Megamind - Norsk Transcript

Dette er dagen min så langt: Ble satt i fengsel, mistet drømmejenta, og fikk meg et bra spark bak. Men ting kunne fortsatt vært verre. Stemmer det. Jeg faller i døden. Antar at de ikke kan det. Hvordan skjedde alt dette, spør du? Slutten min starter ved begynnelsen. Helt i begynnelsen. Ja, det er meg. Jeg hadde en ganske vanlig barndom. Jeg kom fra, noe du kan kalle, et ødelagt hjem. Bokstavelig talt ødelagt. Jeg var åtte dager gammel og bodde fortsatt med foreldrene mine. Hvor trist er ikke det? Det var åpenbart tid for å flytte ut. Her er slaven din. Han vil ta vare på deg. Og her er smokken din. Du er forutbestemt for... Jeg hørte ikke den siste delen, men det hørtes viktig ut. - ...to, en. - Forutbestemt for hva? Jeg dro ut for å finne skjebnen min. Det viser seg at en gutt fra Glaupunkt Quadrant hadde akkurat den samme idéen. Det var da jeg møtte herr Goddi To-Sko... ...og vår strålende rivalisering ble født. Kunne dette være det jeg ble forutbestemt til? Et drømmeliv fylt med luksus. Tydeligvis ikke. Selv skjebnen plukker sine favoritter. Ikke noe viktig. En annen skjebne ventet meg. En baby! Så omtenksomt. Å, ja. Jeg så den og tenkte på deg. Heldigvis fant jeg et nydelig lite sted jeg kunne kalle hjem. Kan vi beholde den? Et sted som lærte meg forskjellen mellom rett... ...og galt. Herr Goddi To-Sko, på en annen side, fikk livet sitt servert på et sølvfat. - Babyen vår kan fly. - Ja, ja, bare det beste for deg, elskling. Svevekraft, usårlighet, og fint hår. Men jeg hadde noe mye, mye større. Mitt fantastiske intellekt og ferdigheten til å bygge gjenstander av kaos. Etter noen år, når jeg slapp ut litt tidligere for god oppførsel, fikk jeg en mulighet til å bedre meg selv gjennom læring... ...på et sted kalt kole. Der traff jeg igjen herr Goddi To-Sko. Han hadde allerede samlet en gigantisk hær av bløthodete groupies. Han kjøpte sin hengivenhet med show og ekstravagante gaver. Så jeg ville også lage poppet mais og vinne over de tankeløse dronene. Lyset av. Det var da jeg lærte en stor lærepenge: Godheten mottar all ros og smiger, mens det onde blir satt i skammekroken. Så å passe inn var ikke et alternativ. Mens de lærte seg Lille Petter Edderkopp... ...lærte jeg meg å dehydrere animerte ting og rehydrere dem med tankene. Noen dager, føltes det ut som det bare var meg og Slaven mot verden. Uansett hvor hardt jeg prøvde, var jeg alltid den rareste, den siste som ble valgt, misfosteret, det svarte fåret... Ta ham! - ...den slemme. - Misfoster! Raring! Var dette skjebnen min? Vent, kanskje det var det. Å være slem er det eneste jeg er god til. Så slo det meg: Hvis jeg var den slemme, skulle jeg bli den slemmeste av alle. Jeg var forutbestemt til å bli en super-skurk, og vi var forutbestemt til å være rivaler. Terningen hadde blitt slått, og sånn begynte en varig, episk, livslang karriere. Og jeg elsket det. Kampene våre ble fort større. Han vant noen. Jeg ville nesten vunnet de andre. Han tok navnet Metromann, forsvarer av Metroby. Jeg bestemte meg for å plukke noe litt mer ydmykt: Megahjerne... ...utrolig kjekk kriminelt geni og herre over all ondskap. Les på fritiden. Åpne opp. Hei! God morgen, fengselsbetjent. Gode nyheter: Jeg har forandret meg, og jeg er klar til å gå inn igjen i samfunn som en solid statsborger. Du er en skurk, og det vil du alltid være. Du forandrer deg ikke, og du slipper ikke ut. - Du er morsom. - Du fikk en gave i posten. Er det en valp? Fra Metromann. "Å telle hvert sekund av dine 85 livstidsdommer." Det er morsomt. Trodde ikke at Metro Man var den skadglade typen. - Men han har bra smak. Jeg beholder den. - Kan du si meg hva tiden er? Jeg vil ikke bli sen til åpningen av Metromann Museum. Å nei. Det ser ut som du ikke kommer til å rekke det... med tusenvis av år. Gjør jeg ikke? Gledelig Metromann Dag, Metro By. Det er en vakker dag i vakre sentrum, hvor vi befinner oss for å hedre en vakker mann, Metromann. Hjertet hans er et hav som ligger inne i et større hav. I mange år har han våket over oss med supersynet sitt, reddet oss med superkrefter og tatt vare på oss med superhjertet sitt. Nå er det vår tur til å gi noe tilbake. Dette er Roxanne Ritchi, som rapporterer live fra innvielsen av Metromann Museum. Tingene de får deg til å si på lufta, er helt utrolige. - Jeg skrev det selv, Hal. - Det jeg prøvde å si var at, jeg ikke kan tro at i vårt moderne samfunn, lar kunst faktisk komme på nyhetene. - Fint reddet, Hal. - Hva er det vi... La oss ta en kaffe. Kom igjen, det er på tide å komme i Metromann Dag humøret. Hvis jeg var Metromann, ville ikke Megahjerne kidnappet deg hele tiden. - Det er den første tingen. - Så søtt, Hal. Og jeg vil holde et øye med deg, akkurat som en dingo holder øye med en menneskebaby. Greit, det hørtes... - Det hørtes litt merkelig ut. - Bitte litt. Ja. Og du lager en rar grimase, og det får meg til å føle meg rar. Poenget er, jeg vil holde et øye med deg akkurat som... Ikke forelsket. Vi elsker hverandre ikke. Jeg sier ikke at jeg elsker deg. Hei, jeg elsker deg. Samme det. Men jeg sier ikke at jeg elsker deg. Jeg sier... Roxanne? Roxaroo? - ...Hva? - Hei... Tilbake på jobb. Byen betaler deg ikke for å ikke gjøre noe. - Stå stille! - Hva gjør dere, gutter? Det er meg! Det er fengselsbetjenten. Hei! Åpne! - Nei, dere idioter. Han lurte oss. - Du hadde rett. Jeg vil alltid være en skurk. Hallo søta. Trenger du skyss? Det trenger jeg virkelig, din fantastiske fisk. - Sett deg inn i bilen. - Jeg er fri! Bra at du sendte meg klokka, Slave. Den er grei, sjef. Greit, putt hendene i været. Damer og herrer, deres Metromann! - Hvem er mannen deres? - Metromann! Ja, Metro By! Gi meg noe. Kom igjen. Gi meg noe. Gi meg litt. Kom