Matilda - Norsk Transcript

Alle blir født. Men vi blir ikke født like. Noen blir slaktere, andre bakere eller lysstøpere. Noen kan bare lage gelé. Men alle mennesker er unike. På godt og vondt. Foreldre flest synes at deres barn er verdens deiligste. - Andre er mer usentimentale. - Bortkastet tid. Og dyrt! - $ 9,25 for et stykke såpe! - Jeg måtte ta en dusj, Harry. $ 5000? Jeg betaler ikke. De kan jo ikke ta ungen i pant. - Ingen vei ut. - Ta en U-sving. Harry! Harry og Zinnia Wormwood bodde i et koselig strøk i et koselig hus. Men de var ikke koselige selv. Forsvinn, drittunger! Woormwoods var så selvopptatte at de knapt enset datteren sin. Ellers ville de ha bemerket at hun var et usedvanlig barn. Æsj, din lille gris. Du skal spise spinaten. Barn! Man burde heller avle tomater. Da Matilda var to år, kunne hun det andre kan når de er tretti. Klare seg selv. Med tiden utviklet hun sin egen stil. Hver dag gikk broren til Matilda på skolen. Faren solgte bruktbiler til ublu priser. - Og moren gikk på bingospill. - Du kan varme opp suppen selv. Matilda var alene hjemme. Og det likte hun godt. Da Matilda var fire, hadde hun lest alle husets blader. En kveld tok hun mot til seg og bad om noe hun drømte om. - En bok? Hva skal du med den? - Lese den. Hvorfor lese når man har TV? - Man får mye mer ut av TV. - Flytt deg! Matilda forstod at hun var annerledes. Hun forstod at hun selv måtte skaffe seg det hun ville ha. Det er frityrtorsk i mikroovnen. Det er frityrtorsk i mikroovnen. Da foreldrene var gått neste dag, gikk Matilda på jakt etter en bok. BIBLIOTEK - Hvor står barnebøkene? - Der inne. - Skal jeg finne en billedbok? - Nei takk. Jeg klarer det selv. Fra da av gikk Matilda hver dag den lange veien til biblioteket. Hun slukte den ene boka etter den andre. Da hun hadde lest barnebøkene, gikk hun på jakt etter andre bøker. Mrs. Phelps som hadde holdt øye med Matilda, - - gav henne et godt råd. Du kan få ditt eget lånekort og ta med deg bøkene hjem. - Du kan låne så mange du vil. - Det ville være alle tiders. Matildas unge sinn ble styrket av de mange store forfattere - - som hadde sendt bøkene sine ut i verden som skip på havet. Bøkene gav henne den trøsten å vite at hun ikke var alene. Er det kommet noen pakker? - Hvor kommer de fra? - Biblioteket. - Du har ikke vært der. Du er fire. - Seks og et halvt. - Da skulle du ha begynt på skolen. - Ja. Jeg skulle ha begynt i september, men dere ville ikke høre på meg. Opp med deg. Gi meg den boka. - Hvor gammel er Matilda, pusemus? - Fire. - Seks og et halvt. - La oss si fem. - Jeg fylte seks i august. - Løgner! - Jeg vil på skolen. - Hvem skal ta imot posten da? Skal pakkene bare stå utenfor? Gå inn og se på TV. - Hun er ikke helt normal. - Enig. Ta en marshmallow, skrulla. Ta en til. Skrulla! Lblant lengtet Matilda etter en venn. En som var som de gode i bøkene. Men det slo henne at venner, slik som drager og prinsesser, - - bare fantes i eventyrene. Men Matilda oppdaget snart- - at hun eide en styrke som hun ikke hadde visst om. - At hun eide en styrke som hun ikke hadde visst om. Jeg er fantastisk! Jeg er utrolig! Michael, hent papir og blyant. - Solgt noen biler i dag, gullet? - Gjett om! - Får jeg den nye TVen nå? - Ja. Gutten min, la meg lære deg faget. Sett deg og skriv. Min første bil kostet meg $ 320. Jeg solgte den for $ 1158. Den andre kostet meg $ 512. Jeg solgte den for $ 2269. - Det går for fort. - Skriv. Den