Tip:
Highlight text to annotate it
X
LILLE SPEIL PÅ VEGGEN DER
Det var engang et kongerike
langt, langt borte, -
- der en liten pike ble født.
Hun hadde hud hvit som snø.
Hun hadde hår svart som ibenholt.
De kalte henne Snøhvit.
Sikkert det mest
snobbete navnet de fant.
Skjebnen ville
at Snøhvits mor døde i barselseng.
Siden han var alene nå,
skjemte faren bort den lille jenta.
Det hadde han råd til.
Han var jo konge.
Kongen elsket datteren sin,
og undersåttene hans elsket ham.
Riket var et lykkelig land der
folk danset og sang dagen lang.
Så folk jobbet ikke på den tiden.
De bare sang og danset dagen lang.
Men jeg sporer av.
Kongen oppdro den lille jenta selv
og forberedte henne på å regjere.
Men han skjønte at det var noen
ting han ikke kunne lære henne.
Så han fant seg en ny dronning.
Dronningen var
den vakreste kvinnen i verden.
Hun var intelligent og sterk.
For å si det rett ut,
så var hun meg.
Og eventyret handler om meg,
ikke henne.
Forhekset av min skjønnhet
bønnfalt kongen meg om min hånd.
Jeg var hans ett og alt.
Jeg var stjernene, månen...
Men mørke krefter angrep landet.
Den modige kongen
tok avskjed med Snøhvit -
- og etterlot henne
sin gjeveste dolk.
Interessant gave,
men det tar vi senere.
Han red inn i den mørke skogen
og kom dessverre aldri tilbake.
Snøhvit lette overalt
etter faren sin, -
- og da hun innså
at han var borte, -
- ble hun sønderknust.
Nå var piken i den nydelige
dronningens varetekt.
Det gikk ti år, og Snøhvit
vokste til, og blomstret.
Men kongeriket frøs til
i fortvilelse da dronningen innså -
- at hvis hun ville forbli
den vakreste kvinnen i landet...
... så måtte snø
gjøre det den er skapt til.
Den måtte falle og forsvinne.
Heisann.
En godbit?
Vær så god.
Festen har begynt.
F til D9.
Til venstre, lord Waverly.
Kunne noen lært lord Waverly
forskjell på venstre og høyre?
- Unnskyld.
- B til J12.
Deres nåde.
Det er min plikt å berette
om ryktene som går.
Det hviskes om
at nøden står for kongerikets dør.
Hvis vi forente våre slekter
i ekteskap...
... kunne adelen stole på
at kongeriket atter var trygt.
- Brighton, hør nå.
- Ja, Deres Majestet?
- Den som sladrer, skuter smadrer.
- Hvilken skute skal jeg smadre?
Det er et ordtak.
Et kongelig dekret. Skriv.
Enhver ryktesmed...
... som blir tatt i å spre rykter,
sladre, hviske -
- eller bare tenke,
skal bøte med livet.
- Hvordan høres det ut?
- Bestemt!
Snøhvit.
- Brenner det?
- Hva for noe?
Brenner rommet ditt?
Jeg prøver å forstå
hvorfor du ikke er på rommet ditt, -
- og det første jeg kom på
var brann.
Jeg kanskje fikk komme på festen,
siden jeg fyller 18 år i dag.
Gjør du virkelig det?
Å gid...!
E til F3.
Snøhvit, kanskje det er på tide
å være mindre streng mot deg.
Du har jo ikke gjort meg noe.
Og ikke vært til bry.
Og likevel...
Det er noe med deg
som bare er så utrolig...
... irriterende.
Jeg vet ikke hva det er.
De lute skuldrene.
Håret, stemmen.
Nå vet jeg hva det er.
Det er håret. Jeg hater håret ditt.
Om du så fylte 100 år, -
- får du aldri snike deg inn
på fest igjen.
B til F6.
C til D4.
Baron, du har vært slått
i fem minutter uten å se det.
Bravo, Deres Majestet.
Det er viktig å vite
når du er slått.
Jeg liker ikke denne skogen, herre.
Den er ganske uhumsk.
- Det er bare trær, Renbock.
- Jeg er ikke redd trærne.
Det sies at det bor
et menneskeetende udyr her.
Så fint at ledsageren min
fortsatt tror på eventyr.
Når skal vi dra hjem?
Vi har vært på farten lenge.
Vi dro ikke ut på ferie,
men på eventyr. Og vi skal finne et.
Det er uklokt.
La oss ri videre.
Ikke før vi finner ut
hva skogen skjuler.
Omring dem.
Kjemper! Renbock!
Kjemper!
- Tøm lommene!
- Hva?
Tøm lommene, sa jeg.
- Få den!
- Sitt ned!
Sitt still!
Jeg fant noe på veien.
Overgir du deg?
Herre.
- Hva ler du av?
- Du er ingen kjempe.
- Ingen av dere er kjemper.
- Og så?
Jeg kan ikke slåss mot dere.
- Han overgir seg.
- Selvfølgelig gjør han det.
Langt ifra. Jeg sier bare at jeg
ikke vil slåss med en flokk dverger.
- Hvorfor ikke?
- Dere er lilleputter.
- Mannslinger?
- Gnomer?
- Takk. Gnomer?
- Gnomer? Er det det beste du kan?
- Det kalte landsbyidioten oss.
- Vennen din måtte hjelpe deg.
Samme det.
Dere er små, og det er morsomt.
Morsomt? Ikke like morsomt
som sverdet mitt på strupen din.
- Rolig. Vi vil bare ha gullet hans.
- Jeg har salveska hans.
La oss se. Åpne den.
