Tip:
Highlight text to annotate it
X
Oversettelse: Brow
- Fxgundertekster.weebly.com -
En gang for lenge siden,
midt i den dypeste vinteren-
-beundret en dronning snøen,
når hun plutselig så en blomstrende rose.
Når hun strakk seg etter den, stakk
hun seg og felte tre dråper blod.
Da hun så blodet, tenkte hun:
"Om jeg enda hadde et barn som var hvitt
som snø, med lepper røde som blod"-
-"et hår svart som ravnens vinger
og en styrke lik denne rosen."
Kort tid etterpå fødte hun en datter
som fikk bære navnet "Snøhvit".
Hun ble beundret i hele kongeriket for sin
trassige sjel og sin skjønnhet.
Vi fant den i skogen.
Den er skadet, mor.
Den må ha brukket vingen.
- Ikke vær redd, den blir bra igjen.
- Jeg skal se etter den.
Du bærer på en sjelden skjønnhet, min kjære.
Her inne.
Aldri la den forsvinne. Den kommer til
nytte når du blir dronning.
- Pass på så du ikke faller!
- Jeg skal bare gi deg et eple.
Takk. William!
Den kommende vinteren var den verste
på mange år, og Snøhvits mor gikk bort.
Kongen var utrøstelig.
Ut av hans sorg skapte det seg en
mørk armé, som drev ham ut i strid.
- Hvilken djevel skapte denne arméen?
- Send dem tilbake til helvetet!
Den mørke arméen var beseiret,
men mørkere ting var i vente.
En fange.
Frykt ikke, vi skal ikke gjøre deg vondt.
Hva heter du, min dame?
Ravenna, Deres majestet.
Forbannet av hennes skjønnhet,
falt hans revnede hjerte i glemselen-
-og neste dag
skulle hun komme til å bli hans hustru.
- Du er så vakker.
- Det var vennlig, mitt barn.
Spesielt når det sies at du er den
sanne skjønnhetens ansikt i kongeriket.
Dette må være vanskelig for deg.
Jeg mistet min mor også i unge år.
Jeg kan aldri erstatte din mor.
Men jeg føler at
vi er bundet til hverandre.
Jeg føler det der. I hjertet ditt.
- Du kommer til å forderve meg.
- Så sant, min Herre.
Jeg ble fordervet
av en konge som deg en gang.
Jeg erstattet hans dronning.
En gammel kvinne.
Med tiden ble jeg også erstattet.
Menn utnytter kvinner.
De forderver oss,
og når de er ferdige med oss...
...kaster de oss ut, som suppe.
Når en kvinne forblir ung og vakker
for alltid, tilfaller verden henne.
Først skal jeg ta ditt liv, min Herre.
Så tar jeg tronen din.
- Velkommen, bror.
- Min dronning.
Hun lurte seg inn med en fantomarmé.
Nå velkomnet hun en høyest virkelig en.
- William!
- Dra, Snøhvit!
Jeg kan ikke!
Prinsessen!
Stikk herfra!
- Ikke forlat meg, William!
- Vi må snu, far!
- Nei!
- Hun er tapt!
Ut.
Ut!
Speil, speil på veggen der...
...si meg hvem som vakrest i landet er.
Du, min dronning.
Enda et kongedømme faller for din ære.
Fins det ingen ende
på din makt og skjønnhet?
Hva gjør vi med de overlevende,
min dronning?
Drep dem.
Finn!
Lås henne inn. Man vet aldri
når kongelig blod kan komme til nytte.
Ravennas herskerdømme var så grusomt-
-at naturen ødela seg selv
og folket vendte seg mot hverandre.
Landet døde, og med det håpet.
Hele tiden holdt hun Snøhvit innlåst,
høyt oppe i det nordlige tårnet.
"Fader vår, du som er i himmelen,
la ditt navn holdes hellig."
"Gi oss i dag vårt daglige brød,
Og forlat oss vår skyld."
"Led oss ikke inn i fristelse
men frels oss fra det onde. Amen."
Hallo?
Hallo?
- Hva heter du? Hva skjedde?
- Greta. Alle byens jenter ble bortført.
Jeg forsøkte å nå Hertug Hammonds
slott når jeg ble fanget.