igjen. Gi meg noe av det gode. Greit. Hei, Metro By. Hei. Hei. Jeg vil bare roe det ned litt. Gutter, litt lavere. Takk, karer. La oss være realistiske for et øyeblikk. Det er riktig. Det er riktig. Det er riktig. Selv om å få et helt museum er super kult. Vil dere vite hva den største æren dere har gitt meg er? Vil dere virkelig vite det? Virkelig? Jeg skal si det. Den største æren dere har gitt meg er at jeg kan tjene dere hjelpesløse i Metro By. Og på slutten av dagen, spør jeg ofte meg selv om... ...hvem jeg ville vært uten dere? - Jeg elsker deg, Metromann! - Og jeg elsker deg, tilfeldige statsborger. Jeg sier deg, Slave. Det er ikke noe bedre sted enn en ond leir. Jeg har holdt det kaldt og fuktig bare for deg, sir. Hvordan ser jeg ut, Slave? Ser jeg slem ut? - Ufyselig skremmende, sir. - Du vet alltid hva du skal si. Hjernebotene savnet deg virkelig, sir. Savnet du faren din? Hvem er en truende liten cyborg? Du er. Ja, det er du. Ikke noe biting. Nei, nei, nei, nei, nei, nei. Vil du ha skiftenøkkelen? Hent skiftenøkkelen. - Se på det. - Nå, tilbake til latter. Hun er våken. Fort, til arbeid. - Frøken Ritchi, vi møtes igjen. - Ville du dødd av å vaske posen? Du kan skrike alt du vil, frøken Ritchi. Jeg er redd for at ingen kan høre deg. - Hvorfor... Hvorfor skriker hun ikke? - Frøken Ritchi, har du noe i mot det? Som dette... - Men det er fattig dame skriking. - Det var litt bedre. Fins det en nerdete superskurk nettside hvor du får teslaspoler og blinkende ringer? - Det meste kommer faktisk fra et fabrikkutsalg... - Ikke svar på det. - Romania. - Ikke! Stopp! Hun bruker sine nysgjerrige reporter ferdigheter - -på svake viljesterke sinn for å finne ut av alle hemmelighetene våre. Sånne triks virker ikke på meg... - Snakk saktere, er du snill. - ...fristerinne. Hvilke hemmeligheter? Du er så forutsigbar. Forutsigbar? Forutsigbar? Kaller du dette forutsigbart? Alligatorene dine. Ja. Jeg tenkte det på veien over. Hva er dette? Ta den. - Klisjé. - Nei! Se. - Ungdommelig. - Sjokk og æresfrykt. - Smakløs. - Åh, det er så skummelt! - Sett det før. - Hva gjør denne? Blendende. - Greit, edderkoppen var ny. - Edderkopp? Ja. Edderkoppen... Selv det minste bitt fra spindelus dødikus vil straks lamme... Få den vekk! Den bet meg! Gi opp, Megahjerne. Planene dine virker aldri. La oss ikke kaste bort tid og ringe kjæresten din i tights. Det er med stor glede at jeg presenterer Metromanns nye museum. Hvis du kan være så vennlig. - Metromann! - Hei! Sønnen min ser ikke noe. - Megahjerne! - Bravo, Metromann. Bø! Ja, jeg kan leke jeg også. Bø! Burde ha skjønt at du skulle prøve å ødelegge festen. Jeg vil gjøre mer enn å ødelegge den. Dette er dagen du og Metroby aldri vil glemme. Det uttales Metro By! Potet-tomat, potet-tomat. Vi vet alle hvordan dette ender: med deg bak gitteret. Jeg skjelver i mine tilpassede babyselskinn støvler. Du skal forlate Metroby, ellers vil dette bli siste gang du hører om Roxanne Ritchi. Roxanne! Ikke få panikk, Roxie. - Jeg er på vei. - Jeg får ikke panikk. For å stoppe meg, må du finne meg først, Metromann. - Vi er i det forlatte observatoriet. - Nei, det er vi ikke! Ikke hør på henne. Hun er gal. Metromann nærmer seg, sir. Vent litt nå. Herregud! Du trodde vel ikke at du var i det ekte observatoriet, vel? Gjør klar dødsstrålen, Slave. Dødsstråle, klargjør. Her borte, gamle venn. I tilfelle du ikke har lagt merke til det, falt du nettopp inn i fellen min. Du kan ikke fange rettferdighet. Det er en idé, en tro. - Selv den mest inderlige tro kan bli rustet. - Rettferdighet kan ikke ruste. - Men det kan smeltes fra varmen av ravansj. - Det er "revansj," og serveres best kaldt. Men den kan lett varmes opp av ondskapens mikrobølgeovn. - Jeg tror garantien din går ut snart. - Kanskje jeg fikk en utvidet garanti. Garantier er ugyldige hvis du ikke bruker produktet til tiltenkt formål. Jenter, jenter, dere er begge søte. Kan jeg gå hjem nå? Selvsagt. Hvis Metromann tåler hele den, konsentrerte kraften fra sola! Fyr! Slave. Fyr? - Den varmes fortsatt opp, sir. - Hva sa du? - Den varmes opp, sir. - Varmes opp? Varmes sola opp? Litt til nå og... ...bare lite-bitt lite-bitt lengre, - og vi er klare om... - Ærlig talt! Jeg er på vei, Roxie. Jeg sa du skulle ha tingene klare. Jeg sa det mange ganger. - Hvorfor skylder du alltid på meg? - Edderkopp bittet var bare skuespill. - Planen din feiler. Bare innrøm det. - Ja, lykke til med det. Hvilken side er du på? - På tapersiden. - Tusen takk. Kan noen stemple kidnappingskortet mitt? Du av alle mennesker vet at vi avviklet det tilbudet. - Ha det alle sammen! - Samme tid neste uke? Kjøpe! Krabbe nuggets! - Hva sa han nettopp? - "Krabbe nuggets"? Fiskekjeks! Ti sekunder til full kraft. - Å herre, jeg er fanget. - Ti... - Hva slags triks er dette? - ...ni... - Ditt gale geni. - ...åtte... - Din mørke gave har endelig fått uttelling. - ...syv... - Har... Har den? - ...seks... Denne domen er åpenbart belagt med kobber. - Ja? Hva så? - Sir... - Kobber svekker kreftene mine. - ...to... - Er svakheten din kobber? - ...en. - Du kødder, ikke sant? - Full kraft. - Selv han kunne ikke ha overlevd det. - Ikke ha for høye forhåpninger enda. - Se! - Metromann! Metromann. Metromann! - Du... Du klarte det, sir. - Klarte jeg det? Han klarte det. - Klarte jeg det? - Han klarte det. - Du klarte det, sir. - Jeg klarte det! - Du klarte det! - Jeg klarte det! Metroby er mitt! - Du klarte det, sir! - Jeg klarte det! Ja, meg, meg! - Ja, jeg klarte det! - Oss! Vi klarte det begge to! - Ikke oss! Jeg! - Du, litt mer enn meg, men fortsatt. Når de gir ut prisen, -vil jeg stå rett ved siden av deg. - Hvilken pris? Hvilken pris, for hva? Trykk på knappen! Slipp dem! For det første, for