- Det er ikke deres.
- Jada.
- Slipp den med en gang!
- Gi dem det de vil ha.
Sludder. Noen må åpenbart
gi disse ungene en lærepenge!
Ingen må få vite om dette.
Forstått?
Si det!
Ingen må få vite om dette,
Deres Høyhet.
KONGENS GEMAKKER
- Gratulerer, Snø!
- Dere husket det.
Selvfølgelig.
Fødselsdagen da en pike fyller 18
er den viktigste av dem alle.
- Vil du vite hva jeg ønsker deg?
- Du kan ikke ønske for meg.
Vet du hvorfor jeg fortsetter
å arbeide for den ekle dronningen?
En vakker dag vil du ta igjen
riket ditt, og det vil jeg oppleve.
Det er ikke mitt rike.
Din far ville
at du skulle arve kronen.
Den kvinnen har overbevist
hele kongeriket om -
- at du er en veik stuegris
som aldri våger seg ut av slottet.
Og det verste er at du tror det.
Din fars dolk.
Nå er den renset og polert.
Hva skal jeg med den?
Kanskje du skal se med egne øyne
hva som foregår i riket ditt.
Folket synger og danser
ikke lenger.
De må se hvem du virkelig er.
Og du må tro på deg selv.
- Jeg går ut.
- Har hun lov til det?
Jeg vet ikke. Har hun?
Javel. Hun går ut!
Jeg holder tett, hvis du gjør.
- Æresord?
- Æresord.
Lille speil på veggen der.
Trodde baronen virkelig
jeg kunne giftet meg med ham?
En kvinne så fornem som meg
er meget kresen.
For en interessant reaksjon
på frieriet hans.
- Hva mener du?
- Hva har han å by på?
Et skallet hode og lukt av råtne
egg. Heller dø enn å omgås ham.
Forfengelighet har kostet deg så dyrt
at du ikke kan si nei.
Hvorfor knipser du ikke
og tryller frem en kiste med gull?
Alle har magi i seg, men bare få
lærer å bruke den fornuftig.
Tro meg. Jeg er tross alt
bare et speilbilde av deg.
Ikke et nøyaktig speilbilde.
Jeg har ingen rynker.
Det er ikke rynker,
jeg bare snurper litt.
Som du vil.
- Hva foreslår du?
- At du gifter deg med en rik mann.
Ellers vil du snart spørre meg
hvem som er vakrest i landet her, -
- og du vil ikke like svaret.
Hallo?
- Er det noen der?
- Hold munn, Renbock.
- Ingen kan høre deg i skogen.
- Tenk om...
-... det er andre folk ute og går?
- Det er mulig.
- Er du nesevis?
- Nei. Jeg gjentok...
- På en veldig respektløs måte.
- Nei.
Men jeg liker ikke
å være så nær deg.
- Jeg ble advart, men...
- Jeg tok med den verste følgesvenn.
... jeg hadde aldri
forestilt meg dette.
- Hvem av oss lo?
- Vi trenger så sårt hjelp.
- Vi ble overfalt av syv dverger.
- Blodtørstige kjemper.
Vi kjempet tappert, men de jukset.
Hvis du ville hjelpe
meg og prinsen...
De skamfulles prins.
Tufs. Jeg er bare en enkel mann.
Nå befaler vi deg å befri oss.
- Befaler meg?
- Ellers skal du få angre.
Bare hvis du ber pent.
Omstendighetene tatt i betraktning
er det nok på sin plass.
Riktig.
For noen manerer.
- Vær så snill.
- Mer trengs ikke.
Tusen takk!
Nei! Vent!
Er dere skadet?
Er det noe mer jeg kan gjøre?
- Ja takk.
- Selvsagt.
- Sånn.
- Mange takk.
- Skal jeg hjelpe deg med tauet?
- Ja takk.
Jeg beklager at du måtte se oss
i en så pinlig situasjon.
- Vi skal nordover.
- Jeg skal sørover.
- Det er synd.
- Ja, det er det.
Da må vi ta avskjed.
- Hun snudde seg. Så du det?
- Jeg tror ikke hun er interessert.
- Deres Høyhet?
- Ja.
Unnskyld, Deres Majestet, men...
- Det er besøk.
- Orker jeg ikke nå.
Han er ung, flott...
... og halvnaken.
Deres Høyhet,
får jeg presentere den ærede...
... prins Alcott av Valencia.
Deres Majestet.
Unnskyld antrekket.
Dessverre ble tjeneren min og jeg
robbet av banditter.
Banditter? Så skrekkelig.
Så fullstendig forferdelig
og glatt... og hårete.
- Hva for noe?
- Hva for noe?
- Hva for noe?
- Ikke noe.
Kan jeg få noe å dekke meg med?
En skjorte?
Hvis du absolutt må.
- Brighton.
- Deres Majestet.
Prinsen er forlegen,
og vil dessverre dekke seg til.
- Jeg er ikke forlegen.
- Noen spesiell type skjorte?
- Et enkelt klesplagg.
- Så gjerne.
Valencia, det har jeg aldri hørt om.
Er det en landsby?
Tvert imot. Det er et rikt land.
Landet har mange rikdommer.
Gull, sølv, blomstrende silkehandel.
Jaså.
Send ut invitasjonene.
Si fra til kokken.
Du skal arrangere et ball
kongeriket aldri har sett maken til.
Vi skal ta guttungen med storm.
Unnskyld,
men jeg forstår ikke helt.
Prinsen er rik og muskuløs.
Jeg gifter meg med ham,
og så er pengesorgene mine over.
Alt det forstår jeg.
