- Styringsdynamikken.
Meget smart, John,
men jeg er redd det ikke er godt nok.
- Får jeg?
- Takk.
Jobber med topologisk representasjon.
Mine forhandlingsstrategier
ser lovende ut.
Kunne du bare ordne et nytt møte
med professor Einstein.
Det har jeg bedt om gjentatte ganger.
Da kan jeg vise ham
revideringene av hans...
John.
Ser du hva de gjør der inne?
Gratulerer, professor Max.
Takk skal du ha.
Det er mesterpennene.
Forbeholdt et seksjonsmedlem
som utfører en enestående prestasjon.
Hva ser du, John?
Anerkjennelse.
Godt gjort, professor.
Prøv å se prestasjoner.
Er det forskjell?
Du har ikke fokusert.
Beklager, dine resultater rettferdiggjør
ingen anbringelse i det hele tatt.
Adjø.
Mine gratulasjoner, sir.
Takk.
Jeg finner det ikke.
Herlighet, John.
Jeg kan ikke mislykkes.
- Dette er alt jeg er.
- Kom, vi går ut.
Jeg må få gjort noe.
- Jeg kan ikke fortsette å stirre ut i lufta.
- Det er nok!
Må følge strømmen,
følge reglene, lese bøkene...
gå på forelesningene.
Bare slå inn skallen din, du!
Drep deg selv.
Ikke gjør det. Ikke rot sånn.
Slå inn skallen din!
Slå den verdiløse skallen i fillebiter!
Pokker, Charles! Hva er problemet ditt?
Det er ikke mitt problem.
Og det er ikke ditt problem.
Det er deres problem.
Svaret ditt er ikke "følg strømmen".
Det er der ute...
hvor du har arbeidet.
Det var tungt.
Isaac Newton-fyren hadde rett.
- Han var inne på noe.
- Smart gutt.
Slapp av, det er mitt.
Jeg kommer straks og henter det.
Innkommende, mine herrer.
Pust dypt inn.
Kanskje du kan slutte
å stokke papirene dine et øyeblikk.
Jeg spanderer ikke øl på dere.
Vi er ikke her på grunn av ølen, kompis.
Syns noen andre også
hun burde bevege seg i sakte film?
Ønsker hun seg et stort bryllup,
mon tro?
Trekker vi sverdene?
Duell ved morgengry?
Husker dere ingenting?
Tenk på Adam Smiths leksjoner...
den moderne økonomis far.
"I konkurranse er individuell ambisjon
til fellesskapets beste."
Hver mann for seg, mine herrer.
De som taper
må nøye seg med venninnene hennes.
Jeg har ikke tenkt å tape.
Blondinen kan ledes til bekken,
men ikke tvinges til å drikke.
Ingen rører seg.
Hun ser hit. Hun ser på Nash.
Herregud. Han har kanskje
overtaket nå...
men vent til han åpner munnen.
Husker dere forrige gang?
Det gikk over i historien.
- Adam Smith trenger revidering.
- Hva babler du om?
Om alle vil ha blondinen...
hindrer vi hverandre.
Ingen av oss vil få henne.
Så vi prøver oss
på venninnene hennes...
men de vil gi oss en kald skulder,
for ingen liker å være andrevalget.
Hva om ingen prøver seg på blondinen?
Da er vi ikke i veien for hverandre...
og fornærmer ikke de andre jentene.
Det er bare slik vi kan vinne.
Bare slik får vi sex alle sammen.
Adam Smith sa:
"Det beste resultatet kommer...
"fra alle i gruppa
som gjør det beste for seg selv."
Riktig. Ufullstendig. Ok?
Fordi det beste resultatet vil komme...
fra alle i gruppa...
som gjør det som er best for dem selv...
og gruppa.
Er dette et knep for å få blondina,
så dra til helvete.
Styringsdynamikk. Adam Smith...
tok feil.
- Nå er han i gang.
- Pass deg.
Takk.
"C" for "S" er lik "C" for "T".
Innser du at dette trekker i tvil
150 år med økonomisk teori?
Ja, sir.
- Temmelig dristig, ikke sant?
- Jo, sir.
Herr Nash...
med et gjennombrudd
av en slik størrelse...
er jeg sikker på at du vil få
enhver anbringelse du vil ha.
Wheeler-labene...
vil be deg om
å anbefale to medarbeidere.
Stills og Frank er utmerkede kandidater.
Sol og Bender, sir.
Sol og Bender er
glimrende matematikere.
Men har du tenkt på at Sol og Bender
kanskje har egne planer?
Vi klarte det!
Wheeler, vi klarte det!
Skål, skål, skål!
Pinlig øyeblikk, mine herrer.
Styringsdynamikk.
Gratulerer, John.
- Skål! For Wheeler-labene!
- For Wheeler!
PENTAGON 1953 - FEM ÅR SENERE
General, analytikeren
fra Wheeler er her.
Dr. Nash, frakken din?
Takk, sir.
General, dette er lederen
av Wheeler-laget, dr. John Nash.
- Glad du kunne komme.
- Hallo.
Denne veien.
Vi har fanget opp radiosendinger
fra Moskva.
Datamaskinen finner ikke noe mønster,
men jeg er sikker på at det er en kode.
Hvorfor det, general?
Hender det iblant
at du bare vet noe, Nash?
Hele tiden.
Vi har utviklet flere chifre.
Vil du se på våre foreløpige data?
- Doktor?
- 6- 7-3- 7.
0-3- 6...
8-4-9-4.
9- 1 -4-0-3-4.
Jeg trenger et kart.
46-13-08, 67-46-90.
Starkey Corners, Maine.
48-03-01.
91-26-35.
Prairie Portage, Minnesota.
Dette er breddegrader og lengdegrader.
Det er minst ti til.
Virker som rutekoder
over grensene inn i USA.
Enestående.
Mine herrer,
dette må bearbeides straks.
- Hvem er Storebror?
- Du har gjort landet ditt en stor tjeneste.
- Kaptein!
- Ja, sir.
Følg dr. Nash ut.
Hva er det
russerne planlegger, general?
Kaptein Rogers vil følge deg
til det uinnskrenkede området.
Takk.
Dr. Nash, vennligst følg meg.
