Tip:
Highlight text to annotate it
X
- Hva vet du om det?
- Forsvinn!
Hold kjeft.
La romeren få snakke!
Thrakia og republikken har hatt
sine uoverensstemmelser.
Vi har ikke alltid
vært som brødre.
Men la oss legge alt dette til side,
og forenes om en rettferdig sak.
Du brøytet deg inn i landet vårt,
og nå står du og ber om hjelp -
- med utstrakt hånd?
- Jeg strekker ikke ut hånden.
Jeg er bare her for å informere.
Mithridates og grekerene angriper
fra øst via Svartehavet.
- Lang fra våres landsbyer.
- Det er sant. Men geterne drar
fordel av distraksjonen.
Deres barbariske horder
samler seg i nord.
Knapt en halv ukes marsj
fra landsbyene deres.
- Hvor mange?
- Tusener.
Følg Roma!
Sverg troskap til auksiliærstyrkene,
og bli med på felttoget vårt!
For hvilket formål?
Seier.
Og hvordan skal det måles?
Geterne har plyndret
landsbyene våres,
voldtatt våre kvinner.
Drept våre barn.
Hver gang har vi tvunget dem ut,
bare for å se dem vende tilbake.
Han snakker uoppfordret.
Men han snakker sant.
Hvis vi skal følge Rome,
må formålet være klart.
Geterne døde.
Alle sammen.
Døde. Alle sammen.
- Har rådet bestemt seg?
- Vi går til krig.
Jeg har bedt gudene om
å velsigne sverdet ditt.
Straks geterne er utryddet,
vil jeg aldri ha grunn til å plukke det opp igjen.
Hva skal min mann gjøre
uten det?
Dyrking jorda. Avle geiter.
Lage barn.
Du ville ikke kjempe igjen?
- Aldri. For å være ved din side.
- Når marsjerer dere?
- Daggry.
Så kom til sengs.
Hvis vi bare har en natt igjen -
- bør jeg gjøre det meste
ut av den.
Jeg forventet å finne min kone
ved siden av meg da jeg våknet.
Hun sto opp tidlig for å be
om at mannen hennes måtte bli hos henne.
Jeg trodde at vi var enige.
- Vi var det.
- Var?
Gudene kom til meg i natt,
i søvnen.
- Hva visste de deg?
- Min mann på sine knær,
bøyd foran en stor, rød slange.
Livet forsvant fra årene hans.
- Hvilken betydning har dette?
- En advarsel.
Hvis du går i krig,
- venter store og
ulykksalige ting på deg.
Geterne tilber fjellulven.
De tror ikke på slanger.
Det var kun en drøm.
- Og hvis det ikke var det?
- Jeg ga mitt ord, Sura.
Blod og ære.
Det viser hvem man er.
Ingenting kan hindre meg fra
å komme tilbake til dine armer.
Ikke geterne. ikke romerne.
Ikke engang gudene selv.
Nettene blir stadig kjøligere.
Hva skal jeg gjøre uten deg i senga vår?
Løft på kjolen.
Hold meg nær lårene dine.
Tanken vil varme oss begge.
- Drep alle sammen.
- For deg.
Hold linjen.
Jeg skal knulle kvinnene deres!
Knulle dem alle sammen!
Hvor i helvete er romerne?
Ikke vis svina noen nåde!
Fremad, Romere!
- Litt sent.
- De ville bare vært i veien.
- Min egen dritt ville smakt bedre.
- Jeg lager det jeg får, Drenis.
Innvoller og bein.
Mens Glaber og romerne hans
mesker seg med kjøtt.
Vi er de siste som får spise.
De siste til å dele byttet.
Men alltid de første som sendes
for å sloss mot barbarsvina.
Kanskje den jævla legatus Glaber
ruller ut av teltet sitt
og ser at de trakiske hundene
har returnert til villmarken!
Noe å legge til, lille man?
- Et ord.
- Hvilket ord kan det være?
Det jeg ga romerne og kroppen min
og blodet mitt med.
Det gjorde vi alle
for å drive geterne tilbake.
- Vi kan forsvare vårt eget land!
- Vi ga vårt ord.
I min landsby betyr slike ting fremdees noe.
Landsbyen din.
Er det derfor du er her?
For å forsvare landsbyen din?
Kanskje du prøver å imponere den søte
jenta du alltid snakker om med krigshistorier?
Jeg traff visst spikeren på hodet.
Ord og ære meg langt opp i ræva!
Alt dreier seg egentlig om
et par pupper og ei stram lita...
Legatus trenger frivillige som
speidere bak fiendens linje.
- Du, taktisk rapport ved soloppgang.
