Tip:
Highlight text to annotate it
X
- Du vet at jeg ikke aner noe om politikk?
- Du stemte på ham?
På adam lang? Ja. Det gjorde alle.
Han var noe helt nytt.
Han trenger en ny memoarforfatter,
ikke en partipamp.
Han fikk $10 millioner for biografien.
Men manuset er visst bare svada og løgn.
Forleggeren lånte ut huset sitt til jobben.
Men McAra klarte ikke presset.
- Det skyldes uansett boka.
- Så oppmuntrende.
- Burde jeg kjenne McAra?
- Ja.
Han var rådgiver da Lang
var statsminister. Han var med i årevis.
Jeg er usikker på dette.
Dette er en gylden sjanse.
Så slipper ungene å sulte.
- Jeg har ingen barn.
- Det har jeg.
Hei, Roy.
- Venter du angrep fra en konkurrent?
- Å utgi langs memoarer gjør oss til et mål.
Takk.
- Intervjuet mange?
- Fem. Du er den siste.
- Ærlig talt tror jeg ikke du er den rette.
- Godt du ikke avgjør noe.
John Maddox,
direktør for Rhinehart, New York.
Sidney Kroll.
Langs advokat i Washington.
Og Rick kjenner du.
Du er informert om situasjonen?
Kan du fortelle oss hva
du vil tilføre prosjektet?
Ingenting.
Jeg er den jeg er. Dere har min OV.
Hans siste bok var en tryllekunstners
biografi: "jeg kom, sagde og vant".
- Ja, og den gikk rett til topps.
- Etter at du hadde refusert den, Roy.
Hvem leser politiske memoarer? Ikke jeg.
Dere har brukt $10 millioner på denne boka.
Hvor mye vil dere tjene inn?
To eller tre millioner?
Dårlig nytt både for
aksjonærene og din klient.
Lang ønsker seg en plass i
historiebøkene, ikke på mammutsalg.
Jeg vet null om politikk. Derfor vil jeg
spørre hvem Adam Lang er innerst inne.
Det er det som selger.
Kjernen.
Godt innsalg.
- For noe sludder.
- Syns du?
Lang er en ledende historisk person.
Hans biografi blir en verdensbegivenhet.
Jeg har lagerhaller fulle av det fra før.
Hva mener du, Sid?
Adam er selvsagt rystet over McAras død.
Han var uerstattelig,
men må likevel erstattes.
Adam ser klart fordelen
med en helt annen.
Det handler om kjemi. Trener du?
- Egentlig ikke.
- Synd. Adam liker det.
The Guardian har en som gjør det.
La oss se på timeplanen for utgivelsen.
- Vi har en måned.
- En måned på en bok?
- Vi har første versjon.
- Som er svært uferdig.
Derfor virker du lovende.
Du er raskt, og du leverer.
- Han skriver hva som helst.
- Og du er engelsk.
Det gir den rette tonen.
- Har du noen familieforpliktelser?
- Nei. Hvordan det?
Adam har en forelesningsturné, og en
innsamlingsaksjon til Adam Lang-stiftelsen.
- En uke i usa går greit.
- Kan jeg ikke ta med manuskriptet hit?
Dessverre. Rhinehart betaler for
sikkerheten der. Bare noen få har tilgang.
Høres ut som en bombe!
Jeg må lese den selv. Jeg er jo redaktøren.
Ja, i navnet. Vi må snakke om det.
- Når kan du reise?
- Flyet går i kveld.
Du får jobben.
- Gratulerer.
- Takk.
Jeg har noe som du bør se på.
Ikke Adams bok. En annen klient.
- La meg høre hva du synes.
- Ja visst.
Vi må snakke kontrakt før flyet går.
Vil du følge vår venn ut? Roy?
Ringer om en time. En ting!
Husk:
Kjernen.
- Det er noe som ikke stemmer med dette.
- Meg, mener du?
Det er det ene. Men McAra.
Selvmord? Han virket ikke suicidal.
Alltid hyggelig, Roy.
Lykke til.
Herregud...
takk.
- Ja?
- Gratulerer med meg som agent.
- Jeg har virkelig flaks.
- Har du pakket?
- Jeg ble nettopp ranet.
- Er du like hel?
De tok bare manuset
Sidney Kroll ga meg.
- Hva? Hvorfor?
- Ikke vet jeg.
- Gikk det bra?
- De må ha fulgt etter meg fra Rhinehart.
Men hvorfor?
De trodde kanskje jeg hadde Langs bok.
Denne jobben var en dårlig idé.
- Men du blir med flyet?
- Jeg er i sjokk!
Her er et sjokk til: for en måneds jobb
med et manus som alt fins, -
- betaler Rhinehart deg
$250 000 pluss utglfter.
Vil du ha vindusplass?
Islamister har påtatt seg ansvaret.
Vi kommer tilbake med mer.
Fhv. Statsminister Adam Lang
er igjen i nyhetsbildet.
Dokumenter har lekket ut som viser -
- at han godkjente en ulovlig aksjon
mot mistenkte Al Qaida-terrorister -
- som ble overlevert og avhørt av CIA.
Haslf Ashraf, Marwat Sayed,
Salim Khan og Faruk Ahmed -
- alle britiske statsborgere,
ble arrestert i Pakistan for flere år siden.
De ble ført ut av landet
til et hemmelig sted, og torturert.
Ashraf døde under torturen.
En slik aksjon er ulovllg...
- ja?
- Hvor er du?
Heathrow, som deg.
Venter på New York-flyet.
- Ser du nyhetene?
- Jeg ser Lang-historien nå.
Hva har du rotet meg opp i?
Jeg har skaffet deg $250000.
Flyet mitt går nå.
Kroll kan ha gitt meg manuset med hensikt.
Det skulle se ut som Langs bok.
- Hvorfor skulle han det?
- Bruke meg som agn?
Sov lltt på flyet. Du lyder overspent.
Agn? Jeg ringer neste uke.
...langvarig psykisk traume, dvs. Tortur.
- Vil de ha en avis?
- Har dere Evening Standard?
Mange takk.
Lang beordret kidnapping
Taxi venter på flyplassen.
Adam langs kontor
Pass?
- Dette er tåpeli.g
- Amelia Bly. Velkommen!
Jeg er Adams sekretær.
Adam kommer først i ettermiddag.
Rettelse: Dette er jævllg tåpelig.
- Beklager, Ruth har en av de dagene.
- Hvis det passer dårlig...
Nei, hun vil gjerne møte deg.
- Skal vi begynne?
- Ja visst.
- Hvordan var reisen?
