Tip:
Highlight text to annotate it
X
Folk spør alltid om jeg kjenner Tyler Durden.
Tre minutter.
Det er dette det dreier seg om.
Har du noe du ville
ha sagt i anledningen?
Med en pistol mellom tenna,
snakker du kun med vokaler.
Jeg kan ikke komme på noe.
For et øyeblikk glemte jeg Tylers
beherskede utslettelsesgreie
og jeg lurte på hvorhen pistolen var.
Nå begynner det å bli interessant
Det ordtaket, de som står deg
nærmest er dem du sårer mest.
Det kan gå begge veier.
Vi sitter på første rad i dette
ødeleggelsens teater.
Nedrivningskomitéen
for Prosjekt Mayhem
pakket grunnmuren til 12
bygninger med dynamitt.
Om to minutter sprenges primærladningene
og et par kvartaler vil bli tilintetgjort.
Jeg vet dette fordi Tyler vet dette.
To og et halvt.
Tenk på alt vi har oppnådd.
Plutselig innså jeg at alt dette,
pistolen, bombene, revolusjonen
er knyttet til ei jente
som heter Marla Singer.
HEl, JEG HETER BOB
Bob. Bob hadde kjerringpupper.
Dette var en støttegruppe for
menn med testikkelkreft.
Berget som suglet over meg,
det varBob.
Vi er ennå menn.
Ja, vi er menn.
Menn, det er hva vi er.
Bobs testikler var fjernet.
Etterpå, hormonbehandling.
Han fikk pupper fordi han hadde
for mye testosteron
og kroppen produserte merøstrogen.
- Det var derjegpasset...
- De må tømme brystene mine igjen.
..mellom de svære, svette puppene
som hang enorme, slik du kan
forestille deg Guds som stor.
OK, du kan gråte nå.
Nei, vent. Gå tilbake.
La meg begynne før det.
Jeg sov ikke på seks måneder.
Jeg fikk ikke sove.
Insomnia gjør alt uvirkelig.
Alt virker fjernt.
Alt er en kopi av en kopi
av en kopi.
Når utforskningen av fjerne planeter
begynner, vil storkonserner navnsette ting.
IBMs Stjernesfære
Microsoft-galaksen.
Planeten Starbucks.
Du må dra utenbys denne uka
for å se på et par problemer.
Det må ha vært tirsdag.
Han hadde på seg det blå slipset.
Vil du at jeg nedprioriterer
rapportene mine fordi du sier så?
Prioriter disse. Her er flybillettene.
Ring meg hvis du får problemer.
Han var virkelig motiverende.
Må ha hatt sitt store kaffe-klyster.
Som så mange andre,
så var jeg slave av lkea-katalogen.
Ja. Jeg vil gjerne bestille
Erika Pekkari støvfanger.
- Vennligst vent.
- Så jeg noe nyttig,
som et yin-yang bord, så måtte jeg ha det.
Klipsk personlige kontorpult.
Hovetrekke ergometersykkel.
Eller en Ohamshab-sofa med
grønn-stripet Strinne-mønster.
Til og med Ryslampa-lampen
med miljøvennlig ubleketpapir.
Jeg bladde gjennom katalogen og undret
"Hvilket middagsservise beskriver
meg som person?"
Jeg hadde alt. Til og med
glasstallerknene med bobler og feil i,
bevis på at de var laget av ærlige,
hardtarbeidende innbyggere fra...
- Vennligst vent.
- ..hvor som helst.
Vi pleide å lese pornografi.
Nå leste vi Horchow-kolleksjonen.
- Nei. Du kan ikke dø av insomnia.
- Hva med narkolepsi?
Jeg sovner, og våkner merkelige steder.
Jeg aner ikke hvordan jeg havnet der.
- Du må lære å se lyst på det.
- Kan du ikke bare gi meg noe?
Røde og blå piller, knall røde tabletter...
Nei. Du trenger sunn, naturlig søvn.
Tygg litt vendelrot og tren mere.
Kom igjen.
- Jeg har det vondt.
- Vil du se noen som har det vondt?
Stikk innom Metodistkirka en
tirsdags kveld.
Møt de som har testikkelkreft.
De har det vondt.
Jeg har alltid ønsket meg tre barn,
to gutter og ei jente.
Mindy ville ha to jenter og en gutt.
Vi kunne aldri bli enige om noe.
Vel, jeg... Hun...
Hun fikk sitt første barn forrige uke.
Ei jente.
Med... Med sin... Med sin nye mann.
Faen!
Takk og pris, jeg mener...
Jeg er glad på hennes vegne.
Hun fortjener...
Alle sammen, la oss takke Thomas
for at han delte dette med oss.
Takk, Thomas.
Jeg ser mye mot i dette rommet.
Og det gir meg styrke.
Vi gir hverandre styrke.
Nå går vi sammen to og to.
La oss følge Thomas' eksempel
og virkelig åpne opp.
Kan dere finne en partner?
Og det var slik jeg traff det store berget.
Øynene hans var allerede fylt med tårer.
Samlede knær. De merkelige små skrittene.
- Jeg heter Bob.
- Bob?
Bob hadde vært kroppsbygger på høyt nivå.
Det programmet for større
brystmuskulatur, vist på TV nattetid?
Det var hans idé.
Jeg var en boler.
Ikke sant, brukte steroider?
Diabonal og...
Wisterol.
Herregud, de bruker det på travhester.
Og nå er jeg personlig konkurs.
Jeg er skilt.
Mine to voksne barn
ringer meg ikke tilbake.
Fremmede som er så ærlige gjør
meg mo i knærne.
Kom igjen,... Cornelius.
Du har lov til å grine.
Og da... skjedde det noe.
Jeg slapp meg løs.
Veldig bra.
Forsvunnet i det store intet.
Mørkt og stille og fullstendig.
Jeg oppdaget frihet.
Å miste alt håp, det var frihet.
Det er greit.
Jeg sov som en stein.
Jeg ble avhengig.
ANONYME ALOHOLIKERE,
POSITIV POSITIVITET...
HVORDAN OVERKOMME
TUBERKULOSE
Hvis jeg ikke sa noe
antok folk alltid det verste.
REN OG FRI
De gråt mer,jeg gråt mer.
HUDKREFT, NYREPROBLEMER...
Nå skal vi åpne den grønne døren,
til hjertets chakra...
Jeg var ikke døende.
Jeg var ikke vert for kreft eller parasitter.
Jeg var det varme lille sentrum som liv
i denne verden samlet seg rundt.
Se for deg smerten
som en hvit kule helbredende lys.
Den beveger seg over kroppen din,
og helbreder deg.
Fortsett med dette. Husk å puste
og gå fremover gjennom
bakdøren i rommet.
Hvor fører den?
Til hulen din.
Gå fremover
inn i hulen din.
Sånn ja.
Du går lenger inn i hulen din.
Og du vil finne
ditt eget styrkedyr.
Gli.
Hver kveld døde jeg.
Og hver kveld ble jeg født på ny.
Gjenoppstått.
Bob var glad i meg fordi
han trodde mine testikler også var fjernet.
Å være der, klemt mot puppene hans,
klar til å grine.
Dette var min ferie.
Og hun...
ødela alt.
Dette er kreft, ikke sant?
Denne jenta, Marla Singer,
hun hadde ikke testikkelkreft.
Hun var en løgner.
Hun var ikke syk i det hele tatt.
Jeg hadde sett henne på
Ren og Fri, torsdagsgruppen min.
Deretter på Håp,
sigdcelle-sirkelen min.
Og så igjen på Grip Dagen,
tuberkulosegruppen min på fredag kveld.
Marla,
den store turist.
Hennes løgn fremhevetmin.
Og plutselig følte jeg ikke noe.
Jeg kunne ikke grine. Så atter en gang,
fikk jeg ikke sove.
Neste gruppe, etterledet meditasjon,
etter vi hadde åpnet
våre hjerters chakra, mens vi klemmer,
skal jeg få tak i den lille hurpa,
Marla Singer, og rope:
Marla, din løgner! Din turist,
jeg trenger dette! Kom deg ut!
Jeg hadde ikke sovet på fire dager.
Vi skal bare la dette tørke...
Når du lider av insomnia,
sover du aldri.
Og du er heller aldri våken.
Til å begynne kveldens møte,
så vil Chloe gjerne si et par ord.
Å, ja. Chloe.
Chloe så utsom Meryl Streeps skjelett,
hvis du fikk det til å gå rundt
og være spesielt snill mot alle.
Ja, jeg er fremdeles her.
Men jeg vet ikke for hvor lenge.
Ingen kan si noe stort sikrere enn det.
Men jeg har noen gode nyheter.
Jeg er ikke lenger redd for å dø.
Men jeg er på et nokså ensomt sted.
Ingen vil ha sex med meg.
Jeg har ikke lenge igjen, og det eneste
jeg ønsker er å få meg et siste ligg.
Jeg har pornografiske filmer i leiligheten,
- Og glidekrem og amylnitrat.
- Tusen takk, Chloe.
La oss alle takke Chloe.
Takk, Chloe.
La oss forberede oss for ledet meditasjon.
Du står ved inngangen til hulen din.
Du stiger inn i hulen og går.
Hvis jeg hadde hatt en svulst,
ville den hett Marla.
Marla.
Såret i ganen, det som ville gro
hvis du kunne holde tunga borte.
Men du kan ikke.
..lenger inn ihulen din mens du går.
Du kjenner en helbredende energi
som omkranser deg.
Finn styrkedyret ditt.
Gli.
OK. La oss gå sammen to og to.
Velg noen som betyr noe for deg i kveld.
Hei.
- Vi må snakke sammen.
- Ja.
- Jeg vet hva du driver med.
- Hæ?
Du er en juksemaker. Du er ikke døende.
Unnskyld?
I en tibetansk filosofisk mening
av ordet, så er vi alle døende.
- Men du er ikke døende slik som Chloe.
- Og?
Så du er en turist.
Jeg har nok sett deg.
Jeg så deg på hudkreft og tuberkulose.
Jeg så deg på testikkelkreft!
Jeg så deg øve på dette.
- Øve på hva da?
- Kjefte på meg.
Går det like bra som du hadde håpet...
Rupert?
Jeg skal nok avsløre deg.
Kom igjen. Da avslørerjeg deg.
Tett sammen. Tillat dere å gråte.
Hvorfor kommer du hit?
Det er billigere enn kino
og de har gratis kaffe.
Hør her, dette er viktig.
Dette er mine grupper.
Jeg har gått her i over et år.
- Hvorfor gjør du dette?
- Jeg vet ikke.
Når folk tror du er døende,
så lytter de til deg istedenfor å...
Istedenfor å vente på deres
tur til å prate.
Ja, nettopp.
Vær åpen, fullstendig åpen.
Du vil ikke bli involvert i dette.
- Du blir avhengig.