en skuffelse. Er ikke dette rått? Alt jeg gjorde var å eliminere den sterkeste mannen i universet. Er det noen spørsmål? Kom igjen. Ja! Du bak der. Jeg er sikker på at vi alle vil vite hva du har planlagt for oss og byen. Bra, jeg er glad for at du spurte om det. Tenk dere den mest horrible, skremmende, ondskapen dere kan tenke dere, og gang det med... seks! I mens, vil jeg at dere skal fortsette med de triste, normale tingene dere pleier å gjøre. La oss ha det litt morsomt med dette. Kom igjen. Og jeg vil komme tilbake til dere. Sleng døra hardt igjen. De kan fortsatt se deg. - Nå? - Er albuene fortsatt på plass. Bra. Der er han, mr. Ondskapens Mester Slave, hadde du trodd at denne dagen noensinne ville komme? Ikke i det hele tatt, sir. Aldri. Aldri noensinne... Jeg mener... - Ja, det gjorde jeg. - Se på de intrikate listverkene. Jeg ser. Jeg ser. Og hva er dette? Det er som en av de store skjermene i leiren. - Men den ser ut til å bare ha én stasjon. - Det, sir, kalles et vindu. - Vindu? - Alle barna ser igjennom dem. Jeg har aldri hatt utsikt før. Metroby, Slave, alt er mitt. Hvis bare foreldrene mine kunne se meg nå. Sir, jeg er sikker på at de smiler ned fra Onskapens Himmel. Og nå er herr Goddi To-Sko ute av veien, jeg kan få alt jeg vil, og det er ingen som kan stoppe meg! Jeg vet det. Jeg vet det. Alltid tørst, aldri fornøyd. Jeg forstår deg, lille fugl. Hensiktsløs, tomhet. Det er et vakuum, ikke sant? Det er... Hvordan er vakuumet ditt? Hei, hei, hei, hei! Ikke nå, Slave. Jeg er i en opphetet, eksistensiell diskusjon med denne død-øyede, plastikkleken. Er... Er det noe galt, sir? Bare tenker litt. Vi har alt. Likevel, har vi ingenting. Alt er for enkelt nå. Jeg beklager, jeg er ikke helt med, sir. - Jeg mener, vi klarte det, ikke sant? - Du klarte det, sir. - Ja, du har gjort det klart. - Så hvorfor føler jeg meg så... mel-an-kolisk. "Mel-an-kolisk"? - Ulykkelig. - Vel... I morgen kan vi kidnappe Roxanne Ritchi. Det pleier alltid å hjelpe på humøret ditt. God idé, Slave. Men uten ham, hva er poenget? - "Ham," sir? - Ingenting. Okey, greit. vi bare... vi kan vurdere det... og... Jeg tror jeg skal ta det rolig en stund. Han var alltid der for oss. Pålitelig. Kanskje vi tok ham for gitt. Du vet, kanskje, vi aldri egentlig vet hvor godt vi har det før det er borte. Vi savner deg, Metromann. Jeg savner deg. Og jeg har bare ett spørsmål til Megahjerne: Er du lykkelig nå? Dette er Roxanne Ritchi, raporterer fra en by uten en helt. Kommer straks, er du klar til å gå inn i militæret? Det du trenger å vite. Og... Pakk den inn og gi den til et barn på julaften, -fordi vi er ferdig. - Okey. Ser deg i morgen, Hal. Vent. Roxie, Jeg holder en fest hjemme hos meg. Det kommer til å bli helt rått, eller noe sånt. Du burde komme over. Jeg har en DJ, leid et hoppeslott, lagd en mengde med dipp. Det kommer til å bli helmaks. Jeg... Jeg vet ikke, Hal. Jeg er ikke i humør til å være med folk akkurat nå. Nei, nei, nei, det er den beste delen. Det blir bare meg og deg. Det... Det er virkelig fristende, men... Jeg har leid en bryllupsfotograf. Det er bare i tilfelle, hvis det skjer noe sykt og vi vil ta et bilde av det. Kanskje vi burde ha dette for alltid. Som et minne, ikke sant? Jeg må nok si pass. Jeg har en jobb jeg må gjøre ferdig, uansett. Så torsdag? Rolig torsdag? - God natt, Hal. - Det er et rolig ja på torsdag. Hva er galt med meg? Leide et hoppeslott? Jenter liker ikke hoppeslott. De liker klovner. Dumme bil! Du brakk fingeren min! Jeg har gjort en forferdelig feil. Jeg mente ikke å utslette deg. Jeg mener, jeg mente å utslette deg, men jeg visste ikke at det ville fungere. Hva skal vi gjøre nå? Uten deg, kjører ondskapen tøylesløse gjennom gatene. Jeg er så lei av å kjøre tøylesløst gjennom gatene. Hva er vitsen med å være slem når det ikke er noe godt som kan stoppe deg? Noen må stoppe Megahjerne. - Hei, vi stenger snart. - Du skremte meg. - Barry, ikke sant? - Bernard. Bernard. Jeg snakket nettopp... Jeg snakket med meg selv. Du tror sikkert jeg er gal. Jeg har ikke lov til å fornærme gjester direkte. Takk. Bare... Bernard, jeg skal bare bli i et par minutter. - Greit. - Takk. Jeg hadde så mange onde planer på gang. Den analfabetisme strålen. Tyfonost. Robo-sau. Kampene vi aldri vil få. Jeg fikk aldri sjansen til å si adjø. Så det er bra vi har litt tid nå. Før jeg ødelegger stedet. Ikke noe personlig, det bringer bare tilbake så mange minner. Hallo? - Hallo? - Roxanne. - Det er en ganske smakløs drakt. - Drakt? Megahjernes hode er ikke så grovt overdrevet. Og du lagde en simpel kopi av dehydreringspistolen hans. Hvordan... Hallo? Er det noen der? Hallo? Hvem der? - Det er bare deg, Bernard. - Ja. Det er bare meg. Bernard. Takk for at du lot meg bli. Jeg ville ikke blitt her lengre en to minutter og 37 sekunder - -hvis jeg var deg. Vi får veggene og taket revet. Det høres ut som litt av et oppusningsprosjekt. Jeg tror at jeg blir med deg ned. Jeg trodde han skulle ta en av hans siste minutters rømninger. Ja. Han var god til det. - Hvis bare verden hadde en pause-knapp. - Jeg har sett litt på reset-knappen. Vitenskapen er umulig. Åh, Bernard... Jeg visste ikke at du hadde... følelser. Går det bra? Metromann er borte. Og nå er det ingen igjen som kan utfordre Megahjerne. Kom igjen, Bernard. Så lenge det er ondskap, vil godheten reise seg i mot. - Det kunne jeg ønske. - Jeg tror at noen vil stå opp mot Megahjerne. - Tror du virkelig det? - Ja. Eller, det er som de sier, "helter blir ikke født, de blir skapt." Helter kan bli skapt. Sånn er det! Alt du trenger er de rette ingrediensene. - Ja. Tapperhet. - Ja. - Styrke. - Selvfølgelig. - Besluttsomhet. - Imperativ! Og litt av DNA. Og med det, kan alle være