Tip:
Highlight text to annotate it
X
Basert på virkelige hendelser.
I 1941 bombet
japanerne Pearl Harbor.
Den amerikanske flåten ble knust.
Ti timer senere
angrep de Filippinene -
- for å bane vei for
en omfattende invasjon av øyene.
De amerikanske tropper,
inkludert 10.000 amerikanere -
- og 60.000 filippinere,
trakk seg tilbake til Bataan-halvøya.
Uten en flåte til hjelp, og
med ryggen mot havet var de fanget.
Til tross for sine løfter, beslutter
president Roosevelt seg for -
å konsentrere seg om Europa,
og om å få stoppet Hitler.
Hermed besegles
Filippinenes skjebne, -
- og likeledes de menns,
som er fanget på Bataan-halvøya.
Imot sitt ønske blir general
MacArthur sendt til Australia, -
fast bestemt på
å vende tilbake.
Etter fire måneders kamp
uten forsyninger, -
- overgir de sultne amerikanerne,
og filippinerne seg til japanerne.
Det er det største nederlaget
i amerikansk militærhistorie.
Japanerne kan verken huse eller
brødfø de 70.000 krigsfangene -
- som blir sendt på en tøff
marsj på nesten 100 kilometer.
De som går utenfor rekken blir skutt.
15.000 soldater omkommer under det
som kalles ''''dødsmarsjen på Bataan''''.
De overlevende krigsfangene
blir samlet i leire -
- i O''Donnell,
Cabanatuan og Palawan.
De japanske vaktene
som ser overgivelse som en skam, -
- behandler dem grusomt. Tusener
dør av sykdom, sult og mishandling.
Men i 1944 snur krigslykken.
Med hver seier haler de amerikanske
styrker inn på japanerne.
Og med hvert nederlag blir
den japanske hær mer desperat.
Opptent av års propaganda trodde de
at amerikanerne ville være nådeløse.
Regjeringen i Tokyo
overbeviser befolkningen om -
- at de må forsvare sitt land
med livet som innsats.
Den 1. august 1944 -
- offentliggjør Krigsministeriet
i Tokyo et notat.
Den utgjør den offisielle politikken
overfor krigsfanger. Det står:
''''Det er målet
at ingen skal kunne flykte.''''
''''De skal alle
tilintetgjøres uten spor. ''''
PALAWAN KRIGSFANGELEIR
Det følgende fant sted
i løpet av fem dager i januar 1945.
HÆRENS SJETTE HOVEDKVARTER
CALASIO, LUZON, FILIPPINENE
DAG 1 - 27. JANUAR
Landgangen i Lingaya-golfen var
Stillehavets største marineoperasjon.
Mer enn
250.000 soldater gikk i land.
De var klare til
det siste store slaget.
Jeg hadde studert på Stanford, og var
med i universitetets militærprogram.
Jeg ville ikke
gjøre karriere i militæret.
Jeg ville bare gjøre min del
og dra hjem til min kone.
Jeg var kaptein
i sjette elitebataljon.
Min kommandofører
var oberstløytnant Henry Mucci.
Er du fremdeles med, løytnant?
- Jeg vurderer det.
Da har du allerede tapt.
Skal jeg ta av meg hatten
så du ser bedre?
Mucci var utdannet på West Point,
og var svært entusiastisk.
Han påtok seg
den håpløse oppgaven -
- å gjøre en gruppe uerfarne
rekrutter til elitesoldater.
De var vervet
til å ta seg av kveg, -
- så de fleste kom fra landområder
og hadde ingen kamperfaring.
Da er planene klare.
Har du sett oberst Mucci?
Ja sir. Han spiller poker.
Jeg ville ikke forstyrre ham nå.
Jeg tror han er i ferd med å tape.
Pokker. Gi meg en ny hånd.
Disse var det uflaks med.
Når du tar pipen i munnen,
Vet jeg at du har problemer.
Oberst. Her er planene.
Vet du hvem det er?
- Nei.
Korporal?
Ja sir.
Finn ut hvem cowboyen er.
- Ja sir.
Vi hadde trent i månedsvis,
men hadde ikke vært i kamp.
Hæren betraktet oss ikke som annet
enn oberstens eksperiment.
Mucci ville vise dem
at de tok feil.
General.
Det er oberst White
og major Lapham.
Dette er oberstløytnant Mucci,
sjette elitebataljon.
Lapham var med
i Bataan-kampanjen.
Han leder gerilja-enheter
her i Luzon.
De filippinske geriljaer
er gode informanter.
Det er en ære.
- Takk.
Major Lapham. Fortell oberst Mucci
det du fortalte oss.
Åtte kilometer øst for Cabanatuan
er det en japansk krigsfangeleir -
med 500 overlevende
fra dødsmarsjen.
Trenger vi inn i området,
vil japanerne drepe fangene.
Major Lapham har rett.
I Palawan ble 150 brent levende
da MacArthur invaderte landet.
Vår fremrykning
går rett gjennom leiren.
Om alt går bra, er vi ved leiren sist
i uka. Da er det kanskje for sent.
Hva sier analytikeren?
Grunnet vår raske fremrykning,
Beveger japanerne seg om natta, -
og gjemmer seg om dagen.
Derfor vet vi ikke hvor fienden er.
De er 50 kilometer
fra vår frontlinje.
Det er over 30.000 japanere
bare i det området.
Henry? Lag en plan, og gi den til
militæranalytikeren i morgen tidlig.
Denne misjonen
er en hjertesak for meg.
For tre år siden beordret vi
mennene til å overgi seg.
Vi står i gjeld til dem,
men du må holde hodet kaldt.
Hvis det ikke føles riktig,
så avblås det.
Hvem er øverstbefalende?
- Jeg selv.
Eller kaptein Bullseye?
- Jeg har utdannet dem.
