Rosemary's Baby - Norsk Transcript

- Er du lege? - Han er skuespiller. Vi er populære med skuespillere. Har jeg sett deg i noe? Jeg spilte Hamlet for en tid siden. Og så spilte jeg i Snipen. Han spilte i Luther, og Ingen elsker albatrossen, og mange TV-reklamer. - Det er det som betaler. - Og som gir kunstnerisk utfoldelse. Syvende, Diego. Den minste hadde ni rom, men de har blitt delt i fire, fem eller seks. Syv E er fireroms, opprinnelig var de tiroms. Den opprinnelige spisesalen er nå stuen, et annet soverom er soverommet og de to tjenerstuene kan bli spiseværelse eller soverom. - Har dere barn? - Vi planlegger. Vi må smøre grinden, Diego. Denne veien. Den forrige beboeren, fru Gardenia, døde for noen dager siden, så ingenting har blitt flyttet ennå. Møblene kan snappes opp for en slikk og ingenting. - Døde hun i leiligheten? - Å, nei, nei, nei. På sykehus. Hun hadde vært i koma i mange uker. - Du først. - Takk. Hun var svært gammel og gikk bort uten å våkne. Jeg ville være glad hvis jeg gikk på samme vis, når tiden kommer. Å, nei, nei, nei. Ikke i leiligheten, nei, Hun var kvikk helt til det siste. En av New Yorks første kvinnelige advokater. - Drev litt med planter, også. - Litt av en dame. Skap. Nok av skapplass. En fin utsikt over parken. "Jeg kan ikke vedkjenne meg..." Dette rommet kan bli et fint barnerom. Ja. Gul og hvit tapetsering vil muntre det opp. - Hva er alle de? - Urter, for det meste. Fint stort baderom. - Mynte, basilikum. - Ja. Ikke noe marihuana. Stort soverom. - Å, ja. - Tilbake i entreen igjen. Sånn. Åh... Åh, Guy! - Peisen er i stand, selvfølgelig. - Flott. Det er en fantastisk leilighet. Alle tiders. Hun prøver å få deg til å senke husleien. Vi ville heve den hvis vi fikk lov. Leiligheter med sjarme som denne... Men, det var pussig. Det er et skap bak den skrivepulten. Jeg er sikker. Ja. Jeg tror du har rett. Hun flyttet den. Den pleide å stå der. Hjelp meg litt, er du snill. Jeg skjønner hvorfor hun falt i koma. Hun kunne ikke ha flyttet det selv. Hun var 89. Skulle vi åpne det? Kanskje sønnen hennes burde. Jeg er ansvarlig for visningen. Nåja. Det hun stengte inne kom seg ut. Kanskje hun ikke trengte fem skap. Hvorfor stengte hun inne støvsugeren og noen håndklær? Vi får vel aldri vite. Kanskje hun ble senil. Noe annet? Hva med klesvask? - Den er større enn den andre. - Den er dyrere også, vet du. Den ligger bedre til. Ja, i gangavstand til alle teaterene. Guy, kan vi ikke kjøpe den? Stuen kunne bli... Vær så snill! Ok. Vi sier opp den andre leien, ok. Det var fristende å si at dere var stoffmisbrukere. l stedet løy jeg og sa at dere var flotte. - Du er super, Hutch. - Ville helst ha stoppet dere. - Han gjør narr av deg. - Det gjør jeg ikke. Det ser utmerket ut. Visste du at Bramford hadde et lugubert rykte på seg, rundt århundreskiftet? Det var der Trench-søstrene foretok sine gastronomiske eksperiment, og hvor Keith Kennedy holdt fest. Adrian Marcato bodde der også... - Trench-søstrene? - Adrian Marcato? Trench-søstrene var to damer på 1900-tallet. De stekte og spiste småbarn, en niese inkludert. - Nydelig. - Marcato drev med heksekunst. Han gjorde et visst inntrykk ved å si han hadde gjort djevelen lys levende. Folk angrep, og drepte ham nesten i losjen i Bramford. Du fleiper? Senere, etter Keith Kennedy affæren, stod huset halvtomt. - Jeg ante ikke at Marcato bodde der. - Og søstrene. Annen verdenskrig fylte opp huset igjen. - Utmerket. - Huset? - Lammesteken. - Det kaltes Svarte Bramford. Fæle ting skjer i alle boligblokker. Dette huset har en uvanlig høy statistikk. I 59' ble en død baby funnet innpakket i aviser i kjelleren. - Du væter appetitten min. - Ha litt mer vin. Roman! Ta med noe brus. Hei, dette er hyller. La oss elske. Jeg tror jeg hører Trench-søstrene tygge. Rett fram til venstre. Her i Daytona, Florida, kjøres 250cc 100-milsløpet, hvor Yamaha leder og vinner, og tar syv av de første ti plassene. Det er det tredje året på rad for Yamaha, et rent bord. Yamaha er konkurranseutviklet, med en modell for all slags kjøring. Du burde oppleve Yamahas svingende verden. Ta en tur. - Kom igjen. Hopp på. - Ok, kom igjen, vi kjører! Se! Det er flott. Unnskyld, jeg trodde du var Victoria Vetri, skuespillerinnen. Det er greit. Mange tror det. Jeg ser ingen likhet. - Kjenner du henne? - Nei. Jeg heter Terry Gionoffrio. Hei, jeg heter Rosemary Woodhouse. Vi har nylig flyttet inn. Jeg bor hos Castevet. Jeg er deres gjest, på en måte. Leiligheten var engang knyttet til deres. Dere tok den gamle damas leilighet. Fru...? - Ja... Gardenia. - Gardenia. Ja. Hun hadde alle slags urter for matlaging. - Jeg så dem. - Nå gror hun sine egne. Unnskyld, jeg må helle i mykgjører. - Hva driver mannen din med? - Han er skuespiller. - Hva heter han? - Guy Woodhouse. Han spilte i Luther og Ingen elsker albatrossen, og mye TV. Jøss, jeg ser på TV hele dagen. Jeg har sikkert sett ham. - Jeg kan ikke fordra kjelleren. - Ikke jeg heller. Jeg får gysninger. La oss gjøre vaskingen sammen. Det vil bli flott. Jeg har en lykkeamulett. Den virker kanskje for oss begge. - Den er vakker. - Ja, ikke sant? Fru Castevet gav den til meg. Den skal gi hell. Det er noe inni. Jeg liker ikke lukten heller. Jeg håper den virker. Den er vakker. Aldri sett noe lignende. Europeisk. Castevet-familien er de flotteste menneskene i verden. - De reddet meg fra rennesteinen. - Var du syk? Jeg sultet, brukte stoff og mye annet. Jeg er liksom datteren de aldri hadde. Først trodde jeg de ville ha sex, men de er som ordentlige besteforeldre. Det er bra at det er folk som det. Du hører om så mye likegyldighet, folk som ikke tør blande seg inn. Jeg ville vært død uten dem. Det er sant. Død eller i fengsel. Har du ikke noe familie som kunne hjelpe? Broren min er i marinen. Det er umulig å være helt sikker! Hvis du vil ha min mening, burde vi ikke si noe. Det må være skilleveggen. Det er baksiden av de opprinnelige 10 med en spisestue, og det er skap her, og et skap over der. Hold deg unna, ok? Tilbake. Det er ingenting å se her. Vennligst, hold dere tilbake. - Jøssenavn! - Tilbake! - Vi kjenner henne, - Hva heter hun? - Terry. - Terry hva da? Ro? Hva het hun igjen? Terry noe. Jeg husker ikke. Italiensk navn. Hun bodde hos noen som heter Castevet. Ja, det har vi alt. Kort og greit. Hun klistret det på vinduet med plaster. - Kom igjen. Tilbake. - Theresa Gionoffrio. Fortsett. Fortsett. - Kjente du henne? - Bare litt. - Kom igjen, Ro, kjære. La oss gå. - Åh, her kommer de. - Heter dere Castevet? - Det stemmer. Bor Theresa Gionoffrio hos dere? Ja. Har det vært en ulykke? Forbered deg på dårlige nyheter. Hun er død. Hoppet ut av vinduet. Det er ikke mulig! Det er feil. Artie, vil du la disse ta en ***, er du snill? Jeg visste dette ville skje. Hun ble svært deprimert omtrent hver tredje uke. Jeg fortalte kona