Ingen av de som har sagt
de ikke liker metoden...
har kommet med en annen metode
som ville være effektiv.
- Det er dr. Nash.
- Greit.
WHEELER
FORSVARSLABORATORIER
MIT CAMPUS
- Takk, sir.
- Hjemmeseier i Pentagon?
Har de faktisk fjernet ordet "gradert"
fra ordboka?
Hei. Klimaanlegget er i stykker igjen.
Hvordan skal jeg kunne redde verden
om jeg smelter?
Vi føler med deg.
To turer til Pentagon på fire år.
- Det er to mer enn vi har hatt.
- Det vil bedre seg.
Vi fikk akkurat
vårt siste funklende oppdrag.
Dere vet, russerne har H-bomba,
nazistene slår seg ned i Sør-Amerika...
kineserne har en stående hær
på 2,8 millioner...
og jeg tester påkjenningen
på en demning.
Du er på forsiden av Fortune igjen.
Legg merke til ordet "du", ikke "vi".
Det skulle være bare meg.
Ikke bare frarøver de meg
Fields-medaljen...
jeg havner på forsiden av Fortune
sammen med de bladsmørerne...
disse trivialiteters lærde.
Hva er egentlig forskjellen
mellom geni og helt geni?
Ganske mye.
Han er din sønn.
Du har uansett ti minutter.
- Jeg har alltid ti minutter.
- Før den nye klassen din?
Kan jeg ikke få sykemelding
fra en doktor?
Du er doktor, John, og svaret er nei.
Dere kan prosedyren,
vi får disse flotte tilbudene...
MIT får Amerikas store hjerner som
underviser morgendagens store hjerner.
- Stakkars.
- Ha en fin dag på skolen.
Det ringer inn.
Morgendagens ivrige unge hjerner.
Kan vi la ett stå oppe, professor?
Det er kjempevarmt.
Deres komfort kommer etter min evne
til å høre min egen stemme.
Personlig...
tror jeg denne klassen vil bli
et sløseri med deres...
og med det som så meget verre er...
min tid.
Uansett, her er vi.
Så dere kan møte opp eller ikke.
Dere kan gjøre oppgavene
om dere har lyst.
Vi har begynt.
Frøken.
Unnskyld meg!
Unnskyld meg!
Hei!
Vi har et lite problem.
Det er svært varmt her inne
med vinduene lukket igjen...
og ekstremt støyende om de er åpne.
Er det mulig for dere å...
kanskje jobbe
et annet sted i 45 minutter?
- Ikke noe problem.
- Takk skal dere ha!
- Pause.
- Greit!
Vi går og rydder opp litt.
Som dere vil se i flerfunksjonsregning,
er det ofte...
flere løsninger på et gitt problem.
Som jeg sa, dette problemet her...
vil noen av dere bruke
måneder på å løse.
For andre...
vil det ta hele livet.
Professor Nash.
William Parcher.
Storebror...
til din tjeneste.
Hva kan jeg gjøre
for Forsvarsdepartementet?
- Er du her for å gi meg lønnspålegg?
- La oss gå en tur.
- Imponerende arbeid i Pentagon.
- Ja.
Oppenheimer pleide å si
at "et geni ser svaret før spørsmålet".
Kjente du Oppenheimer?
Prosjektet hans var under
mitt overoppsyn.
Hvilket prosjekt?
- Det prosjektet.
- Du vet vel at det ikke er så enkelt?
Dere fikk slutt på krigen.
Vi forkullet 150 000 mennesker
på et blunk.
Store gjerninger har en høy pris,
herr Parcher.
Overbevisning er en luksus
for utenforstående, herr Nash.
Jeg skal prøve å huske på det.
Så, John, ingen familie...
ingen nære venner.
- Hvorfor ikke det?
- Antakelig fordi jeg er en ensom ulv.
Men først og fremst
fordi folk ikke liker meg.
Det fins visse bestrebelser...
hvor mangel på personlige forbindelser
vil anses som en fordel.
- Dette er et sikret område.
- De kjenner meg.
Har du noen gang vært her?
Under vår første brifing ble vi fortalt
at disse lagrene sto tomme.
Det stemmer ikke helt.
Ved å si det jeg forteller deg nå...
høyner jeg sikkerhetsklareringen din
til strengt hemmelig.
Avsløring av sikret informasjon
kan føre til fengselsstraff.
Skjønner?
Hvilken operasjon?
Utarbeidet av KONTOR FOR
STRATEGISKE TJENESTER
En god idé.
Denne fabrikken er i Berlin,
vi beslagla den på slutten av krigen.
Nazi-ingeniører prøvde å lage
en bærbar atombombe.
Sovjeterne kom dit før oss,
og vi mistet den forbannede tingen.
Rutekodene i Pentagon.
De dreide seg om dette, ikke sant?
Sovjeterne står ikke så samlet
som folk tror.
En fraksjon av Den røde armé
som kaller seg Novaya Svoboda...
den "Nye frihet",
har kontroll over bomben...
og akter å detonere den
på amerikansk jord.
Planen deres er å forårsake
maksimale sivile tap.
Mennesker kan være like grusomme
som de har fantasi til.
Nye frihet har agenter her i USA.
McCarthy er en idiot,
men dessverre tar han ikke helt feil.
Nye frihet kommuniserer
med agentene...
gjennom koder
skjult i aviser og ukeblader...
og der kommer du inn i bildet.
Du skjønner det, John,
at det som utmerker deg...
er at du ganske enkelt er...
den beste naturlige kodeknekkeren
jeg noensinne har sett.
Helt nøyaktig hva
er det du vil ha meg til å gjøre?
Lær denne listen
med tidsskrifter utenat.
Skumles hver nye utgave,
finn skjulte koder og dechiffrer dem.
Legg haken mot hakestøtten.
- Se inn i lyset.
- Puls på 88, normal.
Dette kan bli litt ubehagelig.
Litt schwung over denne, ikke sant?
Han har akkurat implantert
en radiumdiode.
Slapp av, det er trygt.
Isotopen oppløses som forventet.
Resultatet er at disse numrene
forandrer seg over tid.
De er tilgangskoden
til avleveringsstedet ditt.
