Tip:
Highlight text to annotate it
X
Gå ned.
- Hvor mange er det igjen?
- Tre er ute, åtte igjen.
- Er det fortsatt Edgar?
- Ja.
Takk for at du slapp dem ut, Edgar.
Send ut resten,
så kan vi finne en løsning.
Jeg stoler ikke på agenter
fra okkupasjonsmakten.
"South Dakota Borgergruppe"
beslaglegger pengene i banken.
Trekk dere tilbake, ellers kommer
disse blodsugerne rett til helvete!
- De gjør seg klar til å rykke inn.
- Bare la dem komme.
Jeg må hjem.
Vær så snill, la meg få gå hjem...
- Legg deg ned, for faen!
- Ned! Du har å gjøre som han sier.
Jeg liker det ikke.
Du sa det ville gå på et blunk.
At de ville gi seg.
De gir seg ikke, Edgar. De har
en hel hær der, og de vil skyte oss.
- Desto større blir Guds mirakel.
- Gud vil ikke at guttene skal dø!
- Vi må ha mer tid...!
- Du er ikke sjefen her, så hold kjeft!
- De la på.
- Vent, han sa han trenger mer tid.
- Han hadde ikke noe der å gjøre!
- Vi rykker inn.
- La meg prøve megafonen.
- Du får tre minutter.
Dette er agent Blackwell, Edgar!
Ta telefonen.
Jeg må snakke med deg.
Du kan slippe levende fra dette.
Du skal bare si fra til ham.
Bare si til ham at du vil hjem.
Kan du gjøre det?
Sir...
Peter har rett.
Det går ikke slik du sa.
Jeg vil hjem.
Edgar... gutten har rett.
- Forræder!
- La meg ringe til dem.
- Vi kan slippe levende fra dette.
- Gjør det, Edgar. Skyt ham!
Ned!
FBI!
Pappa!
- Ikke rør deg!
- Jeg er FBI, dust! Innstill skytingen.
Peter!
James...
Hold deg nede! Hvor er du?
- Peter!
- Nei! Lkke skyt!
Pokker!
Ta det rolig...
Få hit en lege!
Få hit en lege, for pokker!
Lkke si noe...
Kom igjen, for pokker!
Få hit en lege!
Han er død.
Hvem ga grønt lys?
- Hvem er operasjonslederen?
- Hartley.
Hartley!
Spesialagent Hartley!
Hartley!
Hørte du at jeg ba om mer tid?
Hørte du det?
- Nå går du over streken, Jeffries.
- Jeg?
Slaktet jeg fem mennesker?
Gjorde jeg det?
Tre sekunder til,
og så ville de overgi seg!
En massakre.
De var bare guttene.
Bare guttene.
Jeg jobber for Washington,
akkurat som deg.
CHICAGO
NEUROPSYKIATRISKE SKOLE
Til høyre ved Western,
venstre ved Belmont...
- Hei, Simon. Jeg har noe til deg.
- Venstre ved Fullerton...
Du er flink til å vise vei.
Se, jeg har noe fint til deg.
Du liker gåter, ikke sant?
Du skal få den, Simon, men da
må du sitte sammen med klassen.
Bra. Nå kan du gå til de andre.
- God morgen, Simon.
- God morgen, frøken.
Se på meg.
God morgen, frøken.
- Står til?
- Som vanlig. Er du klar?
- Ja.
- Greit, da snakker vi om det.
Agent Jeffries, sjef.
Psykologen skrev "paranoia" med
blokkbokstaver på rullebladet ditt.
- Så får jeg sparken?
- Nei, du får ikke sparken.
- Men du får ikke spane mer.
- Hva skal jeg gjøre da?
- Jobben din.
- Å spane er jobben min.
Nå har du fått en ny jobb.
Overvåking, avlytting...
Etter 14 år skal jeg sitte med
en fersking og høre på husmødre...
Du skulle bare holde kjeft. Husk,
du er på samme lag som oss andre.
- Som folk i slips bak skrivebord?
- Som meg, mener du?
Lkke vet jeg, Joe.
Hvorfor støtter du meg ikke?
- Fordi du tok feil.
- Sludder!
- De slaktet to tenåringer...
- De var bankranere, for pokker!
- De var barn.
- Glem South Dakota!
Blås i hvem som har rett eller ikke.
Han er av våre beste spanere.
Hvordan kunne jeg glemme det?
Sett deg ned, Art.
Av og til har man noe i seg.
Noe magisk.
Så går det bort.
Du hadde det,
men magien er borte.
Du skal vel prøve
å få meg til å slutte.
Jeg vil ikke gjøre det lett for deg.
Sier du at jeg skal avlytte folk, greit.
Sier du
at jeg skal gjøre papirarbeid, greit.
- Fyr i vei.
- Oppdrag ligger i postkassen din.
Simon, vi er fremme.
- Mamma, Simon er hjemme.
- Se på meg.
- Hei, mamma.
- Hei, skatt. Jeg har savnet deg.
