Tip:
Highlight text to annotate it
X
Hei på deg.
Håper alt er bra?
Hvem kan
elektrobølgenes funksjon. . .
-. . .i kryptonsk elektronparbinding?
-Unnskyld.
-Leah.
-Kubikkroten av bølgelengden. . .
-Vær hilset.
-Vær hilset.
-Hei, Kara.
-Hei på deg.
Åh, det er vakkert.
Hva skal det bli, Zaltar?
Et tre, tror jeg.
Et tre.
-Hva er et tre?
-Noe fint som vokser på Jorden.
Jorden?
Du mener, dit fetteren min dro?
Kanskje jeg også
reiser dit snart.
Jeg tror deg ikke. Hvordan da?
l den. Gjennom der.
Binærbanen?
Du vil ikke overleve trykket der.
-l den, jo. Vips, så er jeg vekk!
-Men du forlater ikke oss, Zaltar.
-Du vil aldri dra fra Argo City.
-Kanskje, Kara. . .
. . .det er nesten for bra her.
Jeg prøver kanskje Saturn isteden?
Ja, det gjør jeg kanskje.
Saturn, er. . .
Er det lenger unna enn Jorden?
Dumt spørsmål. Studerte du ikke
seksdimensjonal geometri på skolen?
-Lærer dere ikke noe nå for tiden?
-Selvfølgelig gjør vi det.
Jeg kan formlene.
Men jeg kan ikke se dem for meg.
De fleste store kunstnere har
trøbbel med matematikk, Kara.
Bare bruk fantasien din.
Saturn og Jorden befinner seg i det
ytre verdensrommet, vi er i det indre.
Byen vår har to fantastiske
kraftkilder. Dette er én av dem. Se!
Et Omegahedron. . .
-Lot vaktene deg få det?
-lkke akkurat. Jeg lånte det.
-Du stjal det. Men Zaltar. . .
-Nei, lånte det. Bare i ettermiddag.
-For å få inspirasjon.
-lnspirasjon.
Men jeg tror ikke jeg noensinne
vil få se grenene til et levende tre.
Hvorfor ikke? Et omegahedron
kan vel skape liv, eller hva?
Det kan det ikke.
Bare illusjonen av liv.
Det er en fin skygge av virkeligheten-
-og det meste vi kan håpe på
på denne ensomme steinen.
Kara.
-Kara, jeg har lett etter deg.
-Unnskyld, mor.
-Zaltar?
-Alura, bli med på dette.
Vi skaper mirakler.
Hold fingrene her,
og trykk hardt.
Fint. Prøv den.
La fantasien eksplodere,
og gjør et forsøk. Kom igjen.
Zaltar, mannen min sier at du vil
forlate Argo City. Hvor skal du?
Ukjente faktorer.
Det er en lov, et faktum.
Du og Zor-El har et liv her.
Dere har hverandre, og Kara.
Men du grunnla jo denne byen.
Den er din.
Så langt øyet ser, helt til sløret,
så er det stopp. Men hva så?
Hva finnes bortenfor det?
Alura, jeg kan ikke begrense meg til
Argo City. Hodet mitt bobler av ideer.
Fantasien min er for vidstrakt,
den er ubendig.
Min mening er, Zaltar,
at du begynner å gjenta deg selv-
-med alle disse luftige,
glitrende greiene.
Nettopp! Det er derfor
jeg skal reise til Venus.
Venus? Når da?
l morgen, eller i overmorgen, senest.
Zaltar, har du tenkt over dette?
Det høres ikke fornuftig ut.
Jeg har tenkt lenge og vel.
Jeg har bestemt meg.
Kara!
Kraftkilden!
Åh, Zaltar! Redd meg.
Vær så snill! Hjelp!
Nei!
-Kara!
-Zaltar!
Hjelp! Nei!
Ro deg ned.
Du tok omegahedronet.
Helt feil!
Jeg mistet omegahedronet.
-Nei, far, det var jeg. . .
-Spiller ingen rolle hvem.
Uten det overlever ikke byen
mer enn noen få dager.
Lysene vil dempes,
og luften vi puster blir tynn.
Jeg vet det. Jeg skal finne det.
Jeg drar ut i rommet, og henter det.
Umulig! Hvordan da?
lngen kan forlate Argo City,
og det vet du.
Dette er universet vårt, og du ødela
det med en lek. En barnslig lek.
Jeg tror det kan gjøres.
Gjennom den, binærbanen.
l farkosten.
Som en feiging. Du velger
øyeblikkelig undergang-
-mens resten av oss
er dømt til å bli i vår elskede by. . .
Kara!
Kara, nei!
-Din gærning!
-Hun blir drept!
Nei, det blir hun ikke.
Hun klarer seg gjennom binærbanen,
warpen, inn i et annet register.
-Et annet hva?
-Gravitasjonsstråling.
En vei fra det indre,
til det ytre verdensrommet.
Da blir hun aldri den samme, aldri.
Hun overlever i hvert fall.
Og min skjebne er forseglet.
Jeg har mistet omegahedronet.
Jeg må sendes til fantomsonen.
Lidelsene deres blir kortvarige.
Mine. . .
. . .vil vare evig.
Litt mer champagne,
min kjære Selena?
Hva tenker du på?
Verden er så vakker.
Jeg kan nesten ikke vente
til den blir min.
Vil du herske over hele verden,
må du bli usynlig, min venn.
Usynlig?
Du kan jo nesten kunsten
å gjøre meg usynlig.
Jeg vet det.
Ta fem bønner,
og hodet til en død mann.
Plassér en bønne i munnen hans,
to bønner i øynene, og så. . .
Nigel, nok.
Men det fungerer. Da kan du dra
hvor som helst, gjøre hva du vil.
Nigel, hvor lenge har vi vært sammen?
l flere måneder, elskling.
Så hvorfor føles det som år, da?
Fordi du er så utålmodig.
Du vil ha alt i går.
Det tar et helt liv å avsløre
hemmelighetene i svartebøkene.
Milde måne!
Kan det være. . .
Gi denne kvinnen udødelighet.
