Tip:
Highlight text to annotate it
X
DET SYVENDE INNSEGLET
Da lammet brøt det sjuende segl,-
-oppsto det i himmelen en stillhet
som varte i en halv time.
Og de sju englene
som hadde de sju basunene,-
-gjorde seg klare til
å blåse i sine basuner.
-Hvem er du?
-Jeg er Døden.
-Kommer du for å hente meg?
-Jeg har lenge gått ved din side.
-Det vet jeg.
-Er du rede?
Min kropp er redd, ikke jeg selv.
-Vent et øyeblikk.
-Jeg gir ingen utsettelser.
-Du spiller jo sjakk.
-Hvordan vet du det?
Jeg har sett det på malerier
og hørt det i viser.
Jeg er en dyktig sjakkspiller, men
hvorfor vil du spille sjakk med meg?
-Det er min sak.
-Det har du rett i.
Jeg får leve, så lenge jeg står imot.
Spiller jeg deg matt, frir du meg.
-Du fikk svart!
-Det passer jo best slik. Ikke sant?
Holdes mellom lårene
på en ludderkone
Det er livsens velbehag
for en mann som jeg
Øverst sitter Herren
Han er ganske fjern
Men din broder Satan
møter du på gata
I Färjestad snakket man om jærtegn
og annen styggedom.
To hester åt hverandre om natten,
på kirkegården var graver åpne.
De dødes levninger
lå spredd over hele stedet.
Det var fire soler på himmelhvelvingen
i går ettermiddag.
Kan du si oss veien til vertshuset?
-Viste han veien?
-Ikke akkurat.
-Hva sa han?
-Ingenting, egentlig.
-Jeg vil si han var svært veltalende.
-Jaså?
Men talen han holdt, var dyster.
God morgen på deg.
Har du fått frokost?
Dessverre kan jeg ikke spise gress.
Kan du lære meg det?
Vi har det knapt. Folk er ikke så
kunstinteresserte i denne landsdelen.
Mia, våkne! Jeg har sett noe
som jeg må fortelle om.
-Har det hendt noe?
-Jeg har hatt et syn.
-Det var nesten virkelig.
-Jaså, har du hatt et syn igjen?
Jeg så henne, i hvert fall.
-Hvem? Hvem så du?
-Den hellige jomfru Maria.
-Så du henne på ordentlig?
-Hun hadde gullkrone på hodet.
Og blå kjole med blomster av gull.
Hun var barføtt og hadde små hender.
Hun holdt i barnet og lærte ham å gå.
Hun så at jeg så henne,
og da smilte hun.
Jeg fikk tårer i øynene,
og da jeg tørkede tårene, forsvant hun.
Og det ble helt åndeløst stille
overalt i himmelen og på jorden.
-Kan du forstå det?
-Hva du er i stand til å finne på...
Jeg merker at du ikke tror meg.
Men det var virkelig.
En annen type virkelighet.
Som da du sa at faen selv malte
hjulene røde med halen som pensel.
-Hvorfor drar du alltid fram det?
-Og du hadde rødfarge under neglene.
Det var et påfunn, men det var for at
dere skulle tro mine virkelige syner.
Du skal holde styr på dine syner,
så du ikke blir sett på som en tåpe.
Det er du ikke ennå, så vidt jeg vet.
Men jeg lurer jo.
Jeg kan ikke noe for
at stemmer snakker til meg,-
-at den hellige jomfruen viser seg,
og at engler og djevler omgås meg.
Har jeg ikke sagt én gang for alle
at jeg trenger søvn om morgenen?!
Jeg har bønnfalt dere, men ingenting
hjelper. Derfor sier jegv Stille!
Mikael, Mikael...
-Mikael skal få det bedre enn vi.
-Mikael skal bli en stor akrobat.
Eller en sjonglør
som utfører det umulige kunststykket.
-Hva er det for kunststykke?
-Å få en ball til å stoppe i luften.
-Men det er jo umulig.
-Ja, for oss, men ikke for ham.
-Du og dine fantasier...
-Jeg har laget en sang.
Jeg diktet den i natt. Jeg lå
våken nesten hele natten. Vil du høre?
Les den.
Jeg er svært nysgjerrig.
Det sitter en due på liljekvist
ved midtsommertider
Hun synger så fagert om Jesu Krist
I himmelen er en stor glede
-Mia! Sover du?
-Det var en veldig vakker sang.
-Den er ikke slutt.
-Jeg hørte, men jeg må sove litt til.
-Du kan synge resten senere.
-Du bare sover og sover.
Passer dette en skuespiller? Betalte
ikke prestene godt, ville jeg nektet.
-Skal du spille Døden?
-Skremme vennlige folk med toskeskap.
-Når skal vi oppføre spillet?
-I Helsingør under helgenfesten.
-Vi skal spille på kirketrappa.
-Skal vi ikke spille noe uanstendig?
-Folk liker det bedre.
-Dåraktig.
Det går en fryktelig sykdom i landet.
Prestene spekulerer i ond, brå død.
-Hvilke roller får vi?
-Du som er så dum, skal spille sjelen.
-Det er selvsagt en dårlig rolle.
-Hvem er det som bestemmer?
Tenk, du dåre, over denne lov
Din livstråd er mektig svak.