- Forsiktig.
- Veldig varmt. Drikk langsomt.
Pappa kommer hjem snart.
Du kan vente på ham på rommet ditt.
Gratulerer,
dette er Gåtesentralen.
Du har løst en gåte
og vunnet et to års abonnement.
Oppgi navn, adresse og telefon.
Du er en fremmed.
Dette er Gåtesentralen.
Hvor fikk du dette nummeret fra?
Gåte 99.
Hva? Hvem er du?
- Simon, legg fra deg røret.
- Vent, Simon, ikke legg på...
Kom igjen...
Se om tallene stemmer overens.
Hvis ikke, kan vi ha mistet
noen bytes i overf øringen.
Er linjen sikker? Det er Mercury.
Et mirakel. Kom deg opp hit.
- Hva sa du?
- Du er en fremmed.
- Hvem er det?
- Simon, legg fra deg røret.
Vent, Simon, ikke legg på...
Hvem er det?
Hør på stemmen. Det er et barn.
Det må ha vært moren hans.
Ja. Bare en snørrunge
som slår et tilfeldig nummer.
Så heldige er vi ikke.
- Vi må ringe Kudrow.
- Hva? Nei, vi må ikke ringe til noen.
Vi analyserer det og gir ham
rapporten når han kommer tilbake.
Leo, forstår du hva som er skjedd?
Vi må ringe til ham, ellers sir han
vi prøvde å skjule det.
DEN AMERIKANSKE AMBASSADEN
BANGKOK, THAILAND
Morn. Jeg har en hastemelding
til oberstløytnant Kudrow.
Mercury er allerede installert
i de fleste av våre sambandssentre.
Mercury er et gjennombrudd
innenfor sambandssikkerhet.
Når installasjonen er fullf ørt, vil
det bli vanskelig for våre fiender...
- Og våre allierte.
- Dem også... å knekke våre koder.
Hastemelding, sir.
Unnskyld meg.
Mr Johnson overtar.
MERCURY FALLER
Umulig.
ANKOMMER OM 12 TIMER
- Du er sen.
- Det var jeg ikke da jeg dro.
Trafikken sto hele veien hjem.
Jeg sneglet meg hjem.
- Simon fikk lov til å vente på deg.
- Kameraten min Simon.
Jeg lurer på hvor Simon er.
Sengetid, Simon.
- Send inn Pedranski og Crandell.
- Ja vel, sir.
Hvem trenger et fiks?
Svart, fløte, sukker... alt!
Jeg er glad jeg ikke har prøvd dop.
Kroppen min tenner helt på kaffein.
Jeg blir helt Ricky Lake av det.
Jeg kan snakke med alle.
Jeg er Java-dronningen.
- Hva er i veien?
- Kudrow vil snakke med meg.
- Kult! Kanskje du blir forfremmet.
- Nei, jeg har gjort en tabbe.
Så ta en Bart Simpson.
"Slapp av, Kudrow.
Den var sånn fra f ør."
Gåte... Gåte...
Jeg har reist 1500 mil på 24 timer
og har tenkt mye over det, -
- men jeg kan ikke huske at noen
av dere har sagt ordet "gåte" til meg.
Før Mercury ble operativt,
kjørte vi en standardkontroll.
To doble Cray-supercomputere
tygget på Mercury 24 timer i døgnet.
Mercury holdt. Endelig en kode
som ikke kunne knekkes.
Men én ting manglet vi å ***:
Nerd-faktoren.
Mennesker kan narre en,
så vi ville...
Vi la inn en melding i en ordlek
og lot amatørene få prøve seg.
- Vi var sikre på at ingen ville ringe.
- Men det gjorde noen.
Han heter Simon Lynch,
han bor i Chicago, han er 9 år -
- og han har dechiffrert en melding
i verdens mest avanserte kode.
I et gåtehefte for nerder!
Jeg kan ikke huske å ha tillatt noen
å legge noen melding inn i noe blad.
Et barn kan ikke bare knekke den...
Han er ikke bare 9 år,
han er handikappet.
- Han er autist.
- Det forklarer det!
Er vår kode til 2 mrd. Dollar en åpen
bok for folk med svekkede evner?
Nei, autister har ikke nødvendigvis
svekkede evner. De er innelukket.
- Men autister er ofte lærde.
- Å, en lærd!
- Han kan ikke dechiffrere koden.
- Nei, den kom bare til syne for ham.
Som de bildene man kan stirre på,
og plutselig ser man Frihetsgudinnen.
Dette er ikke et eller annet bilde.
Det er nasjonens sikkerhet.
La oss i beste fall anta
at gutten er unik -
- og ikke forstår hva han har gjort.
Løser det mitt problem? Nei!
Hvis noen andre
som forstår hans evner dukker opp, -
- vokser problemene eksponentialt.
Kanskje vi skulle
snakke med gutten...
Nei... nei.
Intet må forbinde gutten
til dette kontoret. Intet.
- Er det klart?
- Ja, sir.
Dere skal slette båndet.
