Tip:
Highlight text to annotate it
X
Helt siden tidenes morgen er
en krig blitt utkjempet i skyggene-
-mellom det godes
og det ondes krefter.
Kampen kan utkjempes i stor skala,
eller i hjertet på én eneste person.
Til og med i et barn.
Ondskapen har tatt mange former
og brukt de svarteste kunster.
I vår tid kaller de seg
helt enkelt Hånden.
De gode følger kimagures vei.
Deres mester kan se framtida
og kanskje til og med vekke døde.
Legenden beretter om
en unik kriger, en tapt sjel.
Denne krigeren er kvinne.
En morløs datter.
Hennes skjebne er å være tungen
på vektskålen mellom godt og ondt.
Hun er en skatt,
og begge sider vil ha henne-
-som et endelig våpen
i en eldgammel krig.
-Perimeteret, hva er status?
-Delta, klar.
-Alfa, klar.
-Bravo, klar.
Det spiller ingen rolle.
Dere kan ikke stanse henne.
Ingen kan stanse henne.
"Henne"?
Hadde jeg sagt det,
ville du kanskje ikke tatt jobben.
-Hvem er det som er ute etter deg?
-Kanskje du har hørt om henne.
Elektra.
-Var det morsomt?
-Det er en myte, hun er død.
Sier du det? I så fall må noen
ha vekket henne fra de døde.
Når man gjør det jeg har gjort,
får man mange fiender.
Min private sikkerhetsstyrke, den
beste som var å kjøpe for penger...
Denne ikke-eksisterende kvinnen
drepte 14 av dem på en halvtime.
Jeg klarte meg så vidt. Jeg lurte på
hvorfor hun lot meg slippe unna.
Så kom hun.
Hånden hadde sendt sine beste
for å beskytte meg.
De virket mer interessert i
å drepe Elektra enn beskytte meg.
Hun hugde dem ned som ugress,
det tok maks et kvarter.
Jeg tenkte aldri over
hvorfor jeg stadig klarte meg.
Og her er jeg nå.
Nå forstår jeg henne.
Hun ville at jeg skulle
oppleve dette.
Hvordan det er ikke å ha
noe sted å flykte.
-Hvordan er perimeteret ditt nå?
-Delta, status?
Ikke noe signal.
Pokker heller.
En dyktig morder kommer helt innpå
før man merker det.
Bravo, rapporter!
Det sies at Elektra visker noe
i øret ditt før hun dreper deg.
Det er for sent for sjefen din,
men du har en sjanse.
Du kan ikke kjempe mot et spøkelse,
Bauer.
Endelig møtes vi.
Alt var visst sant.
Den røde drakten, knivene...
Hva skjer nå? Skal du drepe meg,
sånn helt uten videre?
Ikke vær redd.
Døden er ikke så ille.
Hvordan vet du det?
Jeg døde en gang.
Trass i Håndens enorme makt har
vi altså ikke fått tak i Skatten?
Det stemmer. Hadde vi handlet
raskere og mer besluttsomt...
Våger du å klandre mester Roshi?
-Vi er visst for bløte for Kirigi.
-På ingen måte, sensei.
Men la meg forhindre at våpenet
faller i fiendens hender.
Herre, tillat meg.
Slike saker
må ordnes på en diskré måte.
Så handle diskré, Meizumi.
Men raskt.
Kirigi.
Ja, far.
Tålmodighet.
Er du virkelig trygg med ulåst dør?
Snart får du ei kule i hodet.
Jeg har noe til deg.
Stopp, McCabe.
Jeg har vasket der.
-Hvorfor gjør du dette?
-Jeg vasker bort DNA-et mitt.
Selvsagt.
Så dumt av meg.
Jeg hentet pengene.
Alt er der, minus mine 10%.
-Halvparten til Barbados?
-Og til lsle of Man.
-Aksjefond er bedre. Jeg vet om...
-Nei takk.
Eller ikke.
Legger meg ikke opp i jobben din,
men det var mange som døde.
Vi fikk bare betalt for DeMarco.
Var det nødvendig?
Vi fikk bare betalt for DeMarco.
Var det nødvendig?
Det måtte gjøres.
Måtte det?
Elektra.
Måtte det virkelig det?
Det fremmer legenden.
Dessuten ville de drepe meg.
Det er klart de ville det.
Som din agent må jeg fortelle at
vi har et fantastisk nytt tilbud...
Nei, jeg trenger en pause.
-Ok, men det er mye penger.
-Jeg er sliten.
Sørg for å hvile.
Ellers krasjer du.
Får du deg et nummer noen gang?