Men hvordan betale for festen?
Jeg beklager,
men du er konkurs.
Så krev inn mer skatt.
Jeg vet ikke når du var i byen sist,
men folket sulter.
Eier du ikke fantasi? Fortell dem
at brød er kjøtt og smått er godt.
Den gemene hop elsker metaforer.
Overbevis dem.
Brød er kjøtt.
Unnskyld?
Har du litt mat?
Hva har skjedd? Jeg var her med far
engang. Det var et vidunderlig sted.
Folk sang og danset alltid.
Det må være mange år siden.
- Mer skatt?
- Godt du kan lese.
- Krev den inn så fort du kan.
- Hva gjør hun med alle pengene våre?
Beskytter dere. Må jeg minne om
de fryktelige overfallene?
- Han mener...
- Udyret!
Ondskap lurer i den mørke skogen.
Mye fælere enn dere kan tenke dere.
Den har ikke kastet seg over dere...
... fordi skattepengene deres
blir klokt anvendt.
Jeg henter pengene i morgen.
Kom tilbake fortest mulig
med et gardekompani.
Hun har kledd meg ut
som en lyserød kremkake.
Vi trenger klær
og gull og en hær.
Liker du ikke dronningens smak
i herreklær?
- Hørte du etter?
- Ja, soldater, gull, klær.
- Ja. Fint.
- Bare hvis du ber pent.
Vennligst, Renbock.
Jeg bønnfaller deg om å bli med.
Dronningen er gal.
Prinser gjør kvinner gale.
Det er en type gal, og så er det
god gammeldags skingrende gal.
Hun er det.
God tur. Og når du kommer igjen,
håper jeg du har bukser på.
I like måte, herre. Adjø!
Baker Margaret!
- Det er mye verre enn du aner!
- Så du byen?
Ja, det er forferdelig. Dronningen
har ødelagt alt det far trodde på.
Hun krever inn mer skatt.
For å kunne betale
for de overdådige festene hennes.
Hun holder en i kveld igjen.
For en prins.
- Er det en prins her?
- Snø, de sier han har en hær.
Kanskje han kan hjelpe oss.
Han kan kanskje hjelpe oss
å gjenvinne kongeriket.
Jøje meg.
Det har visst skjedd mye i dag.
Det skal skje enda mer i kveld.
Du skal gå på ballet.
- De er praktfull, Deres Majestet.
- Jeg er ikke engang begynt ennå.
- Da kan man bare tenke seg...
- Hold munn.
- Det er klart til behandling.
- Behandling?
- Er ikke det å overdrive?
- Det kan man ikke.
Prøv å ikke kose deg.
Av alle krefter.
Oppstrammende og oppkvikkende.
Glade tanker.
Og så det verste.
Jeg kjenner at du smiler.
Hennes Majestet dronningen!
Hans Kongelige Høyhet,
prinsen av Valencia!
I folkesagn bruker haren list
og kløkt til å narre fiender.
Kanskje du liker
at gjester føler seg ille til mote.
Kjekk og skarp...!
Så forvirrende.
Stikk, småen.
- Du? Du er her.
- Ja, jeg er her.
Så prinsen er deg?
Når jeg ser deg i den kjolen
finner jeg ikke ord.
Du fant i det minste
et par bukser.
Da jeg møtte deg første gangen,
hadde du ikke bukser.
Nå er du
i det minste kledd ut...
... som en kanin?
En hare, visstnok.
Det var noe med list
og fiender og kløkt.
- Jeg ser teit ut.
- Litt.
- Hva gjør du...
- På slottet? Jeg bor her.
Det har jeg gjort lenge.
Jeg er prinsessen.
- Det sa du ikke.
- Du sa ikke du var prins.
Jeg var redd for at folk lo.
Sa prinsen i kaninhatt.
- Skulle vi ikke bytte partnere?
- Jo.
- Unnskyld.
- Det gjør ikke noe.
- Beklager.
- Det er jeg som beklager.
Jeg kommer ikke for å danse.
Du må hjelpe meg.
Jeg står til din rådighet.
Siden far døde har dronningen
tynt folket og herjet landet.
Jeg håper
at en godhjertet prins ville...
Jeg må gå.
- Brighton.
- Straks.
Din sleipe tøyte.
Hva sa du til prinsen min?
- Prinsen min?
- Og hvor har du den kjolen fra?
Skal vi snakke om kjolen min,
eller hva du har gjort med byen?
Heia, Snøhvit!
Hvem har drukket oppesen-saft?
Si det en gang til. Kom igjen.
Du er kjedelig. Brighton.
Skal vi snakke om kjolen min,
eller hva du har gjort med byen?
Det var ikke irriterende nok.
Du må være mer irriterende,
mer forargende.
Skal vi snakke om kjolen min,
eller hva du har gjort med byen?
Dere er faktisk irriterende begge to.
Jeg har vært der.
Jeg har sett hva du har gjort.
Har du forlatt slottet?
Det må jeg si. Snøhvit bryter visst
alle regler i dag. Det er straffbart.
Hvilken lov sier det? Du har ikke
rett til å regjere på denne måten.
Egentlig er jeg
den rettmessige herskeren.
Det var nok ikke det klokeste
du kunne sagt nå.
Hun skal dø.
Dø? Deres Majestet,
er det ikke litt overilt?
Hun er en trussel mot alt.
Før henne ut i skogen
og kast henne for udyret.
Gjelder det kjolen?
- Fortsett.
- Skån meg.
Jeg sverger
at du aldri får se meg igjen.
Tror du jeg har lyst til dette?