Er jeg spion nå, da?
MOR! VÆR PÅ VAKT
MOT "SKITT OG LORT"-DAGER!
Kom.
Du må jammen være en viktig person.
Alt i orden, Mike.
Hva jobber du med?
Det er gradert.
Alle ventet en halvtime.
- På hva?
- Forelesning.
Du uteble i dag.
Jeg antar at...
ingen savnet meg.
Problemet du lot stå igjen på tavla...
jeg løste det.
- Det gjorde du ikke.
- Du så ikke på det engang.
Jeg har aldri sagt at vektorfeltene
var rasjonale funksjoner.
Løsningen din er elegant.
Selv om den i dette tilfellet...
til sist er feil.
- Du er her ennå.
- Jeg er her ennå.
Hvorfor det?
Jeg lurte på, professor Nash...
om jeg kan be deg på middag.
Du spiser vel?
Av og til, ja.
Bord for én.
Prometheus alene, lenket til klippen...
med rovfuglen som sirkler over,
du kjenner historien.
Nei, det gjør du vel ikke...
Legg igjen adressen din på kontoret
mitt. Jeg henter deg på fredag...
kl. 20.00 og så spiser vi.
En ting til. Har du et navn eller
skal jeg bare fortsette å si "frøken"?
Guvernør...
- får jeg presentere...
- Alicia Larde.
Professor. Du og guvernøren.
Vent litt. Unnskyld.
Jeg vil ha en kopi av dette.
Første gangen ute sammen og sånt.
Så dere må ta dere godt ut...
hvilket ikke er en tilstand
dere normalt befinner dere i.
Sånn. Bedre.
- Jeg overrasker ham.
- Bare fortsett å overraske ham.
Professor.
Gud må være maler.
Hvorfor har vi ellers så mange farger?
Så du er maler?
Det var ikke akkurat det jeg sa...
men, ja, det er jeg.
Her.
Meg.
Borddamen din.
Å øve på menneskelig samkvem
og sosial oppførsel.
Det er en plan.
Champagne ville smake deilig.
Jeg venter utenfor.
Jeg henter champagnen.
Takk.
Takk for det.
Nei, behold det.
Jeg tror man kan bestemme
at ting bringer hell.
- Gjør du?
- Nei.
Jeg tror ikke på hell.
Men jeg tror at man kan gi ting en verdi.
Jeg prøvde en gang
å telle alle sammen.
Jeg kom faktisk til 4348.
Du er usedvanlig merkverdig.
Jeg tipper du er populær blant jentene.
Et merkverdig par, i så fall.
Velg en form.
Hva?
Velg en form, et dyr, hva som helst.
Ok.
En paraply.
Gjør det igjen.
Gjør det igjen.
- Ålreit. Hva vil du ha nå?
- En blekksprut.
KUNSTIG LIV, TRE DAGER GAMMELT
forkjølelser - god - bedre - best
Pensjonert etter 15 år
med 300 dollar i måneden
KUNSTIG LIV, TRE DAGER GAMMELT
KUNSTIG LIV
GRADERT
Du sier ikke så mye?
Jeg kan ikke snakke
om jobben min, Alicia.
Jeg mener ikke jobben.
Å finpusse mitt samkvem...
for å gjøre det omgjengelig,
krever en enorm anstrengelse.
Jeg har en tendens
til å påskynde informasjonsstrømmen...
ved å gå rett på sak.
- Resultatet er ikke alltid trivelig.
- Prøv med meg.
Ålreit.
Jeg syns du er tiltrekkende.
Dine aggressive bevegelser mot meg
tyder på at du føler det på samme måte.
Likevel krever ritualet at vi fortsetter
med et visst antall
platoniske aktiviteter...
før vi har sex.
Jeg fortsetter med de aktivitetene...
selv om jeg egentlig...
bare ønsker å ha sex med deg
så fort som mulig.
Fiker du til meg nå?
Hvordan ble det resultatet?
ANDESFJELLENES KUNSTSKATTER
USA - gammelt
Hva gjør du?
Prøver å isolere gjentatte hendelsers
mønster i tidsskrift over tid.
Og du?
Så rart du snakker, herr Nash.
Kjenner jeg deg?
Onkelen min sier du er veldig smart,
men ikke særlig koselig...
så jeg må ikke bry meg om
at du er ekkel mot meg.
Hvem er onkelen din, da?
Den fortapte romkamerat...
er tilbake.
Kom her, Charles.
Søsteren min ble drept i en bilulykke.
Ikke lenger nå, Marcee!
Hennes skjødesløse mann var for full
til å innse at han var for full til å kjøre.
Så jeg tok ansvaret for henne.
- Hun er så liten.
- Hun er ung. De er små da.
Jeg er på Harvard...
og leder seminaret
om den store forfatter.
Den pokkers D.H. Lawrence.
Jeg syns jammen
du burde kjøpe en ny bok.
Jeg har jo lest mye om deg.
Hvordan har du det, John?
Først var jobben min her triviell...
men så fikk jeg et nytt oppdrag, og...
Jeg kan ikke fortelle deg detaljer.
Strengt hemmelig? Svart koffert?
Noe sånt.
- Og...
- Ja?
Jeg har møtt ei jente.
- Nei! Menneskelig?
- *** sapiens.
- Tobent?
- Ja.
Og stikk i strid med all sannsynlighet...
syns hun jeg er
tiltrekkende på flere plan.
Det er storartet.
Smak og behag
kan ikke diskuteres, vel?
- Bør jeg gifte meg med henne?
- Nettopp.
Alt går bra. Jobben er grei.
Jeg har nok penger.
Alt ser ut til å stemme.
Men hvordan kan man være sikker?
Man kan aldri være sikker.
Det er det eneste jeg er sikker på.
God kveld.
Alicia, ikke bli sint.
Jeg glemte hva klokka var på jobben...
igjen.
Jeg er lei for det.
Jeg hadde ikke tid til å pakke den inn.
Gratulerer med dagen.
Glassets brutte flater
lager en bølgelengdespredning...
så om du ser inni, kan du se...
Alle mulige farger.
Du husker du sa at Gud måtte være
maler på grunn av alle fargene?
Du sa det i huset til guvernøren.