tredje kostet $ 68. Jeg solgte den for $ 999. Den fjerde kostet $ 1100. Jeg solgte den for 7839 solide amerikanske dollar. - Hva var dagens overskudd? - $ 10.265. Regn etter selv. - Juksemaker. Du så papiret. - Helt herfra? Kødder du med meg? - Hvis du kødder, blir du straffet. - For å være flink? For å være en kødd. Når noen er slem, skal de straffes. - "Noen"? - Opp med deg. Harry hadde uforvarende gitt sin datter et brukbart råd. I stedet for å si "et barn", sa han når "noen" er slem. Derved gav han Matilda den tanken at barn kan straffe foreldrene sine. Når de fortjente det. VANNSTOFFHYPEROKSYD Kom hit, Michael. - Hva er det? - I dag skal vi til sjappa. Hva sier du? - Hva sier du? - At det er utseendet som teller. Folk kjøper ikke bil, de kjøper meg. Derfor er jeg så nøye med meg selv. Hårvann, barbering, smart dress. Nå skal du lære noe. Det blir en lærerik dag. Folk venter bare på å bli snytt. - Gi meg kakene. - Her. Min sønn og arving, vi skal ut og ta rotta på kunder. Hva ser du på? - Hvor er frokosten, sukkerklump? - Her, duttebass... Hva har du gjort med håret? Håret? Gi meg det der. Sett dere i bilen. Inn. Heleri av stjålne reservedeler kan ikke skjules særlig lenge. Særlig ikke når FBI er på saken. - KI. 9.17. Mistenkte kommer ut. - Klokka mi er 9.18. 9.17 er korrekt. - En dag blir alt dette ditt. - Dette? Jeg betalte $ 100 for det vraket. Den har kørt 200.000 km. Girkassa smadret. Støtfangerne løse. Hva gjør jeg med bilen? Selger den! Egentlig skal støtfangerne sveises, men det koster tid og penger. Så vi bruker superduperlim. - Sett den på. - Den vil falle av igjen. - Er ikke det farlig? - Ikke for meg. Og nå girkassa! Sagmuggen gjør girene lydløse og får motoren til å spinne... en stund. - Det er juks, pappa. - Ja. Ærlighet varer kort. For 20 år siden fikset vi kilometertelleren med hånden. Men myndighetene setter vår oppfinnsomhet på prøve. Kjører man boret bakover, går tallene bakover. Kult! - Du er jo en svindler, pappa. - Hva? - Det er ulovlig. - Bor videre. - Tjener du penger, eller? - Men folk trenger gode biler. Kan du ikke selge gode biler? Hør her. Jeg er klok, du er dum. Jeg er stor, du er liten. Jeg har rett. Du kan ikke forandre på det. Jeg vant! Jeg fikk dobbeltbingo! Nå skal vi på Café Le Ritz. - Får jeg se på grunkene? - Vent. Håret ditt ser gyselig ut. - Håper de slipper deg inn. - Her er hatten din. Inn. - Hvor mye? - Vent og se. - Du inviterer oss aldri ut. - Jeg tok dere med på Flipper. - Det husker jeg ikke. - Du fant en kam i fiskesuppen. Å, ja. - Denne veien. - Ta av deg hatten, Harry. - Jeg kan ikke. - Du kan ikke gå med hatt inne. - Jeg kan ikke ta den av. - Folk gir blaffen i håret ditt. Jeg kan ikke få den av. Vent. Jeg drar den av. Hodet ditt er visst hovnet opp. - Au! - Ikke vær sånn pyse. - Den er smeltet fast til hodet. - Hva mener du? Jeg vil ikke være til narr. Jeg forlanger respekt! Hvordan i alle dager kunne du lime fast hatten? Jeg har ikke limt fast hatten. Den er smeltet fast. Vent, skatten. Nå går den av. Du godeste! Heretter gjør dere det jeg sier og når jeg sier det! Her er hatten. Og nå spiser vi middag og ser på TV. Er dere klare til å se Pengeregn? Er dere klare til å se Pengeregn? Slokk lyset. La meg forklare reglene for alle de treige. For hvert riktig svar rykker de nærmere pengekassa. Vinneren får beholde de pengene som klistrer seg fast til kroppen. - Hei, pappa. - Er du en del av familien? Hallo. Er