Hun deler solens evige liv.
Døden vil ikke true henne.
Hun skal leve i verden for alltid.
Hva er det? Hva er det som skjer?
Hei, hva skjer?
Jeg har akkurat vokst fra deg, Nigel.
Sånt skjer.
Du kan ikke behandle meg slik, Selena.
Uten meg ville du fortsatt
spådd i teblader ved Lake Tahoe.
...Amsterdam og mer. Det er TWA.
Flyging har aldri vært enklere.
Du kan ikke stikke av fra meg, Selena.
Jeg har bilnøklene, min kjære.
Presidenten bekrefter at Superman-
-har reist på et fredsoppdrag
til en galakse-
-vitenskapsfolk beregner til å ligge
flere hundre trillioner lysår unna.
Bianca!
Jeg er hjemme.
-Bianca!
-Hva er det?
Vis deg.
Jeg har en overraskelse til deg.
De har stengt varmtvannet igjen.
Denne gangen skal jeg drepe
noen nede på vannkraftverket.
Hvis vi skal klare å betale
noen regninger i denne rønna-
-må vi gjøre som seg sa,
og begynne med egne heksemøter.
Helt unødvendig.
Jeg leste i boka: Heksenes
guide til himmel og helvete.
Starter du egne heksemøter-
-kan du kreve fem dollar
i inngangspenger. Det er flott.
-Småpenger.
-Det er bedre enn gåseegg.
Hva er det i den
skyggekisten der borte?
-Hvor er lille Nigel?
-Nigel, kjære Bianca, er historie.
-Jasså? Hvordan da?
-Vannkraftverket er historie.
Nedbetalingene på bilen er historie.
Huslånet er historie.
-Hva med eiendomsskatten?
-Historie.
Endelig er verden i min hule hånd.
Dette liker jeg.
-Hei.
-Hei, sier hun.
-Vel, hei på deg, snuppa.
-Hei.
Kan dere si meg hvor jeg er?
Hva kalles dette stedet, Eddie?
Kjærlighetsstien, ikke sant?
Det stemmer, Billy.
Kjærlighetsstien.
Nei, det jeg mente var. . .
Alle lysene der borte. Hva kalles de?
Sjekk utsikten bak her, Eduardo.
Kutt ut!
Så du er Supermans beste venn?
Nei, hans kusine. Jeg har kommet
for å lete etter omegahedronet.
Det er en livsviktig kraftkilde
for Argo City. Det er der jeg bor.
Sier du det. . .?
Eddie og jeg er også
ute på hemmelig oppdrag.
Vi leter etter litt moro.
Og du får æren av å delta, baby.
Jasså, hun trener?
Hvorfor gjør dere dette?
Det er bare sånn vi er.
Det burde du ikke gjort, baby.
Kom igjen.
Åh, jeg forstår.
Så du vil leke litt med oss, snuppa?
Kom igjen. Kom. . .
Eddie.
Jeg synes vi skal holde dette
for oss selv. Eller hva sier du?
Hvordan har du det?
Her kommer jeg med drinker!
Hvem sa det?
Men det er ikke. . .
Si det til kona di.
Jeg trenger en til.
Hvor er den?
Hvor er den lille mystiske kula?
La meg ta en ***.
Kanskje jeg kan belyse den?
-Jeg hater lys.
-Er den elektrisk? Er den varm?
-Hvor er den?
-l god behold.
Bland deg med gjestene,
og la meg tenke i fred.
Blande meg med de folka?
Er du gal. Hva slags typer er det?
-Rynkete små puslinger.
-Dette er soldatene mine, Nigel.
Min mørkets hær.
Jeg vurderer ikke noe mindre
enn verdensherredømme.
Etter at du lot meg i stikken-
-så jeg noe som
bør bekymre deg stort-
-om du mener alvor
med å ta over denne planeten.
Min hemmelighet var noe
blått og rødt, som kunne fly.
Jeg har også en hemmelighet, Nigel.
Jeg har magiske krefter nå.
Få det inn i hodet ditt.
-Så nå bør de passe seg?
-Det kan du stole på.
Jeg har sett mye mer
imponerende saker her i livet-
-enn en menneskelig lighter,
min kjære.
For eksempel. . .
Hva er det?
For store ambisjoner.
Pass deg.
Det var visst blink, eller hva?
-Hallo.
-Hallo.
Den røde padda som lurer i lyng
og buskas, er full av trolldom.
-Et lite bein på venstre side.
-Et lite bein.
Et lite bein som, om det festes
til en mann, vekker stort begjær.
-Jeg vil bli rik og berømt.
-Så hold deg til meg.
Jeg ble satt på jorden
for å glede millioner.
Dette er kjempegodt.
La oss gå et annet sted,
og danse kinn mot kinn.
Stopp, Selena.
Det er ikke rettferdig.
Ta meg.
-Takk.
-Vel bekomme!
-Hva skjedde?
-lkke noe særlig.
Kom deg ut av huset mitt, Nigel.
Og ikke kom glidende tilbake.
Jeg advarer deg, Selena.
lkke vær så kortsynt.
God morgen.
Ser du den, Lucy?
Den er nok nær det eiketreet.
-Skynd deg!
-Fant den, folkens.
Hva holder du på med der inne?
Hent ballen!
lkke bruk hele dagen.
Du sinker spillet.
-Det er din tur til å slå.
-Kom igjen, kom igjen.
Ok. Ok. La oss spille ball.
Ålreit, slagmann.
Hei, kan du kaste ballen tilbake?
Kom igjen, to på rad.
-Hvor har du vært?
-Hos rektor.
Danvers er som vanlig.
Jøss, enda en ekkel, ny elev.
Nå slipper de alt
mulig bånnskrap inn hit.
Hold ut, Danvers!
lkke la dem knekke deg.
Tretti dager. Semesteret har
såvidt begynt. Og her er. . .
-Hallo. Jeg. . .
-. . .banket ikke på!
Lærer vi dere ikke folkeskikk her?
Prøver vi ikke å prente
inn i dere ungjenter-
-at jungeldyr ikke banker på,
men jenter på Midvale gjør det?