- Lang.
Vi er et lite team. Dette er Alice.
Lucy er på reise med Adam.
Adam får seg ikke til å erstatte Mike.
De jobbet sammen lenge.
- Og du?
- Åtte år. Vedheng fra Downing Street 10.
Før jeg gir deg manuskriptet, må du
underskrive en taushetserklæring.
Skriv under her.
Og her.
Og her.
Imponerende sted.
Blir det ikke ensomt?
- Jeg savner mannen min.
- Jeg så ingen giftering.
Den er altfor stor.
Utløser alarm på flyplasser.
Her er det.
Manuskriptet skal ikke ut herfra,
eller kopieres.
Adam er tilbake om seks timer.
- Får du lest alt til da?
- Skal prøve.
- Jeg sender opp smørbrød til lunsj.
- Takk.
Hygg deg.
ADAM LANGS MEMOARER. TIL RUTH,
MINE BARN OG DET BRITISKE FOLK
TIDLIGE ÅR
"Lang-slekten er skotsk, og stolte av det.
Navnet betyr nettopp lang, dvs. Høy."
"Mine forfedre kommer altså fra nord."
Faen heller...
"Min oldefar, Ebenezer Lang, ble født
i Pilochry i 1862, i en søskenflokk av ni."
"USAs president var høyere enn jeg trodde."
"årets europeiske toppmøte
var ekstra interessant."
"Privat har dronningen en herlig humor."
Takk.
"Jeg er evig optimist.
Det er i nåtiden vi lever."
"Ruth og jeg omfavner fremtiden,
hva den enn er."
Såpass ille?
Hei.
Hvor ille er det?
- Har du ikke lest det?
- Ikke hele.
- Det gjenstår noe.
- Hvor mye?
Alle ordene er der,
men i feil rekkefølge.
Kom. Du trenger visst en pause.
- Du var min idé.
- Var jeg?
- Du skrev Ohristy Oostellos memoarer.
- Har du lest den?
Vi lånte huset hans
på Mustique i vinter. Der lå boka.
- Dette er pinlig.
- Nei! Den var strålende, på en grufull måte.
Du fikk bablingen hans
til å henge sammen.
"Dette er mannen for din bok,"
sa jeg til Adam.
Jeg lengter hjem.
- Som å være gift med Napoleon på st.
Helena. - Kan du ikke dra hjem til London?
Jeg kan ikke reise fra Adam.
Noe er galt med ham nå.
Amelia sa han tok McAras død tungt.
Gjorde hun? Frk. Bly er ingen ekspert
på min manns følelsesliv.
Mikes død var tungt, ja.
Men det er noe mer. Å måtte gjenoppleve
hvert eneste år pga. Denne boka.
Uff da.
Hva har du gitt deg inn på?
Jeg skal si ifra. De lander straks.
Torsdag er han i Chicago.
Jeg drar og møter ham.
Amelia kan bli her og lakkere neglene.
Du kan jo bli med og hilse på ham.
Greit. Jeg blir med i følgebilen
og lakkerer dem der.
- Hei, kjære.
- Hvordan var New York?
Kort og godt.
Hvem er du?
Jeg er skyggen din.
Han er ikke alltid så håpløs.
Jammen livat her.
Du skal bo her i fire uker?
- Er redd for det.
- Rhinehart skal ha regningen?
Unntatt minibaren.
Han er klar for å møte deg.
- Er hotellet stille?
- Som et kloster.
Fint. Ingen distraksjoner.
Takk, kjære deg.
Klar til å begynne?
Absolutt.
Ligger manuset på denne?
Kan jeg få den?
- Nei, dessverre. Av sikkerhetshensyn.
- Må jeg skrive alt på nytt?
- Er hele boka i den vesle der?
- Den har plass til 100 bøker.
- Som kan kopieres. Det er problemet.
- Utrolig.
Dette livet gjør en så isolert.
Alle gjør alt for meg. Kjører bil. Betaler.
Trenger jeg penger,
må jeg låne av livvaktene.
- Boka trenger slike detaljer.
- Nei! Folk vil tro jeg er komplett idiot.
Tvert imot. Det viser en
statsministers liv. Slikt vil leserne vite.
Hvordan føles det å styre?
Å være så isolert? Å være så hatet?
- Mange takk.
- Og så elsket.
- Hva tror du, Amelia?
- At dere bør være alene.
Hvordan gjør vi dette?
Jeg intervjuer deg
og skriver svarene som prosa.
- I tillegg kommer avsnitt i din egen stil.
- Ja vel.
- Du hørte om Mike?
- Ja. Trist.
Vi bør si noe pent om ham.
Hans mor vil bli glad.
Selvfølgelig.
Det første som slo meg var -
- at du lyktes som politiker
ved ikke å framstå som politiker.
Jeg ønsket det heller ikke som ung.
Ungdomspolitikerne var jo nerder.
Så hva fikk deg til
å tenne på politikk?
Tenne er ordet.
Jeg var 23 år eller noe sånt.
Et par år etter studiene.
Det var en søndag ettermiddag. Det regnet.
Jeg lå i sengen, da det banket på.
Jeg hadde vært ute kvelden før
og tatt noen drinker.
Å legge puta over hodet, hjalp ikke.
Bank, bank, bank!
Jeg bannet, og åpnet. Og der sto hun.
Søkkvåt. Og snakket i vei om lokalvalget.
Og det var det.
- Jeg var forelsket.
- Og dette var Ruth?
Det var Ruth.
Jeg kunne bare se henne igjen via partiet.
Dette er kjempebra.
- Vil du bruke dette?
- Vi bør begynne boka med det.
"Jeg valgte politikken av kjærlighet. Ikke
til parti og ideologi, men til en kvinne."
- Kan du skrive ut dette snarest?
- Selvsagt.
- Hvordan går det?
- Han kaller meg "kamerat".
Det gjør han alltid når han glemmer navn.
Det står smørbrød på kjøkkenet.
MEMOARER
PASSORDBESKYTTET
Pokker.
- Jeg visste ikke at de var her.
- Hva foregår?
Bare en ukentlig sikkerhetssjekk.
- Du forsvant for meg.
- Jeg trenger ikke tilsyn.
- Vaktene misliker at du går alene.
- Forstått.
- Vant du?
- Spilte ikke tennis. Jeg har trent.
Hva trener han for? Olympiaden?
Her er utskriften.
La oss snakke om Cambridge.
Hva sa du? Cambridge?
Jeg husker knapt så langt tilbake.
- Du spilte skoleteater der?
- Litt.
God trening for politikken?
Det var mest pga. jentene.