Kort er din dag.
Kommer kvinnene til å elske meg
i dette kostymet?
Jof!
Stå helt stille. Ikke si noe.
-Jeg er stille som muren.
-Jeg elsker deg.
-Hva skal dette forestille?
-Det er Dødsdansen.
-Døden danser av sted med dem.
-Hvorfor lage slikt kludder?
-For å minne folk på at de skal dø.
-Det blir de ikke gladere av.
Hvorfor skal man gjøre folk glade?
Man kan jo skremme dem litt iblant.
Da lukker de øynene
og ser ikke maleriet ditt.
Et dødninghode er mer interessant
enn et nakent kvinnemenneske.
-Hvis du skremmer dem og de tenker...
-Da blir de enda reddere.
Og så er de i prestenes vold.
Du bare maler din dødsdans.
Jeg bare viser hvordan det er.
Tenk så forbannet enkelte blir på deg.
Da maler jeg straks noe morsomt.
Man må jo leve...til pesten tar en.
Pesten...
Det var skremmende.
Du skal se byllen
under den sjukes hals.
Du skal se hvordan kroppen dras sammen
så lemmene blir som rep av galskap.
-Det ser ille ut.
-Ja, det ser ille ut!
Han forsøker slite ut svulsten.
Han biter i stykker sine hender.
Han river opp årene med neglene,
hans skrik høres overalt. Ble du redd?
Redd? Da kjenner du ikke meg.
Hva slags tull har du malt der oppe?
Det merkelige er at menneskene
ser farsotten som en Guds straffedom.
Nå går syndetreller fram og pisker seg
og hverandre til Herrens velbehag.
Slår de seg selv?
Det er et skummelt syn, og man gjemmer
seg helst i diket når de kommer.
Har du litt brennevin?
Jeg har drukket vann hele dagen.
-Jeg er tørst som en kamel i ørkenen.
-Jeg tror nå du ble redd.
Jeg vil skrifte så oppriktig jeg kan,
men mitt hjerte er tomt.
Tomheten er et speil
vendt mot mitt eget ansikt.
Jeg ser meg selv,
og gripes av vemmelse og skrekk.
Gjennom min likegladhet for menneskene
er jeg havnet utenfor deres fellesskap.
Nå lever jeg i en spøkelsesverden,
fanget i mine drømmer og fantasier.
-Og trass i det vil du ikke dø.
-Jo, jeg vil det.
-Hva venter du på?
-Jeg vil ha viten.
-Du vil ha garantier.
-Kall det hva du vil.
Er det så grusomt utenkelig
å forstå Gud med sine sanser?
Hvorfor skjuler han seg i en tåke
av vage løfter og usette under?
Hvordan kan vi tro de troende
når vi ikke tror selv?
Hva blir det av oss som vil tro,
og dem som verken vil eller kan tro?
Hvorfor kan jeg ikke drepe Gud i meg?
Hvorfor lever han i meg-
-på smertefullt vis, selv om jeg
forbanner ham og vil bli kvitt ham.
Hvorfor er han en svikefull
virkelighet som jeg ikke blir kvitt?
-Hører du meg?
-Jeg hører deg.
Jeg vil ha viten. Ikke tro,
ikke antakelser, men viten.
Jeg vil at Gud rekker meg sin hånd,
avdekker sitt ansikt, taler til meg.
Men han tier.
Jeg roper i mørket, men iblant er det
som om det ikke fantes noen der.
-Det fins kanskje ingen der.
-Da er livet en urimelig skrekk.
Ingen kan leve med døden for øynene
og vitenen om alltings tomhet.
De fleste reflekterer ikke over slikt.
En dag står de jo på livets
ytterste nes og ser mot mørket.
-Ja, den dagen.
-Jeg forstår hva du mener.
Vi må lage et bilde av vår redsel
og det bildet skal vi kalle Gud.
Du bekymrer deg.
Døden besøkte meg i morges.
Vi spiller sjakk sammen.
-Fristen lar meg utrette et ærend.
-Hvilket ærend?
Mitt liv har vært en higen, reisen
og tale uten mening eller sammenheng.
Det har vært en tomhet.
Jeg sier det uten selvbebreidelse.
Jeg vet at nesten alle menneskers liv
er skapt på den måten.
Men min utsettelse vil jeg benytte
til en eneste meningsfull handling.
Og derfor spiller du sjakk med Døden?
Han er en dyktig taktiker, men hittil
har jeg ikke gitt opp én brikke.
Hvordan skal du
kunne overliste Døden i ditt spill?
Jeg spiller en kombinasjon av løper
og springer, som han ikke har oppdaget.
I neste trekk
river jeg opp hans ene flanke.
Det skal jeg legge meg på minnet.
Du er en forræder, og du lurer meg.
Men vi treffes vel igjen.
Og jeg skal nok finne en vei.
Vi møtes ved vertshuset.
Der spiller vi videre.
Dette er min hånd.
Jeg kan bevege på den,
blodet pulserer i den.
Solen står fortsatt
høyt på himmelen, og jeg...
Jeg, Antonius Block,
spiller sjakk med Døden.
Jeg og min herre har vært utenlands
og kom nettopp hjem. Forstår du det?