Jeg trodde ikke du hørte etter.
Jeg hørte etter.
Den er nydelig.
Alicia, hjemler vårt forhold
en langsiktig forpliktelse?
For jeg trenger et slags bevis,
et slags verifiserbart, empirisk faktum.
Unnskyld, bare gi meg et øyeblikk...
til å redefinere mine pikeaktige begrep
om romantikk.
Et bevis?
Verifiserbart faktum.
Ok.
Vel, hvor stort er universet?
Uendelig.
Hvordan vet du det?
- Fordi alle fakta tyder på det.
- Men er det bevist?
Du har ikke sett det.
Kan du være sikker?
Jeg er ikke det, jeg bare tror på det.
Det er det samme
med kjærlighet, tror jeg.
Den delen du ikke vet for sikkert...
er om jeg vil gifte meg med deg.
Smil til fotografen!
Godt gjort!
Gratulerer.
Du er nydelig.
Hvordan går det?
- Ha det.
- Ha det bra.
Kjør forsiktig!
CAMBRIDGE, MA - OKTOBER 1954
Den amerikanske stat - 73864D
Hopp inn. Fort deg.
De forfølger oss.
- Hvem?
- Leveringsstedet er avslørt.
Legg deg ned!
Bli liggende.
- Her, ta denne.
- Jeg vil ikke skyte på noen.
- Ta den forbanna pistolen!
- Nei!
Len deg tilbake. Ikke rør deg.
John?
Hei.
Hvor har du vært?
- Sol...
- Ja, jeg snakket med Sol.
Han sa du forlot kontoret
for flere timer siden.
Hvorfor har du ikke ringt?
Er alt i orden?
Skatten?
John...
vær så snill, snakk med meg.
Fortell hva som skjedde.
John, lås opp døra!
Lås opp døra! Slipp meg inn!
Snakk til meg!
John!
Åpne denne døra!
Pass dere for biler, barn.
John.
William.
Det var ikke dette jeg sa ja til.
Når en bil slår tilbake, en dør smeller...
Jeg skjønner det bedre enn du aner.
Du må roe deg ned, John.
Hør på meg. Vi nærmer oss bomben...
i stor grad takket være ditt arbeid.
Syns du ikke redselen din
er en lav pris for det?
Min situasjon er forandret.
Alicia er gravid.
Jeg sa jo at forbindelser var farlige.
Du valgte å gifte deg med jenta.
Jeg gjorde ingenting for å hindre det.
Den beste måten
å sikre alles sikkerhet på...
er at du fortsetter arbeidet ditt.
Jeg bare sier opp.
Det gjør du ikke.
Hvorfor ikke?
Fordi jeg hindrer russerne
fra å vite at du jobber for oss.
Slutter du å jobbe for meg...
slutter jeg å jobbe for deg.
Parcher!
John, er du ok?
John?
Slå det av! Slå av lyset!
Hvorfor gjorde du det?
- Hvorfor slo du på lyset?
- Hva feiler det deg?
Du må reise til søsteren din.
Jeg lot bilen stå ute.
Kjør Commonwealth, ingen sidegater.
Hold deg blant folk.
Jeg drar ingen steder!
Når du kommer til søstera di,
vent på min telefon.
- Pakk saken dine.
- Jeg reiser ikke!
Hold opp!
Jeg ber deg, Alicia.
Jeg forklarer når jeg kan.
HARVARD UNIVERSITET
NASJONAL MATEMATIKK
KONFERANSE
Onkel John!
Hei, vesla!
Jammen var det godt med en klem!
Jeg så deg på oppslagstavla og tenkte:
"Hvordan kan jeg gå glipp
av gjesteforelesning
av selveste John Nash?"
Hva er i veien?
Jeg har rotet meg bort i noe.
Jeg tror jeg trenger hjelp.
Fortell, hva er det?
Professor Nash!
Velkommen!
Etterpå?
Vi ser at nullene
i Riemann Zeta-funksjonen...
svarer til singulariteter...
i romtid...
Singulariteter i romtid som...
Og konvensjonell nummerteori...
Den går i oppløsning når den utsettes
for relativistisk eksplorasjon.
Iblant blir våre forventinger
forrådt av numrene.
Det er umulig å tilskrive variabler
noen rasjonell verdi.
Professor Nash!
- Vent!
- Professor Nash?
Professor Nash,
skal vi unngå et opptrinn?
Hva vil dere?
Mitt navn er Rosen.
Dr. Rosen. Jeg er psykiater.
Tilgi meg om jeg ikke er overbevist.
Jeg vil at du blir med meg.
For å ta en prat.
Jeg har visst ikke noe valg.
Hjelp meg! En eller annen!
En eller annen!
Hjelp meg! Ha dere vekk!
Jeg vet hvem dere er!
Nei, ikke gjør det!
Charles, de er russere! De er russere!
Ring en eller annen!
- De er russere!
- Hold benet i ro.
Kom dere vekk.
Hold dere unna meg!
Sånn.
Det var bedre.
Alt er i orden her.
Pass hodet ditt.
John?
Kan du høre meg?
Rolig nå.
Det tar en stund før virkningen
av medikamentet gir seg.
Beklager remmene.
Du har en helsikes høyrehook.
Hvor er jeg?
MacArthur psykiatriske sykehus.
Det tror jeg er høyst usannsynlig.
Du har gjort en feil.
Arbeidet mitt er av ikke-militær art.
Hvilket arbeid er det?
Jeg vet ingenting.
Det nytter ikke
å holde på hemmeligheter.
Charles?
Charles?
Det var ikke meningen
at du skulle bli innblandet.
Jeg beklager.
Charles?
Den fortapte romkamerat
kommer til syne.
"Så navnet mitt på oppslagstavla"?
Din helvetes løgnhals!
Hvem snakker du til? Si hvem du ser.
Hvordan sier man "Charles Herman"
på russisk?
Hvordan sier man det på russisk?
Det er ingen der, John.
Han er der. Akkurat der.
Slutt! Jeg vet ikke noe!
Slutt! Jeg vet ikke noe!
Navnet mitt er John Nash.
Jeg blir holdt mot min vilje.
Noen må ringe Forsvarsdepartementet.
