Tip:
Highlight text to annotate it
X
De sier at Japan ble skapt
av et sverd.
De sier at gudene dyppet
et korallblad i havet.
Da de trakk det opp, falt
fire dråper tilbake i havet.
De dråpene ble Japans
fire store øyer.
Jeg sier at Japan ble skapt
av en håndfull modige menn.
Krigere som ga sitt liv-
-for det som synes
å ha blitt et glemt ord:
Ære.
DEN SISTE SAMURAI
Mine damer og herrer:
Winchester.
Amerikas ledende leverandør
av våpen til US Army-
- feirer nasjonens 100 år med
å presentere en amerikansk helt.
En av de mest dekorerte menn
dette landet har fostret.
Tildelt Æresmedaljen-
- for sitt mot på slagmarken
ved Gettysburg.
Han tjenestegjorde ved
7. Kavaleriregiment-
- under deres seierrike tog
mot de ville indianerstammene.
Mine damer og herrer,
jeg presenterer:
Kaptein Nathan Algren!
Kaptein Nathan Algren!
Ja!
Et øyeblikk.
For helvete, Algren,
ut på scenen!
Dette er siste forestilling!
Du er sparket!
Kom igjen!
Jeg er lei av dette!
Takk, Mr. McCabe,
det er altfor mye.
Dette, mine damer og herrer-
er geværet som vinner Vesten.
Mange ganger
har jeg befunnet meg-
omringet av en sverm av-
- rasende fiender,
uten annet enn denne rifla-
- mellom meg og en sikker
og grusom død.
Og la meg si, folkens,
at rødhuden-
er en fryktelig fiende.
Hadde det gått som han ønsket, ville
denne skalpen vært borte forlengst-
- og det hadde stått
en skallet mann her i dag.
Som de stakkarene der ute
ved Little Bighorn.
Lik som var kledd nakne...
Lemlestet.
Lagt igjen for å råtne i sola.
Dette, mine damer og herrer-
er en 73 Lever Action-
"Trapper".
Sju skudd i magasinet. Treffsikker
på 400 m. Ett skudd i sekundet.
Har du sett hva dette
kan gjøre, gutt?
Det kunne blåst et 6 tommers
hull i faren din.
Det er sant, missy.
Denne skjønnheten.
Du kunne drept 6-7 rødhuder
uten å måtte lade på nytt.
Legg merke til den patenterte
lade- og avfyringsmekanismen.
Min takk på vegne av
de som døde-
for et bedre sportsvåpen-
- og større
forretningsmuligheter.
Mr. McCabe vil notere
deres ordrer.
Gud velsigne dere.
San Francisco, 1876
Du har sans for gammelt
melodrama, kaptein.
- Du er i live.
- Jammen er jeg det.
Custer sa til meg:
"Vi skal til Little Bighorn. "
Jeg svarte: "Vi?"
Jeg har gått ut av Hæren.
Ni liv har jeg. Men jeg har mer.
En god jobb for oss begge.
Det ser ut som du trenger en
ganske snart.
Hva slags jobb?
Den eneste du passer til.
En manns jobb.
Hvis du da ikke tar sikte på
en karriere i teateret.
Nathan!
Hør på hva mannen har å si.
En stund siden.
Hyggelig å se deg.
Du må hilse på Mr. Omura
fra Japan-
- og hans kollega med et navn
jeg har gitt opp å uttale.
Sett deg.
Whiskey.
Japan ønsker å bli
et sivilisert land.
Mr. Omura vil bruke penger
på hvite eksperter-
- som skal øve opp en ny hær.
Hvis vi spiller våre kort rett-
- vil keiseren gi USA enerett
til våpenleveranser.
Jeg har en avtale
med Winchester.
Mr. Omura har sikkert en anelse
om hva en avtale er.
Din opptreden for Winchester
gir deg $ 25 pr. uke.
Vi vil betale 400 pr. måned.
Fem.
For hver.
Og 500 til
når jobben er gjort.
Hvor mange andre ekte helter
har du?
Han er uhøflig.
De er slik her.
Simple handelsfolk.
Whiskey.
Vi skal trene dere
for å kjempe mot hvem?
Katsumoto Moritsugu.
Han var en gang keiserens lærer.
- Han er samurai.
- Samurai?
Du kunne i stedet sagt "kriger".
Mr. Omura er kjent med
vår erfaring med overløpere.
Er han?
Han har til og med lest
din bok.
Algrens bok var avgjørende for
seieren over cheyenne-stammen.
Unnskyld. Hva er morsomt?
Korpset er samlet igjen.