du en del av familien? Hva er det for noe smuss? Det er en kjempegod bok, pappa. "Moby ***" av Herman Melville. Moby hva? Smusslitteratur! - Det er en bibliotekbok! - Jeg er lei av lesinga di! Oppfør deg som en Wormwood! Sett deg opp og se på TV. Så mange sedler som mulig skal klistre seg på deg. Vi setter i gang! - Det var ikke meg. - Selvsagt var det ikke deg. - Det var en billig TV, derfor. - Nei, det var en stjålet TV. Slå på lyset. Var det magi eller et tilfelle? Vi bruker bare en liten del av hjernen. Matilda oppdaget sin styrke fordi neste dag skjedde det noe. - Har du en billig, men god bil? - Vær sikker. - Harry Wormwood, bilforhandler. - Agatha Trunchbull, rektor. Jeg ser etter en effektiv bil. Jeg er nemlig svært effektiv selv. Skolen min har mønsterdisiplin. "Bruk pisken, hold kustus." - Klokt motto. - Har du barn? - En sønn og en dumhet: Matilda. - Alle barn er dumheter. - Bra jeg aldri har vært barn. - La meg gi deg et godt tilbud. Bra. Takk. God fornøyelse. Takk. God fornøyelse. Hei, du. Du skal på skolen i morgen. Der får du nok lært noe. Matilda ville så gjerne lære mer. Hun prøvde å forestille seg hvordan den nye skolen så ut. Hun drømte om en pen bygning omgitt av trær og huskestativer. Vel... det var da en bygning og barn. Uansett hvordan skolen så ut, var hun glad for å være der. Enhver skole er tross alt bedre enn ingen skole, ikke sant? Du... sitter igjen! Du er for liten. Bli større! Opp med haken. Rett ryggen. - Unnskyld. - Slapp av. Bedre her enn der ute. - Er det frøken? - Nei, det er rektor Trunchbull. Best dere kommer dere ut. Hun pleier å svinge pisken der inne. - Matilda. - Lavender. - Jeg heter Hortensia. - Slår hun barn med den ridepisken? Hun gjør det som er verre. Som i går i 2. klasse. Hun går rundt og viser lærerne hvordan barn skal behandles. - Julius spiste to M&M midt i timen. - Ble han oppdaget? - Julius spiste to M&M midt i timen. - Ble han oppdaget? Så klart. - Ble han skadd? - Hva tror du? Men han overlevde. Trunchbull har deltatt i OL. Kulestøt, spydkast og sleggekast. - Særlig sleggekast. - Gjør hun ofte sånn? - Det er bedre enn Kveler'n. - Kveler'n? Det er et langt hull bak døra. Man står i et fuktig hulrom. Det er knust glass og spiker der. Inn, din snørrunge! Jeg har vært der to ganger. - Sa du det ikke til foreldrene dine? - Ville foreldrene dine trodd på det? Skriv: "Jeg adlyder Trunchbull!" Nei. Nå kommer hun. Et nytt offer! - Amanda Thripp. - Ja, rektor. Hva er det som henger ved ørene dine? - Museflettene mine? - Er du en mus? - Nei. - Vil jeg ha mus på skolen min? - Moren min synes de er søte. - Moren din er en tosk. - Klipp dem av. - Men... "Men"? Sa du "men"? - Sleggekast. - Sikkert. Jeg skal gi deg "men"! - Fint oppsving. - Bra kast. - Klarer hun det? - Kanskje. Stille! Opp i klasserommene, ellers blir det Kveler'n. - Hvordan er frøken, Lavender? - Løp! Løp! Kjapp dere! Inn! Matildas frøken, miss Honey, var en elskelig person - - som likte barn som de var. - De er til deg. - Tusen takk, Amanda. Vi har fått en ny jente i klassen. Dette er Matilda Wormwood. Sett deg ved siden av Lavender. Første dag er alltid skremmende, så ta pent imot Matilda. Hent arbeidsboka hennes, er du snill. Bare sett deg, du. Miss Honey var en god lærer. Men Miss Honey ruget over en mørk og dyster hemmelighet. Men selv om det pinte henne, påvirket det ikke undervisningen. Det var fint du kom i dag. Vi skal gjennomgå alt vi har lært. Hvis du kan svare på noe, så bare rekk opp hånden. Vi har gjennomgått to-tabellen. Hvem vil begynne? Vi gjør det sammen. - To ganger fire er? - Åtte. - To ganger seks? - 12. - To ganger ni? - 18. Fint. Snart kan dere alle tabellene. Både to ganger sju... - 14. - Eller 13 ganger 379. 