Tip:
Highlight text to annotate it
X
Hallo.
Jeg heter Forrest. Forrest Gump.
Vil du ha en sjokolade?
Jeg kunne spise
over en million av disse.
Moren min sa alltid:
Livet er som en konfekteske.
Du vet aldri hva du får.
Det må være behagelige sko.
Vedder på at du kunne gå hele dagen
i dem og ikke føle noen ting.
- Skulle ønske jeg hadde sånne sko.
- Føttene mine verker.
Mamma sa alltid at det er mye
du kan lære om en person
fra skoene de har på seg.
Hvor de skal,
hvor de har vært.
Jeg har brukt opp mange sko.
Vedder på at hvis jeg tenker meg om
vil jeg kunne huske mitt første par.
Mamma sa at de ville ta meg langt.
Hun sa at det var magiske sko.
Ok, Forrest,
lukk opp øynene nå.
La oss ta en liten spasertur.
Hvordan føles det?
Beina er sterke, fru Gump,
så sterke som jeg har sett.
Men ryggen er like
krokete som en politiker.
Men vi skal rette den ut,
ikke sant, Forrest?
Som en baby oppkalte mamma meg
etter en helt fra borgerkrigen,
General Nathan Bedford Forrest.
Hun sa at vi var i slekt på en måte.
Han startet en klubb
som het Ku Klux ***.
De kledde seg ut med kapper og laken,
og oppførte seg
som spøkelser eller noe.
De la til og med laken
på hestene sine når de red.
Uansett, det var slik
jeg fikk navnet Forrest Gump.
Mamma sa at "Forrest"
skulle minne meg på at av og til
gjør vi alle noe
som virker litt meningsløst.
Denne veien. Hold fast.
Ok.
Hva stirrer dere på?
Har dere aldri sett
en liten gutt med skinne før?
Ikke la noen si
at de er bedre enn deg, Forrest.
Hvis Gud hadde villet
at alle skulle være like,
ville han gitt oss
skinner alle sammen.
Mamma klarte alltid
å forklare ting så jeg forsto dem.
Vi bodde omtrent 400 meter
fra Riksvei 17,
en knapp kilometer
fra byen Greenbow, Alabama.
Det er i Greenbow kommune.
Huset vårt hadde tilhørt mamma, helt
siden bestefars bestefars bestefar
hadde seilt over havet
for omtrent tusen år siden.
Fordi det bare var meg og mamma der
hadde vi massevis av tomme rom,
og mamma begynte å leie dem ut,
hovedsakelig til gjennomreisende,
fra Mobile, Montgomery,
og sånne steder.
Sånn tjente jeg og mamma penger.
Mamma var en kløktig dame.
Husk hva jeg sa til deg, Forrest.
Du er ikke mer
annerledes enn noen andre.
Hørte du meg, Forrest?
Du er som alle andre.
Du er ikke annerledes.
Gutten din er annerledes, fru Gump.
IQ-en hans er 75.
Vel, vi er alle annerledes,
mr Hancock.
Hun ville at jeg fikk
god utdanning,
så hun tok meg til
Greenbow County Central School.
Jeg møtte rektor og alt.
Jeg vil vise deg noe, fru Gump.
Dette er normalt.
Forrest er helt her nede.
Staten krever minimum IQ
på 80 for å gå på allmennskole.
Fru Gump, han må gå
på en spesialskole.
- Han klarer seg fint.
- Hva er normalt, allikevel?
Han er kanskje litt treg.
Men gutten min, Forrest,
skal få de samme
mulighetene som alle andre.
Han skal ikke på spesialskole
og lære å vulkanisere bildekk.
Vi snakker om fem lusne poeng her.
Noe må da kunne gjøres.
Vi har et progressivt
utdanningssystem.
Vi vil ikke at noen skal utelates.
Finnes det en herr Gump, fru Gump?
Han er på ferie.
Mamma'n din bryr seg om
utdanningen din, gutt.
Du sier ikke stort, du?
"Til sist måtte han prøve.
Det så lett ut, men... "
"Hva hendte så?
Først måtte de... "
- Mamma, hva betyr ferie?
- Ferie?
Dit pappa dro?
Ferie, er der du drar
og ikke kommer tilbake fra.
Så, du kunne si
at jeg og mamma var på egen hånd.
Men det gjorde ikke noe.
Huset var aldri tomt.
Det var alltid folk som kom og gikk.
- Middag! Middag, alle sammen!
- Det ser flott ut.
Av og til var det så mange hos oss,
at alle rommene var opptatt
av reisende,
folk som tjener til oppholdet fra
kofferter, hattebokser og esker.
Forrest Gump,
middagstid! Forrest?
En gang bodde en ung mann hos oss
som hadde en gitarkasse.
Forrest, sa jeg ikke at du ikke
skulle plage den hyggelige mannen?
Det er i orden.
Jeg viste ham et par grep på gitaren.
Ok. Middagen er klar,
hvis dere vil spise.
Ja, det høres godt ut.
Takk skal du ha.
Vis meg den sprø gangen
du gjorde der. Litt saktere.
Jeg likte gitaren. Det hørtes bra ut.
Jeg gikk rundt til musikken.
Svingte med hoftene.
En kveld, da jeg og mamma
var ute og handlet,
og vi gikk forbi Vincy's
møbelforretning, gjett hva?
Det er ikke for barneøyne.
Noen år senere...
Han de kalte The King...
Vel, han sang for mange sanger.
Han fikk hjerteanfall, eller noe.
Det må være tøft å være konge.
Rart hvordan du husker noen ting,
men ikke andre.
- Gjør ditt beste, Forrest Gump.
- Det vil jeg, mamma.
Jeg husker bussturen
første skoledag godt.
Kommer du?
Mamma sa at jeg ikke
må reise med fremmede.
Dette er bussen til skolen.
- Jeg heter Forrest Gump.
- Jeg heter Dorothy Harris.
Vel, nå er vi ikke fremmede.
Plassen er opptatt.
Opptatt.
Du kan ikke sitte her.
Det er rart med ting
en ung mann kan huske,
for jeg husker ikke å bli født.
Jeg husker ikke hva jeg fikk
på min første julaften,
og jeg husker ikke
når jeg først dro på piknik,
men jeg husker
første gang jeg hørte
verdens sø*** stemme.
Du kan sitte her hvis du vil.
Aldri før hadde jeg sett
noe så vakkert.
Hun var som en engel.
Vel, skal du sitte eller ikke?
Hva er det med beina dine?
Ikke noe, takk.
Beina mine er helt superdupre.
Jeg satt ved siden av henne
på bussen,
og snakket hele veien til skolen.
Ryggen min er bøyd,
som et spørsmåIstegn.
Unntatt mamma, snakket ikke
noen med meg og spurte meg ting.
Er du dum eller noe?
Mamma sier:
"Dum blir som dum gjør!"
- Jeg heter Jenny.
- Jeg heter Forrest, Forrest Gump.
Fra den dagen av
var vi alltid sammen.
Jenny og jeg var som
erter og gulrøtter.
Hun lærte meg å klatre.
Kom igjen, Forrest, du klarer det.
Jeg viste henne hvordan du dinglet.
Hun hjalp meg med lesningen,
og jeg lærte henne å svinge.
Noen ganger satt vi
og ventet på stjernene.
- Mamma blir engstelig for meg.
- Bli litt til.
Av en eller annen grunn
ville aldri Jenny hjem.
Ok, Jenny, jeg blir.
Hun var min mest spesielle venn.
Min eneste venn.
Mamma sa alltid at mirakler
hendte hver dag.
Mange tror ikke det,
men det er sant.
Hei, tulling!
Er du hemma,
eller bare sløv?
- Se, jeg heter Forrest Gimp.
- Løp din vei, Forrest.
Løp, Forrest! Løp! Fort!
- Ta syklene.
- Vi tar ham! Kom igjen!
Pass deg, tulling!
Vi skal ta deg!
Løp, Forrest. Løp, Forrest!
Kom hit, du!
Løp, Forrest! Løp!
Du ville ikke tro det,
men jeg kan løpe som vinden.
Fra den dagen, hvis jeg
skulle et sted, så løp jeg.