mi om det, men hun bare blåste. Det betyr ikke at hun begikk selvmord. Hun var en glad jente, ingen grunn til å ødelegge alt. - Må ha vasket vinduene. - Midt på natta? - Hvorfor ikke. Det kan hende. - Er det hennes håndskrift? - Ja. - Definitivt. Helt sikkert. Du vil få dette tilbake, så snart vi er ferdige med det. Jeg fatter det ikke. Jeg forstår det ikke. Hun var så glad. - Hvem er nærmeste pårørende? - Hun hadde ingen, bare oss. - Hun hadde en bror. - Hadde hun? - I Marinen. - Nytt for meg. - Hvor er han stasjonert? - Jeg vet ikke. Hun nevnte ham en gang i vaskerommet. Jeg heter Rosemary Woodhouse. Eh, vi bor i syv E. Jeg føler det samme som deg, fru Castevet. Hun virket så glad og full av... Hun snakket så pent om dere. Hvor takknemlig hun var. Takk. Vet du noe annet om denne broren? - Nei, desverre. - Dere finner ham lett. - Jeg er sjokkert. Jeg er lei meg. - Det var så synd. Vel, takk. Av og til lurer jeg på hvordan du kan lede noe som helst. Ikke fortell meg hva Laura-Louise sa. Hadde du lyttet til meg hadde vi ikke trengt å gjøre dette! Vi kunne ha satt i gang, isteden for å starte på nytt. Jeg ba deg ikke si noe til henne! Jeg sa hun ikke hadde et åpent sinn. Jeg fortalte søster Veronica om vinduene, og hun trakk skolen ut av konkurransen. - Hei, hvordan går det? - Fint, kan jeg komme inn? Selvfølgelig. Kom inn. Jeg kom for å takke deg for de pene tingene du sa. Vi trodde vi hadde sviktet henne, selv om beskjeden sa det motsatte. Det var til stor hjelp i sjokkets stund. Så jeg takker deg. Roman også. Roman er mannen min. Godt jeg kunne hjelpe. Vel, hun ble kremert i går. Vi må glemme, og holde fram. Det blir ikke lett. Vi har ingen barn. Du? - Nei. - Vel, sånn er det. Måten du har satt bordet... Det er interessant. - Jeg så det i et blad. - Javel. God malejobb. Det er pent. Hva er det? TV-stuen? Bare midlertidig. Det blir barnerommet. - Er du gravid? - Ikke ennå. Jeg håper jeg blir det når alt roer seg ned. Du er ung, du burde få mange. - Vi planlegger å få tre. - Jeg må se hva du har gjort. - Damen før dere var en venn. - Terry sa det. Virkelig? Dere hadde noen lange samtaler i vaskerommet. - Bare én. - Åh, du store! Det er så mye lysere. Hva er prisen på en sånn stol? Eh, åh... Jeg er ikke sikker. Rundt $200, tror jeg. - Hva gjør mannen din? - Han er skuespiller. Jeg visste det! Jeg sa det til Roman i går, han er så kjekk. - Hvilke filmer er han i? - Ingen filmer. To teaterstykker, Luther og Ingen elsker albatrossen, og mye TV. Rosemary, jeg har en stor stek til tining nå. Hva med om du og Guy spiste middag med oss? - Hva synes du? - Åh, med vi kan da ikke... - Hvorfor ikke det? - Nei, det var veldig hyggelig... Det ville være koselig for oss. Første kvelden alene og alt... Er du sikker på at det ikke ville bli for mye bry? Kjære, var det det, ville jeg ikke spurt. Ok, vi kommer. Jeg må sjekke med Guy. La ham vite at "nei" ikke er noe svar. - Her er posten. Åh, reklame. - Takk. Donald Baumgart fikk rollen. Det er nå et tåpelig stykke. Selv om det mislykkes utenbys, blir du lagt merke til. Fru Castevet var innom. Hun takket meg for det jeg sa om Terry. Hun er den mest snopete personen jeg noensinne har sett. Vet du, hun spurte om prisen på ting. - Du fleiper. - Hun inviterte oss til middag. Jeg sa jeg måtte sjekke med deg, men at det sikkert var ok. - Jøssenavn! Det må vi vel ikke? - Jeg tror de er ensomme. Blir vi venner med dem, blir vi aldri kvitt dem. - De er rett bak veggen. - Jeg sa hun kunne stole på oss. Du trenger ikke furte. Jeg furter ikke. Jeg skjønner hva du sier. - Vi kan gå. - Nei, nei. Hvorfor det? - Vi kan gå! - Nei. Ikke hvis du ikke vil. Det høres kunstig ut, men jeg mener det. Dagens gode gjerning. Ok, men bare hvis du vil. Vi sier det kan bare være denne ene kvelden, ok? Akkurat på slaget! Kom inn! Roman blander opp noen drinker. Fint at du kunne komme, Guy. Jeg håper å kunne si at jeg kjente deg før gjennombruddet. Middagen er ikke helt klar, men sett dere ned der. Det er komfortabelt der. Jeg har visst overfylt glassene. Nei, nei, nei. Bli sittende. Vanligvis heller jeg nøyaktig, ikke sant, Minnie? Pass på teppet. Men jeg har laget for mye, eller... Sånn, ja. Nei, sitt du. - Fru Woodhouse... - Takk. - Herr Woodhouse, vodkabluss? - Ja, takk. - Har du smakt den? - Nei, aldri. - Den ser deilig ut. - De er populære i Australia. - Så, velkommen til vårt hjem. - Skål. - Teppet! - Du verden. Nytt teppe. Denne mannen er så klumsete. - Kommer du fra Australia? - Nei, jeg kommer fra New York. Men, jeg har vært der. Jeg har vært over alt. Nevn et sted, så har jeg vært der. Kom igjen, nevn et sted. - Fairbanks, Alaska! - Der har jeg vært, hele Alaska... Fairbanks, Juneau, Anchorage, Nome, Sitka, Seward. - Jeg var der i fire måneder i 38... - Hvor kommer dere fra? - Vel... - Omaha. Guy kommer fra Baltimore. - Det er fine byer. - Drar du på forretningsreiser? Begge deler. Jeg er 79, og her reist rundt omkring siden jeg var 10. Jeg har vært over alt. Steken er ferdig. La drinkene vente. Roman, ta pillen din. Ingen pave besøker en by der avisene er på streik. Jeg har hørt han vil vente til det er over. Det er showbiz. Det er nettopp det det er. Alle kostymene, ritualene - religioner. - Vi støter visst Rosemary. - Neida. - Er du religiøs, kjære? - Jeg ble oppdratt som katolikk. - Du så litt oppbrakt ut. - Han er paven. Du må ikke respektere ham fordi han later som han er hellig. Det er et godt poeng. Hva de bruker på kapper og juveler! En godt bilde på hykleriet bak organisert religion, fantes i Luther. Spilte du den rollen, Guy? Var ikke du reserven til Albert Finney? - Nei. - Vel, det var rart. Jeg husker jeg ble imponert av en bevegelse, og så etter hvem du var. - Hvilken bevegelse? - Jeg er ikke sikker, en reaksjon... Jeg gjorde noe med armene da Luther hadde et anfall. - En slags ubevisst bevegelse. - Der er den. - Den hadde en sannhet i seg. - Nei, kom igjen. Jeg mener det. Faren min var en teaterprodusent. Som ung så jeg folk som fru Fiske, Forbes-Robertson, Modjeska. - Guy? - Å, ja, takk. Du har en interessant indre kvalitet. Den synes på TV også. Den burde ta deg langt, såfremt du får det første gjennombruddet. - Forbereder du et show nå? - Ja, et par roller. - Jeg kan ikke tro du ikke får dem. - Det kan jeg. Jeg vil gjerne ha en krydderhage en dag. Jeg er vel en landsens jente egentlig. - Kommer du fra en stor familie? - Tre brødre og to søstre. Søstrene dine gift? - Har de barn? - Én har to, den andre fire. - Du vil nok få mange også. - Vi er fruktbare. - Jeg har 16 nieser og nevøer. - Du store min! Skal jeg vaske, så kan du tørke litt? Å, nei, Det går bra, kjære. Roman, slutt med å fylle øret til Guy med røverhistorier. Han lytter for å være høflig. Nei, det er veldig interessant, fru Castevet. Minnie! Kall meg Minnie, han er Roman, ok? Ok! Fantastisk. Helt