Er det klart?
Ja, sir.
- Lukker du opp, skatt?
- Ja.
Martin Lynch?
Kriminalbetjent Burrell.
Kan jeg stille dere noen spørsmål?
Jeg fikk adressen fra Simons skole.
- Er noe i veien?
- Jeg får vel være ærlig...
Noen foreldre har anmeldt Simons
bussjåf ør for sexmisbruk.
- Herregud.
- Det er bare anklager foreløpig.
- Kan jeg få komme inn?
- Vær så god.
Det tar bare et øyeblikk.
- Jeg vil ikke gjøre dere urolige.
- Det har du alt.
- Vil du ha en kopp kaffe?
- Ja takk, veldig gjerne.
Alarmsentralen?
Dette er alarmsentralen.
Hva vil du anmelde?
Jeg kan se hvor du ringer fra...
- Har jeg gått glipp av noe, Art?
- Ja, et gjennombrudd i saken.
Justisministeren ringte og veddet
25000 på Cubs. Hva tror du?
- Det er 13. Cubs, ti ganger.
- Greit.
Tåpelig veddemål, 13.
Cubs er ikke i form.
Har du noe imot
at jeg sier noe personlig?
Ja, faktisk, Roger.
Jeg har noe imot det.
Unnskyld...
Art, til deg.
- Vi har et nytt oppdrag til deg.
- Enda en sak om rikets sikkerhet?
Det gjelder et savnet barn.
Politiet leder etterforskningen.
- Nickles. Er du fortsatt i live?
- Ja visst, Art.
- Hvordan står det til?
- Bare bra.
Jeg trodde et barn var savnet.
Det er det. Dette er foreldrene.
Det ligner drap-selvmord.
- Hvor er barnet?
- Savnet, som sagt.
- Hva gjør du her?
- Noen ringte FBI, og de sendte meg.
- Nei, hva gjør du her?
- Jobber meg nedover. Som deg.
Sønnen heter Simon.
If ølge naboene er han retardert.
- Mordere pleier å ta hele familien.
- Gutten ble vel drept et annet sted.
Et slikt barn koster en formue.
Kanskje faren ble lei av å slite seg ut
for en som ikke skjønte noe.
Hvordan kan en så fattig mann
ha råd til en pistol til $ 1500?
- Kan jeg ta en ***, Jack?
- Vi har lett. Gutten er ikke her.
- Så får jeg ikke?
- Jo, vær så god.
Lomax har ringt.
Han sa det var viktig.
Sikkert.
Har du en telefon på deg?
Her. Husk å levere den tilbake.
Hei.
Hei på deg.
Går det bra der inne?
Kom...
Du kan komme ut nå.
Ingen vil gjøre deg noe...
Jeg skal ikke gjøre deg noe.
Kom her...
Ring til Concordia sykehus.
Og send noen konstabler dit.
Gutten må beskyttes.
- Hva med overtiden?
- Er du begynt å tenke på overtid?
Er det drap-selvmord, kan de dra.
Sett overtiden på Lomax' kredittkort.
- Remmene gjør det bare verre.
- Det er for hans egen skyld.
Simon, vi tar av remmene.
Slapp av. Ta det med ro.
Mamma, pappa. Mamma, pappa...
Si han skal slå den av...
Slå av sirenen!
Simon, hør...
Se, hvem er det? Er det mamma?
- Mamma...
- Ja, det er mamma.
- Er det pappa?
- Pappa.
"Lkke rør. Den er varm."
Godt råd...
Er det læreren din, dr London?
Hun er vennen din, ikke sant?
Jeg heter Art.
Jeg er også vennen din.
Art er en fremmed,
Art er en fremmed...!
Bind ham fast.
Det vil bare stikke litt...
Ferdig.
- Hei, er du legen?
- Nei, jeg er sykepleier.
- Vil en lege se på ham?
- Jeg har tatt meg av ham.
- Du ga ham jo bare en sprøyte.
- Han er autist.
Autist?
Hva betyr det?
Registrerer han ingenting?
Tvert imot, han registrerer alt.
Men han har problemer med f ølelser,
så han er redd og forvirret.
Vent litt...
Vil jeg ikke kunne avhøre gutten?
Sannsynligvis ikke. Beklager.
Ha det bra.
Hvorfor skal vi helt ut dit, Dean?
Vi har jo ikke gjort noe galt.
- Skal vi snu?
- Nei, da dreper han oss.
Han kan drepe oss uansett.
Slapp av, Leo.
- Jeg begynner å bli skikkelig redd.
- Kutt ut, Leo. Vi har ikke brutt loven.
Uansett hva han sier,
så gjør vi det rette. Slapp av.
Herregud!
- Kan vi dra hjem nå?
- Greit.
Det er ham.
La oss få det overstått.
Dette forandrer alt.
- Nå vet andre det.
- Hva skjedde med gutten?
Han er i live. Han er på en lukket
avdeling på et sykehus i Chicago.
- Vi må fortelle det til noen.