Det er mye penger.
Ok. Vil du hvile, så gjør det.
Ring når du vil jobbe igjen.
-Hvor mye?
-To.
-Jeg gir jobben til en annen.
-Ingen annen får så mye.
Det har du rett i.
De spurte spesifikt etter deg.
Stedet står her. Jeg ringer
når jeg vet hvem offeret er.
Kanskje du vil tenke litt.
-Igjen!
-Stå klar!
Kan du veien, Elektra?
Kimagure,
evnen til å kontrollere tiden.
Framtida.
Til og med liv og død.
Jeg er din beste elev.
Ikke den beste.
Den mektigste.
Du forstår vold og smerte.
Men du kan ikke veien.
-Så lær meg den.
-Det er det jeg mener.
Jeg kan ikke lære deg.
Du må dra.
-Er dette en prøve, sensei?
-Nei, ingen prøve.
Bare gå.
Jeg har ikke noe sted å gå.
Kunden krever at du skal bo på øya
noen dager på forhånd.
-Hvorfor?
- Han vil at du skal vente.
-Jeg vil få det overstått.
-Jeg også! Hvordan er utsikten?
Én, to, tre, fire, fem...
LITT GODTERI TIL DEG
McCABE
Fortsett å tråkke vann.
Fem minutter til.
Ingen hender, bare beina.
Ikke gi opp!
Vær så snill, Nikolas!
Hun er jo bare et barn.
Fortsett, Elektra.
Bare fortsett.
Er du sprø?
Du kunne drept meg!
-Hva gjør du her?
-Ingenting. Jeg kjenner Wheelwrights.
Du ødela jakka mi!
-Hvordan kom du inn?
-Døra var ulåst.
-Nei, det var den ikke.
-Jo, det var den!
De som bor her,
lar meg komme inn når jeg vil.
Ødelagt.
-Hvem er du? Jeg heter Abby.
-Hva har du stjålet?
Ikke ring politiet, vær så snill!
Pappa dreper meg.
I noen land
ville de kappet av deg hendene.
-Hvordan gjorde du det der?
-Kom deg ut.
Mamma?
SOVEPILLER
-Orker ikke å vente. Få et navn.
-Kunden vil ha deg der.
-Når man ikke har noe sted å gå...
-Døden er ikke så ille.
Ser du etter meg?
Hei.
Er du den nye leieboeren? Jeg
hørte en ung kvinne skulle komme.
-Hva vil du?
-Dette er litt pinlig...
Har du sett en blond jente
i 13-årsalderen?
-Min datter Abby. Vi kranglet.
-Jeg så henne i ettermiddag.
-Hun brøt seg inn hos meg.
-Helsike. Gjorde hun det?
Hun kjenner paret som...
Hun stjal vel ingenting?
Nei.
Hvis noe er ødelagt, betaler jeg.
Mark Miller. Vi bor to hytter bort.
Ok, takk...
McCabe her. Legg igjen
navnet ditt, ingen beskjed.
Jeg er lei av å vente,
McCabe.
Får jeg ikke et navn snart,
så drar jeg.
-Hvor lenge har du stått der?
-Et minutt.
-Sa du til pappa at jeg brøt meg inn?
-Ja, fordi du gjorde det.
Det hadde du ikke trengt å si.
Jeg trodde du var kul.
-Det er jeg ikke.
-Nei, og nå er han forbanna.
Han ba meg invitere deg
på julemiddag hos oss.
Julemiddag.
25. desember..?
Du vet vel at det er jul?
-Eller takk, jeg er opptatt.
-Med hva da?
Alt er stengt, og du er på en øy.
Vær så snill? Det er bare oss to,
hver kveld. Jeg kjeder meg i hjel.
-Hva er det du gjør?
-Ingenting.
-Talte du?
-Nei.
Kommer du? Hvis ikke,
bryter jeg meg inn hos deg igjen.
-Jeg må skifte.
-Bra!
Jeg heter Abby.
Elektra.
Elektra?
Kult.
-Du fikk jo ikke gå ut.
-Du merket det ikke engang!
Slapp av, pappa.
Vi har en gjest.
Hun sa at du inviterte meg.
Jeg vil ikke...
Nei, bli.
Det er hyggelig å se deg her.
-Vil du ha en øl? Vin?
-Vann.
Hun heter Elektra.
Som i tragedien.
Foreldrene dine må ha hatt humor.
Egentlig ikke.
...så da hun så hvor mange
pene gutter som likte meg,-
-"mistet" hun maling
over min Taj Mahal-modell.