Lever han?
Kjemper han fortsatt i min fars navn.
Du er kongens datter. Når kongen døde
sa de at alle i slottet ble drept.
William, da? Lever Hertugens sønn?
Jeg vet ikke.
Hva kommer de til å gjøre med meg?
Husker du når vi var barn og tigget
etter smuler, akkurat som disse krekene?
- Ja, søster.
- Er jeg ikke snillere?
Jo.
Disse to ble fanget når de planla
å rane varetransporten vår.
Er det sønnen din? Kjekk.
Åpenbart arvet av din mor.
En gang i tiden kunne jeg gi
mitt hjerte til et ansikt som ditt.
Du hadde garantert knust det.
Nei, Iain!
Ville du drepe din dronning?
Sånt mot. Sånn en skjønnhet.
Men hvor sterkt er hjertet ditt?
Nei... Min sønn.
Min sønn!
Slipp ham.
Han skal tilbake til Hertugen for å
fortelle om dronningens barmhjertighet.
Ut!
- Magi har en høy pris.
- Det blir bare høyere.
Du ser...trøtt ut.
Kraften min...visner bort.
Jeg har noe mot plagene dine.
Greta?
Greta!
Speil, speil på veggen der,
si meg hvem som vakrest i landet er.
Min dronning, denne dagen
har en pike blitt vakrere enn deg.
- Hun er årsaken til svekkelsen din.
- Hvem er hun?
Snøhvit.
Snøhvit?
Er det hun som forderver meg?
- Jeg burde ha drept henne når hun var barn.
- Vær forsiktig.
Hennes uskyld og renhet
kan ødelegge deg.
Men hun er også din frelse.
Ta hennes hjerte i din hånd og du
trenger aldri mer fortære ungdom.
Du kommer aldri mer
til å svekkes eller aldres.
Udødelighet.
Udødelighet...for evig.
Finn!
Bror, hent kongens datter.
Vekte jeg deg?
Er du alltid våken når jeg ser etter deg?
- Du har aldri kommet inn tidligere.
- Min søster tillater det ikke.
- Hun vil ha deg for seg selv.
- Hun skremmer meg.
- Gjør ikke jeg?
- Nei.
Ikke vær redd, prinsesse.
Du skal aldri mer bli låst inn her.
Hva vil hun meg?
Hun vil ha ditt bankende hjerte.
Slipp meg ut!
- Nei!
- Greta?
- Løp.
- Slipp meg ut herfra!
Løp!
Stopp henne!
Fang henne!
Ta henne!
Mot porten!
Før henne tilbake til meg!
Hvordan klarer en ung pike å
gjøre min bror til latter?
Bevæpnet med bare en spiker.
Hvis hun hadde hatt et sverd,
hadde hun tatt hele kongeriket mitt.
"Hent kongens datter", sa jeg,
men du lot henne slippe...
-...gjennom de knoklete fingrene dine.
Hvordan skjedde det?
Du sverget på at du skulle beskytte meg!
Du sverget!
Nå fins det ingen som jeg kan stole på.
Det fins ingen lojalitet.
Ikke noe! Ikke engang fra deg!
Hvor er hun?!
Hun ble jaget inn i den Mørke Skogen,
der de mistet henne.
Der gjør hun meg ingen nytte!
Jeg trenger hjertet hennes!
Du svek meg, Finn!
Har jeg ikke gitt deg alt?!
Har ikke jeg gitt deg alt?
Jo, min søster.
Stille.
Jeg har ingen krefter i den Mørke Skogen.
Du må finne noen for meg.
Noen som kjenner skogen.
Noen som kan finne henne.
Du skylder meg penger!
Jeg har visst drukket opp alt, men du
får dem gjerne når de kommer ut igjen.
Du har gått for langt.
Jeg vil ha pengene mine!
Her er dem!
- Dronningen krever ditt nærvær.
- Ser du ikke at jeg er midt i badet mitt?
Stol på meg denne gangen, søster.
Min bror sier at du er enke.
Et fyllesvin.
Men en av få som har våget seg inn
i den Mørke Skogen.
- En av mine fanger har flyktet dit.
- Da er hun garantert død.
Finn henne og før henne til meg.
