Tip:
Highlight text to annotate it
X
I 1884 hadde den britiske hær
erobret over en fjerdedel av verden.
Ingenting var mer ærefullt enn å
kjempe for sitt land og sin dronning.
Nektet man, brakte man skam
og ydmykelse over venner og familie.
Symbolet på denne skammen
var feighetens hvite fjær.
- Passe til Jack til venstre.
- Passe da, Tom.
- Passe til venstre, Tom.
- Til Jack.
Tom!
Skittent spill!
Se på jentene, Jack.
Få opp farta, gutter.
Kom igjen!
- Kom igjen, Vicar.
- Mot Trench.
Fortsett!
Slutt opp.
Jeg trenger deg på banen.
Harry!
Bak deg.
Jack!
Fortsett, Jack.
Bra jobbet, gamle venn.
Bra, Jack.
Hva skal du jobbe mot nå?
- Hvor lenge skal du ligge der?
- Så lenge det passer meg.
Ta imot, Vicar.
Idiot!
- Du ser flott ut, Willoughby.
- Miss Willoughby.
- Et av hårene dine ligger feil, Tom.
- Når skal dere herrer bli voksne?
- Sa han herrer?
- Ja.
- Det finner jeg meg ikke i.
- Ikke jeg heller.
- Jeg liker når du gjør sånn.
- Ikke håret mitt.
Lurer på om vi kan ta deg seriøst når
du blir forfremmet, miss Willoughby?
Mine damer...
Det var bare kvinner, Vicar.
De biter ikke.
- Gjør det vondt?
- Ja.
- Hva ler dere to turtelduene av?
- Øyet hans.
- Han har malt det selv.
- Jeg kan godt male et på deg også.
Gjør det da.
Jeg vil også ha en blåveis.
- Jeg kan godt hjelpe deg, Harry.
- Vil du ha en blåveis til, Jack?
Det ble bra.
- Er du nervøs?
- Slutt opp.
- Hva holder dere på med?
- Ingenting.
Jeg vil danse.
Ikke der oppe, Ethne.
Vær så snill, kom ned.
Ikke før du danser med meg, Harry.
Kom ned, Ethne.
- Si at hun skal komme ned.
- Hun hører da ikke på meg.
- Slapp av, Harry. Hør her...
- Takk, Jack.
- Jeg lager ikke piruetter.
- Dans med meg.
- Skremmende, hva, Harry?
- Ikke vær så kjip, Harry.
- Okei...
- Pass på. Veldig morsomt, Ethne.
Mr. Feversham. Faren din
spør etter deg og miss Eustace.
Takk.
- Oberst Sutch.
- Harry, gutten min... Ma'am.
Jeg håpet jeg kunne stjele deg
til den siste dansen.
Gjerne, general.
Din sønn vil ikke danse med meg.
- Hvor har du vært?
- Ute for å få litt frisk luft.
Kjæreste...
- Hun er veldig pen, Harry.
- Ja, det er hun.
Faren min ville vært stolt
hvis han var her.
Han ofret livet for fedrelandet, og
fortjener langt mer respekt enn meg.
Jeg skulle ønske jeg hadde møtt han.
- Er du klar, vennen min?
- Med hele mitt hjerte.
Mine damer og herrer:
Generalen.
Dr. Johnson sa:
"Enhver mann skammer seg
hvis han ikke har vært soldat."
Det er det ingen her i kveld
som trenger å frykte.
Tjeneste eller ei, dere har vist
dere villige til å ofre deres liv, -
- og det vil jeg hylle dere for.
- Skål for Royal Cumbrians!
- Skål for Royal Cumbrians!
Etter min mening er det bare
ett offer som er edlere -
- enn å sette livet på spill
for sitt land.
Og det er å elske -
- og ekte en mann som gjør det.
- Skål for Harry og Ethne.
- Skål for Harry og Ethne!
La oss stille oss
i en sirkel rundt dem!
Etter denne offentlige forlovelsen,
kan vi ikke gifte oss i stillhet da?
Aldri i livet.
Jeg vil ha hele sulamitten.
Ei kirke i nærheten av hjemmet mitt,
enda en tale fra faren din...
Fra faren min?
"Da jeg var på min sønns alder,
var jeg regimentsjef."
Han høres ikke sånn ut.
Dessuten blir du også regimentsjef.
- Snart er det Jack og Isabelles tur.
- Det er for mye soldat i Jack.
- Det er det da i deg også.
- Jeg er ikke som han.
Du er mer soldat enn alle de andre.
Du er mannen min.
God natt, damer,
god natt, damer...
Stikk herfra.
Dere er så barnslige.