Jeg helte lim i skoene hennes,
og så ble jeg utvist fra skolen.
Det var da vi bodde i...
Baltimore.
Pussig at du flyttet inn nå, det er
som regel tomt på denne tida av året.
-Jeg er her for å jobbe.
-Hva er det du driver med?
Reduksjoner i arbeidsstokken.
-Høres kjedelig ut.
-Abby.
Det er kjedelig. Fint armbånd.
Vet du hva dette er for noe?
Det er krigerperler fra lndonesia.
Før måtte man være landsbyens
beste kriger for å fortjene dem.
Jeg kjøpte dem på eBay.
-Finnes det en skole på øya?
-Vi prøver utdannelse i hjemmet.
Jeg leser algebra på college-nivå.
Hun er dyktig, det er
oppførselen som er problemet.
Jeg misliker autoriteter
og pissprat.
Plutselig sitter man der
med en tenåring.
-Hun er tøff mot seg selv.
-Ser du det? Mange tror hun er sløv.
Nei, jeg bør ikke.
God jul.
-Hvor er moren hennes?
-Hun døde for noen år siden.
I Baltimore?
En full sjåfør.
Moren min døde da jeg var ung.
Jeg må gå. Jeg har jobb å gjøre.
Takk for maten.
God morgen.
Du har fått en pakke.
-Det er en dobbel.
-Derfor er honoraret dobbelt.
Ikke noe i veien?
Fint, da blir det ingen problemer?
Jeg ringer når det er gjort.
-Hvordan går det med matten?
-Hva tror du?
-Vil du ikke gjøre det?
-For lite bakgrunnsinformasjon.
Bakgrunnsinformasjon?
De sender bare en annen.
-Stormen er endelig her.
-Jeg henter noen sandsekker.
De får det til å virke spennende,
men det er bare regn.
Er du ikke for opptatt,
kan du gjerne teipe vinduene.
Nå!
Mark!
Kan jeg snakke med deg?
-Kan vi snakke sammen der inne?
-Ja visst.
Gå på rommet ditt,
jeg må snakke med faren din.
Gå, Abby.
Hvem er du?
Ikke lyv.
De dreper ikke bare deg,
de dreper Abby også.
Løp!
Badet, skynd deg!
Bli hos Abby!
Elektra!
Hvem har sendt deg?
Det får du snart vite.
Demon.
Trekk dere unna!
Det kommer flere, og det blir verre.
Kirigi vil visst
tale til Håndens råd.
Ærede mester.
Trass i diskresjon og subtilitet
har du ikke løst problemet.
-Mester Roshi ga meg oppdraget.
-Nettopp.
-Mine menn tar seg av...
-De er døde.
Drept av kvinnen Elektra.
Dine krefter er en vederstyggelighet!
Vi har ikke råd til å tape skatten
for enda en generasjon.
Jeg ber ydmykt om dette oppdraget.
Jeg er ikke så diskré at mine styrker
blir beseiret av en kvinne.
Oppdraget er ditt. Lykkes du, har du
vist deg verdig til å styre rådet.
Da trår jeg ned.
Fantastisk. Hånden! Hvem skal
hjelpe deg ut av denne knipen?
-Kanskje Stick?
-Bare si hvor han er.
Din tur, blinde mann.
Trippel dobbeltstøt på 4, 3, 2, 1, 6.
Hard skru.
-Du trenger bare si første støt.
-Det er det første.
Åtteren i hjørnet.
-Blind, du liksom...
-Legg pengene på bordet.
-Gå og spill flipper.
-Jeg går glipp av alt det spennende.
Elektra...
Samme gange, samme parfyme.
-De trenger hjelp av deg.
-Kom her.
Mark Miller og datteren hans
blir jaktet på av Hånden.
De trenger din beskyttelse.
Hånden er din sak, ikke min.
Likevel reddet du dem.
Hva trodde du ville skje?
Jeg hadde ikke tid til å tenke.
Blindt instinkt.
Vi er tilbake der vi begynte.
Spurte du
hvorfor Hånden jager dem?
-De vet ikke.
-Jaså, vet ikke mr Miller det?
Jo, jeg vet hvorfor.
Hånden ønsket noe han ikke
kunne gi dem. Han prøvde å flykte.
De drepte min kone.
Jeg løy om den fulle sjåføren.
Du får klare deg selv.
Hvorfor reddet du dem?
En slags botsøvelse?
Avbetaling på syndene dine?
Har hun sagt hva hun jobber med?
Hun reddet livet vårt, det holder.
-Da hadde dere flaks.
-Helvete ta deg!
Ja ja, Elektra...
