Tip:
Highlight text to annotate it
X
Hvis jeg bare kunne gå tilbake,-
-hvis jeg kunne viske ut alt
og begynne med meg selv.
Begynne med lånet av en jakke.
Fortreffelig.
Fornøyelig.
-Herbert Greenleaf. Min kone Emily.
-Tom Ripley.
Du har gått på Princeton. Du kjenner
nok vår sønn, Dickie Greenleaf.
Vi la merke til jakken din.
Avgangsklassen fra -56.
Hvordan har Dickie det?
Det var hyggelig å møte deg.
Vi håper at dere vil besøke oss.
-Takk, så snilt.
-Begge to. Herbert?
Ja, jeg håper dere kommer.
Dickie liker best jazz.
-Gode Gud.
-Han har en saksofon.
I mine ører er jazz bare bråk.
Et uforskammet bråk.
-Det var hyggelig å møte deg.
-I like måte.
-Vi ses på skipsverftet.
-Ja, det håper jeg at vi gjør.
Jeg må løpe.
Jeg er seint ute.
-Du var strålende.
-Du var strålende.
-Et nydelig par.
-Ja. Han er en enestående mann.
Takk for lånet av jakken.
-Takk for at du avløste meg.
-Pass på håndleddet. Ha det, Fran!
Kjøp lBM nå
før de deler opp aksjene.
-Er du sikker?
-Ja, det bør du gjøre.
Unnskyld.
Du har sikkert hørt
at Dickie bor i Italia.
Mongibello. Sør for Napoli.
Byen har ikke så mye å by på.
Marge, den unge damen hans...
...skriver visst en bok.
Gudene vet hva han gjør.
Antageligvis bruker de
hele dagen på stranda og seiler.
Det er min sønns store talent:
å bruke pengene mine.
Vil du vurdere å dra til Italia, Tom?
Overtale sønnen min til
å komme hjem?
Jeg kan betale deg.
Tusen dollar.
Jeg har alltid villet dra til Europa.
Bra.
Nå har du en grunn til å dra.
Count Basie.
Duke Ellington?
Jeg vet ikke.
Jeg vet ikke.
Jeg vet ikke.
Dizzy Gillespie.
"My Funny Valentine".
Jeg vet ikke engang,
om det er en mann eller en kvinne.
Charlie Parker?
Charlie Parker.
Jeg kjenner igjen dette! Det er Bird.
Ja!
La meg ta den. De tusen dollarene
får nok bein å gå på.
-Ja, sir.
-La meg åpne.
Du får nok en fin tur.
Mr Greenleaf er god venn
av Cunardfolkene.
Navnet Greenleaf åpner
mange dører.
Snakker du engelsk?
-Hva er navnet?
-Ripley.
Denne vei, signor Ripley.
-Den?
-Der. Den der.
Bare én koffert, signor Ripley?
-Hva er din hemmelighet?
-Unnskyld?
Det er bare det at...
Du er amerikaner, ikke sant?
Jeg har så mye bagasje.
Og du er bare så...
.. strømlinjeformet.
Det er pinlig.
-Jeg heter Meredith.
-Hallo. Dickie.
-Meredith Randall.
-Dickie Greenleaf.
-Ikke skipsverft-Greenleafene?
-Jeg prøver å ikke være det.
Prøver å mønstre av.
Hadde de
satt koffertene dine på feil sted?
Du sto jo under "R".
Jeg syns jeg så deg der borte.
Far vil
at jeg skal dra tilbake til New York.
Han bygger båter,
jeg foretrekker å seile dem.
Så jeg reiser under min mors navn.
-Som er?
-Emily.
Nei, jeg bare tuller.
Det morsomme er...
...at jeg ikke heter Randall.
Jeg heter faktisk Logue.
-Som i?
-Som i tekstilfabrikanten Logue.
Jeg prøver å slippe unna ham.
Jeg reiser også under
min mors pikenavn. Randall.
Nå, Roma.
Vi er partnere i forkledning.
Mongibello!
"Min forlovede har et ansikt."
Bird.
"Dette er mitt ansikt."
Jeg er utslitt.
Så du fikk ikke lest
mitt siste kapittel?
Jeg skal lese det, Marge.
Det har bare vært for varmt.
Hvis jeg lager middag til deg,
vil du se på det i kveld?
Dickie Greenleaf?
-Hvem er det?
-Det er Tom. Tom Ripley.
-Tom Ripley?
-Vi gikk på Princeton sammen.
Kjente vi hverandre?
Jeg kjente deg,
så du har vel også kjent meg.
Princeton er som en tåke for meg.
Amerika er som en tåke for meg.
Dette er Marge Sherwood.
Tom...hva var det?
-Ripley.
-God dag.
-Nå, hva gjør du i Mongi?
-Ikke noe særlig.
-Jeg er bare på gjennomreise.
-På gjennomreise?
Du er så hvit!
Har du noensinne sett
en så hvit fyr? Eller grå.
Det er bare grunningen.
-Hva sa du?
-Du vet, grunningsfargen.
Det er morsomt. Det liker Margie
for hun er også hvit.
Ja, og du er ikke morsom.
Kom og spis lunsj med oss
før du drar videre.
For en tilfeldighet.
Jeg husker ham ikke.
Det er morsomt.
Silvana!
Hvor har du gjemt deg?
Hvor har du vært hele uken?
Jeg har jobbet.
-Hopp på nå.
-Hos den amerikanske jenta?
-Hold deg fast.
-Jeg hater deg.
Jeg hater deg.
-Glemte du plutselig hvor jeg bor?
-Unnskyld, jeg er et svin.
-Klokken er fire.
-Jeg har akkurat våknet. Unnskyld.
Fausto og jeg dro ut med båden.
Vi fisket,-
-men plutselig var det daggry,
og vi fikk ingenting.
-Vi har spist alt uten deg.
-Vi?
-Tom Ripley er her.
-Hvem?
Vi trodde at du hadde forsvunnet.
Vi ville lete etter deg.
-Jeg er fremdeles her.
-Tom fortalte meg om turen hit.
Jeg lo så mye
at jeg nesten blødde neseblod.
-Er det bra?
-Hold kjeft.
Unnskyld. Unnskyld.
Jeg er motbydelig.
Men jeg elsker deg.
Elsker du meg også?
-Jeg trenger meg på...
-Kan du mikse en martini?
Selvfølgelig.
Jeg kan gjøre det.
Jeg mikser en fantastisk martini.
Alle bør ha minst ett talent.
Hva er dit?
Forfalske underskrifter, lyve. Å gi
meg ut for å være hvem som helst.
Det var tre ting.
Ingen bør ha mer enn ett talent.
-Gjør en parodi for meg.
-Nå?
Det eneste talentet min sønn har,
er å bruke pengene mine.
Tro meg, jeg elsker å seile.
Men i stedet bygger jeg båter...
-Stopp!
-...og lar andre seile dem.
Du gir meg kuldegysninger!
Å, jazz. Det er jo bare
uforskammet bråk...
Det er som om han er her.
Forferdelig! Som om han er her.
Det var strålende!
-Hvordan kjenner du ham?
-Jeg møtte ham i New York.
Dette er uhyggelig!
Nå skal du få høre!
La meg presentere min far:
Herbert Richard Greenleaf l.
En fornøyelse å møte deg.
Dickie har gjort et godt parti.
Utrolig!
Jeg skjønner det ikke.
Kan du tenke deg
å dra til Italia, Tom?
-Ta ham med hjem?
-Hva?
Hvis du drar til Italia og overtaler
ham til å komme hjem,-
-vil jeg betale deg tusen dollar.
Jeg drar aldri hjem igjen.
Tenk å betale en for
å slepe meg med hjem.
Han må være litt smårar, ikke sant?
Dette er Tom.
Jeg drar aldri tilbake.
Nei, jeg tror bare...
at din mors sykdom...
Det har ikke noe med henne å gjøre!
Hun har hatt leuke...
Det er det jeg hater ved ham!