- Jeg drar ikke tilbake dit.
- Du blir rikelig belønnet.
Hva skal jeg med gull når jeg er død
med kråker som spiser på øynene mine?
- Hvorfor er hun så viktig?
- Ikke tenk på det du.
- Jeg bestemmer hva jeg tenker.
- Du skal gjøre dette, jeger!
Om jeg ikke vil?
- Gjør det jeg ba deg om.
- Ned på kne.
Så du vil gjenforenes med din elskede?
Ikke snakk om min hustru!
Du savner henne.
Hva ville du gjort
for å få treffe henne igjen?
Du kjenner til kreftene mine.
Gi meg piken,
så får du din hustru tilbake.
- Ingen ting kan få henne tilbake.
- Jeg kan.
Ett liv...mot et annet.
Hun kan ikke ha kommet langt.
Gjør akkurat som jeg sier.
Dette er en dårlig idé.
Bli her.
- Kom hit!
- Nei!
Kan du hjelpe meg?
Vær så snill, dronningen kommer til å drepe meg.
- Det stemmer.
- Hun kommer til å rive ut hjertet mitt.
Raskt jobbet!
Godt gjort, jeger.
Gi meg henne.
- Hva skal du gjøre med henne?
- Hvorfor bryr du deg?
Hvis du vil ha henne,
så gi meg det du lovet.
Du har gjort en god jobb.
Hold det du lovet.
- Han kommer til å drepe oss begge.
- Hold kjeft!
Jeg holder mitt ord når dronningen
gjør det. Hvor er min hustru?
Han kommer til å lure deg.
Min søster har mange krefter.
Hun kan ta liv og hun kan
opprettholde dem-
-men hun kan ikke få din hustru
tilbake, din idiot!
Jeg vil ha henne tilbake!
Jeg kommer til å finne deg!
Stille. Forstått?
Hva er det som skjer? Hvem er du?
Hvorfor vil dronningen drepe deg?
- Hvorfor er du så verdifull?
- Det burde vel du vite.
Bare glem det.
Jeg skulle aldri ha blandet meg i
dronningens bedrifter.
Hvor skal du?
Bort fra deg.
Du stiller bare til trøbbel.
- Det fins en armé ved Hertugens slott.
- Du mener Hertugens armé?
Noen bønder og melkepiker
med høygafler.
- Jeg vet om får som har mer kampvilje.
- Jeg er verdifull.
Det er vel derfor du er her?
Hvis du drar tilbake uten meg, er du død.
Hvis du forlater meg, er jeg død.
- For sakens skyld, hvor mye får jeg?
- Hvor mye vil du ha?
- Minst 30 gullmynter...
- Du får 100.
Hjelp meg.
- Hvem er du?
- Du skulle kanskje spurt dronningen.
Jeg stoler ikke på deg.
Men vi har en avtale.
Gi meg den der,
før du kutter fingrene av deg.
Hun drepte min Iain med håndflaten sin-
-så dro hun ut dolken av kroppen sin
uten en dråpe blod. Hun kan ikke drepes.
Men det er ikke nok med det...
Prinsessen lever.
Hvor er sønnen min?
Det sies at prinsessen er i live.
Hun har blitt holdt innelåst i alle år.
Lever hun?
Hun flyktet fra slottet,
inn i den Mørke Skogen.
- Jeg rir etter henne.
- Vi vet ikke om hun overlevde.
Du var utenfor slottsmurene igjen.
Det er bare oss igjen, forstår du?
- Jeg har ikke råd til å miste flere menn.
- Jeg drar alene!
Jeg vil ikke miste min eneste sønn.
- Du kjenner ikke den Mørke Skogen.
- Da finner jeg noen som gjør det.
Jeg skal ikke gi henne opp igjen.
Skogen får kraften sin fra svakheten din.
Drikker du for å drukne sorgene dine?
- Hvorfor bryr du deg om det?
- Jeg antar at sorgen bare er din.
Hva vet en ung pike som deg om sorg?
Ikke bli smigret.
Hold deg nær meg.
Kjenner dere den Mørke Skogen?
Gjør dere klare for avreise.
Dere får 50 gullmynter.
Bærer det deg ikke imot å tjene henne?