helter! Ja! Jeg tror vi burde løpe! Ha det! På tide å sette fortida bak oss. Bare framtiden... Jeg er for nærme! Jeg er oppriktig redd akkurat nå. Jeg håper ingen ser dette! Skape en helt? Vent, vent, hva? Hvorfor vil du gjøre det? Så jeg har noen å kjempe mot. Slave, jeg er en skurk uten en helt. En yin uten en yang. En tyrefekter uten en okse å kjempe mot. Med andre ord, jeg har ingen hensikt. Spør meg hvordan jeg skal gjøre det. Kom igjen! Hvordan skal du gjøre det? Jeg skal gi noen... Jeg vet ikke hvem enda... Metromanns krefter. Jeg skal trene noen som kommer til å bli Metrobys nye helt. Herover! Følg med! Og til slutt, skal jeg kjempe mot den nye helten i et episk slag om godt og ondt. Som vil sette alt tilbake slik det var når verden var perfekt og rosenrød. Se, Slave, Metromanns kappe. Se nøye. Fortell meg hva du ser. - Dandruff? - Ja. Det er DNAet hans. Fra dette, skal vi få ut kilden til Metromanns utrolige krefter. Sir, jeg tror dette er en dum idé. Ja! Dette er en helt sykt dum idé for det større gode i mennesket. Men jeg sier at dette er en dum idé fordi... ...Greit, du synes kanskje det er bra i din dårlige oppfatning, men fra en god oppfatning... er det bare en dum idé. Å, du vet ikke hva som er bra for det dårlige. Vi har bare ett forsøk. Vi må finne et passende objekt, noen med et edelt hjerte og sinn. Hvem setter andres velferd over sine egne. - Hva i all verden er det? - Det ser ut som det kommer derfra, sir. Ollo. Det er "Hallo." Hallo? Som det? - Bernard, det er Roxanne. - Det er Roxanne. Jeg ville bare takke deg for at du inspirerte meg tidligere. - Du inspirerte meg også. - Så bra! Det er på tide at vi står opp mot Megahjerne og vise at han ikke kan dytte oss rundt. Mener du det? Hun er så søt. Jeg er allerede etter ham. - Og hvordan vet du det? - Sir? Jeg fant nettopp gjemmestedet hans. Hvordan fant hun gjemmestedet mitt?! Hvordan fant du gjemmestedet hans? Det er den eneste bygningen i Metro By med et falskt observatorie på toppen. Okey. Det er nesten ikke en sjanse for at hun finner den hemmelige inngangen. Det er en dørmatte her som sier "Hemmelig Inngang"! - Slave! - Jeg glemmer alltid hvor den er. Hun finner ut av alle hemmelighetene våre! - Å, nei! - Du gale skapelse av vitenskap! - Hva? - Hva? Nei, ikke deg, Roxanne. Nei, jeg skrek til min... mors urne. Ikke gjør noe. Jeg kommer. Roxanne? Å nei, ikke igjen! Roxanne? Jeg er glad for at du er her. Vent, hvordan kom du hit så fort? Vel, jeg... Jeg jogget i nærheten når du ringte. I en dress? Det kalles... formell jogging, men det er ikke så viktig. Jeg tar ledelsen. Denne veien ser spennende ut. Nei, det står "Ut." Som er forkortelsen for "Utrolig," ikke sant? Her er det! Se på dette. Vet du hva, jeg kunne trengt hjelp til å tyde dette. - Mener du det? - Du er ekspert på Megahjerne ting, ikke sant? Ja. Riktig. Sammen, kan vi finne ut av planen hans for byen og stoppe den. - Er du med? - Så morsomt! Det var det jeg ville høre. Slave, Kode: Send Inn Hjernebotene. - Vet du hva, hele poenget med en kode... - Åh, Kode: Bare Gjør Det, Slave. Inntrenger! Inntrenger! Inntrenger! - Det er meg, dårer! - Bernard! Det er pappa! Megahjerne. - Hva har du gjort med Bernard? - Åh, Bernard? Å, ja. Jeg gjør fryktelige ting med den mannen. Jeg vil ikke gå inn på det, men lasere, nagler. Nei, vær så snill! Nei! Ikke laserne og naglene! - Du kjenner prosedyren. - Å, nei! Ikke prosedyren! - La ham gå eller så... - Eller hva? Eller så finner jeg ut av hva denne rare pistolen gjør. Nei, ikke skyt! Ikke skyt med den pistolen! Jeg går og henter ham. - Få meg løs, din djevel! - Aldri! Han er for sterk! Å, jeg trener! Det gjør virkelig undre! Du er så stram, og merkelig karismatisk. Går det bra? Jeg gjorde mitt beste, men han er for fantastisk. La meg bære den tunge pistolen for deg. Jeg dekker oss. - Slipp. Den er min! - Bernard, løp! Roxanne? - Du kommer til å brekke den! - Gi den til meg! Å, nei! Roxanne?! Hvem i all verden er det? - Hjelp! - Roxanne! Bernard! Du hadde rett om at den døren var utrolig. - Inntrenger! Inntrenger! - Denne veien. Inntrenger! Inntrenger! Inntrenger! - Hva gjør du? - Dette vil stoppe dem. Her! Ser litt ekstremt ut, gjør det ikke? - Bare kast den! - Pappa er lei seg. - Det var virkelig spennende. - Ja. - Du var veldig sterk der inne. - Jeg vet. Jeg har aldri sett andre enn Metromann stå opp mot ham. - Hva foregår? - Hal, hva skjedde? Jeg tror en bie fløy opp i nesen min. Jeg skulle akkurat ta frontalangrepet mitt for å redde deg, men omtrent 50 ninjaer forsøkte å angripe meg, så jeg måtte banke opp alle sammen, og det gjorde jeg, og jeg... de begynte å grine og greier... - Han er modig, ikke sant? - Hvem er du? Det... Dette er Bernard. Han er partneren min. - Partner? - Ja. Ja. Partner. "Partner," jeg er partneren hennes. Hun vet ikke hva hun sier. Hun har vært igjennom en traumatisk opplevelse. Jeg får ta ham med hjem. Takk igjen, Bernard. - Jeg ringer deg i morgen, partner. - Ja, Okey. Det er greit. Det der var rart for alle, fordi du klemte ved et uhell ham istedet for meg. Sir? Sir! Kode: Fant Du Ut Hvem Det Var? - Kode: Hent Bilen. - Kode: Med En Gang, Sir. - Ha det bra! - Ser deg i morgen, Hal. Jeg lar døra stå ulåst hvis du vil komme innom senere. Hvem er denne mannen som vi har fylt med guddommelig kraft? Han heter Hal Stewart. Han er 28 år gammel. Ikke noe kriminelt rulleblad. Faktisk ingen rulleblader i det hele tatt. Denne mannen har angivelig ikke oppnådd noe. Ikke ennå, Slave. Ikke... ennå. Kan denne dagen bli mer morsomistisk? Jeg skal bare gå og uskadeliggjøre ham for dette er helt klart en feil. Nei, Slave! Det er noe mye kraftigere på gang. Det er ikke en feil. Det er skjebnen. Hal Shtewart! Forbered