- Virkelig?
Dette er alvor. Jeg kan ikke grine
hvis du er her, og jeg trenger dette.
Du må finne deg et annet sted å gå.
Meld deg som frivillig på en kreftavdeling.
Jeg bryr meg ikke.
Nei, vent litt.
Vi kan dele uka, OK?
Du kan få lymfekreft og tuberkulose.
Du kan ha tuberkulose,
passer ikke med røykevanene mine.
OK. Greit. Testikkelkreft
burde det ikke være noen tvil om.
Teknisk sett harjeg mer rett
til å være der. Du har ennå testikler.
- Du tuller.
- Gjørjeg?
Nei. Nei.
- Hva vil du ha?
- Jeg kan ta parasittene.
Du kan ikke få begge.
Du kan ha blodparasittene.
- Jeg vil ha hjerneparasitter.
- Jeg kan ta blodet og hjernesvinn.
- Jeg vil ha den.
- Du kan ikke ha hele hjernen.
Nå har du fire. Jeg har bare to.
OK. Greit, ta begge parasittene.
Du kan ha dem.
Nå har vi tre hver...
Du glemte halvparten av klærne dine.
- Skal du selge dem?
- Ja!
Jeg selger noen klær!
Så! Vi har tre hver. Det er seks.
Hva med dag nummer syv.
Jeg vil ha tarmkreft.
Hun hadde gjortleksene sine.
Nei. Jeg vil ha tarmkreft.
Liker du også den best?
- Trodde du kunne lure den til deg?
- Hør her, vi kan dele den.
Ta den første og tredje søndagen.
Avtale.
Ja, da er det vel farvel.
La oss ikke gjøre noe stort ut av det.
Finner du dette passende?
Hei, Marla!
Marla!
Kanskje vi burde utveksle telefonnummer.
Burde vi?
- Kanskje vi vil bytte kvelder.
- OK.
Slik traff jeg Marla Singer.
Marlas livsfjlosofi var den
at hun kunne dø hvert øyeblikk.
Tragedien, sa hun,
var at hun ikke gjorde.
Den har ikke noe navn!
Hvem er du? Cornelius? Rupert?
Travis? Heter du noen av de
navnene du gir deg selv hver kveld?
Du våkner på SeaTac.
SFO. LAX.
Du våkner på O'Hare.
Dallas Fort Worth.
BWl.
Pacific. Mountain. Central.
Mister en time. Får en time.
Innsjekking for den flighten
er ikke før om to timer.
Dette er livet ditt,
og det tar slutt ett minutt av gangen.
Du våkner på Air Harbor lnternational.
Hvis du våkner
på et annet tidspunkt, på et annet sted,
ville du kunne våkne som en annen person?
Uansett hvorjeg reiser,
veldig lite.
Melk og sukker for en.
Porsjonspakket smør for en.
Cordon bleu hobbysett for mikrobølgeovn.
Sjampo og balsam i ett.
Prøvepakning på munnvann.
Bittesmå såpestykker.
Folkene jeg treffer på hver flytur...
De er venner for en.
Fra flyet tar av og til det lander,
er den tid vi har sammen.
Det er alt vi har.
Velkommen!
På en lang nok tidslinje blir alles
sjanse forå overleve lik null.
Jeg var tilbakekallings-koordinator.
Jeg iverksetter formelen.
Babyen gikk gjennom frontruta.
En nybil produsert av mitt firma drar
fra et sted og kjører 80 km i timen.
Bakre differensial låser seg.
Ungens regulering sitter fast
i askebegeret.
Kan bli en bra anti-røyk reklame.
Bilen krasjer og
brenner opp med alle fanget inni.
Burde vi starte en tilbakekallelse?
Faren må ha vært enorm.
Ser du fettet som er brent inn i setet?
Polyesterskjorta?
Moderne kunst.
Ta antall biler i området, A.
Gang det med sannsynligheten for uhell, B.
Gang resultatet med
gjennomsnittssummen for forlik, C.
A ganger B ganger C
tilsvarer X.
Dersom X er mindre
enn en tilbakekallelse,
så gjør vi det ikke.
Er der mange slike ulykker?
Du ville ikke tro det.
Hvilket bilfirmajobber du for?
Et stort et.
Hver gang flyet krenget for kraftig
ved avgang eller landing,
ba jeg om en flystyrt eller kollisjon.
Hva som helst.
Du tredobler forsikringsgevinsten
hvis du dør på en forretningsreise.
"Hvis du sitter ved en nødutgang
og ikke kan eller ønsker å utføre de oppgaver
nevnt i sikkerhetsbrosjyren, vennligst
be kabinpersonalet om et annet sete."
Det er litt av et ansvar.
Vil du bytte sete?
Nei. Jeg tror ikke
jeg er rett mann for den jobben.
Åpne en nødutgang ved 30.000 fot.
Illusjonen av sikkerhet.
Ja, det kan du vel si.
Vet du hvorfor de har
oksygenmasker på fly?
- Så du kan puste.
- Du blir høy på oksygen.
I krisesituasjoner
puster du dypt og panisk.
Plutselig blir du euforisk, medgjørlig.
Du aksepterer din skjebne.
Alt står her.
OK.
Du har en slags syk desperasjon
i latteren din.
Vi har nøyaktig samme koffert.
Såpe.
- Unnskyld?
- Jeg lager og selger såpe.
Sivilisasjonens målestokk.
Og slik traff jeg...
Tyler Durden.
Visste du at hvis du blander bensin og
frossen appelsinjuice, kan du lage ***?
- Nei, det gjorde jeg ikke. Er det sant?
- Helt sant.
Du kan lage all slags eksplosiver
fra enkle husholdningsartikler.
- Virkelig?
- Hvis man ville.
Tyler, du er på langt nær den mest
interessante venn for en jeg har møtt.
- Alt på et fly er for en...
- Jeg forstår. Veldig smart.
Takk.
Hvordan føles det?
- Hva?
- Å være smart?
Bra.
Fortsett med det.
Et spørsmål om høflighet.
Går jeg forbi med ræva eller
skrittet vendt mot deg?
Hvordan jeg kom til å bo med Tyler er...
Flyselskaper har en regel
angående vibrerende bagasje.
- Tikket den?
- Lossere vet at moderne bomber ikke tikker.
- Unnskyld, lossere?
- Bagasjeansvarlige.
Men når en koffert vibrerer,
må losserne tilkalle politiet.
- Min koffert vibrerte?
- I ni av ti tilfeller
er det en elektrisk barbermaskin.
Men... av og til...
er det en ***.
Det er selskapets regel
at vi ikke antyder en eier i de tilfellene.
Vi må bruke ubestemt artikkel,
en ***, aldri...
din ***.
Jeg eier ingen...
Alt var i den kofferten. CK-skjortene mine.
DKNY-skoene. Armani-slipsene.
Det spiller ingen rolle.
Hei! Det er min bil!
Hjemme, var en leiligheti 15. etasje
av et arkivskap for enker
og karrieremennesker.
Veggene var av betong.
30 cm betong er viktig
når naboen din serpå TV med høyt volum.
Eller når en bit av noe som pleide å være ditt
blir blåst ut av vinduet ditt og
brennende forsvinner ut i natten.
Jeg antar at slike ting skjer.
Det er... ingenting der oppe.
Du kan ikke gå inn her.
Streng beskjed fra politiet.
Er det noen du kan ringe til?
Så flaut.
En leilighet fylt med ting, men ingen mat.
Politiet fortalte meg senere
at det kunne ha vært gassovnen
som lakk.
Gassen kunne ha fylt leiligheten
200 kvadratmeter
litt etter litt i flere dager.
Og kjøleskapsaggregatet
kunne skrudd seg på.
Hallo?
Jeg kan høre at du puster...
Hvis du spør meg nå
så vet jeg ikke hvorforjeg ringte han.
- Hallo?
- Hvem er dette?
- Tyler?
- Hvem er du?
Vi møtte... Vi møttes på flyet.
Vi hadde samme koffert?
Smartingen.
Ja, riktig.
Jeg ringte nettopp. Ingen svarte.
- Jeg ringer fra en telefonkiosk.
- Jeg vet. Jeg tar aldri telefonen.
Hva holder du på med?
Tja.
Du kommer ikke til å tro dette.
Du vet, det kunne vært verre.
Noen kunne kuttet av deg ***
mens du sov og kaste den ut fra en bil.
Det er alltid en mulighet. Jeg vet ikke.
Når du kjøper møbler,
sier du til deg selv, nå er det nok.
Det er den siste sofaen jeg trenger.
Uansett, så har jeg har løst sofaproblemet.
Jeg hadde alt. Jeg hadde et bra stereoanlegg.
Et meget respektabelt utvalg av klær.
Jeg var nesten fullstendig.
- Faen altså. Nå er det borte.
- Alt er borte.
Alt borte.
Vet du hva en dyne er?
- Et teppe.
- Det er et tykt pledd.
Bare et pledd.
Hvorfor vet vi hva en dyne er?
Er det viktig for vår eksistens
i en jakt og sanke-sammenheng?
Nei.
Hva er vi da?
Jeg vet ikke. Forbrukere.
Riktig. Vi er forbrukere.
Vi er bi-produkter av en livsstilsfiksering.
Drap, kriminalitet, fattigdom.
Disse ting bryr meg ikke.
Hva jeg bryr meg om er kjendisblader,
TV med 500 kanaler,
et merke på boksershortsen. Rogaine.
***. Olestra.
- Martha Stewart.
- Faen ta Martha Stewart.
Hun polerer kobber på Titanic.
Alt kommer til å gå under.
Så dra til helvete med sofaene dine
og stripete Strinne-mønster.
Ikke prøv å bli fullstendig.
Slutt å være så perfekt.
La oss utvikle oss.
Ta ting som de kommer.
Men kanskje jeg tar feil...
Kanskje det er en stor tragedie.
Det er bare ting. Ikke en tragedie...
Du mistet mange hjelpemidler,
nødvendige i dagens samfunn.
Faen, det er sant. Jeg røyker ikke.
Forsikringen min dekker det nok, så...
Hva?
Ting du eier vil til slutt eie deg.
Gjør som du vil.
Det er sent.
- Takk for ølen.
- Vær så god.
Jeg burde finne meg et hotell.
- Jaha!
- Hva?
Hva?
- Et hotell?
- Ja.
- Bare spør.
- Hva snakker du om?
Herregud. Tre mugger med øl
og du klarer ennå ikke å spørre.
Hva?
Du ringte fordi du trenger et sted å bo.
- Nei, nei, nei.
- Jo, det gjorde du. Så bare spør.
Kutt ut småpraten og spør.
Ville det være et problem?
Har du problemer med å spørre?
- Kan jeg bo hos deg?
- Selvfølgelig.
Takk.
- Gjør meg en tjeneste.
- Så klart.
Slå meg så hardt du kan.