- Det tar vi ikke med.
- Men skuespill må ha vært viktig.
Jeg likte det faktisk. Du står fram
som en annen, og blir hyllet for det.
Det tar vi med.
Nei. Dette er en statsministers memoarer.
Når mine motstandere manglet argumenter,
beskyldte de meg for skuespill.
Og hva skrev Times da jeg gikk av?
"Vennligst forlat scenen".
Så mine skoleteaterdager lar vi ligge.
Vi bruker det Mike skrev.
- Kanskje en liten pause?
- Utmerket idé. Jeg må ta en telefon.
Den drittsekken.
Les dette.
"Fhv. Utenriksminister Rycart
ber krigsforbryterdomstol etterforske"-
- om fhv. Statsminister Adam Lang ulovlig
utleverte terrorister til CIA-tortur."
Ikke svar!
Ulveflokken er ute.
Trekk ut kontaktene.
Er Ruth ute og går ennå?
Barry!
Finn fru Lang og hent henne hit.
- Rycart har uttalt seg.
- Han ringte meg nå.
Og sa at det ikke var noe personlig.
Han ville svært gjerne si at det bare var -
- menneskerettsforkjemperen
i ham som talte.
Den kjente menneskerettsforkjemperen!
- Beklager utbruddet i sted.
- Glem det.
Vet Ruth det?
- Jeg ringte.
- Hvordan tar hun det?
Associated Press har dette.
"Kilder sier at krigsforbryterdomstolen
kommer med en uttalelse i morgen."
- Å, Adam...
- Takk, Alice.
Hvorfor ble vi ikke advart av Downing Street?
Telefonene er koplet ut. De prøver vel nå.
Nå hjelper faen ikke! Og hva gjør dere?
Visste ikke satsministerens kontor dette?
Krigsforbryterdomstolen
advarer ikke mistenkte.
Er Adam en mistenkt nå?
Ring Sid Kroll.
- La oss ringe London først.
- De ofrer deg lett hvis det passer dem.
Du trenger en advokat. Ring Sid.
- Ring Sid.
- Hva med mediene?
Send ut en kort pressemelding.
- Vi hadde trengt Mike.
- Jeg skriver noe.
- La han skrive. Han er jo forfatter.
- Jeg må virke trygg.
Ikke defensiv.
Men ikke overlegen. Ikke bitter eller sint.
Men ikke "ser fram til å bevise min uskyld".
Ikke defensiv, ikke hoven,
ikke sint, men ikke glad?
- Nettopp.
- Så hva er du?
Jeg sa jo han har humor.
"Jeg har alltid vært
en varm tilhenger av..." stryk det.
"Jeg har alltid støttet... helhjertet
støttet krigsforbryterdomstolen."
- Har han det?
- Du er forfatteren.
"Kampen mot terror er for viktig
til å brukes for private hevntokt."
- Bra. Du er kanskje den nye Mike McAra.
- Hallo?
Maddox her.
Dette kan bli stort. Og tjene oss begge.
- Kanskje.
- Nå har vi første kapittel.
- Hva er ferdig så langt?
- Barndom, oppvekst, studietid.
Glem det. Fokuser på krigsforbrytelser.
Han må ikke snakke med noen andre.
- Greit.
- Noen sjanse for å bli ferdig før tiden?
- Før?
- Ja, før.
- Hvor mye før?
- Gjerne to uker.
Herregud.
Om noen kan klare det, er det du.
Jeg stoler på deg. Vi snakkes.
Faen...
- Ante ikke at du røkte.
- Én sigarett, når det er krise eller lykke.
- Hvilken av dem er dette?
- Morsomt.
- Maddox vil ha boka om to uker.
- Lykke til.
Jeg trenger skyss til hotellet for å jobbe.
Du tar vel ikke manuset med?
- Selvsagt ikke.
- Du forstår at dette er alvorlig?
- Ransak meg gjerne.
- Det trengs ikke.
Pakk sammen.
En av vaktene kjører deg.
Lang sier han helhjertet støtter
domstolens arbeid, og han legger til:
Kampen mot terror er for viktig
til å brukes for private hevntokt.
- En til?
- Ja takk.
Dette er et angrep på
fhv. utenriksminister Rycart...
- Kan vi bytte kanal?
- Ja visst.
Saken gjelder såkalt vanntortur,
en skjerpet forhørsmetode...
- Noe å spise?
- Hva har du?
- Olub sandwich eller skalldyrsuppe.
- Suppe er fint.
Du er engelskmann?
- Du også.
- Så visst.
- Er du på ferie?
- Jeg jobber.
- Hva jobber du med?
- Litt av hvert.
Jeg hører Adam Lang er her.
- Er han?
- Så sies det.
- Du vet vel ikke hvor?
- Nei. Dessverre. Unnskyld meg.
Kødd.
Hallo?
- Kan jeg hjelpe deg?
- Har noen vært oppe på rommet mitt?
- Nei.
- Eller spurt etter meg?
Hva med den andre gjesten?
Engelskmannen.
Du er vår eneste gjest.
Du må ut umiddelbart.
Ting har endret seg. En bil er på vel.
- Vi sees.
- Hallo?
SAK MOT EKS-STATSMINISTER VENTET
- Saken vokser.
- Jeg ser det.
Hvem jobber du for?
Jeg jobber alene.
Nå begynner det igjen!
- Rick ricardelli. Legg igjen beskjed.
- De vil ha boka om to uker.
Takk for denne jobben.
Fredsdemonstranter prøver å drepe meg.
Du jobber for en morder!
Tilbake!
- Er du syk?
- Nei, bare gammel.
Dette er et bakvendt shangri-la.
Jeg prøvde å ringe deg flere ganger.
- Glemte å lade mobilen.
- Og telefonen på rommet?
- Jeg sover tungt.
- Fra nå av får du sove tungt her.
Vi er beleiret.
Du kan ikke møte gribbene daglig.
Tenk hvilket helvete
når de finner ut hvem du er.
- Her ble bestemor stuet bort?
- Nei. Her bodde Mike McAra.
Vi har ikke ryddet,
men sengetøyet er rent.
- Jeg bor aldri hos en klient.
- Du får permanent tilgang til manus.
Du ville jo det?
Og Sid Kroll kommer straks.
Pakk ut, og kom opp til oss.
- Du er en av oss nå.
- Er jeg?
Du skrev uttalelsen i går. Du er medskyldig.
Du blir ikke tiltalt og ikke arrestert.
Dette betyr ingenting.
Aktor ber bare om
å få starte etterforskning.
- Av hva?
- Connie?