Han vil ha meg hjem igjen. Det
har ikke noe med mor å gjøre.
Dra tilbake til New York. Eller ring,
hvis du finner en telefon som virker.
Si at ti ville hester ikke får meg
til å dra tilbake til ham og verftet!
Marge, Tom er her for å si ha det.
Jeg kommer ned.
Har du snakket med faren min?
Du hadde rett i det med telefonene.
Det var ingen som virket.
-Det var problemer.
-Italia i et nøtteskall.
Tom, skal du dra?
Hva slags planer har du?
Jeg drar vel tilbake.
Så langsomt som jeg kan.
Denne vesken...
-Du liker jazz!
-Jeg elsker jazz.
Dette er topp.
Baker. Rollins. Marge liker jazz.
Men hun tror at Glenn Miller er jazz.
-Det har jeg aldri sagt.
-Perry Como, da.
-Bird, det er jazz.
-Spør meg hva båten min heter.
Hva heter båten din?
Se der!
Bird!
Latterlig. Alle vet at man ikke kan
oppkalle en båt etter en mann.
Han er ikke en mann, han er en gud.
Vi drar til Napoli!
Det er en klubb...en kjeller.
-Den er fæl.
-Ja, men du trenger ikke å bli med.
Det er fantastisk!
Du vil elske det.
Hvordan har du det?
Få ham opp hit.
Tom Ripley fra Amerika!
Kom igjen!
Opp hit!
Så tar vi den sammen!
Jeg traff en venn fra Princeton.
En fyr ved navn Tom Ripley.
Han sier at han forfølger meg
til jeg blir med tilbake til...
...New York sammen med ham.
God ettermiddag.
Hva er klokken?
-Til New York sammen med ham.
-Å Gud.
Skriver du alltid brev på maskin?
-Det er med to t-er.
-Jeg kan verken skrive eller stave.
Det er privilegiet
ved en førsteklasses utdannelse.
Rommet ditt er oppe.
Ermelinda har visst redd opp til deg.
-Det er virkelig snilt av deg.
-Ikke si det igjen.
Nå som du er dobbeltagent,
og vi holder far for narr,-
-skal vi ikke kjøpe en bil
for de pengene han ga deg?
Alle tiders.
Marge, hva sier du til det? En
liten Cinquecento for fars penger.
-Du kan jo ikke engang kjøre bil!
-Kan du ikke kjøre bil?
Vi har bruk for et kjøleskap. Ta mitt
parti, så får du en venn for livet.
Jeg er helt enig med Marge.
Et kjøleskap...
Skal han flytte inn hos deg?
Bare en liten stund.
Han får meg til å le.
-Ok, elskling.
-Ellers sier du fra, ikke sant?
-Jeg liker ham.
-Marge, du liker alle.
Jeg liker ikke deg.
Da drar jeg til huset ditt, så kan
du flytte inn sammen med Tom.
Jeg liker ham.
Marge, du liker alle sammen.
Jeg liker ham.
Marge, du liker alle sammen.
Nå vet du hvorfor hun
alltid kommer til lunsj.
Det er kaffemaskinen som trekker.
Etter at han lærte å lage espresso
har han følt seg ganske voksen.
Jeg kjøpte kaffemaskinen.
-Er den til meg, elskling?
-Til Tom. Han klaget ikke.
-Den ringen er nydelig.
-Tom, jeg elsker deg.
Der ser du!
Jeg har lovet på tro og ære og aldri
ta den av. Ellers skulle du fått den.
Er den ikke flott? Den er fra Napoli.
Jeg måtte prute i to uker!
-Den var vel ikke billig?
-Jo, det var den.
Jeg må finne en gave til Frances.
Kanskje du kan hjelpe meg.
-Hvem er Frances?
-Min forlovede.
Er du forlovet?
Du er som en lukket bok.
-Hvem er hun?
-Foreldrene dine har møtt henne.
Jeg kan se det for meg:
"Om bare Dickie ville slå seg til ro.
Fortjener vi ikke barnebarn?"
Aldri i livet.
Jeg sverger på ringen din, Marge.
Jeg drar aldri tilbake.
-Si fra når jeg skal dra.
-Dra.
Jeg gjør det galt.
Det er bedre nå, ikke sant?
Vi skal gjøre deg til sjømann.
Du klarer det bra.
-Baren er åpen.
-Takk.
-Kan vi seile til Venezia?
-Ja, jeg elsker Venezia.
"Se Venezia og dø".
Eller er det Roma?
-Er det Roma?
-Jeg må se Venezia.
Man gjør et eller annet og dør.
Venezia er med på listen.
-Og Roma.
-Står du på ski?
Nei, ikke si det.
Du er fullstendig håpløs.
Det er det neste vi skal gjøre.
Vi tar en tur til Cortina i jula.
Fremragende terreng.
Tom kan heller ikke stå på ski.
Det må vi også lære ham.
Han er virkelig arbeiderklasse.
Har han ikke lært noe?
Bra vi ikke skal gifte oss. Da måtte
Tom bli med på bryllupsreisen.
Jeg hatet New York.
Jeg flyktet til Paris for å skrive.
Jeg gikk alltid på en kafé
i Montmartre med Jean-Jacques...
...og Dickie spilte
"My Funny Valentine".
Det var først seinere at jeg fant ut
av han bare kan seks sanger.
Men jeg gledet meg til å se ham.
Er du ikke hos meg klokken sju,
stikker Tom og jeg av sammen.
Greit.
-Jeg må snakke med deg.
-Gi meg et smil.
-Du brekker ribbeina mine!
-Hva?
Du brekker ribbeina mine!
Jeg kunne knulle kjøleskapet.
Jeg elsker det så høyt.
-Hva gjorde du egentlig i New York?
-Spilte piano noen steder.
Det er bare én jobb.
Du sa at du hadde flere.
-Et par steder. Det er flere jobber.
-Den mystiske mr Ripley.
Marge og jeg
har grublet over deg i timevis.
Jeg vil ikke tenke på New York.
-Er du klar?
-Kald øl. Takk, far.
Skriv av derfra.
Tok du den med deg til Europa?
Nydelig. Du tok med deg
Shakespeare, men ikke noe tøy.
Ermelinda sier
at du vasker skjorta di hver kveld.
-Jeg har mer enn en skjorte!
-Hun kan gjøre det for deg.
Bare lån klær av meg.
Bruk hva du vil.
Det meste er gammelt.
Og så underskriften din.
Ikke "Dickie"!
Underskriften din.
Uten briller er du ikke engang stygg.
Jeg har ikke bruk for dem.
Jeg leser aldri.
-Hvordan ser jeg ut?
-Som Clark Kent.
Og nå Supermann.
Jeg vet det.
Det er barneskrift.
Se s-en og t-en der.
Det viser at du er fin og sårbar.
Det er en hemmelig smerte.
Den må være veldig hemmelig,
for jeg vet ikke noe om den.
Ikke noe er så avslørende som
håndskrift. Du berører aldri linjen.
-Det viser at du er forfengelig.
-Det vet vi er sant.
-Har du noen brødre?
-Nei.
Ingen brødre og ingen søstre.
Det har ikke jeg heller.
Eller Marge.
Vi er enebarn alle sammen.
Hva betyr det?
Det betyr
at vi aldri har delt et bad.
Jeg fryser.
Kan jeg hoppe oppi?
Nei.
Jeg mente ikke mens du er i det.
Greit. Din tur.
Jeg er rynkete som en rosin nå.
Det er meg.
Det er et gammelt bilde.
Hver eneste gang!
"Er det deg? Det ligner ikke deg..."
-Post til Greenleaf og Ripley.
-Fra Fran.
"Jeg savner deg, kom hjem snart."
Ikke fortell hvor bra du har det.
Hvor høyt du elsker Dickie...
og Marge og Mongibello.
Dette er visst fra faren din.
Kjære, Tom, jeg mottok med glede
brevet ditt den 7. oktober.
-La meg se. Hva skriver han?
-Han holder på å bli utålmodig.