Den gutten er en løpende tosk.
Husker du at Jenny
aldri ville gå hjem?
Hun bodde i et hus
som var like gammelt som Alabama.
Mammaen hennes gikk
til himmelen da hun var fem,
og faren hennes var en slags bonde.
Jenny?
Han var en omsorgsfull mann.
Han kysset og føIte alltid
på henne og søstrene hennes.
Og en dag var ikke
Jenny på skolebussen.
Jenny,
hvorfor var du ikke på skolen i dag?
Pappa tar en lur.
Kom igjen!
Jenny? Hvor er du?
Kom deg tilbake hit, jente!
Hvor er du?
Jenny! Jenny, hvor er du?
Be med meg, Forrest.
Be med meg.
Kjære Gud, gjør meg til en fugl
så jeg kan fly langt herfra.
Kjære Gud, gjør meg til en fugl,
så jeg kan fly langt...
Mamma sa alltid
at Gud er et mysterium.
Han gjorde ikke Jenny
til en fugl den dagen.
I stedet fikk han politiet til å si
at Jenny ikke trengte å bo
i huset lenger.
Hun bodde hos bestemoren
rett borte i Creekmore Avenue,
noe jeg likte godt,
fordi hun var like ved.
Noen kvelder snek Jenny seg ut
og kom over til huset vårt,
fordi hun sa hun var redd.
Jeg vet ikke hvorfor.
Men jeg tror det var hunden til
bestemoren. Det var en slem hund.
Jenny og jeg var bestevenner,
helt til High School.
- Hei, idiot.
- Stopp!
Løp, Forrest, løp!
- Hørte du ikke, idiot!
- Løp, Forrest!
Inn i bilen.
Kom igjen! Han stikker av! Fort!
Løp, Forrest! Løp!
Løp, Forrest!
Det pleide å være slik
at jeg løp dit jeg skulle.
Jeg trodde ikke
det vil ta meg noe sted.
Hvem i huleste er det?
Det er Forrest Gump.
Landsbyidioten.
Kan du tro det?
Jeg kom på College også.
- Forrest, fort! Løp!
- Ok!
- Løp!
- Løp din idiotiske drittsekk!
Løp, drittsekk, løp! Løp!
Han er nok en premieidiot,
men visst er han rask!
Kanskje det var meg,
men college var forvirrende.
Føderale tropper
slo ring rundt en rettskjennelse,
om å integrere
Alabama Universitet i dag.
To negre ble sluppet inn,
men ikke før Guvernør Wallace
hadde gjennomført
en symbolsk trussel
om å stå i inngangsdøren.
Earl, hva er på gang?
Svartfugl prøver
å slippe inn på skolen.
Svartfugl? Da svarttrosten bygget
rede på bakverandaen vår,
jagde mamma dem vekk med en feiekost!
Ikke trost, idiot! Niggere.
De vil inn på samme skole som oss.
Som oss? Virkelig?
Like etter at guvernør Wallace
hadde gjennomført aksjonen
sin ved inngangsdøren,
gav president Kennedy ordre
til Forsvarsministeren
om å bruke militærmakt.
Her, i et opptak,
er møtet mellom general Graham,
Nasjonalstyrkens kommandør,
og guvernør Wallace.
...fordi de nasjonale
styrkene er her i dag
som føderale soldater for Alabama.
Og de bor innenfor våre grenser.
De er våre brødre.
Vi vinner denne kampen,
fordi vi viser
det amerikanske folket farene
som vi har snakket om så ofte,
så tydelige i dag,
en tendens mot militært
diktatur i dette landet.
Så ved dagens slutt,
har Universitetet i Alabama i
Tuscaloosa fått raseskillet opphevet,
og studentene Jimmy Hood
og Vivian Malone
har blitt innskrevet
for sommerklassene.
Frøken, du mistet boken din, Frøken.
Guvernør Wallace
gjorde det han hadde lovet.
Ved å være på Tuscaloosa internatet
holdt han mobberne på avstand.
- Var ikke det Gump?
- Næh, umulig.
Visst pokker var det det.
Et par år senere tenkte den sinte
lille mannen ved inngangsdøren
at det var en god idé
å stille som presidentkandidat.
Men noen var ikke enig.
Han døde ikke.
- Bussen min er her.
- Er det nummer ni?
- Nei, det er nummer fire.
- Hyggelig å prate med deg.
Jeg husker da det skjedde. Da Wallace
ble skutt. Jeg var på college.
Gikk du på et jentecollege, eller et
der gutter og jenter var sammen?
Der de var sammen.
Jenny dro til et college jeg ikke
kunne gå på. Et jentecollege.
Men jeg dro på besøk
så ofte jeg kunne.
Det gjør vondt.
Forrest, stopp! Stopp!
Hva er det du gjør?
- Han gjorde deg vondt.
- Det gjorde han ikke. Gå dit!
- Billy, jeg beklager.
- Hold deg unna meg.
Ikke vær så... Ikke gå.
Billy, vent litt.
Han vet ikke bedre.
Forrest, hvorfor gjorde du det?
Jeg tok med litt sjokolade.
Jeg beklager.
Jeg drar tilbake
til mitt college, nå.
Se på deg.
Kom igjen. Kom igjen.
Er dette rommet ditt?
Drømmer du, Forrest,
om hva du skal bli?
Hva jeg skal bli?
Skal jeg ikke bli meg selv?
Du vil alltid være deg,
bare litt annerledes.
Jeg vil bli berømt.
Jeg vil bli sangerinne,
som Joan Baez.
Jeg vil stå på en scene
med gitaren min, stemmen min.
Bare jeg.
Og jeg vil nå folk
på et personlig nivå.
Jeg vil si ting.
Personlig.
Har du vært
med en jente før, Forrest?
Jeg sitter ved siden av dem i
økonomiklassen hele tiden.
Beklager.
- Det er i orden.
- Beklager.
Det er greit.
- Det er ok.
- Jeg er svimmel.
Vedder på at det ikke skjedde
i økonomiklassen.
Nei.
Jeg tror jeg ødela badekåpen
til romkameraten din.
Spiller ingen rolle.
Jeg liker henne ikke allikevel.
LØP FORREST
STOPP FORREST
College gikk fort,
for jeg spilte så mye fotball.
De satte meg på noe kalt
Amerikalaget,
og du får hilse på presidenten
av De forente stater.
President Kennedy hadde invitert
det nasjonale fotballaget
til Det ovale rom i dag.
Det beste med å møte USAs president,
er maten.
De tar deg til et lite rom,
der du finner alt mulig
av mat og drikke.
Men, siden jeg ikke
var sulten, men tørst,
og fordi det var gratis,
drakk jeg 15 brusflasker.
Hvordan føles det
å være på nasjonallaget?
En ære, sir.
Hvordan føles det
å være på nasjonallaget?
Flott, sir.
Hvordan føles det
å være på nasjonallaget?
Flott, sir.
- Gratulerer. Hvordan føles det?
- Jeg må tisse.
Jeg mener han sa
at han må tisse.
Senere,
uten særlig grunn,
skjøt noen den greie presidenten
mens han kjørte i bilen.
Og noen år senere skjøt noen
lillebroren hans også,
men han var på et hotellkjøkken.
Må være tøft å være brødre.
Jeg aner ikke.
Kan du tro det?
Etter bare fem år med fotballspill,
ble jeg uteksaminert fra college.
Gratulerer, gutt.
Mamma var så stolt.
Forrest, jeg er stolt av deg.
Jeg holder den.
Gratulerer, sønn.
Har du tenkt noe på framtiden?
Tenkt?
Hallo. Jeg heter Forrest.
Forrest Gump.
Ingen gir pokkers hestemøkk
i hvem du er, din verkebylle!
Du er ikke engang
en drittsugende mark!
Dra markeræva di inn på bussen!
Du er i hæren min, nå!
- Plassen tatt.
- Opptatt.
Først trodde jeg
at jeg hadde valgt feil.
Det var bare innføringsdagen
og folk skrek til meg.
Sitt ned om du vil.
Jeg visste ikke hvem jeg kunne
treffe, eller hva de ville si.
Har du vært på en reketråler før?