Hæ?
Slå meg så hardt du bare kan.
La meg fortelle deg litt om TylerDurden.
Tyler var et natt menneske.
Mens vi andre sov, jobbet han.
Han jobbet deltid som projeksjonist.
Filmer kommer ikke på en stor rull.
Men på flere.
Noen må bytte projektorer i det øyeblikk
en rull er ferdig og den neste begynner.
Du kan se små ringer
oppe i høyre hjørne av lerretet.
Vi i bransjen kaller dem sigarettmerker.
Det er signalet for et bytte.
Han bytter projektorer,
filmen fortsetter og publikum aner ingenting.
Hvorfor vil noen ha denne drittjobben?
Fordi den gir rom for interessante muligheter.
Som å skjøte et enkelt pornografisk
bilde inn i en familiefilm.
Slik at når den hovne katta
og den modige hunden møtes,
da kan du få et glimt
av Tylers bidrag til filmen.
Ingen vet at de så det, men de så det.
En flott, stor pikk.
Ikke engang en hauk
ville oppdage Tyler i arbeid.
Tyler jobbet også som servitør
på det luksuriøse Pressman hotell.
Han var geriljaterroristen
innen serveringsbransjen.
Ikke glo. Det går ikke hvis du glor.
Bortsett fra å krydre hummersuppen,
så prompet han på marengs,
og når det gjelder kremet soppsuppe...
Kom igjen, si det.
Du ser hva jeg mener.
- Du vil at jeg skal slå deg?
- Ja. Som en tjeneste.
- Hvorfor?
- Vet ikke. Har aldri vært i slåsskamp. Har du?
- Nei. Men det er bra. - Du kjenner ikke deg
selv hvis du ikke har sloss!
Jeg vil ikke dø uten arr.
- Kom igjen. Slå meg, før jeg blir sint.
- Herregud. Dette er sinnssykt.
Slipp deg løs! Se hva som skjer.
- Jeg er ikke så sikker.
- Ikke jeg heller.
Hvem bryr seg?
Det er ingen som ser på. Hva bryr det deg?
Dette er sprøtt.
Du vil at jeg skal slå deg?
Riktig.
- Hvor? I ansiktet?
- Overrask meg.
Dette er så jævla dumt.
Din jævel!
Han slo meg i øret!
- Vel, herregud, unnskyld.
- Au, faen!
- Hvorfor øret?
- Jeg bommet.
Neida, det var flott.
Nei, det går greit.
Det gjorde skikkelig vondt.
Ikke sant.
Slå meg igjen.
Nei, du slår meg. Kom igjen!
Vi må gjøre dette igjen en gang.
- Hvor er bilen din?
- Hvilken bil?
Jeg vet ikke hvordan Tyler fant det huset,
men han sa han hadde bodd der i et år.
Det så ut som om det skulle rives.
De fleste vinduene var spikret igjen.
Det var ingen lås på døra,
etter at noen hadde sparket den ned.
Trappene var falleferdige.
Jeg visste ikke om han eide eller okkuperte.
Ingenting ville overrasketmeg.
Ditt rom.
Mitt rom. Bad. Greit?
Jada, takk skal du ha.
For et høl.
Ingenting virket.
Skrudde du på et lys, slukket et annet.
Vi hadde ingen naboer.
Kun lagerbygninger og en papirfabrikk.
Stanken fra damp.
Hamsterbur-lukten avsagspon.
Hva er dette?
- Hei, gutter.
- Hei.
Hver gang det regnet
måtte vi skru av strømmen.
Etter den første måneden savnet jeg ikke TV.
Det lunkne gamle kjøleskapet
brydde meg heller ikke.
Kan jeg være nestemann?
Jada.
Bli kvitt slipset.
På nattetid hadde Tyler og jeg en
kilometer hver vei for oss selv.
Regn rant ned gjennom vegger
og lysarmaturer.
Alt trevirke este ut og krympetigjen.
Rustne spiker tilå skrape seg
på hang overalt.
Den forrige beboer varasosial.
Hva leser du?
Hør på dette. Det er en artikkel
skrevet av et organ i jeg-form.
"Jeg er Jacks Forlengede marg. Uten meg,
kan ikke Jack regulere
hjerterytmen eller pusten."
Det er en hel serie av disse.
"Jeg er Jills Brystvorte."
- "Jeg er Jacks Tykktarm."
- "Hvis jeg får kreft, dør Jack."
Etter en kamp blir volumet
på alt annet skrudd ned.
Hæ?
- Du kan takle hva som helst.
- Er rapportene ferdige?
Hvis du kunne velge,
hvem ville du sloss mot?
Sjefen min, antagelig.
Virkelig?
- Ja, hvorfor det? Hvem ville du sloss mot?
- Min far.
Jeg kjenner ikke min far.
Jeg mener, jeg kjenner han, men...
Han stakk når jeg var seks.
Giftet seg med en annen dame
og fikk et par andre unger.
Han gjorde dette hvert sjette år.
- Byttet by og stiftet ny familie.
- Jævelen setter opp en kjedebedrift!
Min far gikk aldri på college.
- Så det var viktig at jeg gikk.
- Det høres kjent ut.
Jeg gjorde det.
Ringer til ham og spør, "Hva nå?"
- Han sier, "Få deg en jobb."
- Samme som min.
Jeg er 25 nå. Tar min årlige
telefonsamtale igjen.
"Pappa, hva gjørjeg nå?"
Han sier, "Vet ikke. Gift deg."
Du kan ikke gifte deg.
Jeg er en 30 år gammel gutt.
Vi er en generasjon menn
oppdratt av kvinner.
Jeg lurer på om en annen kvinne
er svaret vi trenger.
For det meste av uken var vi
som mann og kone.
Men hver lørdag kveld, oppdaget vi noe.
Vi oppdaget i større
og større grad at vi ikke varalene.
Når jeg kom hjem sint eller deprimert,
pleide jeg å gjøre rent i leiligheten.
Polere mine skandinaviske møbler.
Jeg burde vært på husjakt,
eller kranglet med forsikringsselskapet.
Jeg burde ha vært bekymret
over alle greiene mine som brant opp.
Men det var jeg ikke.
Poenget med et inter-infranett på
kontoret er økt effektivitet.
Mandag morgen,
alt jeg tenkte på var neste uke.
Kan jeg få ikonet i blått?
Selvfølgelig.
Effektivitet er førsteprioritet, folkens.
Fordi sløsing er tap.
Jeg viste det til min kollega her.
Du likte det?
Du kan svelge en halvliter blod
før du blir dårlig.
Det var rett foran trynet på folk.
Tyler og jeg gjorde det bare synlig.
Alle ønsket å snakke om det.
Tyler og jeg gav det bare et navn.
Kom igjen, på tide å gå hjem!
Skru av jukeboksen. Lås bakdøra.
Hver uke forklarte Tyler
reglene som han og jeg bestemte.
Mine herrer!
Velkommen til Fight Club.
Regel nummer en i Fight Club er
du snakker ikke om Fight Club.
Regel nummer to i Fight Club er
du snakker ikke om Fight Club!
Regel nummer tre i Fight Club.
Noen roper stopp,
blir slapp eller utslitt,
slåsskampen er ferdig.
Regel nummer fire.
Kun to menn i enhver kamp.
Regel nummer fem.
En kamp av gangen, gutter.
Regel nummer seks. Ingen skjorter.
Ingen sko.
Regel nummer syv.
Kamper fortsetter så lenge de må.
Og regel nummer åtte, den siste regel.
Hvis dette er din første kveld i Fight Club,
da må du sloss.
En fyr frajobben, Ricky,
kunne ikke huske om du bestilte
penner med blått eller svart blekk.
Men i ti minutter var Ricky en gud
da han knuste servitøren
fra en lokalrestaurant.
Av og til var alt du kunne høre
lyden av slag over tilropene.
Eller surklelyden når noen gispet og sprutet...
Stopp!
Du va rikke så levende noe annet sted.
Men Fight Club eksisterer kun i timene
fra Fight Club begynner til den slutter.
Selv om jeg kunne si til noen
at det var en bra kamp,
så ville det ikke være samme mannen.
Hvem du var i Fight Club
var ikke den du var utenfor.
En fyr kom til Fight Club for første gang.
Han var en jævla pyse.
Etter et par uker var han som støpt av stål.
Hvis du kunne sloss mot en kjendis,
hvem ville du valgt?
- Død eller levende?
- Spiller ingen rolle. Hvem?
Hemingway. Du?
Shatner. Jeg ville sloss mot William Shatner.
Alle så vi ting i et nytt lys.
Overalt målte vi ting opp og ned.
Jeg syntes synd på folk
som gikk til treningssentre,
som prøvde å se ut slik Calvin Klein
eller Tommy Hilfiger dikterte.
Er det slik en mann ser ut?
Selvforbedring er masturbering.
Selvdestruksjon...
Unnskyld meg.
Fight Club handlet ikke om å vinne eller tape.
Det handlet ikke om ord.
De hysteriske ropene var tungetale
som på et møte i Frikirka.
- Er det slutt?
- Stopp!
Ingenting var løst når kampen var over.
Men det spilte ingen rolle.
Imponerende.
Etterpå følte vi oss frelst.
Hva med neste uke?
Hva med neste måned?
Alle her i midten.
Du som er ny, du også.
Av og til snakket Tyler på mine vegne.
Han falt ned en trapp.
Jeg falt ned en trapp.
Fight Club ble grunnen
du klippet håret og neglene.
OK. En historisk person.
Jeg ville sloss mot Gandhi.
Godt svar.
- Hva med deg?
- Lincoln.
Lincoln?
Stor mann, slår langt.
Tynne folk sloss til det er over.
Faen!
Jøss, til og med Mona Lisa går i oppløsning.
Hallo?
Hvor har du vært de siste åtte ukene?
Marla?
- Hvordan fant du meg?
- Du viderekoblet telefonen.
Jeg har ikke sett deg i støttegruppene.
Vi delte dem. Det var poenget. Husker du?
Ja, men du har ikke gått på dine.
- Hvordan vet du det?
- Jeg jukset.
Jeg har funnet en ny en.
- Jaha?
- Den er kun for menn.
Som den testikkel-greia?
Det passer dårlig akkurat nå.
Jeg har deltatt i Anonyme Debitorer.
- Der snakker vi skrudde folk...
- Jeg skulle til å gå.
Jeg også.
Jeg har spist sovetabletter.
Jeg tok det som var igjen i glasset.
Det kan ha vært for mye.
Forestill deg Marla Singer som
kaster seg rundt i leiligheten.
Det er ikke et ordentlig selvmord.
Det er trolig bare et rop om hjelp.
Så du skal være hjemme i kveld altså?
Vil du vente og lytte til
min beskrivelse av døden?
Vil du lytte forå se
om sjela mi kan bruke telefonen?