Du har ikke forandret deg.
Hva skal vi gjøre?
Elektra, hva skal vi gjøre?
Flykt så langt dere kan. Sør-Amerika,
Afrika. Skift navn og utseende.
-Blir du ikke med oss?
-Nei.
Jeg kan ikke.
-Står ikke det i æreskodeksen din?
-Jeg har ingen.
-Hvordan skal vi forsvare oss?
-Det går fint.
Nei, det gjør det ikke!
Våkn opp, pappa!
De tar oss,
akkurat som de tok mamma.
lnn i bilen.
-lnn i bilen!
-Hva er det?
Hun er nede på gaten,
tre kvartaler unna.
Vi må drepe den hvite
leiemorderen først.
-Skal vi gå til verket?
-Ikke her. Følg etter dem.
Jeg er blitt en fotballmamma.
Jobber du virkelig med å drepe folk?
-Ja.
-Hvorfor det?
-Det er det jeg kan.
-Det er helt sykt.
Ja.
Ser man det,
den motvillige leiemorderen.
Jeg er lei for at du ble involvert.
Jeg også.
-Jeg heter Abby.
-Hei. Jeg lurer på hva du gjør her.
Vi har god plass i huset.
Ta alt dere trenger.
Skal du eller jeg trekke av?
Du tar meg med i fallet, E.
Akkurat som jeg sa.
Jeg vil gi dem en sjanse.
De er allerede døde. Sjanseløse.
Ikke bli med dem ned.
Jeg trenger pass og flybilletter.
Ja, da.
Og sesongskort til Lakers også.
Ikke si noe til henne.
Jeg hater å lyve.
-Vi vet ingenting om henne.
-Hun reddet oss.
-Hun vet ikke hvem du er.
-Hun er min venn.
Hun er den eneste jeg har.
Jeg vil ikke dø.
Du skal ikke dø!
Si aldri det igjen.
Aldri.
Elektra?
Hva er det?
Du sa jeg skulle endre
utseendet mitt, så...
Nei, det er...
Du er kjempefin.
Kan du vise hvordan man bruker
sånne salatbestikk?
Det heter sai.
Ikke rør.
-Jeg vil kunne forsvare meg.
-De er angrepsvåpen.
-Du bruker dem.
-Jeg vil ikke at du skal bli som meg.
Det vil jeg.
Vil du lære deg noe vanskelig?
Ja.
Hva da?
Sett deg.
Lukk øynene.
-Er dette yoga?
-Nei, det er kimagure.
Det er mer verdifullt enn å kjempe.
Man ser hva som kommer til å skje.
-Hvordan gjør man?
-Man konsentrerer seg.
Slipp taket på deg selv
og se dine omgivelser.
-Hvor langt tid tok det å beherske?
-Jeg avsluttet aldri treningen.
Jeg kan bare nok
til å holde meg i live.
Det finnes virkelige mestere, som
Stick. De kan gjenoppvekke de døde.
Lukk øynene og pust.
Sitt stille.
Hvordan går det?
Jeg lever fortsatt.
Takk.
Ikke takk meg.
-Du vet ikke hva...
-Hva du var der for å gjøre?
Jo, det vet jeg.
Du var der for å drepe oss.
Jeg skjønte det med en gang.
Det er ikke bra
å bli involvert i livet mitt.
Jeg ber ikke om noe.
Beklager.
Ja, det var virkelig kjipt.
Flytt deg!
-Hva skjedde?
-Den fuglen har vært her siden i går.
De er her.
-Vi tar bilen.
-Det rekker vi ikke.
I kjelleren er en tunnel som
leder forbi hagen og ut i skogen.
Og du?
Helvete.
-Vær forsiktig.
-Beskytt dem.
Er det sirkus i byen?
Dere kan like gjerne drepe meg,
jeg sier ingenting.
Det trenger du ikke.
Men jeg godtar
første halvpart av tilbudet ditt.
De er i skogen.
Typhoid, Stone, Tattoo...
Hent Kinkou.
Skynd dere dit.
Vent!
Følg meg.
Fortsett å løpe.
lnn der.
Elektra!
Løp, Abby!
Hvorfor fortalte du det ikke til meg?
-Nei, Abby!
-Slipp meg!
Du er den lille Skatten, ikke sant?
Krigen er over.
Du er den lille Skatten, ikke sant?
Krigen er over.
Krigen er såvidt begynt.
Trekk deg unna, Abby.
Hun er i trygghet.
Neste gang, gamle mann.
Det går bra med deg.
Hvil nå.
Ikke se etter fienden din.
Føl hvor han er.