Det er bare så-
inspirerende!
Unnskyld meg.
Jeg må ut litt.
Det er ikke noe problem.
Jeg skal snakke med ham.
Oberst Bagley.
Vi kontaktet deg som
Algrens overordnede-
- og du forsikret oss
om hans deltagelse.
Han blir med.
Jeg trenger bare et minutt.
Jeg gjorde det jeg
fikk ordre om der ute.
Jeg angrer ikke.
Så la oss legge fortiden
bak oss.
Vil du jeg skal drepe japser,
så dreper jeg japser.
Jeg ber deg ikke drepe noen.
Skal jeg drepe japsenes
fiender, så gjør jeg det.
Rebeller eller sioux
eller cheyenne...
For 500 spenn i måneden
dreper jeg hvem du vil.
Men husk én ting:
Deg dreper jeg gjerne gratis.
12. juli 1876.
Det er en viss trøst
i havets tomhet.
Ingen fortid, ingen fremtid.
Og så blir jeg konfrontert
med nåtidens begivenheter.
Jeg er hyret for å slå ned
et opprør fra en stammeleder.
Dette er visst den eneste
jobben jeg passer til.
Jeg plages av ironien
i mitt liv.
Yokohama havn, 1876
Kaptein Algren, antar jeg?
Utmerket.
Jeg heter Simon Graham.
For 20 år siden var dette
en søvnig liten by.
Og se nå.
Keiseren er vill etter
alt vestlig-
- og samuraiene mener at
forandringen går for fort.
Det gamle og det moderne
slåss om Japans sjel.
Din arbeidsgiver Omura henter
inn mange vestlige eksperter.
Franske advokater, tyske ingeniører,
hollandske arkitekter-
og nå, krigere fra Amerika.
Jeg kom som britisk handels-
utsending for flere år siden.
Jeg ble snart løst
fra min stilling.
Jeg hadde en tendens til å si sannheten
i et land hvor ingen sier det de mener.
Så nå oversetter jeg
andre folks løgner.
I 2000 år ble keiseren
aldri sett av vanlige folk.
Vær klar over hvilken ære dette er.
Det er strengt formelt, selvsagt.
Se på ham, men snakk ikke
før dere blir tilsnakket.
Bukk hvis han står.
Hvis han bukker, bukk dypere.
Er jeg presentabel?
Jeg har ikke brukt dette på ti år.
Litt trang rundt livet.
Og bukk.
Keiser Meiji hilser dere
velkommen.
Han takker for den assistanse
deres land tilbyr.
Vi håper å oppnå den samme
harmoni som deres land har.
Keiseren er interessert i indianerne,
om dere har kjempet mot dem.
Det har vi, Deres Høyhet.
Den røde mann er en brutal motstander.
Keiseren vil spørre
kaptein Algren-
- om det er sant
at de bærer ørnefjær-
- og maler ansiktet
før de går i kamp-
og at de ikke kjenner frykt?
De er svært modige.
Bukk.
Mange takk.
Gå tilbake.
Tilbake.
Tilbake og snu.
Høyre, småjævler!
Stå rett,
ellers skal jeg personlig-
- sparke dritten ut av den
som viser seg for meg igjen!
Bra, sersjant.
Når du forstår språket,
faller alt på plass.
Første linje på kne,
riflene i anlegg.
22. juli 1876.
For 6 mnd. arbeid skal jeg
få tre årslønner som kaptein-
-for å gjøre soldater
ut av orientalere.
Hæren består av utskrevne.
De fleste er bønder
som aldri har sett et gevær.
De ledes av general Hasegawa,
en liten mann-
-som likevel nyter
enorm respekt.
Hva kan generalen fortelle om
denne samuraien, Katsumoto?
Han synes å ha stor kunnskap
om Katsumoto og rebellene.
Jeg vil trenge hans hjelp
når vi møter samuraien.
Hvem forsyner dem med våpen?
Katsumoto nedverdiger seg ikke
til å bruke ildvåpen.
Bruker han ikke ildvåpen?
For dem som ærer gamlemåten,
er Katsumoto en helt.
Hvor godt kjenner han mannen?
Generalen og Katsumoto
kjempet for keiseren.
Kjempet han sammen med samuraien?
Han er samurai.
Katsumoto har forpliktet sitt
sverd i forsvaret av keiseren.
De sier at samuraiens sverd
er hans sjel.
Jeg vil skrive om samuraiene,
men de holder seg for seg selv.
Jævlene bruker fortsatt rustning.
Mens irlenderne fortsatt
brukte lendeklær-
- var de allerede
verdens beste krigere.