Alt jeg ber dem gjøre, gjør jeg
selv også. De fortjener dette her.
Og det gjør jeg også.
Greit, Henry. Lag en god plan.
- Ja sir.
General Kreuger har ikke bestemt
seg ennå, så du må lage en god plan.
Speiderne brifer oss klokka 17.
Deretter har du til i morgen tidlig.
Da du sa at du skulle være med...
Ta det rolig. Det er du
og ikke jeg som skal lede angrepet.
Hvor mange vakter er det?
- 200 kanskje.
Har de tanks?
Bygningen med metalltaket ser ut til
å beskytte et eller annet.
Leiren ligger her. Hvor mange
japanere er det så i Cabanatuan by?
9.000 mann.
- Det er over seks kilometer derfra.
Er det fiendtlig trafikk
på veien her?
Japanerne rykker fra sør til
nord. Det er en hovedferdselsåre.
Broen her er cirka
en kilometer fra leiren.
700 meter. Vi vet ikke
hvor mange mann som bevokter den.
Det er vanskelig å si hvor mange mann
vi trenger uten flere opplysninger.
Det har vi nok ikke.
Jeg valgte deg fordi du er fleksibel.
Vi har et døgns forsprang.
Kan kaptein Prince rekke å få
de nødvendige opplysningene?
Vi er klare klokka 8.00
om morgenen den 29.
Kom i gang.
- Ja sir.
Utfordringen er siste strekning.
Det er ikke dekning på 8000 meter.
Flatt som en pannekake.
CABANATUAN KRIGSFANGELEIR
Hallo. Hallo!
Hvor langt tror du Hewitt er nådd?
- Det spiller ingen rolle.
Japsene fanger ham allikevel
før eller siden.
Kunne du ikke finne noe
som er lettere å tygge?
Duke selger rotter
fra begravelsesplassen, -
men jeg vil ikke
skjemme deg bort for mye.
Er det gummene eller tennene
som gjør vondt?
Det begynner i gummene
og går rundt til bakhodet og nakken.
Ta det rolig. Det er ikke malaria.
Sitt ned, løytnant.
Vi har oversatt et telegram
til oberst Mori.
MacArthur har erobret de
sydlige øyene. Han er her på Luzon.
Hadde ikke han gått av med pensjon?
Han vil vel nyte sola, -
og så stikke til Australia igjen.
Informasjonen stemmer.
Jeg er på kontoret hver dag.
Vi vet ikke
når han når fram til Cabanatuan.
Be folkene holde seg i ro
til vi finner ut noe mer.
Gi denne til en god soldat.
- Ja sir.
De har fanget Hewitt.
- Hvem fulgte med ham?
Tullingen kunne ikke engang vente
til det ble mørkt.
Dette er deres skyld.
Dere overgir dere som kujoner
og flykter som kujoner.
Han skal dø, fordi ingen av dere
hadde mot til å stoppe ham.
CABANATUAN BY
SEKS KILOMETER VEST FOR LEIREN
Klar?
Jeg trenger mat.
Colvin? Du følger med.
Hvor mye?
- Fem.
Du skulle ikke ha kommet.
- Det skulle ikke du heller.
Vaktene er blitt vanskeligere
å bestikke. Vi trenger mer medisin.
Carlos og min far ble forhørt
av japanerne forrige uke.
De holder øye med oss.
Be Margaret være forsiktig.
- Tror du hun hører på det?
Er det noe annet
jeg skal si til henne?
Bare at hun skal være forsiktig.
Det er kinin i peanøttene. Ta litt
av det selv. Du ser ikke frisk ut.
Hvem er Margaret, Red?
En amerikansk sykepleier
som var gift med hans kommandofører.
Han døde av malaria i fjor
i en av de andre leirene.
Har majoren et forhold til henne?
- Hvorfor tror du det?
Ikke for noe. Det hørtes bare ut
som om han var bekymret for henne.
Han burde
ha hatt et forhold til henne.
Mannen hennes ga blaffen i henne,
og Gibby ga blaffen i alle andre.
Hvorfor gjorde han ikke noe?
- Han er en gentleman.
Da flyr man ikke med en annens kone.
Jeg kunne kanskje ha gjort det.
Hvor er hun nå?
- Hun er fremdeles i Manila.
Hvem tror du smugler
all medisinen inn i leiren?
MANILA
I 1941 ble Manila oppfattet
som Orientens perle.
Det varen internasjonal ***
med innbyggere fra hele verden.
Det forandret japanerne på.
De mente at filippinerne
skulle gjøre som de fikk beskjed om.
De som gjorde motstand, ble
fengslet, torturert eller drept.
Det knyttet filippinerne
og amerikanerne sammen.
Motstanden vokste.
I 1945 var mange etter hvert blitt
medlem av motstandsbevegelsen.
De har holdt øye med deg i ukevis.
- Japanerne har avhørt folk før.
De har holdt øye med deg i ukevis.
- Japanerne har avhørt folk før.
Det trenger ikke bety noe.
De vet at amerikanerne er på vei.
Og de vet at vi har bevis
på deres krigsforbrytelser.
Don Antonio har rett. Det...
Det er ikke som før, Margaret. De vet
ting bare en tyster kan ha fortalt.
Hvorfor lot de deg gå da?
Jeg er lei for det, Carlos, men
hvis du er redd, kan du gjerne gå.
Jeg skal ikke bruke det mot deg.
Ikke mot noen av dere.
Jeg går bare hvis alle går.
Det vet du.
Jeg kan ikke gå så lenge
det sitter fanger i Cabanatuan.
Margaret? Jeg har snakket med Daniel.
Hvordan har han det?
Han så ikke friskt ut.
Jeg tror han har malaria igjen.
Min far sa at vi skulle vente, men da
er det kanskje for sent for Daniel.
Din far har rett. Det er for farlig.
Ikke hør på meg.