Han vil at jeg lover ham
at du er hjemme til Thanksgiving.
Du er nødt til å få en ny jakke.
Du må være lei av å bruke den.
Jeg kan ikke bruke mer av
din fars penger.
Jeg elsker ansvarsfølelsen din.
Far bør ansette deg
som sjefsrevisor.
Når jeg tar over,
dvs. aldri, så gjør jeg det.
Når du tar over,
dvs. aldri, takker jeg ja.
La meg kjøpe en jakke til deg. Det
er et flott sted i Roma. Battistoni.
Roma, vi tar Tom med til Roma
Vi drar til Roma
Flott genser.
-Hvor får vi en carozza til Forum?
-Slapp av. Slapp av!
-Det er så mye å gjøre på én dag.
-Det viktigste: Hvor skal vi spise?
-Bare Freddie har bestilt bord.
-Freddie?
Freddie Miles.
Han organiserer skituren til Cortina.
Der er han jo.
Frederico!
Har du ikke lyst til å knulle
alle kvinnene du ser én gang?
-Bare én gang?
-Ja, helt klart.
Tom Ripley.
Freddie Miles.
Hvis jeg er seint ute...
tenk på hva mannen hennes sier.
-Du ser fortryllende ut.
-Som alltid.
-Nå. Mangiare.
-Jeg har bestilt bord hos Fabrizios.
Fremragende.
Jeg er så lei av Mongi.
Jeg vet det.
Jeg har vært der.
Vi skal på en klubb
med noen av Freddies venner.
Hvis du vil leke turist,
så prai en drosje nå,-
-så ses vi på stasjonen.
Hvilken klubb?
Freddie har avtalt med noen
av de andre fra skituren.
Du kan bli med, men jeg trodde
at du ville på sightseeing.
Det vil jeg også,
og kanskje kjøpe den jakka.
Du må høre dette!
Du kan få en av mine
når vi kommer hjem.
Kom igjen.
Ciao.
Kos deg!
Jeg skulle sørge for at du når toget.
Det går klokken åtte.
-Ha det bra.
-Vi ses, Tom.
Hva gjør du?
Jeg bare moret meg.
Unnskyld.
Ta av deg klærne mine.
Bruker du skoene mine også?
Du sa at jeg kunne velge en jakke...
Kan du kle av deg på ditt eget rom?
-Jeg trodde ikke at du rakk toget.
-Freddie kjørte meg hjem.
-Er Freddie her?
-Han er nede.
Jeg tullet bare.
Du må ikke si noe til ham.
Jeg tullet bare.
Unnskyld.
Herregud, en fløyelsjakke i Italia...
-God morgen, Tom.
-God morgen.
Kom og spis med oss.
Jeg vil ha jobben din, Tommy.
Som jeg sa:
Du bor i Italia i Dickies hus.
Du spiser Dickies mat,
går i hans klær...
...og faren hans betaler regningen.
Hvis du begynner å kjede deg,
tar jeg gjerne over.
Det gjør jeg gjerne.
Du burde ta en dukkert.
Det er skjønt.
Jeg har det bra, takk.
Er alt i orden?
Ja, selvfølgelig.
Det er sånn med Dickie...
...at det føles som om sola
skinner på deg. Alt er strålende.
Så glemmer han en,
og det blir veldig kaldt.
Det er jeg i ferd med å finne ut.
Når du har hans oppmerksomhet,
er du den eneste i verden.
Det er derfor alle elsker ham.
Slik er det hver gang
han møter en ny person...
...Freddie, Fausto,
Peter Smith-Kingsley.
Han er fantastisk.
Har du møtt ham?
Spesielt med deg.
Og det er bare guttene.
Kom og redd ham!
Hvorfor skal menn alltid leke
at de dreper hverandre?
Han drukner meg!
Han drukner meg!
-Jeg beklager det med Cortina.
-Hva da med Cortina?
Har ikke *** fortalt det?
Han snakket med Freddie.
Det går dessverre ikke.
Alle de andre kan stå på ski.
Det er noe med hvor man bor.
Kom igjen, Freddie.
Bli i det minste
til Madonnafestivalen.
Nei takk. Jeg har
min egen Madonna hjemme i Roma.
Hvorfor blir du ikke med tilbake?
Det er mange damer der.
-Herregud.
-Tar du over her?
Før henne mot Capri.
Unngå skjærene.
-Hva skal du?
-Marge-pleie.
Tommy.
Hvordan går tittingen?
Hvordan går det med tittingen?
Silvana!
Har noen tilkalt en ambulanse?
Har noen tilkalt en ambulanse?
Hvorfor slåss de?
Er ikke det forloveden hennes?
-Hvorfor spør du meg om det?
-Gir de ham skylden?
Hvordan kan det ta ambulansen
én time å nå fram?
Hun var allerede død, elskling.
Så jeg antar at...
Hvordan kan noen påstå
at dette landet er sivilisert?
Det er det ikke.
Det er primitivt!
-Jeg går og snakker med ham.
-Nei, det gjør jeg.
Jeg vet hvorfor du er lei deg.
Jeg vet om Silvana, Dickie.
-Jeg vet om deg og Silvana.
-Hva er det med oss?
Du trenger ikke å rydde!
Jeg mener det!!
-Hva da?
-Glem det.
Hun var gravid.
Visste du det?
Silvana var gravid.
-Vet du hva det betyr her?
-Jeg kan ta på meg skylden.
-Hva snakker du om?
-Du har vært som en bror for meg.
Jeg har vært som en bror for deg.
Jeg vil gjøre alt for deg, Dickie.
Hun ville ha hjelp av meg.
Hun trengte penger.
Jeg hjalp henne ikke.
Nå har hun druknet seg,
og det er min skyld.
Jeg sier det ikke til noen.
Ikke til Marge eller politiet.
Det er en hemmelighet mellom oss.
Jeg skal holde på den.
"Kjære, Tom. Siden Dickie
ikke ser ut til å komme hjem...
"Jeg håper at du har likt turen,
selv om misjonen din ikke lyktes."
"Du skal ikke lenger
føle deg forpliktet overfor oss."
Det kan man ikke bebreide ham.
Det kunne jo ikke vare evig.
Du kan skrive igjen.
-Spesielt nå som vi er brødre.
-Det vil jeg ikke gjøre.
Det er som du sa;
det er min fars penger du bruker.
Men vi har hatt det bra, ikke sant?
Vi kan dra til Venezia.
Den planen kan vi vel holde?
Det syns jeg ikke.
Du kan ikke betale for deg selv.
Det er på tide at vi går videre.
Jeg er så lei av Mongi.
Spesielt nå som...
Jeg vil flytte nordover.
Jeg skal sjekke i San Remo
i neste uke. Finne et sted til båten.
Det er topp om du blir med.
De har en flott jazzfestival.
Det blir en verdig avskjed.
Hva sier du?
Vår siste tur!
Bra.
-Hvorfor gjør du det med halsen?
-Hva da?
Du gjør det alltid når du kjører tog.
Uhyggelig.
Sa jeg det ikke?
San Remo er fabelaktig!
Slik skal det være!
Kom igjen!
Skål for Mongibello
og de beste dagene i livet mitt!
-Du er i godt humør i kveld.
-Jeg er glad for at jeg skal tilbake.
Kjente jeg deg på Princeton?
Det tror jeg ikke at jeg gjorde.
-Hvorfor spør du plutselig om det?
-Ingen grunn.
Fordi du skal dra, tror jeg.
Jeg tror ikke at du var der.
Hvorfor ikke?
Det er en kompliment.
Du har altfor god smak.
De fleste av bøllene fra Princeton
har smakt alt, men har ikke smak.
Jeg kalte dem
for kremen av Amerika:
Rike på tomme kalorier.
-Freddie er det perfekte eksempelet.
-Da tar jeg det som en kompliment.
Jeg visste det!
Marge og jeg veddet om det.
Liker du jazz?
Eller var det bare til ære for meg?
Jeg har begynt å like det.
Jeg har begynt å like
alt ved livet deres.
