Young Winston - Norsk Transcript

FRlGJØRlNGSDAGEN! DET VAR DERES STØRSTE DAG Hvem er tosken på den grå? En som vil bli lagt merke til. Han blir nok lagt merke til, ja. Og skutt. Min Ungdom av Winston Spencer Churchill. Sen 1 6. september 1 89 7,- -da jeg var 22 år gammel,- -var jeg med Malakand Field Force på gjengjeldelsestokt- -ved Indias nordvestlige grense. Jeg hadde på sett og vis selv sørget for å bli med. 5. august 1 89 7. Et brev til general sir Bindon Blood.: "Jeg håper ikk e du tar det ille opp at jeg minner deg om løftet- -at du ved din neste beordring skulle finne plass til meg. " "Svært vansk elig. Ingenting ledig. " "Kom som k orrespondent. Vi skal få deg med. Blood. " Hvem av disse tapre karene tar meg med på noe spennende,- -et eventyr som jeg kan skrive om? Sen k olonnen der, eller den? Set er jo rene lotteriet. Bare ren flaks. Jeg håper jeg har hellet med meg i dag. Paradoksalt nok ønsk et jeg aldri å bli soldat. Nei, politikk en og Parlamentet er min arena, men hv ordan når jeg dit? Intet ry, ingen slektninger i regjeringen og, verst av alt, ingen penger. Penger, ja. Min kjære mor skrev ofte til meg om det kjedelige temaet. " Ærlig talt, Winston. Su er rett og slett uansvarlig med penger. Jeg sender fyren de 1 1 pundene han ber om,- -men hv orfor skriver du ut sjekk er uten å ha penger i bank en? Set er faktisk ulovlig i USA. Og folk må i fengsel i flere år hvis de gjør det. Vær forsiktig, kjære. Og skriv når du kan. Lov meg at du ikk e tar unødige sjanser. Sin hengivne mor, Jennie Randolph Churchill. " Hvem er tosken på den grå? Vet ikke. En som vil bli lagt merke til. Han blir nok lagt merke til, ja. Og skutt. Sir! Løytnant Churchill, sir. 4. husarregiment. Jeg er her som korrespondent for Pioneer og Saily Telegraph. Hvis dere skal opp til den landsbyen,- -har du noe imot at jeg blir med? Churchill, ja. 4. husarregiment. Vi vil ikke ha korrespondenter her. Eller hvite hester. Hvor fikk du tak i den? På auksjon i forrige uke i Malakandpasset. -Var forrige eier drept? -Tror det, ja. Lærte du ikke noe av det? Unnskyld? Bli med hvis du vil, men ikke gå i veien. -Tusen takk, sir. -Én ting til. Vi prøver å ta sårede med, for disse fyrene er riktig fæle. Men siden du bare er tilskuer, kan jeg ikke love noe. Forstått? Ja, sir. Tusen takk, sir. Sant å si er jeg slett ikk e modig. Jeg har ofte følt meg feig, særlig på sk olen. Hvis jeg derimot skaper meg et ry som modig og dristig,- -hvis jeg blir nevnt i meldinger,- -vil det hjelpe meg å få innpass i politikk en. Jeg må k ort og godt ha medaljer. Medaljer i bøtter og spann. Set er så mye å lære, og jeg har så liten tid. Jeg må lese alle bøk ene jeg burde ha lest før. Jeg må bli mitt eget universitet. Og jeg må få bukt med talefeilen min- -når jeg taler offentlig. "Se spansk e skip jeg kan ei sje...se,- -for de er utenfor sjynsvidde... synsvidde. " Pokk er! Trekk ut. Alle er dratt, sir. -Alle er dratt, sir. -Ja vel. -Fortsett. -Fortsett! Lag 3, følg meg! Er det ikk e typisk? Alt slitet til ingen nytte. Snakk om uflaks. Vi drar tilbake nå. Ta 1 2 mann og dekk oss til vi er halvveis nede. -Så dekker vi deg. -Greit. Kom, mr. Cartlidge. Vi drar tilbake nå. Ja vel, sir. Kom igjen. Ta med karene. Ikk e verst. Kan bli 2-300 ord av det. Tilbake. Tilbake! Kom dere vekk derfra! Kom igjen! Vi dekker dere! Trekk tilbake! Trekk tilbake! La meg være, sahib. Det gjør vondt, sahib. Men, sahib, da. Slipp meg! Jeg ber på mine knær! Din idiot! Kom deg vekk derfra! Kom deg vekk! "Som avslutning på meldingen- -vil