deg til skjebnen din! Hal? Hal Shtewart? - Hei! I senga! - Sier jeg det riktig? "Stewart." Er dette et ran? Fordi damen der borte har mye bedre ting enn meg. Se, det er Hal Stewart. Fort, sprayen. Det er ikke mer igjen. - Bruk Glem-Meg Staven. - Riktig. Bare se på ham. - Nei, han ser ikke ut som en helte type. - Du er så irriterende, Slave. En krukkemaker kunne ikke spurt etter bedre leire. - Jeg lukter en helt. - Jeg lukter noe brent. Jeg tror det virker. Steder! Steder! Steder! Steder! Steder. Har du forkledningen din? Hva? Du ser fantastisk ut. Reis deg min strålende skapelse. Reis deg, og kom til Papi. - Hva foregår? - Forsiktig mitt barn. - Hvem er du? - Jeg sendte deg til denne planeten - -for å lære deg om rettferdighet, ære og nobelhet. - Jeg er din far. - Så du er min rompappa? Ja, jeg er din rompappa. - Og du er hva? - Jeg er sterommoren din. - Jeg har jobbet litt i det siste. - Er dette en drøm? Dette er en drøm som går i oppfyllelse. Du har blitt velsignet med ufattelige krefter. - Hva slags krefter? - Ufatteslige. Det er ufatt... uten s. Vi har kommet for å veilede deg på din vei mot å bli Metrobys nye helt - -og kjempe mot supergeniet Megahjerne. Jeg vet at det er mye å ta inn over seg. Det tar kanskje måneder. Det er ikke sant! Jeg var ikke ferdig. Jeg skal bli en helt! - Jeg skal bli en helt! - Ser du, Slave, han er perfekt! Og... action! - Kan noen hjelpe meg! - Det går bra! Du... Slem! Zap! Zap! Zap! Flammene av min ondskap brenner sterkt. Nå sier du noe kult tilbake. Det gjør ikke vondt engang. Kjenner det ikke. Nei, nei, nei, nei, nei. Mage ned, hender opp. Som Metromann. - Vent! - Se opp. Han er håpløs. Håpløs! - Kanskje vi skal endre taktikk. - Tror du det? Du vet hvordan gutter er. De elsker videospill. - Jeg kunne kaste et par ting sammen. - Kan ikke vente. LOL. Smilefjes. Kan ikke vente til hva, sir? Det der var en morsom historie. Og briljant fortalt, forresten. Greit, nå skal du fortelle en. Bernard, jeg har aldri visst at du var så morsom. Og jeg har aldri hørt deg le før. Ja, det er lenge siden. Føles ganske deilig. Og action. Fikk deg! - Du er ikke så ofte ute, eller? - Å, så gøy! Jeg pleide å dra hit med moren min når jeg var liten. Det var en av favorittingene mine å gjøre. Se på den nå. Det er en søppelhaug. Hvorfor gjør vi byen ren, sir? Vi vil vel ikke kjempe mot vår nye helt i en søppelhaug, vil vi? - De er tilbake. Men hvordan? Hvorfor? - Kanskje Megahjerne ikke er så ille likevel. Sånn. Vær fri, min vakre due! Greit, greit. Metromann og jeg var aldri et par. - Men jeg trodde dere var... - Jeg vet det. Det gjorde alle. Det er bare det at... Han var aldri min type. Mener du det? Greit, si meg noe. Noe du aldri har fortalt noen andre før. På k... skolen... ...likte nesten ingen av de andre barna meg. Jeg ble alltid valgt sist. Synd at vi ikke gikk på samme skole. Hal, jeg tror du er klar for dette. - Har jeg en sønn? - Nei. Du for meg til å le. Den er elastisk. Den er til deg. Hei, hva står T for? Titan. "Titan"? Hva betyr det? Det var det eneste navnet jeg fikk varemerket på. Har du noen spesielle i livet ditt, Hal? Nei, ikke enda. Men... det er ei som er virkelig flott som jeg holder et øye på. Det er bra. - Romantikk er veldig inspirerende. - Det har jeg hørt. Alt du må gjøre er å redde henne og hun vil bli din. - Hvem vil ha churros? - Jeg vil! - Det vil jeg, ja. Takk, Sterommor. - Churros hele veien. Når jeg har talt til tre, dra ut churroen din. En, to, tre! Til Titan! I morgen, skal du kjempe mot Megahjerne, og byen vil høre navnet ditt. ...byens parker tilbake til sin opprinnelige prakt, gatene er de sikreste noen gang, og bankene er igjen åpne. Har noe skjedde med Megahjerne? Har noen temmet dette monsteret? Dette er Roxanne Ritchi, forsiktig optimistisk og gledelig forvirret. - Du ser ut til å være i godt humør i aften, sir. - Hvor lang tid kommer det til å ta, Slave? Bare noen få endringer, og jeg er ferdig med den mest skremmende kappen noensinne! Jeg kaller den... ...Den Svarte Mamba... Svart Mamba. Perfekt. Jeg er sent ute. Jeg må gå. Hva? Hvor... Hvor skal du, sir? Vi har vår første kamp med Titan i morgen tidlig. Vi har ikke engang testet den store kampdrakten din ennå. Du holder deg til detaljene, Slave. Jeg må... gjøre et raskt ærend. Du gjør ikke ærend. - Hva foregår her? - Hva? Vent litt. Har du på deg Jean Paul Gaultiers Pour Homme? Det er bare min naturlige musk. Hvor er bilnøklene? Det gjelder frøken Ritchi, ikke sant? Du skal på en deit med henne. Nei, min gode mann. Kom deg ut av byen. Dette er ikke bra. Dette er dårlig. Du er forelsket i henne. Du glemmer deg bort, Slave. Gi meg nøklene nå. Hva skjer når Roxanne finner ut hvem du virkelig er? Hun kommer aldri til å finne det ut. Det er poenget med å lyve. Visste jeg ikke bedre, hadde jeg trodd at dette var første dagen du var ond. Nei! Dette har gått langt nok! Det var virkelig voksent! Sir, sir, vær så snill. Det er for ditt eget beste. Hvordan vet du det? Jeg vet kanskje ikke så mye, men jeg vet dette: Den slemme fyren får ikke jenta. Kanskje jeg ikke vil være den slemme fyren lengre. - Du hørte meg! - Hvem er du? - Nå, gi meg nøklene! - Nei! Min eneste hensikt i livet er å holde et øye med deg. Jeg trenger deg ikke til å holde et øye med meg. Hva s... Hva sier du? Trenger du meg ikke? La meg gjøre det klart. Kode: Jeg Trenger Deg Ikke. Vet du hva? Vet du hva? Kode: Jeg Pakker Bare Tingene Mine Og Går! - Kode: Greit! - Kode: Greit Tilbake! - Lykke til med deiten! - Det skal jeg! - Det gir ingen mening! - Jeg vet! Jeg vet jeg er i nærheten. Jeg kan føle det. Greit, greit. Jeg må bare ta et steg tilbake. Vent litt. "Titan." - Hva er en Titan? - Mine superører brenner. Jeg hører vanligvis bare