-Korstoget?
-Nettopp.
I ti år i det hellige landet lot vi
slanger og villdyr bite oss,-
-hedninger slakte oss, vin forgifte
oss, kvinner nedluse oss, lus ete oss-
-og feber forråtne oss,
alt til Guds ære.
Til Guds ære.
Ja, vårt korstog var så dumt at bare
en idealist kunne ha funnet på det.
-Det om pesten var skremmende.
-Det er verre enn som så.
Hvor man enn snur seg, har man
rumpa bak. Det er en stor sannhet.
Rumpa bak, rumpa bak,
det er en dyp sannhet.
Her ser du væpneren Jöns. Han flirer
til Døden, hånler mot herren,-
-ler av seg selv
og smiler til jentene.
Hans verden er en Jöns-verden,
troverdig for ingen andre enn ham.
Latterlig for alle, meningsløs
i himmelen og likegyldig i helvetet.
Det var en fordømt lukt av suppen din.
Hun har hatt kjødelig omgang
med den vonde.
-Nå sitter hun i stokken.
-Hun skal brenne i morgen tidlig.
-Vi må holde djevelen fra oss.
-Med den stinkende smørja?
Det beste middelet. Blod og galle
av en stor, svart hund.
Den onde kan ikke fordra lukten.
Ikke jeg heller.
-Har du sett djevelen?
-Du skal ikke snakke til henne.
Kan det være så farlig?
Det anses at hun er skyld
i den farsotten som rir oss alle.
Akk, skjebnen er en rakker
Du selv, min venn, er en stakkar
Fortsatt du hopper rask,
fortsatt du kravler i mark...
-Må du synge?
-Nei.
Hvorfor ser du så forbauset ut?
Jeg stjeler fra de døde.
Nå er det en ganske lønnsom geskjeft.
Du har tenkt å løpe til byen
og sladre. Det har ingen hensikt.
Hver og en redder sitt eget skinn.
Så enkelt er det med den saken.
Ikke prøv å skrike.
Det er ingen som hører deg.
Er det ikke verd
å forbause seg over?
Jeg kjenner deg igjen. Du er Raval
fra presteseminaret i Roskilde.
Du er Doctor Mirabilis, Coelestis
et Diabilis. Har jeg ikke rett?
For ti år siden overbeviste du min
herre om å reise på et finere korstog.
Ble du redd?
Fikk du vondt i magen?
Nå forstår jeg meningen med
disse ti årene som virker bortkastet.
Vi hadde det altfor godt. Herren
ville tukte vårt tilfredse hovmod.
Derfor sendte han deg, og du forgiftet
ridderen med din himmelske eiter.
-Jeg var i god tro.
-Men nå er du blitt tjuv i stedet.
En mer passende syssel her i verden
for uslinger og skurker.
Har jeg ikke rett?
For all del, jeg er ikke blodtørstig.
Men neste gang vi møtes-
-skal jeg merke deg i ansiktet
slik man gjør med skurker som deg.
Egentlig kom jeg hit
for å få fylt vannsekken min.
Jöns var navnet. Jeg er en hyggelig
og pratsom ung mann-
-som bare har tenkt vennlige tanker
og utført vakre og edle gjerninger.
Far vel, min jente.
Jeg kunne ha voldtatt deg,-
-men jeg er lei av slik kjærlighet.
Det blir tørt i lengden.
Når jeg tenker meg om, trenger jeg
en husholderske. Lager du godt mat?
Jeg er gift, men jeg har håp om
at min kone er død nå.
Så jeg trenger en husholderske!
Kom da! Jeg har reddet deg fra døden,
så du skylder meg mye.
-Jækla taskenspillere.
-De bare gjør seg til.
La være med det der, uhyrer!
Jeg er ikke med i begynnelsen,
så jeg går bak scenen.
Stå ikke der og glo!
Hesten sitter i treet og galer
Veien er bred, men porten smal
Den Svarte danser på stranda
Høna jamrer i mørkeste sjø
Mjau! Mjau!
Dagen er rød, men fisken død
Den Svarte huker seg ned på stranda
Slangen flakser på himmelen høyt
Jomfruen er blek, men musa fornøyd
Den Svarte renner på stranda
Bukken hveser med tennene to
Blåsten er tung, og bølgen slår
Den Svarte fiser på stranda
Hesten sitter i treet og gal
Veien er bred, men porten smal
Den Svarte danser på stranda
Høna jamrer i mørkeste sjø
Mjau! Mjau!
Dagen er rød, men fisken død
Den Svarte huker seg ned på stranda
Slangen flakser på himmelen høyt
Jomfruen er blek, men musa fornøyd
Den Svarte renner på stranda
Sugga verper, og katten sår
Natta er sot, og mørket står
Den Svarte stanser, stanser
Stanser, stanser på stranda
Gud har sendt sin straffedom over oss.
Vi skal alle gå under
i den Svarte Døden.
Dere som står der som måpende fe,
og dere som sitter der,-
-i deres selvtilfredshet, vet dere
at dette kan være deres siste time?!
Døden står bak deres rygg, jeg kan
se hvordan hans isse glinser i sola.
Hans ljå lyner
når han hever den bak deres hoder!
Hvem av dere skal han ramme først?