- Eller gå uten rasjoner.
Han kunne godt sagt "vær så snill".
Vi avslutter denne diskusjonen senere.
Og om vi er døde?
Så vil støvelen min finne ræva di
i livet etter døden.
- Ilithyia.
- Hva om jeg hadde vært en morder?
Da ville jeg vært enke.
Hva er en respektfull sørgeperiode
før jeg gifter meg igjen?
Dette er en overskridelse.
Kvinner har ingen adgang i leiren.
- Jeg var diskré.
- Du?
Din mann hjalp meg
å snike meg forbi vaktene.
Etter at jeg truet med
å løpe naken gjennom leiren,
mens jeg skrek: "Han la sine hender
på Legatus' kone."
Vet faren din at du er i Thrakia?
Gi deg. Han konspirerer baremed de
andre likene i senatet.
Han tror ennå at jeg slapper av
i villaen i Capua.
Altfor tørt. Har ikke
regnet der på evigheter.
- Du burde ha skrevet.
- Du ville du bedt meg ikke å komme.
- Jeg er midt i en krig.
- Jeg har med en gave til deg.
- Noe som kan minne deg om Roma.
- Sestivin!
La meg fylle kruset ditt
mens du forteller meg om krigen din.
Det er lite å fortelle.
Mithridates og hans hær av greske horer
presser legionen i øst ved Svartehavet.
Her sitter og beskytter den
den nordre grensen
til landet av *** og dritt fra simple,
plyndrende barbarer.
Mithridates. Seier mot ham
ville fått ditt
navn på alle romeres lepper.
Cotta leder angrepet.
- Han stjeler æren fra deg.
- Han er konsul. Tyveri er hans privilegium.
Far vil blir skuffet.
Han sikret deg denne stillingen
så du kunne skinne.
- Og her sitter du, formørket.
- Jeg gjør det jeg kan.
Selvfølgelig.
Skulle bare ønske du var hjemme.
Far planlegger en hel dag
med leker og gladiatorer.
Hele Capua snakker om det.
Jeg visste ikke at det snart var valg.
Aldri for tidlig
å drive valgkamp.
Hvis ting gikk bedre,
kunne du vært ved hans side.
Hvis.
Du er så alvorlig.
Ikke bra for kroppsvæskene.
Kom. Du har ikke smakt på gaven din ennå.
- De bryter opp.
- Skremte små sveklinger, de løper av gårde med
kuken mellom skinkene.
Tilbaketrekkingen ville tatt dem
forbi fjellene i nord.
- Faklene er på vei vestover.
- Vest?
De går rundt for å
angripe landsbyene nedenfor passet.
- Våres landsbyer.
- Sleipe små fitter.
De bryter mot fjellpasset her.
Det vil ta dem toppen fire dager å nå
landsbyene nedenfor.
Mat, utstyr, kvinner, alt ubeskyttet.
Det er lett å bli desorientert
i fjellene om natten.
Kanskje jeg burde sende en romer
som kan vurdere situasjonen.
Send gudene selv.
De vil rapportere det samme.
- Tre av.
- Om vi marsjerer ved middag, kan vi lett...
Tre av!
- Barbarene drar vestover.
- Det ser slik ut.
Enda lengre vekk fra
Mithridates og grekerne.
Og æren du fortjener.
Dra tilbake til Capua.
Og faren min?
Hvordan vil han se mannen
som er veldignet med datteren hans?
Som en koloss som tårner
over Romas fiender.
- Arrogante romerske gutteelsker!
Kalte oss nærmest løgnere.
- Hvordan vet du det?
- Du hørte hva han sa.
"Desorientert i fjellene."
Som om han snakket til barn!
Nei, angående guttene.
Hvordan vet du at han liker dem?
- Hvem er det som spøker nå?
- Det klør bakerst i svelget.
- Det er nok kuken som Glaber kjørte inn.
- Til helvete med han! La ham sende sine egne menn.
Geterne reiser alikevel samme vei.
Glaber er den farligste typen narr,
en med tittel.
- Sant. Men kanskje han
har bedre peiling på vin.
- Stjal du vinen hans?
- Jeg lånte den bare. Skal snart pisse den tilbake.
- Opp.
- Knull mora di.
- Romerne har gitt signal.
- Til helvete med romerne og de jævla hornene deres.
Drenis, din fordrukne geit,
Legatus er kommet til bevissthet.
- Er det mer vin igjen?
- Magen din holder på det hele.
- Den gir det kanskje snart tilbake.
- Hvor langt er det til passet?
- Tre dager til fots, hvis vi marsjerer som om vi mener det..
Noe å drikke ville motivere meg.