Har du noen gang hørt dødsralling?
Tylers dør var lukket. Jeg hadde bodd
her i to måneder, døra var aldri lukket.
Du vil ikke tro hva jeg drømte i natt.
Jeg kan nesten ikke tro noe fra i natt.
Hva gjør du her?
Hva?
Dette er mitt hus. Hva gjør du her?
Faen ta deg!
Du har noen syke venner!
Men myk.
Dumme kvinnfolk.
Jeg kommer inn hit i går kveld. Røret er av.
Gjett hvem som er i andre enden?
Jeg kunne historien fra før.
Har du noen gang hørt dødsralling?
Tror du det vil leve opp til navnet?
Eller kommer det tilå være et tamt dødshost?
Sjel, forbered deg på å evakuere.
Ti,
ni,... åtte,...
Hvordan kunne Tyler, avalle folk,
mene at det var ille
at Marla Singer holdt på å dø?
..fem,
fjre...
Vent.
Det tok ikke lenge.
Ringte jeg til deg?
Madrassen er pakket inn i plastikk.
Ta det med ro,
den er ikke en trussel for deg.
Å, faen!
Noen har ringt purken.
- Hvor er 513?
- Nederst i gangen.
Jenta som bor der pleide å være så hyggelig.
Hun har mistet troen på seg selv.
- Frøken Singer, la oss hjelpe!
- Hun er et monster!
- Du har all grunn til å leve.
- Hun er smittefarlig søppel!
- Frøken Singer!
- Lykke til med å redde henne!
Hvis jeg sovner,
er det slutt.
Du må holde meg våken
i hele natt.
Faen meg helt utrolig.
Han klarte det tydeligvis.
- Det vet vel du, du har jo pult henne.
- Nei, det har jeg ikke.
- Aldri?
- Nei.
Ikke interessert?
Nei! Herregud, ikke i det hele tatt.
Jeg erJacks rasende gallegang.
Sikker? Du kan si det til meg.
Tro meg, jeg er helt sikker.
- Hold en pistol mot hodet mitt og skyt.
- Det er bra.
Hun er et rovdyr i forkledning.
Hold deg unna.
Du skulle hørt hva
den dama sa, helt utrolig!
Herregud.
Ingen har pult meg slik siden barneskolen.
Hvordan kunne Tylerla være å like det?
Forleden kveld spleiset
han kjønnsorganer inn i Askepott.
Marla trenger en sosialarbeider,
ikke en elsker.
Eller en dusj. Dette er hobbypuling.
Hun hadde invadert
gruppene mine og nå huset mitt.
Hei, sett deg ned.
Hør her. Du må aldri prate
med henne om meg.
Hvorfor skulle jeg...
Nevner du meg eller hva som foregår
her til henne eller noen, så er det over.
- Lov meg. Lover du?
- OK.
- Ja, jeg lover.
- Lover?
- Jeg sajo jeg lover! Hva...
- Nå har du lovet tre ganger.
Om jeg bare hadde kastet bort
et par minutter og sett Marla Singer dø,
så ville ikke noe av dette skjedd.
Hardere, ja! Åh, hardere, hardere!
Jeg kunne byttet til etannetrom.
Et i tredje etasje,
hvorjeg ikke kunne høre dem.
Men det gjorde jeg ikke.
- Hva holder du på med?
- Skal til å legge meg.
Vil du avslutte?
- Nei. Nei takk.
- Jeg fant en røyk.
- Hvem snakket du med?
- Hold kjeft.
Jeg ble jordens rolige lille sentrum.
Jeg var en mester i Zen.
ARBEIDERE KAN DRA
SELV DRONER KAN FLY VEKK
Jeg skrev små haiku-dikt.
Jeg sendte dem på e-post tilalle.
Er det ditt blod?
Noe av det, ja.
Du kan ikke røyke her.
Ta deg fri resten av dagen.
Kom tilbake på mandag med rene klær.
Ta deg sammen.
Jeg gikk rett i trynet på alle.
"Ja, dette er sår fra slåsskamper."
"Jeg har ikke problemer med det."
"Jeg har nådd opplysning."
Du gir slipp på leilighetslivet,
gir slipp på alt ditt jordiske gods,
flytter til et falleferdig hus
i et avfallsområde,
og så må du komme hjem til dette.
- Hallo.
- Kriminalbetjent Stern fra brannavdelingen.
Vi har funnet ny informasjon
angående hendelsen i leiligheten din.
Javel.
Jeg vet ikke om du er klar over at
noen sprayet Freon-gass i dørlåsen din.
De brukte meisel til å knuse sylinderen.
Nei, jeg var ikke klar over det.
Jeg er Jacks kaldsvette.
Høres dette rart ut for deg?
Ja, rart. Veldig rart.
- Dynamitten...
- Dynamitten?
..etterlot ammonium oksalat kalium perklorid.
- Vet du hva dette betyr?
- Nei, hva betyr det?
Det betyr at den var hjemmelaget.
Jeg beklager, men dette
kommer som et sjokk på meg.
Den som plantet dynamitten kunne
ødelagt gassovnen flere dager i forveien.
- Gassen var kun tennsatsen.
- Hvem ville gjøre noe sånt?
- Jeg stillerspørsmålene.
- Si det.
Fortell han at frigjøreren som ødela
min eiendom endret min oppfatning.
Unnskyld. Er du der?
Jeg er her. Det er ikke så lett å forstå dette.
Har du fiender som kan ha
tilgang til dynamitt?
- Fiender?
- Benekt sivilisasjon,
særlig materialistiske goder.
- Dette eralvorlig.
- Ja, jeg vet det er alvorlig.
- Jeg mener det.
- Ja, det er veldig alvorlig.
Hør, ingen tar dette mer alvorlig enn meg.
Den leiligheten var mitt liv. Greit?
Jeg likte hvert eneste møbel jeg hadde der.
Det var ikke bare en masse ting
som ble ødelagt.
- Det var meg!
- Jeg vil gjerne få takke juryen.
- Passer det dårlig?
- Kan du ikke si du gjorde det, for faen!
Si du sprengte det til himmels!
Det er det han vil høre.
- Er du der fremdeles?
- Vent. Prøver du å si atjeg er mistenkt?
Nei. Jeg må muligens prate med deg,
så si ifra hvis du skal reise bort.
- OK?
- OK.
Bortsett fra sengesamværet,
så var Tyler og Marla aldri i samme rom.
Foreldrene mine gjorde det samme i årevis.
Kondomet er vår tids glas sko.
Du tar den på når du møter en fremmed.
Du... danser natten lang.
Og så kaster du den bort.
Kondomet, mener jeg. Ikke den fremmede.
Hæ?
Denne kjolen var i
en bruktbutikk for en dollar.
Den var verdt hvert øre.
Det er en brudepikekjole.
Noen elsket den høyt
i en dag.
Så kastet de den.
Som et juletre.
Unikt.
Men så...
Ligger det på fortauet.
Med noe av glitteret på.
Som et offer for en seksualforbrytelse.
Undertøyet på vranga.
- Tjoret med elektrikerteip.
- Da kler den deg.
Du kan få låne den en gang.
Få henne ut.
- Unnskyld? Du får bli kvitt henne!
- Ikke nevn meg.
Jeg erseks år,
jeg bringer beskjeder mellom de voksne.
- Jeg tror det er på tide du dro.
- Ta det med ro, jeg er på vei.
- Ikke det at vi ikke liker besøkene dine.
- Du er sinnssyk. Jeg orker det ikke.
Må komme meg av
Takk. Hadet.
Må komme meg av denne karusellen.
Skal få, må få...
Skal få...
Unger!
Hvorfor kaster du bort tid på henne?
Jeg har dette å si om Marla.
Hun prøver i alle fall å nå bunnen.
Og det gjør ikke jeg?
Du blir ingen kylling av å stappe fjær i ræva.
Hva skal vi gjøre i kveld?
I kveld lager vi såpe.
Virkelig?
For å lage såpe
må vi først fremskaffe fett.
Saltbalansen må være rett
så det beste såpefettet er fra mennesker.
- Vent, hva er dette?
- En fettsugingsklinikk.
Kjøpt og betalt!
Det beste, mykeste fettet i verden.
Nasjonalt fett!
Nei! lkke dra den, ikke dra den!
- Herregud!
- Gi meg en annen.
Når fettet smelter, flyter talget opp.
Som små speidere.
- Det er vanskelig å se deg som speider.
- Rør.
Når talget stivner,
kan du fjerne et lag glyserin.
Litt salpetersyre, og du får nitroglyserin.
Tilsett natriumnitrat
og sagspon, så har du dynamitt.
Med nok såpe kan du sprenge
nesten hva du vil.
Tyler hadde mye nyttig informasjon.
Folk oppdaget at klærne
ble renere når de vasket et visst sted i elva.
- Vet du hvorfor?
- Nei.
Mennesker ble en gang
ofret på åsene over elva.
Vann og aske fra kroppene
dannet kaustisk soda.
Kaustisk soda. Viktig ingrediens.
Blandet med smeltet kroppsfett,
et hvitt såpeaktig skum ut i elva.
Gi meg hånden din?
Hva er dette?
Dette er et kjemisk brannsår.
Det vil gjøre mer vondt enn noe
brannsår, og du vil få et arr.
Meditasjon virket på kreft, kanskje nå også.
- Ikke steng smerten ute.
- Herregud!
Den første såpen ble laget fra brente
helter, som den første rom-ape.
Uten offer og smerte,
ville vi stått her tomhendte.
Jeg prøvde å ikke tenke ordene svidd kjøtt.
Slutt! Dette er din smerte,
din brennende hånd.
Jeg går inn i hulen
for å finne styrkedyret mitt.
Nei! lkke takle det som de døde gjør!
Kom igjen!
- Jeg skjønner!
- Nei! Du opplever opplysningens førstadier.
Det er det største du noen gang har
opplevd, og du rømmer bort!
Det gjør jeg ikke!
Hold kjeft! Våre fedre
var våre forbilder for Gud.
Hvis våre fedre stakk,
hva sier det om Gud?
Hør på meg. Du må ta i betraktning
at Gud kanskje ikke liker deg.
Du var aldri ønsket.
Mest sannsynlig, så hater han deg.
Det er ikke det verste
som kan skje. Vi trenger Ham ikke!
- Enig!
- Faen ta fordømmelse, faen ta frelse.
Vi er Guds sorte får? Det får så være!
- Jeg henter vann!
- Du kan bruke vann og gjøre det verre, eller...
- eddik til å nøytralisere det.
- Vær så snill, slipp meg opp!
Først må du gi opp.
Først må du vite, ikke frykte,
du vet at en dag skal du dø.
Du vet ikke hvordan dette føles!
Det er kun når vi har mistet alt
at vi er fri til å gjøre hva vi vil.
OK.
Gratulerer.
Du er ett steg nærmere bunnen.