God natt, herrer,
god natt, herrer.
God natt, Ethne, god natt, Harry.
God natt, Ethne,
nå følger vi han hjem.
Kom igjen, Harry.
Kom igjen, Jack.
- Angrip!
- Inn med den, Mr. Castleton.
Mr. Castleton er død.
Felt med fiendens spyd.
Få den ut.
Få opp farta!
Mine herrer... obersten.
Mine herrer... Jeg kommer med nytt.
En hær
av muhamedanske fanatikere -
- under ledelse av deres
selvutropte Messias, mahdien, -
- har angrepet
det engelske fortet i Sudan.
Soldatene våre kjempet en heroisk, -
- men i siste ende
håpløs baktroppskamp.
De ble sablet ned alle som en.
Som følge av
det fiendtlige angrepet -
- vil flere regiment,
deriblant Royal Cumbrians, -
- dra til Sudan innen en uke.
Jeg gratulerer dere alle.
Regjeringen har omsider
sendt sine soldater i krig.
Omsider, Trench.
Mine herrer.
Gud har skjenket britene -
- et verdensimperium -
- for at de skal utføre
Hans formål her på jorda.
De seirene
dere vinner over hedningene -
- er et skritt på veien
mot en edlere menneskesjel.
- Gud bevare dronningen.
- Gud bevare dronningen.
Se hva nerver gjør
med voksne menn.
Når vi nå skal ut i krig,
la oss se å komme av sted.
Tenker du på hvordan det blir
når vi kommer dit?
Hele tida. Gjør ikke du?
Noen ganger lurer jeg på
hva en gudsforlatt ørken -
- har med
Hennes Majestet Dronningen å gjøre.
Hva skjedde?
Er du ikke redd
for at du ikke kommer tilbake?
Har du hatt mareritt om meg
eller hva?
Fikk jeg kappet av hodet
av en av mahdiens villmenn?
- Ja, Jack.
- Selvfølgelig er jeg redd.
Hva...?
- Hva får deg til å gjøre det?
- Jeg gjør det nok fordi du gjør det.
Du, Trench, Castleton
og til og med Willoughby.
Men især deg.
Det er ingen jeg heller
ville betro mitt liv.
- Hva er dette?
- Papirene mine, sir.
Det er en annen prosedyre
for å søke om permisjon.
Normalt ville det ikke komme på
tale nå, men da du er nyforlovet...
Jeg søker ikke om permisjon, sir.
Jeg vil gjerne
trekke meg fra tjenesten.
Hvis jeg var deg
ville jeg tenkt meg godt om.
Jeg har bestemt meg, sir.
Snakk med din far først.
Det er ikke hans avgjørelse, sir.
Jeg godtar ikke at en av mennene mine
svikter regimentet sitt -
- på samme tid
som vi blir sendt i krig.
Jeg glemmer alt
om at du har vært her.
Det kan du takke din far for.
Sir...
Jeg vil gjerne
trekke meg fra tjenesten.
Forlat kasernen umiddelbart.
Miss Willoughby.
Jeg syntes nok lufta ble fylt
av duften av nyutsprungne roser.
Harry har trukket seg fra tjenesten.
- Nektet Hamilton han permisjon?
- Hamilton har ikke gjort noe.
- Det er ingen unnskyldning for det.
- Det er Harry du snakker om.
Han er nyforlovet,
og er derfor i tvil.
Vi blir sendt i krig. Dagen etter
trekker han seg. Det er ingen tvil.
- Hva mener du med det?
- Det kan bare bety en ting.
Det betyr at han er feig.
- Si det til han, da.
- Han har forlatt kasernen.
- Si det til meg, da.
- Ta det med ro, Jack.
Harry er en skam.
Han har brakt skam over regimentet.
- Han er regimentets beste soldat.
- Tydeligvis ikke når det gjelder.
Slipp meg.
Jeg sier det til han.
Men ikke opp i ansiktet hans.
Han fortjener å bli behandlet med
den forakten han behandlet oss med.
Har han snakket med
noen av dere om det?
Han lar oss i stikken, og tør
ikke å fortelle oss det engang.
Han var min venn også, Jack.
Han kommer.
Han vil stå til ansvar for dette.
Vil du, Harry Feversham,
ekte denne kvinnen?
Ja. Du kan kysse bruden.
Du tar gledene på forskudd.
La meg nyte bryllupet mitt.
Det er på grunn av deg
at det blir først om et halvt år.
- Vi kan gifte oss når vi vil.
- Den har jeg hørt før.
Jeg har forlatt hæren.
Ethne,
jeg har faktisk... forlatt hæren.