- Vi er noen.
Vi er ansvarlige.
Det er ingen å fortelle det til.
Så dere holder gåtelinjen åpen
døgnet rundt, og gjør jobben deres!
Stille!
Kanskje jeg griper dette feil an.
Jeg behandler mennesker som mat,
sier kona mi. Kjapt og smakløst.
Men i siste ende gjelder det
om å redde liv. Ikke sant?
Jo.
Jeg kjenner en Rasheed Halabi, f ødt
i New Jersey. Han gikk bl.a. På MIT.
Nå er han oberst
i Husseins Republikanske garde.
Det er ham koden beskytter.
Tusenvis av andre agenters identitet
er beskyttet av denne koden.
Vi kan redde deres liv.
Men vi må love hverandre
å utvise f ølgende:
Flid, lojalitet
og f ørst og fremst... total taushet.
Hvor er alle?
Hvor er politiet?
- De ble kalt tilbake for en time siden.
- Jeg vil til Simon Lynch. Lås opp.
Han er overf ørt til barneavdelingen.
Rom 1105. Opp trappen, neste etasje.
- Hvem godkjente det?
- Foreldrene. Det er forståelig...
Kan jeg hjelpe deg?
Jeg er fra FBI. Jeg ser etter
Simon Lynch. Vet du hvor han er?
Han skadet seg lettere i hodet.
Vi tok ham ned til røntgenavdelingen.
- Hvor er det?
- 7. etasje.
Takk.
Ingen årsak.
Kom, inn i heisen.
- Hei.
- Her var det trangt.
Du rakk det, doktor. Du må være ny.
Velkommen til Concordia.
Takk for det.
Åtte... sju...
...seks...
...fem...
...fire...
...tre... to...
...en.
- Takk for turen. God kveld.
Vent!
Sett deg opp!
Unna!
Det holder, slå den av.
Vi trenger ikke mer oppmerksomhet.
La dem være...
La knappene være.
Greit, greit!
La knappene være, for pokker!
Vær så snill.
"Ett lite skritt for menneskeheten..."
Dukk!
Mamma, pappa. Mamma, pappa...
Kom igjen!
Hold fast i gjerdet!
Ned!
Nei!
Kom, Simon.
"Venner:
Mr Pasquale, bussjåf ør."
- Pasqualé.
- Pasqualé? Heter han det?
"Lkke snakk med fremmede." Er det
derfor du ikke vil snakke med meg?
"Art." Det er meg.
Og jeg er din venn.
- Se, Art er din venn.
- Nei!
- Art er en fremmed!
- OK, Simon...
Greit!
Art er en fremmed...
Drittsekk!
Hvem er du?
- Beklager, Tommy. Kom, Simon.
- Hva i helvete er skjedd med deg?
Du kidnappet ham. Er du sprø?
Lomax har ringt hvert kvarter.
Det er utstedt arrestordre på deg.
Jeg drepte en fyr på T-banen.
Jeg var nødt, det var selvforsvar.
- Hvordan skjedde dette?
- Noen fjernet vaktene.
Det var ikke drap-selvmord.
Foreldrene sto bare i veien for gutten.
- Kutt ut! Lkke flere paranoide teorier!
- Det er en sammensvergelse.
Hvem fjernet vaktene? De døde
foreldrene, kanskje? Pissprat!
Det driter jeg i! Ringer jeg ikke
Lomax, er jeg meddeltaktig.
Ringer du ikke Concordia
eller T-banen, er du tett i skallen.
Si de skal ta med en likpose
til alle småbitene.
Arthur.
Hei, Dana.
Beklager at jeg vekket deg.
Godt å se deg.
Det er altfor lenge siden sist.
Prøv å ikke blø på teppet.
Han heter Simon.
Hei, Simon.
Er du sulten?
Jeg har noe peanøttsmør på kjøkkenet.
Har du lyst på det?
- Dette er sønnen min T. J...
- Hei.
Skal vi gå på kjøkkenet og...
T.J., vi går og lager noe mat,
og så kanskje Simon vil bli med.
Vær så god. Art.
Den er litt fuktig ennå, men ren.
- Takk, Dana.
- Ingen årsak.
Jeg tror disse passer, Simon.
- Ikke Frank Thomas-skjorta mi!
- Hva har du lært om å dele?
Jeg trodde
du hadde sluttet å ta de pillene.
Ja. Og så?
Det er ikke noe lik på T-banen.
Intet lik, intet blod,
ingen hylstre... ingenting.
- Hvem kan ha ryddet opp så fort?
- Overgi ham.
Gutten. Overgi ham.
- Ville du overgi sønnen din?
- Han er ikke din sønn!
Han er ingens sønn nå.
Foreldrene ble skutt av en fæl type.
- Kom, Simon.
- Jeg skal bare kle på ham.
Jeg trenger bilnøklene dine.
Skal jeg bare gå rundt på gata
med gutten? Kom igjen.
- Jeg melder den stjålet i morgen.
- Takk.
Pappa skal synge...