4927. - Hva sa du? - Jeg tror det er svaret. 13 ganger 379 er 4927. Det er riktig. - Kan du gange med store tall? - Jeg lånte en mattebok en gang. - Liker du å lese? - Ja, veldig. - Hva leser du? - Alt. Særlig Dahls Chickens... Charles Dickens. Jeg kunne lese ham hver dag. Jeg også. Ta fram bøkene deres og begynn på avsnitt tre. Jeg er straks tilbake. Der fikk jeg deg! Midt i fleisen! Kom inn. Det var nære på. Godt å se deg, Jen. Er det tid til en fortrolig prat? Det gjelder den nye jenta. Matilda Wormwood. Faren hennes sier hun er en plage. En pestbyll. En tomsing. En bevrende slimklatt. - Matilda er både søt og klok. - Et klokt barn? - Hun kan gange med store tall. - Det kan regnemaskiner også. Hun ville passe bedre i en av de større klassene. Aha! Du kan ikke styre meitemarken, så du vil tørke henne av på andre. - Nei... - Din late feiging. Hør her. Kulen går ikke lengre enn du kaster den. Kan du ikke styre ungen, slenger jeg henne i Kveler'n. - Forstått? - Ja. Jeg vil bare ditt eget beste. Og de ekle snørrungenes beste. Hun hevnet seg på Tiffany. - Jeg er hjemme. - Hvordan gikk det på skolen? - Jeg fikk en regnebok for sjette. - Vent litt... - Jeg sitter faktisk i telefonen. - Du spurte jo selv. - Det var jo ikke hans barn. - Det var alle tiders. - Aldri i livet. Det er silikon. - Rektor er gal. - Hun svingte ei jente etter håret. - Du burde også vokse leggene. Frøken er kjempesøt. Ungene mine gjør meg gal også. Seks timer på skolen er ikke nok. Enig. Et slag i magen. En på tygga. Burns henger i tauene. Reddet av gongen. - Pakkepost så seint? - Kom hit. - Hei. - Vi gir ikke bidrag til noe. Jeg er Jennifer Honey, Matilda sin lærer. Hva har hun gjort nå? Gå på rommet ditt! - Hun er ditt problem nå. - Det er ikke noe problem. Så gå. Vi ser på TV. Hvis TV er viktigere enn datteren din, burde du ikke vært far. Skru av den kassa og hør etter. Kom inn. Men mrs. Wormwood blir ikke glad. Lukk døra. - Hvem er det? - Læreren til Matilda. - Hvorfor gjorde du det? - Hva vil du? - Dere vet nok at Matilda er et geni. - Sikkert. Gi meg en øl. - Hun er fabelaktig i matematikk. - Vil du ha en? Nei takk. Hun leser bøker som jeg ikke leste før på college. College! Med litt privatundervisning kunne hun begynne på college om få år. Jenter kommer ingen vei ved å spille intelligente. Bare se på oss. Du valgte bøker, jeg valgte utseendet. Jeg har fått flott hus og mann, og du underviser snørrunger. Skulle Matilda på college? Jeg har ikke gått på college. Og jeg kjenner ingen som har det. Det er bare for hippier og frikere. Ikke snakk hånlig om utdannelse. Hvis du ble syk, måtte du gå til en utdannet lege. Hvis en kunde saksøker deg, må du gå til en utdannet advokat. Saksøkt av hvem? Hvem har du snakket med? Ingen. Jeg forstår at vi ikke er enige om dette. Jeg beklager at jeg kom brasende. Vi burde saksøke henne for å avbryte midt i kampen. - Hvorfor står han der i midten? - Fordi kampen er slutt. - Takk. - Vi ses. - Hvem vant? - Aner ikke. Du slo av. Hele skolen skal øyeblikkelig til aulaen! Hele skolen skal øyeblikkelig til aulaen! Sitt ned! - Hva skjer? - Aner ikke. Bruce Bogtrotter. Kom opp