feltgeneralen nevne og berømme- -motet til løytnant W. L. S. Churchill,- -som gjorde nytte for seg i en kritisk fase. " Og dernest- -satte jeg meg ned og skrev bok. Litteraturkritik erne behandlet meg svært bra. "Skulle general Kitchener få tid til å lese Churchills bok- -The Malakand Field Force- -er det fascinerende å forestille seg hans syn på den. Set er en utmerk et debutbok, men kanskje burde tittelen vært.: Hjelpsomme tips for generaler fra en ung løytnant " . Heng i, toget skal straks gå! Av grunner jeg aldri har skjønt- -har jeg alltid blitt beskyldt for å være upresis. I hele mitt liv har jeg imidlertid- -stadig vekk blitt beskyldt for mye fælt. Kanskje jeg gjorde bot for alle disse syndene,- -være seg ekte eller innbilte, på forskudd. For allerede som syvåring måtte jeg forlate hjemmets lune rede- -og dra bort på sk ole. Jeg måtte forlate alle jeg holdt kjær,- -især min barnepik e, mrs. Everest... Ha det, Winnie! ...som passet på meg og dekk et alle mine behov,- -og som jeg delte alle mine problemer med. Av en grunn jeg nå ikk e kan husk e,- -kalte jeg henne "Womany" . Sa jeg reiste bort,- -var det nok henne jeg savnet aller mest. "Kjære mor, den hvite hesten var en god investering. Alle la merk e til meg. Set sies at Kitchener skal slåss mot dervisjene i Sudan. Kjære deg, du må bruk e all din innflytelse og sjarm- -for å få meg med i hans stab. " Min amerikansk e mor var som en eventyrprinsesse. En strålende skapning- -som hadde ubegrenset rikdom og makt. Hun skinte som selve aftenstjernen. Jeg elsk et henne dypt. Men på avstand. Set var lik efullt min far- -som hadde størst og sterk est innflytelse over meg som ung. Han var nest eldste sønn av hertugen av Marlborough- -og representant for toryene i Underhuset. Og om min mor beklageligvis hadde liten tid til meg,- -hadde jeg enda mindre k ontakt med min far. Blant sine venner regnet han- -noen av de mest betydningsfulle menn i Parlamentet- -og i hele England. Menn som lord Salisbury, lederen av torypartiet,- -som da satt i opposisjonen. Hans nevø Arthur Balfour. Og Joseph Chamberlain. Selv jeg visste at én dag,- -når folk tok til fornuft og gav de k onservative makten,- -var det disse mennene og min far som ville sitte i regjeringen. lngen lord Rothschild? Er ingen av dine jødiske venner med oss i dag, Randolph? Nei, det ville være dårlig gjort. De har jo så lett for å kjede seg. Takk, sir. Vi skriver dette i ditt navn. Slik. Da kan du kjøpe hva du vil- -fra skolens utsalg til du har brukt opp kreditten din. Jeg er redd Winston ikke forstår seg på penger ennå. Det får han lære. Denne unge mannen kommer til å trives godt her. Det tror jeg helt sikkert. Vil du ha te, lady Randolph? Da rekker jeg ikke toget. En annen gang, kanskje. Når jeg kommer tilbake. Du må oppføre deg pent, kjære. Og så må du skrive til meg. Ja, mor. Der var du, unge Churchill. Kom nå. Ja, sir. Jeg skal fortelle deg noe jeg vil du alltid skal huske. Skoletiden din er den viktigste perioden i ditt liv. Hvordan du gjør det her, avgjør hvordan du gjør det i verden. Gjør du det bra her, vil du gjøre det bra som mann. Gjør du det dårlig her, vil det gå dårlig med deg hele livet. -Skjønner du det? -Ja, sir. Godt. Din far er en stor mann. Vær som ham på alle vis. Vent bare her mens jeg ordner innkvartering for deg. -Har du lært noe latin? -Latin? Nei, sir. Mens jeg er borte, skal du lære deg dette. Det på siden til høyre. Når jeg er tilbake, skal vi se hvor flink du har vært. De er klare til å ta imot deg. Har du lært