Dronningen?
Jeg tjener ingen.
Spesielt ikke den gamle kjæra og
andre kongeligheter. De er alle fordømte.
- Ikke kongen og den ekte dronningen.
- Kongen?
Det var han som slapp helvetet løs.
Det er hans feil at det er som det er.
- Du vet ingenting.
- Og det gjør du?
Hvorfor bryr du deg om kongen? Du er
knapt gammel nok til å huske ham.
Landet er sykt, naturen er oppned.
Dette er arven etter din kjære konge.
Trenger dere en bueskytter?
Jeg har en bueskytter.
Drep ham.
Jeg spurte om du trengte en bueskytter.
Jeg vil vise deg noe.
Er du høyre- eller venstrevendt?
Hvis noen kommer imot deg,
hever du armen din og blokkerer.
Bruk styrken deres imot dem.
Du er liten, så vent til de er nærme
og kjør den så gjennom hjertet deres.
Forstår du? Aldri tvil.
Se dem i øynene og ikke dra den ut
før du ser sjelen deres.
Det ville jeg ikke klart.
Du har kanskje ikke noe valg.
Vi er på sporet av dem.
Øk!
Vent.
- Er dette skogbrynet?
- Ja.
Hva er det?
Troll!
Løp!
- Jeg sa jo at du skulle løpe.
- Da hadde du vært død.
Bare demoner og ånder tar seg gjennom
den Mørke Skogen. Hva er dere?
- Vi er på flukt fra dronningen.
- Vi vil dere ikke vondt.
Hvor er alle mennene?
Borte.
Har dere noe å drikke?
Du har reist langt
og bært på en stor byrde.
Jeg har hatt verre arbeid.
Allikevel, hun er ikke
en så stor byrde.
Du vet ikke hvem hun er.
Hva mener du?
Hvem er hun?
Hun trenger nok en kjole.
Så fint. Hva gjør vi med ansiktet?
Din mor vil at du kommer.
Hvorfor sa du ikke noe?
Trodde du at jeg ville ha sagt nei da?
Da trodde du riktig.
Jeg stolte ikke på deg.
Unnskyld.
Arrene våre beskytter oss. Uten skjønnhet
er vi til ingen nytte for dronningen.
Det var en oppofring vi gjorde...
...så barna kunne vokse opp i fred,
mens deres far er i krig.
For deg...
...venter oppofringen din.
Du må hvile.
Hvordan kan du overgi henne
når du kjenner til sannheten?
Det er akkurat derfor jeg drar.
Jeg mistet alt jeg brydde meg om.
Det skal ikke skje igjen.
Hun er sikrere her med dere.
Kom, Lily!
Løp, rotter! Løp!
Finn henne!
Ned i båtene!
Ned i båten, gullet.
Nei!
- Kom, vi må vekk herfra!
- Nei, vi må hjelpe dem!
Skjønnheten din er alt
som kan redde deg, Ravenna.
Denne trollformelen gjør din skjønnhet
til din kraft og din beskyttelse.
Av reneste blod ble den til...
Drikk!
Men ha i tankene at av reneste blod
kan formelen brytes.
Hevn oss!
Jeg er lei for det.
- Jeg er lei for det.
- Nei, det er du ikke. Du forlot oss.
Vi skulle aldri kommet dit.
Se på meg.
Jeg tar deg til Hertug Hammonds slott.
Det har du mitt ord på.
Nei, vent!
- Det er visst lykkedagen vår.
- Nei, ikke dverger.
Den jeg avskyr mest i verden,
løper rett i armene på meg.
- Er det sånn du behandler en venn?
- Ikke i det hele tatt, din stropp.
Sånn behandler jeg en venn.
- Hun er søt.
- Hvem har vi her, da?
- Er det en lærling eller en fange?
- Han hjelper meg.
- Vi dreper begge to.
- Han stiller bare til problemer.
- Jeg liker ikke å drepe piker.
- Det gjør jeg.
- Bra.
- La henne være, Duir.
Han har ingenting.
En sølvmynt og en tom pung.
Satt vi her i to dager for ingenting?
- Vi skulle ha blitt ved elven!
- Slipp oss, jeg har gjemt gull i skogen.