Nei, men jeg har vært
på et stort skip.
Jeg snakker om
en båt som fanger reker.
Jeg har jobbet
på reketrålere hele livet.
Jeg begynte på båten
til onkelen min da jeg var ni.
Jeg var på utkikk etter egen båt
da jeg ble vervet.
Navnet jeg ble gitt er
Benjamin Buford Blue.
Folk kaller meg Bubba,
akkurat som bonderasistene.
Kan du tro det?
Jeg heter Forrest Gump.
Folk kaller meg Forrest Gump.
Bubba kom fra Bayou La Batre,
Alabama, og moren hans kokte reker.
Og hennes mor kokte reker,
og moren hennes igjen
kokte reker også.
Bubbas familie visste
alt som vites kunne
om rekeindustrien.
Jeg vet alt som vites kan
om rekeindustrien.
Jeg skal drive med rekefiske selv,
når jeg er ferdig i hæren.
Gump! Hva er din eneste
funksjon i denne hæren?
Å gjøre hva enn du sier,
drillsersjant!
Jøssenavn. Gump!
Du er et geni!
Det er det beste svaret
jeg noen gang har fått.
Du må ha en IQ på 160.
Du har talent, menig Gump!
Hør etter, folk!
Av en eller annen grunn passer
jeg i forsvaret som i en hanske.
Det er ikke vanskelig.
Du rer sengen pent,
og står stramt,
og svarer på alle spørsmåI med:
"Ja, drillsersjant. "
- Er det forstått?
- Ja, drillsersjant.
Det du gjør er å trekke
nettet langs bunnen.
På en god dag
kan du fange 50 kilo reker.
Alt går greit.
To menn jobber i ti timer,
trekk fra bensinkostnadene...
- Ferdig, drillsersjant!
- Gump!
Hvorfor satt du sammen
geværet så raskt, Gump?
Du sa det, drillsersjant!
Jøsse Kristus!
Dette er ny kompanirekord!
Hvis det ikke var
å sløse bort en fin menig,
ville jeg anbefalt deg til
befalsskolen, menig Gump.
Du vil bli general, en dag!
Plukk fra hverandre geværet,
og fortsett!
Vel, som jeg sa,
reker er havets frukt.
Du kan grille dem,
koke, bake, steke dem.
Du kan ha reke-kebab, reke-creole,
reke-gumbo, reke-i-panne,
frittert, hurtigstekt.
Det er ananas-reke,
sitron-reke, kokos-reke,
pepper-reke,
rekesuppe, rekestuing,
rekesalat, reker i potet,
rekeburger, rekesmørbrød.
Det er vel alt.
Nattetid i hæren er en ensom tid.
Vi lå der i køyene
og jeg savnet mamma,
og savnet Jenny.
Gump, se på de puppene hennes.
Viste seg at Jenny
hadde fått besvær
med noen bilder
av henne i college-genseren.
Og hun hadde blitt utvist fra skolen.
Men det var ingen dårlig ting,
for en eier av et teater
i Memphis, Tennessee,
så bildene og tilbød henne
en jobb som sangerinne i et show.
Ved første anledning
tok jeg bussen til Memphis,
for å se henne opptre.
Det var Amber, Amber Flame.
Gi henne en runde.
Og nå, til deres sanselige
forlystelse,
rett fra Hollywood, California,
vår egen beatnik-skjønnhet.
Gi en varm velkomst til
den nydelige Bobbie Dylon.
Henne drøm hadde blitt virkelighet.
Hun var en sangerinne.
- Kom igjen, baby, rist løs!
- Gi henne et munnspill!
- Dette er ikke Captain Kangaroo!
- Jeg har noe til deg.
Pokker heller!
Hei, din drittsekk!
Jeg synger en sang her.
Paulie, kom ut hit!
Hold kjeft!
Forrest! Hva gjør du her?
Hva gjør du?
Hva gjør du, Forrest?
Sett meg ned!
Du kan ikke gjøre dette, Forrest.
Du kan ikke redde meg sånn.
- De prøvde å klype deg.
- Mange gjør det.
Du kan ikke gjøre dette alltid.
Jeg kan ikke noe for det.
Jeg elsker deg.
Du vet ikke hva kjærlighet er.
Husker du da vi ba sammen, Forrest?
Vi ba om at Gud gjorde meg
til en fugl så jeg kunne fly bort?
Jeg husker det.
Tror du jeg kunne fly fra broen her?
Hva mener du, Jenny?
Ikke noe.
Jeg må komme meg bort herfra.
- Vent, Jenny.
- Forrest, hold deg unna meg, ok?
Bare hold deg unna, er du snill.
- Kan jeg sitte på?
- Hvor skal du?
- Det spiller ingen rolle.
- Sett deg inn.
Ha det, Jenny.
De sender meg til Vietnam.
Et helt annet land.
Vent litt.
Hør, lov meg én ting, ok?
Hvis du får problemer,
ikke vær modig.
- Bare løp, ok? Løp din vei.
- Ok.
Jeg skal skrive hele tiden.
Og sånn forsvant hun.
Kom deg trygt hjem igjen
til meg, hører du?
De sa at Vietnam
ville bli veldig forskjellig
fra USA.
Bortsett fra øIboksene og grillene,
så var det det.
Vedder på at det er reker
i vannet her.
De sier at Vietnam har gode reker.
Etter at vi har vunnet krigen
og tatt over alt,
kan vi få amerikanske reketrålere
ut hit, og fiske her.
Reker hele tiden.
- Dere må være ferskinger.
- Morgen, sir!
Ned med hendene.
Ikke hils.
Det er krypskyttere overalt,
som gjerne vil kneppe en offiser.
Jeg er løytnant Dan Taylor.
Velkommen til Fort Platoon.
- Hva er det med leppen din?
- Jeg ble født med store gommer, sir.
Hold den klappet igjen. Den kan
henge seg fast i en snubletråd.
Hvor kommer dere fra?
- Alabama, sir!
- Er dere tvillinger?
Nei. Ubeslektet, sir.
Hør, det er primitivt her.
Hold dere ved meg, og lær
fra de som har vært her
en stund, så går det bra.
Det er en del av utstyret
som kan bety forskjellen
mellom liv og død: Sokker.
Polstret såle, militærgrønne.
Hold føttene tørre.
Nå vi er på marsj, så skift sokker
hver gang vi hviler.
Sølevannet får beina
til å råtne!
Sersjant Sims. Pokker,
hvor er tauet jeg bestilte?
- Jeg sendte en rekvisisjon.
- Vel, si til de drittsekkene...
Løytnant Dan kunne sine saker.
Jeg var glad han var min løytnant.
Han kom fra en lang militærtradisjon.
Noen fra hans familie
hadde kjempet og omkommet
i hvert eneste amerikanske slag.
Pokker! Sett ræva i gir!
Du kunne si
han hadde mye å leve opp til.
Så, gutta fra Arkansas?
Vel, jeg har vært der.
Little Rock er en fin by.
Ta av dere oppakningen.
Snakk med kompanisjefen.
Hent det som trengs for felten.
Hvis dere er sultne har vi
steker på grillen der borte.
To gyldne regler her.
Én: Ta vare på føttene.
To: Prøv å ikke gjøre noe dumt,
som å bli drept.
Jeg håper jeg ikke skuffer ham.
Jeg fikk se mye av landskapet.
Vi gikk på lange turer.
Og vi lette alltid
etter en fyr som het Charlie.
- Holdt, der!
- Holdt, gutter!
Det var ikke alltid gøy.
Løytnant Dan hadde alltid
disse rare fornemmelsene,
om en stein, en sti eller om veien,
og ba oss dukke og holde kjeft.
Dukk! Hold kjeft!
Så det gjorde vi.
Jeg vet ikke stort om noen ting,
men jeg tror noen av Amerikas beste
menn tjente i denne krigen.
Det var Dallas, fra Phoenix.
Cleveland, fra Detroit.
Hei, Tex. Hva er det som skjer?
Og Tex var...
Jeg husker ikke hvor Tex kom fra.
Næh, ingenting.
Fjerde kompani, på beina!
Dere får 10 klikk
til å nå elven. Kom igjen.