Navnet mitt er John Nash.
Jeg blir holdt mot min vilje!
Hva feiler det ham?
John har schizofreni.
Folk med denne lidelsen er
ofte paranoide.
Men arbeidet hans.
Det gjelder en sammensvergelse.
Ja, jeg vet det.
I Johns verden
er denne atferden akseptert...
og ansporet.
Sykdommen hans kan for eksempel
forblitt ubehandlet...
mye lenger enn det som er vanlig.
Hva vil det si? Hvor lenge?
Muligens siden universitetsdagene.
Det virker iallfall som
om hallusinasjonene hans begynte da.
Hva mener du? Hvilke hallusinasjoner?
Én, så langt, som jeg vet om.
En innbilt romkamerat
som heter Charles Herman.
Charles er ikke innbilt.
De har vært bestevenner
siden Princeton.
Har du noen gang møtt Charles?
Har han noen gang vært på middag?
Han er alltid bare en snartur i byen
for å forelese.
- Var han i bryllupet deres?
- Han måtte undervise.
Har du sett et bilde
eller snakket med ham på telefonen?
Dette er latterlig.
Jeg ringte til Princeton.
Ifølge deres innkvarteringsfortegnelser
bodde John alene.
Hva er det mest sannsynlige?
At din mann...
en matematiker uten militær trening...
- er en spion som flykter fra russerne...
- Du får ham til å høres gal ut.
Eller at han har mistet grepet
på virkeligheten?
Eneste måte jeg kan hjelpe ham på,
er å vise ham forskjellen...
mellom det som er virkelig
og det som er inni hodet hans.
Kom.
Hva jobbet han med?
Arbeidet hans er gradert.
Han nevnte en oppsynsmann...
ved navn William Parcher.
Kanskje Parcher
kan presisere ting for oss.
Men jeg når ham ikke uten klarering.
Du vil ha min hjelp for å få detaljer
om min manns arbeid?
John tror jeg er russisk spion.
Tror du det?
- Hva sa legen?
- Er han syk?
Jeg vet ikke.
Jeg vil se hva John har jobbet med.
- Du kan ikke gå inn på kontoret hans.
- Det er gradert.
Stopp.
Å, herregud.
Å, herregud.
Hvorfor har dere ikke sagt noe?
John har alltid vært...
litt sprø.
Han sa han drev med kodeknekking.
- Konfidensielt.
- Strengt hemmelig, militært anliggende.
Gjorde han det?
Mulig.
Hele tiden kommer det direktiver
som noen ikke er klarerte for.
- Det var mulig.
- Mulig, men ikke sannsynlig.
I det siste var han blitt veldig nervøs,
og da du ringte...
Så er dette alt han har gjort hver dag?
Klippe i stykker ukeblader?
Ikke alt.
- Jeg beklager virkelig.
- Det går bra.
Jeg savnet deg.
Jeg må snakke med deg.
Ok.
Jeg har tenkt på det...
og jeg innser at oppførselen min...
og min manglende evne
til å diskutere situasjonen med deg...
må ha virket sprø.
Jeg ga deg ikke noe annet valg.
Det forstår jeg...
- og jeg er veldig lei meg.
- Alt i orden.
Alt skal gå bare bra.
Alt skal gå bare bra.
Vi må bare snakke lavt.
Kanskje de hører på.
Kanskje der er mikrofoner her.
Nå skal jeg fortelle alt.
Det er brudd på protokollen,
men du trenger å vite...
fordi du må hjelpe meg ut herfra.
Jeg har drevet med
strengt hemmelig arbeid for staten.
Det eksisterer en trussel...
av katastrofalt omfang.
Jeg tror russerne mener
jeg har for høy profil.
Derfor vil de kvitte seg med meg.
De stenger meg inne her
for å hindre meg i å arbeide.
Du må dra til Wheeler.
- Du må finne William Parcher.
- Hold opp.
Hold opp!
Jeg dro til Wheeler.
Fint.
Det fins ingen William Parcher.
Klart det gjør det.
Jeg har jobbet for ham.
Med hva? Kodeknekking?
Levert pakker i en hemmelig postkasse
som statsagentene hentet?
Hvordan visste du det?
Sol fulgte etter deg.
- Han trodde det var harmløst.
- Fulgte Sol etter meg?
GRADERT
De har aldri blitt åpnet.
Det er ikke virkelig.
Det fins ingen sammensvergelse.
Det fins ingen William Parcher.
Det er inni hodet ditt.
Skjønner du det, gutten min?
Du er syk.
Du er syk, John.
John?
Rød kode.
Dr. Rosen, rød kode.
Observasjonsrom 2.
John?
Implantatet er borte.
Jeg finner det ikke.
Det er borte.
Marerittet med schizofreni...
er å ikke vite hva som er virkelighet.
Tenk deg...
at du plutselig fikk vite
at menneskene og stedene...
og stundene som var viktigst for
deg, ikke var borte, ikke var døde...
men verre, de hadde aldri vært.
Hva slags helvete ville det være?
Insulintilførsel.
KI. 08.42.
Hvor ofte?
Fem ganger i uken i ti uker.
PRINCETON UNIVERSITET
1 ÅR SENERE
John har alltid snakket varmt
om tiden på Princeton.
Hansen leder seksjonen nå.
Det minner han oss på om og om igjen.
Ja.
Men John vil ikke nærme seg campus.
Jeg tror han skammer seg.
Vil du ha denne?
Så hvordan klarer du
å holde det gående?
Vrangforestillingene er borte.
De sier at med behandlingen
og avstressende omgivelser...
Jeg mente deg.
Det jeg ofte føler...
er forpliktelse.
Eller skyld over å ville dra.
Raseri mot John, mot Gud og...
Men...
så ser jeg på ham...
og jeg tvinger meg selv
til å se mannen jeg giftet meg med.
Og da blir han den mannen.
Han blir forvandlet til noen jeg elsker.
Og jeg blir forvandlet
til noen som elsker ham.
Det skjer ikke hele tiden, men...
det er nok.
Jeg tror John er
en veldig heldig mann, Alicia.
Så uheldig.
- Her bor vi.
- Her?
Det er nær jobben min.