Du skulle ikke ha ydmyket
dronningen. Nå betaler vi prisen.
Stans.
- Brighton, ikke gjør det.
- Snu deg.
Ikke gjør det. Jeg er redd.
Jeg vil ikke dø som far.
Faren din var et godt menneske.
Han var alltid snill med meg.
Derfor skal jeg gi deg et godt råd.
Løp så fort du kan,
og så langt som mulig.
Løp nå.
Sånn. Løp!
- Brighton!
- Løp!
INGEN ADGANG
FOR FOLK OVER 120 CM
Hva skal jeg gjøre? Jeg må finne
på noe. Hun vil aldri tro meg.
Brighton.
- Brighton!
- Kommer!
- Deres Majestet?
- Er det ordnet?
Som du befalte.
Her er leveren, nyrene, milten
og flere andre organer.
Det må jeg si.
Jeg er imponert.
Du er ikke like ynkelig og feig
som jeg trodde.
Det er det peneste
du noengang har sagt.
Jeg har det fantastisk!
Jeg føler meg helt yr!
Deilig å se deg
i så godt humør.
Ja. Vi må kunngjøre
den tragiske nyheten.
De vanlige klisjeene. "Død
i sin ungdoms vår", "et stort tap".
- Vi flagger på halv stang.
- Overalt eller bare på slottet?
Det er for mye bry.
Dropp flaggene.
Kropssdelene. Kniven din.
- Natta.
- Natta.
Drøm søtt.
Triumf!
Hun er våken.
- Hvem er dere?
- Det er vi som spør. Hvem er du?
Jeg heter Snøhvit.
- Snøhvit?
- Det er umulig.
- Snøhvit er et elendig krek.
- Hun er innesperret i tårnet.
Kanskje det er en annen Snøhvit.
Det er ikke noe uvanlig navn.
Hvis du er Snøhvit...
... hvem er faren din da?
- Kongen.
- Hun er Snøhvit.
Stol aldri på noen
som er over 120 cm.
Vi drar henne ut i skogen.
- Nei, idioter. Hun er prinsesse.
- Så hun er verdifull.
- Vi kan kreve løsepenger.
- Kanskje vi bør bli kjent med henne.
Dere får ikke noe gull for meg.
De vil jeg skal dø. Dronningen
ville la udyret drepe meg.
- Hvorfor vil hun at du skal dø?
- Fordi hun er ond.
- Hun er grusom.
- En heks.
Beklager, men vi har en avtale.
Så vesla må videre.
Dere kan ikke bare kaste meg ut.
Jeg har ingen steder å gå.
Hvis dronningen finner deg her,
dreper hun oss også.
Jeg ber bare om
å få overnatte en natt.
Klynge! Hva sier dere?
Hvem stemmer for
at jenta blir?
Mot?
- Beklager.
- Beklager, Snøhvit.
Vedtak må være enstemmige.
- En natt.
- Takk.
- Kom igjen. Plikten kaller.
- Vent. Jeg vet ikke hva dere heter.
- Jeg heter Slakter.
- Will Grimm.
Halvliter'n.
Napoleon.
Knask.
- Humre.
- Men du kan kalle ham Humoristen.
- Konsentrer dere.
- Kanskje jeg burde passe henne.
Jeg heter Ulv.
Karer. Jeg liker henne.
Nå kan vi få en kjærlig hånd.
Det eneste vi får,
er soldater på nakken.
- Tror dere hun har kjæreste?
- Ja. Meg.
Snøhvit er død.
Et av Guds store mysterier
er hans plan...
... for hver og en av oss.
Snøhvit er død.
Må Gud være hennes sjel nådig.
Det vil bli servert
en buffet klokken to.
Jeg skal hente skatten.
Folk klarer seg ikke
stort lenger.
Vil du virkelig krangle om penger
på denne sorgens dag?
Rart.
- Hva har vi her?
- En av kongefamilien?
- Er du kongelig?
- Nei, jeg er bare en ydmyk tjener.
- Du kjører i dronningens vogn.
- Nei. Det er en leievogn.
Du er fint kledd.
Disse gamle fillene? Dere burde
komme dere ut av skogen litt oftere.
- Hva er det i den fine veska?
- Nisten min.
Jeg er skrubbsulten.
Hva får vi?
Gullåra!
Hit med den.
De pengene tilhører dronningen.
Ikke bruk alt på en gang.
- Ikke noe slår ærlig arbeid.
- Bedre enn å slite i gruvene.
Velkommen hjem.
Lam. Gulrøtter. Saus!
- Vi beholder henne.
- Gjett om vi skal.
- Takk.
- Bare hyggelig.
Hvorfor har dere vaktuniformer?
- Vi fikk dem på arbeidet.
- Hva arbeider dere med?
- Vi er lovløse.
- Opprørere.
- Tyver!
- Ja. Vi stjal dronningens gull!
- Dere brøt dere inn på slottet?
- Nei, vi rappet det utenfor byen.
- Så dere stjal folkets gull.
- Ikke egentlig.
Jo.
Det er folkets penger.
De trenger dem. Gi dem tilbake.
- Det var hard arbeid.
- Å stjele er ikke arbeid.
- Det er et slit.
- Jeg fikk en flenge i skjorta.
Kanskje dere fikk noen skrammer,
men folk i byen trenger de pengene.
De hater oss.
- Det er vel ikke sant.
- Å jo, da. De forakter oss.
Da dronningen
forviste alle uønskede -
- var det ingen som forsvarte oss.
Hun sa...
"Jag ut de stygge."
Dronningen har behandlet dere dårlig.
Ingen forstår det bedre enn meg.