- Nei. Vi møtes utenfor sykehuset.
Det vanlige stedet. Greit?
Jeg må stikke.
Kompani...
Rett.
Hvil.
Latrineryktene er sanne. Vi har
langt om lenge fått et oppdrag.
Vi skal gjennom vår egen frontlinje
og inn i japsenes hage -
for å redde
500 amerikanske krigsfanger.
Det blir drittøft.
Det blir et klassisk angrep,
som bare lykkes ved hurtighet, -
overraskelse og stor ildkraft.
Derfor er dere blitt valgt.
Men før dere blir overmodige, så husk
at dere ikke har utrettet noe ennå.
Dere er den best trente
og minst utprøvde bataljon i hæren.
Nå kan dere gjøre noe ved det.
Dere får bare denne ene sjansen.
Deres bedrifter
de neste to døgn vil avgjøre -
Deres bedrifter
de neste to døgn vil avgjøre -
hvordan dere vil bli husket.
Som menn
som er denne hær verdige, -
eller som en skamplett, -
som med tiden vil bli glemt.
Det er opp til dere.
Jeg tror det blir det første.
Derfor deltar jeg i angrepet.
Det er ingen andre jeg heller
ville legge mitt liv i hendene på.
Dere er de best forberedte soldater
landet har sendt i krig. Bevis det.
Og en siste ting: Jeg vil se samtlige
av dere i feltkirken etterpå.
Vi skal ikke ha noen fordømte
ateister med i dette angrepet.
Dere skal ned på kne
og love Gud den Allmektige -
at dere er villige til
å gi deres liv for de fangene.
Er det klart?
- Ja sir!
Fortsett.
- Kompani rett.
Generalen likte planen din.
...for å mane til fred,
som du foreskriver det.
Utøs av din kjærlighet til alle
fredselskende mennesker, -
som du gjorde det gjennom Jesus
Kristus, din enbårne sønn. Amen.
Samle avdelingene.
''Ingen distinksjoner'', sa obersten.
Den barten viser at han er offiser.
Hvorfor kan jeg ikke ha på hjelmen?
Hjelmene lager for mye uro i felten.
Det hørte jeg ikke. Gjorde du?
- Ja.
Aldridge. Du er
kompaniets beste skytter.
Har du avfyrt en sånn før?
- Nei.
Jeg foretrekker min M1.
- Velg en som kan lade for deg.
Lucas.
Er du sikker?
- Ja.
Nybegynnere!
Så du drar altså?
- Vi tenker visst på det samme.
Jeg har allerede
tatt fire av dine menn.
De er alle gode militærleger.
Men blir det et tøft slag,
vil vi trenge en som kan operere.
Ta med meg.
Det er det jeg er her for.
Og for øvrig...
...kan en ung lege
godt for bruk for en kirurg.
Akkurat som en ung hærfører
kan få bruk for en oberst.
Du vinner.
Har du et øyeblikk, kaptein?
- Selvfølgelig, Top.
Jeg gjennomgikk tjenestelisten
og jeg står ikke på den.
Oberst Mucci vil helst ha med
ugifte menn, så du er ikke med.
Men du er jo selv gift.
Din kone vil nok savne deg
mer enn min vil savne meg.
Jeg står for planleggingen. Tving meg
ikke til å gå mot mine ordrer.
Jeg ber deg bare
være en klok leder.
Det er soldater der ute
som aldri har vært i kamp.
Du kommer til å trenge meg.
Og du vil også trenge noe
mot den infeksjonen.
Under min militærtrening var jeg fire
uker fra å bli sendt til Bataan.
Jeg hadde problemer med en visdoms-
tann. Jeg kjenner mange i de leirene.
Jeg overlever nok
med de føttene.
Kanskje, men det blir verre
å overleve uten meg.
Jeg skal snakke med obersten.
Var det noe annet?
- Nei. Takk.
DAG 2 - 28. JANUAR
Vi forlot hovedkvarteret
uten å vite særlig mye.
Vår eneste fordel
var overraskelsesmomentet.
Nå ventet to døgns marsj i åpent
terreng hvor fienden patruljerte.
Hvis bare en eneste speider så oss,
Var oppdraget vårt over.
Kom igjen, Riley. Opp med dem.
Klar.
- Kom igjen.
Kom igjen!
Kom igjen!
Alle visste at håpet om å redde
fangene var det som drev planen.
Men det tenkte vi
ikke så mye på.
Vi var innstilt på å redde dem,
eller dø i forsøket.
Etterlater de oss bare her?
- Jeg aner ikke hva de gjør.
Gi kininen til legen.
De sykeste får først.
De må være i ferd med trekke seg
tilbake. Selv de overordnede drar.
Mori drar også.
Da hadde du rett likevel. General
MacArthur har jaget dem på flukt.
De flykter ikke. De har ordre om
å slåss til siste mann.
Det er en felle.
- Da er det jaggu en omfattende en.
Går vi ut, får de
en unnskyldning til å drepe oss.
De pleier ikke å trenge
en unnskyldning. Jeg stikker.
Hvor langt tror du at du kommer?
Selv om det er et tilbaketog,
myldrer det av dem i jungelen.
Vi er vel soldater.
- Majoren har rett.
Vi kan jo knapt gå.
- Jeg ba dere ikke om å bli med.
Hva med dem som må bli igjen?
- Kanskje noen av oss kan klare det.
Hvis vi blir, klarer vi det alle
sammen. Troppene kommer snart.
Du har fått en disippel, Gibby.
- Kanskje du skulle høre på ham.
De venter der ute.
Du gjør det bare lettere for dem.
Jeg skal ikke
flykte uten din tillatelse.
Hent presten, Duke.
Stakkaren her
trodde fremdeles på Gud.
Hvis vi ikke kan flykte,
kan vi like godt få oss litt å spise.
Hvor er Moris' plass?