Hvorfor?
De ville sende oss til utlandet.
I et år eller to.
Jeg ville ikke vente
så lenge med å bli gift.
Jeg ville ha ventet.
Eller blitt med deg.
Mora mi gjorde det for faren min.
Det er ikke det jeg ønsker for oss.
Du er det eneste
som betyr noe for meg nå.
Hvor ville de sende deg?
De var ikke sikre.
Mr. Feversham.
Er det en spøk fra vennene dine?
Hva er det, Harry?
Fjærene betyr feighet.
I går fikk vi vite -
- at regimentet vårt skal til Sudan.
At vi skal sendes i krig.
Du visste jo ikke hvor dere skulle.
Du gjorde det jo for min skyld.
Ingen kan kalle deg en pyse.
Især ikke vennene dine.
Hvis det er en misforståelse må du
dra til regimentet og klare den opp.
- Jeg kan ikke det.
- Da gjør jeg det.
Jeg forteller
Trench, Willoughby og Castleton -
- at du gjorde det på grunn av meg.
Det har ingenting
med deg å gjøre, Ethne!
Hvorfor gjorde du det da?
Jeg har aldri villet være i hæren.
Jeg gjorde det for min fars skyld.
Jeg ville ta et par års tjeneste,
og så kunne jeg...
Ville du vente til vi var gift
med å fortelle meg sannheten?
- Jeg mente ikke å lyve.
- Du lot meg føre meg selv bak lyset.
Tror du folk lar oss glemme dette?
Jeg bryr meg ikke om hva folk sier.
Det eneste som betyr noe er oss.
Oss, Harry?
Det handler ikke bare om oss.
Jack ville dø for deg.
- Tror du ikke jeg vet det?
- Dra tilbake. Det er ikke for seint.
Si at du ikke ville ha trukket deg
hvis det ikke var for meg.
Jeg ville ha trukket meg.
Og ingenting og ingen
kunne ha fått meg til å gå i krig.
Da er du feig.
"Unngå lokalt vann og sprit, -
- lokale vertshus og bordell.
Husk at du er en kristen soldat."
Hvorfor har de gitt meg dette?
Det må være til deg, Vicar.
Far.
Vær så god.
Jeg vil gjerne snakke med deg, sir.
Jeg kjenner deg ikke.
Jeg må snakke med deg.
Britene har inntatt mahdiens by!
Britiske dødsoffer i Sudan!
Drepte og sårede
Det britiske felttog i Sudan
Er det noe galt, Jack?
Jeg skal i hvert fall ta en drink
før Mustafa gjør det.
Den er sikkert forgiftet.
Vær så god, Mustafa.
En snikskytter!
Gå i dekning!
Kast dere ned og bli liggende!
- Gå i dekning!
- Hvor er han?
Gå i dekning!
Bli nede, alle sammen!
- Hvor i helvete er han?
- På taket!
Framover!
Nå!
Videre.
Legg fra deg geværet.
Legg fra deg geværet.
Legg fra deg geværet.
Si at han skal legge fra seg geværet.
Legg fra deg geværet.
Legg for guds skyld fra deg geværet.
Ikke gjør det.
Ikke skyt.
Legg fra deg geværet.
Si at han skal legge fra seg geværet.
Nei, ikke gjør det!
- Det som er gjort er gjort, Harry.
- Nei, sir.
Når sånt skjer...
...er man fortapt.
Man vet ikke lenger hvem man er
og hva man er i stand til.
Hvis jeg ikke gjør noe...
...vil folk alltid huske meg sånn.
Som ei fjær.
Og sånn vil jeg alltid
se på meg selv: Som en kujon.
Jeg klarer ikke dette.
Hvem ga deg den fjerde fjæra?
Jack Durrance?
Nei, sir. Ethne.
Kjære Ethne. Tilgi meg
for all skam jeg har brakt deg.
Det må ha vært
forferdelig ydmykende for deg.
Jeg forlater London i håpet om
at det fjerner skyggen av meg.
Jeg har verken fortjent
din tillitt eller kjærlighet, -
- men tro meg: Jeg mente
ikke å føre deg bak lyset.
Jeg vet ikke om jeg noensinne
vil kunne redde min ære, -
- men jeg må tro på det.
Jeg må tro på at jeg da
vil kunne trosse min frykt -
- og bevise overfor meg selv
og andre at jeg ikke er feig.
- Hvor mye betalte han deg?
- Gustave, jeg ville aldri...
Ta disse.
Og forsvinn herfra.
Og kom aldri tilbake.
- Hva vil du?
- Til den britiske leiren i Korti.
- Tvers igjennom ørkenen?