kriminelle. Du har vel ikke vært slem, har du? Jeg bare tuller med deg. Jeg bare tuller med deg. - Navnet er Titan. - Titan. Din egen heroiske verge av ren fantasi. Hva heter du? Bare kødder. Jeg vet alt om deg. Og jeg... Og jeg hadde med noen blomster. Jeg vet ikke hva du liker, så jeg tok bare med alle. Liker du ikke blomster? Greit, glem blomstene. Hva vil du? Tenkte kanskje vi kunne gå litt rundt i byen. Bli kjent med hverandre først. - Dette må være veldig spennende for deg. - Hva tror du at du gjør?! Går det for fort? Du har sikkert rett. Jeg skal bare redde deg et par ganger før vi blir romantiske. Reddet deg. Du er heldig som har en helt rett her. - Aldri... - Å, nei! Noen må gjøre noe! Å, riktig, riktig. Har 'ei. Har 'ei. Det var nesten. Du døde nesten, -men jeg reddet deg. - Bygning! Har deg! Jeg beklager. Hva sa du? Jeg kunne ikke høre deg fordi jeg var opptatt med å redde deg. - Sett meg ned! Med en gang! - Greit. Ta det rolig. Er du gal? Jeg antar det, Jeg er litt gal, etter deg. - Hvem er du, virkelig? - Forbered deg for et lite sjokk, lille dame. - Ta-da. - Hal? Ja. Er det ikke flott? Nå er det ingenting som kan holde oss fra hverandre. - Nei. Det er ikke flott. - Vår første kamp. Dette er så oss. Vi er som et gammelt ektepar. Det er ikke noe "oss," okey? Det vil aldri bli noe "oss." Men... Jeg har krefter. Jeg har en kappe. Jeg er på den gode siden. Du er en fin fyr, Hal, men du forstår ikke. - Vi må finne ut hvorfor... - Nei, nei. Dette... - Hal, bare ta et dypt åndedrag. - Dette er ikke riktig! - Og hør på meg et øyeblikk. - Du skal være med meg! Jeg prøver å advare deg, Hal. Det er Titan! Det er Titan, ikke Hal! - Bernard. - Roxanne. - Beklager at jeg er sen. - Håret ditt ser spennende ut. Ikke den eneste spennende utviklingen i kveld. Megahjerne skapte en ny helt, og jeg vet hvorfor. Jeg skjønner alt nå. Han savnet å få et spark i rumpa, så han skapte en ny helt som kunne gjøre det for ham. Men hvorfor valgte han Hal? Han er den verste personen du kunne valgt. - Det er mye å ta inn over seg. - Jeg skjønner det ikke. Jeg er ekstremt forvirret. Jeg er sikker på at vi kommer - -til bunns i hvem som sparker hvem. Men i mellomtiden, la oss nyte hverandres selskap. Jeg beklager, Bernard, selvfølgelig har du rett. Jeg kunne tenkt en pust i bakken. Til Bernard, for å være den eneste normale tingen i min gale, endevendte verden. For å... være normal. - Roxanne? - Ja? Si hvis jeg ikke var så normal. La oss si at jeg var skallet og hadde hudfarge som, en populær primær farge, som et tilfeldig, uspesifikt eksempel. - Ville du fortsatt trives i mitt selskap? - Selvsagt! Du dømmer ikke en bok etter omslaget eller en person fra utsiden. - Det er en lettelse å høre. - Du dømmer dem basert på deres handlinger. Det virker litt smålig, synes du ikke? Hva? Hva? Ikke se på meg! Bare en teknisk svikt! Ikke se enda! Glem det. Greit. Hvor var vi? - Du... - Nå, nå, vent litt. Du! Jeg kan forklare! Hva med alt du sa nå nettopp? Med å dømme en bok etter omslaget? La oss ta en *** på innholdet da, skal vi? Du utslettet Metromann, du tok over byen, og etterpå, fikk du meg til å bry meg om deg! Hvorfor er du så ond? Lurer meg? Hva kunne du muligens håpe på å få? Vent litt. Jeg kan ikke tro dette. Tror du virkelig at jeg noen gang ville være med deg? Nei. Greit, Slave! Du hadde rett! Jeg hadde... mindre rett! Vi burde holde oss til det vi kan... Være slemme. Slave? Du der! Ja, du. Hent Den Svarte Mamba. Greit, Titan. Det er på tide å gå ned med stil. Jeg hører det er en ny helt som tør å utfordre ondskapen min. Hvor er han de kaller Titan? Utfordre meg hvis du tør! Vi kommer til å krasje! Dette er pinlig. Av alle de hensynsløse, beinhodete... ...uansvarlige, frekke... Uprofesjonelt, det er det dette er! Ville Metromann latt meg vente? Selvsagt ikke! Han var proff! Hei, Megahjerne! Du er faktisk den fyren jeg ville treffe. Det er også en dør her. - Vet du hvor lenge jeg har ventet på deg? - Nei, nei, nei, jeg forstår hva du sier. Kunne du bare, holdt kjeft litt. Jeg prøver å ta denne levelen. Hadde du engang planlagt å møte opp? Hva er dette? - Hvor fikk du alle de tingene fra? - Det tilhører ikke meg. - Stjal du det? - Ganske kult, ikke sant? - Nei, nei, nei, nei! Du er en helt! - Å være helt er for tapere! Det er jobb, jobb, jobb, 24 timer i døgnet, og for hva? Jeg tok jobben bare på grunn av jenta, og det viser seg at Roxanne ikke vil ha noe med meg å gjøre. - Roxanne Ritchi? - Ja! Roxanne Ritchi! Jeg så hun spiste middag og hadde forvirrede øyne med en intellektuell nerd! Hvem trenger alt det bråket? Derfor tror jeg vi blir et godt lag. Du... Vent... Hva? Med mine krefter, og ditt store hode, -kan vi styre byen! - Vil du slå deg sammen med meg? Jeg tegnet også ned noen nye kostymer. - Kostymer? - Du er hjernen, så du får hjernebriller - -som passer til kostymet, eller noe. Og siden jeg er den kule, skal jeg ha, to tanks i sverdkamp... Jeg kan ikke tro det. Alle gavene dine, alle kreftene dine, og du... du sløser dem bort for egen vinning. - Ja! - Nei! Jeg er skurken! Du er den snille! Jeg gjør noe slemt, og du kommer og tar meg! Det er derfor jeg skapte deg. Ja, særlig. Du er gal. Rompappa fortalte meg... Jeg er rompappaen din! Du skal være mer som Metromann. - Lurte du meg? - Likte du ikke det da? Det er mer. Jeg er også den intellektuelle nerden som deitet Roxanne. - Nei. - Og vi kysset opp til storm! Når jeg får tak i deg, skal jeg... Ja! Ja, jeg vet! Bringe meg for retten. Herregud, som jeg har savnet dette. Og helten tar det første steget. Men ondskapen tar tilbake! Ja! Kom ut, ditt lille misfoster! Jeg vil se hvordan den store hjernen din ser ut på fortauet! Du falt for det eldste trikset i boka! Din