Jeg skal drite på tallerkenen hans!
Hvor har du lært det?
- Jeg har ikke alltid vært en engel.
Hva er det?
- Det er mat til oss.
Drittsekkene sultet oss med vilje.
Gi noe til dem
på sykehusavdelingen.
Rolig.
Magen din er ikke vant til det.
Og hva så? Det er som
å suge på Rita Hayworths pupper.
Eller Mae Wests.
JAPANSK-KONTROLLERTOMRÅDE
50 KILOMETER FRA LEIREN
Hva er det, Top?
- Japsene.
De var her
for et par timer siden.
De gjemte seg nok for flyene.
Det umulig å si hvor de er.
Vi ser etter før vi går videre.
De trekker seg tilbake.
Det er alt vi trenger å vite.
Hold dere til avdelingene. Kom igjen.
Kom igjen.
Fanken.
Det hemmelige militærpolitiet.
De er på vei mot leiren.
Elva deler seg
en kilometer mot øst.
Kanskje det er en bro
som kan føre oss rundt konvoien.
Japanerne holder vel
oppsyn med elva.
Jeg syns vi bør undersøke det.
Det blir ikke mindre trafikk.
Kom igjen.
Det var min skyld
at du overhodet traff Margaret.
Ja ja.
Når jeg ligger og ser på himmelen,
kunne jeg vært hvor som helst.
Hvor er du nå?
- Halvveis gjennom jungelen.
Jeg gikk mot din ordre, og nå er jeg
nesten framme ved sivilisasjonen.
Drikk min skål når du er der.
- Hva skal jeg si til Margaret?
Hvis hun fremdeles er interessert.
- Hvis ikke frir jeg til henne.
Og vet du hva?
Du skal være forlover,
for du stikker ikke av med henne.
Hvis det gikk en sånn og ventet
på meg utenfor en åpen port...
Det er ikke vanlige soldater.
Det er Kempeitai.
Det hemmelige militærpolitiet.
Det hemmelige militærpolitiet.
Ikke gi dem
den tilfredsstillelsen.
De dør snart uansett.
Kjempet du i Bataan, major?
Anførte du en bataljon under
en aksjon ved Mamala-elva?
Jeg kan gi deg mitt navn,
min rang og mitt soldatnummer.
Vi fant disse i ditt kvarter.
Jeg går ut fra at de ble smuglet inn
av filippinske motstandsfolk.
Det står:
''Hold ut. MacArthur er på vei.''
Vi har holdt motet oppe
med den slags rykter i tre år.
Men denne gangen er det sant.
Deres styrker vil gjenerobre
Filippinene innen et par uker.
Hvorfor får jeg vite dette?
- Det er ikke lenge til.
Du er øverstkommanderende. Hjelper
du meg med å opprettholde orden, -
kan jeg gjøre resten
av tiden din her tålelig.
Men hvis noen av fangene prøver
å flykte, vil jeg henrette ti andre.
Er du gift?
Nei.
Men du har grunn til
å ville overleve denne krigen?
Jeg vil gjerne se dere overgi dere.
Da må du tenke på helsa di.
Du har visst feber.
Kanskje litt kinin vil hjelpe?
Var det alt?
DAG 3 - 29. JANUAR
Hallo. Hallo!
Hallo. Hallo!
Du har veldig høy feber.
Ondartet malaria, sier Wittinghill.
- Hvor lang tid har jeg?
Tre til fire dager uten kinin.
Han prøvde å få meg til
å sende deg til St. Peters avdeling.
Bekymrer du deg for meg?
- Det er ikke morsomt.
Hvis du dør,
hvem skal da få meg til å bli her?
Du vet jo hva Nagai sa. Holder vi
oss i ro, er krigen snart over.
Men jeg tror ikke på ham.
- Hva?
At han henretter ti
for hver mann som flykter?
Jeg ville ikke være venner med
noen her, men deg henger jeg ved.
Du må klare deg. Tenk på alt
du har å se fram til.
Tenk på Margaret
i en gjennomsiktig kjole.
Slutter du aldri?
- Nei.
Kom igjen, din tulling. Hold ut.
MANILA SYKEHUS
Jeg vil gjerne
be om 20 milligram jod.
Takk.
De drepte Cora.
Jeg blir skygget.
Bak oss. I den brune vesten.
Er det bare ham?
- Jeg tror det.
Du må vekk herfra, Mina.
Kininen er i posen.
Pakk sakene dine, og dra av gårde.
Nei!
- Du må, Mina.
Prøv om du kan få medisinen til
Cabanatuan, og dra så opp i fjellene.
Hva med deg?
- Ikke tenk på meg.
Hva gjør du?
Balincarin?
- Ja sir.
La oss sende inn noen folk.
- Top?
Alt i orden.
Hva er det, Top?
- Tanks.
Det er best du henter obersten.
Ja sir.
Vent her. Jeg går i forveien.
Kaptein Juan Pajota.
Oberstløytnant Henry Mucci,
sjette elitebataljon.
Hva har skjedd?
Japanerne kjørte inn
i landsbyen i går med tanks -
for å straffe innbyggerne
fordi de hjalp mine menn.
De drepte over 100 av dem.
Det skal ikke gå ustraffet.
Det er våre speidere. Ikke skyt.
Kompani Charlie.
- Denne veien.
Det er fire avdelinger. Vi så bare
krigsfanger i det sørøstlige hjørnet.
Vaktenes kvarterer ligger i dette
område. Det er vakter i alle hjørner.
To ved porten, fem i vaktbygningene.
Vi tror det er mellom 50 og 100.
Det er ikke nok.
Nok hva?
- Det er for mange ukjente.
Vi kan komme inn, men det
er stor forskjell på 50 og 100 mann.
Man kan ikke alltid regne seg fram.
Man må ha tiltro.