Det er en stor kjærlighetsaffære.
Hvis du kjente livet mitt
i New York...
Jeg overveier å gi opp saksofonen.
Hva syns du om trommer?
-Hva?
-Trommer er kult.
Jeg leier en båt i morgen
og ser meg litt rundt.
Det var sånn jeg fant stedet mitt
i Mongi. Dro ut med en båt...
...seilte en tur rundt bukten.
Det første stedet jeg likte...
...kjøpte jeg.
Gi deg, Dickie.
Ikke så vilt.
-Dickie, senk farten!
-Hold deg fast.
Det er ikke morsomt!
Det er ikke morsomt!
Jeg elsker dette stedet!
Her vil jeg bo!
Vakkert!
Jeg ville fortelle deg om planen min.
Ut med det.
Jeg vil komme tilbake
i det nye året for egen maskin.
-Til Italia?
-Selvfølgelig.
Hvis vi nå sier
at jeg fant meg et sted...
...eller vi kunne dele husleien,
og jeg kunne få en jobb.
Jeg kunne få meg et sted i Roma,
så kunne vi skifte på å bo der-
-og her hos deg i San Remo.
-Det tror jeg ikke.
-Spesielt med Marge-problemet.
-Du gir meg skylden.
-Marge og jeg skal gifte oss.
-Men hvordan?
-Hvordan?
l går siklet du på andre, og i dag
skal du gifte deg? Det er absurd.
-Jeg elsker Marge.
-Du elsker meg. Vi gifter oss ikke.
-Jeg elsker deg ikke.
-Det var ikke ment som en trussel.
Jeg er lettet over at du drar.
Vi har sett nok til hverandre
på en stund.
Hva?
Du kan være en snylter.
Det vet du godt.
Det kjeder meg.
Du kan være ganske kjedelig.
Det morsomme er at jeg ikke
forstiller meg. Det gjør du.
Kjedelig.
Jeg har vært herlig ærlig
overfor deg om følelsene mine.
Men du! For det første...
jeg vet godt at det er noe.
Den kvelden da vi spilte sjakk
var det tydelig.
-Hvilken kveld?
-Du tør ikke se det i øynene.
Nei, nei, vi er bare brødre.
Så knuller du Marge på båten
så vi andre hørte det.
Det var forferdelig!
Du knuller til høye og venstre,
og nå skal du gifte deg.
Jeg er forvirret.
Du lyver for Marge, men vil
gifte deg. Du gjør Silvana gravid.
Du ødelegger for alle.
Du vil spille saks, så trommer.
Hva er det du vil?
Hvem er du?
En eller annen tredjerangs snylter?
Hva har du med å si noe til meg?
Jeg har ikke lyst til
å sitte her sammen med deg.
Du følger hvert skritt jeg tar.
Jeg får gåsehud av det.
Du gir meg gåsehud!
Det er hele tiden: "Dickie, Dickie!",
som en liten jente.
Hold kjeft!
-Å Gud, Dickie!
-Herregud!
Vi må få deg på...
Jeg skal drepe deg!
Du er død!
Stopp, Dickie, hold opp!
Jeg dreper deg.
Stopp! Stopp! Stopp!
-Kan jeg få nøkkelen min?
-Naturligvis.
Du må fryse.
Signor Greenleaf, ikke sant?
Nei, jeg...
Du skremte meg.
-Unnskyld.
-Du er tilbake.
Hvordan går det med boken?
Bra, takk.
Jeg er inne i en god fase.
Jeg sto bare og så på deg.
Du var så stille.
Hvor er Dickie?
Jeg tror han har tenkt
å bli i Roma i et par dager.
Sa han hvorfor?
Jeg forstår ham ikke.
Ditt forslag er like godt som mitt.
Hva mener du?
Først skal jeg bli med på skituren.
Så skal jeg ikke det...
En dag er vi en stor familie,
og så vil han være alene.
Sa han det?
Vil han være alene?
Han tenkte på deg.
Han ba meg gi deg denne.
Takk.
Han vet at jeg elsker denne.
Men hvorfor kunne det ikke vente?
Første ærend:
Levere Marges parfyme.
Annet ærend:
Pakke noe tøy
og hans dyrebare saksofon.
-Hvor lenge skulle han bli der?
-Jeg vet ikke.
Vi er vel forlatt.
Pokker!
Er alt i orden?
Det lå et brev fra Dickie
sammen med parfymen.
Det er ikke bare et par dager.
Han vurderer å flytte til Roma.
Tingen er...
...natten før han dro,
snakket vi om å flytte sammen.
Et sted nordpå.
Jeg har nok...
...presset litt for hardt på
for å bli gift.
Kanskje jeg har skremt ham bort.
Han viser en side ved seg selv
når hodene våre ligger på puta...
...som jeg vet at ingen andre ser.
Han er så øm.
Jeg bør bli med deg til Roma
og konfrontere ham med dette.
Han hater konfrontasjoner.
Det har du rett i.
Jeg sjekker inn.
Jeg vil gjerne sjekke inn.
-Signor Ripley?
-Det er meg.
Signor Greenleaf.
Naturligvis. Velkommen tilbake.
Jeg vil gjerne ringe Hotell Goldoni.
Jeg vil gjerne snakke
med Thomas Ripley.
Signor Greenleaf,
signor Ripley svarer ikke.
Jeg vil gjerne
legge igjen en beskjed.
Er han ikke der?
La meg legge igjen en beskjed.
Jeg fikk beskjeden din.
Middag i kveld høres bra ut.
Ripley.
Dickie Greenleaf.
Ja, Greenleaf.
På Grand.
Jeg vil gjerne ha pungen preget.
Jeg kjenner ikke det italienske ord.
-Preget? Naturligvis, mr Greenleaf.
-Takk.
-Herregud!
-Meredith.
Du skal på skitur
med yankeene, ikke sant?
-Hva?
-Til jul.
-Til Cortina med Freddie Miles.
-Hvordan vet du det?
Alle kjenner Freddie Miles.
-Er Freddie i Roma?
-Nå?
Det tror jeg ikke.
Jeg har selvfølgelig møtt ham.
Vi har snakket litt.
Jeg vet om deg og Marge
og Mongi.
Du er en upålitelig liten rotte.
Freddie sier at du er en rotte.
Og så tenkte jeg:
Det er derfor han reiser under "R".
Jeg har forlatt Marge, Meredith.
Og Mongi.
Så rotta er her i Roma.
-Jeg skulle ikke ha spurt om det.
-Det gjør ikke noe.
Jeg har aldri vært mer lykkelig. Det
er som om jeg har fått et nytt liv.
Tingen er at hvis man har hatt
penger hele livet,-
-selv om man avskyr det,
noe vi gjør, ikke sant?
Så føler man seg bare vel blant
andre som har det og avskyr det.
Jeg vet hva du mener.
Det har jeg aldri sagt til noen før.
Nei, til vennen min mr Greenleaf...
...signor Greenleaf og jeg
er ute og bruker litt penger.
-Greit.
-Vi oppfører oss forferdelig.
Jeg elsker italienske penger.
Man føler seg ikke så skyldig.
Ikke for mange store sedler.
Det er ingen som vil veksle dem.
-Denne er også fin.
-Da tar jeg den i det stoffet også.
I morgen.
Jeg vet at du er besatt av jazz,
men hater du opera?
Jeg har prøvd å gi bort
billettene mine. Det er i morgen.
Men hvis du ville finne deg i
å bli trukket med...
Du kan trekke meg dit.
Feodor Chaliapin,
den russiske barytonen.
Tusen takk for
at du inviterte meg med.
Orker du det? Vi hører
at du er en av Freddies venner.
Han har "jeg hater opera"
tatovert på brystet.
Det er plass til en hel libretto
på Freddies bryst.
Jeg er sikker på at vi har møtt deg
før. Tror du ikke også det, Ted?
*** er Herbert Greenleafs sønn.
-Jeg vet det.
-Jeg tror vi har truffet hverandre.