Pappa skal synge...
- Hvordan kan du ikke være trett?
- Pappa skal synge...
Pappa er ikke her nå, Simon.
- Pappa skal synge...
- Pappa er ikke her nå, sier jeg.
Hvordan skal jeg forklare det?
Jeg må blunde et øyeblikk, Simon.
Pokker!
Idiot, idiot, idiot...
Kom igjen, Simon.
Hvor pokker er du?
Simon...
La oss kjøre en tur.
Venstre...
Venstre på Kinwood. Venstre.
OK. Vi svinger til venstre.
- Howard Avenue til J. Street.
- Riktig.
J. Street...
...til West 23rd Street.
- Vet du hvor vi skal?
- Simon skal hjem.
Ja... Simon skal hjem.
Kom.
Mamma, Simon er hjemme.
Mamma, Simon er hjemme.
Simon er hjemme.
Vil du ha dette?
Veldig varmt. Drikk langsomt.
Ta den.
Gratulerer,
du er kommet til Gåtesentralen.
Du har løst en gåte og vunnet
et to års valgfritt abonnement.
Oppgi navn, adresse og telefon.
Du er en fremmed.
Det er ham!
Han ringer hjemmefra. Ring Kudrow.
- Hva gjør du?
- Er det deg, Simon?
Gi meg røret...
Hvem er det? Svar meg!
Dette er FBI, og vi kan
spore nummeret. Hvem er det?
Dere kan ikke spore dette nummeret.
Hvilken etat jobber du for? Svar.
- Ikke si hvem vi er, Dean.
- Ikke fortell ham navnet mitt.
Jeg trenger mer tid.
Ikke ring hit igjen.
Jeg lager en e-post-adresse.
"Einstein". Sjekk den i morgen.
Nei, ikke legg...
Kom, Simon, vi må dra.
Kom igjen.
- Ikke gjør dette, Dean.
- Han kan gjøre det igjen.
- Tror du FBl-agenten skjønner det?
- Håper det. Guttens liv står på spill.
- Det går ut over meg også!
- Rop litt høyere.
- Hør her...
- Du skremmer meg.
Hvis noe skjer med meg,
regner jeg med at du gjør det rette.
- Nei.
- Det gjør du. Det vet jeg.
- Prøv CIA.
- Nei.
Prøv FBI.
1 ADRESSE FUNNET
Bra...
KODEORD
"Albert".
FEIL
Prøv "E=MC2".
- Jeg lar deg være alene.
- Takk.
Hei, kamerat.
Jeg trenger litt hjelp her.
Det er en gåte.
Kan du hjelpe meg med en gåte?
- Gåte...
- Riktig. Den er her borte. Kom.
Jeg løfter deg opp på stolen.
Kan du lese det?
Hva står det, Simon?
"I dag, klokken 12.00, -
- Wrigley Building."
Flink gutt.
Hallo?
- Å, unnskyld. Gikk det bra?
- Ja da. Beklager.
- Det var min feil. Jeg så meg ikke for.
- Nei, jeg skulle ikke satt den der.
- Jeg er glad du ikke saksøker meg.
- Har du verktøy oppi her, eller?
Det høres sprøtt ut, men jeg
trenger hjelp med et lite problem.
Ser du gutten der borte?
Kan du holde øye med ham litt?
Du snublet ikke ved et uhell, vel?
Han er autist,
og jeg er storebroren hans.
Ikke i virkeligheten, altså,
men en slags fadder.
Jeg må hente en resept og vil ikke
forstyrre ham når han sitter så rolig.
Du skal bare sitte her
og se like pen ut.
- Vær så snill.
- OK. Hva heter han?
Simon.
Er du sikker?
Ja da. Kan jeg takle sjefen,
kan jeg takle alle.
Takk, det tar bare et øyeblikk.
- Hva heter du?
- Stacey.
- Stacey...?
- Sebring.
Tusen takk, Stacey.
Jeg er straks tilbake.
Jeg hadde gjort det uten smigeren.
Hei, Simon.
- Gå videre. Gå.
- Jeffries?
Jeg trodde ikke du kom.
Simon har lest koden to ganger.
Utrolig... og livsfarlig.
Hvem jobber du for? CIA?
Forsvarsdepartementet?
Dessverre.
FBI kaller oss "ikke-eksisterende".
- Hva vil NSA med en 9-årig autist?
- Det handler om menneskets hjerne.
NSA fikk oppgaven å utvikle en kode
for å beskytte våre agenter i utlandet.
Så vi utviklet en superkode
i dyre dommer og kalte den Mercury.
- Vi trodde den var vanntett.
- Men en 9-åring knakk koden?
Det er ikke viktig. Han kan lese den.
Det er derfor han er i livsfare.
- Vil NSA drepe gutten pga. En kode?
- Vi har prøvd allerede.
Jeg tror sjefen min
har gitt ordre til...
Jeg er bare en kryptograf, en nerd.
For alt jeg vet
er det rutine å drepe barn...