Hvis det blir ildkamp i leiren, vil
mange av dem vi prøver å redde dø.
Løytnant Able.
Vi angriper om 12 timer.
Kan du skaffe flere opplysninger?
Det er risikabelt.
Åpent land i fullt dagslys.
Speiderne trenger mer tid.
- Ikke flere forsinkelser.
Speiderne trenger mer tid.
- Ikke flere forsinkelser.
Stakkarene har allerede ventet
i tre år. Vi følger planen din, Bob.
Beklager, sir,
men du sa selv at jeg var fleksibel.
Jeg kan ikke
garantere fangenes sikkerhet.
Du blir nok
nødt til å utsette angrepet.
Hvorfor?
Det er en japansk konvoy på vei nord-
over. Den kommer forbi leiren i natt.
Hvordan vet du dette?
- Fra våre spioner i Cabanatuan by.
Via jungeltrommene?
Jungeltrommene fortalte nettopp
at du og dine menn kom i dag.
Løytnant Able. Sett inn våre egne.
Vi drar i kveld.
- Ja sir.
Kaptein?
Du hørte obersten. Gjør ditt beste.
- Ja sir.
Kaptein?
Har du tid?
Jeg vil gjerne drøfte planen med deg.
Vi har holdt øye med leiren i tre år.
Vi har planlagt flere angrep.
Hvorfor angrep dere ikke?
- De fleste fangene kan ikke gå.
De er syke og lemlestede. De friske
sendes til japanske arbeidsleire.
Hvordan skulle vi
kunne ta oss av dem?
Hvordan ville dere
få dem vekk fra leiren?
I carabao-biler.
- Har dere biler nok til 500 fanger?
Gi meg 24 timer,
så skaffer jeg dem.
Men... Du må få din oberst
til å flytte til en annen landsby.
Det er ikke trygt for dem her.
Hvilken landsby vil du foreslå?
Platero.
Unnskyld hvis jeg gikk over streken.
Kaptein Pajota sier...
Vi utsetter det i 24 timer.
Send beskjed til general Kreuger.
Det var alt.
Ja sir.
Margaret Utinsky?
- Ja?
Arbeider du på Manila sykehus?
- Hvordan det?
Jeg arbeider for
Det japanske militærpolitiet.
Bli med meg.
Er Utinsky et tysk navn?
- Det er litauisk.
Er du født i Litauen?
- Kovno.
Du snakker bra engelsk.
- Jeg har vokst opp i Canada.
Står det i passet ditt
at du er litauer?
Papirene mine er i leiligheten.
Kan jeg få nøklene dine?
Jeg kan hente dem for deg.
- Nøklene dine.
DET JAPANSKE HOVEDKVARTER
MANILA
Hvorfor ble du i Manila?
Jeg er sykepleier.
Jeg ville hjelpe.
Tror du
folk her ønsker amerikansk hjelp?
Jeg er litauer, ikke amerikaner.
- Passet ditt er falsk.
Jeg har reist overalt med det passet.
Kjenner du en kvinne
ved navn Mina Corcurea?
Nei.
I morges overfalt du en mann
som fulgte etter henne på gata.
Jeg ble overfalt,
hvis det er det du mener.
Mina Corcurea er medlem av den
filippinske motstandsbevegelsen.
Hun og hennes far står bak
en rekke medisintyverier -
fra sårede japanske soldater.
De smugler medisinen inn til
amerikanske krigsfanger.
Jeg er statsborger
i et nøytralt land.
Jeg har ikke noe å gjøre
med motstandsbevegelsen -
eller amerikanske krigsfanger.
Er dette bibelen din?
- Er den fra leiligheten min?
Du var gift med en amerikansk
offiser da krigen brøt ut.
Jeg har aldri vært gift.
Hvem er denne mannen?
Mannen din?
Elskeren din?
Nei.
Men du har et bilde av ham
liggende i bibelen din.
Det er fra Manila.
Vil du sitt, major?
Kjenner du henne?
Jeg har kjent henne flyktig.
Hvordan det?
Hun påstår at hun kjente deg godt.
Og at hun ble i Filippinene
for å være i nærheten av deg.
Det tror jeg neppe. Jeg gjorde visst
ikke noe særlig inntrykk på henne.
Men hun gjorde
tydeligvis inntrykk på deg.
Vil du gjerne se henne igjen?
- Hva har du med det å gjøre?
Vi vet at denne kvinnen...
...leder en
undergrunnsbevegelse i Manila.
De smugler stjålen medisin
inn i leiren her.
Hvis du får henne til å tilstå og
gi oss navnene på de medskyldige, -
garanterer jeg at dere fritt kan
forlate Filippinene sammen.
Og hvis jeg ikke gjør det?
Da kommer du til å dø her.
Hun har vel fått samme tilbud.
- Jeg vet ikke.
Hun må ha avslått.
Ellers ville jeg ikke vært her nå.
Jeg tilbyr deg en framtid.
Min framtid
ligger ikke i dine hender.
Du ser herlig ut, kjære.
- I like måte.
Ergerlig de ikke avholder
en skjønnhetskonkurranse her.
Jeg har noe til deg.
Jeg håpet det var kinin.
- Ikke klag nå.
Det kom ikke gjennom.
Din venn Nagai
har stoppet turene til byen.
Vi skal grave
skyttergravet i stedet.
De får nok smuglet det inn.
- Det er for sent for deg, min venn.
Du forlater meg vel ikke, Red?
- Nagais folk vil ikke ha meg her.
Det er det ti andre
som gjerne vil.
Du er den eneste
som betyr noe for meg.
Du og gutten.
Ikke gjør det, Red.
Vi ses, Gibby.
Be Duke og Pitt
holde øye med ham.
PLATERO
TRE KILOMETER FRA LEIREN
Er det noen
som ikke vet at vi er her?
Så snart de ser amerikanske soldater,
tror de at krigen er slutt.