Hvor skal du?
Kom tilbake.
Kom inn.
-Jeg glemte det. Jeg er ikke vant. . .
-Vent litt nå. . .
Bare vent et lite øyeblikk.
Jeg har aldri i hele mitt liv sett
deg før, eller hva, unge dame?
Nei, jeg er ny her.
Ny her? Selvfølgelig er du det
om jeg aldri har sett deg før.
Spørsmålet gjenstår,
hvem i all verden er du?
l denne verden er jeg Lee.
Linda Lee.
-Hvor er anbefalingsbrevet ditt?
-Brev?
Jeg må snakke med deg, rektor.
Jeg er opptatt nå.
Det er de også, alle de små
monstrene du slipper inn her.
De har spikret igjen
skrivebordskuffene mine.
Jeg har aldri i mine dager som lærer.
Bli med, Danvers.
Jeg skal ikke bli provosert.
Han skal ikke gå meg på nervene.
Jeg skal være sterk. Sterk.
Som en stein.
Hva sa du at du het, sa du?
Åh, ja. Linda Lee, hva?
Ja, fetteren min
har nok skrevet til deg.
Du har kanskje brevet hans
under K som i Kent. l arkivet.
Kent? Kent?
Høres ikke kjent ut.
lkke i det hele. . .
Her er det jo. l all sin prakt.
''Kjære Mr. Danvers. Jeg skriver på
vegne av en veldig spesiell ung dame. ''
Foreldreløs?
lkke forvent særbehandling
på grunn av det, Miss Lee.
Åh, nei, sir. Det gjør jeg ikke.
På den ene eller annen måte er vi alle
ensomme på denne elendige planeten.
Ja, sir. Jeg vet det.
Siden vitnesbyrdet ditt
tydeligvis ble borte i posten-
-må du begynne fra bånn.
Rettferdig overfor de andre jentene.
Du skal ha engelsk, latinsk,
matte, biologi, data. . .
Samtidig?
. . .og kjemi. Lediggang er
roten til alt ondt. Denne veien.
-En mann i huset!
-En mann i huset!
Åpne, Lane! Jeg vet at du er der.
-Jeg er ikke anstendig, Mr. Danvers,
-Og det blir du aldri, lille løgner.
Kom inn!
Jeg har ikke hele året på meg.
Nei, jeg skulle få bo alene
denne terminen.
Det blir ikke alltid som vi vil.
Skuffelser gjør oss hardhudete.
Hvem vil ha hard hud?
Jeg heter Linda Lee.
-Hei.
-Åh, hei.
Jeg er Lucy Lane.
Lucy Lee, dette er Linda Lane.
-Nei, det er det ikke.
-Hva?
-Hun er Linda Lee, og jeg er. . .
-Lucy Lane.
Så dere kjenner hverandre?
Nei, vi traff hverandre nettopp.
-Når da?
-Akkurat nå.
Men vi har kjent hverandre i årevis,
ikke sant, Linda?
-Jøss, jeg tror ikke. . .
-Selvølgelig, Daily Planet. . .
Lindas fetter jobber der.
Og søsteren din. . .
Hva heter hun?
Hun som alltid ringer og plager meg.
-Lois.
-Ja, akkurat.
Uansett, vis vår nye
Miss Lee rundt, Miss Lane.
Forresten, hun er foreldreløs.
lkke la henne utnytte sympatien din.
-Hva heter fetteren din?
-Clark Kent.
Kødder du med meg?
Er Clark Kent fetteren din?
Gjør du narr av meg?
-Kjenner du ham?
-Om jeg kjenner ham?
Kjenner søsteren min ham?
Det er det som er spørsmålet.
Jeg forstår, om de jobber i samme
avis så må de kjenne hverandre.
-Vel. . .
-Er det her jeg skal sove?
Dette er sengen din,
men vi sover ikke her.
Her er det full rulle døgnet rundt.
Alle gærningene blir sendt hit.
Når kommer resten av tingene dine?
Jeg har ikke noe mer.
Hva? Har du alt i den lille bagen?
Åh, du skjønner, jeg har
penger til å kjøpe mer. Jeg har. . .
Vel, jeg har ikke hatt tid, siden. . .
-Kjenner du ham?
-Superman? Selvfølgelig.
Søstra mi har noe på gang
med den store karen.
Du kan låne hvilke klær
du vil av meg, når som helst.
Bare forsyn deg.
Takk, du er veldig snill.
Han er litt av en figur.
En skikkelig kar.
Jeg skal introdusere dere en dag,
om vi ender opp som venner.
Fokusér nå deres små hjerner
på slike problemer man brukte-
-uker på å løse
før datamaskinen kom.
Selv i dag kan det ta lang
tid uten visse algoritmer-
-som jeg skal lære dere om dere
kan holde dere i ro i to sekunder.
Kjærlighet, hat, kjærlighet, hat. . .
Kjærlighet.
Kortene sier at folk gjør
hva som helst for kjærligheten.
De hopper fra klipper-
-og drukner seg som lemen.
Så, jeg skal få alle til å elske meg.
Umulig. Du er jo en avskyelig person.
Glem det.
Bruk hodet ditt nå, din treskalle,
det er det magi er til for.
Hvorfor kjører vi ikke?
Fordi jeg er forelsket.
Kom hit, du lekre skapning.
Han er søt.
Hei, hva er det som skjer?
Jeg vil dere skal prøve en øvelse
med store tall. Det krever ikke. . .
Den prøver å fortelle noe.
-Hva da? At vi er i fare?
-Hvordan skal jeg kunne vite det?
-Nå vet jeg det. . .
-Si det, da!
-Prinsen min har kommet.
-Åh, nei.
Jeg så ham først. Det er urettferdig.
Jeg noterte nummeret hans først.
Bra gjort. La oss dra herfra.
Dere har en kinesisk families
gjennomsnittsstørrelse-
-dødsalder, ekteskap og
gjennomsnittsalder for graviditet.
Bruk denne formelen til å beregne
Kinas befolkningstall i år 2040.