Du der,
som står og glor som en geit,-
-skal din munn innen kvelden bli
forvridd i det siste uavsluttede gjesp?
Og du kvinne, som blomstrer av
livets lyst og velbehag,-
-skal du blekne og slokke
før morgenen gryr?
Du der, med din oppsvulmede nese
og ditt enfoldige flir,-
-har du et år igjen til
å skitne til jorden med ditt avfall?
Vet dere alle, forstokkede dårer,
at dere skal dø,-
-i dag eller i morgen eller neste dag,
fordi dere alle er dømt?!
Hører dere ordet! Dømt! Dømt! Dømt!
Ja!
Herre, forbarme deg over oss.
Snu ikke ditt ansikt bort,
men forbarm deg over oss,-
-for din sønn Jesu Kristi skyld.
Dette jækla undergangssnakket. Skal
det være føde for moderne mennesker?
Skal vi virkelig ta dem på alvor?
Ja, nå flirer du mot meg, herre.
Jeg har lest, hørt og opplevd de
fleste eventyr vi mennesker forteller.
-Ja, ja.
-Spøkelseshistorier om Gud, engler...
...Jesus og Den Hellige Ånd har jeg
innhentet uten større sinnsbevegelse.
Ha! Jeg er smeden Plog,
og du er væpneren Jöns.
-Har du sett min kone?
-Nei, men om hun lignet deg...
...ville jeg skyndt meg å glemme
at jeg hadde sett henne.
-Så da har du ikke sett henne?
-Kanskje hun har rømt.
-Vet du noe?
-Ja, men ikke om din kone.
På kroa kan du få beskjed.
Pesten farer fram langs vestkysten.
Folk dør som fluer.
Ellers kan man gjøre gode forretninger
nå, men jeg selger ingenting.
De snakker om den ytterste dagen. Og
det er fryktelig med alle jærtegnene.
En kvinne i byen
har født et kalvehode.
Alle flykter og tar pesten med seg.
Hvis det er sant, får man ta seg av
sitt hus og leve så lenge man kan.
Mange har renset seg med ild
og dødd av det,-
-men presten sier det er bedre
å dø renset enn å leve for helvetet.
Dette er slutten.
Vi vet det alle sammen,
men ingen tør si det høyt.
Menneskene er som gale av redsel.
Og takk faen at man er redd.
Den ytterste dagen går mot kveld,
englene stiger ned og gravene åpnes.
Det blir fryktelig å se.
-Vil du ha denne sølvringen?
-Den er sikkert for dyr for meg.
Unnskyld, men har dere sett min kone?
-Er hun blitt borte?
-Hun skal ha rømt med en skuespiller.
Har hun så dårlig smak,
syns jeg du skal la henne gå.
Min første tanke var
at jeg skal drepe henne.
-Det er jo en annen sak.
-Jeg skal drepe skuespilleren også.
-Den som hun har rømt med.
-Hvorfor det?
-Har du vanskelig for å forstå?
-Jaså, skuespilleren? Nå forstår jeg!
Sånne fins det for mange av, så drep
ham bare fordi han er skuespiller.
-Du sitter her og lyver for smeden.
-Lyver jeg?!
Du er skuespiller. Det er vel din venn
som stakk av med Plogs kjerring.
Er du skuespiller, du også?
Jeg...?!
Det er da virkelig så lite.
-Da bør vi jo drepe deg.
-Du er morsom, du.
Du er blek.
Har du noe på samvittigheten?
Du er morsom. Syns ikke du også
at han er morsom? Ikke det, nei....
Vi bør kanskje merke deg med kniven,
slik man gjør med små skurker som deg.
Hvor har du gjort av min kone?
Vil dere skade meg? Hvorfor? Har
jeg terget noen eller sittet i veien?
Jeg skal gå og ikke vise meg her mer.
Reis deg, så alle hører deg.
Snakk høyere.
Stå på hodet, så vi får se
om du er en dyktig skuespiller.
Hvor har du gjort av min kone?
-Ligg ikke og ynk deg. Opp og dans.
-Jeg vil ikke!
-Du skal imitere en bjørn.
-Det kan jeg ikke.
-Opp igjen. Vær en flink bjørn.
-Jeg orker ikke å være bjørn mer.
Husker du hva jeg skulle gjøre
med deg om vi møttes igjen?
Jeg er et ordholdent menneske.
-Hva heter han?
-Mikael.
-Hvor gammel er han?
-Han er over ett år.
-Han er stor for alderen.
-Syns du det? Ja, han er ganske stor.
-Dere spilte teater i ettermiddag.
-Syntes du det var dårlig?
Du er vakrere når du ikke er malt,
og den kjolen kler deg bedre.
Jonas Skat har forlatt oss,
så nå er vi i knipa.
-Er det mannen din?
-Jonas...?! Nei.
Den andre karen er mannen min.
Han heter Jof.
Nå er det bare han og jeg. Det blir
å begynne å gjøre kunster igjen.
-Gjør dere kunster også?
-Ja. Jof er en dyktig sjonglør.
-Skal Mikael også bli akrobat?
-Jof vil at han skal bli det.
-Men han blir kanskje ridder!
-Det er ikke spesielt festlig.
-Du ser ikke glad ut. Er du trøtt?