Jeg er blind,
men ser mer enn noen av dere.
Fordi jeg ikke leter.
Du hadde ikke
rett til å trekke meg inn.
Krigen med Hånden
handler om henne, ikke sant?
De kaller henne "Skatten".
Hun var et vidunderbarn
allerede i femårsalderen.
Ryktet spredte seg raskt.
Hånden forsøkte å stjele henne.
-Hennes far gjemte henne unna.
-Du ordnet dette.
Kontrakten, McCabe...
Du brukte meg for å drepe dem.
Du har rett til å ha din egen mening.
Far og datter...
Du manipulerte meg.
Var alt dette en prøve?
Helt fra dagen da du kastet meg ut?
Hva om jeg hadde mislyktes?
Noen ting kan man ikke lære seg.
De må oppleves.
Da du kom hit, var du full av raseri.
Den menneskeligheten du eide
var forgiftet av vold og tragedier.
Det er ikke veien.
Det er ikke vår vei.
Du snakker i gåter, gamle mann.
Det er for å holde elevene fokusert.
Jeg visste at hjertet ditt var rent.
Du trengte bare å se det selv.
Og Abby?
Så lenge Kirigi lever,
er hun bare trygg her.
Hun har ikke noe valg.
Én, to, tre...
Du driver visst fortsatt
med innbrudd.
Du kommer til å trenge det.
Øv videre.
-Beklager at jeg løy for deg.
-Du gjorde det du måtte.
Jeg ville ikke lyve.
Ikke pappa heller. Det var
fælt at vi ikke kunne si noe.
Alle lyver.
Ingen sier sannheten om seg selv.
Det gjelder deg også.
"Reduksjoner i arbeidsstokken."
For eksempel.
Og tellingen.
-Tvangsnevrose.
-Jeg har ingen tvangsnevroser.
-Jeg hadde det som barn.
-Du gjorde det nå nettopp.
Når du går langsomt.
Hva gjør du da? Du regner.
-Ikke gjør narr. Jeg er overordnet.
-Kanskje det...
Vil du finne ut av det?
Jeg går og finner pappa.
Ikke vær anspent.
Du er snart bedre enn jeg.
Jeg er bare en unge.
Jeg vil ikke være her.
-Hva vil du?
-Vi avslutter det, du og jeg.
Ingen hjelp fra Stick eller din far.
Vinneren tar alt.
Når jeg dreper deg,
er den lille vår.
Og når du mislykkes,
er hun fri for alltid.
-Enig?
-Enig.
-Vi møtes der det begynte.
-Og der blir det avsluttet.
Iallfall for deg.
Smart jente.
Vi møtes igjen.
Nå husker du.
Du kan ikke gjøre noe.
Og balansen går i min favør.
Slipp henne!
Modig jente.
Du har trent henne godt.
Men nå er tiden inne
for en ny mester.
Har den blinde lært deg dette?
Ikke godt nok. Du må lære deg
å forutse motstanderen.
-Du er utrolig slitsom!
-Du også.
Tattoo, Skatten er her.
Hold deg bak meg!
Hold deg nær meg.
Bra knep, men jeg har sett det før.
Abby, hvor er du?
-Elektra?
-Ikke akkurat.
Jeg var Skatten før.
Jeg liker ikke å bli erstattet,
så din død får bli mellom oss to.
Det holder.
Vi avslutter dette nå.
Jeg sa jo at du ikke kan gjøre noe.
Du gir deg for lett.
Kom igjen.
Ikke gi deg.
Ikke gi deg!
Fortsett, Elektra.
Jeg er bare et barn.
Jeg vil ikke bo her.
Ikke vær redd, jeg skal
ta godt vare på henne.
Abby!
Abby, hør på meg!
Jeg visste at hjertet ditt var rent.
Du trengte bare å se det selv.
Hei, krigerjente...
Kom tilbake.
Jeg har jo nettopp funnet deg.
-Takk.
-Ta godt vare på henne.
-Beklager.
-Ja, det var virkelig kjipt.
Hva skjer nå? Kirigi er borte,
ingen jakter på deg lenger.
Tilbake på skolen?
-Dra til stranda og få brunfarge.
-Og is.
Du ga meg livet tilbake.
Og du ga meg mitt.
Kommer vi til å møtes igjen?
Vi finner hverandre.
Ikke la henne bli som meg.
Hvorfor ikke?
Du ble jo ikke så verst.
Jeg vil ikke at hun skal lide sånn.
Det er opp til henne.
Og det andre livet er aldri
som det første, ikke sant?
Noen ganger er det faktisk bedre.