Linda!
Er du med oss?
-Ja, det er jeg.
-Er du det?
Hvor, om jeg tør spørre?
Vel, her, sir. På Jorden.
Så heldig for oss andre.
Kan jeg gå ut i fra at da du stirret
på veggen, og ikke på skjermen-
-som dine andre små venner-
-så jobbet du selvfølgelig iherdig
for å løse denne lille formelen?
Ja, sir, det gjorde jeg.
-Jeg mener, jeg. . .
-Utmerket.
Og svaret, er du snill. Følg med!
Miss Lee skal opplyse oss.
5 271 009 01 0.
Kom. La oss stikke
før han ber deg om å bli.
-Miss Lee.
-Pokker.
-Ja, sir?
-Har du kikket i papirene mine?
Naturligvis ikke, sir.
Hvordan kunne du vite
det riktige svaret?
-Hvordan?
-Jeg antar at jeg. . .
Det skyldes
det rare været vi har hatt.
Alle stormene, sjokkbølgene,
elektromagnetismen.
Folk blir smartere enn de er
for en stund.
Vi må stikke, sir.
-Takk, jeg må lære å. . .
-Hvordan visste du svaret?
Jeg vet ikke.
Seksdimensjonal geometri.
-Jeg har ikke klart det før.
-Vil du ha et godt råd?
lkke vis deg fram,
ellers vil ingen like deg.
Vi treffes senere.
Bra gjort.
-Vet du at hun gjorde det med vilje?
-Så klart.
Hun er tilbakestående.
Det er ikke så mye tid igjen.
Kom igjen, stå på.
Ta den du, Myra.
Myra, se om du klarer
å senke Lane for godt.
Kom igjen.
Kom igjen.
Er det bra med dere?
-Herregud, hva skjedde?
-Er alt bra?
-Javisst.
-Hvordan? Den traff skulderen hennes.
Så dere den søte karen
på softballbanen?
Åh, ja.
Med det svarte håret
og de store musklene?
Han var noe annet.
-Snakket du med ham?
-Nei, men jeg skal.
-Hvem vil kaste bort tid på å snakke?
-Han beskjærer trærne.
Han blir nok her en stund.
-Er de der?
-Ja.
Er du sikker på
at du vil gjøre dette?
Hva er det med deg?
Din feige dritt.
Dette blir kjempegøy.
Jeg gleder meg til å høre skrikene.
Hvorfor skrur du ikke av det varme,
og gir dem en kalddusj?
Kødder du, eller?
Det er jo bare kjedelig.
Skrur du av det kalde
kan du skålde dem.
Så mister de litt hud.
Til pass for dem.
Jeg vil se dem lide.
Jeg er våt!
-Kom!
-lkke gå fra meg!
Jeg hater dere!
Du har aldri sett bedre ut!
Vi skal ta dere alle sammen!
-Hva synes du?
-Det ser likt ut.
Litt kjedelig.
Alt du trenger er striper i håret,
og hull i ørene.
Jeg kan gjøre det gratis.
-Hva da i ørene?
-Hull. Jeg tar en nål. . .
. . .varmer den opp,
dypper den i alkohol og vips.
Alle gutta blir helt ville.
Fordi jeg har hull i ørene?
Gjør du narr av meg?
Noen ganger forstår
jeg meg ikke på deg, Linda.
-Hvor skal du i helgen?
-lngen steder.
lngen steder? Du kan ikke bli her.
Stedet er deprimerende.
-Dødt som i graven.
-Hvorfor det?
Hvorfor? Ble du født i går?
Dette er en langhelg.
En tredagers helg.
Så hvorfor blir
du ikke med meg hjem?
Jeg bor bare åtte kilometer unna,
og det kommer en gutt fra Metropolis.
Jeg tror han kjenner
fetteren din, Clark.
Han heter Jimmy Olsen.
Jeg tror han er forelsket i meg.
Jeg kan be ham ta med seg en venn.
Hva driver du med?
Åh, ikke noe. lkke noe.
Nei, jeg tror jeg blir her,
og studerer. Får orden på ting.
Vent litt.
Hei, Linda. Så da treffes
vi på Popeye senere, da?
-Ålreit, jeg skal prøve. Jeg lover.
-Gjør det. Det blir gøy.
-Ha det!
-Ha det gøy.
Kom igjen nå, Lucy.
Mamma, hvordan går det?
Mamma, jeg har hatt en dårlig uke.
Få hunden inn i bilen.
Ta en edderkopp av nettet sitt.
Sperre den inne mellom. . .
. . .to nøtteskall.
Kok så nøtta i olje-
-sammen med litt av spindelvevet.
Med en sølvskje
helles to dråper av oljen. . .
. . .i litt vann.
Akkurat.
Den som drikker vannet vil bli
forelsket i den første han ser-
-så lenge edderkoppen
er stengt inne i nøtta-
-eller én dag har passert,
hva som enn skjer først.
Viktig, én dag. Hvorfor ikke
bare bruke den, du vet hva.
Jeg sparer den til større saker.
Hallo, folkens,
dere hører på bestselgerne.
Country & western-gutter
fra Chicago-området.
Denne timen begynner vi med...
Bianca. . .åpne!
Bianca!
Du ringte på?
Hallo!
Jeg sa, du ringte på?
Ja. Står til?
Jeg leter etter en person
som heter Mrs. Selena?
Madame Selena.
Og du fant henne, din heldiggris.
Entrez.
Du må være veldig populær.
Jeg ser bilen din overalt.
Ja, jeg har mye å gjøre.
Folk liker det jeg gjør.
Ja, det gjør de sikkert.
Noe å fukte strupen med?
Ja, det sier jeg ikke nei til.
Så, hvor er gressplenen?
-Den døde.
-Hvor hen? På baksiden?
Jeg tenkte vi skulle bli
litt kjent med hverandre-
-før vi begynner å snakke fagspråk.
Vel, du skjønner, jeg holder
privatlivet for meg selv.
-Jeg gjør jobben min, og drar hjem.
-Til kona di?