Jeg trenger informasjon
om deres kamptaktikk.
Jeg har flere bøker
som venter på oversettelse.
Han snakker snart språket.
Bare hør ham plapre svartfot.
Virkelig?
En lingvistkollega? Fortreffelig!
Gi oss et ord eller to
på de innfødtes språk.
Bare hallo, farvel eller...
Nei!
"Skjær ut tungen hans
og kok den i olje. "
En tidlig morgen venter.
Det er vel snart sengetid?
Jeg er fascinert av skalpering.
Jeg forstår ikke teknikken.
Forestill deg at en som
hater deg av hele sitt hjerte-
- griper om håret ditt
der du ligger hjelpeløs.
Med en rusten og sløv kniv
risper han rundt skalpen din-
med en saglignende bevegelse.
Tenk deg så den virkningen
et hardt, raskt rykk-
- for å løsne hårrøttene
fra skallen-
- vil ha
på nervesystemet ditt.
Da får du en idé om hvordan
det føles å bli skalpert, Mr. Graham.
Hvor raskt kan du oversette
disse bøkene?
Straks.
Jeg er henrykt over at du er
så interessert i samuraiene.
Jeg blåser i samuraiene.
Jeg vil kjenne fienden min.
Jeg skal ikke sove
før det er gjort.
Jeg ønsker deg god natt.
Noe jeg kan skaffe deg?
Dette er en straffeekspedisjon,
kaptein.
Oberst Bagley, disse menneskene
var ikke med på raidene!
Rolig, karer.
Ild!
Vær glad for at alle skyter
i samme retning.
Kunne ikke sagt det bedre selv.
Kolben mot skulderen.
Se i siktet.
Nå, sakte...
Bra.
Katsumoto har angrepet
jernbanen nær provinsgrensen.
For å styre landet, må vi kunne
reise fritt. Han må stanses.
Jernbanen er viktig for landet.
De er ikke klare.
Rebellene har ikke geværer.
De er villmenn med pil og bue.
Deres eneste beskjeftigelse
i tusen år har vært krig.
Du har overlegen ildkraft
og større styrker.
Jeg beordrer regimentet til
å gå mot Katsumoto.
Oppspor ham og bekjemp ham.
Lad.
Mr. Graham!
Be den mannen skyte på meg!
Unnskyld?
Si at
hvis han ikke skyter meg-
så dreper jeg ham!
- Hvis jeg får si...
- Si det!
Lad!
Lad!
Fortere!
Skyt meg, for pokker!
Skyt!
Skyt!
De er ikke klare.
Regimentet marsjerer kl 06.00!
1600 km skinner
lagt på mindre enn to år.
- Det er forbausende.
- Og Omura eier alt?
Ja, så snart han
blir kvitt samuraien.
Hvordan vil du finne Katsumoto?
Vær trygg, Mr. Graham.
Han vil finne oss.
Gå i stilling!
Yoshino-provinsen, 1876
1. kompani, dann slaglinje!
2. kompani, dann slaglinje
bak 1. kompani!
3. og 4. kompani,
dann slaglinjer bakover!
Slutt rekkene!
Hvor er Hasegawa!
Han nekter øyensynlig
å kjempe mot Katsumoto.
I stilling!
- Vi er ikke her for å slåss.
- Hvem skal da lede dem?
Offiserene deres.
Vi stiller bak dem.
Der havner vi raskt.
Bajonetter på!
- Følg meg bakover.
- Selvfølgelig.
Gå bak linjene
og sjekk forsyningstogene.
- Hørte du ordren?
- Absolutt, sir!
Så adlyd den.
Nå!
Ikke for å være respektløs,
men kyss deg i ræva!
Lad!
Samurai komme.
Dette skal gå bra.
Gå i skytestilling!
Skyt kun på min ordre!
Hold an!
Lad om!
Hold linjen!
Skyt fritt!
Løytnant, fall tilbake!
Han er min.
Stans!
Før ham bort!
Hva heter du?
Uforskammete svin!
Svar!
La ham være.
Dette er min sønns landsby.
Vinteren nærmer seg i fjellene-
og du kan ikke unnslippe.
Utmerket.
Herre...
Hvorfor sparer du barbaren?
Han har tapt i kamp.
- Han burde drept seg selv.
- Det er ikke deres skikk.
Så-
dreper jeg ham.
Far...
Jeg tror ikke...
Ujio...
Det vil bli nok dreping.
Inntil videre
skal vi lære om vår nye fiende.
Hold ham i live.
Han er sterkt skadet.
Taka vil ta seg av deg.