hit, lille Bruce. Han bor like ved meg. Denne gutten, Bruce Bogtrotter, er en ussel, liten tyv. - Du er en fæl forbryter. - Hva mener du? Sjokoladekake. Som en slimete slange snek du deg ut på kjøkkenet mitt og stjal kaka mi! Benekter du det? Tilstå! - Jeg husker ikke den konkrete kaka. - Det var min kake. - Det var verdens lekreste kake. - Moren min sin er bedre. Jaså? Da må du jo ha smakt den. Sitt ned, Bog. Her. Lukter det ikke herlig av sjokolade? Spis! Nei takk. Spis! Lkke gjør det. - Hun ville aldri gi ham kake. - Det er noe muffens her. - Smakte det godt, lille Bruce? - Ja takk. - Da skal du få litt mer. - Nei takk. Da blir kokka lei seg. Kokke! Hun har bakt den kaka bare til deg. Den har kostet blod og svette. Du går ikke ned herfra før du har spist hele kaka. - Hele kaka! Vi ses til lunsj. - Takk, kokke. Du ville ha kake. Spis den! Stakkars Bruce. Han spyr snart. - Jeg orker ikke se. Spyr han snart? - Helt sikkert. - Bruce ser dårlig ut. - Gir du opp? Du klarer det, Bruce! Ja, du klarer det! Heia, Bruce! Stille! Stille! Stille! Ti stille! Alle sitter igjen i fem timer og skriver av etter leksikon. De som protesterer, åker i Kveler'n. Sammen. Kode R er den offisielle koden for at man har arrestert en forbryter. - Hvor har du vært? - Hele skolen måtte sitte igjen. Du lyver! Nå måtte pakkene stå utenfor. Du får alle mulige pakker, og jeg får ingenting. Det er reservedeler til forretningen. - Hvorfor blir de sendt hit? - Fordi politiet overvåker sjappa. Politiet overvåker huset. - De står rett utenfor. - Tulling. De selger speedbåter. - Greie karer. - Politi. Båter? Det er ingen sjøer her. - Noen reiser jo bort i helgene. - Og noen er politi. De er ikke politimenn. Gå og legg deg, din lille løgnhals! Nå som FBI overvåket hjemmet og Trunchbull terroriserte skolen, - - nøt Matilda de stundene hun bare kunne leke. En frosk! - Hva er det, Lavender? - En frosk! - Det er en firfisle. - Det er en salamander. "Et lite til dels vannlevende dyr av arten triturus." "De kan være fargestrålende og utskiller hudirriterende sekreter." Den fordømte møkkabilen! Wormwood, du har solgt meg et vrak! Nå skal du i Kveler'n. La det være en lærepenge. Faren din med den dumme frisyren har snytt meg. - Jeg er ikke som faren min. - Du er prikken lik. Eplet råtner sjelden langt fra stammen. - Miss Honey! - Trunchbull underviser her i dag. Hun kommer straks. Sørg for at drikkevannet er kaldt. Dekk til kunstprosjektet. Legg bort alle fargeblyanter. Gode ideer krever planlegging. Men noen ideer oppstår helt av seg selv. Sist var dere litt uforsiktige. Snakk bare når dere blir spurt. - Ikke le. Pust lydløst. - Ikke pust i det hele tatt! God morgen, miss Trunchbull. Sitt! Forsvinn! Jeg begriper ikke hvorfor små barn er så ekle. De er en plage. Små insekter. De burde utryddes! Den ideelle skolen er helt uten barn. Er du ikke enig? Du der. Opp til kateteret! Har du det bra? - Tøm lommene straks jeg sier det! - Javel. Det var interessant, miss Honey. - Sett deg, din ekle spyklatt. - Javel. Reis deg! - Kan du stave? - Vi kan stave "vanskelighet". - Tull og tøys. - Hun lærte oss et stavedikt. Så søtt. La meg høre. Fru V og fru A. Fru N S K E. Fru L og fru I. Fru G H E T. Hvorfor er alle sammen gift? De skal stave, ikke resitere dikt! Hvorfor vokser barn så langsomt? Det er bare for å irritere meg. Hva ler dere av? Spytt ut! Jeg liker også en god vits. En slange! Det er en slange! Hvem ville