fantastisk. Ha det, kjære. Ha det. Det var morsomt, signe alle. - Minnie! - Minnie. Din gamle røver! Hva med den steken? Og kaken! Hvordan klarte du to stykker? Av høflighet. Det er grunnen. Høflighet. Bare tre tallerkener som hørte sammen. - Og alt det nydelige sølvet. - Kanskje vi arver det? - Gjett hva som var på toalettet? - Bidet? "Dovitser". En bok på en krok ved siden av toalettet. Men, historiene til Roman er temmelig interessante. Aldri hørt om Forbes-Robertson før. Jeg skal over igjen i morgen kveld for å høre flere. - Skal du? - Han ba meg. Ta ut denne for meg. Jeg trodde vi skulle treffe Joan og *** Jellico. - Ble det bestemt? - Ikke helt. Vi kan treffe dem neste uke. Du trenger ikke komme hvis du ikke vil. - Du kan bli her. - Ja, jeg tror jeg vil det. Han kjente Henry lrving også. Det er skikkelig interessant. Hvorfor tok de ned bildene? Hva mener du? Bildene. De tok dem ned. Kroker på veggen og lyse firkanter. - Det eneste bildet passet ikke. - Det så jeg ikke. Hei, kjære. Dette er min gode venninne, Laura-Louise. Bor på tolvte. Dette er Guys kone, Rosemary. Hei, Rosemary! Laura-Louise møtte akkurat Guy. Kan vi komme inn? - Eh, jada. Vær så god. - Der ser du, kom igjen. Se hva de har. Det er så lyst. - Jøss! Er ikke den vakker? - Den ankom i morges. Er du ok, kjære? Å, jeg har det bra. Første dagen med mensen. Og du er oppe og går? På min første dag kunne jeg ikke gjøre noe. Dan gav meg gin gjennom et strå for å døyve smerten. Jenter i dag er tøffere. De er sunnere enn oss, takket være vitaminer. - Hva er de tingene, putetrekk? - Puter for vindusbenkene. Å, ja. Å, før jeg glemmer, denne er til deg, fra Roman og meg. Til meg? Bare en liten innflyttingspresang. - Det er da ingen grunn... - Den er gammel, over 300 år. Den er vakker. Det grønne inni er tannisrot. Det bringer lykke. - Den er pen, jeg kan ikke ta den. - Det har du alt gjort. Ta den på. Du blir vant til lukten før du vet ordet av det. Ja, kom igjen. Å, ja. Var historiene like interessante som i går? - Ja. Hygget du deg? - Det var ok. Jeg fikk en presang. - Den var Terrys. - Virkelig? Ganske pen, ikke sant? Skal du ta den på? Den lukter. Det er noe som heter tannisrot i den. Ikke så ille. Noen for tannis? Hvis du tok imot, bør du bruke den. Hallo? Ja, snakker. Herregud. Å, nei. Stakkars fyr. Og de aner ikke hvorfor? Herregud, det er forferdelig. Helt forferdelig. Det kan jeg. Jeg mener, det er jeg. Ikke måten å få den på, men... Vel, du får snakke med agenten min om det. Alan Stone. Det vil bli greit, i alle fall med oss. Takk skal du ha, herr Weiss. Guy? Hva er det? Donald Baumgart... Han er blitt blind. Han våknet i går og kunne ikke se. - Å, nei. - Jeg fikk rollen. Ingen måte å få den på. Hør her... Jeg trenger å gå en tur. Det skjønner jeg. Bare gå. Baumgart. Donald Baumgart. Det er en fascinerende rolle. Han blir lagt merke til. Han har fått et tilbud om en TV-serie også, Miami Beach. Plutselig er han ettertraktet. Jeg skjønner hvorfor du er så glad. Vel, det er en vanskelig periode i livet hans. En utfordring. Jeg skjønner. Du vet skuespillere, de er litt selvopptatte. Jeg vedder på at selv Laurence Olivier er selvopptatt. Det er en krevende rolle. Han må jobbe med krykker, og han er selvfølgelig opptatt. Og han... Vel...opptatt. Jeg leste at dere hadde et nytt selvmord der i Happy House. - Sa jeg ikke det? - Nei. Det var hun som var rehabilitert av det gamle paret, Castevet. Jeg er sikker på at jeg sa det. Rehabiliteringen var ikke så vellykket, da. Jeg har vært et krapyl. Det kommer fra å engste meg over om Baumgart får synet tilbake. Åh, du må vel føle deg splittet. Jeg skal slutte å overse deg. - Det har du ikke gjort. - Joda. Jeg har bare tenkt på meg selv. La oss ha en baby. Ok? La oss ha tre babyer, én om gangen. En baby. Du vet: "Mamma, pappa, æsj-æsj". Ja? - Mener du det? - Javisst mener jeg det. Jeg har til og med funnet ut når det er best å prøve. - Du mener det virkelig? - Nei. Fleip. Selvfølgelig. Åh, Ro, skatt, for Guds skyld, ikke gråt. Neida, det gjør jeg ikke. Nå får det stå til. - Spjellet! Spjellet! - Jøss! Ingen andre brenner i peisen i kveld. Er det ikke pent? Jeg håper vi får en kald vinter. Pokker! Hei, Guy, står til? Ikke slipp henne inn. Ikke i kveld. Å, det er veldig snilt av deg. - Vil du ikke komme inn? - Nei, jeg vil ikke bry dere. Bra. Bra. Hvem sier at telepati er tull? Vi får dessert allikevel! Mousse au chocolat. Eller som Minnie sier...sjokolademus. Jeg var redd for at hun ville bli hele kvelden. Hun ville bare at vi prøvesmakte. Hennes spesialitet. Det var søtt av henne. Vi burde ikke le av henne. Ja, du har rett, du har rett. Den er god. Den har en bismak. En krittaktig bismak. Jeg skjønner det ikke. Det er dumt. Det er ingen bismak. Det er det. Kom igjen. Gamla slet hele dagen. Spis, nå. - Jeg liker den ikke. - Den er nydelig. - Her, ta min. - Det er alltid noe feil. Siden det er slik en stor sak... Hvis du ikke fordrar den, ikke spis. Den er nydelig! Ingen bismak! Vil du snu platen? Sånn, pappa, får jeg gullstjerne? Du kan få to. Beklager at jeg var vrien. Det var du. Det er Paven på Yankee Stadium! Jøss, for en bøllegjeng! Overalt hvor paven har vært har mottagelsen vært like enorm. Som en sa tidligere, "Kanskje vi er ufornemme, men dette er en spesiell dag." Det er en fin luke for Yahama-reklamen min. Her er en oppsummering av dagens historiske hendelser. Pave Paul VI ankom klokken 9.27... - Hva er det? - Svimmel... Ikke så rart. All den alkoholen. Du spiste vel ingenting i hele dag. - Deilig. - Søvn er hva du trenger. - En god natts søvn. - Vi må lage baby. Å, det...det vil vi gjøre. I morgen. Det er nok av tid. Bare en blund. - Hvorfor tar du dem av. - Så du kan slappe av bedre. - Jeg slapper av bedre alt. - Sov, Ro. - Kommer ikke Hutch med oss? - Bare katolikker. Jeg skulle ønske vi ikke hadde disse fordommene, men... Forsiktig. Du holder henne for høyt. Orkan! Orkan! Den drepte 55 i London...! Du bør gå nedenunder, frøken. - Hun er våken, hun ser. - Hun ser ingenting. Spiste hun musen kan hun ikke se eller høre noe. Syng. Det var synd at du ikke føler deg bra. Det er bare musebittet. Du bør ha bena bundet i tilfelle spasmer. Jeg må vel det. Jeg kan ha blitt rabiat. Hvis musikken bryr deg, si ifra, så stopper jeg den. Nei, nei, nei. Ikke skift program for min skyld. Prøv å sove. Jeg venter oppe på dekk. Dette er ingen drøm! Det er virkelig. De sier du har blitt bitt av en mus. Ja, det var derfor jeg ikke kunne komme for å se deg. Det er i orden. Vi vil ikke at du tar sjanser med helsen. - Er jeg tilgitt, Fader? - Å, så klart! Klokken er over ni. - Fem minutter. - Jeg må være hos Alan kl. 10. - Spis ute. - Som om jeg vil det. - Hva er klokken? - Ti over ni. Når la jeg meg? Du la deg ikke, du besvimte. Fra nå av får du cocktails eller vin, ikke begge deler. For