John? Du har besøk.
Hei.
Jeg håper det er ok.
Hei, gamle ørn.
- Sigarett?
- Nei takk.
Jeg har faktisk sluttet.
- Hallo.
- Hei, John.
Har du hilst på Harvey?
- Det er ingen...
- Slapp av.
Ingen vits i å være sprø
om du ikke har litt moro av det.
Herlighet. Jeg burde ha skjønt det.
Vær så god.
- Jeg tar dem senere.
- Det er meningen du skal ta dem nå.
- Kan jeg tilby deg noe?
- Jeg er ok.
Jeg holdt et seminar i byen.
Jeg drar tilbake i kveld.
Bender ville jeg skulle stikke innom...
og hilse på deg.
Pysete?
Ja.
Det ville vel jeg være også.
Men akk, jeg må drasse på meg selv.
Jeg prøver å løse Riemann-hypotesen.
Jaså?
Jeg tenkte at om jeg forbløffer dem...
blir de nødt til å gjeninnsette meg.
Men det er vanskelig
med behandlingen...
fordi det er ikke lett...
å se løsningen.
Kanskje du bare skulle slappe av.
Det fins andre ting utenom arbeid.
Hva da?
Hva tenker du på?
Hva pleier folk å gjøre?
Sånn er livet, John.
Aktivitetene er tilgjengelige,
bare gi dem mening.
Du kan prøve å gå ut av huset.
Du vet, kanskje...
snakke med folk.
Du kunne prøve å kaste søpla.
Det er litt mer, det er litt mer inne...
Hvem snakket du med?
Søppelmannen.
Søppelmenn kommer ikke om kvelden.
Her i strøket gjør de visst det.
Unnskyld.
Er det behandlingen?
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!
Moren min passer babyen
litt lenger i kveld.
Jeg kan få tre timers overtid.
Jeg går og legger meg.
God natt.
Godt å se deg, John.
En stund siden sist.
Parcher?
Ja, sir.
Du er ikke virkelig!
Klart jeg er det. Ikke vær latterlig.
Jeg tror ikke jeg ville gå den veien.
På tide du opptar arbeidet igjen.
Bomben er i endelig posisjon her i USA.
Siden situasjonen din krever
at du holder lav profil, "Muhammed"...
har vi tatt med fjellet til deg.
Vi har ringet inn bombens plassering
til et sted på østkysten.
Men vi har ikke klart å finne
den eksakte posisjonen.
Kodene deres
har blitt stadig mer komplekse.
Se på dette, John.
Hva?
Hva?
- Dr. Rosen sa...
- Rosen! Den kvakksalveren!
"Schizofren flukt fra virkeligheten"?
Psykologisk sprøyt.
Se på meg, John.
Se på meg.
Ser jeg ut som en innbilning?
Wheeler har ikke noen mappe på deg.
Tror du vi lager fortegnelse
over vårt personell?
Jeg er lei for
at du måtte gjennomgå alt dette.
Jeg har virkelig slitt
med å få deg tilbake.
Jeg kan gjenopprette
din status på Wheeler.
Jeg kan la verden få vite
om det du gjorde.
Men nå trenger jeg deg, soldat.
Jeg var så redd for
at du ikke var virkelig.
Det er storm i anmarsj.
Jeg skal bare ta inn klesvasken.
Jeg tapper vann i badekaret.
Det går bra.
Ok.
John!
Jeg har det nesten!
Charles, pass på babyen.
Nei!
- Charles passet på ham. Han var ok.
- Det er ingen her.
Det er ingen her!
Han har fått et usynlighetsserum.
Jeg kan se ham på grunn av en
kjemikalie som kom i blodomløpet mitt...
da implantatet løste seg opp.
Jeg kunne ikke si noe,
det var til ditt eget beste!
Alicia!
- Nei!
- Dr. Rosens kontor, takk.
Du må stoppe henne, John.
Hold henne utenfor dette.
- Hvem snakker du til?
- Det er ikke hennes feil.
- Hun vil avsløre oss igjen.
- Nei da.
Du skal tilbake på sykehuset.
- Svar meg!
- Utallige mennesker vil dø.
Alicia, legg på røret.
- Jeg kan ikke la det skje.
- Ja, hallo?
Jeg må snakke med dr. Rosen!
Er han der?
Jeg beklager, John.
Nei!
- Du vet hva du må gjøre.
- Vekk med deg!
- Hun er en altfor stor risiko.
- Ha deg vekk!
Jeg mente ikke å skade deg!
Gjør slutt på henne. Hun vet for mye nå.
Onkel John?
Ta deg av henne, din patetiske dritt,
ellers skal jeg ta meg av deg.
Herregud, John, gjør som han sier.
Sett i gang, soldat.
Nå.
Onkel John?
John, vær så snill!
Nå!
Alicia og Charles kan ikke sameksistere
i samme interaktive felt.
Parcher og Charles...
Charles og Marcee
kan ikke sameksistere med Alicia.
Jeg skjønner.
Hun blir aldri eldre.
Marcee kan ikke være virkelig.
Hun blir aldri eldre.
Ser du dem nå?
Ja.
Hvorfor sluttet du å ta medisinene?
Fordi jeg ikke klarte å jobbe.
Jeg kunne ikke hjelpe til med babyen.
Jeg kunne ikke...
Jeg kunne ikke besvare min kone.
Tror du det er bedre enn å være gal?
Vi må sette deg på en sterkere kur
med insulinsjokk og ny behandling.
Nei.
- Det må finnes en annen måte.
- Schizofreni er degenerativt.
Enkelte dager kan være symptomfrie,
men over tid blir du bare verre.
Det er et problem. Rett og slett.
Et problem uten løsning. Og det er det
jeg gjør, jeg løser problemer.
Dette er ikke matte.
Du kan ikke finne på en formel
for å forandre din oppfattelse av verden.
- Jeg må bare bruke hodet.
- Det fins intet teorem eller bevis.
- Du kan ikke resonnere deg ut av det.
- Å nei?
Fordi problemet er i hodet ditt
i utgangspunktet.
Dette kan jeg klare.
Jeg kan greie det. Alt jeg trenger er tid.
Er det babyen?
Babyen er hos moren min.