Nå holder det.
Oberst, jeg vil snakke med deg
om mine menns rolle i oppdraget.
Dine menn
er plassert på flankene.
Dette er vår krig også. Vi har
kjempet mot japanerne i tre år.
Jeg forstår at der er sinte
på japanerne etter det i dag.
Jeg ville også ønske hevn.
Men dette oppdraget er noe annet.
- Mine menn er gode soldater.
Det som skjedde i dag er ikke nytt.
- De vil gjøre nytte på flankene.
Løytnant O'Grady.
Jeg trekker meg tilbake.
Vil du takke for gjestfriheten?
- Det skal jeg.
Skal jeg
se på føttene dine kaptein?
Ja takk.
Gudene må vite
hvordan du kunne gå på disse, Bob.
Bra obersten ikke visste det.
Kan du takle ham?
Mucci?
- Ja.
Hver gang jeg tror det, overrasker
han meg. Ikke alltid i negativt.
Han er grunnen til
at jeg ble elitesoldat.
En gang fulgte jeg ham blindt,
men nå har vi hele tiden sammenstøt.
Han liker nok ikke
at du motsier ham.
Men det er vel derfor
han valgte deg.
Ellers vet jeg ikke hvorfor han har
ignorert disse halvråtne labbene.
Men tror du han syns
dette er toppen?
Det er den konvoien
kaptein Pajota snakket om.
Pokker. De er visst
i ferd med å forsterke leiren.
Duke? Våkne opp.
Det er din tur
til å holde øye med Red.
Ja.
DAG 4 - 30. JANUAR
Han er borte!
Han er borte, for fanken!
Du sovnet.
Fordi det var en
som ikke adlød...
...må ti andre nå betale prisen.
Nei, det var min skyld.
Hør her, det var min skyld.
Leiren fikk forsyninger i går.
Brennstoff og nye soldater.
De har visst noe fore.
Hvor mange?
Mellom 150 og 200.
- Kaptein?
Jeg ville la andre avdeling
bevokte Cabu-broen, -
men er det 300,
kommer vi til å trenge alle.
Kanskje kan vi holde broen
med færre menn.
Kan du klare deg med
en av Rileys grupper?
Jeg tror ikke det. Japsene
satte flere inn ved broen i kveld.
Bare kaptein Pajota hadde fortalt meg
dette tidligere. Vi får se på det.
CABU-BROEN
EN KILOMETER ØST FOR LEIREN
Tell dem.
Unnskyld, men hva skal vi telle?
Løytnant Riley har rett.
Det er vel 1.000 mann.
Kan jeg få vise deg noe, kaptein?
Her er broen...
Oberst?
De andre er i ferd med
å miste motet, ikke sant?
De vil ikke skuffe deg.
- Det handler ikke om meg.
Vi har kjempet hardt for å komme hit.
De fortjener å bli æret.
Vi gjør det ikke for ærens skyld.
Ikke omtale, men den slags ære
man har i hjertet resten av livet.
Det å vite
at man har gjort en forskjell.
Jeg vil bare gjerne påskjønnes
av guttene i leiren.
Har du kommet
for å få meg på andre tanker?
Nei.
Jeg kom for å si at uansett hva
du bestemmer, vil det være riktig.
Noen ganger må man ha tiltro.
Kaptein Pajota har meldt seg til å
holde broen, hvis du vil høre på ham.
Jeg får heller være litt alene med
ham, så jeg kan be om unnskyldning.
Ja sir.
Vi venter til de er her,
og så sprenger vi broen.
Vi har ikke nok sprengstoff.
Den må bare skades
så de ikke kan kjøre over.
Soldatene må kunne komme over.
Mine menn på hver side skyter på dem.
Da går de utenom i stedet.
Det gjør de ikke når de kjemper mot
filippinere. De respekterer oss ikke.
Hvordan har de andre det?
- De er redde.
De venter på å høre
hva du har å si
Jeg vet ikke
hva jeg skal si lenger.
Jeg kan si noe på dine vegne.
Til du føler deg bedre.
Er du flink til å skrive brev?
Det kommer an på
hva slags brev du mener.
Jeg vet ikke helt selv. Jeg har
begynt på det mange ganger, -
men så kaster jeg det igjen.
Det ligger papir
og blyant under matta mi.
Hvem vil du skrive til?
- En kvinne som heter Margaret.
Jeg vet ikke
hvor godt jeg kjenner henne lenger.
Jeg har levd i en fantasiverden så
lenge at jeg er redd for å skrive -
et fjollete kjærlighetsbrev,
så det blir pinlig for oss begge.
Red mente ikke det.
Hva sa han til deg?
At hun følte det samme som deg.
At hun ville ha forlatt mannen sin,
hvis du hadde ønsket det.
Jeg trodde at hvis jeg gjorde
det riktige ville det ende godt.
Det er merkelig...
Jeg har brukt de siste tre år på
å overveie hva jeg vil si til henne.
Men nå aner jeg ikke
hva jeg skal begynne med.
Hva med: ''Kjære Margaret''?
Vi har funnet dem vi lette etter.
Du kan gå.
Følg etter henne.
Hun skal nok føre oss til de andre.
Det går nok bra.
Du er trygg nå.
De drepte Mina.
- Ja, jeg vet det.
Jeg var ikke
ved mine fulle fem hele tiden.
Jeg vet ikke hva jeg fortalte dem.
- Du fortalte dem ikke noe.
Mina og hennes far ble arrestert
på vei til Cabanatuan i går.
Det hadde ikke noe med deg å gjøre.
- Hun dro på grunn av meg.
Hun visste jeg ville hjelpe Daniel.
- Det ville hun også.
Jeg skulle ha stanset henne.
Jeg skulle ha stanset henne...
Men jeg kunne bare tenke på ham.
Hva du enn har gjort galt,
har du gitt rikelig igjen.