Det er urettferdig, men det er
å stjele fra uskyldige også.
- Vi har ikke alltid vært tyver.
- Vi var lovlydige.
- Jeg var lærer.
- Jeg drev vertshus.
- Ærlig arbeid.
- Ærlig?
Det var nesten ærlig.
Jeg tok litt.
- Litt?
- Alt gikk i kontanter.
- Alle gjør det.
- Ikke jeg.
Du la tommelen på vekta.
Og du jukser i poker.
Jukser du i poker?
Hei! Hvor er gullet?
Kom igjen!
Glem styltene! Kom igjen!
Bra hun går i kjole,
så vi tar henne igjen.
Kjære venner.
Vi har fått tilbake pengene!
Vi fikk dem igjen av...
Fortell hva du heter.
Hvor er hun?
Det er vårt. Stopp der!
- De mennene der!
- Unna!
Det er de
som fikk tilbake gullet.
Dronningen sa til dere
at de var uønsket, men hun løy.
Disse tapre mennene
er de sanne heltene.
De ranet fryktløst
dronningens vogn...
... og fikk tilbake gullet deres.
Det er egentlig de
som skal ha takk.
- Smaker vaktelen?
- Det ser nydelig ut.
Jeg kunne knapt høre deg
helt der nede.
Alle har sagt
hvor praktfullt du danset i kveld.
Takk, Deres Høyhet.
Jeg har et spørsmål.
Det var en pike.
Med svart hår, og veldig vakker.
Vakker?
Den vakreste piken
jeg har sett i hele mitt liv.
Et helt liv er lenge.
Hjertet mitt sier at hun er
den vakreste kvinnen i verden.
Hver sin smak.
Kjenner du henne?
Elfenbenshud og svart hår.
Håret et ravnsvart. Hun er 18 år,
og huden hennes har aldri sett solen.
Det jeg ville si var at den jenta
du mener, heter Snøhvit.
Snøhvit.
Et veldig passende navn.
Et veldig trist tilfelle.
Pikebarnet var ikke
riktig vel bevart.
- Snakker du om henne i fortid?
- Ja, det gjør jeg.
Så tankeløst av meg. Hun er død.
Død?
- Hvordan da?
- Ute i skogen. Skogen er farlig.
- Så forferdelig.
- Må du komme deg litt?
Prins Alcott, jeg har et forslag.
Vi er ugifte, og omtrent like gamle.
- Vi er ikke...
- Omtrent.
Klokken går for oss begge to.
Vi er velstående.
Vil du gjøre meg den ære
å bli min...
Øyeblikk!
Hva?
Unnskyld utseendet,
men det har skjedd noe.
- Skatten er blitt stjålet.
- Av hvem?
- Banditter.
- Banditter?
Ja, banditter.
- Veldig skumle.
- Jeg finner meg ikke i det mer.
Jeg har fått nok av de feige typene.
- Nå må loven håndheves.
- Vent!
Tusen takk, Brighton. Så nære på.
Klynge!
Hun brøt avtalen.
Hun stjal pengene våre.
Du får bli.
Men hvis du skal bo hos oss,
må du bli som oss.
- Skal jeg bli dverg?
- Nei, du skal bli tyv.
Jeg har sagt
hva jeg syns om å stjele.
- Og hvis du stjal fra dronningen?
- Noen må stoppe henne.
- Hvorfor ikke du?
- Hvorfor ikke oss?
- Jeg mener oss.
- Men jeg har også noen krav.
Det vi stjeler,
gir vi tilbake til folket.
- Minus en liten provisjon.
- Slakter!
Hun kan ikke noe om å stjele.
Det lærer vi henne.
Vi skal lære henne å tro.
Folk tror ikke man kan være høy
hvis man er liten.
At man kan være sterk
hvis man er svak.
Det er bare en svakhet
hvis du tror det.
Uansett må du aldri gi
fra deg et overtak.
Den?
Før du trekker sverdet,
må du gjøre inntrykk på fienden.
Å narre ham med utseendet
er halve seieren.
Folk syns du er søt.
De venter ikke sleipe knep.
Det må du utnytte.
Konsentrer deg.
Våpenet ditt er ikke din eneste venn.
Omgivelsene kan også duge.
List er ikke bare et valg
når du slåss.
Du er så søt når du er sint.
Det kan bety forskjellen
på seier... og nederlag.
Unnskyld.
Men du fortjente det.
Det var her de lå i bakhold.
Hold øynene åpne.
Å nei! Herregud!
Unnskyld.
Jeg skal fjerne meg.
Kan jeg hjelpe, frue?
Nei, alt i orden.
Jeg skal bare...
- Det er deg.
- Det er deg.
- Jeg trodde du døde.
- Bare nesten.
- Hit med pengene!
- Hold deg bak meg.
Sånn.
- Holder du med bandittene?
- Og du med dronningen?
- Din forræder.
- Din dust.
Jeg kan ikke kjempe mot deg.
- Hvorfor ikke?
- Fordi du er jente.
Kanskje likevel.
- Dronningen sa du var gal.
- Hun sa jeg var død også!
Se opp for treet!
- Dronningen rundlurer deg.
- Latterlig.
Hun ville gjort det bra
hvis dere ikke robbet henne.
Ut på tur!
Overgi deg.
- Skal vi hjelpe henne?
- Godt du kom til for...
Nei, hun klarer seg fint selv.
Hvis du ikke prøvde å drepe meg,
ville jeg kysset deg.
Best jeg fortsetter, da.
- Husker du det?
- Ja. Husker du dette?
- Unnskyld meg.
- Nei, unnskyld meg.