Hold munn, din gamle jegerfjant.
Du har vel brukt opp alt på mjød?
Kutt oss ned, så viser jeg dere.
Si det som det er, vi har dårlig tid.
Jeg må ta henne til Hammonds slott.
Hun er ikke sikker her.
Det er virkelig hjerteskjærende.
- Vi gir dem til ulvene.
- Hvem er hun?
- Hun er verdt mye gull.
Som jeg gledelig deler med
dere dumme små dverger.
Gull er til ingen nytte om dere er døde.
Dronningens menn jager oss.
- De er veldig nærme!
- Hold still!
- Er dere tro mot dronningen?
- Virkelig ikke!
- Skal dere kjempe mot henne?
- Ingen kjemper mot dronningen.
Vi slåss bare for oss selv!
Min far var Kong Magnus.
Snakker hun sant, Muir?
Ja, hun har hans blod.
Dette er ment til å skje, Beith.
Jeg ser en slutt på mørket.
- Ryttere!
- De har funnet oss!
- Kutt oss ned, eller så dreper de oss.
Jeg liker ikke dette, Beith.
Dere får deres vekt i gull om dere slipper oss!
- Hold still, prinsesse!
- Dronningens ryttere!
De kommer hitover!
Ta henne med, men ikke ham.
- Nei, ta med oss begge!
- Kutt ned begge to, Gort! Vi stikker.
Rør på dere!
De er i nærheten.
Pokkers alvemusikk!
Flaks at det fins godt med mose.
Hvor er vi?
De kaller det "Fribyen".
Det er her alvene bor.
Alver...
- Det er klart!
- Coll?
Det er klart!
Slå leir! - Gus og Quert gjør opp ild.
Din mugge, Gort.
Spill høyere, korkskalle,
jeg kan fortsatt høre alvene.
- Hadde du virkelig drept henne, Duir?
- Ja. Selvsagt.
Plassen er ikke opptatt,
hvis det var det du skulle spørre om.
- Jeg vil takke deg.
- Det er bare en stokk.
- Det fins ikke noe å takke for.
- Jeg mener for tidligere.
For at du beskyttet meg.
Din far var en bra mann.
Kongeriket blomstret.
Folket vårt blomstret.
- Dere var flere da.
- Ja.
De du ser foran deg og mange flere
gikk dypt inn i gruvesystemene.
Vi var noble gullgravere
ettersom vi kunne se lyset i mørket.
Gus?
Du var bare en gutt, men du husker
nok når vi kom tilbake til overflaten...
...og ingenting var igjen.
Landet var mørklagt.
Alt og alle var borte.
De var døde.
Det var den måneden din far døde.
- Jeg beklager.
- Jeg også, prinsesse. Jeg også.
Spill en glad sang, min sønn.
Hvorfor nå snåle, når du kan skåle
Stable i hauger, spare på alt
Tror du får sone, hver eneste krone
Får ingen penger med i din grav
Jeg vet at jeg er litt skitten, men...
- ...vil du danse med meg?
- Det ville vært meg en ære, Gus.
Jeg stoler ikke på henne. Jeg tror
hun lyver, uansett hva Muir sier.
Jeg føler meg rar.
Nesten merkelig rar.
- Siden når?
- Det kiler overalt, jeg føler meg herlig.
- Hvordan går det med gikten din?
- Gikt? Jo, det er litt bedre.
- Hosten min også.
- Vet dere hva? Det er hun som gjør det.
- Hvor mye har du drukket?
- Nei, det er soppen.
Jeg må legge en kabel.
Drikker du fortsatt opp mjøden vår?
- Skal vi ikke ta og begrave stridsøksen?
- Ikke enda, din gjøk.
Klem.
- Hva er intensjonene dine egentlig?
- Hva mener du?
Jeg snakker om piken.
Er det virkelig bare gullet du vil ha?
Jeg vet ikke.
- Jeg burde ha forlatt henne tidligere.
- Muir sier at hun skal være her.
Spørsmålet er bare for hvilken grunn.
Opp med deg!
Far? Hva var det?
Jeg vet, min sønn. Det er han.
Nei. Ingen har noensinne sett dette.