noen drømmer. Ikke kjeft. Jeg har filt dem ned. Jeg ville ikke gå glipp av babynatten. - Et par negler var litt skarpe. - Mens jeg var ubevisst? Det var moro, på en nekrofil måte. Jeg drømte at noen...voldtok meg. - Jeg vet ikke...noe umenneskelig. - Takk skal du ha. - Hva er i veien? - Ingenting. Jeg ville ikke gå glipp av natten. Vi kunne ha gjort det i morges. I natt var ikke den eneste sjansen. Jeg var litt full selv, vet du? - Hallo! Likte du den? - Å, ja. Jeg blandet inn litt for mye kakaolikør. Neida. Du må gi meg oppskriften. Ja. Skal du handle? Gjør meg en tjeneste, ok? Seks egg og koffeinfri kaffe. Javel. Ha det. Burde vi ikke snakke om det? - Hva da? - Måten du ikke ser på meg på. - Hva? Jeg har sett på deg. - Du har ikke det. Jovisst, det har jeg. Hva er det? Hva er i veien? Ingenting. Glem det. - Nei, nei, nei. Ikke si det. Hva? - Ingenting. Hør, skatt, Jeg...jeg vet at jeg er opptatt av rollen, men det er viktig. Det betyr ikke at jeg ikke elsker deg. - Skulle ha hatt den på fredag. - Sier du det? Den kommer vel i morgen. - Vil du vedde? - Ja. - 25 cent. Du taper. - Hold munn, nå. Jeg blir skvetten. Det har bare vært to dager. Når får jeg beskjed? Jeg ringer når jeg får resultatene. Jeg vil gjerne foreta en kontroll. Bare for litt mer informasjon. - Elise Dunstan anbefalte deg. - Hvordan har hun det? Bare bra. Du hjalp med guttene? Bare den siste. Generell blodprøve. Ja, doktor. - Vi så på The Fantastics. - Gjorde dere? lnteressant? - Ja. - Bra. - Hallo? - Fru Woodhouse? - Doktor Hill? - Gratulerer. - Er det sant? - Det er sant. - Er du der? - Ja, hva skjer nå? Kom og se meg neste måned. Du får de tablettene. Én per dag. - Jeg sender deg skjemaene. - Når vil det skje? - Jeg antar 28. juni. - Det høres så lenge til. Det er det. En ting til. Vi vil ha en ny blodprøve. Å, ja, selvfølgelig. Hvorfor det? Søster tok ikke nok, så kan du stikke innom? Men jeg er gravid, ikke sant? Ja, det er bare for blodprøve...blodsukker. - Men du er gravid. - Jeg kommer neste mandag. - Ikke glem pillene. - Neida. Ha det, doktor Hill. Blodsukker? Blod. Hva er det? Åh, det er supert! Det er supert! - Far. - Mor. Guy, Guy, hør. La oss starte på nytt, ok? Vi kan være mer åpne overfor hverandre, for vi har ikke vært det. Det er sant. Jeg har vært selvopptatt. Det er problemet. Du vet at jeg elsker deg, Ro? Jeg sverger at jeg vil være åpen... - Det er min feil også. - Sludder, feilen er min. Hold ut. Jeg vil bli bedre, ok? Åh, Guy. Hva er det? Fin måte for foreldre å holde på. - Vet du hva jeg vil gjøre? - Hva da? Fortelle Minnie og Roman. Jeg vet det, det er... en dyp hemmelighet, men jeg har sagt alt at vi prøvde. De var så fornøyde. - Si det til dem. - Snart tilbake? Du er gravid. En blodprøve til. Det kaller jeg gode nyheter. - Å, kjære, gratulerer. - Takk. Til lykke, Rosemary. Vi kan ikke si hvor glade vi er. Vi hadde ikke champagne, så dette får duge. - Når ventes den? - 28. juni. Det blir så spennende. Har du en god doktor? Å, ja, veldig god. En av de beste fødselslegene er en venn av oss, Abe Sapirstein. Hjelper alle kjendisene. En av landets beste fødselsleger. - Var ikke han på Open End? - Det stemmer. - Ro? - Vel, hva med doktor Hill? Slapp av, jeg vil finne på noe å si. Du kjenner meg. Du får ikke gå til en doktor Hill som ingen har hørt om. Bare det beste for deg. Hvor er telefonen? - På soverommet. - Han er dyktig. Veldig følsom. - Ro, sitt ned, sitt ned. - Jeg har det bra. Abe? Minnie. Hør, en god venn har akkurat fått vite at hun er gravid. Ja, jeg er i leiligheten hennes nå. Vi sa at du kunne ta deg av henne. Og du skal ikke forlange kjendis-priser heller. Vent litt. Rosemary, i morgen tidlig kl. 11? - Det går greit. - Ja, det passer, Abe. Ja-ha, vel, du også. Neida, neida, slett ikke. Ok. Ja, la oss håpe det. Ha det. - Der kan du se. - Tusen takk, Minnie. - Jeg kan ikke få takket deg nok. - Bare få en fin, sunn baby. Jøss, jeg må fortelle Laura-Louise. Åh. Vennligst ikke fortell noen, ikke ennå. Nei, hun har rett. Det er nok av tid. - Skål for en fin, sunn baby. - Ja, ja! Andy. Eller Susan. Susan. Ikke les bøker. Ingen graviditet er akkurat som i bøkene. Og ikke hør på venner heller. Alle svangerskap er forskjellige. - Dr. Hill foreskrev vitaminpiller. - Ingen piller. Minnie Castevet har urter. Hun kan lage daglige drikker, som vil være friskere, tryggere og mer vitaminrike enn pillene. Er det noen, bare ring. Ring til meg, ikke tante Sofie. Det er jobben min. - Her. - Hva er det? "Allting godt for en gutteskrott" - Men hva om jeg vil ha en jente? - Vil du det? Det ville være fint om den første var en gutt. Akkurat, ja. Men, virkelig, hva er det? - Rått egg, gelatin, urter. - Tannisrot? Noe sånt og mye annet. Må du være teit, ikke vær voldelig teit, jeg elsker ingen, i hvert fall ikke din feite kone. Jeg er en ussel krypling... Hva er det der? - Jeg gikk til Vidal Sassoon. - Ikke si at du betalte for det der? - Guy, jeg har vondt. - Hvor? - Her. - Akkurat nå? - Siden mandag. En stikkende smerte. - Har du sett Sapirstein? - Jeg ser ham på onsdag. - Dette er latterlig. Gå og se ham. - Hvorfor sa du ikke noe? - Jeg ser ham på onsdager. En naturlig utvidelse av bekkenet. Ta vanlig dispril. Jeg var redd det kunne være et ektopisk svangerskap. Jeg trodde at du ikke skulle lese? - Jeg fikk det på apoteket. - Og det bare engstet deg. Du kan bare kaste det. Smertene vil forsvinne om to dager. Ektopisk svangerskap! Jeg ser grusom ut. Hva snakker du om? Du ser flott ut. Det er hårfrisyren som er grusom. Sannheten er at det er den største tabben du har gjort. - Gud bedre! - Det er Vidal Sassoon. Det er moten. - Hva er i veien med deg? - Ser jeg så skrall ut? Forferdelig! Du tar ikke en sånn Zen slankekur vel? - Nei. - Så, hva er det? Har du vært hos legen? Jeg kan vel si det. Jeg er gravid. Tullprat. Gravide legger på seg. De mister ikke vekt. Jeg sover ikke bra. Stive ledd eller noe, så det plager meg. - Ikke noe alvorlig. - Vel, gratulerer. - Du må være glad. - Åh, det er vi begge. - Hvem er fødselslegen din? - Abraham Sapirstein. Åh. Han hjalp til med min datters fødsler. - Han er en av de beste. - Når så du ham sist? - I går. - Og? Han sa det var ganske vanlig. - Hvor mye har du gått ned? - En og en halv kilo. Du har gått ned mye mer enn det. Det er normalt å gå litt ned først. Senere vil jeg legge på meg. Vel...vi må anta at dr. Sapirstein vet hva han snakker om. Det burde han. Han tar seg nok betalt. Vi får rabatt. Naboene våre er venner av ham. Jeg åpner. Bli hvor du er. Det gjør mindre vondt når jeg går. - Jeg snakket om deg akkurat. - I et godt lys håper jeg. - Trenger du noe? - Nei. Takk for at du spurte. - Er Guy hjemme alt? - Han kommer ikke før seks. En venn er på besøk. Vil du hilse på ham? - Hvis jeg ikke trenger meg på. - Nei. Kom inn. Hutch, dette er Roman Castevet. Edward