- Ja.
Hvorfor?
Kan du, eller kan du ikke?
For bryet.
- Snakker du arabisk?
- Jeg kan lære det.
Kan du se ut som en araber hvis
mahdiens menn oppdager deg også?
Jeg fører en karavane med horer til
Korti i neste uke. Kom tilbake da.
Jeg har bestemt meg
for å gi deg et par ukers permisjon.
I alle rapportene jeg får
blir du lovprist.
Du og andre offiserer skal overbevise
regjeringen og offentligheten om -
- at det er på tide å beordre oss ut
av Korti for å redde general Gordon.
Hvis jeg får din tillatelse
foretrekker jeg å bli hos regimentet.
- Hvorfor?
- Jeg vil ikke la noen i stikken.
Det kan jeg ikke gi deg lov til.
- Hvorfor meg, sir?
- Fordi du er en helt, Jack.
Med all respekt, sir, -
- vi har ikke kjempet lenge nok
til å ha helter i denne krigen.
Hold kjeft!
Få dem til å tie stille, Saadi.
De er prinsesser.
Tenk deg det...
Til og med villmenn har kongelige.
Men de britiske soldatene
gir meg tre dirham i timen for dem.
- Er dette mahdi-territorium?
- Alt er mahdi-territorium.
Liker hun ikke manerene mine?
***!
Jeg sa at du ikke
skulle stirre på meg.
Slutt med det der.
- Slutt opp!
- Forsvinn!
Så kan du kanskje
oppføre deg ordentlig?
Så kan du kanskje
oppføre deg ordentlig?
Tror du hun vil takke deg
for det du gjorde i dag?
- Jeg forventer ikke det.
- Du reddet jo livet hennes.
Kom.
De er som barn. De aner ikke
hva takknemlighet og lojalitet er.
Dere briter forstår ikke det.
Dere kommer hit og vil sivilisere dem
med deres kristne verdier.
Nå vil hun takke deg.
Du er altfor stolt, min venn.
La han være!
Mahdien har tilhengere overalt.
Opprørerne samler tropper -
- under mahdiens ledelse
for å bekjempe oss.
Vi trenger ikke forsterkninger.
Vi trenger å beordres ut, -
- så vi kan slå fienden på flukt
og redde imperiets ære.
- Har du hørt fra Harry?
- Nei.
- Har du?
- Nei.
Du kan ikke bebreide deg selv, Ethne.
Når man gjør noe dumt
må man bøte for det resten av livet.
- Jeg kan ikke tilgi meg selv.
- Du hadde dine grunner.
Hvilke grunner? Stolthet?
At jeg var redd for
hva folk ville si?
Hva bryr jeg meg om det?
Jeg elsket han.
- Ethne, du må...
- Han kom til meg, Jack.
- Han kom, og jeg avviste han.
- Det skal nok gå bra.
Det vil ikke være sånn
resten av ditt liv.
Jeg skriver til deg
når jeg har dratt.
Kom igjen, dommer!
Åpne. Han har ingen tenner.
Bort med han.
Framover med dem.
Han er for liten.
Jeg vil se tennene hans. Han ser
sterk ut. Sett han hos bærerne.
Hvor mange er det igjen?
Vi trenger tre til.
Hva er det som foregår?
Han er fra en slavestamme.
De andre vil ikke vite av han.
Vi trenger all hjelpa vi kan få.
Bærer.
Send han videre.
Av sted med han. Neste.
Kjære Jack. Jeg var så
lettet over å motta brevet ditt.
Mens landet feirer felttoget
mot mahdien, føler jeg bare frykt.
Jeg tenker bare på den fine tida
du, Harry og jeg hadde sammen.
Faren min sa at Gud
tar det kjæreste vi eier fra oss -
- for å minne oss om
hvor mye vi tar for gitt.
Jeg skulle ønske
jeg kunne skru tilbake tida.
Jeg ville gjort alt
annerledes da.
Ta vare på deg selv, Jack.
Jeg bryr meg ikke om hederen,
bare du kommer hjem i god behold.
Din venn for alltid. Ethne.
Omtenksomt av general Wolseley
å gi oss paraplyer, hva, Vicar?
Jeg blir brent i sola.
Han sitter for seg selv.
Har dere sett han før?
Hvem er du?
Vi holder øye med deg.
Abou Fatma.
Jeg heter Abou Fatma.
Bedu.
- Jeg var speider for general Hicks.
- Araber!
Jeg vet at du er engelsk.
Det er mange her i leiren
som jobber for mahdien.
Når de finner ut at det er
en britisk spion blant dem, -
- dreper de han,
og det gjør de snart, Bedu.