forgifte meg? Matilda! Jeg visste det. - Det er salamander, ikke slange. - Hva sier du? - Det er en salamander. - Det var altså deg, geiteslim. - Nei, miss Trunchbull. - Har du medskyldige? - Det var ikke meg. - Var det hevn for Kveler'n? - Men nå skal du få! - For hva da? - For salamanderen, din tissemaur! - Men det var ikke meg. Uansett, jeg er stor og du er liten. Jeg har rett og du tar feil. Og det kan du ikke forandre på. Du er en løgner og en rampunge. Faren din er en svindler. Dere er verdens verste avskum! Tar jeg feil? Aldri! I denne klassen og på denne skolen er jeg Gud! - Du! - Jeg rørte meg ikke. - Det var deg. - Hun satt jo helt her borte. Jeg holder øye med dere. Når dere er på gangen eller henter det stinkende yttertøyet deres. Når dere svinser glade ned til lunsj. Jeg holder øye med dere hele tiden. Særlig med deg! - Takk for at du ikke sladret. - Venner sladrer ikke. Hun var god til å danse. Jeg skal bare rydde opp her, så kommer jeg ut. - Miss Honey... - Ja, Matilda? - Det var jeg som gjorde det. - Hva da? - Jeg fikk glasset til å velte. - Ikke la deg true av henne. Det var et uhell. Jeg gjorde det med øynene. Nå gjør jeg det igjen. Det er fint at du føler deg sterk. Mange gjør ikke det. Velt da, glass. - Velt, da. - Det gjør ikke noe, Matilda. - Jeg gjorde det virkelig. - Sånn er det av og til. Man kan noe helt til man vil vise det til andre. Så går det ikke. - Eller man tror at noe er i stykker... - Nei, det var ikke slik. Jeg vet ikke. Kanskje jeg bare er trøtt. - Vil du være med meg hjem i dag? - Veldig gjerne, miss Honey. Fint. Fint. Når jeg stirrer konsentrert, kjenner jeg kraften min. Jeg tror jeg kan flytte alt mulig. - Tror du meg? - Du skal bare tro på kreftene dine. Tro det av hele ditt hjerte. Der bor miss Trunchbull. - Hvorfor er det en huske der? - Det bodde en gang ei lita jente her. Hun var lykkelig. Men da hun var to år, døde moren hennes. Faren hennes var lege og måtte ha hjelp i huset. Han fikk tak i morens stesøster. Men tanten var slem og behandlet jenta dårlig. - Trunchbull? - Ja. - Da jenta var fem, døde faren. - Hvordan? - Politiet sa han begikk selvmord. - Hvorfor? Det er det ingen som vet. Men det ender godt. Hun fant en koselig hytte - - som hun leide av en snill rabarbra-avler. Hun plantet blomster overalt. - Og så slapp hun bort fra tanten. - Bra. - Vet du hvorfor jeg fortalte det? - Nei. Du er født i en ukjærlig familie. Men en dag blir det bedre. - Skal vi ha te og småkaker? - Ja takk. - Det er hytta fra fortellingen. - Ja. Det er du som var den jenta. - Men da... Nei! - Jo. Tante Trunchbull. Da jeg flyttet fra Trunchbull, måtte jeg etterlate alle skattene mine. - Skatter? - Fotografier av faren og moren min. Og en dukke som mamma ga meg. Den het Dukke Lissy. - Melk? - Ja takk. Hvorfor reiser du ikke din vei? Jeg kan ikke svikte barna. - Og undervisningen betyr alt. - Du er tapper, miss Honey. - Ikke så tapper som du er. - Tenk at voksne kan være redde. Det kan de. Voksne blir redde, akkurat som barn. Lurer på hva miss Trunchbull er redd for? Der er hun. - Kulestøt. Spydkast. - Sleggekast. Vekk! Vekk! - Er hun redd for katter? - Svarte katter. Hun er overtroisk. - Stakkars katt. - Det gikk bra. - La oss hente skattene dine. - Nei! Hun er jo borte. Kom. Matilda! Miss Honey! Kom igjen, fordømte skraphaug! Gå i gir! Hjemmet mitt... Milde måne. - Der hang det et bilde av pappa. - Maleren må ha hatt gode nerver. Veldig