Du er slått,
så overgi deg.
Slipp den.
Vi er ferdige med å leke.
Har du ikke lært nok
av julingen du fikk?
Du kaster som ei jent...
- At du må være så kjekk...!
- Hva?
Prins Alcott, vi kan ikke fortsette
å møtes på denne måten.
De lå i bakhold.
Bandittene overrumplet oss.
Dere dro for å finne bandittene,
men de overrumplet dere?
De overvant oss.
- Anføreren var snedig. Hun...
- Hun?
- Blir bandittene ledet av en kvinne?
- Banditthøvdingen er Snøhvit.
Det er umulig. Snøhvit er død.
- Kanskje hun bare liknet på Snøhvit.
- Det var helt sikkert Snøhvit.
Det var i mørkt i skogen. Vi må
ta i betraktning muligheten for -
- at det var en som liknet
avdøde Snøhvit.
- For en morsom overraskelse.
- Det kan en diskutere.
- De sa hun var død.
- Det sa han.
- Du sa hun var gal også.
- Ikke så gal som jeg er.
Er hun gal eller død?
Da hun og dvergene hennes...
Dverger? Du sa de var kjemper.
De er kjempedverger.
Store, men av og til små.
- Jeg er blitt bedratt.
- Nei, jeg er blitt bedratt.
Finn en skjorte til den mannen,
så jeg får konsentrert meg.
Ikke du, Brighton! Ikke du.
Du eller Snø har løyet. Hele denne
saken er fullstendig forvirrende.
Forvirrende? Et fornemt navn
på denne situasjonen.
Når folk heretter
slår opp ordet "forvirrende", -
- vil de lese om denne dagen
da en død pike ble levende igjen -
- og var anfører
for en bande kjempedverger.
Og jeg som hadde
sånn en fin dag!
Lille speil på veggen der.
- Lever hun?
- Jeg skulle si det.
Men så var det morsommere
å la deg finne det ut selv.
Brighton hadde jo
kastet henne for udyret.
- Brighton falt for skjønnheten.
- Jeg trenger magien din.
- Magi har en pris.
- Maken til mas!
Hvorfor er du så gåtefull?
Hun skal dø!
- Så kortsynt.
- Jeg må gjøre noe med prinsen.
Kanskje baronen kler deg bedre.
- Nei, jeg vil gifte meg med prinsen.
- Han higer etter Snøhvit.
Bruk den elskovsdrikken
jeg ga faren hennes.
Du brukte opp alt.
Du har brukt for mye.
- Brighton må også dø.
- Nå må du ikke overreagere.
Da mister du
din overhoff-spyttslikker.
Men han skal straffes for at han løy.
- Bruk magien din.
- Du betaler prisen.
Jeg betaler prisen for å bruke magi.
Jeg har forstått det! Straff ham nå!
Kom inn.
Du ville snakke med meg?
- En fredsgave.
- Takk, men jeg har ikke lyst.
Fordi...
... du er forelsket.
Syns det så godt?
Lett ditt hjerte.
Jeg forstår det ikke. Jeg møtte henne
i skogen, og hun virket så snill.
Og på ballet var hun yndig
og sjarmerende og...
Hun var fullkommen.
- Men i dag...
- Viste hun sitt sanne jeg?
Snøhvit er
en veldig uberegnelig pike.
Noen ville til og med
kalt henne krevende.
Kjærligheten er vanskelig.
Det er den alltid.
Jeg trodde jeg hadde funnet
drømmemannen, til han...
... døde i sin beste alder.
Du har rett. Vi må hedre kongen.
Vi må minnes falne helter.
- Å nei. Gull er lykkefargen min.
- Selvsagt.
Hva gjør du?
Herre!
Vekk med deg! Sitt! Sitt!
Kjærlighet. Valpeforelskelse?
Hva i allverden skal jeg
med en hundevalp?
Det blir så gøy!
Du kan gå tur med meg.
Du kan kaste pinne, og jeg hente.
Du kan klø meg på magen.
Du skal bare gifte deg med meg.
Ja, jeg vil gifte meg med deg,
for jeg elsker deg.
Jeg elsker deg ut til verdenshjørnene
og bredden på de syv hav.
- Er det sant?
- Ja! Du er min herre!
Hold opp!
Søk!
Søk.
Hente pinnen! Hente pinnen!
Dette har både fordeler
og ulemper.
Kan du ikke bare kose deg?
- Hvem har satt det treet der?
- Å nei.
Dere gjetter aldri
hva jeg hørte nede på vertshuset.
Hva da?
- Dronningen skal gifte seg.
- Igjen?
- Hva står på menyen?
- Med baronen?
Nei. Hun gifter seg med prinsen.
- Hvorfor gjør han det?
- Det bryr da vel ikke deg?
Send potetene.
Når skal bryllupet stå?
I morgen. Nede ved sjøen.
Kan jeg få potetene?
Hva?
Bare et fåtall nære venner
er bedt.
Hva går det av henne?
Din idiot. Hun elsker ham.
Elsker ham?
Han ville drepe henne.
- Riktig. Hva tror du kjærlighet er?
- Å sende meg potetene.
Jeg elsker deg, Knask.
Jeg siktet på ham.
Det ser ikke ut som om han
trenger flere poteter.
- Noen må gå til henne.
- Hun er jente. Jenter gråter.
- Ikke rart kona hans gikk fra ham.
- Pass deg nå.
Hun skal dø.
Bare gi meg det du har!
Hun skal dø!
- Hva er det?
- Svart magi!
Karer!
Styltene!
Knask! Kom her! Jeg har deg!
Bak dere!