Hvorfor advarer du meg?
- Penger.
- Jeg kan ikke betale deg.
Hva symboliserer fjæra di?
Den første gangen
jeg drepte et menneske.
Fem mennesker.
Ti mennesker.
Den...
...kommer jeg snart til å bære.
Jeg er en god soldat.
Jeg vil beskytte deg.
Hvem har gjort det?
Hvem har gjort det?
Hvem har gjort det?
Hvem har gjort det?
Hvorfor gjemmer en spion seg
for sin egne?
Jeg er ikke spion.
Leser du det samme brevet igjen
og igjen, eller får du post hver dag?
Han skriver dem til seg selv.
Les ei linje. Ikke vær så blyg.
Du er blant venner.
Du kan stole på oss.
"Jeg er så glad for at jeg dro og
hørte deg tale den dagen i London."
- Kom igjen.
- Det må du utdype.
"Det fikk meg til å innse hvor
mye ditt vennskap betyr for meg."
"Kom tilbake i god behold,
og gjør det snart...
...min kjæreste Jack."
"Min kjæreste Jack."
Hvem er den heldige?
Ethne.
Jeg skal fri til henne.
- Gratulerer, Jack.
- Fantastisk, Jack.
- Hun har ikke sagt ja ennå.
- Det gjør hun.
- "Jeg innså at jeg elsket deg."
- "Hvor mye ditt vennskap betyr."
Det er det samme.
Skål, Jack.
Gratulerer, Jack.
- Det ser ut som mahdiens folk.
- Jeg finner ut hvor han skal.
Desertører, sir.
Innstill skytingen.
Harry...
De har visst slått leir for natta.
- Hvorfor følger du etter dem?
- Spionene vil avsløre planene våre.
Ikke spionene.
Vennene dine.
Jeg vil hjelpe dem... hvis jeg kan.
Er du desertør?
Noe sånt.
Jeg ble sendt i kamp og stakk av.
- Hvorfor?
- Hvorfor?
Jeg...
Det var mange grunner til det.
Men først og fremst var jeg redd.
Jeg fant deg halvdød
på vei gjennom ørkenen alene, -
- og så sier du at du er redd.
Det er en annen slags frykt.
Hvorfor beskytter du meg?
Gud lot deg krysse min vei.
Jeg har ikke noe valg.
Gud?
En som er engelsk...
og kristen.
Du må virkelig
ha gjort noe forferdelig mot han.
Du ler som en engelskmann.
Hvordan ler en engelskmann?
Abou!
De bryter opp.
De forsvinner.
De må ikke slippe fra oss.
Okei. Da setter jeg meg bare her
og venter på deg.
Ta deg endelig god tid.
Abou Clea-fortet. De britiske
ekstratroppene er stasjonert her.
Hva skal spionene på et britisk fort?
Mahdiens hær har inntatt fortet.
Troppene våre er jo på vei hit.
Abou!
Advar vennene mine.
Advar vennene mine.
Ta på denne.
Kompani, holt!
- Mr. Trench!
- William!
Kom dere unna dem.
La dem være.
- Sir?
- Dere forbannete dyr!
Egypterne har tatt
en av fiendens speidere.
- Hvor har dere funnet han?
- Jeg kom selv.
Mahdiens menn har inntatt
fortet deres i Abou Clea.
- Det var han som stjal kameler.
- De vil angripe dere her.
Fortell han at en britisk garnison
ikke kan slås av mahdiens villmenn.
- Vet han straffen for spionasje?
- Jeg er ikke spion.
Mahdiens menn
ønsket å stoppe dere her.
Jeg begraver han levende
hvis han sier et ord til på engelsk.
Spør han hvem som har sendt han
og hvorfor.
- En britisk offiser sendte han.
- Utvilsomt en general. Et navn?
Kom her, vennen min.
Jeg skal vise deg en britisk offiser.
Og det er en britisk offisers blod.
Slikk det opp. Hver eneste dråpe.
- Ikke gjør noe overilt.
- Før han bort.
Finn ut
hvorfor fienden har sendt han.
Muslimer begraver alltid de døde.
Også fiendene.
De har hatt en grunn til
å etterlate likene her.
Kom igjen, du.
- Du bør fortelle det til Hamilton.
- Jeg er enig, Tom.
Hvorfor?
- For sikkerhets skyld, Tom.
- Han prøvde å villede oss.
Jeg har bestemt meg. Obersten
skal ikke kaste bort tida si -
- på en halvnaken villmann
som forteller røverhistorier.
- Hva er det, Jack?
- Det er noe i gjære.