Tyler solgte såpen til butikker,
20 dollarstykket.
Gud må vite hva de tok for dem.
- Dette er den beste såpen.
- Takk skal du ha, Susan.
Det var vidunderlig.
Vi solgte rike damers
feite rumper tilbake til dem.
Han hadde det gule slipset på.
Jeg brukte ikke slips på jobb lengre.
"Regel nummer en i Fight Club er,
du snakker ikke om Fight Club."
Jeg halvsover igjen.
Jeg måtte ha glemt den i kopimaskinen.
"Regel nummer to..." Er dette ditt?
Sett deg i mine sko. Ta en avgjørelse.
Du finner dette. Hva ville du gjøre?
Jeg må fortelle deg,
jeg ville vært veldig,
forsiktig med hvem jeg nevnte det for.
For den som skrev det er farlig.
Og det kan klikke for denne
tilknappete, skjortekledde galningen
og han kan gå fra kontor til kontor
med et Armalite AR10
karabingass-drevet halvautomatisk våpen,
mens han skyter kollegaer og ansatte.
Det kan være noen du har kjent i årevis.
Noen som står deg nær.
Tylers ordkom fra min munn.
Og jeg som pleide å være så snill.
Eller kanskje du ikke skulle
gi meg alt søppelet du finner.
- Samsvar og Ansvar.
- Puppen min kommer til å råtne av.
Unnskyld meg? Jeg må ta denne.
- Hva mener du?
- Du må sjekke om der er en klump.
- Gå til et sykehus.
- Har ikke råd til å kaste bort penger på leger.
Jeg er ikke sikker på dette, Marla.
Vær så snill.
Hun ringte ikke Tyler.
Hos henne er jeg nøytral.
Det er snilt. Du bringer mat
til Fru Haniver og Fru Raines.
Nøyaktig hvor er de?
De er dessverre døde.
Jeg lever og er fattig. Vil du ha?
- Nei takk.
- Jeg tok en til deg.
Takk for tanken.
Hva har skjedd med hånden din?
Ikke noe.
Der?
- Kjenner du noe?
- Nei.
Sørg for at du er sikker.
OK, jeg er nokså sikker.
Du kjenner ikke noe?
Nei, ingenting.
Det er en lettelse. Takk.
- Ikke noe problem.
- Kan jeg gjengjelde tjenesten.
Brystkreft ligger ikke i familien.
- Jeg kan sjekke prostataen.
- Jeg tror den er OK.
Javel, takk skal du ha.
- Er vi ferdige?
- Ja, vi er ferdige.
Vi snakkes.
Cornelius?
Cornelius!
Det er meg! Bob!
Hei, Bob.
- Vi trodde du var død.
- Neida, jeg er her ennå.
- Hvordan går det, Bob?
- Bedre enn noen gang før.
- Jaha? Fremdeles ennå menn?
- Nei.
- Jeg har noe som er mye bedre nå.
- Hva er det?
Vel...
Regel nummer en er,
jeg har ikke lov til å snakke om det.
Og regel nummer to er...
Jeg har ikke lov til å snakke om det.
- Og regel nummer tre er...
- Bob, Bob. Jeg er medlem.
Se på ansiktet mitt, Bob.
Det er jo jævla... jævla bra.
- Jeg har aldri sett deg der.
- Jeg går på tirsdager og torsdager.
- Jeg går lørdager.
- Gratulerer.
Skål for oss, ikke sant?
Har du hørt om han som oppfant det?
- Ja, faktisk...
- Jeg hører alt mulig rart.
Han ble visstnok født på et sinnssykehus
og han sover bare en time per natt.
Han er en fantastisk mann.
Vet du noe om Tyler Durden?
Jeg skadet deg ikke, gjorde jeg?
Jo, faktisk.
Tusen takk for dette.
Takk, takk, takk.
Fight Club.
Det var min og Tylers gave.
Vår gave til verden.
Jeg ser meg rundt, jeg ser mange nye fjes.
Hold kjeft!
Hvilket betyr at mange av dere ikke
har overholdt de to første reglene.
I Fight Club ser jeg de sterkeste
og smarteste menn noensinne.
Jeg ser alt dette potensialet.
Og ser at det blir sløst bort.
Helvete heller. En hel
generasjon ved bensinpumpene.
Ved restaurantbordene.
Slaver med hvite skjortekrager.
Vi vil ha klær og biler fra reklamer.
Vi harjobber vi hater
for å kjøpe ting vi ikke trenger.
Historien har født oss midt i kullet.
Uten mening eller sted.
Vi har ingen Første verdenskrig.
Ingen depresjonstid.
Vår store krig er en åndelig krig.
Vår depresjonstid er våre liv.
Vi er alle oppdratt med TV, til å tro
at vi en dag vil være
millionærer, film- og rockestjerner.
Men det blir vi ikke.
Vi lærer det faktum sakte men sikkert.
Og vi er veldig, veldig sinte.
Ja!
Regel nummer en i Fight Club er,
ikke snakk...
Hvem er du?
- Hvem erjeg?
- Ja.
På skiltet utenfor står
det Lou's Tavern.
Jeg er Lou for faen. Hvem faen er du?
Tyler Durden.
Hvem sa at dere forbanna
småjævler kunne bruke mitt sted?
Vi har en avtale med Irvine.
Irvine er hjemme med brukket kragebein.
Han eier ikke stedet. Det gjørjeg.
- Hvor mye får han for dette?
- Ingenting.
- Gratis for alle.
- Det er noe det?
Det er faktisk det.
Hør her, din jævla dust!
- Jeg vil ha alle ut nå.
- Kom igjen!
Du burde bli med i klubben vår.
Hørte du hvajeg nettopp sa?
Du og kompisen din.
Hører du meg nå?
Nei, jeg hørte ikke ordentlig, Lou.
Fremdeles døvhørt.
OK, OK, jeg hørte det.
Jeg hørte, jeg hørte. Faen, jeg glemte det.
Flytt dere! Alle sammen!
Trekk tilbake!
Åh, Lou!
Kom igjen! Vi liker dette stedet.
- Sånn ja, Lou. Få det ut.
- Kan du holde kjeft.
Sånn ja!
Er detjævla morsomt?
Han er faen meg gal, jeg sier det bare.
Utrolig.
- Du aner ikke hvorjeg har vært.
- Herregud!
Du aner ikke hvorjeg har vært!
Vær så snill, la oss få være her,
Lou! Vær så snill, Lou!
Bruk den jævla kjelleren! For faen!
Du må gi meg ditt ord, Lou! Du må love!
På min mors øyne.
Takk, Lou.
Takk til deg også.
Vi sees neste uke.
Denne uka har alle ei hjemmelekse.
Du skal gå ut. Du skal starte
en slåsskamp med en fremmed.
Du skal starte en slåsskamp
og du skal tape.
Et godt valg.
Hei! Se opp, tulling! Kom igjen!
Dette er ikke så lett som det høres ut.
Du din jævel!
Vanlige folk gjør nesten alt
for å unngå en slåsskamp.
Unnskyld meg!
Du sprutet på meg.
Det var da veldig unødvendig...
Jay! Ring 110!
Fjern den vannslangen.
Slutt! Slutt!
Unnskyld.
Vi må prate sammen.
OK.
Hvor skal jeg begynne?
Med dine stadige fravær?
Ditt sjuskete utseende?
Du er oppe til vurdering.
Jeg er Jacks totale mangel på overraskelse.
- Hva?
- La oss innbille oss.
Du er transportdepartementet, OK?
Noen informerer deg om at dette selskapet
benytter konsoller, som ikke
klarerte kollisjonstesten for forsetene,
bremsebelegg som svikter etter 1600 km.
Og forgassere som
eksploderer og brenner folk i hel.
Hva gjør du da?
Truer du meg?
- Nei...
- Kom deg til helvete ut. Du er oppsagt!
Jeg har en bedre løsning. Behold meg på
lønningslista som ekstern konsulent.
I bytte mot lønna,
vil min jobb være å
aldri fortelle folk hvajeg vet.
Jeg trenger ikke engang komme hit.
Jeg kan gjøre jobben hjemme.
Hvem i helvete tror du at du er,
din lille jævel?
- Vakter!
- Jeg er Jacks flirende hevn.
Hva faen driver du med?
Det gjorde vondt.
Hvorfor gjør du dette?
Herregud! Vær så snill! Stopp!
Hva driver du med?
Åh, nei! Vær så snill! lkke gjør det!
Av en eller annen grunn minnet
dette om min første kamp med Tyler.
Nei!
Under, bak og inni alt
denne mannen tok for gitt,
hadde noe fryktelig vokstfrem.
Hør.
Gi meg lønninga, slik jeg ba om
og du skal aldri se meg igjen.
I vårt mest storslåtte øyeblikk sammen...
Takk og pris! lkke slå meg igjen.
Telefon, datamaskin,
faksmaskin, 52 ukentlige lønninger
og 48 flybilletter.
Nå hadde vi fast inntekt.
Nå kunne Tyler og jeg ha
Fight Club hver eneste kveld.
Midtpunktet iFight Club
ble nå de to menn som sloss.
Lederen vandret mellom tilskuerne,
ute imørket.
Tyler var blitt saksøkt av Pressman-hotellet
på grunn av urin innholdet i suppen deres.
Jeg erJacks bortkastede liv.
Takk skal du ha.
Tyler diktet opp nye hjemmelekser.
Han delte dem ut i forseglede konvolutter.
DU KAN GJØDSLE PLENEN
MED GAMMEL MOTOROLJE
- Det er en Fight Club i Delaware City.
- Jeg har hørt så.
Det er en i Penns Grove også.
Bob fant til og med en i New Castle.
- Startet du den?
- Nei, jeg trodde du gjorde det.
Nei.
POLITIET BESLAGLEGGER
KATAPULT FOR AVFØRING
ARTIST ANTASTET
FORSVUNNET APE FUNNET BARBERT
- Vent litt.
- Hva gjør vi her?
- Snu deg.
- Hva er det vi gjør?
- Hjemmelekser.
- Hva slags?
Menneske-ofring.
- Hva er det? Si at det ikke er en pistol.
- Det er en pistol.
- Hva er det du gjør?
- Møt meg på baksiden.
- Ikke kødd!
- Møt meg på baksiden.
På en lang nok tidslinje,
blir alles sjanse forå overleve lik null.
Hva faen gjør du? Kom igjen!
Henda på ryggen. Gi meg lommeboka di.
Raymond K. Hessel.
1320 SE Banning, Leilighet A.
- Liten, trang kjellerleilighet?
- Hvordan visste du?
Møkka-leiligheter får bokstaver.
Raymond! Du skal dø.
Nei!
Er det foreldrene dine?
De vil måtte ringe den snille tannlegen.
For å hente mappa di. Vet du hvorfor?
- Det vil ikke være noe igjen av fjeset ditt.