I det ene øyeblikk er de små barn,
og i det neste har de tatoveringer.
Skål.
Unnskyld meg.
-Tom!
-Marge!
Hvordan går det?
Hva gjør du her i Roma?
-Er du her med Dickie?
-Nei.
God dag, Tom Ripley.
Peter Smith-Kingsley. Jeg har hørt
alt om deg fra Marge og Dickie.
Hvor er brillene dine?
Hvor gjemmer du ham?
Han er umulig.
Er han virkelig ikke her?
Dickie har jo "jeg hater opera"
tatovert på brystet.
Jeg trodde
at du skulle til Venezia.
Du ville jo så dra dit.
Jeg gledet meg til å ro deg rundt.
Det vil jeg.
Jeg vil gjerne dra dit.
-Jeg når bare aldri så langt nord.
-Skynd deg før vi synker.
Her. La meg gi deg
telefonnummeret mitt.
Se, det er Meredith fra...
Hva er det de heter, Marge?
Noen av oss
feiret jul hjemme hos henne.
Jeg kjenner henne ikke.
Han har ikke ringt.
Knapt skrevet.
Bare et par kryptiske kort. Man
dropper ikke folk på den måten.
Skal vi møtes etterpå?
Eller er du sammen med noen?
-Jeg kan ikke etterpå.
-Hva med i morgen?
I morgen formiddag? Kjenner dere til
Caffee Dinelli ved Piazzi di Spagna?
-Jeg kjenner stedet. Når?
-Klokken halv elleve?
-Vi kommer.
-Da ses vi i morgen, Marge.
Klokken halv elleve?
-Det var hyggelig å møte deg.
-I like måte.
Kom igjen.
Kom, vi går inn igjen.
Jeg skjønner ikke
hvorfor Tom er i Roma fremdeles.
-La oss gå.
-Jeg trodde at du likte det.
-Vi tar en måneskinnstur.
-Er du gal? Det er iskaldt.
Kom igjen. Jeg må
snakke med deg. Bare oss to.
Det skal du ikke tenke på.
Absolutt ikke.
Det er virkelig søtt av deg
å ta det så pent.
Det er som om Marge er her nå. Jeg
ser på deg, men ser hennes ansikt.
Jeg kan ikke...
Uansett hva jeg føler for deg.
Nei, jeg forstår.
Ellers måtte du ha slått meg unna.
Nei, jeg måtte ha pisket deg bort.
Vil du møte meg i morgen?
Bare for å ta ordentlig farvel.
I fullt dagslys.
Så det ikke bare er...dette.
Unnskyld.
Selvfølgelig vil jeg møte deg.
Man skal alltid gjemme smerten
og la den se dagens lys.
Hva med en kop kaffe
i morgen formiddag på Dinelli's?
-Ved De spanske trappene?
-Akkurat. Klokken halv elleve?
Kvart over ti.
Peter? God dag.
Det er Meredith Logue.
Unnskyld.
Jeg er ikke helt våken.
Hvordan har du det?
Marge Sherwood.
Meredith Logue.
God dag.
Vil du sette deg her?
Vi venter på en venn.
Nei takk.
Det er visst...
-Var du i operaen i går kveld?
-Venter dere på Dickie?
Kjenner du Dickie?
Du var også i operaen.
Det forklarer... Ja, jeg var der.
Sammen med Dickie.
Jeg visste det.
Det var jo det jeg sa.
Jeg kjenner deg ikke, så jeg har
ingen rett til... Dickie elsker deg.
Jeg tror
at han er på vei tilbake til deg.
-Hvordan vet du det?
-Han fortalte meg alt sammen.
Jeg skulle møte ham
for et kvarter siden, så...
Jeg går nå.
Om han ikke vil at vi skal møtes.
Det ville vært fælt av ham.
-Nei, vi venter på Tom Ripley.
-Kjenner du Tom Ripley?
Jeg har selvfølgelig hørt om ham,
men jeg har ikke...møtt ham.
Ikke noe til meg, takk.
Jeg håper ikke
at jeg har gjort ting komplisert.
Det skjedde ikke noe...ikke noe...
ubeleilig mellom oss.
Ikke noe som bør forhindre deg
i å ta imot ham med åpne armer.
Eller å gifte deg med ham.
Farvel.
Hyggelig å endelig møte deg.
Farvel, Peter.
Bare bli sittende.
Nå vet jeg ikke hva jeg skal tro.
Tror du at han kommer tilbake?
Unnskyld. Papirene måtte fornyes.
Tre stempler, tre køer!
-Har dere ventet lenge?
-Nei. God morgen, Tom.
Har du det bra? Du ser ut
som om du har sett et spøkelse.
-Dickie var i operaen i går kveld.
-Det tror jeg ikke!
-Ti ville hester kunne ikke...
-Han var der med en annen.
Så hun har nok trukket ham dit.
Det er urettferdig.
Jeg tror jeg drar tilbake til Mongi.
Jeg tror at Dickie kommer hjem.
Virkelig? Det er strålende.
Så langt har jeg ikke tenkt.
Det var ganske rørende
da jeg hørte...
Meredith er den jenta
jeg så i operaen.
-Hun har vært sammen med Dickie.
-Å Gud!
Men poenget er,
og det vet vi alle sammen...
...at Dickie elsker Marge.
Og han savner henne.
Hun forstår det ikke, men når Dickie
gjør noe, føler jeg meg skyldig.
Som om det virker fornuftig.
Dickie!
Dickie, kom igjen! Det er meg.
Det er Freddie.
Lukk opp nå.
God dag, Freddie. Det er Tom.
Hvor er Dickie?
Hvordan har du det?
Bra, takk.
Han spiser middag ute.
Kjenner du Otello's?
Jeg tror ikke
at han spiser middag så tidlig.
Hadde du sagt at han spiste lunsj,
ville jeg kanskje trodd deg.
Utrolig!
Han har bare
forsvunnet fra jordens overflate.
Det har han vel.
Vertinnen sa,
så vidt jeg kunne forstå...
...at han var hjemme nå.
Du kan se etter selv.
Men hvorfor skulle Dickie
gjemme seg for deg?
Fordi han har gjemt seg for meg.
-Hva med jula?
-Ja, hva med den?
Han skulle være med på skituren.
Jeg fikk ikke et telegram,-
-en oppringing,
en beskjed...ingenting.
Han har gått helt opp i musikken sin.
Jeg tror at teorien hans er...
...at man må være puppe
før man blir sommerfugl.
Pissprat.
Har du hørt ham spille?
Han kan det ikke.
Hvordan fant du ham?
Leiligheten ligger så avsides.
Vil du ha en drink?
Nei takk.
Gjennom American Ekspress.
En ung fyr.
Bor du her?
Nei, nei.
Jeg er bare her i et par dager.
Det er et nytt piano.
Du burde ikke...
Du burde ikke...
Tok han
denne leiligheten møblert?
For det ligner ikke Dickies stil.
Det er forferdelig her, ikke sant?
Det er så...småborgerlig.
Det er en...
Du bør være forsiktig med den.
Unnskyld meg.
Det eneste
som ligner på Dickie her...
...er deg.
Neppe.
Har du gjort noe med håret ditt?
-Er der noe du vil si?
-Hva?
-Er der noe du vil si?
-Jeg tror at jeg sier det.
Det er noe i gjære.
Enten har han konvertert
til kristendommen...
...eller til noe annet.
Du kan jo spørre Dickie selv.
Otello's ligger på Via della Croce.
Ligger den på Via della Croce?
Det sier du ikke.
Du er lærenem, ikke sant?
Sist gang forvekslet du ræva di
med albuen, nå viser du meg vei?
Nå er jeg urettferdig. Du visste nok
ikke forskjell på ræva og albuen din.
Vi ses.
Ingen Dickie Greenleaf.
Thomas Ripley.
Ciao, Dickie!
Dickie spiller ikke piano.
Nå får du meg til å le igjen.
Du er så full!
Hva kan man gjøre?
Dere skulle se de andre.