- En, to, hepp!
- Fortere! Kom i gang der!
Det som var bra med Vietnam
var at vi alltid dro steder.
Fyr i hullet!
Gump, sjekk hullet.
Og det var alltid noe å gjøre.
Ta stilling!
Spre ut! Dekk ryggen hans!
En dag begynte det å regne,
og det stoppet ikke på fire måneder.
Vi så alle typer regn som finnes.
Smått, stikkende regn,
og svært, tjukt regn.
Regn som kom sidelengs,
og av og til kom regnet
nesten rett opp nedenfra.
Det regnet om natten også.
- Hei, Forrest.
- Hei, Bubba.
Jeg lener meg mot deg.
Du lener deg mot meg.
Slik trenger vi ikke
å legge hodet i gjørma.
Vet du hvorfor
vi er gode partnere, Forrest?
Fordi vi passer på hverandre,
som brødre liksom.
Hei, Forrest,
jeg har tenkt på noe.
Jeg har et viktig spørsmåI til deg.
Kunne du tenke deg å jobbe
med meg i rekeindustrien?
- Ok.
- Skal si deg noe...
Jeg har alt klart.
Så mye vil betale for båten,
så mye vil betale for bensin.
Vi bor på båten.
Vi betaler ingen leie.
Vi jobber sammen,
deler alt i to.
Det sier jeg: Halvparten hver.
Forrest, alle rekene du orker.
Det er en flott idé.
Bubba hadde en flott idé.
Jeg skrev til Jenny
og forklarte det til henne.
Jeg sendte henne brev.
Ikke hver dag, men nesten.
Jeg skrev om det jeg gjorde, og
spurte henne om hva hun gjorde,
og sa til henne
at jeg alltid tenkte på henne.
Og at jeg så fram
til å få et brev fra henne,
så snart hun fikk tid.
Jeg skrev alltid at jeg var ok.
Og jeg signerte hvert brev:
"Kjærlig hilsen Forrest Gump. "
En dag mens vi var ute
og gikk som vanlig,
skrudde plutselig noen av regnet,
og solen kom fram.
Overfall! Ta dekning!
- Få automatgeværet hit, for pokker!
- Forrest, er du ok?
Strongarm, Strongarm!
- En mann er felt!
- Strongarm, dette er Lima 6!
Javel, Strongarm! Vi blir beskutt
fra trelinja ved Point Blue...
...pluss to! Og AK'er og raketter.
Vi har problemer!
- Det har låst seg!
- Pokker også!
Fiks maskingeværet
og sikt på trelinja!
De har taket på oss. Skader.
Vi trekker oss tilbake
til den blå linja.
Tilbaketrekning! Tilbaketrekning!
- Forrest! Løp, Forrest!
- Tilbaketrekning!
- Løp! Løp!
- Tilbaketrekning, Gump!
Løp, for pokker! Løp.
Jeg løp og løp,
akkurat som Jenny hadde sagt.
Jeg løp så langt og fort at snart var
jeg alene, noe som ikke var bra.
Bubba var bestevennen min.
Jeg måtte sørge for at han var ok.
Hvor pokker er du?
På vei tilbake til Bubba,
var det en fyr på bakken.
Tex. Ok.
Jeg kunne ikke la ham ligge der
alene, redd som han var.
Så jeg grep ham og løp ut med ham.
Hver gang jeg løp tilbake
for å finne Bubba,
lå noen andre der, som sa:
"Hjelp, Forrest, hjelp!"
Ok. Her. Her.
Slapp av, mann.
Ligg ned. Det blir ok.
Jeg begynte å bli redd for
at jeg aldri ville finne Bubba.
Jeg vet posisjonen er fare!
Vi har Charlie overalt.
Jeg må få flystøtte nå, over.
Løytnant Dan, Coleman er død!
Jeg vet han er død! Hele jævla
kompaniet er meiet ned.
Pokker! Hva gjør du?
La meg være!
Kom deg bort.
La meg være her. Kom deg ut!
Jeg sa: La meg bli her.
Pokker heller!
Lima 6, dette er Strongarm.
Til underretning er luftstøtte
på vei inn! Over.
Så føItes det som om noe
hoppet opp og bet meg.
Noe bet meg!
Pokkers drittsekk!
Jeg kan ikke dra fra kompaniet.
Jeg ba deg om å la meg være, Gump!
Glem meg. Kom deg ut!
Hørte du?
Gump, pokker heller, sett meg ned.
Kom deg ut!
Jeg ba deg ikke
om å slepe meg ut derfra. Pokker!
- Hvor tror du du skal?
- Finne Bubba.
Jeg får inn luftangrep nå straks.
De vil bruke *** over hele
området. Bli! Det er en ordre.
Jeg må finne Bubba!
Jeg er ok, Forrest. Jeg er ok.
- Bubba, nei.
- Jeg klarer meg.
Kom igjen. Kom igjen.
Jeg er ok, Forrest.
Jeg er ok. Alt i orden.
Røyksignal. Få det opp!
Hadde jeg visst at dette ville bli
den siste gangen jeg og Bubba
snakket sammen,
ville jeg tenkt på noe bedre å si.
- Hei, Bubba.
- Hei, Forrest.
- Forrest, hvorfor skjedde dette?
- Du ble skutt.
Så sa Bubba noe jeg aldri vil glemme.
Jeg vil hjem.
Bubba var min beste gode venn.
Og til og med jeg vet at det ikke er
noe du finner rett rundt hjørnet.
Bubba skulle bli en rekebåt-kaptein,
men istedet så døde han
i en elv i Vietnam.
Det er alt jeg har å si om det.
Det var en kule, ikke sant?
- En kule?
- Som hoppet opp og bet deg.
Ja, sir.
Bet meg rett i rumpa.
De sa det var
en i en million, men...
Hæren beholder vel pengene,
for jeg har ikke sett
et øre til millionen.
Det eneste gode
med å bli såret i rumpa
er iskremen.
De gav meg all iskremen jeg ville ha.
Og gjett hva?
En god venn av meg
lå i sengen ved siden av.
Løytnant Dan,
jeg har en iskrem til deg.
Løytnant Dan, iskrem.
Tid for badet ditt, løytnant.
Harper!
Cooper. Larson.
Webster. Gump.
- Gump!
- Jeg heter Forrest Gump.
Kyle. Nichols.
McMill. Johnson.
Gump, hvordan kan du se på sånt møI?
Skru av!
Du ser på De amerikanske styrkers
nettverk i Vietnam.
Dette er kanal 6, Saigon.
Midt i blinken, Gump.
Kan du spille?
Kom igjen. La meg vise deg.
Hemmeligheten med spillet er,
uansett hva som skjer,
ta aldri øynene av ballen.
Ok.
Av en eller annen grunn
var ping-pong enkelt for meg.
Ser du? En idiot kan spille.
Så jeg begynte å spille hele tiden.
Jeg spilte ping-pong til og med når
det ikke var noen å spille med.
Sykepersonalet sa
at jeg lignet på en fisk i vannet,
hva nå det betyr.
Til og med løytnant Dan
ville komme for å se på.
Jeg spilte ping-pong så ofte
at jeg spilte i søvne.
Hør her.
Vi har alle en skjebne.
Ingenting bare skjer vilkårlig.
Alt har en mening!
Jeg skulle ha omkommet
der ute med mennene mine.
Men nå er jeg bare en pokkers
krøpling, en beinløs frik.
Se! Se på meg!
Ser du det?
Vet du hvordan det føles
å ikke kunne bruke beina?
Ja, det vet jeg, sir.
Hørte du meg?
Du lurte meg. Jeg hadde en skjebne.
Jeg skulle ha dødd i felten, med ære!
Det var min skjebne,
og du lurte den fra meg!
Skjønner du hva jeg sier, Gump?
Det var ikke meningen,
ikke med meg. Jeg hadde en skjebne.
Jeg var løytnant Dan Taylor.
Du er fremdeles løytnant Dan.
Se på meg.
Hva skal jeg gjøre nå?
Hva skal jeg gjøre nå?
Førsterangs menig Gump?
- Ja, sir!
- Som du var.
Du har blitt tildelt
Æresmedaljen.