lille blå idiot! Angard! Det er ånden! Parer! Støt! Parer igjen! Nå er det på tide med litt frem og tilbake skøy! Du først! Greit! Jeg er ikke sikker på hva jeg skal med den! Denne er for at du stjal kjæresten min! Denne er for at rompappa fikk meg til å se ut som en idiot! Og, Megahjerne, denne er for sterommamma! Du løy for henne! Bra jobbet. Jeg synes den kampen gikk veldig, veldig bra. - Jeg mener, jeg har noen tilbakemeldinger. - Tilbakemeldinger? Men de kan vente. Du kan sette meg i fengsel nå. Å, nei, nei, nei. Jeg tenkte mer på likhuset. Du er død! - Det er ikke sånn du spiller. - Spill over. Hjerneboter! Jeg ber om pause! Pause? Pause! Pause! Hjerneboter, start feil-sikringen. Gjett hva, Buster Brown? Den er laget av kobber. Du er kraftløs mot den. Det er det samme metallet som bekjempet... Metromann? Du burde slutte å sammenligne meg med Metromann! Du kan løpe, Megahjerne, men du kan ikke gjemme deg! Vi er reddet! Vi er reddet! Hva heter du, nye helt? - Det er Titan. - Takk! Takk! Titan har satt oss fri! Jeg ville ikke sagt "fri." Mer under ny ledelse. - Hva vil du? - Titan har blitt ond. Gratulerer. Enda et av dine planer har slått tilbake mot deg. Og hvorfor slapp dørvakten deg opp? Carlos. Vær så snill, Roxanne, nei. Nei. Jeg trenger din hjelp. Hvorfor trenger du hjelp av meg? Fordi du er den smarteste personen jeg kjenner. Men du kan ikke gjemme deg her. Kobberet burde ha virket. Hvorfor virket det ikke? Kobberet virket perfekt forrige gang. - Kobber? Du snakker bare tull. - Hvis vi ikke finner Titans svakhet, ødelegger han hele byen. - Hvordan kan jeg hjelpe? - Vi må finne svar. Du kjente Metromann best. Hadde han et gjemmested? En grotte? En ensom festning av noe slag? Noe som vil gi oss noen ledetråder. Det er ett sted jeg kjenner til. Du gav ham disse kreftene. Kan du ikke bare ta dem bort? Jeg kan ikke. Jeg mistet uskadeliggjøringspistolen min når jeg ikke fant den usynlige bilen. Den kvelden du dumpet meg. Alene. I regnet. Så du deg tilbake? - Nei! - Mitt gigantiske blåhodet! Jeg tror vi er her. Så det er her han gjemte det. Etter alle disse årene. Mitt gamle kolehus. Jeg tror det er tid for en unnskyldning for den kvelden. Det ville vært fint, men gjør det fort. Vi har mer alvorlige saker å ta oss av Jeg kan ikke tro at han beholdt alle disse tingene. Jeg husker han hadde på seg den der. - Burde vi ikke fokusere litt? - Jo, selvfølgelig. Fokusere. - Hei. Kom her og se på dette. - Hva er det? Hva fant du? Se. Det er isbiter oppi glasset. Ja, det er sånn som skjer når vannet blir kaldt. Synes du ikke at det er litt rart at isen ikke har smeltet enda? Et av livets store mysterier. Hei. Vi har nå bekreftede rapporter om at - -Titan, først trodd å være byens nye helt, har blitt ond. Denne byen har aldri sett sånn ødeleggelse. Hvis bare Metromann fortsatt var i live. - Lever du? - Du lever. - Jeg lever. - Men jeg, vi... Vi så skjelettet ditt! Du var død! - Er du et spøkelse? - Det burde være en god forklaring på dette. Snakk, gjenferd. Okey. Okey, Okey, Okey. Dere fortjener begge sannheten. Det hele startet i observatoriet. Roxanne var kidnappet. Jeg skulle stoppe deg. Hodet mitt var ikke klart den dagen. Vi gikk igjennom bevegelsene. Så... jeg brukte superfart, for å klarne hodet. Fyr! Så innså jeg, at vi hadde gjort dette hele livet. Jeg forsøkte å få vekk følelsene, men jeg følte meg bare borte. Så innså jeg at, til tross for alle kreftene mine, hadde hver innbygger i Metro noe jeg ikke hadde: Et valg. Helt siden jeg kan huske, måtte jeg alltid være den byen ville jeg skulle være. Men hva med det jeg ville gjøre? Så traff det meg. Jeg har et valg. Jeg kan være hvem jeg vil. Ingen sa at denne heltegreia skulle vare hele livet. Du kan ikke bare slutte, heller. Så fikk jeg den briljante idéen... om å iscenesette min egen død. - Kobber svekker kreftene mine. - Er svakheten din kobber? Når dødsstrålen din traff, følte jeg meg mer i live enn noen gang. Så jeg lånte et skjelett fra en sykepleierskole i nærheten. Metromann var endelig død. Og Musikkmannen ble født! - Musikkmannen? - Da kunne jeg beholde logoen. - Fordi...? - Hva sa du? Jeg var endelig fri til å komme i kontakt med mine sanne krefter... ...Bølgelyrisk magi. Hør her. Jeg har øyne som kan se rett gjennom bly... - Du er forferdelig! - Riktignok har du talent. Men det er en gærning der ute som ødelegger... byen din. Hvordan kunne du gjøre dette?! Menneskene i byen stolte på deg, og du forlot dem! Du etterlot oss i hendene hans! - Ikke vondt ment. - Nei, jeg skjønner. - Vi trenger din hjelp. - Jeg beklager. Virkelig. Jeg er ferdig. Lille venn, det er en yin for hver yang. Hvis det finnes ondskap, vil det gode reise seg i mot. Det har tatt meg lang tid å finne kallet mitt. Nå er det på tide å finne ditt. Hei, hvem trenger ham? Vi kan slå Titan uten ham. Jeg sier at vi går tilbake til ondskapsleiren, henter noen strålepistoler, finner ham, og går helt bananas på ham. - Vi kan ikke. - Er det alt? Gir du bare opp? Jeg er den slemme. Jeg redder ikke dagen, jeg flyr ikke inn i solnedgangen, og jeg får ikke jenta. Jeg går hjem. Hvis ingen kommer å hjelper oss snart, kan alt gå tapt. Tusenvis har allerede flyktet fra byen i en masseflukt. Resterende innbyggere blir advart å å holde seg innendørs inntil videre. Myndighetene har utstedt en advarsel om å holde seg unna sentrum uansett hva. Hal! Hal! La meg gjette. Etter å ha sett hvor rå jeg er, har du endelig kommet til vettet? Jeg er over deg. - Jeg har kommet for å stoppe deg, Hal. - Du? Greit, hva skal du gjøre, intervjue meg til døde? Jeg vil prøve å snakke fornuft med deg. Du og jeg, vi jobbet sammen lenge. Jeg kjenner deg. Du kjenner ikke meg. Du tok deg aldri tiden til å kjenne meg. Dette