gode nerver. Vi bør gå... Pappas sjokoladeeske! Etter kveldsmaten delte han en sjokolade i to. Og jeg fikk den største biten. Tante gav meg aldri sjokolade. Hun tok et stykke og sa: Altfor godt til barn. Ta en. Nei. Hun oppdager det. - Hvor er Dukke Lissy? - Oppe. Matilda... Jeg moser den lille sniken! Rommet mitt. - Det er pappa. - Hva het han? Magnus. Jeg kalte ham kong Magnus. Og han kalte meg Honningbie. - Jeg tror ikke han begikk selvmord. - Ikke jeg heller. Er det Dukke Lissy? Wormwood! Kom øyeblikkelig med en annen bil. Jeg vet hva "kjøpt som besett" betyr, men jeg saksøker deg! Jeg svir av sjappa di. Du skal få møkkakjerra di opp et visst sted! Når jeg er ferdig med deg, er du som et overkjørt pinnsvin! Hva? Kom. - Skal vi ikke gjemme oss? - Jo. Stikk ut kjøkkendøra. Jeg avleder henne. Hvem er her? Kom fram og slåss. Angrip! Kom. Der. Nå skal det drepes rotter! Du godeste. Kjenn på hjertet mitt. Har du vært så redd før? Hun kan ikke behandle folk slik. Hun burde ha en lærepenge. Når hun er gått, henter vi dukken. - Hva? - Det var en spøk. Kom. Lov meg at du aldri går inn dit mer. - Jeg lover. - Kom igjen. Han kom hjem med $ 2000 og kastet dem opp i lufta. Og så dalte de ned over oss, som var vi med i "Pengeregn". - Liker du det programmet? - Jeg elsker det. Men nå gjemmer han pengene i banker. Jeg får aldri en øre. - Matilda, hils på Bob og Bill. - De er politi. - Nei, de selger speedbåter. - Jeg er skrubbslten. - Hei, Harry. - Hvem er dere? Hva er dette? Et slags trekant-party? - Hva gjør du med de fysakene? - De er politi. - Interessert i time-share? - Ut! - Interessert i time-share? - Ut! Jeg får aldri snakke med noen. Jeg må snakke med andre enn de dumme ungene. Jeg vil ha middag på bordet, ikke vasse i mannestrippere! - Pappa, kjeft på meg. - Klapp igjen og la oss være! - Kjeft mer. - Jeg slår huet ned i magen på deg! Jeg forlanger litt respekt. Nå skal du få juling! Jeg er sjefen! Alle hater kjefting. Men Harrys skjelling og smelling gav Matilda nøkkelen til kraften. Nå måtte hun bare øve seg. Oppfør deg som en Wormwood! Dumma! - Eplet råtner nær stammen! - Hun er unormal. Det kan du ikke forandre på. Oppfør deg som en Wormwood! Det var yndlingssangen min, spilt for alle dere søte jenter. Musikk som gjør en glad, så ikke rør kna... - Må vi ikke ha en rettskjennelse? - Nei. Han er kriminell. Dette båndet er bevis nok. Kassa der er full av tjuvegods. Det er min tur til å filme nå. Kan du håndtere et sånt? Vet du hvordan man zoomer? - Kan du justere søkeren? - Ja da. Det er min tur. - Du bare mister det. - Nei. Nå er dere ille ute. Den mindreårige jenta. - Skal ikke du på skolen? - Har dere en rettskjennelse? Hvis ikke, risikerer dere både å miste jobben og å bli fengslet. Faren din kommer i fengsel. Og vet du hvor du havner? - På barnehjem. - Kanskje et godt barnehjem. - Et hvor man får mat av og til. - Hva sier du nå? Bilen deres kjører over på rødt snart. Hun hadde reddet faren sin. Men nå ventet en mye større oppgave. - Hvor skal du, skrulla? - Ut. Ta en gulrot. Tygg maten, din gris. Man må utnytte sin makt med kløkt. Og det Matilda hadde i tankene, var virkelig modig. Kom hit. Kom, Dukke Lissy. Fort. La meg være! Magnus! Gjett hva jeg har til deg. Her. Jeg spiste min i går kveld. Jeg tar klassen din i dag. Mens miss Honey ble redd, la Matilda en slagplan. - Hun er rasende. - Hva kalte faren din deg? - Blomsterbie? - Honningbie. - Hun vet at dukken