Hundrevis av krigsfanger
skylder deg livet.
Nei. Jeg gjorde det på grunn av ham.
Jeg ble på grunn av ham.
Du er snart sammen med ham igjen.
Jeg har venner som vil gjemme deg
i fjellene til amerikanerne kommer.
Men Margaret, hør her. Du må tro på
noe som er sterkere enn deg selv.
Fader!
Japanerne er her.
Få Margaret bort.
Jeg tar meg av dem.
Løp. Ikke se deg tilbake.
Dere trenger ikke gå inn i kirken.
Det er ingen der inne. Ingen.
Her er planen. Klokka 17.00 vil våre
samlede styrker forlate Platero.
Her er planen. Klokka 17.00 vil våre
samlede styrker forlate Platero.
Vi deler oss ved elva.
Kaptein Pajota drar til Cabu-broen
og lager en veisperring.
Kaptein Joson gjør det samme på
hovedveien, hvis det kommer flere.
Formålet er å stenge av området
så japanerne ikke kan komme inn.
Vi trenger mørket til å få
ut fangene, så vi begynner i dagslys.
Når vi er gjennom skogen
går Rileys avdeling mot øst.
Vi andre kravler mot porten.
- Hvor mye dekning?
Spredt dekning inntil
200 meter før leiren.
Deretter ikke noe før en grøft
30 meter fra porten. Her er leiren.
Deretter ikke noe før en grøft
30 meter fra porten. Her er leiren.
Her er hovedferdselsåren.
Fangene er her, fienden overalt.
Formodede tanks her,
porten her og grøften her.
Før vi når den, er vi lette mål, så
vi må lage en avledningsmanøver her.
Kan du få et av flyene dine
til å fly over leiren?
Ikke uten å bruke radioen.
- Det er kanskje verdt å ta sjansen.
Greit. Mens vi nærmer oss
løper Rileys menn bortover her.
Det skal stå en mann for hver
20. meter som tar seg av fienden.
Når dere er klar i det sørøstlige
hjørne, signalerer dere med et skudd.
Forstått.
- Greit.
Resten av oss står klar her.
Når vi hører signalet, -
rydder Foleys anden avdeling
vakttårnet og vaktbygningen.
Første avdeling åpner porten.
De skyter deretter området her
hvor fiendens offiserer holder til, -
mens resten løper mot tanksen.
Aldridge løper de 200 meterne.
Sørg for en reserve. Kommer
tanks gjennom, får vi problemer.
Så gjelder det fangene.
O'Gradys andre avdeling -
trenger inn gjennom porten
og inn til fangene.
Første gruppe plasserer seg her
og beskyter fienden.
Fangeområdet skal beskyttes
mot fiendtlig ild fra alle sider.
Deretter fører O'Gradys andre
avdeling fangene mot porten.
Her venter legeteamet. Vi skal så
ned til elva der bilene venter.
Når alle fanger er ute, avfyrer jeg
en lyskule og angrepet er slutt.
Noen spørsmål?
Ja. Hvem forlater leiren sist?
- Det gjør jeg.
Dere dekker meg ved porten.
- Ja sir.
Noe annet? Orienter deres menn
så de er klar til avgang om to timer.
Alt i orden?
Ja.
Og du?
Jeg er bekymret for Riley.
Det er en tøff oppgave.
Hva er det?
Hvorfor?
Jeg bare spurte.
Det er 250 japser i leiren.
Og 1.000 lenger oppe i elva.
10.000 flere i området.
Og vi er bare 120.
Så jeg tenkte
vi kunne trenge et mirakel.
Bare ta det. Jeg har masse.
Skal jeg bare kysse det?
Klokka er nå 17.15, og...
Nå.
Flyet flyr over leiren klokka
18.00. Riley avfyrer skuddet 19.30, -
Pajota sprenger broen i lufta
19.45, og vi er ute klokka 21.00.
Noen spørsmål?
La oss prøve
å komme gjennom dette i live.
Lykke til, mine herrer.
Top? Du går med løytnant Riley.
- Ja sir.
Hva er nytt, Daly?
- Det er snart ikke mer dekning.
Kaptein Prince sa
at det trengs en mann til.
Hold deg til meg
til vi kommer til gjerdet.
Hvor blir det av flyvegutta?
Det er et av våre.
Få dem inn igjen.
Stram opp på bevoktningen.
Vakter! Tilbake på plass.
VEIEN TIL CABANATUAN
Jeg kommer igjen i morgen tidlig.
Ta denne her
i tilfelle jeg ikke er her lenger.
Du kan gi den til henne selv.
Nå er det på tide.
Hvis jeg skal sette i gang angrepet,
vil jeg være helt sikker på -
at alle er på plass.
Jeg sjekker det.
Kom igjen, Riley.
Hva fanken driver Riley med?
Forsikrer seg at dere er på plass.
- Det har vi vært i ti minutter nå.
Jeg skal gi beskjed.
Geriljaene er redde for at broen
skal sprenge i lufta før vi starter.
Pokker.
Vi er på plass.
Vi venter på skuddet ditt.
Skyt!
Japsene dreper oss alle!
Kom igjen!
Aldridge, Lucas! Kom igjen!
Skyt opp låsen!
Nå!
Kom nå!
- Kom igjen!
Løp!
Kom igjen.
Nå! Til venstre.
- Hitover.
Skyt!
Nå.
Kom igjen.
Den virker ikke. Riley!
Kom igjen!
Rolig, vi er amerikanere.
Vi skal få dere ut.
De som kan, går mot porten.
Vi henter resten senere.
Kom igjen, Lucas!
Venstre.
Dekk meg.
Skyt da!
Pokker!
Ta det rolig. Jeg er amerikaner.
Vi skal få dere hjem.
Ikke vær redde.
Vi er her for å hjelpe dere.