Ring etter en ambulanse!
Flytt deg!
Unna!
- Se opp!
- Unna!
Unna vei!
Ned!
Pokker.
Unnskyld... FBI.
Hvor er vaktkontoret?
- Gjennom døren og til høyre.
- Takk.
Hei. Spesialagent Jeffries, FBI.
- Kan jeg hjelpe deg?
- Håper det.
- Hvor er båndet til det kameraet?
- Her.
- Tar du det, får jeg problemer.
- Så ikke si det til noen. Takk.
Pokker.
Unnskyld meg, unnskyld...
Kom, vi går.
- Hva skjedde?
- Han holdt på å bli borte for meg.
- Jeg skulle ikke ha gått...
- Nei!
Alt i orden, ikke skrik!
- Herregud.
- Han ser ikke ting som andre gjør.
Han du ranet en bank eller noe?
Jeg må få ham vekk. Kom, Simon.
Takk for hjelpen, Stacey.
- Pappa vil elske den. Hvor mye?
- 100.
Glem det...
Hei!
Hva samler vi på når vi blir gamle?
Rutete skjorter og Kramer-dukker?
Hva er i veien?
- Dean er død. Skutt.
- Hva?
Han ville dra til Chicago,
Han ville ha med meg også, men...
- Hvem ville skyte ham?
- Det kan jeg ikke si.
Jeg vil gjerne hjelpe, Leo,
men du må innvie meg. Hva foregår?
- Han finner det ut.
- Hvem? Kudrow?
Jeg kan ikke bruke e-post,
og alle telefonsamtaler blir tatt opp.
Alt henger sammen,
og jeg kan ikke gjøre noe.
Lavteknologi er saken.
Gratulerer, nå står du øverst på listen
over ettersøkte. Lomax er rasende.
Han holder tett foreløpig,
men du har liten tid.
- Fant du ut hvem som skjøt?"
- "God morgen, Tommy. Står til?"
"Beklager at bilen din ble tauet inn."
- Fikk du problemer?
- Nei, jeg sa du stjal den.
Jeg fant ham i FDs database.
Peter Burrell, Special Forces.
- Så la oss pågripe ham.
- Da må vi grave ham opp f ørst.
Han er død.
Han ble drept i Beirut i 1982.
- Tror du fortsatt jeg er paranoid?
- Hvem vet.
I så fall er jeg også.
Vi er på dypt vann her.
Vi kan ikke kødde med NSA.
Vi finner noen å snakke med.
Lomax? Han er en av gutta.
Han kan være i lomma på NSA.
- Da går jeg til noen over Lomax.
- Ikke gjør mer. Du har kone og barn.
- Jeg mener det.
- Hva vil du gjøre?
Jeg vet ikke.
Hvorfor gjør du dette, Art?
Gutten er ikke ditt ansvar.
Hvem sitt ansvar er han da?
Se på ham...
Akkurat som en helt vanlig gutt.
Bare én liten kortslutning, og...
Han skulle være glup, gå på college,
bli gift, få barn... være kul.
Snakker vi om ham eller deg?
- Takk for hjelpen.
- Vær forsiktig.
Herregud!
Hvem faen er du?
Vær så snill...
Ja da...
Du? Hva vil du?
Klokka er to om natten,
og du kjenner meg ikke så godt.
- Jeg må snakke med deg.
- Hold opp, du vekker naboene.
- Vi trenger et sted å bo.
- Hvordan fikk du adressen min?
- Jeg slo den opp.
- Den står ikke i boka.
Jeg så firmanavnet på kofferten din
og ringte til dem.
Og de bare ga deg adressen?
Neppe.
Hør på meg, Stacey...
Jeg er FBl-agent.
Jeg kjøpte en slik
til lillebroren min.
Jeg så at du gjemte deg
for politiet, så...
Hør her... Jeg er FBl-agent.
Hjelp oss, vær så snill.
- Hei, Simon.
- Hei.
- Vær så snill.
- Flytt foten.
Takk.
Tusen takk.
Hvorfor ber du ikke FBI om hjelp
hvis du virkelig er FBl-agent?
- FBI leter også etter meg.
- Nydelig!
Dreper du meg nå
eller venter til jeg sover?
Simon trenger bare til å sove, -
- og du virket
som et hyggelig menneske.
Kom, Simon.
Jeg skal vise deg hvor du skal sove.
Er du tørst?
Han får gjesterommet, du sofaen.
Det er mat der.
Badet.
Dere kan vaske dere der.
Vi tar av jakken.
Sånn, ja.
Legg deg ned.
Vi tar av skoene.
En... to.
Sånn, ja.
Er det bra?
God natt, Simon.
Hør her...
Jeg skal stå opp om noen timer.
Jeg skal fly til Des Moines.
Selger jeg ikke noe der,
får jeg ikke til husleien.
Så med mindre det er mer du trenger,
vil jeg gjerne legge meg.
Nei, jeg trenger ikke mer, takk.
Vi drar i morgen tidlig, jeg lover.