Inn i huset!
- Hva skal du med gryta?
- Se opp!
Tre!
Slakter!
Slakter!
Løp!
Ikke gi opp!
- Slakter!
- Jeg har det bra.
- Ned under sengene!
- Gjem dere!
Hva er det som foregår?
Fort!
Skynd deg!
Han er rett over deg!
Her borte!
Flytt deg!
Ulv! Vi må ta igjen!
Du er slem!
Ulv, nei! Slipp!
Marionetter.
Slakter!
Alt i orden?
Hva gjør han?
Er det sedvane i Valencia?
Må...
... se...
... strålende ut.
Det er en kvinnes største dag.
Hvor stor kan den være?
Du har vært gift fem ganger.
Glade tanker...!
Jeg var en kakerlakk.
Det var et mareritt.
Jeg var skjør, og liten,
og redd for lys.
Alle ville tråkke på meg!
Og i en skjebnens tildragelse...
... fikk en gresshoppe
sin vilje med meg.
Veldig spennende,
men jeg skal gifte meg.
Vi er ikke interessert
i eventyrene dine. Stram til.
- Men jeg var...
- Stram til.
Unna der.
Jeg visste den passet ennå.
Hekt meg løs.
Nå skal jeg bli rik.
Bli gift, mener jeg.
Kjør frem sleden.
Våkn opp, karer.
Våkn opp, karer!
- Snø er vekk.
- Så du på kjøkkenet?
- Hun må ha gått mens vi sov.
- Umulig. Hun ville ikke bare gått.
- Har hun laget frokost?
- Nei, men hun la igjen en beskjed.
Få se.
"Kjære Slakter, Napoleon, Knask,
Halvliter'n, Ulv, Humre og Grimm.
Det er så leit å dra.
Jeg er utrolig glad i dere alle."
Alle?
Er hun glad i oss alle?
Les videre.
"Jeg er utrolig glad i dere...
... men jeg har innsett...
... at det bare kan skade dere
at jeg bor hos dere."
"Jeg trodde jeg var sterk nok,
men det er jeg ikke.
Jeg er ikke faren min,
selv om jeg skulle ønske det.
Jeg er ingen leder.
Jeg reiser langt vekk,
der jeg er trygg for dronningen.
Men jeg vil alltid huske
dagene vi hadde sammen.
Kjærlig hilsen Snø.
Knask, det står en stor stabel
pannekaker på komfyren."
Jeg vil ikke ha pannekaker.
Jeg vil ha Snø.
Javel.
La oss sette opp valgene vi har,
og så stemmer vi.
Nei.
Ikke noe møte og ingen avstemning.
Vi drar etter henne nå.
Hun kan ikke ha nådd langt.
Ulv, du sporer henne.
Snø?
- Snø!
- Dere skulle la meg dra.
Nei, ikke gå fra oss.
Du kan ikke bare gi opp.
Hva med prinsen?
Han elsker en annen.
- Hun har rett.
- Det er umulig.
Jeg er sjanseløs med prinsen.
Og mot dronningen.
Du har sagt at når folk er slemme
mot oss, kan vi godt stjele fra dem.
- Det har hun ikke sagt.
- Det var litt dikterisk frihet.
Du tok sju tjuvaktige dverger -
- som ikke trodde de hadde andre
muligheter, og viste dem en annen vei.
- Det var du sterk nok til.
- Vi ser ikke noen liten pike.
- Vi ser en prinsesse.
- Riket ditt trenger deg.
Jeg trenger deg.
Vi trenger deg, mener jeg.
Skal vi bli ubudne gjester?
God dag. Så fint å se deg.
- Jeg har akkurat spurt etter deg.
- Jeg snakket nettopp med din fetter.
Unnskyld?
Dette er et ran.
- Hit med pengene.
- Og klærne.
- Nei!
- Sa han klærne?
Ikke igjen!
Samme hvor mange ganger
jeg gjør det...
... er jeg fortsatt spent
på bryllupsdagen.
Stig av.
Hva feiler det
dette kongeriket?
- Det er en skandale.
- En hån.
Får du ikke styr på bandittene,
kan du ikke styre riket.
- Adelen vil ha deg avsatt.
- Unnskyld, sa du...
Avsatt! Oppsagt!
Fradømt stillingen!
Javel.
Vennligst hent prinsen.
- Han er ikke her.
- Hva for noe?
- Prinsen ble stjålet.
- Av hvem?
Snøhvit!
Skal noen bli drept,
må du gjøre det selv.
Før meg tilbake
til min elskede dronning!
- Nå er det nok!
- Dere forstår ikke!
Jeg higer etter nektaren
av hennes hud.
- "Nektaren av hennes hud"?
- Hvem sier sånne ting?
Han må være forhekset.
Forhekset?
Det høres ut som dronningen.
Hvordan opphever man hekseri?
Den eneste smerten jeg føler
er å være borte fra min dronning!
Vær så god.
Andre forslag?
Hvorfor tenkte jeg ikke på det?
- Et kyss.
- Hva for noe?
Et ekte kjærlighetskyss
opphever hekseri.
Det er det dummeste
jeg noengang har hørt.
Men å denge ham var genialt?
- Hun kysser ikke noen.
- Er du sjef for leppene hennes?
Karer!
Det er ikke sånn
man ser for seg sitt første kyss.
Men...
... det er et forsøk verd.
Vent.
Ditt første kyss?
Det kan vi gjøre bedre.
Napoleon!
Det er hennes første kyss.
Ikke noe bråk.
Ikke gjør det.
Nei, nei, nei!
Ikke sett deg.
Lukk øynene.