Han er et svin.
Hvis jeg er full, så tenk på
hva mannen hennes sier.
-Dickie Greenleaf?
-Ja.
-Inspektør Roverine.
-Vær så god.
Det må være et fryktelig sjokk.
Når gikk signor Miles herfra i går?
Jeg er ikke sikker.
Ved åtte-nitiden.
Vi hadde drukket altfor mye.
Men det var i hvert fall mørkt
da jeg fulgte ham til bilen hans.
-Han kjørte, og hva gjorde du?
-Jeg la meg.
Freddie er en stor mann.
Jeg har problemer etter et par
drinker. Jeg har hatt det ille...
Hvem fant ham?
Du forstår vel at jeg må be deg om
å bli i Roma, signor Greenleaf?
Ja, hvis det er til noen hjelp.
Naturligvis.
Legen skal gjøre...
-...obduksjonen.
-Ja, nettopp.
Men hans første konklusjon var
at signor Miles...
...ble drept
seinest klokken sju i går kveld.
Han var i hvert fall ikke død
da han kjørte hjem.
Nei.
-Drepte han Freddie?
-Når kom du tilbake?
Nei, det sverger jeg på.
Det gjorde han ikke.
Jeg måtte prøve igjen.
Ventet her, så etter ham.
Hver gang jeg leter etter Dickie,
finner jeg deg i stedet.
-Hva har skjedd med ansiktet ditt?
-Dickie gjorde det.
Vi kranglet. Jeg sa noe som jeg
ikke skulle ha sagt. Om deg.
Om måten han behandler oss på.
Så kastet han seg over meg.
-Setter du deg på?
-Hva?
Sett deg på,
så kjører jeg deg til ham.
-Hvor bor han?
-Der hvor politiet sto.
Palazzo Gioia.
De vet ikke at jeg er i Roma.
Jeg vil ikke belaste saken hans.
Bare gå, du. Men ikke fortell
politiet om ansiktet mitt.
Hvis de finner ut at han slo meg,
kan han også ha slått Freddie.
Lukk opp!
Jeg bor her.
Kan vi gå opp?
Har du noe imot det?
-Hva har skjedd med deg?
-Jeg falt av scooteren min.
Fotografene forfulgte meg.
Jeg føler meg jaget av pressen.
Måtte dere gi ut adressen min?
Det gjør vi aldri. Vi nekter å gi
den ut, selv til forloveden din.
-Jeg har ikke lyst til å møte noen.
-Heller ikke forloveden din?
-Hva med Thomas Ripley?
-Ja, hva med ham?
Signor Ripley
og du dro til San Remo?
-Ja, det er flere måneder siden.
-Jeg trodde det var i november.
Var det?
Har du snakket med Tom?
-Jeg har hørt at det var den 7.
-Jeg husker ikke datoen.
-Når så du sist signor Ripley?
-For et par dager siden.
-Bor han her?
-Nei.
Det er et mønster. For to
dager siden døde Freddie Miles.
Han forlater leiligheten din...
og han blir drept.
I går fant man en liten
båt i San Remo. Full av stein.
Eieren fortalte politiet
at den ble stjålet den 7. november.
Vi så på hotellets gjesteliste
og fant ut...
...at Dickie Greenleaf var
innskrevet på hotellet i San Remo.
Så husker mannen med båten
at to amerikanere leide en båt.
Det er ikke et mønster,
men en tilfeldighet.
Det er minst 50 hotell i San Remo.
Kanskje 100 leide båt den dagen.
-31 stykker.
-31 stykker?
Ja, det var 31.
Nå er miss Sherwood her igjen.
La henne komme inn.
Hvilken rolle spiller det?
Nei, forresten!!
Nei.
Jeg ville sette pris på om dere ba
miss Sherwood komme seinere.
Takk.
Kan jeg få spørre...
...hvorfor du vil snakke med
vennen din, men ikke forloveden?
Det har jeg allerede forklart.
Ripley ordner forretninger for meg.
Han vil ikke gifte seg med meg.
Han spør ikke hver eneste dag om
jeg vil gifte meg med ham og når.
Har du et bilde av signor Ripley?
Jeg går ikke rundt med bilder
av mine mannlige venner.
Nå har jeg visst fornærmet deg.
Unnskyld.
Engelsken min er kanskje grov.
Den er litt grov, ja.
Jeg beklager.
-Ingen har sett Ripley i det siste.
-Det har jeg!
Det har miss Sherwood også.
Spør henne.
Om jeg bare kunne huske navnet
på hotellet hvor han bodde.
Goldoni.
Tom bodde på Hotell Goldoni.
Goldoni, bra.
Ja, du har rett.
Du har rett.
Det er en tilfeldighet.
Jeg gleder meg til vårt neste møte.
Jeg skal passe på engelsken min.
Jeg har et vitne som mener at hun
så to menn gå inn i mr Miles' bil.
Hun vil identifisere deg
i en confronto...
Identifikasjonsparade.
I morgen?
I morgen.
Han er hjemme, men har visst
ikke lyst til å møte noen.
***?
Jeg vet at du kan høre meg.
Jeg skulle si at hvis du ikke
åpnet når jeg talte til tre...
Men jeg vil ikke regne...
...med deg.
Jeg vil ikke regne med deg lenger.
Uansett hva du har gjort
eller ikke har gjort...
...så har du knust mitt hjerte.
Det er du i hvert fall skyldig i.
Og jeg vet ikke hvorfor.
Jeg forstår ikke hvorfor.
Kjære, Tom.
Jeg vil ut av dette.
Freddies død.
Silvana.
Jeg har overveid å gå
til politiet, men kan ikke.
Jeg kan ikke gjøre noe lenger.
Jeg skulle ønske at jeg kunne
gi deg det livet jeg tok for gitt.
Du har alltid forstått meg.
Det har Marge aldri gjort.
Det er vel derfor
jeg skriver til deg nå.
Den broren som jeg aldri fikk.
Min eneste
sanne venn noensinne.
Du er på alle måter mer som
den sønnen min far ønsket seg.
Man kan
bytte omgangskrets...
...forandre omgivelsene...
...men man kan ikke forandre
ens råtne person.
Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre
eller hvor jeg skal dra.
Jeg blir hjemsøkt av det jeg har
gjort og ikke kan gjøre om igjen.
Jeg beklager.
Jeg har rotet til å være
Dickie Greenleaf. Har jeg ikke?
Vi møtes der borte.
Beklager at jeg må blande deg
inn i dette, Peter.
Jeg kan ikke gå til politiet
med min elendige italiensk.
Ikke tenk på det. Det er så fint
at du endelig er i Venezia.
Det er fint at du,
til tross for ryktene, er like hel.
Ryktene sier at Dickie drepte deg
og bruker passet ditt.
Ja, jeg vet det.
Det er tåpelig.
Velkommen til Venezia.
Gud, det stinker her.
Lukter du det?
Jeg fikk endelig svar på
hvorfor vi er forsinket.
-Vi venter på en fra Roma.
-Har de tilkalt en fra Roma?
Ja, det er vel bra?
Jeg trodde ikke det skjedde her.
Hver region er jo selvstendig.
Jeg var sikker på...
Du har lest avisene.
Du vet hvor stor sak dette er.
Amerikansk turist drept.
Må vi gjøre dette nå?
Stanken er uutholdelig.
Han har tatt over saken-
-fordi de er irriterte over
at den andre lot Dickie forsvinne-
-selv om han var den eneste
mistenkte for drapet på Freddie.
I Roma for rundt tre uker siden.
Det forsto jeg.
Er du homoseksuell?
Interessant non sequitur.
Nei.
Offisielt er det
ingen homoseksuelle i Italia.
Det gir dem et problem
med Michelangelo og Leonardo.
Fortell ham at jeg er forlovet,
og at Dickie også er forlovet.
Freddie Miles hadde sikkert
et helt harem.
-Hva sa han?
-"Et helt harem!"
Han spør om du drepte
Freddie Miles og Dickie Greenleaf.