- Vær så snill!
Et gammelt studentkort.
Hva studerte du, Raymond?
- Noe.
- Noe?
Var eksamen vanskelig?
- Jeg spurte deg hva du studerte!
- Biologi.
- Hvorfor?
- Jeg vet ikke.
Hva ville du bli, Raymond K. Hessel?!
Spørsmålet, Raymond, var hva ville du bli?
Svar da, Raymond, herregud!
- Veterinær. Veterinær.
- Dyr.
- Ja. Dyr og noe.
- Noe. Ja, jeg vet det.
- Du trenger mer utdanning.
- For mye skole.
- Vil du heller dø?
- Nei, vær så snill...
Du vil heller dø her,
på kne, bak en matbutikk?
Nei, vær så snill.
Jeg beholder sertifikatet ditt.
Kommer på besøk en dag.
Jeg vet hvor du bor.
Hvis du ikke prøver å bli
veterinær innen seks uker,
vil du dø.
Løp nå hjem.
Løp, Forrest, løp!
Jeg er kvalm.
Tenk deg hva han føler.
Det er ikke morsomt!
Hva faen var meninga med det?!
I morgen vil bli den beste dag
i Raymond K. Hessels liv.
Frokosten hans vil smake bedre
enn noe du og jeg har smakt.
Du måtte innrømme.
- Kom igjen.
- Han hadde en plan.
Og på en Tylersk måte
begynte den å virke fornuftig.
Ingen frykt. Ingen hindring.
Evnen til å la det som ikke spiller noen rolle
Iigge.
Du er ikke hva du gjør.
Du er ikke saldoen på kontoen din.
Du er ikke bilen du kjører.
Du er ikke innholdet i lommeboka di.
Du er ikke den jævla buksa di.
Du er verdens fantastiske søppel.
Jeg skal gå om et øyeblikk.
Du trenger ikke gå.
Neida.
Nei, jeg mener... Det er greit.
Går du fremdeles i gruppene?
Ja.
Chloe er død.
Wow, Chloe.
Når skjedde det?
Bryr det deg?
Vet ikke.
Jeg har ikke tenkt på det på en stund.
Ja, nei...
Hun gjorde et lurt valg.
Hør her...
Hva får du ut av dette?
Hva da?
Alt dette. Hvorfor holder du...
Gjør det deg lykkelig?
Av og til, så.
Jeg vet ikke. Jeg skjønner ikke.
Hvorfor må en svakere
person gripe tak i en sterk?
Hva er... Hva er det?
Hva får du ut av det?
Nei... Det er ikke det samme.
For oss er det helt annerledes.
Oss?
Hva mener du med oss?
- Unnskyld meg, kan du høre noe?
- Høre hva?
- Det bråket. Vent litt.
- Nei, vent!
Ikke bytt emne! Jeg vil snakke om dette.
- Dere snakker ikke om meg gjør dere?
- Nei.
- Hva?
- Leke doktor. Hva skjedde der?
- Hva snakker dere om?
- Ingenting. Ingenting.
- Jeg tror deg ikke.
- Hva er det du vil?
- Se på meg.
- Nei. Hva?
- Hva er det?
- Ikke noe. Ikke bry deg.
Herregud. Hvem gjorde det?
- En person.
- Mann eller dame?
- Spiller det noen rolle?
- Gjør det noe om jeg spør?
- La meg være.
- Du er redd for å si det.
- Nei. Slipp meg.
- Nei! Fortell.
Slipp meg!
- Denne samtalen...
- Denne samtalen...
- ..er ferdig.
- ..er ferdig.
Jeg kan ikke vinne, kan jeg?
Dette begynner å bli litt slitt!
Hva er... Hva er alt dette?
Hva tror du?
Hvorfor trenger vi køyesenger?
Hei!
For ung.
Unnskyld.
Hva er alt det der?
Dersom kandidaten er for ung, si det til ham.
- For gammel. Feit, for feit.
- Kandidaten?
Dersom kandidaten venter
i tre dager uten mat eller husly,
kan han komme inn og starte trening.
Treningen for hva?
Du tror dette er en lek?
Du er for ung til å få trene her, glem det.
Ikke sløs med tiden vår. Kom deg vekk herfra.
Dårlige nyheter, kompis.
Du kan bare glemme det.
Beklager hvis det var en misforståelse.
Det er ikke verdens undergang.
Bare... gå din vei.
Forsvinn.
Dette er eiendomskrenkelse,
jeg ringer politiet.
Ikke våg å se på meg!
Du kommer faen meg aldri
til å komme inn i dette huset!
Aldri. Ha deg vekk fra
min veranda. Stikk for faen!
Før eller senere ble vi alle
hva Tyler ville vi skulle være.
Jeg skal gå inn og hente en spade.
- Har du to sorte skjorter?
- Ja.
- To par sorte bukser?
- Ja.
- Ett par sorte støvler? Sorte sokker?
- Ja.
- En sortjakke.
- Ja.
- 300 dollar for egen begravelse?
- Ja.
Godt.
Du er for gammel, tjukken.
Du har for store pupper.
Kom deg vekk fra min veranda.
Bob! Bob!
Som en ape klar for romferd.
Rom-ape.
Klar til å ofre seg selv
for den større sammenheng.
Du er alt for gammel, tjukken!
Og du... Du er faen meg for...
..blond!
Forsvinn, begge to!
Og sånn holdt detpå.
Hør etter, småmark.
Du er ikke spesiell.
Du er ikke en vakker eller unik snøkrystall.
Du er det samme råtnende
organiske stoff som alt annet.
Tyler skaffet seg en hær.
Vi er verdens fantastiske søppel.
Vi er alle del av den samme komposthaugen.
Hvorfor samlet TylerDurden en hær?
Til hvilket formål?
For hvilken større sammenheng?
Alt for Tyler.
Når han var i, "Du er ikke hva du gjør", humør
Var jeg i, "Jada!" humør
Hei, hva er dette?
Hallo!
OK!
- Hva er det som skjer?
- Vi feirer.
- Hva feirer vi?
- Kom igjen.
- La meg ta de for deg.
Den berømte smaken, Pepsi.
SISTE NYTT
Etterforskere er på plass.
Politimesteren har ankommet.
Kunne du kommentere på
hva du tror har skjedd her?
Vi antar at dette er et av
flere nylige hærverkstilfeller i byen
knyttet til ulovlige bokseklubber.
Vi kommer tilå samordne
en grundig etterforskning.
Det var PolitimesterJacobs
som nettopp har ankommet åstedet
- for denne storbrannen som startet...
- Flott dame.
Tilbake til studio.
- Jada!
- Jada!
- Fy faen!
- Nemlig!
Hva i helvete har dere gjort?
Brannetterforskere er på åstedet...
Regel nummer en for Prosjekt Mayhem
er, du stiller ingen spørsmål.
Seier i kampen mot kriminalitet
kommer ikke over natta.
Det krever engasjement og
forpliktelse, men mest av alt samarbeid.
Gatene er tryggere nå.
Det er håp i de indre bydeler. Men...
Jeg må pisse.
Dette er de første steg på en lang reise.
Derfor har vi startet Prosjekt Håp.
Bob.
Prosjekt Håp kommer til å bli et samarbeid
mellom politiet og samfunnsledere.
Det vil bli et viktig,
nytt våpen i kampen mot kriminalitet.
- Fest det rundt ballene.
- De er iskalde.
Hei. Du skal avlyse den
grundige etterforskningen din.
Du skal si at det
ikke er noen ulovlig grupper. Hvis ikke
tar disse gutta ballene dine.
En blir sendt til New York Times
og en til LA Times.
Hør her.
Folka du jakter på er de folka
du er avhengig av.
Vi lager maten din, henter
søpla di, svarer telefonen din.
Vi kjører ambulansene.
Vi vokter deg mens du sover.
Du kødder ikke med oss.
Balle-sjekk!
Bob, denne veien.
Kom igjen.
Jeg erJacks betente følelse avavvisning.
Hei!
Ja!
Jeg følte forå skyte hver eneste panda
som ikke knullet forå bevare sin egen rase.
Jeg ville åpne ventilene på oljetankere
og dekke de franske strendenejeg
aldri ville se.
Jeg ville puste røyk.
Hva skjedde med deg, psyko?
Jeg følte for å ødelegge noe vakkert.
Få ham til et jævla sykehus.
Jada.
Ta det med ro. Flyplassparkering. Langtids.
Du først, Herr Durden.
Du først.
RESIRKULER DYRENE DINE
- Hva tenker du på, kjære?
- Ikke noe.
Jo, hvorfor fortalte
du meg ikke om Prosjekt Mayhem?
Første regel i Prosjekt
Mayhem er, ingen spørsmål.
Hvorfor ble jeg ikke inkludert?
Fight Club var begynnelsen. Nå har det
forlatt kjellerne og er Prosjekt Mayhem.
Vi startet Fight Club sammen.
Husker du? Det er like mye mitt som ditt.
- Dreier dette seg om meg og deg?
- Ja. Gjorde vi ikke dette sammen?
Dette er ikke vårt. Vi er ikke spesielle.
Drit i det. Du burde ha fortalt meg.
Hei! Tyler!
- Herregud, Tyler!
- Hva vil du ha?!
En formålserklæring? På e-post?
- Åh...
- Du bestemmer selv hvor involvert du er!
Det skal jeg! Jeg vil vite visse ting først!
- Første regel i Prosjekt...
- Hold kjeft!
- Jeg vil vite hva du tenker.
- Gi faen i hva du vet!
Glem alt du tror du vet om livet, vennskap,
og særlig om meg og deg.
Hva skal det bety?
Hva er det du gjør?
Hva skulle du ønske
du hadde gjort før du døde?
- Malt et selvportrett.
- Bygget et hus.
- Og du?
- Jeg vet ikke. Ikke noe.
- Kom deg inn i riktig fil.
- Du må vite dette!
Hvis du døde nå,
hva ville du tenkt om livet ditt?
Vet ikke. Ikke noe bra. Er det hva du vil høre?
- Kom igjen!
- Ikke bra nok.
Slutt å kødd! Tyler!
Herregud!
Faen! Faen! Faen ta deg!
Faen ta Fight Club. Faen ta Marla!
Jeg er dritt lei vaset ditt!
OK, greit.
- Slutt å tull. Styr!
- Se på deg selv!
- Styr!
- Se på deg selv. Du er såjævla patetisk!
- Hæ? Hva snakker du om?
- Hvorfor tror du jeg sprengte leiligheten din?
Hva?
Å nå bunnen er ikke et helgehotell.
Det er ikke et jævla seminar.
Ikke prøv å kontroller alt, slipp deg løs!
Slipp deg løs!
OK. Greit.
Greit.
Jeg hadde aldri vært i en bilulykke.
Dette måtte være hva alle de folka følte
før jeg bokførte dem
som statistikker i rapporten min.