- Forbrytelser mot menneskeheten.
- Absurd! Vi snakker ikke om folkemord.
Artikkel 25 definerer
en krigsforbryter som:
"Enhver ansvarlig for krigsforbrytelser
eller som bistår i gjennomføringen."
Trøsten er at du er trygg
så lenge du blir her blant venner.
Jeg kan ikke forlate USA?
Jeg må advare mot å reise til land som
anerkjenner krigsforbryterdomstolen.
Nesten alle land gjør det.
- Ikke USA.
- Og hvilke andre?
Irak, Kina, Nord-Korea,
Indonesia og Israel.
- Det er alt?
- Og deler av Afrika.
Jeg skal gi en kort uttalelse.
Jeg har fått fullmakt tll å etterforske
Englands fhv. statsmlnlster Adam Lang -
- i henhold til domstolens artikkel 7 og 8.
Jeg vil be Lang og britiske
myndigheter om å samarbeide fullt ut.
- Herregud.
- Du må til Washington. Flyet mitt venter.
Du må ha lunsj med senatslederen
og fotograferes med utenriksministeren.
- Vil ikke det virke panisk?
- Møtene var avtalt for lenge siden.
- For å snakke om hva?
- Aids. Fattigdom. Klima. Hva som helst!
- Hva synes du, Ruth?
- Dårlig idé.
USAs løpegutt kommer
gråtende hjem til pappa?
- Så hva gjør vi?
- Fly til London. Regjeringen vil støtte deg.
"Regjeringen vil samarbeide
fullt ut med domstolen."
Hvorfor tror du det?
Jeg tror ikke. Jeg leser.
Vi setter direkte over til New York, der
fhv. utenriksminister Rycart kommenterer.
Jeg mottok nyheten med sjokk og sorg.
Adam Lang var og er en god venn.
Frekke faen!
Dessverre bringer han inn personlige
motiver. Dette handler om rettferdighet.
Enhver politisk leder skal vite at
han står ansvarlig etter internasjonal lov.
Vil du vitne, hvis du blir innkalt?
- Selvsagt.
- Klart du vil!
Da blir det Washington.
Bedre enn å legges i jern på Heathrow.
- Det ville vist mot.
- Så fly hjem uten meg!
Faen ta de som vil
utlevere meg til apeberget!
Jeg drar dit jeg er ønsket.
Amelia, si ifra at vi drar. Pakk for meg.
Og for deg selv også.
Del en koffert. Mer praktisk.
Vi sees i morgen.
Beklager å måtte dra.
- Men dette selger vel?
- Kanskje Rhinehart står bak det hele.
Få dem til å avblåse det, hva?
Husk, folkens, bare glade fjes.
Det vl vet så langt er at -
- krigsforbryterdomstolen
innleder etterforskning.
Aktor sier hun vil etterforske Lang
og møter storjubel.
La oss høre demonstrantene.
Du er engelsk? Og langt hjemmefra?
Min sønn falt i en av Langs ulovlige kriger.
Lang besøkte aldri sårete eller beklaget noe.
Jeg var i hæren i 30 år.
Mannen er en skam!
Morder!
Beklager å la dere vente i kulda.
Hva sier de til Rycarts uttalelse?
Jeg vil si lltt om nyheten fra domstolen.
Det er en skjev verden
når frihetens forkjempere -
- stemples som kriminelle, -
- mens de som sprer hat og undergraver
demokratiet, behandles som ofre.
La meg gjøre det klinkende klart:
Så lenge jeg lever, vil jeg bekjempe terror -
- på slagmarken, eller,
om nødvendig, i retten. Takk.
Har de snakket med presidenten?
Herregud.
RETUR: ADAM LANG
ARKIVET CAMBRIDGE
1977 KAN BLI LABOURS ÅR
LANG OG CAPEL
DRIVER VALGKAMP
MEDLEMSKORT
LABOUR 1975
Å faen!
Et øyeblikk!
Ja?
- Vil de ha lunsj?
- Gjerne. Fem minutter.
P. Emmett?
Richard Rycart.
Hvem er dette?
Dep? Kan jeg låne et kart over øya?
- Det blir regn.
- Det er ikke så sikkert.
Ta heller bilen.
Den er til gjester. Her er nøklene.
Ikke dårlig for gjester.
McAra elsket denne bilen.
Jeg sykler heller. Ellers takk.
Vent. Det regner. Ta lue og hansker.
- Snilt av deg.
- Bringer lykke.
Et øyeblikk!
MYRDET AV ADAM LANG
Du skremte meg.
- Du er engelsk.
- Det er jeg.
Kom inn. Ly for regnet
koster ikke noe.
Nei, Rosie!
Inn med deg.
Sånn.
- Så du er engelsk?
- Ja.
- Har du noe med Lang å gjøre?
- På en måte.
Han virker gløgg. Hvordan rotet
han seg borti den dusten i det hvite hus?
- Det lurer alle på.
- Hva bringer deg hit?
Sightseeing.
Litt av en dag du valgte.
En jeg kjenner drev i land her.
Engelskmannen fra ferja?
Nettopp.
- Det var underlige greier.
- Hva mener du?
Han kunne umulig ha drevet så langt vestover.
Sikker?
- Jeg har bodd her i 54 år.
- Sa du dette til politiet?
Politiet? Jeg har annet fore i min alder.
- Annabeth snakket med dem.
- Kona di?
Annabeth Wurmbrand.
Enka etter mars.
- Hun fortalte dem om lysene.
- Lysene?
- Lommelyktene på stranda.
- Når?
Da liket drev i land.
Kan du...
Kan du vise meg hvor
fru Wurmbrand bor?
Ja visst.
Følg veien til stranda.
- Siste huset. Men hun sier ikke noe.
- Hvorfor ikke?
Hun ligger i koma.
Falt ned trappa forrige uke.
Har ligget i koma siden.
Kom ned derfra!
Kom ned!
- Dep sa du var her.
- Hva?
Dep sa du var her, sa jeg.
Vi måtte finne deg før uværet.
- Hva gjør du her?
- Bare får litt luft.
- Jeg ser hvor McAra ble funnet.
- Hvorfor det?
Adam ba meg skrive noe om ham.
Hvor er sykkelen?
Kjør rundt. Vi møter deg på veien.
- Jeg kan dessverre ikke forlate dem.
- Herregud!
- Møter vi terrorister, sender jeg sms.
- Følg stien. Ikke snakk med noen.
Ikke en levende sjel, konstabel. Jeg lover.
Stakkars Mike.
Tenk å dø så langt hjemmefra.