Gjett hva, løytnant Dan?
De vil gi meg en med...
Frøken, hva skjedde med løytnant Dan?
De sendte ham hjem.
To uker senere, dro jeg fra Vietnam.
Seremonien startet med en
appellerende tale av presidenten,
vedrørende behovet for
videreføringen av krigen i Vietnam.
President Johnson delte ut fire
æresmedaljer til menn fra...
Amerika er deg
en stor takk skyldig, sønn.
Jeg forstår du ble såret.
Hvor ble du truffet?
I rumpa, sir.
Vel, det må være et syn.
Kunne være gøy å se det.
Jøssenavn, gutt!
Etter det gikk mamma
til hotellet for en lur,
så jeg gikk en tur i hovedstaden.
Hilary, her er veteranene.
Hvor vil du ha dem?
Det var bra mamma hvilte,
for gatene var fulle av folk,
som så på statuene og monumentene,
og noen av dem
oppførte seg frekt og høyrøstet.
Ok, føIg meg! Kom igjen.
Overalt måtte jeg stå i kø.
Kom igjen. Der!
Du er en bra mann
som gjør dette. Bra.
Ok.
Det var en mann
som gav en liten tale.
Og han brukte det amerikanske
flagget som en T-skjorte.
Og han likte å banne mye.
"F"- ditt, og "F"- datt!
Og hver gang han bannet,
jublet publikum mer.
Kom igjen, mann. Opp hit.
Kom igjen. Ja. Du!
Kom igjen! Fort!
Kom igjen. Opp dit.
Fortell oss om krigen.
- Krigen i Vietnam?
- Krigen i Viet-faens-nam!
Vel...
Det var bare én ting jeg kunne si
om krigen i Vietnam.
Det er bare én ting jeg kan si
om krigen i Vietnam.
I Vietnam...
Hva i helvete er det du...
Jeg knuser skallen din,
din pokkers purk!
Jøsses! Hva gjorde de med dette?
Hører deg ikke!
Kan ikke høre noe!
Denne... Denne! Gi meg den!
Høyere!
Sånn.
Det er alt jeg har å si om det.
Det er så bra, mann.
Du sa det som trengtes.
- Hva heter du?
- Forrest. Forrest Gump.
- Forrest Gump.
- Gump.
Det var mitt livs
lykkeligste øyeblikk.
Jenny og jeg var som
erter og gulrøtter igjen.
Hun viste meg rundt og introduserte
meg til noen av vennene hennes.
Steng rullgardinen! Og dra den
hvite rumpa di bort fra vinduet.
Vet du ikke at vi har en krig her?
- Han er ok. Han er med oss.
- La meg fortelle deg om "oss".
Hensikten vår er å beskytte
de svarte lederne våre
fra purkens rasisme,
som ønsker å angripe
våre svarte ledere,
voldta våre kvinner
og ødelegge vårt samfunn.
- Hvem er baby-morderen?
- Det er vennen jeg nevnte.
Dette er Forrest Gump.
Forrest, møt Wesley.
Wesley og jeg
bodde sammen på Berkeley,
og han er president for
Berkley-avdelingen av SDS.
Vår jobb er å støtte og hjelpe
alle de som trenger hjelp,
for vi, Black Panthers,
er i mot krigen i Vietnam.
Vi motsetter oss enhver krig der
sorte soldater sendes til fronten,
for å dø for et land som hater dem.
Vi er i mot kriger
der sorte soldater går til kamp,
og blir utnyttet
og drept i sine egne samfunn.
Vi er i mot alle disse rasistiske
og imperialistiske...
Forrest! Stopp! Stopp!
Jeg skulle ikke ha invitert deg.
Jeg burde ha visst
at det ville bli bråk.
Han skulle ikke slå deg, Jenny.
Kom igjen, Forrest.
Beklager at jeg slåss
mitt i Black Panther-festen deres.
Han mener det ikke
når han gjør sånt.
Jeg ville aldri slå deg, Jenny.
- Jeg vet det, Forrest.
- Jeg ville bli kjæresten din.
Uniformen er snerten, Forrest.
Du ser kjekk ut. Helt sant.
- Vet du hva?
- Hva?
Jeg er glad for
at vi er her sammen i hovedstaden.
Jeg også, Forrest.
Vi gikk rundt hele natten,
Jenny og jeg, og snakket.
Hun fortalte om alle
reisene hun hadde gjort,
og om hvordan hun hadde oppdaget
måter å få større innsikt på,
og lært å leve i harmoni,
som må være et sted på vestkysten,
for hun kom seg helt til California.
Hei. Vil noen bli med
til San Francisco?
- Jeg blir med.
- Kult!
Det var en spesiell
kveld for oss begge.
Jeg ville ikke at den skulle ende.
- Skulle ønske du ikke måtte dra.
- Jeg er nødt, Forrest.
Jenny?
Jeg mistet kontrollen litt.
Det var bare krigen
og den løgnhalsen Johnson, og...
Jeg ville aldri skade deg.
Det vet du.
Vet du hva jeg synes?
Jeg synes du burde dra hjem
til Greenbow, Alabama!
Forrest, vi lever forskjellige liv.
Jeg vil at du tar denne.
Forrest, jeg kan ikke beholde den.
Jeg fikk den bare ved å gjøre
det du sa til meg.
- Hvorfor er du så snill mot meg?
- Du er jenta mi.
Jeg vil alltid være jenta di.
Og vips, så var hun
ute av livet mitt igjen.
Ett steg for en mann,
et enormt sprang for menneskeheten.
Jeg trodde jeg skulle tilbake til
Vietnam, men i stedet bestemte de
at den beste måten for meg å bekjempe
kommunismen var å spille ping-pong,
så jeg jobbet for spesialstyrkene,
og reiste rundt i landet,
og oppmuntret skadde veteraner,
og viste dem ping-pong.
Jeg var så god,
at hæren bestemte at jeg ble med på
det amerikanske ping-ponglaget.
Vi var de første amerikanere som
besøkte Kina
på en million år eller noe.
Noen sa at fred i verden
lå i våre hender,
men alt jeg gjorde
var å spille ping-pong.
Når jeg kom hjem var jeg en
nasjonalhelt,
mer berømt enn Captain Kangaroo.
Her har vi ham: Forrest Gump. Her.
- Forrest Gump, John Lennon.
- Velkommen hjem.
Kan du si oss hvordan Kina var?
I Kina har folk nesten ingenting.
Ingen eiendeler?
Og i Kina går de ikke i kirken.
- Ingen religion, heller?
- Vanskelig å forestille seg.
Det er lett hvis du prøver, ***.
Noen år senere,
var den fine, unge engelskmannen
på vei hjem til sin lille sønn,
og skrev noen autografer.
Helt uten grunn
ble han skutt.
De gav deg Kongressens Æresmedalje!
Det er løytnant Dan.
Løytnant Dan!
De gav deg Kongressens Æresmedalje!
Ja, sir. Visst gjorde de det.
De gav deg, en imbesill idiot,
som tabber seg ut på TV,
og gjør seg til narr
foran hele nasjonen,
Kongressens Æresmedalje!
Ja, sir.
Vel, det er perfekt!
Jeg har bare én ting å si om det:
Gud signe Amerika!
Løytnant Dan!
Løytnant Dan
sa han bodde på et hotell.
Fordi han ikke hadde bein,
brukte han tiden til å trene armene.
Høyre. Ta til høyre!
Kom igjen.
Hva gjør du i New York,
løytnant Dan?
Jeg suger på regjeringens pupp.
Er du blind? Jeg går her!
Kom deg unna. Kom igjen!
Jeg ble hos løytnant Dan
og feiret høytiden.
Ha et godt år, og skynd dere hjem.
Gud velsigne dere.
Har du funnet Jesus ennå, Gump?
Jeg visste ikke
at jeg måtte lete etter ham, sir?
Det er det krøplingene på
veteranklubben snakker om.
Jesus ditt og Jesus datt.
Har jeg funnet Jesus?
De fikk en prest
til å prate med meg.
Han sa at Gud lyttet,
men jeg måtte hjelpe meg selv.
Hvis jeg slipper Jesus inn i hjertet,
får jeg gå ved hans
side i Himmelriket!