-Ja, og jeg har kjedelig selskap.
-Mener du din væpner?
-Nei, ikke ham. Meg selv.
-Å, jeg forstår!
-Gjør du virkelig det?
Ja. Jeg pleier ofte å undres over
hvorfor menneskene plager seg selv.
-Mia!
-Jof, hva er det?
Men snille Jof, hva har du gjort?
Kom og sett deg her.
Hvor har du vært?
Kom. Ja, hva skulle du på kroa
å gjøre? Og så drakk du selvsagt.
Au!
Jeg drakk ingenting.
Du satt vel og skrøt av dine engler
og djevler. Folk liker ikke sånt.
-Jeg sa ikke et ord om engler!
-Sang og danset du?
At du aldri kan la være å spille
teater. Folk blir sinte for sånt.
Se hva jeg har kjøpt til deg.
-Du hadde vel ikke råd til det.
-Men jeg gjorde det nå.
-Jof!
-Å, som de dengte meg.
-Hvorfor dengte du ikke igjen?
-Jeg ble redd og sint.
Sint ble jeg. Det skal du tro.
Jeg brølte som en løve.
-Ble de redde?
-Nei, de bare lo.
Å, Mikael, Mikael...
-Kjenner du hvor godt han lukter?
-Og han er fast. En riktig akrobat.
Ja, dette er min mann Jof.
God aften.
Jeg sa til din kone at du har
en prektig sønn. Han vil glede deg.
-Har vi ikke noe å by på, Mia?
-Jeg har plukket en kurv jordbær.
Og en skvett melk
har vi faktisk melket...
Så hvis ridderen
tar til takke med det...
-Sett dere, så kommer jeg med maten.
-Vær så god.
-Hvor skal dere reise nå?
-Til helgenfesten i Helsingør.
Pesten går den veien langs kysten
sørover. Mennesker dør i titusenvis.
Iblant hoper opplysningene seg opp.
Dere kan bli med meg i natt og bli
på min gård, eller følge østkysten.
-Der er dere antakelig tryggere.
-Det er skogsjordbær fra bakken.
Jeg har aldri sett så store.
Kjenn så godt du dufter.
-Håper det smaker.
-Jeg takker respektfullt.
Ditt forslag er godt,
men jeg må tenke litt.
Skogen skal være full av troll
og gjengangere og djevler og røvere.
Jeg må bare tenke meg om. Siden Skat
stakk, har jeg ansvaret for troppen.
Jeg er blitt selskapets direktør
når det kommer til stykket.
-Vil dere ha litt jordbær?
-Han reddet livet mitt. Slå dere ned.
Ridderens Jöns takker.
-Å, så deilig det er!
-En liten stund.
Den ene dagen er den andre lik.
Ikke noe underlig med det.
Sommeren er jo bedre enn vinteren,
for da fryser man ikke.
-Men våren er aller best.
-Jeg har skrevet et dikt om våren.
Ikke nå.
Gjestene morer seg kanskje ikke.
Jeg skriver selv små sanger.
Jeg har for eksempel en morsom,
liten vise om en lettsindig fisk.
Dere får ikke høre den heller.
Enkelte verdsetter ikke min kunst.
Jeg er en følsom sjel.
-Man bekymrer seg for så mye.
-Det er bedre når man er to.
-Har du ingen å være sammen med?
-Jo, det hadde jeg nok.
Var hun din kjæreste?
Vi var nygift og lekte sammen.
Vi lo ganske mye.
Jeg skrev sanger til hennes øyne,
hennes nese og hennes små ører.
Vi gikk på jakt sammen.
Om kveldene danset vi.
Vil du ha litt jordbær?
Troen er en vanskelig lidelse.
Det er som å elske noen i mørket, som
aldri viser seg hvordan man enn roper.
Alt det virker uvirkelig
når jeg sitter her med deg og din mann.
Det er plutselig likegyldig.
-Nå ser du ikke så høytidelig ut.
-Jeg skal huske denne stunden.
Stillheten, skumringen,
skålen med jordbær,-
-skålen med melk
og deres ansikter i kveldslyset.
Mikael som ligger og sover,
Jof med sitt strengespill.
Jeg skal forsøke å huske
hva vi snakket om.
Jeg skal bære minnet i mine hender,
like forsiktig som var det en skål-
-breddfull av nymelket melk.
Og dette skal være meg et tegn,
og det skal strekke til.
Jeg har ventet.
Unnskyld.
Jeg ble litt oppholdt.
Ettersom jeg har røpet
min plan for deg, tyr jeg til retrett.
-Ditt trekk.
-Hvorfor ser du så fornøyd ut?
-Det er min hemmelighet.
-Selvsagt.
-Nå slår jeg din springer.
-Det gjorde du rett i.
-Har du lurt meg?
-Ja visst. Du gikk i fella.
-Jeg stiller deg sjakk.
-Hva ler du av?
Ikke bry deg om det.
Redd kongen din.
-Du er ganske overmodig.
-Vårt spill morer meg.
Det er ditt trekk. Skynd deg.
Jeg vet at du har mye å ta deg av,
men vårt spill slipper du ikke unna.
Du følger gjøglerparet
gjennom skogen i natt?