det? -Jeg tror jeg kan si det, sir. -Sett i gang. Mensa - et bord, mensa - o bord, mensam - et bord, mensae - bordets,- -mensae - til eller for et bord, mensa - ved, med, fra et bord. Veldig bra. Kom, da. Unnskyld, sir, men hva betyr det? Det betyr det det sier. Mensa - et bord. Mensa er et substantiv i første deklinasjon. Det er fem. Du har lært entallsformen i første deklinasjon. Ja, sir. Men hva betyr det? Det har jeg jo sagt. Mensa betyr " bord" på latin. Men det betyr " o bord" også, og hva betyr det? Mensa - o bord er i vokativ kasus. O bord. Det brukes til å henvende seg til og påkalle et bord. Det brukes når man snakker til et bord. Men det gjør jeg jo aldri. Er du frekk her på skolen, vil du få straff. Og straffen er streng, kan jeg love deg. Kom nå. McSweeney, P. J. M. W. " Han har en for avslappet holdning- -til disiplinene i det akademiske liv." " Gamma." Tre fram, McSweeney. Mr. McSweeney. Jeg ser gjerne at du etter dette- -tar din sedvanlige tur innom mitt kontor. "Kjære mamma. Håper du har det bra. Jeg trives kjempegodt på sk olen. Jeg håper du kan k omme på besøk til meg snart. " " Han lirer av seg oversettelser og er slurvete i skriftlig." Tre fram, Stuart MacKenzie. May, A. C. W. Tre fram, mr. May. l denne rapporten sier mr. Belcher at du tror at støy- -kan kamuflere uoppmerksomhet. Du skal vie meg oppmerksomhet der inne, og vi skal se om du kan lage støy. Du er først ute, mr. May. ...som, etter min oppfatning, er avgjørende. Det er sannelig på tide- -at den ærede representanten avstår fra tullete lovforslag- -for å hindre at det blir gjort noe med skikkelige forslag. Herr parlamentspresident, jeg protesterer! De ordene bør noteres. Jeg er fullstendig enig, herr president. De ordene burde noteres. Vil herrene fra pressen vennligst notere disse ordene? Det...er...sannelig...på...tide- -at den ærede representanten- -avstår fra å komme med tullete lovforslag! "Kjære pappa. Har du det bra? Set har jeg. Jeg trives godt på sk olen. Jeg hadde en fin bursdag. Tusen takk for presangen. Jeg vet du er opptatt, men det ville vært fint- -å få besøk en søndag. " Ved neste valg- -satte min mor amerikansk preg på kampanjen. Pass skjørtet ditt, kjære. God morgen! God morgen. God morgen. Er du ny i nabolaget, ma'am? Jeg tror ikke jeg har sett deg før. Du har kommet til rett sted for å spare penger. De skader ikke å gjøre innkjøp selv- -og lære seg å finne fram på egen hånd. Hva kan jeg hjelpe med? Jeg ville prate med deg om valget. Min mann, lord Randolph Churchill, stiller til valg i distriktet. Jeg hjelper ham med å bli valgt. Ma'am, i dette distriktet stemmer vi faktisk talt som det passer oss. Vi liker ikke at folk kommer og spør om å få stemmene våre. Dessuten diskuterer jeg ikke politikk med kvinnfolk. Selv ikke damer, om du unnskylder meg. Faktisk talt. Jeg vil ha stemmen din. Hvordan kan jeg få den uten å spørre? Nettopp. Det er et poeng. Du har et poeng der, ma'am. Det er et poeng, men til ingen nytte. Jeg har vært liberaler hele mitt liv. Dessuten liker jeg ikke at lorder driver dank i Underhuset. Hver mann sin stand. Lorder i Overhuset og borgere i Underhuset. Men min mann driver aldri dank. Han arbeider svært hardt. Det er derfor jeg er her i hans sted. Faktisk talt. Når, om jeg tør spørre, står lorden opp om morgenen? Som regel i ellevetiden. Underhuset er samlet på kvelden. Stundom til sent. Ligger han i sengen til 1 1 ? Da må jeg bare beklage. Jeg kunne aldri stemt på en mann som ligger i sengen til kl. 1 1 . Sånn er det bare. Adjø. Adjø. Vent. Han