Hørte du hva jeg sa?
Gå ved hans side i Himmelriket.
Vel, kyss meg i ræva! Gud lytter.
For noe pisspreik.
Jeg går til Himmelen, løytnant Dan.
Vel...
Før du drar,
hva med å stikke ned på hjørnet
- og kjøpe litt mer børst.
- Ja, sir.
Vi er ved 45th Street i New York
City, på toppen av Astor Plaza.
Dette er hvor det gamle Astor
Hotell...
- Hva pokker finnes i Bayou La Batre?
- Rekebåter.
Rekebåter?
Hvem bryr seg om rekebåter?
Jeg må kjøpe en
så snart jeg får penger nok.
Jeg lovte Bubba i Vietnam,
at så snart krigen var
over ville vi bli partnere.
Han ville bli kaptein
og jeg styrmann.
Man nå som han er død
må jeg være kapteinen.
En rekebåtkaptein.
Ja, sir. Et løfte er et løfte,
løytnant Dan.
Hør på dette!
Menig Gump her,
skal bli kaptein på en rekebåt.
Hør her.
Den dagen du blir kaptein på rekebåt,
vil jeg bli styrmannen din.
Dagen du blir rekebåtkaptein,
er dagen jeg blir astronaut!
Danny? Hva syter du over?
Hvordan går det?
- Mr Flammehjul. Hvem er kompisen?
- Jeg heter Forrest. Forrest Gump.
Dette er Smarte Carla
og Lenore Langelår.
Hvor har du vært, skatt?
Har ikke sett deg på en stund.
Du skulle ha vært her i jula,
for Tommy rev i en runde til alle,
og gav alle en gratis sandwich.
Vel, jeg hadde selskap.
Vi var akkurat der!
Det er Times Square.
Er det ikke gøy med nyttår?
Du kan starte på nytt.
Alle får en sjanse til.
Det var rart,
men midt i all moroa,
begynte jeg å tenke på Jenny.
Lurte på om hun feiret
nyttår ute i California.
Ni, åtte, syv, seks,
fem, fire, tre, to, en!
Godt nytt år!
Godt nytt år, løytnant Dan!
Er du dum eller noe?
Hva er problemet ditt?
Hva er problemet hans? Mistet du
noen skruer i krigen eller noe?
- Er vennen din dum eller noe?
- Hva sa du?
Jeg sa: Er vennen din dum eller noe?
- Ikke kall ham dum!
- Ikke dytt henne!
Hold kjeft, du!
Aldri kall ham dum!
Hva er i veien med deg?
Ta med klærne deres
og stikk herfra!
Du burde opptre på sirkus.
Du er så teit!
Kom dere ut!
- Du er tilbakestående!
- Taper! Udyr!
Nei!
Beklager at jeg ødela
nyttårsfesten, løytnant Dan.
Hun smakte av sigaretter.
Løytnant Dan skjønte vel
at det er ting du ikke kan forandre.
Han ville ikke bli kalt krøpling,
like lite som jeg ville bli kalt dum.
Godt nytt år, Gump.
USAs ping-ponglag
møtte president Nixon i dag...
Tenk deg...
Et par måneder senere
inviterte de meg og ping-ponglaget
på besøk i Det hvite hus.
Så, jeg dro dit igjen.
Og jeg møtte USAs president igjen.
Bare at denne gangen gav de
oss ikke rom på et fjongt hotell.
Liker du deg
i hovedstaden, unge mann?
- Hvor bor du?
- Det heter Hotell Ebbott.
Neida, jeg vet om et bedre hotell.
Det er helt nytt. Moderne.
Folkene mine vil ta seg av det.
- Vakta.
- Ja, sir.
Det er mulig at du bør sende inn noen
reparatører på kontoret over gata.
Lysene virker ikke og de leter vel
etter sikringsboksen,
for lommelyktene holder meg våken.
- Ok, sir. Jeg skal sjekke.
- Takk. God natt.
Derfor frasier jeg meg
presidentsvervet,
med effekt fra i morgen kl. 12.
Visepresident Ford
vil bli edsvoren som president på det
klokkeslettet, på dette kontoret.
- Forrest Gump.
- Ja, sir!
Som du var. Jeg har
dimisjonspapirene. Tjenesten er over.
Betyr det at jeg ikke
kan spille ping-pong lenger?
I hæren, ja.
Og sånn skjedde det
at tjenestetiden min var over.
Så jeg dro hjem.
- Jeg er hjemme, mamma.
- Det vet jeg. Det vet jeg.
Louise, han er her.
Da jeg kom hjem ante jeg ikke at
mamma hadde hatt alle slags gjester.
Vi har hatt alle slags gjester.
Alle vil at du bruker deres
ping-pongutstyr.
En mann la igjen
en sjekk på 25000 dollar,
hvis du går med
på å bruke racketen deres.
Jeg liker å bruke min egen.
- Hei, frøken Louise.
- Hei, Forrest.
Jeg vet det,
men det er 25000 dollar, Forrest.
Kanskje du kunne holde den litt.
Se om du liker den.
Mamma hadde rett igjen.
Rart hvordan ting ordner seg.
Jeg ble ikke lenge hjemme,
fordi jeg hadde gitt Bubba et løfte,
og jeg holder alltid et løfte.
Så jeg dro ned til Bayou La Batre
for å treffe Bubbas familie.
Er du sprø eller bare dum?
- Dum blir som dum gjør, fru Blue.
- Gjør vel det.
Og jeg viste respekt for Bubba også.
Hei, Bubba. Det er meg, Forrest Gump.
Jeg husker alt du sa,
og jeg har alt planlagt.
Jeg tar $24562,47 som jeg har,
det som er igjen
etter en ny sveis og en dress,
og å ta mamma ut på middag,
og jeg kjøpte en bussbillett
og tre brusflasker.
Si meg en ting.
Er du dum eller noe?
Dum blir
som dum gjør, sir.
Det er det som er igjen
etter at jeg sa:
"Når jeg var i Kina på det
amerikanske ping-ponglaget,"
"elsket jeg å spille ping-pong"
"med min Flex-o-lite
ping-pongracket. "
Noe alle vet ikke er sant,
man mamma sa det var bare en liten
hvit løgn, så det gjør ikke noe.
Så jeg bruker det på bensin, tau,
og nye nett og en ny rekebåt.
Bubba lærte meg
alt han kunne om rekefiske,
men vet du hva jeg fant ut?
Rekefiske er vanskelig.
Jeg fanget bare fem.
Et par til så har du en cocktail.
Har du tenkt på et navn til båten?
Det betyr ulykke
å ha en båt uten navn.
Jeg har ikke gitt
navn til en båt før,
men det var bare ett
jeg kunne tenke på.
Det vakreste navnet i verden.
Jeg hadde ikke hørt fra Jenny på
lenge, men jeg hadde tenkt på henne.
Jeg håpet at hun var lykkelig.
Jeg tenkte på Jenny hele tiden.
Løytnant Dan,
hva gjør du her?
Vel, jeg tenkte
jeg kunne prøve mine sjøbein.
Vel... Du har ingen bein,
løytnant Dan.
Ja, jeg vet det.
Du skrev et brev, din idiot.
Vel, vel. Kaptein Forrest Gump.
Jeg måtte se det selv.
Og jeg sa at hvis du noen gang
ble kaptein på en rekebåt,
ville jeg bli styrmann.
Vel, her er jeg.
- Jeg holder mitt ord.
- Ok.
Men ikke tro
at jeg vil kalle deg "sir".
Nei, sir.
Det er båten min.
Jeg kjenner det på meg
at hvis vi seiler østover
finner vi reker.
Ta til venstre.
- Ta til venstre!
- Hvilken vei?
Der borte! Der borte!
- Heng på roret og ta til venstre.
- Ok.
Gump, hva gjør du?
Ta til venstre! Venstre!
Det er der vi vil finne reker, gutt.
Der finner vi dem.
- Ingen reker ennå, løytnant Dan.
- Ok, så jeg tok feil.
Hvordan vil vi finne dem?
Kanskje du burde
be en bønn om dem.
Så jeg gikk i kirken hver søndag.