De som heter Jof og Mia...
og har en liten sønn?
-Hvorfor spør du om det?
-Ingen grunn.
-Har du sett Jöns? Vi må av sted.
-Jeg tror han er på vertshuset.
Herregud i himmelen, er det ikke
smeden Plog som gråter i sin ensomhet?
Ja, se på smeden, han tuter
og bærer seg som en druknet kanin.
-Er det kona fortsatt?
-Ja, jeg har ikke funnet henne.
Helvetes kvinner. Man burde drept dem
mens det er som morsomst.
-Kjerringmas og svinemat.
-Barneskrik og pissebleier.
-Skarpe negler og spydigheter.
-Hugg og slag og faens svigermor.
Og når man skal legge seg og sovev
Tårer, gneldring og jamring
i vilden sky.
"Hvorfor kysser du meg ikke godnatt?
Hvorfor elsker du meg ikke som før?"
-"Hvorfor ser du ikke på min nye serk?"
-"Du snur ryggen til og snorker."
-Fy faen.
-Fy faen. Og hun er borte! Gled deg!
Jeg skal knipe dem i nesa med tanga.
Jeg skal slå dem i brystkassa.
Jeg skal banke dem så lett i skallen
med den store slegga.
-Se, nå bæljer han igjen.
-Kanskje jeg elsker henne.
Da skal jeg fortelle deg at kjærlighet
er et annet ord for lyst pluss lyst-
-pluss en forbannet masse bedrageri
og falskhet.
Ja, men det gjør vondt uansett.
Kjærlighet er den svarteste av alle
pester, men går nesten alltid over.
-Nei, min går ikke over.
-Jo da, din også.
Det er bare stakkars fåreskaller
som dør av kjærlighet.
Av alt ufullkomment i vår ufullkomne
verden er kjærligheten mest fullkommen-
-i sin fullkomne ufullkommenhet.
Du er heldig som er glatt i kjeften
og tror på ditt eget pølsevev.
Tror! Hvem har sagt at jeg tror?
Men jeg elsker å gi gode råd.
-Jeg er egentlig en studert kar.
-Jeg kan vel bli med gjennom skogen?
Jeg er så ensom og vil ikke gå hjem,
for der ler alle av meg.
Bare du ikke sipper hele tiden,
for da løper vi fra deg.
Lille broder!
-Forsiktig, Jöns. Han vil bare slåss!
-Nå sipper han.
Jeg er lei for det om jeg skadet deg,
men jeg har sånt temperament.
Ta meg i hånda.
-Kom i min favn, lille broder.
-Takk, litt senere kanskje.
Se, hva er det jeg ser! Hvem er det
som dukker opp der borte,-
-om ikke min høyt ærede
med aktøren som vedheng!
Pass deg, du!
Så du er altså den skitne smeden
som forulempet min skjønne Kunigunda.
-Hva sa du at hun het?
-Kunigunda! Er du blitt døv?
Lisa heter hun.
Lisa Tosk, eller Tøyte!
-Lisa den troløse! Rumpelisa!
-Så rå han er!
Eller noe frekt som du selv
kan finne på, din forgylte skitt.
Du skrekkelig, stumpe ***, om
jeg gikk i dine lusebefengte filler,-
-Ville jeg blitt fylt
av en slik skam-
-at jeg ville fridd naturen
for mitt sjenerende oppsyn.
-Pass deg, din parfymerte...
-Slabbedask.
...slabbedask,
så jeg ikke slipper en fjert-
-som fører deg ned til taskenspillernes
glovarme, der dere kan sitte og...
Lese monologer.
Inntil det støver av ørene
på faen selv.
Pass deg så jeg ikke slår deg i magen
så tarmene farer ut gjennom ørene.
Du skal få deg en så du ikke kan gjøre
kunster for tyrkere og kannibaler.
Hva ler du av?
I de sørlige landene fins det
menneskelignende dyr som kalles aper.
-Plog, lille Plogen min...
-Hva?
-Lille søte Plog, tilgi meg alt.
-Hun begynner straks å gråte.
Jeg må gråte.
Den herren har lurt meg så fryktelig.
-Om nå sannheten skal fram, så...
-Snart kommer talen om livrettene.
Plog, når vi kommer hjem skal jeg lage
potetkaker med rotmos og tyttebær.
Det er det beste du vet.
Ikke sant, lille Plog?
-Først må jeg slå i hjel ham.
-Slå ham i hjel virkelig grundig.
-Jeg liker ham ikke lenger.
-Gud, hvorfor ga du oss kvinnen?
Han er bare løsskjegg, løstenner,
falske smil og tom som bare det.
Slå ham i hjel, du!
Hvis du trodde at jeg ville holde
en forsvarstale, så tok du feil.
Bare slå meg i hjel.
Jeg kommer til å takke deg...etterpå!
Han skaper grepethet og forvirring.
-Stå ikke der og glo!
-Han må jo slåss med meg.
Han må i hvert fall terge meg.
Jeg senker denne dolken i mitt bryst,
og min uvirkelighet vil gå over til-
-en ny, solid virkelighet.
Likets absolutte påtakelighet.
Jeg mente det ikke så ille.
Jeg tilgir deg, Kunigunda.
Far vel. Be for meg en gang.