Nei! Jeg drepte ikke
Freddie Miles og Dickie Greenleaf.
Anklager han meg?
Spør ham om han anklager meg.
-Ikke vær så nærtagende.
-Men det er jo absurd!
De fant brevet
i Dickies leilighet i Roma.
-Har de åpnet det?
-Selvfølgelig.
Det er et selvmordsbrev.
Stiller du alle disse spørsmålene
når du allerede har funnet dette?
Jeg tror ikke på Dickies brev.
Gjør du?
-Tror du på det?
-Jeg vet ikke lenger hva jeg tror.
Tenk hvordan det må føles
om han har drept Freddie.
Bare å stå opp hver morgen.
Hvordan kan man det?
Bare stå opp og være
som alle andre. Drikke kaffe.
Uansett hva man har gjort
av fryktelige og grusomme ting-
-så gir det vel mening
i ens eget hode.
Man møter aldri noen
som selv syns at de er onde.
Det må da plage en.
Man har jo drept et menneske.
Tar du ikke fortiden,
gjemmer den i kjelleren,-
-låser døra og går aldri inn der?
Det er det jeg gjør.
I mitt tilfelle er det nok
et helt hus.
Så møter man en spesiell person
og har lyst til å gi ham nøkkelen.
Til å si: "Lås opp. Kom inn."
Men det kan man ikke...
...for det er mørk,
og det er demoner der.
Og hvis noen så
hvor forferdelig det var der...
Nå er det visst musikken
som snakker.
Det er tøft å være dyster når man
spiller "Knees Up, Mother Brown".
Det har jeg
alltid hatt lyst til å gjøre.
Å åpne dørene på vidt gap.
La lyset komme inn
og kaste ut alt sammen.
Gid jeg kunne ta et stort viskelær
og viske ut alt.
Og begynne med meg selv.
Men du skjønner, Peter, saken er...
Hvis...
Ingen nøkkel?
Det er så godt å se deg, Peter.
-Jeg kan se at du fant Peter.
-Man kan si at vi fant hverandre.
Hvor er Dickies far?
Han kommer ikke før i morgen.
Det er noe med magen.
Han tåler visst ikke maten her.
-Jeg gledet meg til å møte ham.
-Dickie begikk ikke selvmord.
En privatdetektiv har saken nå.
Dickies far ansatte mr MacCarron.
-Fantastisk ide.
-Han er amerikaner.
Han sier at Dickie hevet
1000 dollars dagen før han forsvant.
Gjør man det
før man kaster seg i Tiber?
-Er det din?
-Nei, det er Toms. Flott, ikke sant?
Det må jeg si!
Hvem betaler den?
Peter fant den for meg.
Jeg har råd til det
fordi den er fuktig...
...og holder på å rase sammen.
-Tom har satt den i stand.
-Det er helt utrolig.
Tom syns at du skal bo her.
Det er bedre enn mitt lille rom.
-Jeg vet at du hater hotell.
-Et hotell hadde vært bra.
Vi må fortelle mr Greenleaf
hvor langt pengene hans strakk.
Hva smiler du av?
Jeg tenkte bare på
da Tom dukket opp i Mongibello.
-Og se på deg nå.
-Se på meg? Hva mener du?
Verdensmannen.
-Hvordan går det? Du ser godt ut.
-Takk, sir. Jeg har det bra.
-Langt fra New York.
-Ja.
-God morgen. Besynderlig vær.
-Veldig.
Har du det bedre, sir?
Ganske bra.
Jeg holder meg til varmt vann.
-Hvor er mr MacCarron?
-I San Remo.
Politiet er noen amatører.
Nå, gutten min...
Situasjonen er tilspisset nå.
Hva håper detektiven
å finne i San Remo?
Han er bare grundig.
Jeg lærer ting om sønnen min.
Nå som han er forsvunnet,
lærer jeg mer om ham.
Jeg håper
at du kan fylle ut noen av hullene.
-Marge har fortalt om Mongibello.
-Jeg skal gjøre mitt beste.
Jeg vil naturligvis gjøre alt for
å hjelpe Dickie.
Teorien om
brevet han etterlot til deg.
Politiet mener
at det er et klart tegn på...
...at han planla
å gjøre noe med seg selv.
Det tror jeg ikke.
Du vil ikke tro det.
Jeg vil gjerne snakke med
Tom alene. Kanskje i ettermiddag.
Marge, hva en mann sier
til kjæresten sin...
...og hva han innrømmer over
en annen mann...
Som hva?
Så bortkastet.
Så mange bortkastede muligheter.
Jeg gir ham hundre dollar for
å holde opp med det bråket!
Marge kjenner ikke engang
halve sannheten.
Og så passfotoet...
Har du hørt det?
Å skrape bort sitt eget ansikt.
Kan du forestille deg...
...hvilken sinnsstemning
han må ha vært i?
"Jeg har vurdert å gå til politiet,
men kan ikke."
"Jeg kan ikke se noe som helst
i øynene lenger."
Jeg føler meg skyldig.
Som om jeg skjøv ham unna.
Som om jeg snakket
og han hørte deg.
Er det ikke ham
som har skjøvet oss vekk?
Du har vært
en god venn for sønnen min.
Alt er en annens skyld.
Alle vil leve livet,
men noen av oss må...
Hvilket ord er det jeg leter etter?
Når noen konfronterer ham,
går han til angrep.
Det har han alltid gjort.
Man sier at man ikke kan velge
sine egne foreldre...
Man kan heller ikke velge sine barn.
Du kan være en snylter.
Du kan være virkelig kjedelig.
-Jeg kommer.
-Hvor langt er det?
Jeg sov.
-Har Dickies far gått?
-Hadde du mareritt?
-Han ville legge seg tidlig.
-Stakkars mann.
Vi banket på døren i en evighet.
-Stroppen er røket.
-Ikke skyldig.
Jeg mikser noen drinker.
Man må virkelig gå mye i Venezia.
Har du det bra?
Jeg har det bra.
-Skal jeg bli her?
-Nei, det er i orden.
Jeg kan komme tilbake seinere.
Nøkkelen din.
Marge, jeg sitter i badekaret.
Jeg kommer straks.
Tom, jeg må snakke med deg.
Det er viktig.
Jeg kommer nå.
-Jeg fant Dickies ringer.
-Hva?
Du har Dickies ringer.
-Jeg kan forklare det.
-Dickie lovet å aldri ta den av.
Jeg kler på meg,
så snakker vi om det.
-Jeg må si det til mr Greenleaf.
-Nå er du hysterisk.
Han sverget på
å aldri ta den av før vi ble...
Hold kjeft!
Jeg er våt,
jeg har mistet håndkleet mitt...
...og nå vil jeg veldig gjerne
kle på meg. Lag drinker til oss.
Lag drinker til oss.
Marge, hvor skal du?
Det var ikke fordi
jeg snuste rundt...
Jeg lette etter nål og tråd
så jeg kunne reparere bh-en min.
Den parfymen du bruker...
...den kjøpte jeg til deg.
Det er bare det med Dickie...
...ja, det er så mye...
Da han kom seint tilbake fra Roma,
prøvde jeg å fortelle deg det.
Han var sammen med
en annen jente. Ikke Meredith.
En jente som vi møtte i en bar.
Han kunne ikke være trofast
i fem minutter.
Så når han lover noe, er det ikke
som når du lover noe,-
-eller når jeg lover noe.
Dickie lever i så mange verdener.
Og han tror på alle sammen.
Han lyver.
Han lyver, og det er hans... Store
deler av tiden vet han det ikke selv.
Og i dag...
...begynte jeg å lure på
om han har drept Freddie.
Han ble så gal
når noen motsa ham.
Det vet du, Marge.
Det er det som er så ironisk.
Jeg elsket deg.
Det kan jeg like godt fortelle deg.
Kanskje det virker grotesk nå.
Så bare...
...skriv det ned på en lapp
og gjem den til en regnværsdag.
Tom elsker meg.
-Hvorfor har du Dickies ringer?
-Han ga dem til meg.