Av og til kom Dan også,
selv om han lot meg be bønnene.
- Ingen reker.
- Hvor i hampen er denne Guden din?
Rart at løytnant Dan sa det,
fordi akkurat da viste Gud seg.
Du senker ikke denne båten!
Jeg... jeg var redd.
Men, løytnant Dan, han var vill.
Kom igjen!
Kaller du dette en storm.
Kom igjen, din drittsekk!
Nå skal det vise seg! Du og jeg!
Her er jeg! Kom og ta meg!
Du senker aldri denne båten!
Orkanen Carmen
slo til i går,
og ødela nesten alt.
Som med andre byer langs kysten,
har hele Bayou La Batres
rekeindustri
blitt offer for Carmen,
og er fullstendig ruinert.
Jeg har forstått
at faktisk overlevde bare én
rekebåt stormen.
Louise. Louise, det er Forrest.
Etter det var rekefisket lett.
Fordi folk fremdeles trengte
reker til rekecocktailer
og grillkvelder og sånt,
og vi var den eneste båten,
fikk de Bubba-Gump Reker.
Vi fikk mange båter.
Tolv Jenny-båter, stort varehus.
Vi har til og med hatter
som sier "Bubba-Gump".
Bubba-Gump Reker. Et kjent navn.
Hold an, gutt.
Sier du at du er eieren av
Bubba-Gump Rekekompani?
Ja. Vi har mer penger
enn Davy Crockett.
Boy, jeg har hørt mange skrøner,
men denne tar kaka.
Vi satt ved siden av en millionær.
Vel, jeg syntes
det var en fin historie,
og du fortalte den med innlevelse.
Skal jeg vise deg
hvordan løytnant Dan ser ut?
Ja, gjerne.
Det er ham, der.
La meg si deg noe om løytnant Dan.
Jeg takket deg aldri
for å ha reddet livet mitt.
Han sa aldri noe, men jeg tror
han fant fred hos Gud.
For andre gang på 17 dager
unnslapp president Ford
et mordforsøk i dag.
- Base til Jenny 1. Base til Jenny 1.
- Jenny 1. Kom inn, Margo.
Telefon til Forrest.
Be dem ringe tilbake.
- Han er utilgjengelig.
- Mammaen hans er syk.
- Hvor er mamma?
- Oppe.
Hei, Forrest.
- Vi ses i morgen.
- Ok.
Ja, deg fikk vi rettet ut, gutt.
- Hva er i veien, mamma?
- Jeg skal dø, Forrest.
Kom inn, sett deg her.
- Hvorfor skal du dø, mamma?
- Tiden har kommet. Min tid.
Ikke vær redd, nå, skatt.
Døden er en del av livet.
Noe som vi alle vil møte.
Jeg visste det ikke, men skjebnen
ville at jeg ble mammaen din.
- Jeg gjorde mitt beste.
- Du gjorde det bra.
Jeg tror at man
finner sin egen skjebne.
Du må gjøre ditt beste
med Guds gave.
Hva er skjebnen min, mamma?
Det må du finne ut selv.
Livet er
som en konfekteske, Forrest.
Du vet aldri hva du får.
Mamma klarte alltid
å forklare ting så jeg forsto.
Jeg vil savne deg, Forrest.
Hun hadde kreft,
og døde på tirsdag.
Jeg kjøpte en ny hatt
med blomster på til henne.
Og det er alt jeg har å si om det.
Sa ikke du
at du ventet på buss nummer syv?
Det kommer en til snart.
Fordi jeg hadde vært en
fotballstjerne og krigshelt,
nasjonalhelt og rekebåtkaptein,
og var uteksaminert fra college,
bestemte de i Greenbow, Alabama,
å gi meg en flott jobb.
Så jeg dro ikke tilbake
til løytnant Dan,
selv om han tok seg av
pengene mine fra Bubba-Gump.
Han investerte for meg
i et slags fruktfirma.
Han ringte og sa at vi ikke trengte
å engste oss for penger lenger,
og jeg sa:
"Bra. Mindre å engste seg over. "
Mamma sa at det er en grense
for hvor mye en mann trenger,
resten er bare for å vise seg fram.
Så jeg gav en hel del
til Foursquare Kirke.
Og jeg gav mye til Bayou La Batre
fiskeindustri-sykehus.
Og selv om Bubba var død,
og løytnant Dan sa jeg var sprø,
gav jeg Bubbas mamma
andelen til Bubba.
Vet du hva?
Hun trengte ikke å jobbe
i kjøkkenet til noen mer.
Det lukter nydelig.
Og fordi jeg var fantasilionær
og likte jobben godt,
klippet jeg gresset gratis.
Men om natten,
når det ikke var noe å gjøre,
og huset var tomt,
tenkte jeg på Jenny.
Og så, kom hun.
- Hallo, Forrest.
- Hallo, Jenny.
Jenny kom og bodde hos meg.
Kanskje det var fordi
hun ikke hadde noe annet sted å gå,
eller kanskje fordi hun var sliten,
for hun gikk og la seg,
og sov og sov, som om
hun ikke hadde sovet på årevis.
Det var skjønt å ha henne hjemme.
Hver dag gikk vi en tur, og jeg
plapret som en ape i et tre,
og hun lyttet til ping-pong
og rekefangst,
og at mamma dro til Himmelen.
Det var bare jeg som snakket.
Jenny var som oftest stille.
Hvordan kunne du!?
Av og til
finnes det ikke nok steiner.
Jeg skjønte aldri hvorfor hun kom
tilbake, men det gjorde ingen ting.
Det var som i gamle dager.
Det var erter og gulrøtter igjen.
Hver dag plukket jeg pene blomster
og satt dem på rommet hennes.
Og hun gav meg verdens beste gave.
De er for løping.
Og hun lærte meg å danse.
Vi var som en familie,
Jenny og jeg...
Og det var den lykkeligste
perioden i livet mitt.
Har du sett deg ferdig?
Jeg går til sengs.
Vil du gifte deg med meg?
Jeg vil bli en god ektemann, Jenny.
Det tror jeg nok, Forrest.
Men du vil ikke gifte deg med meg.
Du vil ikke gifte deg med meg.
Hvorfor elsker du meg ikke, Jenny.
Jeg er ikke smart,
men jeg vet hva kjærlighet er.
Forrest, jeg elsker deg jo.
- Hvor stikker du til?
- Jeg stikker ingensteds.
Den dagen, uten særlig god grunn,
løp jeg en tur.
Så jeg løp til enden av veien,
og da jeg kom dit
løp jeg like godt til enden av byen.
President Carter,
som fikk heteslag...
Og da jeg kom dit,
kunne jeg like godt
løpe gjennom Greenbow kommune.
Siden jeg hadde løpt så langt,
kunne jeg like gjerne løpe tvers
gjennom Alabama.
Og det gjorde jeg.
Jeg løp tvers gjennom Alabama.
Ingen grunn egentlig.
Jeg bare løp.
Jeg løp til havet.
Og da jeg kom dit,
og hadde løpt så langt,
kunne jeg like gjerne
snu og løpe videre.
Og da jeg kom til et annet hav,
og hadde løpt så langt,
kunne jeg like gjerne
snu og fortsette.
Når jeg ble trøtt, sov jeg.
Når jeg ble sulten, spiste jeg.
Når jeg måtte gå...
ikke sant... så gikk jeg.
- Så du bare løp.?
- Ja.
Jeg tenkte mye på Mamma
og Bubba og løytnant Dan.
Mest av alt tenkte jeg på Jenny.
Jeg tenkte mye på henne.
I over to år
har en mann kalt Forrest Gump,
en gartner fra Greenbow, Alabama,
uten andre pauser enn sovepauser,
løpt på tvers av Amerika.
Charles Cooper rapporterer.
For tredje gang
på turen sin gjenom Amerika,
krysser gartneren Forrest Gump,
Mississippi-elven i dag.
- Pokker. Forrest?
- Hvorfor løper du?
- Gjør du det for freden?
- For de hjemløse?
- Løper du for kvinnefrigjøring?
- For miljøet?
De kunne ikke tro at noen
kunne løpe så mye uten grunn.