Hutchins. - Hvordan står det til? - Åh, hvordan har du det? Jeg sa akkurat at du sendte meg til doktor Sapirstein. - Rosemary har gitt deg nyhetene? - Ja. - Hun må få nok hvile. - Jeg engstet meg litt for henne. Hun har gått ned i vekt, men det er normalt. Senere vil hun legge på seg, for mye, sikkert. - Jeg hører så. - Sitt ned, er du snill. Fru Castevet lager en vitamindrink til meg fra urter hun gror. I følge dr. Sapirsteins anbefalinger. Han liker ikke kommersielle vitaminpiller. Men de blir framstilt under alle tenkelige forholdsregler. Sikkert, men piller kan stå på apotekhyllene i lange tider, og tape den opprinnelige kraften. - Det tenkte jeg ikke på. - Jeg liker å ha alt naturlig. Jeg vedder på at gravide mødre tygde tannisrot før vitaminpillene kom. - Tannisrot? - Det er en av urtene jeg får. Er det en urte. Kan en rot være en urte? - Mener du anis eller fiolrot? - Nei, tannis. Se. Bringer hell, også. Ser ikke ut som en rot, mer som mugg eller en sopp. - Kalles det noe annet? - Ikke som jeg vet. Tannis. Jeg må sjekke i leksikonet. - En veldig pen beholder. - Castevet gav den til meg. Dere passer bedre på Rosemary enn hennes egne foreldre. Vi liker henne. Guy også. Dessverre må jeg gå nå. - Kona mi venter. - Hyggelig å treffes. Det er greit, Rosemary. Vi ses sikkert igjen. Jeg så akkurat at han har stukket hull i ørene. Han har stikkende øyne også. Hvordan er hun? Nysgjerrig. Snål. Guy liker dem godt. De har vel blitt nesten som foreldre for ham. - Og du? - Jeg...jeg vet ikke. Av og til er de for vennlige. Hei, en overraskelse. Står til Hutch? Godt å se deg. - Du er overraskelsen. Hva skjedde? - De skriver om. - Bli sittende. Ingen beveger seg. - Vil du ha litt kaffe? Takk, gjerne. - Bytte! - Gratulasjoner! - Fantastisk, ikke sant? - Når nedkommer den? 28. juni. Dr. Sapirstein hjalp til med to av Hutchs barnebarn. Sier du det? Jeg møtte naboen din. Roman Castevet. - Sier du det. Snål fyr, ikke sant? - Han har hull i ørene. - Du fleiper. - Nei, jeg så det. Vi har ikke sett deg på en stund, men jeg er så opptatt, og Ro er gravid, så vi har ikke sett noen. - La oss ha middag snart. - Skal du gå? - Takk for kaffen. - Takk for besøket. Denne er ikke min. Må være din. Javisst. Har dere tenkt på navn ennå? Andrew eller Douglas til en gutt, Melinda eller Sarah til en jente. - Hva skjedde med Susan? - Ser du én til av disse? - Jeg ser ingenting, Hutch. - Nei, den er ikke her. Jeg la den vel fra meg på City Centre. Jeg skal stikke innom der. - Skal vi ha middag sammen? - Neste uke. - Ha det. - Ha det. - Det var en artig overraskelse. - Gjett hva han sa? - Hva da? - At jeg ser forferdelig ut. Gode, gamle Hutch. Alltid en gledespreder. Jeg skal kjøpe en avis, kjære. - Han er en yrkespessimist. - Det er han ikke. Da er han en førsteklasses amatør. Hallo. Hun føler seg ikke så bra. Jeg tror hun sover. Det kan hende, ja. Javel, kan du vente litt. Det er Hutch. Han vil snakke med deg. Jeg sa du hvilte, men han sa det hastet. - Hutch? - Kjære, går du ut i det hele tatt? Vel...ikke så ofte. Hvorfor det? Kan du møte meg i morgen foran Time-Life bygningen? Hvis du vil. Hva er det? Kan du si det nå? Helst ikke. Vi kan ha en tidlig lunsj. - Det ville bli fint. - Bra. Klokken 11? Ok. Fant du hansken din? Nei. God natt, Rosemary. Sov godt. Du også. God natt. - Hva var det? - Han vil snakke med meg. - Om hva da? - Jeg vet ikke. Han ville ikke si. De gutteromanene har gått til hodet på ham. Hvor skal dere møtes? Time-Life bygningen, i morgen klokken 11. Du er gravid, jeg er matsugen. - Jeg skal kjøpe en is, vil du ha en? - Ja, gjerne. - Vanilje? - Ok. Minnie, jeg vil vente med drikken min. Greit, kjære. Ha den senere. Ring når du er tilbake. Smerte, forlat meg. Jeg vil ikke kjenne deg mer. - Ja? - Er dette Edward Hutchins leilighet? - Ja. Hvem er det. - Jeg heter Rosemary Woodhouse. Jeg hadde en avtale med ham. Er han der? - Hallo? - Han ble syk i morges. - Syk? - Ja. Han er i koma på St Vincent Sykehus. Det er forferdelig, jeg snakket med ham i går kveld kl. 22.30. - Jeg snakket med ham kl. 23. - Hvem er dette? Du kjenner meg ikke. Grace Cardiff, Hutchs venn. - Vet de hva det var? - Nei, ikke ennå. Han er bevisstløs. Jeg skal på sykehuset nå. - Er det noe jeg kan gjøre? - Ikke egentlig. Ok, takk. Nei, dette kaller jeg en tilfeldighet! Jeg sa til meg selv - hvis Rosemary skal ut, kan jeg like gjerne gjøre litt julehandel selv. Og der er du, og her er jeg. Er ikke det rart? Kjæreste, er noe i veien. Føler du deg bra? Stakkars jente. Vet du hva? Vi bør dra hjem nå. Hva synes du? - Nei, du må handle litt. - Pøh, jeg har to uker til. Det vil slutte snart, nå. Det er som en streng inni meg som blir strammere. Vanligvis får eldre kvinner med stivere ledd dette. - Jeg går ikke ut. - Det trenger du ikke. Ett minutt igjen. Rosemary, dette er dr. Shand. Han var en berømt tannlege. - Han lagde kjedet til smykket ditt. - Å, hvordan står det til? Her, kjekken. Ta på deg denne hatten. Doktor, kom over hit. - Minnie, Minnie! - Godt nytt år. - Ha et godt år. - Godt nytt år. Skål for 1966. År nummer én! Hva er det du driver med? Planlegger menyen. Vi skal ha fest neste lørdag. Det er for de gamle... jeg mener, de unge vennene våre. Minnie og Roman er ikke invitert. Heller ikke Laura-Louise. Og ikke dr. Sapirstein. Det er en spesiell fest. Du må være under 60 for å slippe inn. Jøss...jeg trodde nesten at jeg ikke skulle kunne komme. Du kommer inn. Du kan være barmann. Å, flott. Tror du det er en god idé? Den beste ideen på flere måneder. Burde du ikke sjekke med dr. Sapirstein? Det er en fest, ikke kanalsvømming. Hva med smertene? Har du ikke hørt? Den vil forsvinne om en dag eller to. - Det ser godt ut. - Vi har noen gjester. Orker du rollen som vertinne? Ja. Det er gamle venner som jeg ikke har sett på lenge. - De vet ikke at jeg er gravid. - Jeg hjelper til, hvis du vil. Nei, takk, Minnie, men jeg klarer meg. Det er et koldtbord, og vi har en barmann, så... Jeg hjelper til med ytterklærne. Nei, du gjør for mye som det er. Vel, si i fra hvis du skifter mening. Drikk nå, skatt. Helst ikke. Ikke akkurat nå. Jeg drikker det om et øyeblikk. - Den må ikke stå. - Neida. Gå opp, du. Jeg tar glasset opp senere. Jeg venter. Sparer deg turen. Nei, jeg blir nervøs når folk ser på matlagingen min. Av sted nå. Ikke la den stå for lenge, ellers mister den vitaminene. Din lusne, hemmelighetsfulle snik. Gratulerer - Gratulerer. - Takk. - Hei, Rosie. - Ja? Bob og Leo er på en annen fest, men de kommer. - Fint. - Rosie, dette er et flott hus! - Det er så lenge siden. - Du ser ut som et krittstykke. Få ham til å fø deg, min venn. - Adrian Marcato bodde her. - Og Trench-søstrene. De spiste barn. Han mener ikke bare likte dem - han mener spiste! Den første er sterk, for å dra igang, ikke sant? Rosie, føler du deg ok? Du ser trøtt