Dere skal hjem. Forstår du det?
Dere skal hjem.
Jeg kan ikke gå fra ham.
Jeg skal ta ham med meg.
Hør her. Si til mine menn
at det er folk som må bæres.
Kan du det? Kom igjen.
Jeg har deg.
- Nei. Nei...
Vær så god.
Kom igjen!
- Vent. Det er syke igjen her.
Pajotas menn holder stand, men
japanerne angriper lenger nede.
Kommer japanerne over elva
får vi aldri ut mennene.
Gå inn og hjelp dem ut.
- Ja sir.
Vent med å skyte.
Gi meg nødraketten.
Vent til det lyser.
Tilbaketrekning!
Få dem vekk herfra. Kom igjen!
Virker morteren?
- Den er skadet, men den virker.
Sikt etter porten.
Kom igjen!
Bort til porten.
Doktor Fisher,
det er ikke trygt ennå.
Jeg venter på den andre siden
av veien. Jeg hjelper deg.
Tilbaketrekning!
Daly, tilbaketrekning!
Tilbake til samlingspunktet.
Kom igjen!
Videre!
Morter! Ned!
Skyt det monsteret!
Aliteri, hjelp ham her.
- Ja sir.
Kom her.
Så er det gjennom porten.
Fortsett.
Kom, Daly.
Mot porten. Klar?
- Klar.
Morter! Ned.
Opp igjen! Kom igjen, fortsett.
Få dem opp igjen.
Fortsett å gå. Bort til porten.
Fortsett. Ut med dem.
Morter!
Jeg tar flanken.
Drittsekk!
Sersjant! Er alt i orden?
Hvor fanken ble det av deg, Daly?
Kom igjen, alle sammen.
Få legen hit.
Alt i orden, soldat?
Å nei. Jimmy!
Det var morteren.
Han har mistet mye blod.
Kan vi flytte ham?
- Vi har ikke noe valg.
Jimmy?
- Kom igjen.
Få ham til Platero.
Du blir hos ham, forstått?
Hold ut.
Jeg er den siste.
Snikskytter! Fra venstre.
Innstil skytingen!
Tilbaketrekning.
- Tilbaketrekning!
Daly? Daly!
Kom igjen.
Kom igjen, Daly. Kom da.
Vi har mistet ham.
Kom igjen.
Fortsett. La oss få dem over.
Det går nok bra.
Nå kommer du hjem.
Kaptein Prince...
Hvordan gikk det?
- Vi fikk ut alle sammen.
Hvordan gikk det?
- Vi fikk ut alle sammen.
Hvor mange falne?
- Daly døde.
Og doktor Jimmy er såret.
Hardt såret.
Han blir operert her i Platero.
Jeg tror ikke han klarer seg.
Takk, kaptein.
Leveren er muligens skadet.
Tykktarmen er skadet.
Vil du ha morfin, doktor Jimmy?
- Nei.
Det må du beholde.
- Mer plasma.
Fikk vi dem ut?
Fikk vi dem ut?
Alle sammen.
Bra.
Vi må se å komme videre.
Vi er på vei nå.
DAG 5 - 31. JANUAR
TALEVERA
DEN AMERIKANSKE FRONTLINJE
Unnskyld,
men har du sett major Gibson?
Seks dollar.
Jeg har jo sagt
At jeg ikke vil selge det.
Ti dollar?
- Det går ikke. Jeg har ikke flere.
Hva mener du?
Du sa at du hadde mange.
Jeg løy.
Min mor ga den til meg.
Hva sier din mor til ti dollar?
Jeg vet hva din mor sier.
- Hei, hei!
Har du sett major Gibson?
Ja, nede ved elva.
Spør legene nede ved bilene.
Takk.
Margaret...
Hvor er han?
Han ba meg gi deg dette.
''''Kjære Margaret. Etter tre år hvor
jeg har sett så mye ødeleggelse -
og lidelse,
virker et brev så meningsløst.''''
''''Jeg tenker ofte på hvordan livet
hadde vært hvis vi var sammen. ''''
''''Men som tiden går, innser jeg
at det kanskje aldri vil skje.''''
''''Det er en ting du skal vite:
Du betyr uendelig mye for meg, -
og ikke bare for meg,
men også for alle oss her.''''
''''Du har gitt meg
styrken til å gi folk håp, -
og kanskje en sjanse til.
Jeg savner deg mer enn du aner, -
og skylder deg mer
enn du noensinne vil forstå.''''
''''De kjærligste hilsener Daniel.''''
Kaptein Prince!
General, dette er mannen
som ledet angrepet, kaptein Prince.
Gratulerer, kaptein Prince.
Jeg beklager tapene, -
men du skal vite at dere har
tjent landet på en strålende måte.
Takk.
- Mine herrer.
Bra gjort.
Vel...
Hvordan har du det?
- Bra.
Jeg er stolt av deg.
Takk.
Aldri før hadde så mange lidd
så mye og beklaget seg så lite.
De trodde de var forlatt,
så de måtte dø i fremmed land.
Innsatsen betydde ikke
mye for krigen, -
- men for meg var det å redde dem,
en måte å sette ting i orden.
Det er sant. De var
blitt forlatt, men aldri glemt.
30. januar 1945,
etter nesten tre års fangenskap, -
ble 511 krigsfanger befridd
fra fangeleiren i Cabanatuan.
Under angrepet døde to soldater,
og 21 geriljasoldater ble såret.
En av krigsfangene
døde etter befrielsen.
Oberstløytnant Henry Mucci
mottok en æresmedalje for sitt mot.
Kaptein Robert Prince
mottok samme utmerkelse.
President Truman tildelte
Margaret Utinsky Frihetsmedaljen -
for ''enestående heltemot''.
Angrepet på Cabanatuan er den
mest vellykkede redningsaksjon -
i den amerikanske
militærhistorie.