Uten behandling, John...
kan fantasiene få overtaket...
fullstendig.
Er du klar?
Rosen venter utenfor.
Jeg kan ikke dra tilbake
til det sykehuset.
Da kommer jeg ikke hjem.
Han sa at om du sa det...
har han gitt meg noen papirer
jeg må skrive under på.
Kanskje du ikke vil gjøre det.
Kanskje du bare skulle gi meg litt tid.
Jeg skal prøve å finne en løsning.
Samme hva du gjør...
har Rosen rett i én ting:
Du burde ikke være her.
Jeg er ikke til å stole på mer.
Ville du ha skadet meg?
Jeg vet ikke.
Kanskje jeg skulle få Rosen
til å kjøre deg til moren din.
Han sa jeg skulle reise.
Jeg skjønner.
Rosen sa jeg skulle ringe
om du prøver å drepe meg eller noe.
Vil du vite hva som er virkelig?
Dette.
Dette.
Dette.
Dette er virkelig.
Kanskje den delen...
som vet å våkne opp av drømmen...
ikke er her.
Kanskje den er her.
Jeg er nødt til å tro...
at noe utrolig er mulig.
Princeton universitet
to måneder senere
Kom.
Hallo, Martin.
Søte Jesus!
Nei. Jeg...
Jeg er ikke ham. Mitt frelserkompleks
er av et helt annet slag.
Jeg hørte hva som skjedde og...
ville skrive, og prøvde å kontakte deg
på MacArthur...
men du var utskrevet, og jeg...
Dette er Helingers gamle kontor.
Ja.
Jeg stjal det fra ham.
Du vant visst til slutt, Martin.
De tok feil, John. Ingen vinner.
Vær så god, sett deg.
Det er jammen hyggelig å se deg igjen.
Hva bringer deg tilbake til Princeton?
Beklager, men du må si det til ham.
Si at du er et geni. Du er et geni!
Si at jobben er kritisk. Vær så snill!
Er det mulighet for at du kan overse
det jeg akkurat gjorde?
Naturligvis, hva har man
gamle venner til?
Er vi det, Martin? Venner?
Selvfølgelig.
Selvfølgelig. Det har vi alltid vært.
Alicia og jeg tror...
at å passe inn, tilhøre et samfunn...
ville gjøre meg godt.
At en viss grad av tilknytning,
kjente steder, kjente mennesker...
ville hjelpe meg...
å fortrenge...
de vrangforestillingene jeg har.
Jeg ber om mye, og nå som jeg er her...
er jeg temmelig sikker på
at du bare vil si nei.
Men jeg lurte på
om jeg kunne være her litt.
Vil du trenge et kontor?
Nei.
Jeg kunne jobbe på biblioteket.
Den fyren prøver
å komme inn i biblioteket...
- men har ingen identifikasjon.
- Kan ikke folk lese notater?
Da klikker det helt for ham.
Du er ikke virkelig!
Det fins ikke noe oppdrag.
Å, skitt.
Du er ikke virkelig.
Er det dette du er, soldat?
En ubrukelig draug?
Den lokale gærningen?
- Jeg er ingen soldat.
- Du ender opp på en celle!
Gammel, verdiløs, vraket.
Oppdraget fins ikke.
Og mens du skaker og sikler,
vil verden legges i aske!
Du er ikke virkelig!
Du snakker til meg ennå, soldat.
Det fins ikke noe oppdrag!
Jeg er ingen soldat!
John! Det er ok.
Jeg hørte hva som skjedde, beklager.
- Jeg er ingen soldat.
- Hei, Nash.
Nash, du er ok.
Nash.
Damer og herrer, den store John Nash!
John?
Du skulle sett ansiktene deres.
Alle bare stirret på meg.
Du vet at stress
utløser vrangforestillingene.
Jeg vet det.
Men så, på hjemveien...
var Charles der.
Iblant savner jeg virkelig
å snakke med ham.
Kanskje Rosen har rett.
Kanskje jeg bør tenke på
å legge meg inn på sykehuset igjen.
Nei. Kom her.
Prøv igjen i morgen.
John, du kan ikke overse meg
i all evighet.
Du har vært en veldig god venn.
Den beste.
Men jeg vil ikke snakke med deg mer.
Jeg kan bare ikke.
Det samme gjelder deg, vesla.
Adjø.
Adjø.
Jeg lurte på
om jeg kunne revidere kurset ditt.
Det er en ære, professor Nash.
Er det noe i veien?
Dette blir min første forelesning.
God morgen...
ivrige unge hoder.
Det vil aldri fungere, John.
Du bare ydmyker deg selv.
Det er patetisk!
Du er patetisk.
Jeg skammer meg over deg!
Jøye meg!
Kommer du? Du blir sen.
- Pappa, du har boka mi.
- Hva?
- Du har boka mi.
- Å ja.
Takk.
Ha det bra.
Vi ses i kveld.
Ha det, kjære.
Princeton universitet - oktober 1978
Har du akkurat løst Riemann?
Hva tror du?
De ikke-kommutative ekstensjonene
er en analogi til Frobenius.
Ja.
Det ser ut som det bare stemmer iblant,
så nei. Men...
jeg tror jeg gjør framskritt.
Du er John Nash, ikke sant?
- Toby Kelly.
- Hallo.
Jeg har studert ekvilibriumsteorien
du skrev her på Princeton.
For å komme på noe så originalt,
slik du gjorde...
Jeg var ung, vet du.
Jeg har utviklet en teori.
Jeg tror jeg kan bevise...
at Galois-ekstensjoner dekker rom.
At alt henger sammen.
At alt er del av samme tema.
Når spiste du sist?
- Unnskyld?
- Mat, vet du.
Kona mi...
elsker majones.
Takk.
Fortsett.
Funksjonen...
er i de to kategoriene.
Alicia!
Alicia!
Kommer sammen i maks hastighet på...
la oss si 15 km/t.
Så du har en flue
på dekket til sykkel "B"...
og flua, som kan fly 30 km/t...
forlater dekket til "B"
og flyr til dekket på sykkel "A"...
og framover og bakover,
helt til de to syklene kolliderer...
og den stakkars lille flua blir most.