ut. Det var en underdrivelse. Hvordan liker du dr. Hill? Er han ikke flott? - Jeg går ikke til ham. - Ikke det? Jeg har en annen doktor som heter Sapirstein. - Å, gratulerer, pappa. - Takk, det var ingenting. - Skal jeg ta inn dip'en? - Ja, det er fint. Se på blomstene. Ja. Elise, vil du hjelpe meg litt? Å, ja, selvfølgelig. Er den andre fyren blind fremdeles? Donald Baumgart? Du vet hvem det er. Han som Zoe Piper bor med. - Han skriver et skuespill. - Er han blind fortsatt? Ja. Det er visst et helvete å prøve å venne seg til det. Han dikterer og Zoe skriver. Han har mot. Han har bare vært blind en kort tid. Er du ok? Jada, bare bra. Hadde bare litt krampe. - Ikke gråt. - Det gjør henne godt. La henne gråte. Det er greit, kjære. Sett deg ned. Sitt ned. - Ut, ut! - Slipp meg inn. - Jenter bare. - Jeg må snakke med Rosemary. - Hun er opptatt. - Jeg må vaske disse... Bruk badet. Det gjør så vondt. Jeg er redd for å miste barnet. Når startet smertene? I november. - November? - Hva? Har du hatt vondt siden november? Og han hjelper ikke? Han sier det vil stoppe. - Hvorfor går du ikke til en ny lege? - Nei, han er veldig god. - Han var på Open End. - Han er en sadistisk gærning. Rosemary, sånn smerte er en advarsel om at noe er galt. Besøk dr. Hill. Gå hvor som helst, bare ikke den... - Den gærningen. - Du kan ikke fortsette å lide sånn. Jeg vil ikke ha abort. Ingen sier vel det. Bare gå til en annen lege. Nå er tiden å flytte på. - Guy? - Ja. Jeg skal til dr. Hill på mandag. Dr. Sapirstein enten lyver, eller så... Jeg vet ikke, ikke helt riktig. Sånn smerte er en advarsel om at noe er galt. - Rosemary... - Jeg drikker ikke Minnies drikke. Jeg vil ha vitaminer i piller som alle andre. Jeg har ikke drukket den på tre dager. Jeg har helt den ut. - Du har hva? - Jeg har laget min egen drikke. Er det det de tøsene gav deg der inne? - Er det deres råd for dagen? - De er vennene mine... De er ikke veldig smarte og burde holde seg unna! De sa: Få en annens mening. Rosemary, vet du hvem dr. Hill er? Han er en ingenting! Det er hva han er! Jeg er lei av å høre hvor flott dr. Saperstein er. Vi må betale dr. Saperstein, betale Hill. Ikke på tale. Nei, jeg ombestemmer meg ikke. Jeg vil ha en annens oppfatning. Du får ikke lov, Ro. Jeg mener, fordi... det er ikke riktig mot Saperstein. Ikke riktig...? Hva snakker du om? Hva med det som er riktig for meg? Vil du ha en annens oppfatning? Si det til Saperstein og la ham bestemme. Nei! Jeg vil ha dr. Hill! - Ha i det minste litt respekt... - Hvis du ikke betaler, vil jeg... - Rosemary? Hva er det? - Det stoppet. - Hva da? - Smerten stoppet brått. - Stoppet? - Stoppet. Hva var i den drikken du laget? - Eh...egg, melk, sukker. - Hva mer? Hva mer? Kom igjen, Rosemary, for Guds skyld, hva ellers var i drikken? Den lever! Guy, den beveger seg! Den lever! Den er frisk! - Kjenn. Kjenn. - Å, ja, jeg kjente det. - Ikke vær redd. Den biter ikke. - Det er flott. Virkelig. Den sparker. Den lever! Den beveger seg! Jeg...rydder opp litt her. Pass på veggene. - Takk gutter. Til babyens ære. - Tusen takk. Hva er den til? - Det er sykehus-kofferten. - Skatt, det er tre uker igjen. Ja? Hallo, fru Cardiff. Nei. Herregud. Herregud. Ja, selvfølgelig. Hutch er død. Jeg føler meg fæl. Jeg har ikke tenkt på ham engang. Doktor. Doris, vi ses senere. Unnskyld meg. Jeg er fru Woodhouse. Jeg kjente faren din. - Er du Rosemary? - Det er så trist. - Takk. Dette er søsteren min. - Hvordan står det til? - Og mannen min. - Hvordan står det til? Beklager at jeg er sen. - Jeg heter Grace Cardiff. - Jeg håpet jeg skulle treffe deg. Jeg skulle poste denne, men jeg tenkte du kom. - Hva er det? - En bok. Hutch kom til bevissthet, og trodde det var morgenen etter. - Du hadde en avtale. - Åh, ja. Jeg var ikke der, men han ba legen sørge for at du fikk boken. Takk. Å, jeg skulle si at navnet er et anagram. - Navnet på boken? - Visstnok. Han var omtåket, så det er vanskelig å si. Jeg hørte at du kom. Det varte ikke lenge. - Det var sent. Jeg fikk ingen taxi. - Så synd. Post allerede? - Noen gav den til meg. - Her. Jeg holder den. En bok? Jeg kjenner til det huset. Gilmore-familien bodde der. Jeg har vært der mange ganger. Grace...mitt favorittnavn. - Ja. - Trenger du noe? - Nei, takk. - Ta en liten lur. - Det skal jeg. - Ha det. "Hekser alle sammen." "I ritualene brukte de ofte en sopp som het djevelens pepper." "Født i Glasgow i 1846. Han ble snart tatt med til New York." "Han bodde i USA i mange år..." "Han ble angrepet av en gjeng utenfor Bram..." Utenfor, ikke i losjen. Hekser finnes ikke. Ikke egentlig. Navnet er et anagram. HEKSER ALLE SAMMEN KOMMER MED HØSTEN ALV SKJØT TAM HEKS HVORDAN HELVETE FAKTA MEG Det virker jo logisk. Stakkars Hutch. ..og sønn Steven Hvorfor har du lenken på? Hva er i veien? - Er du ok? - Jeg er ok. - Å, takk. - Hvordan var begravelsen? Ok. Jeg fikk tak i skjorten som var i The New Yorker. Jeg fikk tak i skjorten som var i The New Yorker. Det er bra. Vet du hvem Roman egentlig er? - Hva mener du? - Adrian Marcatos sønn. - Hva? - Kom her. Jeg skal vise deg noe. Roman Castevet er Steven Marcato, byttet om. Den var fra Hutch. Se. Og se her. Der er han da han var 13. Ser du øynene hans? - Sammentreff. - I samme hus? Og se her. "Like etterpå, i august, 1886, ble sønnen Steven født." 1886, ja? Det betyr at han er 79 nå. Ikke noe sammentreff. Nei, sannsynligvis ikke. Han er Steven Marcato. Stakkars. Med en sprø far som det er det ikke rart han skiftet navn. - Du tror ikke han er det også? - Hva mener du? En heks? Ro, fleiper du? Å, Ro, kjære. Faren hans var en martyr. Vet du hvordan han døde? Kjære, det er 1966. Denne ble utgitt i 1933. Det var heksesabbater i Europa. De heter det. Forsamlingen. Heksesabbater i Europa, Amerika, Australia, og én her. Tilstelningene med sang og fløyter og messing, - de er sabbater. - Ro deg ned. Les hva de gjør. De bruker blod i ritualene. Og det sterkeste er babyblod. - De bruker kjøttet også. - For Guds skyld! De kommer ikke inn her mer, eller i nærheten av babyen. De er gamle, og har gamle venner. Dr. Shand spiller tilfeldigvis fløyte. Jeg tar ingen sjanser. Vi leier ut, og flytter. Det gjør vi ikke. Vi kan snakke senere. Jeg synes ikke du bør lese mer av det der. - Bare det siste kapittelet. - Ikke i dag. Se. Hendene dine skjelver. Kom igjen. Gi den til meg. Jeg mener det. Gi den til meg. Fantastisk. Helt fantastisk. - Hva var navnet? Marchado? - Marcato. - Han sa at faren drev med import. - Han sa til Guy han var produsent. Jeg skjønner du må være redd med ham som nabo. Jeg vil ikke ha noe med ham å gjøre. - Jeg kan ikke ta noen sjanser. - Enhver mor ville tenke det samme. Er det en risiko for at Minnie putter noe skadelig i drikken, eller i småkakene? Nei, det ville ha vist seg for lenge siden. Jeg tar ikke i mot noe fra dem. Jeg kan