-Hvorfor? Når?
-Har du ikke hørt etter?
-Jeg tror ikke på deg.
-Alt sammen er sant.
Jeg tror ikke på et eneste ord
som du har sagt.
Du skjelver jo, Marge.
Se på deg.
Kan jeg holde rundt deg?
Kan jeg få holde rundt deg?
-Hva er det som skjer her?
-Få meg ut herfra!
Tom, har det skjedd noe med deg?
Du kan prøve å snakke med henne.
-Jeg gir opp.
-Hva er det som foregår?
Hva har jeg gjort henne?
Få henne til å nevne én ting
som jeg har gjort mot henne.
Du må ikke være sint på henne.
Hun er forvirret
og trenger en syndebukk.
Hun gir deg skylden. Jeg tar henne
med hjem og snakker med henne.
Og du burde enten få deg
barbermaskin eller anlegge skjegg.
-Er mr Greenleaf her?
-Mr Ripley?
Jeg er Alvin MacCarron.
Jeg vet ikke.
Men jeg er helt sikker.
Det er kvinnelig intuisjon
og så er det fakta.
Marge, du skulle ha ventet.
Sa ikke Peter
at jeg skulle hente deg?
Marge har fortalt oss om ringene.
Så tåpelig at jeg glemte å nevne
dem. Jeg hadde glemt dem.
Kanskje du ikke nevnte dem
fordi det bare kan bety én ting.
Jeg går en tur med Marge.
Mr MacCarron vil snakke med deg.
-Vi kan gå ned i baren.
-Nei, nei.
Det er nok best at du blir her.
Jeg kan nok se rommet mitt herfra.
Jeg kan se huset mitt.
Når man ser huset sitt på lang
avstand, er det som en drøm.
Jeg liker ikke å småprate.
Jeg gidder ikke å høre på den slags.
Jeg gidder ikke å si den slags.
Visste du at Dickie slo en fyr
halvt i hjel på Princeton?
På en fest på grunn av en jente.
Han sparket ham flere ganger
i hodet. Han havnet på sykehuset.
Gutten brakk kjeven
og mistet en del av hørselen.
Hvorfor tror du at Dickies far
sendte ham til Europa?
Politiet i Roma tenkte ikke på
å spørre mr Greenleaf.
De tenkte heller ikke på å sjekke
om en Thomas Ripley...
...noensinne hadde gått
på Princeton.
Jeg fant fram til en Tom Ripley...
...som hadde vært pianostemmer
på Instituttet for musikk.
I Amerika har vi nemlig lært
å undersøke fakta...
...før vi kaller det fakta.
Vi har lært å snuse rundt
når en jente drukner seg.
Finne ut om jenta er gravid.
Om Dickie var ansvarlig.
Mr Greenleaf setter pris
på din lojalitet.
Marge har hundrevis av teorier.
Men det er et par ting hun ikke vet.
Vi håper
at hun aldri finner det ut.
Det håper jeg også.
Tre forskjellige
så Dickie gå inn i Freddies bil.
En mann som nekter å vitne
fordi han var utro den kvelden,-
-så Dickie fjerne nummerskiltene
fra en rød sportsbil.
Politiet kjenner til denne mannen
fordi han tilfeldigvis er politimann.
Jeg fant disse
i kjelleren under Dickies leilighet.
De tilhører Freddies bil.
Mr Greenleaf har bedt meg...
...miste dem i kanalen i kveld.
Mr Greenleaf føler
at det var et løfte i Dickies brev-
-som han akter å respektere.
Han akter å føre en del
av Dickies midler-
-over i ditt navn.
Han akter ikke-
-å gi italienerne
noen informasjon om Dickies fortid.
Han håper
at du vil gjøre det samme.
Tusen takk, Tom.
Jeg føler at jeg ikke skulle ha sagt
de tingene som jeg sa forleden.
Jeg var helt forfjamset.
Det med ringene, og du virket så...
...ja, jeg vet ikke.
Men jeg håper at du vil ta lappen
med til en regnværsdag i New York.
-Hva gjør du nå?
-Jeg vet ikke.
Peter spiller i Athen i neste måned.
Han har bedt meg bli med.
Jeg skulle hilse og si farvel.
Han skulle på en prøve, så...
Hvorfor tror jeg at Ripley aldri
har hatt en regnværsdag?
-Hva?
-Jeg vet at det var deg.
Jeg vet at det var deg!!
Jeg vet at du drepte Dickie!
Marge, hold opp.
Det er ikke Tom.
Spør meg hva jeg vil forandre.
-Hva vil du forandre?
-Ingenting.
Jeg fryser.
Blir du med ned?
Jeg kommer seinere.
Jeg vil se solnedgangen.
-Du er gal.
-Ja, det er jeg.
Herregud!
Hallo, Meredith.
Jeg sto og så på deg.
I det tøyet.
Jeg kjente deg nesten ikke igjen.
Du fikk øye på meg.
Så du får dusøren.
-Hva?
-Jeg tuller bare.
Er du alene?
Langt i fra.
Jeg kunne ikke vært mindre alene.
-Tante Joan.
-Med følge.
Et stort følge.
Bare det å se deg igjen...
Jeg har tenkt på deg...mye.
Og jeg har tenkt på deg.
Når jeg tenkte på deg,
hatet jeg deg stort sett.
-Hvor har du gjemt deg?
-Jeg har ikke gjemt meg.
Jeg ble holdt av politiet.
De ville ha Freddies morder til
å avsløre seg.
Derfor gir de meg denne ferien.
Og det er grunnen til klærne.
Det er derfor
du ikke har hørt fra meg.
Hele verden tror
at du drepte Freddie.
-Det er fryktelig.
-Ja, jeg vet det.
Jeg kan ikke snakke nå.
Ses vi senere?
Ses vi senere?
Gjør vi?
Reiser du under "R"?
Ved du hva?
Det gjør jeg faktisk.
Er du her med Peter
Smith-Kingsley? Det vedder jeg på.
Tante mente at hun så ham.
Peter Smith-Kingsley?
Nei, jeg har ikke sett ham på lenge.
Nei, jeg er alene.
-Hvordan var den?
-Den var flott.
Men kan vi ikke bare bli her inne
resten av turen?
Var det Meredith?
Var hvem Meredith?
Du kysset en
som lignet på Meredith Logue.
Jeg gikk ut for å finne deg.
Det var ikke et kyss.
Et farvelkyss så jeg slapp unna.
Det så ikke sånn ut.
I hvert fall ikke på lang avstand.
Jeg løy...for henne.
Hun trodde at hun hadde sett deg.
Hvorfor lyve?
Dickie og Peter sammen?
Det ville være alle tiders sladder.
-Eller Tom og Peter.
-Det ville være enda bedre sladder.
Virkelig?
Hvorfor det?
-Jeg skjønner ikke noe.
-Jeg vet det.
Jeg beklager, Peter.
Det er jeg som ikke skjønner noe.
Jeg blir lukket inn i kjelleren,
ikke sant?
Det er min...
Fryktelig...
...og ensom og mørk.
Og jeg har løyet om
hvem jeg er...
...og hvor jeg er.
Ingen vil noensinne finne meg.
Løyet om hvem du er?
Jeg har alltid trodd det var bedre
å være en interessant falsk person-
-enn å være et ekte null.
Hva snakker du om?
Det siste du er er et null.
Fortell meg noe hyggelig
om Tom Ripley.
Nei, ikke reis deg opp.
Fortell meg bare noen fine ting
om Tom Ripley.
Gode ting om Tom Ripley?
Det kommer til å ta lang tid.
Tom har mange talenter.
Tom er følsom.
Tom er vakker.
Du lyver!
Tom er et mysterium.
Tom er ikke et null.
Tom har hemmeligheter
som han ikke vil fortelle meg.
Jeg skulle ønske
at han gjorde det.
Tom har mareritt.
Det er ikke bra.
Tom har en som elsker ham.
Det er en god ting.
Tom knuser meg.
Tom knuser meg.