- Hvorfor gjør du dette?
- Jeg ville bare løpe litt.
Jeg ville bare løpe litt.
Det er deg.
Jeg kan ikke tro det er deg.
Av en eller annen grunn
likte folk det jeg gjorde.
Det var som en vekkeklokke
ringte i hodet mitt.
Jeg sa: "Her er en fyr
som har skjønt det. "
"Her er en som har svaret. "
Jeg føIger deg overalt, mr Gump.
Så jeg fikk føIge.
Og etter det, flere folk.
Og så, enda flere.
Noen sa til meg senere
at det gav folk håp.
Jeg vet ikke noe om det,
men noen av disse folkene
ville at jeg hjalp dem.
Jeg lurte på om du kunne hjelpe.
Jeg selger klistremerker på biler.
Jeg trenger et slagord,
og siden du har inspirasjon,
kanskje du kunne hjelpe meg...
Jøss, mann,
du tråkket i hundedritt.
- Det skjer.
- Hva? Dritt?
Av og til.
Noen år senere hørte jeg
at den mannen fant på
et slagord for bil-klistremerker,
og tjente mye penger på det.
En annen gang jeg var ute og løp,
traff jeg en fyr i
T- skjorteindustrien.
Han ville trykke
ansiktet mitt på en T-skjorte.
Han var ikke flink til å tegne,
og hadde ikke noe kamera.
Her, bruk denne.
Ingen liker den fargen.
Ha en god dag.
Noen år senere
fant jeg ut
at han hadde fått en idé
til en T-skjorte. Han ble rik.
Uansett, som jeg sa,
jeg hadde mange folk rundt meg.
Mamma sa alltid: "Legg fortiden
bak deg før du kan se fremover. "
Og jeg tror
løpingen min handlet om det.
Jeg hadde løpt i tre år,
to måneder, 14 dager og 16 timer.
Stille. Stille.
Han sier noe.
Jeg er ganske sliten.
Jeg drar hjem nå.
Hva skal vi gjøre nå?
Og sånn kom løpingen til veis ende.
Så jeg dro hjem til Alabama.
For en kort stund siden,
mens president Reagan forlot...
...fem eller seks skudd
fra en ukjent attentatsmann.
Presidenten ble skutt i brystet...
Jeg hentet posten.
Og en dag, som et lyn fra klar
himmel, fikk jeg et brev fra Jenny,
som lurte på om jeg kunne
besøke henne i Savannah.
Og det er derfor jeg er her.
Hun så meg på TV da jeg løp.
Jeg skal ta nummer ni bussen
til Richmond Street,
stige av og gå rundt kvartalet til
1947 Henry Street, leilighet 4.
Men, du trenger ingen buss.
Henry Street er fem eller seks
kvartaler den veien.
- Den veien?
- Den veien.
Det var hyggelig å prate med deg.
Jeg håper alt ordner seg for deg.
- Hvordan går det? Kom inn! Kom inn!
- Jeg fikk brevet ditt.
- Jeg lurte på det.
- Huset ditt?
Ja. Litt rotete nå.
Kom akkurat hjem fra jobben.
Det er fint. Du har air-condition.
- Takk.
- Jeg spiste noen.
Jeg har en utklippsbok med
avisartikler og alt. Der er du.
Og denne. Du løper.
FOOREST GUMP VAR MIN HEMMELIGE ELSKER
Jeg løp langt. Det tok lang tid.
Og der...
Hør, Forrest,
jeg vet ikke hvordan jeg kan si det.
Jeg vil be om unnskyldning
for alt jeg gjorde mot deg,
fordi jeg var ute
på kjøret lenge, og...
- Hei.
- Hei, du.
- En gammel venn fra Alabama.
- Står til?
Neste uke forandres
skiftet mitt, så jeg kan...
Der er greit. Hastverk.
Dobbeltparkering.
Ok. Takk.
Dette er min gode venn mr Gump.
Kan du si hei?
- Hallo, mr Gump.
- Hallo.
- Kan jeg se på TV nå?
- Ja, men hold lydstyrken nede.
- Du er mamma, Jenny.
- Jeg er mamma.
- Han heter Forrest.
- Som jeg!
- Jeg oppkalte ham etter faren.
- Heter faren hans Forrest også?
Du er faren hans, Forrest.
Forrest, se på meg.
Se på meg, Forrest.
Det er ikke noe du trenger å gjøre.
Du gjorde ikke noe galt. Ok?
Er han ikke skjønn?
Han er det skjønneste jeg har sett.
Men...
Er han smart? Kan han...
Han er veldig smart. Han er
en av de smarteste i klassen.
Det er greit, gå og snakk med ham.
- Hva ser du på?
- Sesam stasjon.
Forrest, jeg er syk.
Hva er det?
Hoster du og er forkjølet?
Jeg har et virus,
og legene vet ikke hva det er.
Og det er ikke noe
de kan gjøre med det.
Du kunne komme hjem med meg.
Du og lille Forrest kunne komme
og bo hos meg i Greenbow.
Jeg tar meg av deg hvis du er syk.
Vil du gifte deg med meg, Forrest?
Ok.
Ta plass.
Forrest? På tide å starte.
Hei. Slipset ditt.
Løytnant Dan.
- Løytnant Dan.
- Hei, Forrest.
Du har nye bein. Nye bein!
Ja. Nye bein. Skreddersydde.
Titaniumlegering.
Det samme de bruker på romfergen.
Magiske bein.
Møt min forlovede, Susan.
- Løytnant Dan.
- Hei, Forrest.
- Løytnant Dan, dette er min Jenny.
- Hei. Fint å treffes omsider.
Tar du, Forrest, Jenny
til å bli din hustru?
Tar du, Jenny, Forrest
til å bli din ektemann?
Så erklærer jeg dere
for rette ektefolk å være.
- Hei.
- Hei.
Var du redd i Vietnam?
Ja. Vel, jeg vet ikke.
Noen ganger stoppet regnet lenge nok
til at du kunne se stjernene.
Og da var det bra.
Det var akkurat som rett før
solnedgang i Bayou.
Det var alltid
en million gnistringer i vannet.
Som det fjellvannet.
Det var så klart, Jenny,
Det så ut som to himler,
én oppå den andre.
Og i ørkenen,
når solen stiger...
Jeg kunne ikke se hvor
himmelen sluttet og jorden begynte.
Det var så vakkert.
Jeg skulle ønske jeg var der med deg.
Du var der.
Jeg elsker deg.
Du døde en lørdag morgen.
Og jeg la deg under treet vårt.
Og jeg slettet til jorden
huset til faren din.
Mamma sa alltid
at døden var en del av livet.
Jeg ønsker at det ikke var sant.
Lille Forrest har det bra.
Skal starte på skolen igjen snart,
og jeg lager frokost,
lunsj og middag hver dag.
Jeg sørger for at han kjemmer håret
og pusser tennene hver dag.
Lærer ham å spille ping-pong.
Han er veldig god.
Forrest, din tur.
Vi fisker ofte.
Og hver kveld leser vi en bok.
Han er smart, Jenny.
Du ville være stolt av ham.
Det er jeg.
Han skrev et brev til deg.
Han sier jeg ikke kan lese det.
Det skal jeg ikke.
Jeg legger det her til deg.
Jeg vet ikke om mamma har rett,
eller om det er løytnant Dan.
Jeg vet ikke om vi har en skjebne,
eller om vi flyter rundt,
tilfeldig på en bris.
Men kanskje begge deler.
Kanskje begge deler
skjer på samme tid.
Jeg savner deg, Jenny.
Hvis det er noe du trenger,
er jeg ikke langt unna.
Der kommer bussen. Ok.
Jeg kjenner igjen denne.
Jeg skal ta den med inn
til "del med klassen",
fordi bestemor pleide
å lese den for deg.
Min favorittbok.
Sånn, ja...
Ikke...
- Jeg vil si at jeg elsker deg.
- Jeg elsker deg også, pappa.
Jeg er her når du kommer hjem.
Du skjønner at dette
er skolebussen, ikke sant?
SelvføIgelig, og du heter Dorothy
Harris, og jeg Forrest Gump.
Norsk tekst:
jhj@2006