Dette er det viktige med
å faktisk fokusere på og forstå...
området du arbeider med.
Matematikk er veldig spesifikt...
og det er en form for kunst,
samme hva folk her hevder...
særlig de fra biologien.
Ikke hør på de folka.
Tilbake til det du holdt på med.
Jeg kunne stjele dette...
skrive en bok og bli berømt.
Jeg tenkte jeg kunne undervise.
Et klasserom med 50 studenter
kan virke skremmende på enhver.
Dessuten er du en elendig lærer.
Jeg har fått smaken på det, Martin.
Jeg hadde håpet det ennå var noe
jeg kunne bidra med.
Hva med de...
Du vet hva jeg mener.
Er de borte?
Nei, de er ikke borte.
Kanskje vil de aldri forsvinne.
Men jeg er blitt vant til å overse dem,
og jeg tror de har gitt meg opp.
Tror du det er slik med alle
våre drømmer og mareritt, Martin?
At du stadig må fôre dem,
skal de holde seg i live?
Men de forfølger deg.
De tilhører fortiden min.
Alle forfølges av fortiden.
Adjø, da.
Jeg skal snakke med seksjonen.
Kanskje til våren.
Hei, Nash.
Er du redd?
Vettskremt.
Dødsredd. Livredd.
Du forbløffer meg.
Best du ringer Alicia,
ellers får du meg...
- Jeg ringer henne.
- ...opp i trøbbel.
- Takk, professor.
- Adjø.
- Ha en fin dag.
- Adjø.
Princeton universitet - mars 1994
Mine papirer, herr Bayer.
Professor Nash?
- Kan du se ham?
- Ja.
Sikker?
Bombesikker? Han er i synsfeltet ditt?
Fint.
Tilgi meg, jeg er alltid mistenksom
overfor ukjente.
- Ses neste uke, professor.
- Ses neste uke.
Nå som jeg vet at du er virkelig, hvem
er du og hva kan jeg gjøre for deg?
Jeg heter Thomas King.
Thomas King?
Jeg er her for å fortelle
at du er nominert til Nobelprisen.
Unnskyld, jeg er bare litt fortumlet.
I de senere år har ditt ekvilibrium
blitt en hjørnestein...
i moderne økonomi.
Plutselig er den likt av alle.
Hva med mine andre prosjekter,
som topologisk representasjon?
Anvendelsen av
ditt forhandlingsproblem...
i FCCs båndbreddeauksjoner
eller i antitrust-saker...
- Antitrust-saker?
- Ja.
Det hadde jeg aldri forestilt meg.
Har jeg akkurat nådd et ærlighetsnivå
som grenser til tåpelighet?
- Nei, det har du ikke.
- Fordi det ville jeg ikke ha tenkt på.
Skal vi drikke te?
Jeg går ikke inn dit. Jeg spiser vanligvis
maten min i biblioteket.
Kom igjen, John. Vi drikker litt te.
Det er en stor dag.
De fleste kommersielle tesortene
passer ikke for min gane.
Jeg er ikke...
Det fins noen nordindiske tesorter
som er tyktflytende nok...
Jeg liker smaken de har.
Jeg har ikke vært i dette rommet...
på temmelig mange år.
Skal tro hva slags te de serverer.
Takk, unge dame.
Jammen har ting forandret seg her.
Jeg har en sønn på den alderen.
Harvard.
Jeg ville trodd at nominasjonene
til Nobelprisen var hemmelige.
Jeg trodde man bare fikk vite
om man vant eller tapte.
Det pleier å være tilfellet, ja,
men dette er en spesiell anledning.
Prisene er store.
De krever privat finansiering,
for eksempel...
er imaget til Nobel...
Jeg skjønner, du kom hit
for å finne ut om jeg var gal?
Finne ut om jeg kjørte alt i grøfta
om jeg faktisk skulle vinne?
Danse rundt på podiet,
splitter naken og kakle som en høne?
Noe sånt, ja.
Ville jeg gjøre deg flau?
Ja, det er mulig.
Du skjønner, jeg...
Jeg er sprø.
Jeg tar nye typer medisiner...
men ser ennå ting som ikke er her.
Jeg bare velger å overse dem.
Som en slags hjernediett.
Jeg velger å ikke stimulere appetitten.
Som min appetitt på mønstre.
Kanskje som appetitten min
til å fantasere og drømme.
Professor Nash.
Det er godt å ha deg her, John.
Takk.
- Det er en ære, sir.
- Tusen takk skal du ha.
Et privilegium, professor.
Professor.
- Godt gjort, John.
- Takk, Tom.
Takk.
Takk.
Takk, Ed.
Det var virkelig høyst uventet.
Nobelprisutdelingen
Stockholm, Sverige
Desember 1994
Takk.
Jeg har alltid trodd på numre.
På ligningene og logikken
som ledet til resonnement.
Men etter et liv
med slike beskjeftigelser...
spørjeg: Hva er egentlig logikk?
Hvem avgjør resonnement?
Min søken har ført meg
gjennom det fysiske...
det metafysiske...
det vrangforestillende...
og tilbake.
Og jeg har gjort den viktigste
oppdagelsen i hele min karriere.
Den viktigste oppdagelsen
i hele mitt liv.
Det er bare i kjærlighetens
mystiske ligninger...
man finner noen form for logisk grunn.
Det er kun takket være deg
at jeg er her i kveld.
Du er grunnen til at jeg er til.
Du er alle mine grunner.
Takk.
Hyggelig å ha hilst på deg.
Jeg ringer etter bilen, pappa.
Ha det.
- Er du klar til å gå nå?
- Ja.
Ja visst og ja takk.
Takk skal du ha.
Takk.
Hva er det? Hva er i veien?
Ingenting.
Absolutt ingenting.
Bli med meg, unge dame.
Jeg har en bil utenfor.
Vil du kjøre en tur?
Hvor går ferden?
Nash' teorier har påvirket
globale handelsforhandlinger,
nasjonale arbeidsforhold
og gjennombrudd i evolusjonsbiologi.
John og Alicia Nash bor i Princeton, NJ.
John har vanlig kontortid
i matematikkseksjonen. Han spaserer
fremdeles til campus hver dag.
Norwegian