La ham drikke, tante.
- Nei. Ikke det.
- Dette er min landsby.
Dette er mitt hus.
Gi meg sake.
Sake!
Jeg sa det!
Morn.
Gå dit!
Gå. Du.
Hva heter du?
Du har vel et navn?
Du forstår ikke hva jeg sier, hva?
Jeg vet hvorfor
du ikke snakker.
Du er sint fordi du
må gå med kjole.
Din jævel.
Tempelet ble bygd av mine
forfedre for tusen år siden.
Mitt navn er Katsumoto.
Hva er ditt navn?
Er ikke mine ord korrekte?
Jeg vil praktisere engelsk
med deg.
Hvis du vil gjøre meg
den ære.
Lot du meg leve
for å snakke engelsk?
Hva ønsker du da?
Å forstå min fiende.
Jeg har sett hva du gjør
med fienden.
Dreper ikke krigerne
i ditt land?
De kapper ikke hodet av
knelende menn.
General Hasegawa ba meg hjelpe
ham å avslutte livet.
En samurai tåler ikke
nederlagets skam.
Det var en ære
å hogge av ham hodet.
Våre skikker er fremmede
for deg. Som deres er for oss.
For eksempel...
Ikke å presentere seg er svært
uhøflig, selv blant fiender.
Nathan Algren.
En ære å hilse på deg.
Jeg har satt pris på
denne samtalen på engelsk.
- Jeg har spørsmål.
- Jeg har presentert meg.
Du har presentert deg.
Dette er en god samtale.
- Jeg har spørsmål.
- Senere.
Hvem var krigeren
i rød rustning?
Min svoger, Hirotaro.
- Og kvinnen som pleier meg?
- Min søster, Hirotaros kone.
- Hennes navn er Taka.
- Drepte jeg hennes mann?
Det var en god død.
Du! Kom.
Takk.
Han stinker. Si til min bror
at jeg ikke orker dette.
- Kan du ikke si det selv?
- Be ham iallfall ta et bad.
Bra.
De er kanskje barn,
men de er sterke.
Prøv.
Legg ned sverdet.
Jeg forsto nettopp at
jeg har vært tankeløs.
Jeg må takke deg for at
du beskyttet meg i går.
Det er jo jobben din?
Å beskytte meg?
Bra, Bob.
Det er greit at jeg
kaller deg Bob?
Jeg kjente en Bob.
Han var stygg som nøkken.
Er du en damevenn, Bob?
Ujio lærer deg å kjempe
med japansk sverd.
Ja.
Kjempet du mot indianerne?
Ja.
Fortell meg om din innsats.
- Hvorfor?
- Jeg vil lære.
- Les en bok.
- Heller en god samtale.
- Hvorfor?
- Fordi vi begge studerer krigen.
Var du general
for deres armé?
Nei.
- Jeg var kaptein.
- Er det en lav grad?
Middels.
Og hvem var general?
Har ikke du et opprør
å lede?
Liker ikke folk i ditt land
å konversere?
Han var oberstløytnant.
- Han het Custer.
- Jeg kjenner det navnet.
- Han drepte mange krigere.
- Ja. Mange krigere.
Da var han en god general.
Nei, ingen god general.
Han var arrogant og uforsiktig.
Han ble drept fordi han førte
en bataljon mot 2000 indianere.
2000 indianere?
- Hvor mange hadde Custer?
- 211.
Jeg liker general Custer.
Han var en morder som ble
forelsket i sin egen legende.
- Og soldatene hans døde for den.
- Det er en veldig god død.
- Kanskje du dør slik en dag.
- Hvis det blir min skjebne.
- Hva ønsker du av meg?
- Hva ønsker du selv?
Hva gjør du?
Hvorfor har vi disse "samtalene"?
Hva i helvete gjør jeg her?
Til våren smelter snøen
og passene blir farbare.
Til da blir du her.
1876. Dag ukjent.
Måned ukjent.
Jeg lever fortsatt blant
disse uvanlige menneskene.
Jeg er deres fange
ettersom jeg ikke kan rømme.
Jeg behandles stort sett
med likegyldighet.
Som om jeg var en løshund
eller uvelkommen gjest.
Alle er høflige.
Alle smiler og bukker.
Men under høfligheten fins
et dypt reservoar av følelser.
De er et fengslende folk.
Fra de står opp-
-søker de å perfeksjonere seg
for sitt spesialområde.
Jeg har aldri sett
slik disiplin.
Det var overraskende å høre
at "samurai" betyr "å tjene"-
-og at Katsumoto mener
opprøret tjener keiseren.