gi deg noen piller som vil virke greit den siste tiden. På en måte kan dette hjelpe Minnie og Roman også. - Hva mener du? - Roman er svært syk. Helt konfidensielt, så har han bare rundt et par måneder igjen. Han ville besøke sine favorittbyer. De ville ikke såre deg med å reise før fødselen. Det var leit å høre. Han vil bli svært forlegen hvis han visste at du visste. La oss gjøre det sånn: Jeg ber ham reise på søndag. Jeg sier at jeg snakket med deg. - Vil de dra på søndag? - Jeg skal sørge for det. Vi tenker på deg, til du er glad og tynn igjen, med din søte gutt eller jente trygt i dine armer. - Takk for alt. - Få Guy til å sende mange bilder. Ja. Jeg ønsker deg ikke lykke til, for du trenger det ikke. Du skal få et flott liv. Ha en god tur, og kom trygt hjem igjen. Kanskje. Men jeg blir kanskje i Dubrovnik, Pescara eller Mallorca. - Vi får se, vi får se. - Kom tilbake. - Ha det, Minnie. - Ja. Ha det Roman. Ha det, god reise. - Kennedy flyplass, Pan Am bygningen. - Ha det! Ha det, Roman. Du og du. Hvor er boken min? - Å, jeg kastet den. - Hva? Jeg vil ikke at du blir urolig. Guy, Hutch gav meg den boken. Han skjenket den til meg. - Det tenkte jeg ikke på. - Det er forferdelig. Jeg beklager. Jeg tenkte ikke på Hutch. Pass deg, dame! HEKSEKUNST Mange folk på den tiden døde en antatt naturlig død. Siden den gang har man innsett at den Forente Tankekraften, brukt i heksesabattene kunne blinde, eller paralysere offeret. Denne bruken av Den Forente Tankekraften kalles også heksesabbat. "I noen kulter tror de" "at en personlig eiendel fra offeret er nødvendig," "og at trolldom ikke kan brukes uten en eiendel fra offeret." - Er det Donald Baumgart? - Det stemmer. Dette er Rosemary Woodhouse, Guy Woodhouses kone. - Å, ja. - Jeg vil gjerne vite... Du må være fornøyd nå som du bor i Bram... - Jeg ville vite hvordan det går. - Vel, signe ditt gode hjerte. Kona til Guy Woodhouse? Vel, alt går strålende. Jeg knuste bare seks glass i dag. Guy og jeg er veldig lei oss for at han fikk gjennombruddet på grunn av din ulykke. Å, blås i det. Sånn er livet, ikke sant? Jeg beklager at jeg ikke kom den dagen han besøkte deg. Besøk? Nei... Å, du mener da vi tok en drink? Ja, det var det jeg mente. Forresten har han noe som er ditt. Hva mener du? - Vet du ikke? - Nei. Savnet du ingenting den dagen? - Mener du slipset mitt? - Ja. Vel, han har mitt, og jeg har hans. - Han kan få det igjen. - Jeg beklager... Det spiller ingen rolle nå hvilken farge slipset har. - Jeg trodde han lånte det. - Nei, nei. Vi byttelånte. - Eller...tror du han stjal det? - Jeg må gå nå. Jeg ville bare finne ut om du hadde blitt bedre. Nei, ikke i det hele tatt. Takk for at du ringte. - Du har vel ikke veer? - Nei, men jeg må se legen. Men han må gå klokken fem, og fru Byron venter. - Han vil sikkert se deg. - Takk. - Hvordan er det der ute? - Grusomt. 35 grader. Ses neste uke. Sett opp en avtale. Ja, ses. - Du nedkommer snart, ikke sant? - På tirsdag. Lurt å få det overstått før august. Fru Byron? Han ser deg rett etterpå. La oss se... 10.juli? - Når? - Klokken fire? Er Gud død? - Takk. Ha det. Lykke til. - Takk. Det lukter godt. Hva er det? Å... Den heter Detchema. Den er bedre enn den vanlige, om jeg tør si det. Det var en lykkeamulett. Jeg kastet den. Bra. Kanskje doktoren følger ditt eksempel. - Dr. Sapirstein? - Ja. Etterbarberingsvannet. Vel, kanskje ikke. Jeg tror ikke han har en lykkeamulett. Han lukter det samme, av og til. Og når han har det på - gud bedre... - Har du ikke merket det? - Nei. Kanskje du trodde det var din egen. Hva er det? Noe kjemisk? Unnskyld meg, et øyeblikk. Mannen min venter utenfor. Jeg må fortelle ham noe. Kommer straks tilbake. - Dr. Hills kontor. - Dr. Hill, takk. Dette er svartjenesten hans. Vil du legge igjen en beskjed? Ja. Jeg heter Rosemary Woodhouse. Woodhouse. Kunne du spørre om han vil ringe meg med en gang? Nummeret er 475-2598. Det haster. Jeg er i en telefonboks. Javel. Fort, dr. Hill. Ring. Åh, virkelig? Sa han virkelig det? Sa han det også? Hva annet sa han? Å, det er flott. Det er fan... Det er storartet. Ja. Dr. Hill? - Rosemary Woodhouse? - Ja. - Er du en pasient av dr. Hill? - Nei. Eh, ja, mener jeg, jeg så ham én gang. Si at han må snakke med meg. Det er viktig. - Be ham ringe, ok? - Javel. Takk. Alle sammen. Alle sammen. Alle er med på det. Alle sammen. Hekser alle sammen. Slapp av, lille Andy eller Jenny. Jeg dreper dem heller enn å la dem røre deg. - Ja. Dr... - Fru Woodhouse? Ja! Åh, takk for at du ringte. Jeg trodde du var i California. Nei. Nei, jeg har vært hos en annen lege, og han er ikke god, dr. Hill. Han har løyet til meg og gitt meg merkelige drikker og tabletter. Babyen kommer på tirsdag. Husker du? 28. juni? - Jeg vil at du tar deg av fødselen. - Fru Woodhouse... Vær så snill å la meg snakke. La meg forklare hva som har skjedd. Jeg kan ikke bli lenge. De vil lete etter meg. Dr. Hill? Dr. Hill, det er et komplott... Det høres vel sprøtt ut. Du tenker vel: "Denne jenta er klin kokos", men jeg er ikke det. Dr. Hill, jeg sverger ved alle helgener. Komplotter finnes, ikke sant? - De gjør vel det. - Det er et komplott mot babyen min. - Kom å se meg i morgen etter fem. - Nå! Med én gang. Fru Woodhouse, jeg er hjemme. Jeg har vært oppe siden i går morges. Jeg trygler. Jeg trygler. Jeg kan ikke bli her. - På kontoret mitt klokken åtte. - Takk skal du ha. - Vent! Dr. Hill? - Ja? - Mannen min kanskje ringer... - Jeg snakker ikke med noen. - Jeg skal sove litt. - Takk. Behold resten. Sjåfør... Kunne du vente til jeg er innenfor? Han løy. Han sa vi skulle til Hollywood. Det verste er at han er involvert. Han sover i pyjamas nå. Det gjorde han ikke før. Han skjuler vel et merke. Du får et merke når du blir tatt opp...i ritualer. De holder sabbater der. Du kan høre dem. Guy, mannen min, sa det var dr. Shand, en av dem, som spilte fløyte. Hvordan kunne han vite det, med mindre han var der? De er kløktige folk. De planla alt fra begynnelsen. De gjorde vel en avtale med Guy. De gav ham suksess, og han lovet dem babyen vår til ritualene deres. Jeg vet at det høres søkt ut, men...jeg har bøker her. Se. Det var en annen skuespiller, Donald Baumgart, de fortryllet ham. Han ble blind, så Guy kunne spille rollen hans. Se, her. Jeg hadde en venn, Edward Hutchins, en forfatter. Han skrev bøker for gutter. Han var en god venn fra da jeg kom til New York. - Kan jeg beholde denne? - Ja, greit. Og, vel, da herr Hutchins kom på besøk... Det var da jeg hadde disse smertene, doktor. Det var så vondt... Du kan ikke begripe hvor vondt det var, og de ville ikke hjelpe meg. De gav meg en drikk med tannisrot i. Noe heksegreier, den tannisroten. Hutch kom, og så straks at noe var galt. Han...han visste om hekser. Guy styrtet inn med sminken på, noe han aldri gjør. De fikk ham hjem for å stjele en av