Får vi noen gang vite
om det var en ulykke?
Jeg kjente ham ikke.
Samme kan det være.
Han var full. Han druknet. Det var det.
- Hvorfor var han på ferja?
- Aner ikke.
Begravelsen er i London på mandag.
Jeg vurderer å dra.
En av oss bør, og det blir ikke Adam.
- Trodde du ikke ville dra fra ham?
- Er det ikke han som har dratt fra meg?
- Hallo?
- Unnskyld. Jeg banket på. Det er bare meg.
- Jeg tok med tørre klær.
- Jeg klarer meg.
Middag om en time.
Fint. Takk.
Pokker.
"Jeg traff Ruth under lokalvalget."
"Hun hadde hovedfag
og ett år som Fulbright-stipendiat. "
Ruth.
- Sitter perfekt. Bare drinken mangler.
- Hva drikker du?
Biodynamisk hvitvin
fra Rhineharts vingård.
Rhinehart?
Har han et brenneri også?
Kveldsnyhetene.
Vi er toppsaken.
Skjenk mer vin.
Jeg bør kanskje bli full, til en forandring.
Lang loves full støtte i Washington -
- fra toppolitikere og utenriksministeren,
før middag med visepresidenten.
Lang sto ved USAs side i kampen
mot terror. Nå står vi ved hans side.
- Godt å se deg, Adam.
- Takk. Godt å se deg.
Ikke glis.
Faen heller!
Det er Adam.
Lurer på om jeg syns det gikk bra.
- Han kan vente.
- Spør han alltid om råd?
Ja.
Og følger det som oftest.
Helt til nylig.
- Er du gift?
- På ingen måte.
- Homse?
- Nei.
- Har du hatt?
- Jeg har hatt...
- Kjæreste?
- Litt mer enn det.
- Samboer?
- Litt mindre enn det.
Etter 40 000 år mangler vi ennå et ord
for forhold som er dømt fra starten.
Kom, la oss spise.
- Hvordan går det?
- Med boka?
- Egentlig ikke så bra.
- Sitt ned.
- Kan jeg spørre om noe?
- Selvsagt.
- Visse ting er vanskelig å forstå.
- Hvilke ting?
Tja...
Hvorfor en stilig ung mann,
en student uten interesse for politikk, -
- som spiller revy
og jakter på jenter, plutselig...
- Er gift med meg?
- Nei, ikke det.
På ingen måte.
Problemet er hvorfor han plutselig
blir politisk aktivist?
- Har du spurt ham?
- Han ble med i partiet pga. deg.
En vidunderlig historie om deg i regnet.
Jeg ville starte boka sånn.
- Men ikke nå?
- Nei. Det er jo ikke sant.
- Ikke?
- Det vet du jo.
- Han var medlem i to år før han traff deg.
- Hvordan vet du det?
Jeg har kopi av medlemskortet hans.
Mike McAra fant det.
Typisk Mike. Ødelegge
en god historie med fakta. Fant han noe mer?
Bare Cambrigdestoff.
- Du var mer politisk aktiv.
- I motsetning til Cambrigdejentene hans.
Alle het Jocasta og Pandora.
Så ekteskapet må ha betydd
tilgang til dine kontakter.
Jeg trodde det var kroppen min.
Ville du bli politiker selv?
Ville ikke du bli ordentlig forfatter?
Au da...
Beklager. Jeg har såret deg.
Selv leiepenner har følelser.
Vi er følsomme og flyktige.
- Apropos flyktig...
- Jeg henter en ordentlig drink.
Har aldri sett poenget med hvitvin.
Mike sa stadig slikt.
Endelig noe felles.
Han hadde antakelig drukket en halv flaske.
Så beleilig.
- Hva mener du?
- Ingenting.
- Virker dødsfallet mistenkelig?
- Syns ikke du?
Jo.
Jo, jeg syns det.
På stranden i dag traff jeg en gamling
som kjente havstrømmene.
Det var umulig, sa han,
at et lik fra ferja kunne drive i land der.
- Det mener du ikke?
- Og en kvinne så lys på stranda den kvelden.
Nå ligger hun i koma.
Det er alt jeg vet.
Det er alt?
Herregud.
Kan jeg låne telefonen din?
Jeg må ringe Adam.
- Hva er det? Skal du ikke ringe?
- Senere.
- Jeg går en tur.
- Det er mørkt og regn.
- Jeg må tenke.
- Jeg blir med.
Jeg må tenke igjennom dette alene.
Ta en drink til. Ikke vent på meg.
Er du våken?
- Ja, nå.
- Jeg beklager.
Det er greit.
Vent.
- Hvor mye er klokka?
- Vet ikke.
Jeg ringte Adam.
- Og?
- Får jeg komme inn?
Dagen før Mike døde, kranglet han og Adam
voldsomt. Jeg har ikke røpet det for noen.
- Hva gjaldt det?
- Vet ikke.
Men de var rasende.
Og snakket ikke sammen igjen.
Jeg spurte Adam, som ikke ville svare.
Etter det du fortalte,
måtte jeg spørre ham igjen.
Hva sa han?
Han var hos visepresidenten.
Bly-jenta ville ikke engang gi ham mobilen.
Herregud.
- Hva har han rotet seg opp i?
- Det løser seg.
Det skal gå bra.
Jeg er redd.
For første gang i mitt liv er jeg redd.
Du er gjennomvåt. Jeg henter et håndkle.
Dårlig idé.
- Får jeg lov?
- Selvfølgelig.
Dagen-etter-sjenanse?
- Jeg trodde du sov.
- Du trodde jeg ville gått?
Du har strøket familietreet. Hans stolthet.
Familietrær får man på hagesenteret.
- Du har understreket mitt navn?
- Det sto overraskende få ganger.
Jeg er jo bare hustruen.
- Du bør likevel ikke tas ut av historien.
- De fleste kvinner blir det.
Jeg skriver deg inn igjen,
der han har glemt det.
Som sekretæren, som husker konas bursdag?
Som du sa,
jeg er ikke en ordentlig forfatter.
- Hva er planen nå?
- Å dra.
Trengs ikke, for min del.
- Men for min.
- Hvor drar du?
Tilbake til hotellet. Man bør aldri
bo hos en klient. Det blir alltid...
Sex med kona hans?
Ikke alltid.
Men avstanden blir vanskelig.
Hva gjør du angående
det vi diskuterte i går?
- Det er ikke min sak.
- Du kan ikke bare ignorere det.
Jeg er ingen undersøkende journalist.
Hva skal du gjøre?
Skrive mine egne memoarer, kanskje.