Landsbyen min ligger rett vest herfra.
Min vin er din når vi...
- Vest? Vi marsjerer østover
for å utfordre Mithridates.
Sendte Legatus sine egne menn
som speidere langs fronten?
Hvordan i helvete skal jeg vite det?
De blåser i de jævla hornene,
en romersk hund bjeffer,
og gudene driter på meg.
Velkommen til aukilæstyrkene, for faen.
Et ord, Legatus?
Inn i formasjon.
Vi drar østover.
Du mener vel vestover,
slik geterne beveger seg?
Mithridates og grekerne haster mer.
Du har fulgt Roma.
Jeg er dens kropp og stemme.
Vi marsjerer øst mot Svartehavet.
Inn i formasjon.
Inn i formasjon!
Nei.
Nekter du en ordre fra din legatus?
Jeg sverget å kjempe mot geterne,
ikke på å marsjere øst
for å angripe Mithridates.
Du marsjerer dit du får ordre om!
Drep dem!
Vent. Vent!
Kast, for pokker!
- Hva har du gjort, din idiot?
- Han gjorde det han måtte.
Bryt opp og dra deres vei!
Vestover, om livene deres ligger der.
Hvis ikke, driter jeg i det.
- Hva med legatus?
- La han ligge i søla.
Landsbyen.
Vi må dra. Nå.
De har ikke fulgt etter.
Du hadde rett. Jeg skulle aldri dratt.
Du ga dit ord.
Det var romerne som brøt deres.
- Du er skadet.
- Det er ingenting.
- La meg se.
- Sura...
La meg se.
- Tonen din er foruroligende.
- Du burde være vant til den.
Det går bra med meg.
Selvfølgelig. Sitt stille.
Den er borte, ikke sant?
Landsbyen?
Alle vi kjente.
Vi reiser sørover.
Jeg hadde folk der før.
Geterne reiser ikke så langt.
De risikerer de bare å miste flere.
Og romerne?
De bryr seg bare om
Mithridates i øst.
Da blir det sørover.
Skulle ønske jeg hadde 1000 menn.
Du gjorde det du kunne.
Du kom tilbake og hentet meg
med fare for ditt eget liv.
Det finnes ikke noe liv uten deg.
Min tribun er død.
Halve auksilærstyrken har desertert.
Og nå, ordre om å komme tilbake til Roma.
Alt på grunn av deg.
Jeg står for det jeg har gjort,
men kona mi...
- Er blitt dømt til slaveri
takket være sin mann.
Nei. Nei!
Roms skygge faller langt,
og du, traker, vil dø i den.
Hyggelig å ha deg her.
Trodde du var død et øyeblikk.
Han lukter død. Jævla idiot.
Rolig. Rolig!
Du har vært bevistløs i flere dager.
- Er vi til sjøs?
- På Adriaterhavet.
- På vei til Capua.
- Sura...
- Kvinnen din?
- Romerene tok henne.
Da bør du glemme henne.
Hva om jeg hadde vært en leiemorder?
Far er i byen.
Han kommer snart tilbake.
- Hvor snart?
- Han er ikke så fornøyd med deg.
- Og datteren hans?
- Hun savnet mannen sin.
Men frykter at gjenkomsten kom for tidlig.
Lekene din far holder for folket i Capua.
- De begynner i morgen.
- Er gildet i aften?
- Det var det han planla.
- Jeg må ha et ord med ham.
Der krever mer enn ett
for å blidgjøre.
I senatet hviskes det
om din tidlige tilbakekomst.
Mengdens jubel vil få dem til å tie.
Jubel? Hvordan skal du få til det,
uten noen seier?
Ved å gi dem noe
få andre har sett:
Trakisk blod utgytt i arenaen.
Vinn folkets hjerte...
Da vil Senatet trygle om å få være med.
Kom dere bort!
Innavla dritthorer!
Jeg burde solgt dere alle
til gruvene!
Far er tilbake,
og i litt av et humør.
Hvis han nekter å støtte meg...
Han nekter sin datter ingenting,
når jeg ber med tårer i øynene.
Kjære innbyggere i Capu, ærede gjester,
vi er dypt takknemlige for at dere deltar
i feiringen av familiens navn, Albinius!
- Albinius!
- Albinius!
Deres nærvær ærer
minet om mine foreldre,
som så alt for tidlig forlot
de levendes verden,
og til en datters glede,
ennå så full av liv.
Jeg gjengjelder godheten deres med
gaver av vann,
båret fra Roma, der guderne
har holdt tørken unna,
og gaver av blod, som
skal utgytes i arenaen.