Fy faen!
Vi har nettopp hatt en nær livet-opplevelse!
I den verden jeg ser,
jakter du elg i Grand Canyon-skogene
rundt ruinene av Rockefeller Center.
Du går med skinnklær
som vil vare deg resten av livet.
Du klatrer i kraftige kudzu-slyngplanter
som omkranser Sears-tårnet.
Og når du ser ned,
ser du bittesmå figurer som slår korn,
Iegger kjøttstykker
i den tomme veibanen
av en eller annen forlatt motorvei.
Føler du deg bedre?
Og plutselig...
Tyler?
..Tyler var borte.
Sov jeg?
Hadde jeg sovet?
Du er ikke en vakker og unik snøkrystall...
Huset var blitt levende.
Fuktig på innsiden fra
så mange folk som svettet ogpustet.
Så mange som beveget seg,
huset beveget seg.
Planet Tyler.
Jeg måtte klemme veggene.
Fanget i dette urverketavrom-aper.
Du burde ikke røyke her!
Du vet hvor mye eter det er her!
Laget mat, arbeidet og sovilag.
Vent litt.
FEILINFORMASJON
SKADE
Det er under kontroll.
Hvor er Tyler?
Regel nummer en for Prosjekt
Mayhem er, du stiller...
Greit... OK.
Jeg er helt alene.
Min far dumpet meg. Tyler dumpet meg.
Jeg erJacks knuste hjerte.
Bare Tyler vet hva som
hender nå i Prosjekt Mayhem.
Regel nummer to er,
du stiller ingen spørsmål.
Stikk for faen! Ha deg til helvete vekk!
Hvem er alle disse folkene?
Paper Street Såpeselskap.
Kan jeg komme inn?
Han er ikke her.
Hæ?
Tyler er ikke her.
Tyler har reist sin vei.
Tyler er borte.
Du trenger hjelp!
To skuddsår på vei inn! Flytt dere for faen!
Hva skjedde? Hva skjedde?
Vi var ute på oppdrag. To fluer i en smekk.
Ødelegge et konserns kunstverk...
Operasjon Latte Torden. Iverksett!
..og vrake en kaffebar.
Vi hadde planlagt alt.
- Alt gikk fint inntil...
- Politi! lkke rør dere!
- Hva?
- De skjøt Bob.
- De skjøt han i hodet.
- Jævla svin!
Åh, herregud!
- Forbannajævler!
- Idioter.
Dere løper rundt i
finlandshetter og prøver å sprenge ting?
Hva trodde dere ville skje?
OK, fort! Bli kvitt beviset.
Vi må kvitte oss med liket!
- Begrav ham.
- Unnskyld?
Ta ham ut i hagen og begrav ham.
- Kom igjen folkens!
- Hold dere til helvete vekk!
Kom dere vekk fra han!
Hva er det du snakker om?
Dette er ikke etjævla bevis.
Dette er en person.
Han er vennen min og dere
skal ikke begrave ham i hagen!
Han ble drept mens han tjente
Prosjekt Mayhem.
- Dette er Bob.
- I...
I Prosjekt Mayhem, vi har ingen navn.
Nå skal du høre på meg.
Dette er en mann og han har et navn.
Det er Robert Paulsen, OK?
- Robert Paulsen.
- En person,
og han er død på grunn
av oss. Forstår dere det?
Jeg forstår.
I døden har et medlem av Prosjekt Mayhem
et navn.
Hans navn er Robert Paulsen.
Hans navn er Robert Paulsen.
Hans navn... er Robert Paulsen.
Hans navn er Robert Paulsen.
Vær så snill. Ikke gjør det.
Hans navn er Robert Paulsen.
Hold kjeft! Det er slutt!
Kom dere til helvete ut.
- Tyler?
- Nei, dette er Stern fra brannavdelingen.
Jeg må snakke med deg...
Jeg dro tilalle byene på Tylers
brukte billetter, fra bar tilbar.
Jeg visste ikke hvordan eller hvorfor,
men jeg kunne se på 50 barer, og jeg visste.
Jeg leter etter Tyler Durden.
Det er veldig viktig at jeg får prate med ham.
Skulle så gjerne hjelpe deg,
sir.
Hver eneste by jeg dro til,
så snart jeg gikk av flyet
så visste jeg at Fight Club var nær.
Hei! Hei!
Taxi!
Se på ansiktet mitt. Jeg er medlem.
Jeg vil bare vite om du har sett Tyler.
Jeg har ikke bevilgning
til å utdele slik informasjon til deg.
Ei heller ville jeg, om jeg hadde
utdelt informasjon på dette punkt... kunnet.
- Du er en idiot.
- Jeg må be deg om å gå.
Tyler hadde jobbet hardt...
åpnet nye avdelinger over hele landet.
Sov jeg? Hadde jeg sovet?
Er Tyler marerittet mitt,
eller er jeg Tylers?
- Vi har nettopp hørt dem.
- Hva da?
- Ingen vet hvordan han ser ut.
- Han har plastisk operasjon hvert tredje år.
Det er det dummeste jeg noensinne har hørt.
- Er det sant, det om Fight Club i Miami?
- Samler Herr Durden en hær?
Jeg vari en virkelighet av konstant déjà vu.
Hvor enn jeg dro,
var det som om jeg hadde vært der.
Det var som å følge en usynlig mann.
Lukten av størknet blod,
skitne, nakne fotspor
som kretset rundt hverandre.
Aromaen av gammel svette,
som frityrstekt kylling.
Følelsen fra et gulv,
ennå varmt fra gårsdagens kamp.
Jeg var alltid et steg bak Tyler.
Hans navn er Robert Paulsen...
Velkommen tilbake.
Hvordan har du det?
Kjenner du meg?
Er dette en prøve?
Nei. Dette er ikke en prøve.
Du var her forrige torsdag.
Torsdag?
Du stod hvor du står nå
og spurte hvor godt vaktholdet er.
Det er potte tett.
Hvem tror du jeg er?
Er du sikker på at dette ikke er en prøve?
Nei, dette er ikke en prøve.
Du er Herr Durden.
Du er han som gav meg dette.
Vennligst sørg for at seteryggen er oppreist.
- Hallo?
- Marla, det ermeg.
- Har vi gjort det?
- Gjort hva?
Hatt sex?
Hva slags idiot spørsmål er det?
Dumt fordi svaret er ja, eller nei?
- Er dette et triks?
- Nei. Jeg må vite...
Du vil vite om vi bare
hadde sex eller om vi elsket?
- Vi elsket?
- Er det hva du kaller det?
Bare svar meg! Gjorde vi, ja eller nei?
Du puler meg, avviser meg.
Du elsker meg, hater meg.
Du er omtenksom,
så blir du plutselig drittsekk.
Kan det beskrive forholdet vårt, Tyler?
Vi har mistet trykket i kabinen.
Hva var det du sa?
- Hva er galt med deg?
- Si navnet mitt!
Tyler Durden! Din jævla
freak! Hva er det som skjer?
- Jeg kommer over!
- Jeg er ikke der!
- Du brøt løftet ditt.
- Faen, Tyler.
- Du pratet faen meg om meg.
- Hva faen er det som skjer?
Jeg ba deg om en ting. En enkel ting.
Hvorfor tror folk jeg er deg?
Svar meg!
Sitt.
Svar meg. Hvorfor tror folk jeg er deg?
Jeg tror du vet hvorfor.
- Nei, det gjørjeg ikke.
- Jo, det gjør du.
Hvorfor vil noen forveksle deg med meg?
Jeg vet ikke.
- Nemlig.
- Nei.
- Ikke kødd med oss!
- Si det.
Fordi...
Si det!
Fordi vi er samme person.
Akkurat.
Vi er det fantastiske søppel.
- Jeg fatter ikke. - Du ville finne
en måte å forandre livet ditt på.
Du kunne ikke gjøre det alene.
Jeg er alt
du skulle ønske du var.
Jeg har utseendet du ønsker,
jeg puler slik du ønsker.
Jeg er smart, dyktig, og viktigst av alt,
jeg er fri på alle måter du ikke er.
Åh, nei.
- Tyler er ikke her. Tyler har reist sin vei.
- Hæ?
Det er ikke mulig. Dette er sinnssykt.
Folk gjør det hver eneste dag.
De snakker til seg selv.
De ser seg selv slik de ønsker de var.
De har ikke ditt mot til å slippe det fri.
Du sliter ennå med det,
så av og til er du fremdeles deg.
- Vi må gjøre dette igjen en gang.
- Av og til innbiller du deg at du ser på meg.
Hvis dette er første gang, da må du sloss.
Litt etter litt lar du deg bare bli...
Tyler Durden.
Du er ikke hva du gjør,
eller hvor mye penger du har!
- Nei. Du har et hus.
- Leid i ditt navn.
- Du harjobb, et liv.
- Du jobber nattetid fordi du ikke får sove.
Eller du lager såpe.
- Du puler Marla, Tyler.
- Teknisk sett du. Det er det samme for henne.
Herregud.
Nå ser du dilemmaet ditt.
Hun vet for mye.
Jeg tror vi må snakke om
hvordan det kan påvirke målene våre.
Hva... Hva er det du sier?
Dette er sludder. Dette er
sludder og vås, jeg hører ikke etter!
- Du er gal!
- Nei. Du er gal.
Vi har ikke tid til dette tøvet.
Det kalles en overgang.
Filmen fortsetter
og publikum aneringenting.
- Unnskyld! Skal du sjekke ut?
- Ja. Send regninga.
Kan du signere for disse samtalene?
- Når ble de tatt?
- Mellom 2.00 og 3.30 i natt.
Har jeg lagt meg tidligere hver kveld?
Har jeg sovet lenger?
Har jeg vært Tyler mer og mer?
Er det noen der?
Déjà vu om igjen.
Med nok såpe,
kan man sprenge hva som helst.
Herregud.
- 1888.
- Hvem harjeg ringt til?
1888 Franklin. Dette er vaktmesteren. Hallo?
Hallo?
1888 Franklin Street?
Ja. Kanjeg hjelpe deg?
- Hallo?
- Ja, ja.
Jeg må prate med vaktansvarlig
med en gang.
- Det ermeg.
- OK, hør etter nå.
Noe fryktelig er i ferd
med å skje i bygningen din.
Alt underkontroll.
- Unnskyld?
- Ikke tenk på oss. Vi klarer dette.
2160.
Marla! Marla! Hei, vent!
Vent! Jeg må snakke med deg! Marla! Marla!
De galningene dine slo meg
med en kost! De brakk nesten armen min!
De brant fingertuppene sine
med kaustisk soda.
Dette krever enorm tiltro
fra din side, men hør hva jeg har å si.
- Her kommer et snøskred av vås.
- Litt mer tiltro enn det.
Jeg ikke interessert i noe du har å si.