Du, Herre, -
- som regjerer over oss
her på jorda, -
- og som er vår frelser,
hør min bønn.
Du er større enn noe menneske.
Alt er som du ønsker det.
Alt er som du vil det.
Det vi gjør er rettferdig,
så gi oss styrke til å tjene deg.
For det jeg frykter er over meg nå.
Alt det jeg har fryktet er over meg.
- På geledd.
- 1. deling, takk.
1. deling, fastgjør bajonetter!
Klar!
Presenter gevær!
- Skyt.
- Skyt.
En salve til.
Presenter gevær!
- De er ubevæpnet, sir.
- Skyt.
Hva i himmelens navn
foretar de seg?
Presenter gevær!
Skyt!
50 meter! Presenter gevær.
- Skyt.
- Skyt.
- Takk, Mr. Willoughby.
- Takk, sersjant.
Soldater, opp!
Soldater, gevær til skulder!
Venstre om!
Venstre, høyre, venstre!
- Still dere i en sirkel.
- Still dere i en sirkel!
Still dere i en sirkel.
Samle kamelene.
3. deling, gi akt!
Rolig, gutter. Rolig.
Bevar roen.
La oss bevare roen.
- Gjør klar til kavaleri.
- Gjør klar til kavaleri.
Gjør klar til kavaleri!
1. kompani,
gjør klar til full beskytning.
Avfyr to salver.
Bli på høyre side, Mr. Castleton.
Sikt!
Skyt!
Bli på geledd!
Skyt!
Bli på geledd!
Skyt!
Bra, 2. kompani.
Vi blir angrepet bakfra, sir.
Gjør klar ute på høyresiden,
Castleton.
- Fram med offiserene.
- Gjør klar, deling!
Presenter gevær!
- Castleton?
- Skyt!
Skyt!
- Sikt!
- Bli på geledd!
Det engelske kavaleriet, sir.
De trekker seg tilbake!
De stikker av!
Innstill skytingen!
- Gratulerer, sir.
- Slaget er ikke over.
- Vi sendte dem på flukt!
- Send av gårde skytterne.
Kom, Vicar. Kom igjen.
Steng ringen.
Forlat meg all skyld, Gud.
Det er ikke engelskmennene!
Det er mahdier!
Trekk dere tilbake!
- Full beskytning!
- Hva med skytterne, sir?
Bare hold ringen stengt.
Tilbake i ringen!
Tilbake i ringen!
Tilbake i ringen!
Tilbake i ringen!
Framover!
Vicar!
Full beskytning, Mr. Willoughby!
Nå!
- Jeg ga deg en ordre, Willoughby.
- Castleton!
- Vicar!
- Tilbake i ringen!
Spring!
Presenter gevær!
Skyt!
Lkke skyt!
Framover!
Vicar!
Steng ringen, Mr. Willoughby...
Jack!
Hva er ordren din, sir? Sir?
Si at de skal trekke seg tilbake!
"Kjære Jack."
"Takk for at du varslet meg om
at posten kunne være forsinket..."
Jeg er så dum.
Det var så dumt å tro
at jeg kunne dra hjem.
Jeg kan ikke det.
- Vennen din trenger hjelp.
- Vennen min klarer seg godt alene.
Jeg kan ikke se.
Jeg kan ikke se.
Jeg kan ikke se!
Jeg kan ikke...
Nei, ikke gjør det!
Hvem er du? Jeg har brev.
Hvem er du?
Jeg kan ikke se.
Jeg kan ikke se...
Jeg kan ikke se.
- God dag, Jack.
- Ethne...
Hvordan har du det?
Jeg vil gjerne spørre deg
til råds, general.
Meg?
Jack Durrance har fridd til meg.
Du trenger ikke mine råd.
Jack Durrance er en bra mann.
Jeg har ikke svart han ennå.
Har du hørt noe fra Harry?
Jeg har ikke hørt noe.
Og...
...jeg tviler på
at jeg noensinne vil høre fra han.
Jeg skulle ha lyttet.
- Jeg savner han.
- Han elsket Durrance som en bror.
Han ville ønsket
at dere skulle bli lykkelige.
- Om et par uker kan han ri selv.
- Er det slutten på botsøvingen din?
Jack.
- Ikke verst.
- Du skulle ha sett meg på kamel.
Lavendel... og løk.
Søndagslunsj.
Sett hesten i båsen og kom og spis.
- Takk, Robert, det går bra.
- Det er meg, Jack.
Tom.
De har endelig forfremmet deg,
miss Willoughby.
- Alle de ordenene.
- Du må ha fått noen selv.
- Hvordan visste du at jeg var her?
- Jeg...