eiendelene hans. Han tok hansken hans, og de fortryllet ham også. Han havnet i en koma. Tre måneder senere døde han. Kanskje alt dette er et sammentreff, men én ting vet jeg, de har en heksesabbat, og vil ha babyen min. Det virker sånn. Jeg var redd du ikke ville tro meg. Jeg tror ikke på heksekunst, men det er nok av skrullinger i denne byen. - Legen heter Shand? - Nei, dr. Shand er en av dem. - Legen heter Sapirstein. - Abraham Sapirstein? - Ja. Kjenner du ham? - Vi har møttes et par ganger. Du ville aldri tro at han... Nei, det ville du ikke, ikke på en evighet. Vil du innlegges på Mount Sinai nå, i kveld? Ja, det ville jeg gjerne. Er det mulig? Vanskelig, men jeg vil prøve. Jeg vil at du hviler deg litt. Takk. Hva enn du finner. Et bøtteskap om så må være. Jeg håper jeg klarer bedre enn det. Jeg får se hva jeg klarer, så skal jeg undersøke deg. Å, skal jeg ta av meg klærne? Nei, det tar en halvtime. Bare ligg ned, hvil deg. Velsigne dr. Hill. Alt vil bli bra nå, Andy eller Jenny. Vi skal til et fint, rent sykehus, med ingen besøkende. Uhyrer. Uhyrer. Uhørt. Uhørt. Jeg sov. Kom med oss i stillhet, Rosemary. Ikke vær brysom. Sier du noe mer om heksekunst sender vi deg til psykiatrisk sykehus. Det vil du ikke, vel? Ta på deg skoene. Vi skal bare ta deg med hjem. Ingen vil skade deg. Eller babyen. Ta skoene på deg. Hun er ok nå. - Vi skal hjem og hvile. - Det er alt som trengs. - Takk, doktor. - Fint jeg kunne hjelpe. Det var synd du måtte komme hit. God kveld, fru Woodhouse. Fru Woodhouse. Fru Woodhouse! - Kom igjen. Åpne opp, Ro. - Dra til helvete! - Slapp av, kjære. - Du lovet dem babyen! Jeg lovet dem ingenting! - Rosemary, du er... - Du også. - Elise? - Fru Dunstan er ute. - Hvem er det? - Barnevakten. - Hvor er hun? - På kino. Dette er Rosemary. Be henne ringe meg straks hun kommer hjem. Det er svært viktig. Ikke glem det. - Slapp av. Jeg vil si ifra. - Takk. - Vi vil ikke skade deg, Ro. - Vi er vennene dine, Rosemary. Det er ingenting å frykte. - Noe bedøvende vil roe deg ned. - Jeg ville ikke la noen... Hjelp! - Å, Ro, skatt. - Hjelp meg noen! Vent litt. Vent litt, nå. - Vi har veer her. - Her? Alt ordner seg, kjære. Alt vil gå helt greit. Det skulle ha vært leger, sykehus! Alt...rent og sterilt! Hallo? Hun er ikke her, Elise. Åh, Andy eller Jenny... Jeg beklager, min lille venn. Tilgi meg. Hei. Hei. - Er alt i orden? - Ja, det er greit. - Hva ble det? - En gutt. Virkelig? En gutt? - Og er han ok? - Ja. - Hvor er den? - Å, herregud! Du godeste, som du skremte meg. Du godeste. - Babyen, hvor er den? - Åh, eh...vent litt. - Hvor er babyen min? - Jeg henter dr. Abe. Vent litt. Hvor er babyen? - Hvor er den? - Kjære... Det var komplikasjoner, men ingenting som forhindrer framtidige fødsler. - Det er... - Dødt. Den var i feil stilling. På sykehuset kunne jeg kanskje ha gjort noe. Kjære, vi kan ha flere. Du kan prøve igjen om noen måneder. Når du er bedre. Nei! Jeg tror ikke på dere. Dere lyver begge to. Dere lyver! Den døde ikke! Dere tok den! Dere lyver! Dere hekser! Dere lyver! Dere lyver! Dere lyver! Abe sier det kalles...pre-partum. Jeg vet ikke. Noe hysterisk. Jøss, du gikk overbord, helt klin kokos. Jeg skjønner hvor du fikk ideen om at Minnie og Roman var hekser, men hvorfor inkluderte du Abe og meg i opplegget? Si det som det er, skatt, du ble...pre-partum-sprø. Nå skal du hvile, og komme deg. Jeg vet at dette er det verste som har hendt deg, men nå skal alt bli dans på roser. Paramount er hvor vi vil ha dem, Universal er interessert, og vi skal blåse i denne byen og flytte til Beverly Hills, med svømmebasseng, urtehage, hele stasen, og unger også, Ro. Speideræresord. Du hørte hva Abe sa. Nå må jeg løpe og bli berømt. La meg...se skulderen din. La meg se skulderen din. - Fleiper du? - Den venstre skulderen. Ok. Som du vil. Vanligvis gjør jeg dette til musikk. Venstre skulder. Høyre skulder. Mer enn det gjør jeg ikke uten riktig atmosfære. Høytrykksområdet bak hetebølgen... Og vil bli hele uken. Det vil bli overskyet nord i New York også, med mulighet for tordenbyger i kveld, men oppklaring på morgenkvisten. Alle som reiser utenbys i helgen vil få det hett. Hører du babygråt? Hva? Nei, det gjør jeg ikke. Hopp til sengs nå. Det er tid for pillen din. Skrudde du av luftsystemet? Det må du ikke gjøre, kjære. Folk dør faktisk i denne heten. Hva skjer med melken? Eh, jeg heller den ut. Pillen din, Rosemary. Hei, jenter. 35 grader ute. Noen nye folk flyttet inn i åttende. - Har de en unge? - Hvordan visste du det? Jeg hørte gråt. Vent litt. - Å, nei. Ikke gjør det. - Hvorfor ikke? Eh, litt mye søl, bare. Forsiktig. Holder henne for høyt... Dæven, Hayato. Du gjør narr av meg. Du holder leven, som vi sier. Rosemary, gå til sengs. Du vet du ikke skal være oppe. - Moren? - Rosemary... Hold kjeft. Du er i Dubrovnik. Jeg hører deg ikke. Hva har dere gjort med den? Hva har dere gjort med øynene? Han har sin fars øyne. Hva snakker du om? Guy har normale øyne. Hva har dere gjort med ham? Dere er vanvittige! Satan er faren hans, ikke Guy. Han steg opp fra underverdenen og fikk barn med menneskekvinnen. - Hill, Satan. - Hill, Satan. Satan er hans far, og han heter Adrian. Han skal forkaste de mektige og utslette deres templer. Han skal frelse de utkastede, han skal bringe hevn i de brente og pintes navn. Hill, Adrian! Hill, Satan! Hill, Satan! Han valgte deg. Av alle kvinnene i verden valgte han deg. Han ville at du ble mor til hans eneste sønn. Hans makt blir sterkere enn sterk! Hans makt skal vare lenger enn lenge. Hill, Satan! Nei! Det kan ikke skje! Nei. - Se på hendene hans. - Og føttene. Å, Gud! Gud er død! Satan lever! Året er det første! Året er det første. Gud er død. - Det er år én! - Hill, Adrian! Hill Satan! Hvorfor hjelper du ikke, Rosemary? Vær en skikkelig mor til Adrian. Du må ikke bli medlem hvis du ikke vil. Bare vær mor til ungen din. Minnie og Laura-Loiuse er for gamle. Det er ikke riktig. Tenk på det, Rosemary. Herregud! Å, hold kjeft, ellers dreper vi deg, melk eller ikke. Du kan holde kjeft. Rosemary er moren. Vis litt respekt. Kom, min venn. Kom og se på ham. Se på barnet. Hva vil du ha å drikke? De lovet du ikke ville bli skadd, og det stemte jo i grunn. Jeg mener, tenk om du hadde hatt barnet og mistet det. Ville ikke det bli det samme? Og vi tjener på det, Ro. Guy, dette er Argyron Stavropoulos. Du må være så stolt. Er det moren? Hvorfor i all... - Her, drikk dette. - Hva er det, tannisrot? Bare vanlig Lipton te. Drikk i vei. - Kom deg unna. Roman! - Du vugger for hardt. Sitt ned! Ta henne dit hun hører hjemme. Du vugger for iherdig. Det er derfor han gråter. - Hold deg unna meg. - La Rosemary vugge ham. - Sett deg med de andre. - Hun kunne jo prøve å... Sett deg med de andre, Laura-Louise. Vugg ham. Du prøver å få meg til å bli moren hans. Er ikke du moren hans?