Du har all grunn til å være...
Bare en kaffe, takk.
Alt du måtte bestille er gratis.
Hvorfor er det gratis?
- Ikke spør.
- Uansett.
Jeg vil ha fiskesuppe, stekt kylling og
en bakt potet og et stykke sjokoladekake.
Ren mat, er du snill.
I så tilfelle vil jeg fraråde fiskesuppen.
Ingen fiskesuppe. Takk.
Du har ca. 30 sekunder.
Jeg vetjeg har oppført meg veldig rart, OK?
- Det kan virke som om jeg er to personer...
- To personer?
- Du er Dr. Jekyll og Herr Drittsekk.
- Jeg vet det. Men jeg innså noe viktig.
- Hva da?
- Naturen av forholdet vårt var ikke synlig
for meg, av grunner jeg ikke kan forklare.
- Jeg vetjeg ikke har behandlet deg bra.
- Også.
Nei, vent. Femten sekunder, vær så snill!
Femten sekunder, ikke si et ord.
Jeg prøver å si unnskyld.
Jeg har innsett at jeg liker deg, Marla.
Gjør du?
Ja, det gjør jeg.
Jeg bryr meg om deg og vil ikke at
noe skal skje deg på grunn av meg.
Marla, du er i livsfare.
Hva?
Du må reise vekk for en stund.
Hold deg unna storbyene.
- Dra på campingtur...
- Du er spinn vill.
- Nei. Jeg har fått deg opp i noe forferdelig.
- Nei. Hold kjeft!
- Du er ikke trygg her.
- Hold kjeft!
- Hør her, jeg prøvde, Tyler. Jeg gjorde det.
- Jeg vet det.
Jeg liker visse ting ved deg.
Du er smart, morsom.
Du er en fantastisk elsker.
Men...
du er ufordragelig.
Du har store
følelsesmessige problemer.
Dyptliggende problemer
som krever profesjonell hjelp.
- Jeg vet, og jeg er lei meg.
- Du er lei deg, jeg er lei meg. Alle er lei seg.
Jeg takler ikke dette lenger.
Jeg gjør ikke det.
Og jeg vil ikke.
Jeg går.
Du kan ikke gå, Marla! Du er ikke trygg her!
- Marla, du skjønner ikke!
- La meg være i fred!
- Marla, jeg prøver å beskytte deg!
- Slipp!
- Jeg vil aldri se deg igjen!
- Greit...
Vent, ikke gå noe sted!
Stopp! Hold kjeft!
Ta disse pengene, og kom deg på bussen.
Jeg lover å aldri plage deg igjen.
Hold kjeft!
Vær så snill, ta den bussen.
Vær så snill og kom deg på bussen.
Hvorfor gjør du dette?
De tror du er en trussel.
Jeg kan ikke forklare nå, bare stol på meg!
- Du er ikke trygg hvis jeg vet hvor du er.
- Dette er drittsekk-avgift.
- Greit. Husk hold deg unna storbyer.
- Tyler.
Du er det verste som noen gang
har hendt meg.
Hallo. Du må arrestere meg.
Jeg er lederen av en terroristgruppe
ansvarlig for flere tilfeller av
vandalisme og overfall i byen.
Ved hovedkvarteret har
vi antagelig 200 medlemmer.
Underavdelinger har startet
opp i fem eller seks andre storbyer.
Dette er en meget
disiplinert organisasjon
med mange avdelinger som kan
operere uavhengig av sentral ledelse.
Dra til huset, OK? 1537 Paper Street.
Det er vårt hovedkontor.
Bak huset, begravet i hagen,
vil dere finne Robert Paulsen.
I kjelleren finner dere badekar
som nylig har blitt brukt
til å lage store mengder nitroglyserin.
Jeg tror planen er å sprenge
hovedkontorene til disse
kredittkortselskapene
og TRW-bygningen.
Hvorfor disse byggene? Hvorfor
kredittkortselskaper?
Hvis du utsletter gjeldsfilene,
går alle tilbake til null.
Du skaper totalt kaos.
La han fortsette å prate. Jeg må ta en telefon.
Jeg beundrer deg for hva du gjør.
Hæ?
Du er en modig mann som krever dette.
Du er et geni.
Du sa at hvis noen hindrer
Prosjekt Mayhem, til og med deg,
må vi kutte ballene av ham.
- Ikke stritt imot.
- Det er litt av en gest, Herr Durden.
- Du setter et eksempel.
- Dere gjør en fryktelig feil!
- Du sa du ville si det.
- Jeg er ikke Tyler Durden!
- Du sa du ville si det også.
- OK, greit. Jeg er Tyler Durden.
Hør etter her. Dette er en ordre.
- Vi skal avbryte dette oppdraget nå.
- Du sa du bestemt kom til å si det.
Er dere jævla gale? Dere er politimenn!
Tar noen tiden?
Klapp igjen brødhakka.
Faen!
Noe av det han sier stemmer.
- Vi drar ut til Paper Street.
- Kommer om et øyeblikk.
Hei, vent!
- Jeg har han.
- Vi må gjøre dette.
- Hold opp!
- Hvor er strikken?
Hold dere unna! Slipp den jævla kniven!
Tilbake. Ned på gulvet, på magen, nå!
Ned på gulvet!
Den første ut av døra
får seg et kuleregn! Forstått?
Kom deg vekk! Bli der!
Jeg løp.
Jeg løp tilmusklene mine brant
og årene pumpetbatterisyre.
Så løpjeg litt til.
Hva faen driver du med?
Løper rundt i bokseren! Du ser gal ut!
Nei, jeg kjenner deg.
Jeg vet hva som foregår her.
Så kom igjen. Jeg har funnet et flott
sted å se det fra. Akkurat som pay-per-view.
GARASJEHEIS
- Herregud.
- Hva gjør du nå da?
- Jeg setter en stopper for dette.
- Hvorfor?
- Det største du har gjort.
- Jeg kan ikke la det skje.
Det er ti andre bomber i ti andre bygninger.
Siden når var Prosjekt Mayhem om drap?
Bygningene er tomme.
Vi dreper ikke noen. Vi setter dem fri!
Bob er død. De skjøt han i hodet.
Vil du lage omelett, må du knekke noen egg.
Nei. Jeg hører ikke etter. Du er ikke der.
Jeg ville ikke gjøre det.
Ikke hvis jeg ikke visste hva som var hva.
Hvis du vet, så vet jeg det.
Kanskje jeg visste du ville vite det
og har tenkt på de gale i hele dag.
Tror du det?
Herregud, nei. Ikke den grønne.
Ta hvilken som helst annen.
Jeg ba deg om ikke å gjøre det!
Faen!
Tyler, kom deg bort fra bilen.
Tyler, jeg kødder ikke! Kom deg bort fra bilen!
Helvete heller!
Whoa! Whoa!
OK.
Nå skyter du på din usynlige venn
mot 1600 liter nitroglyserin!
Ro deg, Tyler!
Kom igjen!
Ikke gå!
Hæ?!
Tre minutter.
Tre minutter.
Nå gjelder det.
Begynnelsen.
Bar bakke.
Jeg tror det var omtrenther vikom inn.
Har du noe du vil si i anledningen?
Unnskyld?
Jeg kan fremdeles ikke komme på noe.
Flashback-humor.
Dette begynner å bli spennende.
To og et halvt.
Tenk på alt vi har oppnådd.
Fra disse vinduene vil vi være vitne til
sammenbruddet av økonomisk historie.
Ett steg nærmere økonomisk likevekt.
Hva gjør hun her?
Samler løse tråder.
Slipp meg ned, din skallede jævel!
- Vær så snill, ikke gjør dette.
- Det er ikke jeg som gjør det.
- Vi gjør dette. Dette er hva vi vil.
- Nei.
- Jeg vil ikke dette.
- Nei. Bortsett fra at du er betydningsløs nå.
- Vi må glemme deg.
- Du er en stemme i hodet mitt.
Du er en stemme i mitt!
- Hvorfor blirjeg ikke kvitt deg?
- Du trenger meg.
Nei, det gjørjeg ikke.
Du skapte meg. Jeg skapte ikke en
taper av et alter ego for å føle meg bedre.
- Ta litt ansvar.
- Jeg gjør det. Jeg er ansvarlig for alt dette...
..og jeg aksepterer det.
Så vær så snill, avbryt dette prosjektet.
Har jeg noensinne skuffet oss?
Hvor langt har du nådd på grunn av meg?!
Jeg skal få oss gjennom dette.
Som alltid, vil jeg bære deg
mens du sparker og skriker
og til slutt vil du takke meg.
Tyler. Tyler.
Jeg er takknemlig for alt du har gjort for meg.
Men dette er for mye. Jeg vil ikke dette.
Hva vil du? Ha tilbake møkkajobben din?
Din leilighetsverden, hvor du glor på TV?
Faen ta deg. Jeg nekter.
- Dette er ikke sant.
- Det er allerede gjort, så hold kjeft!
60 sekunder til CRl.
Nei.
Jeg kan finne ut av dette. Det er ikke virkelig.
Du er ikke virkelig, pistolen...
Pistolen er ikke i hånda di.
Pistolen er i hånda mi.
Så bra for deg. Det endrer ingenting.
Hvorfor vil du sette en pistol mot hodet ditt?
Ikke hodet mitt, Tyler.
Hodet vårt.
Interessant.
Hvor vil du med dette, lkea-gutt?
Det er kun deg og meg.
Venner?
Tyler,
jeg vil at du skal høre nøye etter.
OK.
Jeg har øynene åpne.
Hva er den lukta?
- Hvor er alle sammen?
- Åh, nei. Hva er det som foregår?
Herr Durden!
Åh, herregud!
Går det... Går det greit?
- Jada, det går greit.
- Du ser forferdelig ut. Hva skjedde?
- Ingenting, det er helt greit.
- Nei, nei. Han tuller ikke.
- Det er ille. Du trenger en lege.
- Det går fint.
Hør her, det går bra. Alt er bra.
Slutt!
- Slipp henne.
- Herre Jesus!
Du!
Hei, Marla.
- La meg ordne dette. Møt meg i første etasje.
- Sikker?
Ja, jeg er sikker.
Din jævel! Hva slags syk
lek er det du driver med?!
Setter meg på en...
Herregud, fjeset ditt!
Jeg er klar over det.
Hva skjedde?
- Ikke spør.
- Du er skutt.
- Ja, jeg er skutt.
- Herregud.
- Jeg kan ikke tro han står oppe.
- En tøffjævel.
Hvem gjorde dette?
Jeg gjorde det, faktisk.
Skaff litt gasbind.
Du skjøt deg selv?
Ja, men det er greit. Marla, se på meg.
Det går helt greit.
Tro meg. Alt kommer til å bli bra.
Du møtte meg på en veldig merkelig tid i livet mitt...
Norsk tekst:
jhj@2006