Nei, for øyeblikket nyter jeg
singlestatusen i livet mitt.
Skål.
-Bånnski, hva?
-Bånnski.
Jeg la merke til at jorda der ute
så ganske alkalisk ut.
Det jeg vil ha
er potteplanter her inne.
Noe som passer til huset.
-Er dette et hus?
-Selvfølgelig er det et hus.
Der borte er soverommet.
Det begynner å bli mørkt her inne.
Hva slags planter tror du vil trives
i denne rønna?
Jeg vet ikke.
Skyggevekster.
Skål for oss. . .
. . .og for frøene
vi skal plante sammen.
Ja, det skåler jeg for.
Du har sikkert drept ham.
Sov godt.
Når du våkner skal du drukne
i mine øyne, og være bare min.
Om det er de forbanna
Jehovas' vitner igjen. . .
Jeg åpner.
Åh, hei, Nigel. Det er deg.
Pen dress.
-Diskré.
-Jeg vil treffe Selena.
Hun er litt indisponert nå.
Uansett hvem det er
så skal ikke vi ha noe!
Det er Nigel, og han går ikke
før han får snakke med deg!
-Hva faen er det du vil?
-Komme med et seriøst forslag.
l det utstyret?
Dette er en fritidsdress.
Jeg har tre dager fri-
-fra de små beistene på Midvale,
og jeg har tenkt å slippe meg løs.
Den kula vil ikke få full effekt før
du internaliserer kraften din, Selena.
Noen mosaiske påkallelser.
-Noen hva?
-En gang til?
Akkurat, det er det jeg mener.
Dere er amatører,
som leker med ilden.
Fordi vi eier fyrstikkene.
Jeg, av alle, kjenner igjen en bløff
når jeg hører en. Farvel, Nigel.
-Hyggelig å snakke med deg.
-Nei, det var det ikke.
-Jeg hater å være påtrengende. . .
-Et godt råd, Nigel.
Hadde jeg hatt dine hudproblemer,
hadde jeg sluttet å plage folk-
-puttet en pose over hodet,
og bodd under en bro!
Det er ikke noe galt med huden min.
Den møkkakjerringa!
Visse typer. . .
Hvor er han?
Hvor er han?!
Hvor er han?
Den han ser først,
vil han elske av hele sitt hjerte.
Høyst én dag, ja!
Han var for ung for deg, vet du.
Nei, det vet jeg ikke.
Hvor er han?!
Jeg kjenner den fyren.
-Kabelen må ha falt ut.
-Hvilken kabel?
Dette er et speil.
Hvordan kunne vi se ham i det?
Det var magi, for faen.
Kraften!
Få det til å skje en gang til.
Jeg kan ikke.
Jeg vet ikke hvordan jeg gjorde det.
Kanskje du skal ta
den tingen ut av skrinet?
Den får kanskje mer kraft da.
-Skrinet.
-Skrinet.
-Hvor er det?
-Skrinet?
Under teppet der du gjemte det.
Kom igjen.
Det sitter fast.
Dette er ikke min dag.
Sitter det fast?
Hvordan kan det sitte fast?
Det vokser.
Hvordan kan det vokse?
Det er jo av bly.
Så synd det ikke er lyd.
Hvorfor er det ikke lyd?
Kom deg av veien, din tosk!
Din idiot, har du lyst til å dø?
Ditt fjols, vil du ta livet av deg?
Hun traff en advokat,
og nå går hun til sak.
Jeg ba henne ta alt han har.
Flå ham.
-Takk skal du ha.
-Bare hyggelig.
Vær så god, alle sammen.
-Hvem skal ha løkringene?
-Jeg.
-Takk.
-Og pommes frites?
-Pommes fritesene er mine.
-Kylling til meg selv. Takk.
-Takk.
-Ekstra tomater?
-Takk for invitasjonen, Lucy.
-Fint du kunne komme, Jimmy.
-Hvem ville ha rotøl?
-Ja, takk.
Der er Linda!
Hei, Linda!
-Hei.
-Åh, hallo.
-Er det Clark Kents kusine?
-Hvem er Clark Kent?
Er det Linda?
-Vet du hva?
-Hva da?
Det er fest hele natta hos Eddie.
Det er han med tatoveringen.
Foreldrene hans er bortreist.
Og fyren med tversoversløyfa er Jimmy.
Blir du med?
Jeg har ikke meldt fra
at jeg skal overnatte.
Hva så? Dra tilbake, skriv
det inn og krabb ut vinduet.
Mrs. Murphy er full som ei alke nå,
helt på en annen planet.
Jeg vet ikke helt.
Det virker ikke riktig.
Det er derfor det blir gøy. Ok?
Ok.
Kom deg unna!
Hei, din tosk!
-Sjekk den skrullingen.
-Hva er en skrulling?
Hei, du, surrehue!
Kom deg vekk fra gata!
-Hva er det som feiler ham?
-Jeg vet ikke.
Han er vel dopa. Han blir sikkert
påkjørt om han ikke passer på.
-Hei. Jimmy Olsen, fotograf.
-Jeg er Kara.
-Hvem?
-Hvem?
Jeg er bekymret,
om vi ikke gjør noe. . .
Ja, prøver du å hjelpe en sånn fyr-
-har han sikkert en pistol,
eller en kniv. Det er ikke trygt.
Jeg er skrubbsulten. La oss spise.
Kom igjen, Linda.
Kraftens skygge.
Før ham til meg.
Se på det!
-Har du aldri sett en tatovering før?
-Se!
-Hva er det?
-Det er noen i den.
Det ser ut som et bein!
Herregud, den er førerløs!
-Noen må gjøre noe!
-Hva gjør hun?
Lucy, vær forsiktig. Lucy!
-Kom igjen.
-Lucy!
Pass opp for pumpen!
-Unnskyld, jeg har det travelt.
-Jeg vet hvordan det er.
Går det bra?
Det er bensin! Det er bensin!
En stormdrake?
Ei superjente.
Herregud.
lkke. . .ikke se på henne.
lngen fare, du har ikke brukket noe.
Jeg elsker deg.