"Statsministerens kone røper alt".
- Ring meg, i så fall.
- Tror du jeg trenger en som deg?
Jeg vil ikke med i hans memoarer.
Han får redde seg selv. Jeg vil skilles.
Så kan hun besøke ham i fengselet.
- God morgen. Ferdig med nattens arbeid?
- Dra til helvete.
Ingen trafikk fram til
bestemmelsesstedet.
Følg veien, når det er klart.
Etter 200 meter, sving til venstre.
Hotellet er til høyre, frøken.
- Snu hvis mulig.
- Dette er bare dumt.
- Snu hvis mulig.
- Ja vel, du vinner.
Etter 50 meter, sving til venstre.
Sving til venstre.
Det er ikke sant...
Tur retur?
Jeg håper det.
$40, takk.
God tur.
Følg på.
Litt til. Stopp.
Etter 50 meter, sving til venstre.
Følg veien.
Etter 200 meter, ta første avkjørsel.
Etter 800 meter, sving skarpt til høyre.
Sving til venstre.
Etter 200 meter er du framme.
Du er framme.
PROFESSOR PAUL EMMETT
ADAM LANG STUDENTREVY 1974
Paul Emmett...
Professor Paul Emmett?
"Harvard-professor Paul Emmett
har skrevet om engelsktalende folk" -
"- som globale demokratispredere."
"Der disse nasjonene har nølt,
har tyranniet vokst."
- Hallo? Hvem er det?
- Får jeg snakke med professor Emmett?
- Har de en avtale?
- Jeg skriver Adam Langs memoarer.
Et øyeblikk.
Det er Paul Emmett. De har kommet feil.
- De studerte sammen med Lang?
- Samtidig med. Jeg kjente ham ikke.
Jeg har et bilde av dere.
Kom inn.
Jeg tar aldri imot uten avtale.
Men dette bildet gjorde meg nysgjerrig.
Kom inn.
- Takk.
- Ja, han er her nå.
- Får jeg se?
- Ja visst.
Ja, han er alene.
Det sa han ikke. Britisk. 40 år.
- Dette husker jeg simpelthen ikke.
- Men det er dem?
Å, ja da.
Jeg nøt hvert øyeblikk i styret i Dramat.
- Dramat?
- Yale Dramatiske Selskap.
Iveren fortsatte da jeg tok
doktorgraden ved Cambridge.
- Kan jeg beholde det?
- Dessverre. Men jeg kan skaffe en kopi.
Det ville vært snilt.
- Kan de si hvor de fant det?
- Ja, gjerne.
La oss gå inn på arbeidsværelset.
Ja da, egoveggen.
Alle har en, som de viser til gjester.
Sitt ned.
Altså, bildet.
- Jeg skriver Adam Langs memoarer.
- Det sa de.
Arme Lang.
Dette tåpelige brunstbrølet fra Haag.
Og Rycart var tidenes dårligste
utenriksminister. Helt rett å sparke ham.
- Hvor godt kjenner de Lang?
- Nesten ikke.
- Overrasket?
- Han skriver om dem.
Gjør han? Min tur til å bli
overrasket. Hva sier han?
Det var storsinnet.
Han hadde gode politiske instinkter.
Men jeg kjente ham lite.
Det ble tatt på en mottakelse
i London under 10-års jubiéet for Arcadia.
En gruppe intellektuelle jeg ledet.
Ganske ukjent.
- Han kastet glans over oss.
- Husker de ham fra Cambridge?
- Er det i orden?
- Ja visst. Jeg er bare litt forvirret.
Vår Cambridgeforbindelse
har aldri blitt nevnt.
- Dere spilte sammen?
- I ett stykke.
En sommerrevy. Husker ikke navnet.
- Får jeg vise dem noe mer?
- Hvis de må.
Du verden.
Er dette det jeg tror?
Håper han ikke inhalerte.
- Men de står bak ham?
- Det er nok meg, ja.
I ferd med å advare ham
om narkotikaens farer.
Skal Lang virkelig bruke disse i boka?
Da vil jeg nødig ha mitt navn nevnt.
Mine barn er så mye mer
puritanske enn vi var.
- Kan de si noe om de andre?
- Nei, dessverre.
Hele sommeren var en lykkelig tåke.
De ville fortelle noe om bildene?
- Jeg fikk dem fra Mike McAra.
- Og hvem er han?
- Min forgjenger.
- Han sluttet?
- Han døde.
- Leit å høre.
Et par uker siden.
Han kjørte også hit til dem.
- Og døde noen timer etter.
- Han dro hit? Der tar de nok feil.
Hvordan døde han?
- Han druknet.
- Stakkars mann.
Jeg har aldri trodd at drukning skulle være
en smertefri død. Det må være pinefullt.
- Politiet har ikke nevnt dette?
- Jeg har ikke snakket med dem.
Var de her den helgen?
Altså 11. og 12. januar.
En mindre raus person
ville synes de spør upassende.
Nancy?
Vår gjest spør hvor vi var
11. og 12. januar.
Har vi den informasjonen?
Det var Colorado-helgen.
Ja visst. Aspen Institute.
"Tosidige forhold
i en mangesidig verden".
- Høres spennende ut.
- Jeg holdt hovedforedraget.
- Tilbake til Cambridge...
- Nei, vi vender ikke tilbake dit.
Jeg har sagt mitt om det emnet.
Jeg leser mange memoarer.
Jeg skal også lese Langs.
- Han gir vel gamle venner et eksemplar.
- Jeg tviler.
Porten åpnes automatisk.
Ta til høyre ved enden av veien.
Til venstre fører dem
dypt inn i skogen. Kanskje for alltid.
Helvete...
- Når går siste ferje?
- Hvert øyeblikk.
Jeg har returbillett.
Billett? Ok.
Pokker. Stans der, din dust!
Kom tilbake!
NESTE AVGANG
I MORGEN KL. 06.00
Du har kommet tll Rick Ricardelli.
Drit og dra.
- Hva kan jeg hjelpe med?
- Vet du om det går noen fly i kveld?
- Da må du ha privatfly.
- Det har butleren min lånt.
Typisk engelskmenn.
Det går et fly til Boston... 08.30 i morgen.
Faen!
- Hva koster rommet?
- $89, for deg.
- Jeg betaler kontant.
- Lånte barnepiken kredittkortet?
Du ringte tilbake.
- Holder du linja denne gangen?
- Ja.
Jeg har prøvd å ringe deg.
Jeg vet. Jeg beklager.
Det virket feil å snakke med deg.
Hvem er du?
Den nye skyggeforfatteren til...