Tilgi meg.
For mange tanker.
For mange tanker?
Tenke sverd, tenke folk som
ser på, tenke fiende.
For mange tanker.
Ingen tanker.
Ingen tanker.
Takk.
Mer ris?
Taka... han snakket japansk!
Spis mye. Ikke vær høflig.
Ikke så fort.
Hva er dette?
Hvordan kan han forstå?
Toppknute.
Ikke så fort.
Jeg heter Algren.
Bror, send ham bort.
Jeg orker ikke mer.
Er han så frastøtende?
Skammen er for stor.
Jeg ber om å få ta mitt liv.
Du gjør som jeg sier!
Du ville helst drept ham
for å hevne din mann?
Ja.
Hirotaro ville drepe ham.
Det var karma.
Jeg forstår.
Tilgi min svakhet.
Det må være en mening
med at han er her.
Det ligger utenfor
min fatteevne.
Hun er veldig snill mot meg.
Hun ser det som en ære
å huse min gjest.
Vinter, 1877.
Hva vil det si å være samurai?
Å vie seg helt til et sett
moralske prinsipper?
Å søke ro i sjelen?
Og å mestre sverdet?
Han har blitt bedre, hva?
Men fortsatt veldig stygg.
Kald?
Også kald.
Ild.
Å brenne.
Nei takk.
Japanske menn hjelper ikke til
med slikt.
Jeg er ikke japansk.
Jeg er lei for det.
For mannen din.
Han gjorde sin plikt.
Du gjorde din plikt.
Jeg godtar din unnskyldning...
Våren, 1877.
Så lenge har jeg ikke bodd
noe sted siden jeg var 17 år.
Det er så mye her
jeg aldri vil forstå.
Jeg har aldri vært
noen kirkegjenger-
-og det jeg har sett i krig
gjør at jeg tviler på Gud.
Men det er virkelig-
-noe åndelig
over dette stedet.
Det vil nok alltid
være skjult for meg-
-men jeg kan ikke unngå
å merke dets kraft.
Her har jeg fått min første
drømmeløse søvn på flere år.
Ta ballen!
Ikke meg!
Dere må hente ballen.
Ujio vinner på tre trekk.
På fem!
Neste på fem trekk.
På seks.
Ingen tanke.
Uavgjort!
Hvem er denne amatøren?
Verg Katsumoto!
Verg herren!
Herre, gå inn!
Den perfekte blomst
er en sjelden ting.
Du kan bruke livet
på å se etter en-
- og det vil ikke være
et bortkastet liv.
Hvem sendte de mennene?
Jeg skriver et dikt
om en drøm jeg hadde.
Tigerens øyne
er som mine egne
Men han har krysset
et dypt og opprørt hav
Var det keiseren?
Omura?
Hvis keiseren ønsker min død,
kan han bare be om det.
Da var det Omura.
Jeg har problemer
med å avslutte diktet.
- Kan du foreslå den siste linjen?
- Jeg er ingen forfatter.
Likevel har du skrevet
mange sider etter at du kom.
Hva mer har hun sagt?
Du har mareritt.
Alle soldater har mareritt.
Bare en som skammer seg
for det han har gjort.
Du aner ikke
hva jeg har gjort.
Du har sett mye.
Det har jeg.
Du frykter ikke døden,
men ønsker den av og til.
Er det ikke så?
- Jo.
- Jeg også.
Slikt skjer menn som har sett
det vi har sett.
Og så kommer jeg hit
til mine forfedres sted-
og minnes:
Som disse blomstene
skal vi alle dø.
Å kjenne livet
i hvert åndedrag.
Hver kopp te.
Hvert liv vi tar.
Krigerens liv.
Livet i hvert åndedrag.
Det er
Bushido.
Keiseren har garantert
trygg reise til Tokyo.
Vi drar i morgen.
Godt.
Godt.
Da jeg tok disse-
var du min fiende.
Unnskyld.
Nei. Jeg er ferdig.
Jeg må reise.
Du har vært snill mot meg.
Jeg skal ikke glemme...
Algren-san!
Algren?
Gode Gud, du lever.
Du slutter aldri å overraske.
Haubitsere.
Ja.
Så snart keiseren signerer
avtalen, får han hele pakken.
lnkludert denne spesielle saken.
200 skudd i minuttet.
De nye patronene
reduserte faren for låsing.
Jeg trenger et bad.
Sikkert, etter å ha bodd
hos de villmennene.
Velkommen tilbake, kaptein.
Du bekjemper meg, min lærer.
Nei, Høyhet.