Kjære vene, kjære vene!
Jeg mente det ikke slik.
-Jeg begynte jo å like ham.
-Han er død. Helt kolossalt død.
Det er trist, dette,
men han ville det jo selv.
-Og henne skal man være gift med!
-Nå har du fått din lille Lisa tilbake.
-Er du ikke fornøyd?
-Jöns, i største fortrolighetv
-Er ikke livet ganske...
-Jo, men ikke tenk på det nå.
Det er forrykt...
Det er det det er.
Nå gjorde jeg en fin scene.
Jeg er en god skuespiller, jeg.
Nå klatrer jeg opp i et tre-
-så ingen bjørner, ulver
eller spøkelser får tak i meg.
I morgen oppsøker jeg Jof og Mia.
Så reiser vi til helgenfesten.
Nå skal jeg syngev Jeg er en liten
fugl som synger hvordan han vil...
Håndverkere i skogen...
Er det mitt tre de sager ned?
Hør her, fordømte fillefrans!
Hva vil du gjøre med treet mitt?
Kan du ikke svare? Hvem er du?
Jeg sager ned treet ditt,
siden din tid er omme.
Det går ikke. Jeg har ikke tid.
Jeg har forestillingen min.
Den er avlyst på grunn av dødsfall.
Kontrakten din er hevet.
-Familien min, barna mine...
-Fy skam deg, Skat!
Ja, jeg skammer meg. Jeg skammer meg.
Fins det ingen spesielle regler
for skuespillere?
Ikke i dette tilfellet.
Ingen smutthull, ingen unntak?
Nå kom månen fram.
-Det er bra. Da ser vi veien bedre.
-Jeg liker ikke månen i kveld.
-Trærne står så stille.
-Det er fordi det ikke blåser.
Han mener nok at de står svært stille.
Det er helt lydløst.
Hørte man i det minste en rev.
Eller en menneskestemme,
bortsett fra sin egen.
Æsj...
Å, ta i!
-Hvor skal dere hen?
-Til brennestedet.
Hvorfor brenner dere midt på natta?
Folk har lite underholdning for tiden.
-Hun har djevelen med seg overalt.
-Da er herrene åtte modige herrer.
Man har fått betalt.
Oppdraget var jo frivillig.
Hører du meg? De sier
at du har vært i lag med djevelen.
-Hvorfor spør du om det?
-Det er av høyst personlige grunner.
-Jeg vil også møte ham.
-Hvorfor det?
Jeg vil spørre ham om Gud.
Han må jo vite det. Han, om noen.
Du kan se ham når du vil.
Men da må du gjøre som jeg sier.
Se inn i mine øyne.
Nå, hva ser du?
Ser du ham?
Jeg ser stiv skrekk i dine øyne,
ingenting annet.
Ingen?
Ingenting, ingen?
Nei.
Står han ikke bak din rygg?
Nei. Der er det tomt.
Jeg trenger bare å rekke ut hånden,
så kjenner jeg hans hånd.
Han er hos meg nå også.
llden vil ikke skade meg.
-Har han sagt det?
-Jeg vet det.
Du må da se ham noe sted.
Presten og soldatene så ham.
De er så redde
at de ikke engang tør å ta i meg.
-Hvorfor har dere knust hennes hender?
-Det er ikke vi. Spør munken der.
Hva har du gjort med jenta?
-Slutter du aldri å spørre?
-Nei, jeg slutter aldri.
Men du får jo ikke noe svar.
Jeg lurte på om vi skulle drepe
soldatene, men hun er nesten død.
Jeg har sagt at dere skal være
forsiktig med dere. Kom ikke nær henne.
Spis dette, så døyves smerten.
-Hva ser hun?
-Hun har ikke vondt lenger.
Hvem tar hånd om det barnet?
Er det englene, Gud,
Satan eller bare tomheten?
Det kan ikke være slik!
Hennes bevissthet holder på
å oppdage noe. Tomheten under månen.
Vi står maktesløse. Vi ser det hun ser.
Vår skrekk og hennes er den samme.
Det lille barnet!
Jeg orker det ikke!
Han synger så fagert om Jesu Krist
I himmelen er en stor glede...
Snart kommer daggry. Likevel henger
varmen over oss som varmvåte dyner.
Jeg er så redd.
Vi kjenner at det skal hende oss noe,
men vi vet ikke hva det er.
Kanskje den ytterste dagen.
Har dere litt vann?
Kan dere ikke gi meg litt vann?
-Jeg har pesten!
-Hold deg der borte.
Jeg er redd for å dø!
Jeg vil ikke dø! Jeg vil ikke!
Kan dere ikke forbarme dere over meg?
Hjelp meg...
Snakk i hvert fall med meg!
Det tjener ingenting til.
Det tjener ingenting til.
Det tjener ikke noen ting til.
Jeg skal dø... Jeg...
Hva skal skje med meg?
Kan dere ikke trøste meg?
Har dere ikke litt barmhjertighet?
Ser dere ikke at jeg...
Er det ingen...
Får jeg litt vann?
Det er meningsløst.
Det er fullstendig meningsløst.
-Jeg sier deg at det er meningsløst.
-Hjelp meg!
Hører du ikke at jeg trøster deg?