Ikke bruk navn.
Hvor fikk du dette nummeret?
Blant min forgjengers eiendeler.
- Nå har jeg problemer.
- På grunn av din oppdragsgiver?
Ja.
- Jeg vet ikke hvem jeg skal snakke med.
- Omtrent hvor er du? på øya?
På motellet ved ferjeleiet på fastlandet.
Hvilket rom- nummer?
- 201.
- Har du boka med deg?
- Ja.
- Bli der.
AROADIA-STIFTELSEN
STYREMEDLEMMER
ARTHUR M. PRUSSIA
ADM. DIR. HATHERTON
Hatherton?
HATHERTON
TRYGGHET OG FRED
Med 35 milliarder i kapital -
- er Hatherton en ledende
leverandør i sikkerhetsbransjen.
Vi har unik ekspertise på Midtøsten, -
- med to ekspresidenter, tre statsministre
og to CIA-sjefer som konsulenter.
Vi er stolte av å stå
i fremste linje i kampen mot terror.
Hatherton betyr trygghet og fred.
CIA I DET AKADEMISKE LIV
"Ifølge CIA-varsleren Frank Molinari" -
"-ble Yale-utdannete Paul Emmett
engasjert som CIA-agent i 1971"-
"- og tilknyttet utenrikskontoret..."
I 1971?
Dette er tatt i 1974.
- Ja?
- Du lever.
- Så vidt.
- Jeg har vært engstelig.
Politiet fant bilen på ferja. Igjen
Beklager. Jeg kjørte ombord,
og gikk i land igjen.
Hva gjorde du på fastlandet?
- Kjørte til New York.
- Hvorfor?
- Måtte treffe Maddox.
- Hvor er du nå?
Ved ferjeleiet.
Rakk ikke siste avgang.
Du er virkelig håpløs.
Adam har prøvd å ringe deg.
Han kommer i kveld.
Han virket opprørt.
- Du fortalte ikke om oss?
- Ikke tull!
Jeg må legge på. Ringer senere.
- Hvem er det?
- Rycart har sendt meg.
Vent litt.
Bare en rask sjekk.
Pakk sammen. Vi drar.
Det der er privat!
- Ingen våpen.
- Takk, Frank.
Beklager dette. Sett deg inn.
- Mistenkte du en felle?
- Tanken slo meg. Du jobber for Lang.
- Jeg kjenner ham knapt.
- Det gjør ingen.
- Etter 15 år er han ennå en gåte for meg.
- Kona hans sier det samme.
Der ser du.
Selv smarte Ruth kommer til kort.
- Slitsom dag?
- Det kan man si.
Har du boka?
Ja. Han har den.
Før vi fortsetter, kan jeg se boka?
Nei, før vi fortsetter må jeg vite noe.
Hvorfor hadde McAra ditt nummer?
Som du vil.
Han hjalp meg. Han fant dokumentene
om Lang og utleveringene.
- Fikk du dem fra McAra?
- Ja. Den mest lojale av de lojale.
Han hatet å innse at han hjalp
en krigsforbryter. Ville ikke du?
Nei, du jobber jo der nå.
Boka?
- Skal du lese den nå?
- Bare begynnelsen.
- Det er noe viktig med den.
- Den hjelper mot søvnløshet.
Skal det være noe mer?
Nei takk.
Mike sa han hadde oppdaget noe nytt.
Noe som ville forklare alt
som gikk galt da vi satt i regjering.
- Hva var det?
- Det sa han ikke.
Men ble han utsatt for noe,
sto sannheten i Langs memoarer.
- "Det står i begynnelsen".
- Begynnelsen?
Han mener Cambridge.
- Hva pokker er dette?
- Det er Lang, og det er Paul Emmett.
Arcadia-fyren? Hva med ham?
McAra besøkte Emmett den dagen han døde.
Han ble myrdet på hjemveien.
To menn fulgte etter meg derfra.
Så jeg ringte deg.
Da dette bildet ble tatt -
- var Paul Emmett CIA-agent.
- Emmett?
- I utenriksavdelingen.
Forstår du omfanget av dette?
Det forklarer at Lang ble politiker.
Han hadde aldri tenkt en politisk tanke.
Derfor avanserte han så raskt.
Han fikk hjelp fra venner.
- Er det mulig at...
- En gjettelek:
Nevn én beslutning Lang har tatt
i mot USAs interesser.
Det er ikke et lurespørsmål.
Irak. Midtøsten. Rakettskjoldet.
Kjøp av amerikanske våpen.
Tortur av terrorister.
Ut med ministre Washington mislikte.
Inkludert meg.
McAra hadde rett. Dette forklarer alt.
- Det er Amelia Bly.
- Ta den.
- Hei, Amelia.
- Hei. Her er Adam til deg.
- Lang?
- Vi kommer og henter deg.
Ruth sier du er på ferjeleiet.
Vi flyr fra New York nå.
Piloten sier vi kan hente deg.
Det trengs ikke.
Vi har en bok å skrive.
Et øyeblikk.
- Han vil hente meg i privatflyet.
- Si ja.
- Det kan være en felle.
- Han blir mistenksom ellers.
Takk, Adam.
Jeg drar til flyplassen.
Vi sees der.
Han lød bekymret.
- Jeg liker ikke dette.
- Du har ikke noe valg.
- Emmet må ha fortalt Lang om meg.
- Tror du han dumper deg i havet?
- Det har skjedd før.
- Han kan ikke drukne to forfattere.
Vi har ingen bevis mot ham.
Det skal du skaffe.
Du tar vel opp samtalene på bånd?
- På diskett.
- Fint. Konfronter ham med dette.
- Selv en benektelse er noe.
- Jeg undertegnet en taushetserklæring.
- Den er brutt allerede.
- Han eier diskettene.
- Retten kan kreve dem.
- Og uten disketter?
- Da blir du tvunget til å vitne.
- Da nekter jeg alt.
Da gir jeg dem dette.
Frank spiller inn hvert ord. Ikke sant?
Kutt ut nå.
Hva hadde du ventet?
At jeg møter Langs medarbeider uforberedt?
Men du jobber ikke for ham lenger.
Du jobber for de gode.
Du vet at dette ikke vil lykkes.
Han bare blir her med en CIA-pensjon.
Og viser fingeren til deg og domstolen.
Velkommen ombord til Hatherton.
Takk.
- Min første tur i privatfly.
- Ikke siste, håper jeg.
Hei, kamerat.
- Sett deg.
- Takk.
En calvados til min forfatter.
- Hvis det er i orden?
- Ikke ennå.