Jeg bekjemper dine fiender.
De er mine rådgivere,
som du.
De gir de råd
som passer dem selv best.
Jeg trenger rådgivere
som kjenner den nye verden.
Hvis jeg ikke er til nytte,
ender jeg gjerne mitt liv.
Nei.
Jeg trenger din stemme i Rådet.
Det er din stemme
vi trenger, Høyhet.
Du er en levende gud.
Gjør hva du finner rett.
Jeg er en levende gud-
- så lenge jeg gjør det
de synes er rett.
Du taler triste ord.
Tilgi for det jeg må si
som lærer.
Har du glemt ditt folk?
Si meg hva jeg skal gjøre...
Min lærer.
Du er keiser, min herre,
ikke jeg.
Du må finne visdommen
for oss alle.
Kom inn, mine herrer.
Kaptein Algren...
Du ser ut til å ha kommet fra
ditt fangenskap uten mén.
Jeg ble ikke mishandlet.
Jeg har her et utkast
til våpenavtalen.
Hvor mange samuraier har
sluttet seg til Katsumoto?
Det vet jeg ikke.
- Du tilbrakte vinteren hos ham.
- Som hans fange.
Har han bygd stillinger? Hva med
ildvåpen? Fortell oss hva du så.
Som du sa, oberst, de er
villmenn med pil og bue.
Angående...
Dokumentene er sikkert
i orden, ambassadør. Takk.
Legg dem på bordet.
Jeg skal snart lese dem.
Med all respekt, vår presidents
tålmodighet er tynnslitt.
Kanskje det er andre
vi bør snakke med.
Med all respekt, ambassadør... Kanskje
det er andre vi bør snakke med.
Franskmennene, f. eks.
Eller engelskmennene.
Eller utsendingene
som venter i naborommet.
Vi ser fram til å høre fra deg.
Farvel, mine herrer.
Kaptein Algren.
Kanskje vi to skulle
snakke litt sammen.
Sitt ned.
- Får jeg by på whiskey?
- Nei takk.
Katsumoto er en uvanlig mann,
ikke sant?
Han er stammeleder.
Jeg har kjent mange slike.
Men ingen som er samurai.
De har stor appell.
Det angår vel ikke meg.
Jo, det gjør det.
Du hadde rett, kaptein Algren.
I fjor var vi ikke rede for kamp.
Du hadde rett, og oberst Bagley tok feil.
Men nå er vi rede.
Hvis vi lar Katsumoto trekke
andre samuraier til sin sak-
- får vi ti år med opprør.
Det vil jeg ikke tillate.
Får jeg ikke stanset ham i dag,
må du føre hæren mot ham.
Med de nye våpnene
vil du knuse ham.
- Jeg takker for tilbudet.
- Det er intet tilbud.
Min avtale med deg var
å øve opp en hær.
Da lager vi en ny avtale.
En som anerkjenner den store
hjelpen du har gitt keiseren.
Forstår vi hverandre?
Ja, vi forstår hverandre perfekt.
Da er jeg tilfreds.
Følg etter ham. Går han
til Katsumoto, drep ham.
Kaptein Algren! Hva er på ferde?
Sladderen går i diplomatiet.
Omura har utstedt lover
mot samuraiene.
Jeg trenger en drink.
Vil Katsumoto protestere
i Rådet i ettermiddag?
Du, samurai!
Kjenner du ikke reglene?
Nå har de begynt.
Hører du, gutt?
Utlendingene gjør narr av deg.
La oss klippe hårknuten
av denne samuraien.
Knel!
Senk våpnene!
Senk våpnene!
- Hvem er du?
- Jeg er kaptein Algren.
Stans!
Ned!
Kom igjen.
Jeg skal bringe deg hjem.
Utmerket.
Vi må motstå Vesten
ved selv å bli mektige.
Vår hær, vår økonomi
må bli sterk.
Minister, du gjør oss ære.
Det er en ære for meg
å møte i Rådet.
Du vet kanskje ikke
at loven forbyr å bære våpen?
Jeg leser alle lover nøye.
Likevel bærer du våpen
her inne?
Denne salen ble beskyttet
av mitt sverd da...
Vi trenger ingen beskyttelse.
Vi er en nasjon med lover.
Vi er en nasjon av horer
som selger oss...
I så fall er det fordi
samuraiene gjorde oss til det.
Jeg har ikke sett at Omura
gir gull til massene.
Minister Katsumoto,
jeg beklager det sterkt-
- men jeg må be deg
legge bort sverdet.
Sverdet tjener keiseren. Bare
han kan be meg legge det bort.