Den hvite hjorten bukker seg
foran prinsessen, far.
- Han velsigner henne.
- Hva snakker du om?
Du har øyne, men du ser ikke.
Du som har vært med henne lengst.
Hun er selveste livet.
Hun kommer til hele landet.
Hun er den utvalgte.
Kjenner dere det ikke?
Er ikke plagene deres borte?
Gull eller ei, dit hun går, går jeg.
- Jeg er enig.
- Ja, far.
Coll, Duir, ta ham!
Bli med henne, Gus.
- Hold deg til meg.
- Vent ikke på meg.
- Du går først.
- Jeg vet.
Den veien!
Nei, det er meg! Det er William!
Jeg beundrer din kampvilje.
Din hustru var også sånn.
- Hva vet du om min hustru?
- Jeg husker dem alle.
Men spesielt de som kjemper i mot.
Hun skrek navnet ditt,
men du var ikke der.
Nå kan du be henne
om tilgivelse på den andre siden.
Søster, helbred meg.
Tilgi meg, bror.
Jeg føler...
Pil!
Gus...
Pust.
Jeg forlater deg ikke.
Vi bar en gang på stolthet.
Nå bare drikker vi
og drømmer om fortiden.
Alle her ville dø for en sjanse
til å bli den mannen igjen.
Så vi følger deg, prinsesse.
I livet og i døden.
Vi skal ta vår stolthet tilbake.
På Gus' sjel, sverger jeg dette.
Unnskyld at jeg forlot deg.
Det gjorde du ikke.
Hvis jeg hadde visst at du levde,
hadde jeg kommet etter deg.
Vi var barn, William.
Du er her nå.
Her.
Hun har ikke forandret seg.
Hun bærer på det samme lyset inni seg.
- Du må se det.
- Ellers hadde man vært blind.
Jeg tenkte på henne hver dag
etter at jeg mistet henne.
Jeg kan knapt tro
at jeg fant henne.
Du burde si hva du føler.
Det ville gjort henne godt.
Jeg vet ikke hvordan jeg skulle gjøre det.
Å ikke fortelle en sånn ting...
...og så leve med angeren,
er mye verre.
William.
Ingen ting ser ut til å ha forandret seg.
- Verden er vakker igjen.
- Det blir den når du er dronning.
Folket hater Ravenna over alt annet.
Jeg hatet henne tidligere,
men nå kjenner jeg bare sorg.
Når folk får vite at du lever,
kommer de til å reise seg i ditt navn.
Det kreves mer enn et navn.
Du er din fars datter.
Den rettmessige arving.
Hvis jeg fikk velge,
ville jeg tatt deg langt bort herfra.
Holdt deg trygg ved min side.
Men jeg har en plikt, akkurat som deg.
Hvordan kan jeg inspirere?
Hvordan kan jeg lede mennene mine?
På samme måte som du ledet meg som barn.
Jeg fulgte deg overalt.
Jeg løp når du ropte.
Jeg hadde gjort alt for deg.
- Jeg husker det ikke sånn.
- Ikke?
Vi bråkte og argumenterte hele tiden.
- Husker du det trikset?
- Hvilket triks?
Du forstår, mitt barn...
Kjærlighet forråder oss alltid.
Våkne.
Av reneste blod ble den til...
...og bare av reneste
blod kan den brytes.
Du var den eneste som kunne
bryte formelen og ødelegge meg.
Men også den eneste som var ren nok
til å redde meg.
Du kan ikke forestille deg
hvor heldig du er-
-som aldri har trengt å oppleve
å bli gammel.
Nei...
Hva glor dere på? Gjør noe!
Dere er helere. Redd henne!
Nei, dette kan ikke skje.
Vær så snill...
Vær så snill.
Hva skal vi gjøre, Beith?
Det vi lovet.
Her ligger du nå...
Oppkledd som om du skulle våkne
og bringe meg mer sorg.
Du fortjente bedre.
Jeg hadde en gang en hustru.
Hun het Sara.
Når jeg kom tilbake fra krigen,
stinket jeg død og fordervelse.
Jeg var ikke noe å beholde,
men likvel gjorde hun det.
Jeg elsket henne så mye.
Jeg elsket henne mer enn noe annet,
men på et øyeblikk var hun borte.