Leo, du vil ikke tro det...
Leo?
Å, herregud.
Tom, en dame vil snakke
med Art Jeffries.
- Send henne opp.
- Hun vil bare snakke med Art.
- Gjør meg tjeneste...
- Jeg har ikke registrert det... ennå.
Bra.
- Hei.
- Er det andre med deg?
Nei.
Dette er Emily Lang.
Sitt ned, Emily.
- Er du Art Jeffries?
- Ja, det er meg.
Min kjærestes testamente.
Vi jobbet sammen i NSA.
- Den andre stemmen i telefonen.
- Han het Leo.
Han ville sende ett brev til deg
og ett til Senatets kontrollkomité.
Dette er alt som er igjen av dem.
"Jeg har oppdaget at min seksjonssjef
og overordnede, Nicholas Kudrow, -
- var direkte innblandet i drapene
på Martin og Jenny Lynch, -
- foreldre til Simon Lynch,
samt drapet på Dean Crandell..."
De drepte Leo også.
Rett etter at han skrev det brevet.
Unnskyld...
Takk for at du kom, Emily.
Jeg er lei for det med Leo.
Du sa du ville dra i morges f ør jeg
dro til Des Moines for å selge sko.
Men jeg dro ikke til Des Moines,
for du hadde noe å gjøre.
- Det var livsviktig.
- Alt du gjør må være så spennende.
- Den typen fins, Art.
- Jeg vet det, men jeg er ikke slik.
Hør her... Se på meg! Dette
handler ikke meg, men om gutten.
Han trenger hjelp,
og du virker som et godt menneske.
Jeg lover at vi vil forsvinne
så snart som mulig.
- Hvis det oppstår en nødsituasjon...
- Enda en?
Ja. Ikke ring til politiet,
men til denne mannen i FBI.
- FBI, og ikke politiet?
- Nei, de kan ikke beskytte Simon.
Hør her...
Simon er ikke i fare så lenge de ikke
vet hvor han er. Det er ikke du heller.
- Greit?
- Greit...
Med mindre det oppstår
en nødsituasjon.
Det er godt å se
at du har humoren i behold.
Jeg lover å være tilbake
klokka to i morgen ettermiddag.
Jeg vet ikke hvordan, men jeg
skal nok gjengjelde det. Takk.
Ha det bra.
Her er planen: Jeg flyr opp dit
og viser ham en kopi av Leos brev.
Den dårlige nyheten er at du må
sørge for vitnebeskyttelse for Simon.
Jeg får ikke snakke med deg engang.
Hvordan skal jeg gjøre det?
Lyv om nødvendig.
Gjør du det ikke, er gutten død.
Kudrow kan skyte deg på stedet.
Ja, jeg er klar over det.
Skjer det,
vet du hva du skal gjøre med disse.
Håper vi ses.
Sandy, så fint at du kom. Er det du
som er skyld i Teds ryggoperasjon?
Kan jeg hjelpe deg?
Unnskyld...
Nick, gamle venn.
- Mercury er en sann triumf.
- Takk for det, senator.
Det er en fjær i hatten for deg.
Kontrollkomiteen er vilt begeistret.
- Takk for det.
- Det står en fyr fra FBI utenfor.
Unnskyld meg.
Normalt ville jeg ikke bry deg,
men jeg var i tvil.
- Bra. Jeg vil snakke med ham.
- Han er ikke presentabel.
Vis ham inn bakdøren
og f ølg ham ned i vinkjelleren.
Nick!
Hvordan holder du deg så godt?
Store mengder narkotika.
Ikke rør vinen, mr Jeffries.
Ja, jeg har lest om deg.
En FBl-agent med et plettet rulleblad
kidnapper en 9-årig gutt. Bravo.
Nå kommer du hjem til meg
midt i et selskap, bevæpnet, -
- for å konfrontere meg
med en usignert anklage -
- fremsatt av Leo Pedranski, som
ble drept i forgårs, sikkert av deg.
Hva vil du, mr Jeffries?
Den usignerte anklagen...
var skrevet på fargebånd.
Hvem bruker det i våre dager?
Vi fant Leos fingeravtrykk på det.
Det er kork i Pomerolen.
Senatets kontrollkomité
vil nok kunne forbinde deg til drapet.
Men du har ikke gitt fargebåndet til
komiteen, ellers ville du ikke være her.
Du har gjemt det et sted
for å garantere din sikkerhet -
- så du kan komme her og kreve hva?
Millioner i umerkede sedler?
Lkke rør vinen, sa jeg.
Det er godt å se
at du har verdiene i orden.
Den var bedre.
Det er greit å drepe en 9-årig gutt,
men ikke å røre vinen?
Her er betingelsene:
Jeg gir ikke båndet til komiteen, -
- og de bruker ikke tre år på å granske
saken og klage og bære seg -
- mens du får Simon Lynch drept.
Eller?
Bare én ting
kan garantere Simons sikkerhet.