Keiserens stemme er for ren
til å bli hørt i dette Rådet.
Da må jeg nekte
å legge fra meg sverdet.
Så må mine vakter ledsage deg
til ditt hjem i Tokyo.
Der vil du vente på stevningen.
Hørte du skulle reise.
Omura tilbyr deg min jobb,
og du stikker.
Jeg bør vel takke deg.
$ 500 pr. måned, inkludert
for den tiden du tilbrakte-
i fangenskap.
Nok til å bli inne i en flaske
for resten av livet.
Ingen årsak.
Det er stort sett over nå.
Katsumoto er arrestert.
Omura lar ham ikke leve
natten ut.
Etter det burde vi ikke få
problemer med opprørerne-
selv uten deg.
Spesielt uten deg.
Si meg en ting.
Hvorfor hater du dine egne
så sterkt?
Spar oss bryet.
Samuraien er ferdig!
Stans!
Kom ikke nærmere!
Uansett hva du gjør,
ikke stans.
Minister Omura har bedt oss
fotografere forræderen.
Stans! Hjelp meg!
Bring utstyret hit nå!
Straks!
Stopp!
Din uforskammete, unyttige
kjøtertispe!
Våger du å trekke sverd i hans
nærvær? Vet du hvem dette er?
Dette er presidenten
i Amerikas Forente Stater!
Han skal føre våre armeer
seierrikt mot rebellene!
Det er ikke mitt ansvar...
Hjelp de mennene med utstyret!
Bær utstyret.
Presidenten i USA?
Beklager.
Jeg tror jeg blir syk.
Hvordan går det med diktet?
Slutten er vanskelig.
Dette er Mr. Graham,
som gjerne vil fotografere deg.
Jeg trodde du reiste hjem.
Nei, jeg ville forsøke
å overtale deg til å flykte.
Hvordan skulle du klare det?
Mr. Graham?
Vil du ta bilder
av landsbyen min?
Det ville være en stor ære.
Herre!
Nei!
Nobutada!
Far, la meg bli.
Tiden er kommet.
Herre...
Vi må gå.
Keiseren hørte ikke mine ord.
Hæren hans vil komme.
Dette er slutten.
I 900 år har mine forfedre
verget vårt folk.
Nå har jeg sviktet dem.
Du vil ta ditt eget liv?
I skam?
Skam for livslang tjeneste?
Disiplin? Medlidenhet?
Samuraiens metode
er ikke nødvendig lenger.
Nødvendig?
Hva kan være mer nødvendig?
Jeg vil dø ved sverdet.
Mitt eget-
eller mine fienders.
Så la det bli fiendens.
Sammen skal vi få keiseren
til å lytte til deg.
Han var en god mann.
Skal du også kjempe
mot den hvite mann?
Hvis de kommer hit, ja.
Hvorfor?
Fordi de vil ødelegge det
som jeg har begynt å like.
Samuraiens vis er vanskelig
for barn.
Han savner sin far.
Og han er sint fordi jeg
er skyld i det.
Nei. Han er sint fordi
han frykter at du også vil dø.
Far lærte meg at det
er ærefullt å dø i kamp.
Det mente han.
Jeg ville vært redd for
å dø i kamp.
Jeg også.
Men du har vært med
i mange slag.
Og jeg var alltid redd.
Jeg vil ikke at du skal gå.
De kommer.
To fulle regimenter.
De vil komme i bølger på tusen.
Og de har haubitsere.
Det gjør ingen forskjell.
De vil komme, og vi vil stå i mot.
- Hvor mange er vi?
- Kanskje 500.
Som general Custer.
Det sto en gang et slag
på et sted som het Termopylene.
300 tapre grekere holdt stand
mot en persisk millionarmé.
- Én million. Forstår du det tallet?
- Jeg forstår tallet.
I to dager lot grekerne dem
betale så dyrt-
- at perserne mistet lysten på kamp
og ble slått kort etter.
- Hva tenker du på?
- Ta bort fordelen de har av kanoner.
De er selvsikre. Vi utnytter det
og lokker dem nærmere.
Nær nok for sverdet.
Tror du en mann kan forandre
skjebnen sin?
Jeg tror en mann gjør det han kan
inntil skjebnen hans blir klar.
25. mai 1877.
Dette blir siste innføring
i denne dagboken.
Jeg har forsøkt å beskrive
det jeg har sett og gjort.
Jeg foregir ikke å forstå
min livsvei.
Jeg vet jeg er glad for
å ha deltatt i dette-
-selv bare for et øyeblikk.
Algren-san,
vil du bli med meg?