Hva sa han? Hva sa han?
Det så ut som ''jeg elsker deg'' .
Nei! Nei!
Elsker du meg?
Av hele mitt hjerte, i all evighet.
Som en fugl var jeg
fri og sorgløs om våren.
Et mistenksomt blikk,
rammet av kjærliget.
La meg betrakte deg.
Jeg må gå.
Jeg må gå.
-Alt er under kontroll.
-Lucy?
Bare dra hjem!
Lucy.
Takk gode Gud.
-Alt i orden?
-Jeg tror det.
Jeg slo meg i hodet.
Nigel vet hvem hun er.
Hun er sikkert hans elev.
Han må ha fått henne til å gjøre det.
Nei, det tror jeg ikke.
Så hun var bare på feil sted
til feil tid?
Dukket opp i en bulldoser?
Hun er ei lita fjolle.
Hvorfor bryr du deg om henne?
Fordi ingen får stå i veien for meg!
Hvorfor ikke la henne være,
og fokusér på den flygende i stedet?
Jeg fokuserer på alt.
Det er jobben min. Flytt deg!
Kom igjen, da!
Hun er jo bare en tenåring.
Hvilken nytte gjør et sverd
om det ikke brukes?
Hun er jo et null.
Du vet ikke hva hun heter engang.
Å nevne navn er unødvendig.
Jeg konsentrerer meg
bare om ansiktet hennes-
-så vil skyggen min gjøre resten.
Din hva?
Kraftens skygge - vis deg!
Ta form som en ond, mørk stjerne.
Finn den ynkelige, unge skapningen.
Og tilintetgjør henne hvor enn hun. . .
. . .er!
Forferdelig.
Det vil aldri fungere.
Herregud!
Neste gang. . .
. . .minn meg på
å gjøre det utendørs da.
Dra herfra
uten å gjøre noen skade.
Der er hun igjen.
Hva sa hun?
Nei, dette er ikke mulig.
Dette er ikke riktig.
Hvor er den lille fjolla?
Jeg tror han klarer henne.
Se? Hva var det jeg sa?
Hun har gitt opp, ikke sant?
Feil.
Hver eneste gang! Hver eneste gang!
Sender du en mann for å gjøre
en kvinnes jobb, så går det slik!
De forbanna øynene hennes.
Hvem er hun?
-Spør du meg?
-Jeg beordrer deg: Finn det ut!
Greit, men drakta ser kjent ut.
Hvor har du vært?
-Utenfor. . .
-Se på deg!
Se på de klærne.
Jeg skal skifte.
Jeg beklager.
Og du skal sette
på deg skoleuniformen.
-Få av deg det latterlige kostymet.
-Ja, frue.
-Og dekk til beina.
-Ja, frue.
-lkke si ''ja, frue'' til meg.
-Nei, frue.
Vil du ha min mening
så synes jeg du overdriver dette.
Dette skrinet blir definitivt
større og styggere.
Du kan ikke miste besinnelsen-
-over en anleggsgartner,
og en tenåring i en blå drakt.
Hun kan fly.
Kan du få det gjennom
den tykke skallen din-
-og inn i den lille
hjernen din, Bianca?
Jenta kan fly.
Ålreit, nå skjerper vi oss.
Kom til mamma.
-Kutt ut, Selena!
-Det er ikke jeg som gjør det.
Jeg tror vi er på vei dit
idioter stormer til-
-og engler
er redde for å gå.
Jeg er ingen engel.
Det er fjolla igjen.
Og hun er inne på privat område!
Hei.
Åh, nei, ikke nå.
Det er bare meg, min elskede.
-Folk vil høre deg.
-Høre hva? At jeg elsker deg?
-Det kan jeg rope ut.
-lkke gjør det.
Si i hvert fall hva du heter.
Linda. Linda Lee.
Linda. . .vakre Linda Lee.
Rosene blekner ved siden av deg.
-Takk, men jeg. . .
-Søt sjokolade til min søte Linda.
Hva gjør du?
Vær så snill?
-Åh, nei, jeg. . .
-Snille?
Ålreit, men bare en liten stund.
Du hater meg, ikke sant?
Hater? Jeg kjenner deg ikke engang.
-Jeg vet ikke engang hva du heter.
-Ethan.
Si mitt navn én gang,
så dør jeg lykkelig.
Hør her, Ethan. . .
Ethan.
Ethan.
Et kjærtegn og hans
knuste hjerte slo på nytt.
Er du gal?
Vil du gifte deg med meg?
Gifte meg med deg?
-Jeg. . .
-lkke si noe. Jeg vet det.
-Hva da?
-Vi er fra ulike verdener.
-Så du vet hvor jeg kommer fra?
-Gi meg en mulighet, Linda.
Kjærlighet gjør alt mulig.
En fattig gartner kan gjøre en
rik debutant lykkelig, bare hun. . .
Åh, Ethan.
-Jeg er ikke rik.
-Da skal jeg forsørge oss begge.
Du er sprø, vet du det?
Du er så søt, men du er helt gal.
Etter deg.
For en rørende scene.
Rundt, rundt snurrer de,
og der de stopper. . .
Jøss, du begynner å få taket på dette.
Hvor er hun?
Men jøsses!
Hvem er du?
Jeg er Selena.
Diodinne av Katanya,
Sekhnets prestinne.
Jeg er Endors ypperste sirene-
-og du, unge dame,
er inne på privat område.
Hun mener ham.
Jeg er Kara fra Argo City-
-datter av Alura og Zor-El.
Og jeg er ikke lettskremt.
-lkke det?
-Nei.
Prøv. . .
. . .dette.
Denne dama gjør framskritt
med stormskritt, det må jeg si!
-Alt i orden?
-Nei.
Vil du ha en baufil, eller noe?
Nå er jeg skikkelig forbannet!
Hva skjer?
Sett meg ned!
-Hvor er jeg?
-l sikkerhet.
Sikkerhet? Hvor er Linda?
Sett meg ned!
-Hvor er min Linda?
-Ta det rolig.
Ethan.
Smart!