-Skal vi spille ferdig?
-Det er ditt trekk.
-Nå tok jeg din dronning.
-Det så jeg ikke.
Mia! Jeg ser noe fryktelig.
Noe som jeg nesten ikke kan snakke om.
-Ridderen spiller sjakk.
-Det er vel ikke så skrekkelig?
-Ser du ikke hvem han spiller med?
-Han sitter der alene.
-Hvem er det da?
-Han spiller med Døden selv.
-Vi må prøve å komme oss vekk.
-Man kan da ikke det.
Hvis vi forsvinner helt stille,
merker de oss ikke.
Det er ditt trekk, Antonius Block.
-Har du mistet interessen for spillet?
-Mistet interessen? Tvert imot!
Du ser engstelig ut. Skjuler du noe?
-Ingenting unngår deg, eller hva?
-Ingenting unngår meg.
Ingen unngår meg.
-Jeg er engstelig, det er sant!
-Du er redd.
Jeg har glemt hvordan brikkene sto.
Men jeg har ikke glemt.
Så lett slipper du ikke unna.
-Nå ser jeg noe interessant.
-Hva ser du?
Du er matt i neste trekk.
Det er sant.
-Hadde du glede av utsettelsen?
-Ja, det hadde jeg.
Det gleder meg.
Nå går jeg fra deg.
Når vi møtes neste gang,
er din og dine følgesvenners tid ute.
-Og du åpenbarer dine hemmeligheter.
-Jeg bærer ikke på hemmeligheter.
-Så du vet ingenting?
-Jeg er uvitende.
-Ser du et sånt underlig lys?
-Det er vel tordenen som kommer.
-Det er noe annet, noe fryktelig.
-Det er nok regnet.
Det er ikke regnet.
Han har sett oss! Han følger etter oss!
Han har tatt oss igjen!
Inn i vognen, Mia.
Vi kryper inn fort.
Det er dødsengelen som går forbi oss.
Og han er svært stor.
Kjenner du hvor kaldt det er?
Jeg hørte av folk fra korstoget
at du var på vei hjem.
Jeg har ventet deg her.
Alle de andre har flyktet fra pesten.
Kjenner du ikke lenger igjen meg?
Du er også forandret.
Nå kan jeg se at det er deg.
Et sted i dine øyne,-
-et sted i ditt ansikt,
men gjemt og skremt,-
-fins gutten som reiste av sted
for så mange år siden.
Det er over nå, og jeg er litt trøtt.
-Angrer du på din reise?
-Nei.
Jeg angrer ikke på noe,
men jeg er litt trøtt.
Jeg ser det.
Der borte står mine venner.
Be dem komme inn.
Jeg skal dekke på til frokost.
Og da lammet brøt
det sjuende segl,-
-oppsto det i himmelen en stillhet
som varte i en halv time.
Og de sju englene
som hadde de sju basunene,-
-gjorde seg klare til å blåse...
Og den første blåste i sin basun.
Da kom det hagl og ild,
blandet med blod,-
-og det ble kastet ned på jorden. En
tredjedel av jorden gikk opp i flammer.
Og tredjedelen av trærne brant opp-
-med alt det grønne gresset.
Og den andre engelen blåste i basunen.
Da var det som om et brennende fjell
var blitt kastet i havet,-
-og tredjedelen av havet ble til blod.
Var det noen der?
Nei, herre, jeg så ingen.
Og den tredje engelen
blåste i sin basun.
Da falt en stor stjerne
ned fra himmelen,-
-flammende som en fakkel.
Og stjernens navn var Malurt...
God morgen, edle herre.
Jeg er Karin, Ridderens hustru,-
-og jeg hilser deg høvisk velkommen
til mitt hus.
Jeg er smed, og ganske dyktig,
om jeg får si det selv.
Min kone Lisa...
Nei for den høye herren, Lisa.
...er litt vanskelig iblant.
Vi har hatt våre feider,-
-men ikke verre
enn de fleste mennesker.
Av vårt mørke roper vi til Deg, Herre.
Gud, ha barmhjertighet med oss,-
-for vi er små og uten viten.
I det mørket
der du påstår at du ferdes,-
-finner du ingen som lytter til din
klage eller gripes av din lidelse.
Vask dine tårer.
Gud, du som fins et sted,
ha barmhjertighet med oss.
Du kunne fått en urt
til å laksere ut ditt evighetsbesvær.
Kjenn i det siste minuttet triumfen
å rulle med øynene og røre på tærne.
-Stille, stille!
-Jeg skal tie, men under protest.
Det er fullbyrdet.
Mia! Jeg ser dem, Mia! Jeg ser dem!
Der borte på den mørke uværshimmelen.
De er der alle sammen.
Smeden og Lisa og Ridderen
og Raval og Jöns og Skat.
Den strenge herren Døden
byr dem opp til dans.
De skal holde hverandre i hendene
og trå dansen i en lang rekke.
Først går den strenge herren
med ljå og timeglass,-
-men Skat går aller sist
med sitt strengespill.
De trår bortover,
bort fra daggry i en høytidelig dans.
Vekk mot de mørke landene, mens
regnet skyller over deres ansikter.
Vasker deres kinn fra tårenes salt.
Du med dine drømmer og syner!