Du, en overordnet, presidenten
eller hvem faen som helst -
- skal gå på TV og fortelle landet
at deres uknekkelige milliard-kode -
- ble knekket av en 9-årig autist.
Så får du tilbake fargebåndet.
Vet du hva jeg tror, mr Jeffries?
At du har sett for mange
firehjulstrekk-reklamer på TV.
Full fart og vær en opprører.
La oss snakke om virkeligheten
hvor man ikke er en ensom ulv, -
- men hvor man spiller på lag.
For USA er nemlig ett stort lag.
Du fatter det nok ikke,
men jeg er en patriot.
En patriot er en som treffer
de riktige moralske valg.
Av og til må man være sterk
for å treffe slike valg.
Én gutt, som ikke kan overleve alene,
en av naturens feiltakelser, -
- veid opp mot tusenvis av våre folk.
Tenk deg om. Du har vært spaner.
Hvor mange av våre agenters liv
kommer i fare hvis koden blir kjent?
Menn som Rasheed Halabi,
en iraksk-amerikaner og patriot.
En mann som jobber under dekke
i Saddams Republikanske garde -
- og som ikke har sett sin familie...
Det var for Simons foreldre, din dritt.
Du har 36 timer.
Det er nok til å trekke agentene ut.
Forresten...
Gratulerer med dagen, Nick.
- Hallo?
- Det er meg.
- Er alt i orden?
- Ja da. Hva med vitnebeskyttelsen?
Alt er klart.
Helikopteret henter oss i morgen
kl 20.15 på toppen av GEX-bygget.
- Jeg gjorde som du sa. Jeg løy.
- Bra. Vi ses.
Det ble opptatt på passiv VOX
hos agent Jordan i går kl 23.58
Gutten vil neppe være alene, så
vi bør vente til han er i helikopteret.
Pokker.
Sett den lavere, er du snill.
Hallo?
Hallo?
- Hva blir det?
- $ 20.
Stacey?
Stacey?
Pokker!
- Hallo?
- Tommy, hvor er de nå?
Simon og jenta har det bra.
Hun ble redd da noen ringte og la på.
Det var meg. Jeg ringte fra flyet.
Sa du hvor og når de vil bli hentet?
Ja da.
Hun møter oss der. Alt er klart.
Jeg må gå.
Agent Jordan.
Oberstløytnant Kudrow, NSA.
Hva er dette, Tommy?
Du forfalsker dokumenter for å få
ureglementert vitnebeskyttelse...
Ikke hør på ham, sjef.
Den mannen er livsfarlig.
Sett deg ned og ti stille.
Agent Jordan...
Det eneste jeg vil er å redde en gutt
fra en sinnsforvirret kidnapper.
Vi plukker dem opp som planlagt.
Fra nå av trekker FBI seg ut av saken
og NSA overtar.
Mine herrer...
Sjef, se på dette.
Du må se på det.
Leo Pedranski jobbet for Kudrow.
Han skrev det brevet og ble drept.
Jeg har sjekket det,
og fingeravtrykkene er hans.
Der skal vi, Simon.
Kom.
Er det deg, Art?
Jeg jobber for
vitnebeskyttelses-programmet.
- Hvordan går det?
- Bare bra.
- Du må være Simon.
- Helikopteret kommer, sir!
Bli med meg, gutten min.
Han liker ikke fremmede.
Jeg f ølger ham.
Kom, Simon.
Vi går og ser på helikopteret.
Jeg trodde Art skulle komme.
Planene er endret,
men nasjonen er deg dypt takknemlig.
Helikopteret lander!
Det sikreste er at du går hjem
og glemmer alt om dette.
Du skal fly i helikopteret.
Ha det, Simon.
Bare bli med ham.
Tommy, helikopteret kommer inn
for landing. Dere har grønt lys.
- Nå! Nå!
- Kom igjen.
Hold dem tilbake!
Ned!
Nei, Simon!
Nei! Simon, nei!
Kom deg opp.
- Tommy, hold dem tilbake!
- Ikke skyt!
Hvor er lagf øreren?
Kudrows pistol.
Min 9 mm ligger nede på fortauet.
Kan du si "kryp"?
Kan du se på meg?
Kryp.
- Kan jeg hjelpe deg?
- Art Jeffries. En venn av Simon Lynch.
Ja, jeg vet det.
Pleieforeldrene har fortalt alt om deg.
- Hvordan klarer han seg?
- Bra. Han tilpasser seg godt.
- Vil du hilse på?
- Han husker meg nok ikke.
Jeg fikk vite
at jeg ikke skulle forvente for mye.
Jeg har med noen gåtehefter til ham.
Vil du gi dem til ham?
Gjerne, men jeg tror
det er best for Simon at du gjør det.
- Bare kom inn.
- Takk.
Hei, Simon.
Hvordan går det, kamerat?
Jeg har med noen nye gåter.
Jeg tror du vil like dem.
Simon, se på meg.
Se på meg, Simon.
Se meg i øynene. I øynene.
Det er meg, Art.
Ripped by:
SkyFury