Nå bli hun opptatt et par timer.
''Smart''? Et billig triks.
Kraftens skygge,
før ham til meg.
Før ham til meg!
Fungerte ikke, hva?
De er kanskje for langt unna.
Jeg kan få kokosnøtter
til å falle ned hvor jeg vil-
-men jeg kan ikke styre menns vilje.
lkke med henne i nærheten.
Kanskje. . .
lkke mist besinnelsen nå.
Men kanskje det er på tide
å ringe til gamle du-vet-hvem?
Du vet. . . ''hvem. ''
-Si det.
-Nigel.
-Jeg later som du ikke sa det.
-Men jeg gjorde det.
Alt jeg mener, og tilgi meg for at jeg
mener noe uten å ha fått lov-
-er at han har holdt på lenge.
Han kan ting som ikke vi gjør.
l tillegg overrasker det meg hvordan
du snurrer ham rundt fingeren.
-Hva får i så fall jeg?
-Meg!
Kjære Nigel. . .
. . .en kvinnes hjerte vinnes
ved å rydde vekk rivalene hennes.
-Drap! Foreslår du at jeg skal. . .?
-Overhodet ikke.
Overlat det til meg.
Du skal bare levere varene. . .
-. . .henne.
-Henne? Hvordan?
Ved å få ham hit.
-Da følger hun etter.
-Det gjør ikke jeg.
-Følger noe av dette, altså.
-Legg fra deg den.
Nigel, det er én ting jeg vil ha:
Tid til å lære og mestre min nye leke.
Slik at vi kan herske over verden?
Og du vil ha ham inn hit,
epletfrøet Johnny, inn i stuen din?
Ja, i levende live.
Slik at hun skal følge etter?
lkke av noen annen grunn?
-lngen.
-Er du sikker på det?
Oj, unnskyld. . .den lille
edderkoppen slapp ut.
Hva?
Hvor er jeg?
-Hvem er du?
-Kara.
Kara?
-Hva har skjedd?
-Du fikk en kokosnøtt i hodet.
Hvorfor bruker du halloweendrakt?
Dette er ikke et kostyme.
Dette er klærne mine.
-Hva mener du?
-Jeg må dra nå.
Jeg kommer og henter deg senere.
Jeg må til tivoliet nå.
Tivoli?
Linda.
Jeg må finne Linda.
Hun har problemer.
Linda har det bra.
Hun kan ta vare på seg selv.
Nei, hun er i knipe,
og jeg elsker henne.
Jeg elsker henne.
Ja, jeg elsker henne.
-Jeg må dra, Ethan. Adjø.
-Jeg også.
Hei!
Jeg sa at Linda
kan ta vare på seg selv.
Du fløy over hodet mitt, ikke sant!
-Jeg drar og fikser alt.
-Fløy du over meg. . .ja eller nei?
Ja.
-Slik som Superman.
-Han er fetteren min.
-Fetteren din?
-Ja, men jeg burde ikke si dette.
Vent litt, kan du gjøre alt?
Hoppe over hus også?
-Og se rett gjennom saker?
-Ja.
-Bøye stålstenger?
-Ja.
Åh, Selena. Jeg må dra.
Selena har omegahedronet.
Vent, ta meg med.
Jeg må finne Linda.
-Hva er det for noe?
-Burundistaven.
Ren uforfalsket ondskap.
Er du klar?
Hvordan kan du elske henne?
Du kjenner henne jo ikke.
Jo da. Og hvis hun er i trøbbel kan
jeg ikke stå her og snakke med deg.
-Selv om du er den du påstår.
-Linda er ikke i trøbbel.
Hør her, la meg slippe
å bli voldsom, ok?
Du ville ikke hatt en sjanse.
Vær så snill, tro meg.
Linda har det helt fint.
Hvordan vet du det?
Jeg bare. . .vet det.
Linda?
Herregud!
Hvordan gjorde du det?
Ethan?
Ethan.
Nigel, du er fantastisk.
Et skikkelig geni.
Du fortjener. . .meg.
Og noe annet.
Og nå, ut av denne rønna.
Hva er det?
Fanger du fluer?
Lucy, se!
Hva er det?
Det er et fjell, Lucy, ikke sant?
-Si at jeg ikke ser syner.
-Hvordan kom det dit, Jimmy?
Jeg vet ikke.
Det bare dukket opp.
Hvordan kan et fjell bare dukke opp?
Det er noe på toppen.
-Det ser ut som en borg.
-Mer som en festning.
Ethan?
Ethan.
Ethan.
Ha det hyggelig i fengsel, Supergirl.
l all evighet. . .
Nei, Ethan! lkke gjør det!
Ethan!
Hvor er jeg?
Dere kan ikke arrestere meg
uten arrestordre!
Kjør saktere.
Bort med Selena!
Smil, din tosk. Du er ikke gartner
lenger. Nå er du prins Ethan.
-Skal vi reise oss mot henne, eller?
-Ja!
Selena må bort!
Hvem er det lille krypet?
-Hun er en som tror på frihet.
-Dette er ikke riktig tidspunkt.
Jeg vet ikke hvem du er eller
hvilken onde kraft du representerer-
-men hvis du tror du bare kan kvitte
deg med dem som motsier deg-
-og bare få dem til å forsvinne,
som min venn Linda. . .
-Hvem?
-Linda, romkameraten min.
Hun forsvant den dagen
fjellet dukket opp.
-Den lille fjolla!
-Den lille fjolla!
Grip dem.
Kjør!
-Slipp meg!
-lngen kødder med Jimmy Olsen!
Slipp meg, jeg er pressefotograf!
-Zaltar!
-En sprut?
-Zaltar?
-En sprut.
-Zaltar, det er meg. . .Kara.
-Jeg vet det.
En sprut?
Hva er det?
-Hvor er vi?
-lngen steder.
-l fantomsonen?
-Det er ensomt her, Kara.
Så trist.
Jeg har vært her i en evighet,
og skal bli her i all evighet.
-Ethan?
-Ja, min elskling.
lkke kall meg ''din elskling'' .