Jeg har sett Harry, Jack.
Hvor?
I Sudan.
Jeg fulgte tilbaketrekkingen.
Det var ei forferdelig tid.
Fienden jaget oss hele veien.
Og ørkenen tok deres parti.
Vi gikk tom for vann og medisin.
Vi måtte etterlate dem som sakket
bakut. Speiderne våre sviktet oss.
Vi mistet flere mann under
tilbaketrekkingen enn under slaget.
Stikk herfra!
Stikk herfra, ellers får du pisk,
din skitne svarting!
Som vennen min ble pisket?
Harry?
Jeg sendte en mann
for å advare dere, -
- og dere torturerte
han som takk for bryet.
Jeg...
Hvorfor hørte dere ikke på han?
- Du skulle ha tatt forholdsregler.
- Jeg visste ikke at det var deg.
Hva i himmelens navn gjør du her?
Og så?
Han bad om noen penger,
og så gikk han.
- Kom han tilbake?
- Nei. Det gikk et...
Det gikk et rykte om
at noen av våre var tatt til fange.
Harry trodde at Trench
var en av dem.
- Dro han for å finne han?
- Jeg prøvde å stoppe han, Jack.
Jeg sa at sannsynligheten
for at han levde var lik null.
Han ville ikke høre på meg.
- Sier du til Ethne at Harry er død?
- Jeg vet ikke om han er død.
- Har du kommet for å gi henne håp?
- Hva ville du gjort i mitt sted?
Holdt det for meg selv.
Til jeg var sikker.
Og mahdien sa
til de britiske fangene:
"Gud har straffet dere
for deres hovmod, -
- for han er større
enn alle deres hærer."
Og så sendte han dem til
det store fengselet i Omdurman -
- for å vente på å dø.
- Hva sa han?
- Vennen din er død.
Jeg så at Trench ble tatt levende.
Fangene ble ført til Omdurman.
Hæren din sviktet dem.
Du står bare til ansvar
overfor deg selv og Gud.
- Ikke overfor dem.
- Vennen min er mitt ansvar.
- Jeg skal nok finne han.
- Du har ikke lært noe.
- Du har gjort nok.
- Det er aldri nok, Abou.
Oppdager de at jeg er britisk,
setter de meg i fengsel.
- Ellers finner jeg aldri vennen min.
- De henger deg.
- Hjelp meg inn i fengselet.
- Jeg tar ikke ansvaret for din død.
Hvordan kan det være ditt ansvar?
Jeg dør hvis det er Guds vilje.
Ikke sant?
Dere engelskmenn er hovmodige.
Du er dum...
...min venn.
Trench?
Trench?
Lbrahim?
Pass på plassen vår.
Kom, gutten min.
Vi må ikke falle.
Vi må ikke falle.
Går det bra?
Trench...
Harry?
Harry, hvis du ikke kom med hæren,
hvem sendte deg hit da?
Du.
Hele den veien på grunn av ei fjær.
Jeg har litt penger.
- Hvor mye?
- 100.
100?
Dere får bare ta med mat inn.
Alle pakker må åpnes.
Hvem er de kvinnene?
Slektninger til mennene her inne.
De kommer med litt mat.
La oss se
om vi kan skaffe deg litt å spise.
- Hva kan vi bruke pengene til?
- Idris kan man ikke bestikke.
Hele familien hans ble utslettet
under et av våre artilleriangrep.
Hassan, derimot, er veldig korrupt.
For 100 dirham -
- vil han enten hjelpe oss
med å flykte -
- eller dolke oss i ryggen og beholde
pengene. Jeg snakker med han.
Det første jeg skal gjøre
er å reservere et bord på Wilton's.
Et privat lokale
uten alle de forbannete folkene.
To glass porter, takk!
Det blir ikke så lenge til, Harry.
Det blir ikke så lenge til.
Trench.
Prøv å reise deg, Trench.
Dere rømmer i dag.
Bær de døde til hullet.
Han er døende. Blir du her,
kan du råtne opp sammen med han.
Hva med deg?
Gi meg mat... herre.
Gi meg mat.
Gi meg mat.
Gi meg mat!
- Jeg har penger.
- Jeg har ingen glede av penger.
Jeg kan ikke bestikke vaktene lenger.
Jeg har ingenting å miste nå.
Ingenting å leve for.
Men jeg er fortsatt redd.
Frykten sitter alltid igjen.
Be for meg, Abou.
Ta deg god tid.
Jeg er ikke så hovmodig lenger.
Ta litt mat.
Du ser bedre ut.
Selv om det kanskje ikke føles sånn.
Når jeg får det bedre,
vil jeg se like ille ut som deg da?