Ruth sa du var hos Maddox i New York?
- Stemmer.
- Hvordan sto det til?
- Bra.
- I full vigør?
- Du kjenner jo John.
- Jeg kjenner John.
Jeg var nettopp hos ham.
Men det var ikke du?
Nei.
- Noe du vil si meg?
- Jeg besøkte Emmett.
Den oppblåste fyren! Hvorfor?
Jeg vet om deg og Emmett.
At han var...
...din føringsoffiser.
- Min føringsoffiser?
På CIAs vegne.
Herregud.
Skal dette være alvor?
McAra fant det ut og oppsøkte Emmett.
- Han ble antakelig myrdet på vei hjem.
- Du har fått et par for mye allerede.
- McAra mente Emmett fikk deg inn i politikk.
- Jeg kjente knapt mannen.
Historien om deg og Ruth
stemmer ikke mht. tiden.
Så tok jeg feil.
Han fant bildet og hørte ryktene
om Emmett og CIA. På internett.
Jeg har aldri hørt maken til vås.
Mike ville avfeid det.
Han var for gløgg og lojal.
Han fortalte Rycart alt.
- Hvordan vet du det?
- Han sa det.
Rycart?
Han lyver.
Telefonnummeret bakpå bildet er Rycarts.
Håndskriften er McAras.
Mike...
- Mike, Mike...
- Du visste han var skuffet.
- Dere kranglet rett før hans død.
- Han sa ikke noe om dette. Dette er grotesk.
Jeg tar ikke ordre fra noen.
Jeg har gjort det jeg mente var rett.
- Også ulovlig kidnapping og tortur?
- Spar meg for liberale tårer!
Fikk jeg makten igjen,
skulle vi ha to slags flyavganger.
En helt uten bakgrunnssjekk.
Som respekterte alles rettigheter,
og uten informasjon gitt under tortur.
På den andre skulle vi gjøre
alt vi kunne for absolutt trygghet.
Så fikk vi se hvilket fly Rycart og co
ville velge til ungene sine!
Det skal stå i boka!
Reis hjem!
Der kommer morderen!
Hr. Lang, skal de bo her i USA?
Skal de bli amerikansk statsborger?
Vi må ha et møte når vi er tilbake.
- Morder!
- Skudd fra taket!
- Hvor lenge har du kjent Lang?
- Et par dager.
- I hvilken egenskap?
- Som skyggen. Skyggeforfatteren hans.
Kjenner du ham?
Han var en demonstrant.
Hans sønn falt i Irak.
- Snakket du med ham?
- Han var i baren på hotellet mitt.
Han spurte om jeg visste
hvor Lang bodde. Jeg sa nei.
Meldte du fra om samtalen
til Langs sikkerhetsteam?
- Nei.
- Hvordan var Lang i kveld?
- Han virket helt fin.
- Et vitne sier han skrek til deg.
Nei.
- Vi må ha passet ditt.
- Hvorfor?
Du er hovedvitne til en alvorlig forbrytelse.
Du må være tilgjengelig.
Som en fallen soldat, vendte Adam Lang
hjem tll en nasjon i sjokk og sorg.
Familie, venner og fiender
er forenet i sin hyllest.
En stor kollega og sann patriot.
Vi var uenige, men var alltid venner.
Mine tanker går til Ruth og familien.
Det er klart at Adam...
- Hvem er det?
- Gratulerer!
- Med hva?
- Jeg er fremdeles din agent!
De trenger deg ikke.
Du kan reise.
- Klar for jobb igjen?
- Tror ikke jeg kan.
- Etter alt dette.
- Ikke vær dum.
Boka er hete greier nå.
Langs stemme fra graven.
- Mannen er en helt.
- Jeg vil bare hjem.
Det er greit. Skriv boka ferdig i London.
Jeg vet ikke.
- Her er vi.
- Ja, her er vi.
Beklager.
Jeg trodde jeg var over det.
- Jeg er velkommen?
- Invitasjonen sier "med følge".
- Tenkte du ville ha med mannen din?
- Det fungerte ikke.
Han ble lei av å være "med følge".
- Skal vi gå inn?
- Ja.
- Amelia Bly med følge.
- Takk.
- Jeg ble overrasket da du ringte.
- Jeg syntes du burde være her.
Leiepenner blir aldri invitert.
Vi er som elskerinner i et bryllup.
Unnskyld.
Jeg tok med en gave.
Takk.
ADAM LANGS MEMOARER
- Morsomt.
- Du ville jo gjerne holde på det.
Det var ikke oss, men amerikanerne.
De så boka som en sikkerhetstrussel.
- Ingenting farlig der.
- Noe med begynnelsene, visstnok.
- Begynnelsen?
- Begynnelsene.
Begynnelsene?
- Alt i orden?
- Kjenner du han som snakker med Ruth?
- Paul Emmett?
- Hva gjør han her?
Han var Ruths veileder ved Harvard.
Skulle han ikke være her?
Får jeg låne manuset litt?
Jeg skal bare...
"Lang er en skotsk slekt."
"Jeg hadde kone og barn, og ville ha" -
"- et rolig liv."
Får jeg be om
alles oppmerksomhet?
Jeg vil be Ruth Lang
om å si noen ord.
Jeg savner Adam hele tiden.
Men særlig nå.
Ikke bare fordi vi lanserer hans bok, -
- og han burde vært her
og delt sitt liv med oss, -
- men også fordi han var
en så glitrende taler, og jeg er så dårlig.
"Lang er en skotsk slekt."
"Langs kone..."
"Langs" -
"- kone" -
"- Ruth" -
"- ble rekruttert" -
"- som" -
"- CIA-agent" -
" av Paul Emmett ved Harvard."
Dere skal få sllppe å høre meg tale.
Jeg vil takke forleggerne
Rhinehart og Maddox -
- og vår advokat og venn Sidney Kroll.
Og sist men ikke minst Mike McAra.
Våre tanker er med deg.
De siste tunge månedene
har denne boka gitt trøst.
Det var dobbelt tragisk
å miste dem begge.
Men de levde lenge nok
til å fullføre boka.
For de som leser disse sidene, -
- vil Adams stemme
lyde klart, i generasjoner.
Veltalende, sterk og full av håp.
Gjennom sine ord er han ennå med oss.
Har jeg utelatt noen, må de tilgi meg.
Til slutt en skål.
Til minne om en stor mann -
- og en stor patriot,
en vidunderlig ektemann og far.
Adams skål!
Ser ekstra jævlig ut.
Ja, det skjedde nå nettopp.
Norske tekster:
Morten Barth og Trine Borg