Jeg ble meg selv igjen,
og jeg brydde meg ikke om noe.
Til du dukket opp.
Du minner meg om henne.
Hjertet hennes. Ånden hennes.
Men nå er du også borte.
Dere fortjente begge bedre,
og jeg er lei for at jeg svek deg.
Jeg er så lei for det.
Du blir nå dronning i himmelen,
der du får treffe engler.
Hun døde for oss! For saken vår!
Vi kan ikke bare gjemme oss
og se på mens landet dør med henne!
Sorgen din skyer for
omdømmet ditt, min sønn.
Sorgen min får meg til å se klart, far.
Min plikt er å beskytte dem
som søker min hjelp.
Jeg beskytter dem til siste åndetak,
men jeg forlater ikke dette slottet.
Forbannelsen er brutt.
- Døden har skånet deg.
- Døden skåner ingen.
Vi må ri ut i kamp, som en tordensky
under min fars sønderknuste flagg.
Du må hvile.
Vi har hvilt lenge nok.
Frost til ild, ild til frost.
Jern smelter.
Men det kommer
til å vri knute på seg selv.
I alle disse årene,
har jeg ikke kjent annet enn mørket.
Men jeg har aldri sett et sterkere
lys enn når jeg åpnet opp øynene.
Jeg vet at det lyset fins i dere alle!
Denne gløden må bli til ild.
Jern må bli til sverd.
Jeg blir deres våpen!
Drevet av den voldsomme ilden,
som jeg vet finnes i hjertene deres!
Jeg har sett det hun har sett.
Jeg vet det hun vet.
Jeg kan drepe henne.
Jeg dør heller i dag, enn å leve
en dag til i dette døde landet.
Hvem rir med meg?
Hvem blir min bror?
Farvel, prinsesse.
- Hvor er de?
- Samlet på klippene. De øker i antall.
- Det sies at kongens fane vaier igjen.
- La dem komme da.
La dem knuse skallene sine
mot disse murene, og gi meg troféet mitt.
Deres majestet, tidevannet kommer snart.
Vi rekker ikke å bryte murene.
- Fins det en annen vei inn?
- Det fins en annen vei.
På tide å arbeide, gutter.
Hvis han begynner å plystre,
slår jeg inn trynet på ham.
- Ja!
- Vi ble lovet gull, men fikk bæsj.
Hvor lavt har dvergrasen sunket?
- Det der ser ut som en av mine.
- Hold denne.
Porten er 45 meter til høyre,
og det er en hel armé der ute.
- Seks dverger mot en armé?
- Jeg liker det.
Vi må ri nå.
Fallgitteret kommer til å være oppe.
Så du er tilbake fra de døde
for å begeistre folket?
Du kler rustning.
Framover!
Vi beveger oss som en.
Etter deg.
Unnskyld.
- Hva foregår, Coll?
- De er på stranden!
Fyr!
Legg an! Fyr!
Fyr!
Vi har besøk!
Tilbake, gutter!
Dra! Ta det tauet, Nion!
Quert!
- Det er rene massakeren der nede!
- Tauet, Gort!
- Vi må falle tilbake!
- Nei, jeg ga dem mitt ord!
Ta tauet!
Dere gjorde det, gutter!
Angrip!
I formasjon!
William!
Kom og hevn faren din, som var
for svak til å heve sverdet sitt.
Sett i gang.
Se på når de dør.
Hvordan kjennes det å være
den som lurte dem inn i døden?
Ser du?
Vi er ikke så ulike, tross alt.
Jeg er alt du ikke er.
Du kan ikke beseire meg!
Jeg har levd for mange liv.
Tatt over hele kongeriker.
Jeg har krefter
du ikke engang kan forestille deg!
Jeg slutter aldri.
Aldri!
Jeg skal gi denne miserable verden
den dronningen den fortjener.
Av reneste blod ble den til...
...og bare av reneste
blod kan den brytes.
Du får aldri hjertet mitt.
I godhetens og rettferdighetens navn,
kroner jeg deg herved til dronning.
- Lenge leve dronningen!
- Lenge leve dronningen!
Oversettelse: Brow
- Fxgundertekster.weebly.com -