Vi skal nok få deg gjennom dette.
Jeg vil ikke gjennom det, Harry.
Jeg tror ikke jeg makter mer.
Vi hadde besøk i dag.
Han hadde med en gave til oss.
Giften virker i løpet av noen timer.
Du vil ikke føle noen smerte.
Det blir noe nytt.
- Vær forsiktig.
- Unnskyld at jeg sølte.
Skal vi ikke gi dem
en siste helveteskveld?
Skål for det.
Undersøk om de er døde
og kast dem i hullet.
- De engelske fangene er døde.
- Begge to?
Ja.
På samme dag?
På samme dag?
Idiot!
- Trench...
- Jeg har ingen følelse i beina.
Giften har lammet deg.
Det forsvinner snart.
- Jeg trodde jeg ville dø av det.
- Bare midlertidig.
- Så du visste det?
- Jeg var ikke sikker, Trench.
Det er siste gang
du får spandere en drink.
- Hvor mange kuler?
- En.
Da får den brukes med omhu.
- Nei.
- Jeg kan ikke bære han.
Det kan du.
Redd vennen min.
Redd vennen min.
- Pass godt på vennen din.
- Hva skal du gjøre nå?
Det Gud vil.
Ser jeg så forferdelig ut?
Alle snakket om
hvor mye du hadde forandret deg.
Jeg trodde ikke på dem.
- Kan jeg få den tilbake?
- Det var ikke derfor jeg kom.
Jeg vil gjerne
ha den tilbake likevel.
Jeg er nesten lei
for å gi den ifra meg.
Den har brakt meg mye hell...
de siste månedene.
- Har du hørt nyheten?
- Ja.
- Hvordan har Jack det?
- Jeg tror han er lykkelig.
Bra.
Han fortjener det.
Det gjør du også.
Det går over.
Du møter snart en ny.
Og så kan du og hun og Jack og jeg
drikke te og konversere -
- som om ingenting har skjedd.
Det vil ikke skje, Ethne.
Det må skje.
Det må skje.
For jeg elsker deg.
Harry...
Jeg elsker deg, og jeg kan ikke...
Unnskyld.
- Var det Ethnes vogn som kom?
- Hun kjører meg til stasjonen.
- Hvorfor kommer hun ikke?
- For å gi oss litt tid alene.
Trenger vi litt tid alene, Harry?
- Jeg er her for å takke deg, Jack.
- For hva?
For å støtte meg.
- Mener du fjærene? Jeg var ikke der.
- Willoughby sa at du var det.
Du skylder meg ikke noe, Harry.
Bryllupet blir om en måned.
Ethne bestemmer selv.
Hun har truffet sitt valg.
Stol på dømmekraften hennes.
Skål for Castleton og alle de andre
vi etterlot der nede.
Husker du den første gangen
vi ledet et kavaleriangrep?
Jeg så forferdelig ut.
Hestene min løp orkesteret over ende.
Ja, jeg gjorde det,
og ja, de gjorde det.
- Ethne var der. Som tilskuer.
- Ja, jeg husker det.
Det bør du.
Hun danset bare med deg.
Jeg har aldri vært så sjalu før.
Jeg ville vise
at jeg var den beste soldaten.
- Det har du alltid vært, Jack.
- Ja, men...
Hun var den første
jeg så etter i mengden, -
- og hun stirret på deg.
Alle andre hyllet meg...
...og hun stirret på deg.
Ingenting har forandret seg.
Hun er vakker... er hun ikke?
Jo, det er hun.
Dere er borte... men ikke glemt.
De som har reist langt -
- for å kjempe
i fremmede land -
- vet at soldatens største trøst -
- er å ha sine venner ved sin side.
Velkommen hjem, Harry.
Takk, sir.
I kampens hete -
- er det ikke lenger
et prinsipp vi kjemper for, -
- eller et flagg.
Vi kjemper for den mannen -
- som står ved vår venstre side.
Og vi kjemper for den mannen
som står ved vår høyre side.
Og når hærer splittes -
- og imperier faller...
...er det eneste som består...
...minnene...
...om de dyrebare øyeblikkene...
...vi har tilbrakt side om side.
- Tilgi meg. Jeg gjorde deg urett.
- Det er ikke noe å tilgi.
Jo, jeg skulle ha støttet deg.
Forstått deg.
- Jeg var så sikker på alt.
- Det var vi begge, Ethne.
Hva skjer nå?
Hva skjer nå?
Tja...
Nå har jeg ikke noe valg, Ethne.
Gud lot deg krysse min vei.
Oversatt av: Tone Hansen
SDI Media