er borte. - Kalte han henne Trunchbull? - Han kalte henne Agatha. - Og hun kalte ham Magnus. Jeg kunne legge tilbake dukken. Nei, det vil jeg ikke. Ta det med ro. Alt ordner seg. - Du lovte å ikke gå inn dit. - Jeg satt på garasjetaket. - Jeg brukte kreftene mine. - La meg tenke meg om litt. Krefter... Jeg har styr på dem nå. Se her. Det er slutt med Snill Pike. Inn med dere. Løp! Opp mot veggen. Nå! Vann! Uten salamander, takk. Bort til de andre. Kjapp deg! Jeg vil gi dere en lærepenge. Av og til skjer det fryktelige, uforklarlige ting. Det setter ens karakter på prøve. Jeg har en sterk karakter. Still dere opp på en lang rekke. Tett sammen. Dere lurer vel på hva jeg snakker om. Et barn har vært i huset mitt. Jeg vet ikke når eller hvorfor. - Får jeg... - Nei! Jeg vet at noen har vært der. Vet dere at det er ulovlig å gå inn i noens hus uten tillatelse? Ja, miss Trunchbull. Rett dere opp! Kjenner noen igjen dette? La oss leke en lek. Hvem hadde rødt hårbånd i går? Og hvem har det ikke i dag? Hvem eier dette ekle hårbåndet? Jeg skal personlig sørge for at den sløve, siklende tomsingen - - som eier dette ekle hårbåndet, aldri får se dagslyset igjen! Det var jeg som var der i går. Jeg brekker armen på deg igjen. Jeg er ikke sju år lenger, tante. Hold tåta! Og du... Du ender et sted hvor ikke engang kråkene kan skite på deg. Se der! Krittet! "Agatha..." "Det er Magnus." "La min lille Honningbie... ...få tilbake huset sitt og pengene sine." "Forsvinn fra byen. Ellers fikser jeg deg." "Jeg fikser deg slik du fikset meg." "Det er et løfte." Nei. Ikke kast ham! Lavender! Det er Trunch! Kom og se! Bare slipp. - Tenk at jeg greide det. - Flott. Trunchbull forsvant, og man hørte ikke mer til henne. Aldri mer skulle hun tårne seg truende opp. Aldri mer skulle hun tårne seg truende opp. Miss Honey fikk huset sitt tilbake. Og Matilda besøkte henne ofte. Visste du at hjertet til en mus slår 650 ganger i minuttet? - Hvor vet du det fra? - En bok. Hjertet dens summer nærmest. Hallo! Kom. Vi skal dra. - Vi tar med oss kakene. - Jeg kan følge henne hjem. - Vi flytter til Guam. Kom igjen! - Guam? - Forretningen til pappa er ferdig. - Jeg vil ikke dra. - Vi skal på permanent ferie. - Fort, før båtselgerne kommer! Jeg liker meg her. Ikke la dem ta meg med. - Kom igjen, Melinda. - Matilda! Jeg vil bli her. Ingen vil ha en sånn snørrunge. Hun er skjønn. Jeg elsker henne. - Du kan adoptere meg. - Det er ikke tid til formalitetene. - Jeg har adopsjonspapirene. - Hva? - Hvor har du dem fra? - Jeg kopierte dem en gang. Hørte du det? - Du skal bare skrive under. - Ja! Så blir jeg enebarn! Jeg kan ikke tenke i dette bråket. Hva sier du, snuppa mi? Du er min eneste datter, Matilda. Men jeg har aldri forstått deg. Hvem har en kulepenn? - Her. - Takk. Det var første gang Wormwoods gjorde noe godt for datteren sin. Og her. Kom hit. Snu deg. - Du krever vel ikke barnebidrag? - Nei. Vi har det vi trenger. Nå kjører vi. Harry og Zinnia slapp unna. Og like ille som alt var før, like fint ble det nå. Miss Honey ble ny rektor, og barna elsket skolen. Og Matilda oppdaget at livet faktisk kan være gøy. Og hun nøt det i fulle drag. For hun var jo et klokt barn. Matilda og miss Honey fikk det som de begge hadde drømt om: En kjærlig familie. Matilda brukte aldri kreftene sine mer. Vel... nesten aldri. "Kall meg Ismael." "For noen år siden var jeg nesten uten midler..." Tekster: Vibeke Otterstad - IFT AS