Quintus Lentulus Batiatus,
tre frem.
Presenter dine gladiatorer.
Til ære for senator Albinius
og folket i Capua, gir jeg dere Barca,
beistet fra Karthago!
Men hans villskap blekner
i forhold til arenaens gigant
blodet og sandens gud, Crixus,
den ubeseirete galler!
Takk til Batiatus.
Og nå til Marcus Decius Solonius
og hans gaver.
Til ære for senator Albinius
og folket i Capua,
gir jeg dere seks av mine fineste menn.
Dette er Arkadios,
Atens svøpe!
Forfengelige drittstøvel.
Et hån mot yrket.
- Et "hån", sier du?
- Er du uenig?
Ikke bry deg om det.
Vi er senatorens gjester.
Han har inviteret oss
til å sitte i hans pulvinus i morgen.
Som en trøst.
Bare to av mine menn
er blitt valgt ut til lekene,
mens Solonius får med
et halvt dusin av sine dårlig trente aper.
Han har fingre i alle
de rette rævhullene.
Han beveger dem,
og alle driter gull.
Takk til Solonius.
Men vann og lekerer ikke hyllest nok
for en by som har tatt til seg Albinius-navnet.
Det fortjenes mer.
Og gudene har valgt
og gi oss det i form av
min datters ektemann,
legatus Claudius Glaber,
nylig tilbakevendt
fra det barbariske Thrakia.
Flere gaver til Capuas folk!
Seks trakiske sjakaler,
desertører fra krigen
mot de barbariske geterne,
som skal henrettes ad gladium ved morgendagens leker.
Nå?
Han blir godt mottatt.
Ber du flere tjenester for ham,
vil det ikke hjelpe med tårer.
Nå blir det mer musikk og drikke!
Trakere.
Med de dyrene
og Solonius' smålige gaver,
er dette et hån på alle vis.
Kanskje du kunne få ham til å bruke en av våre menn.
Stillingen er tatt.
Gode Solonius,
jeg sto nettopp og beundret varene dine.
- Og jeg dine.
- Du smigrer.
Jeg liker det jeg ser.
Godt å se deg, gamle venn.
Jeg fryktet en stund
at du ville bli ekskludert.
Leker uten Batiatus?
Som en soloppgang uten sol.
Crixus og Barca.
To fine eksemplarer.
De gir nok god underholdning mellom
de mer viktige kampene.
Senatoren kaller. Hvis jeg ikke ser deg
under lekene, Lucretia...
Usannsynlig. Vi er blitt
invitert til å sitte i pulvinus.
I pulvinus? Med senatoren?
En stor ære.
Jeg gleder meg til deres selskap der.
En dag skal jeg få se hjerte hans,
revet ut av brystet hans.
Og jeg skal holde kniven.
- Jeg har aldri sett slike ting.
- Det vil du aldri igjen, heller.
- Mengden liker gavene hans.
- Som oss alle.
Jeg har holdt tilbake noe
bemerkelsesvedig til sist.
Er du klar, trakerfitte?
Det ser litt ujevnt ut.
Denne trakeren har sviktet
Roma på det groveste, far.
Hans feighet ledet til
massedesertering.
Er ikke livet hans erstatning nok?
Han må ydmykes som et eksempel.
Solonius var vennlig nok
å tilby sine tjenester.
Gi ordren.
- Et hån.
- Vær stille.
Drep alle sammen.
- Drep! Drep!
- Drep! Drep!
- Leve! Leve!
- Leve! Leve!
- Dette blir en liten utfordring.
- Dødsstraffen gjelder ennå.
Men å trosse mengdens ønsker er uklokt.
Selv for en senator.
Han har gjort meg vondt!
Jeg vil ikke at han skal gå fri!
En løsning, kanskje,
om du tillater, legatus?
Trakeren har vært fink i arenaen,
solv om det var mot Solonius'
mindreverdige menn.
Det kommer en ny gruppe rekrutter i morgen.
Hvis jeg i tillegg kjøpte denne mannen
og lot han bli trenet
i gladiatorkunsten ved min ludus...
I hans tilstand overlever han
neppe mer enn noen måneder.
Vi skal vise nåde.
Og dermed vinne den gunst du søker.
- Hvilket navn bærer mannen?
- Jeg gadd aldri spørre.
Måten han slåss på,
som legenden om de gamle dagers trakerkonge.
Han ble kalt Spartacus.
Folk i Capua,
denne mannen,
denne Spartacus,
har bevist sin verdig i arenaen.
Derfor vil legatus
Claudius Glaber og jeg
skjenke ham livet.
- Spartacus! Spartacus!
- Spartacus! Spartacus!