Du viser oss ære,
hvis du bærer denne rustningen.
Du vil trenge dette.
Hva står det?
"Jeg tilhører krigeren som
forener det gamle og det nye. "
Gode Gud.
Den keiserlige armé
krever din overgivelse.
Legg ned våpnene, og dere
vil ikke lide overlast.
Det er umulig,
som Mr. Omura vet.
Kaptein Algren...
Vi vil ikke vise deg noen nåde.
Rir du mot oss, er du også fiende.
Jeg skal se etter deg
på kampplassen.
Kaptein Algren!
Mr. Graham.
Kanskje du kan bruke disse
i boken din.
Ja, det skal jeg.
Kaptein!
Lykke til.
Mr. Graham.
De vil ikke overgi seg.
Er vi klare?
Innta posisjonene!
Start ildgivning!
De dekker retretten.
Ikke engang de mektige samuraiene kan
stå imot haubitsere. Gi signal til angrep.
- Vi bør først rekognosere.
- Tøv! Fullt angrep!
De kommer.
Vent på første salven.
Den andre salven.
- Hva i all verden?
- Hva skjer?
- Angrepet er stanset.
- Send resten av regimentet.
Hva skjedde med krigerne
ved Termopylene?
Drept til siste mann.
Jævelen tror han kan vinne.
Snart setter de inn
to regimenter til.
Vi klarer ikke
å stanse dem igjen.
Du behøver ikke dø her.
Jeg skulle ha dødd
mange ganger før.
Du lever fortsatt.
Ja.
Din tid var ikke kommet.
Det er ikke over.
Hva er dette?
Klar for kanonild!
- Dette er galskap. Skal han angripe?
- Ja.
Han er jo slått!
Han må akseptere sin skam!
Drep ham.
Alle sammen.
Nå!
Hesten min!
Ild!
Klar!
Sikt!
Ild!
Skyt fritt!
Bring fram de nye kanonene!
Fyr!
Fort!
Fyr!
- Stans ildgivning!
- Idioter, fortsett!
Stans ildgivning!
Nei.
Drep Katsumoto!
Drep amerikaneren!
Du har gjenvunnet din ære.
La meg dø med min.
Hjelp meg opp.
Er du klar?
Jeg vil savne våre samtaler.
Perfekt.
De er alle-
perfekte.
På vegne av
Amerikas Forente Stater...
Denne avtalen blir starten
på en ny æra med velstand-
- og samarbeid for våre to
store nasjoner.
På vegne av keiseren-
- gleder det oss at vi
har avsluttet disse-
forhandlingene.
Er han her?
Høyhet, hvis vi kan avslutte dette...
Dette er Katsumotos sverd.
Han ville ønsket at du fikk det-
- så du for alltid skal ha
samuraiens styrke.
Høyhet, vi gråter alle
for Katsumoto, men...
Han håpet-
til sitt siste åndedrag-
- at du vil huske forfedrene
som holdt dette sverdet-
og hva de døde for.
Høyhet...
Var du hos ham-
da han døde?
Keiser...
Denne mannen kjempet mot deg!
Høyhet...
Hvis du tror jeg er din fiende-
- bare si det, og jeg
vil med glede ta mitt liv.
Jeg har drømt om et forent Japan.
Om et land-
- som er sterkt og uavhengig
og moderne.
Og nå har vi jernbaner,
kanoner og vestlige klær.
Men...
Vi må ikke glemme
hvem vi er.
Og hvor vi kommer fra.
Ambassadør Swanbeck...
Jeg har kommet til at avtalen-
- ikke er i mitt folks
beste interesse.
- Hvis jeg får...
- Jeg beklager, men du får ikke.
Dette er uhørt!
- Høyhet, vi bør diskutere dette.
- Omura, du har gjort nok.
Alt jeg har gjort,
har vært for mitt land.
Da godtar du at jeg tar
din families aktiva-
- og gir det som gave
til mitt folk.
- Du vanærer meg.
- Hvis du ikke kan bære din skam...
Tilbyr jeg deg dette sverdet.
Fortell hvordan han døde.
Jeg skal fortelle hvordan han levde.
Og dermed var
samuraiens tid over.
Det sies at nasjoner, som menn,
har sin egen skjebne.
Hva angår
den amerikanske kapteinen-
-vet ingen hvor han ble av.
Noen sier han døde
av sine sår.
Andre at han returnerte
til sitt eget land.
Men jeg vil gjerne tro
at han til slutt fant den freden-
-som vi alle søker-
-og som få av oss finner.
DEN SISTE SAMURAI