Jeg klarer ikke.
Jeg må få litt fred.
Vær så snill.
Kom tilbake til meg.
Vær så snill.
Tror du hun liker det?
Ja.
- Veldig?
- Ja.
Dronningen...
Hva var det jeg sa?
... er ikke noe mot deg.
Snøhvit, du smaker jordbær.
Hvordan gjør du det?
Tenk om prinsen hadde
blitt gift med dronningen.
Hva er det du sier?
Jeg liker jo ikke dronningen.
Det er sant. Du var forhekset.
Du higet etter nektaren av hennes hud.
"Dere forstår ikke."
"Jeg higer etter nektaren
av hennes hud! "
Så grotesk.
Takk for at dere reddet meg.
Da vi møttes, kalte jeg dere unger
og andre stygge økenavn.
Det var galt. Unnskyld.
Det er greit. Du er heller ikke
den dusten vi tok deg for.
Er han alltid sånn?
Udyret!
- Det kommer da aldri hit.
- Det er ute etter meg.
Jeg kunne ikke tenke meg
en sterkere flokk krigere...
... men denne kampen må jeg føre.
Hva?
- Gikk hun ut...
- Døra.
Snø, lukk opp døra.
Lukk opp døra nå!
Jeg leste mye på slottet.
Jeg leste mange eventyr
der prinsen redder prinsessen.
Lukk opp døra.
Det er på tide
å endre den slutten.
Du kan ikke endre velprøvde eventyr.
Lukk opp døra!
Lukk opp døra, Snø!
- Det var et perfekt første kyss.
- Snø...
Snø!
Lukk opp døra!
Snø! Lukk opp døra!
Tilbake! Tilbake!
Hvis du leter etter meg,
så er jeg her!
Du?
Hva gjør du her?
Trekker litt frisk luft,
klarner hodet.
Jeg vet ikke om du har hørt det,
men brudgommen min ble stjålet.
- Skremmer ikke udyret deg?
- Det gjør det jeg vil.
Fikk du det til å drepe far?
Rolig, skatt.
Hun her blir... lett.
Jeg er sterkere enn du tror.
Dø fint, Snøhvit.
Dere er gode tømrere.
Har dere ikke nøkkel?
Din idiot. Vær så god. Løp!
Nå har jeg noe å kjempe for.
Hvorfor blir vi låst inne?
Snø! Snø!
Karer.
Karer.
Karer!
Vi har en nøkkel til.
Slipp ham fram.
Du!
Hva gjør du her?
Skal jeg dø, kan jeg like godt dø
hos den jeg elsker.
Løp!
Dukk!
Snø! Alcott!
Denne veien!
- Skal jeg låse døra?
- Nei!
Finn en på din egen størrelse!
Mørke krefter angrep landet.
Kongeriket ble isnende kaldt.
Dronningen innså at hvis hun ville
forbli den vakreste i landet, -
- så måtte snø
gjøre det snø er skapt til.
Den måtte falle og forsvinne.
Ulv?
Vi må gi denne til Snø.
Gi den til Snø.
Få den. Her, Snø.
Snø!
Snø!
Snø!
Drep det!
Vil du nå betale prisen
for å bruke magi?
- Hvem er fyren med kronen?
- Far?
Snø?
Du lever.
Du lever!
Jeg skjønner ingenting.
Du er voksen.
- Dronningen forhekset deg.
- Du var bare et barn.
Jeg vet det.
Det er en lang historie.
Og disse ungdommene?
En prins som våget livet
for å redde riket...
... og hans tapreste soldater.
Det er snilt av deg. Men prinsessen
klarer seg utmerket selv.
Ikke desto mindre vil vi
stå i gjeld til dere for alltid.
Si meg
hvordan kan jeg belønne dere.
- Gull.
- Øl.
En kjæreste.
Deres Høyhet,
det er bare en ting jeg ønsker meg.
Blant de privilegier
som blir konger til del...
... er ingen større enn retten...
... til å forene
to mennesker i ekteskap.
Prins Alcott.
Du fant kongeriket i klørne
på grådighet og forfengelighet...
... men du trakk deg ikke tilbake.
Du kastet deg inn i kampen.
Vi er alle deg
og dine tapre feller...
... stor takk skyldig.
Snøhvit, min datter...
Til alt hell for kongeriket
ga du aldri opp troen på deg selv, -
- og ble den kvinnen
jeg alltid visste du kom til å bli.
Fortvilt underlegen
beseiret du likevel dronningen -
- og fridde landet
for hennes ondskap for alltid.
Så med den myndighet
gitt meg av...
... meg selv...
... erklærer jeg dere nå
for rette ektefolk å være.
Du får kysse bruden.
Bør jeg be pent?
- Bravo!
- Jeg gråter alltid i bryllup.
Er du ugift?
Snø! Snø!
- Gratulerer, Snø.
- Tusen takk.
- Gratulerer, kjære.
- Takk, borgmester.
Det ville varmet mitt gamle hjerte -
- om du ville motta denne
beskjedne gaven på bryllupsdagen.
Så snilt av deg.
Bare en bit...
... for å bringe hell.
Til den vakreste av dem alle.
Alder før skjønnhet.
Det er viktig å vite
når du er slått.
Så det var eventyret
om Snøhvit allikevel.
SLUTT
Slakter ble mester i fluevekt.
Napoleon satte hår enda høyere.
Ulv vendte hjem til flokken.
Knask spiste lunsj.
Humre ble sirkusartist.
Grimm skrev eventyr.
Halvliter'n fant kjærligheten.
Oversettelse: Tron Furu
Scandinavian Text Service 2012