Du forakter meg.
-Hent skyggeskrinet.
-Ja, min elskling.
Jeg synes vi trenger noe. . .
. . .der!
Åh, Jimmy.
Supert!
Det gamle ''*** i et bur''-trikset.
Patetisk, Selena.
-Hvem er han?
-Mattelæreren min, tror jeg.
-Hva skal vi med dem?
-De er forsikring.
Men du kan ikke bare gi opp.
-Du grunnla en hel by.
-Det gjorde jeg.
Og jeg dømte den til ødeleggelse.
Det var en feil. En tragisk feil.
Nå du er på min alder, og har
gjort like mange tragiske feil-
-vil pipen din låte annerledes også.
lkke snakk om. Jeg gir aldri opp.
Jeg vil aldri bli hele livet på et
sted som dette. Jeg vil heller dø!
Store ord. Det finnes ting som er
verre enn å dø, og jeg fortjener alt.
-Hva er dette?
-En hest. . .tror jeg.
På Jorden tror jeg det kalles en hest.
Har du laget denne, her?
-Da har du ikke gitt opp.
-lkke vær latterlig.
Jorden, Zaltar. Et tre, en hest.
Du lager ting fra Jorden.
-Stedet fengsler meg.
-Så la oss dra dit.
Javisst! Når går neste tog?
Hva er et tog?
Hva er så morsomt?
lkke le av meg, Zaltar.
Jeg ler av meg selv.
For deg, gråter jeg.
-Er toget en vei ut herfra?
-Det finnes ingen vei ut herfra.
Det er hele hensikten
med fantomsonen.
Det vet de andre: Bandittene,
de onde. . .de er her. . .der borte.
Uten noen vei ut.
Det finnes alltid en vei ut.
Er det en vei inn,
er det en vei ut.
Det finnes en vei.
-Men det er umulig.
-Hvorfor?
Nei, det går ikke.
Man kan bli dratt inn i
et merkelig fenomen. Nei.
Glem at jeg nevnte det.
ta en sprut i stedet.
Jeg kan gjøre det.
-Lær meg det da!
-Det kan ikke læres.
Man kan ikke trene,
ved revnen får man bare én sjanse.
-Revnen.
-Sikkert at du ikke vil ha en sprut?
Når du blir vant til det,
er det deilig.
Du har rett.
Du har fullstendig rett.
Det er nok undergangsstemning
og dysterhet her fra før.
Det er bedre å akseptere nederlag,
enn å ta en sjanse-
-og prøve som gale på å klare alt,
redde byen og våre kjære-
-pluss alle på Jorden
som denne onde trollkvinnen-
-vil få til å lide
bare på grunn av oss. Skål!
Vi kan dø hvis vi prøver.
Det gjør vi ikke.
Det gjør vi ikke. Kom igjen.
l morgen, torsdag, fredag.
Akkurat som her,
tar vi purken først, ikke sant?
Og hæren.
På lørdag har vi USA, Mexico, Canada.
Herregud, Selena. Skrinet!
-Få det til å bli stille!
-Nei.
Det skrinet vil ha, skal skrinet få.
Hva er det?
Fascinerende.
Jeg vet ikke.
Er det her? Er dette veien ut?
lkke ennå. Dette er kvantumvirvelen.
Vi må risikere våre liv i den.
Å flytte fjell krever oppofringer.
Zaltar, jeg er redd!
Aksepter frykten din.
Møt demonene dine.
Finn din skjebne i malstrømmen.
Zaltar, jeg klarer det ikke!
Du klarer det!
To prikker. Se!
Hva skal jeg gjøre?
Hvordan dreper man noen
i fantomsonen?
-Hun er sammen med en eldre fyr.
-Flytt deg?
-Kom igjen.
-Ro deg ned, ok?
Dette er akkurat det jeg vil ha.
Tessaliske ildkuler.
Side 321 , kapittel seks.
Hva er det?
''Hvordan man lager regn. '' Nei!
''Hvordan man skiller mann og hustru. ''
Nei, ikke nå!
Finn noe fort!
En atombombe, kanskje.
Jeg fant det.
Hvordan man
påkaller en demonstorm.
-Høyere, jente! Høyere opp!
-Bli med meg.
Jeg er hos deg! Fortsett!
Jeg er hos deg. . .
Zaltar!
Takk gode Gud!
Du har lekt lenge nok, Selena.
Spillet er over.
Neppe.
Et feiltrinn, din blåmeis,
og selv om ikke du forstår det-
-vil vennene dine forstå
hva jeg mener.
Hei, nei!
-Jeg liker ikke dette.
-lkke vær redd, Lucy. lkke vær redd.
-Var jeg deg, ville jeg latt være.
-Du er ikke meg.
Ut, fort! lnn i nisjen der borte!
-Kom igjen.
-Fort, Jimmy. Fort.
Omegahedronet, Selena.
Jeg vil ha det.
Vel, Supergirl,
da skal du få det. . .
Supergirl, over deg. Pass deg!
Jeg tror jeg drar,
om du unnskylder meg.
Det var det jeg sa,
jeg blir, jeg blir!
Du har ingen venner, Selena.
Du behandler alle
som om de var dine tjenere.
Det er jo det de er.
Det gjelder deg også.
Kraftens skygge. . .vis deg!
Kraftens skygge!
Knus henne!
Jeg klarer det ikke.
Jeg klarer det ikke.
Du klarer det!
Fortsett å kjempe!
La henne utsettes for det.
Det er den eneste utveien!
Jeg må dra. Jeg må levere denne
tilbake til der den hører hjemme.
Og jeg må be dere om noe.
Helt i orden, Supergirl.
Vi har aldri sett deg.
-Vi har ikke hørt om deg engang.
-Takk.
Ethan. Linda, hun. . .
Hun måtte dra i all hast. . .
Du trenger ikke si noe.
Jeg vet det.
Jeg skal forklare det med Linda.
Takk, Ethan.
Pass godt på deg selv.
Det var litt av et kyss!
Farvel, Linda.
Tekst:
SDl Media Group
[NORWEGlAN]