er første gang vi har vært sammen sosialt, og det er når jeg er i ferd med å ødelegge byen! Jeg vil snakke med den virkelige Hal. Jeg ønsker å snakke med fyren som elsket å være kameramann, og spise dipp, og å være nerd, og ikke være like skummel som Trange Hal. For sent! ...forstyrre våre planlagte... ...ekstraordinære hendelser finner sted... Varme i dalen og... Megahjerne! Du og jeg har noen uoppklarte ting. Jeg venter ved Metro Tårnet. Og så du ikke får kalde føtter... Roxanne. Kom igjen, Roxie, skrik til helten så han kan komme å redde deg. Megahjerne, jeg vet ikke engang om du hører på, men hvis du er der, du kan ikke gi opp. Den Megahjernen jeg kjente ville aldri ha løpt unna en kamp, selv når han visste at han hadde absolutt ingen sjanse til å vinne. Det var den beste kvaliteten din. Du må være den fyren akkurat nå. Byen trenger deg. Jeg trenger deg. Roxanne. Du har en time. Ikke la meg vente. Fengselsbetjent! Fengselsbetjent! Hør på meg! Du må la meg gå! Trang må stoppes! Beklager, Megahjerne. Du har fortsatt 88 livstidsdommer igjen. Nok av tid til å reflektere over hva du har gjort. Vil du høre at jeg sier det? Jeg skal si det. Her er det, fra det svarteste stedet i hjertet mitt. Jeg er lei for det! Jeg kjøper det ikke. Jeg klandrer deg ikke. Jeg har terrorisert byen mange ganger. Skapte en helt som ble til en skurk. Jeg løy for Roxanne, og... ...bestevennen min Slave, behandlet jeg som skitt. Ikke gjør denne byen om... ...ikke la Roxanne betale for rotet mitt. Unnskyldning godtatt. Slave, din fantastiske fisk. Hva venter vi på? Vi burde komme i gang. Du har meg. - Lykke til! - Vi kommer til å dø! Vent, hva? Hei, Metro tapere. Dette er Metro Tårnet. De sier det er ment å være et symbol på byens styrke. Men for meg, minner det meg på - -denne kvinnen som glupsk dro ut hjertet mitt. Og jeg hater påminnere! Hjelp! Ikke gjør dette. Jeg vet det fortsatt er noe godt i deg, Hal. Du er så naiv, Roxie. Du ser det gode i alle, selv når det ikke er der. Du lever i en fantasiverden. Påskeharen fins ikke, tannfeen fins ikke, og det er ingen dronning av England. Dette er den virkelige verden, og du må våkne opp! - Våger du å utfordre Megahjerne? - Denne byen er ikke stor nok for to superskurker! Du er en skurk! Ikke en superskurk! Å ja? Hva er forskjellen? Presentasjon! - Jeg visste du ville komme tilbake. - En av oss hadde ihvertfall rett. - Hva er planen? - For det meste, unngå å dø. Jeg liker den planen. Bygning! Kjør fortere! Gjør så den går fortere! Jeg klarer ikke å kontrollere den! Nei. Det var lett. Ser ut som det bare er en løs tråd igjen. Vær så snill, la oss ha litt respekt for offentlig transport. Du kom tilbake! Du hadde rett, Roxanne. Jeg skulle aldri ha reist. Jeg... Jeg trodde du var død. Døden min var... betydelig overdrevet. Så du er tufsen jeg har hørt så mye om. Jeg er lei for det. Jeg gjorde det beste jeg kunne. Jeg er så stolt av deg. Slave? Overraskelse! Han er den ekte helten. Megahjerne. Skal du noe sted? Utenom fengsel? Nei, ikke i fjeset. Vær så snill. Hvis du vet hva som er best for deg, Trang, holder du deg unna Metroby! - Hører du! - For alltid! Ganske lurt, sis. Men det er bare en fyr jeg vet om som kaller denne byen for "Metroby." Deg. Du synes vel det er morsomt? La oss le av den heftige fyren? Dere kommer ikke til å le så lenge. Den usynlige bilen. Hei! Husker du den natten jeg dumpet deg? - Tar du opp dette nå? - Jeg så meg tilbake! Gjorde du? Gjorde du? Ja! Og du burde se tilbake nå! Jeg skjønner! Dette er siste gang du får meg til å se ut som en idiot! Jeg lagde en helt ut av deg. Du gjorde de idiotiske tingene på egen hånd. Du er så patetisk. Uansett hvem side du er på, er du alltid taperen. Det er en fordel å tape. Du lærer av feilene dine. Du må kødde med meg! Slave, hvis jeg overlever, skal jeg drepe deg. Nyt turen! Megahjerne! Så det er sånn det ender. Normalt, ville jeg satt opp dette som min siste strålende fiasko. Men ikke i dag. Hva kan jeg si? Gamle vaner dør hardt. Si adjø, Roxie. Hollo. Tingen med slemminger er at de alltid taper! - Du klarte det. Du vant. - Vel... Jeg hadde endelig en grunn til å vinne. Deg. Slave! Kan ikke se. Det er kaldt og... varmt, og mørkt og lyst. Det er meg, Slave. Jeg er rett her. Vi hadde noen flotte eventyr sammen, du og jeg. Vi har, Slave. Jeg mener... de fleste av dem endte i horrible feil, men vi vant i dag. Ikke sant, sir? Ja, Slave, vi klarte det. Takket være deg. - Kode: Vi Er De Gode Nå. - Kode: Det Er Vi Nok. Jeg går! Jeg tenker dette, sånn er det! Jeg går... går langt... Han er så dramatisk. Jeg føler meg mye bedre nå. Jeg tror bare jeg trengte et bad. Han lurte deg, ikke sant? Klassisk Slave. Ikke gi meg det fjeset. Han får deg til å le av det lille fjeset. - Se på det fjeset. - Vi klarte det! Vi klarte det! - Knyttneve! - Du klarte det! Vi vant, vi vant, vi vant! Gå tilbake, villmenn! Unnskyld! Unnskyld. Han er bare ikke vant til positive tilbakemeldinger. Morsomt, Jeg antar skjebnens bane ikke er gitt til oss... ...men banen vi velger selv. Greit, putt hendene i været. Nå gi meg lommebøkene. Jeg bare kødder! Bare kødder! Jeg må innrømme at, å være snill har sine fordeler. - Du ser ganske bra ut i hvitt. - Megahjerne, hvis du kan... - Hei. Ungen min kan ikke se. - Beklager, min venn. Sånn ja, kamerat. Jeg visste han hadde det i seg. Damer og herrer, Megahjerne, forsvarer av Metro By! Jeg liker lyden av det. Trykk på knappen! Megahjerne! Megahjerne! Megahjerne! Megahjerne! Jeg er slem! Jeg er slem! Helt riktig. Ja! Sir, du må virkelig tømme lommene dine oftere. - Dette har vært min verste dag noensinne. - Ingenting å bry seg om. Oversettelse: Brow - www.Undertekster.no - - Norsub.com - - Fxgundertekster.weebly.com -