står altså ikke opp før 1 1 . Når jeg ser på deg nå, ma'am,- -er det en gåte for meg at han står opp i det hele tatt. Ha en fin dag, ma'am. -Velkommen hjem. -Takk skal dere ha. -Er lord Randolph inne? -Nei, mylady. -Hvor er Everest? -Her, lady Randolph. Kan jeg få et ord med deg? Nå, er du snill. Når skjedde dette? Har du ringt doktoren? Vi tar ham vekk derfra. Gjør vi ikke, mylady? Mine damer og herrer, lord Randolph Churchill, minister for lndia. Mange sier det er din fortjeneste at de konservative igjen har makten. Det ryktes at du nylig gav din avskjeds- søknad til statsminister Salisbury. Jeg er ikke her for å utveksle sladder eller underbygge rykter. Du nekter vel ikke for gnisninger mellom deg og Salisbury. Jeg nekter å diskutere dette mer. For å sette punktum vil jeg bare si at jeg aldri har unnveket en strid- -jeg mente var nødvendig. Men jeg er og vil alltid være lojal mot torypartiet. Riktignok har enkelte venner i mitt parti noe viktig å lære. Torypartiet vil aldri bli ved makten- -før det vinner tillit blant minoriteter og arbeidere. Arbeiderklassen er ganske oppsatt på å regjere på egen hånd. Å, ja. Din teori om tory-demokrati. Det sies at det er få som tar den alvorlig. Nå? Det er vanskelig å godta en aristokrat som deg som talsmann for demokrati. Mange tror at du gjør det for å bli statsminister- -i stedet for lord Salisbury. Gjør du? -lkke i det hele tatt. -Bra. Du kom nylig med sterke uttalelser angående lrlandsspørsmålet. lrlandsspørsmålet, ja Det er jeg redd aldri vil bli løst. Akkurat. Nå, lord Randolph, over til noe mer personlig. Du og din kone, den amerikanske arvingen Jennie Jerome,- -er sosietetstopper. Du har suksessrike hester, dere har ofte selskaper,- -og HKH Prinsen av Wales er en hyppig middagsgjest. Du og lady Randolph er ensbetydende med alt som er nytt og moderne. Det flotte hjemmet deres her i Connaught Place- -er ett av de få som har elektrisk belysning. Hva synes du om det? Liker du det bedre enn gass? Det er vel ganske nymotens. Tingesten som står i kjelleren, dynamoen, er ganske støyende. Lyset har tendens til å gå på verst mulig tidspunkt. Elektrisk lys vil aldri erstatte gass,- -iallfall ikke i private hjem. Jeg mener å vite at du har en sønn, lord Randolph. Hva? Ja. To, faktisk. To sønner. Winston og Jack. De er utvilsomt svært stolte av sin far. Den tanken har aldri slått meg. Sa jeg så vidt hadde fylt 1 2 år,- -måtte jeg inn i eksaminasjonenes ugjestmilde trakter. Ser måtte jeg ferdes i de følgende syv år. Eksaminasjonene var en stor prøvelse for meg. Jeg ville likt å bli spurt om noe jeg visste. Se greide alltid å spørre om noe jeg ikk e visste. Sen type behandling hadde bare ett resultat.: Jeg gjorde det ikk e bra på eksaminasjoner. Sett i gang. Sette gjaldt i særdeleshet for opptaksprøven ved Harrow. Jeg skrev navnet mitt øverst på siden. Jeg skrev ned nummeret på oppgaven.: Én. Etter å ha grunnet lenge over det, satte jeg klammer rundt det. Etterpå kunne jeg ikk e k omme på noe forbundet med det- -som var relevant eller riktig. Rent tilfeldigvis dukk et det ut fra intet opp- -en klatt og flere flekk er. I to hele timer satt jeg og stirret på dette triste synet. Så samlet nådeløse hjelpelærere inn tullet mitt- -sammen med alle de andre og bar det opp til rektors pult. -Hvem er dette? -Han med langt hår på andre rad. Set var fra disse magre tegn på boklig lærdom- -at mr. Welldon, rektoren,- -trakk den k onklusjon at jeg var verdig en plass på Harrow. Set var mye takk et være ham. Set viste at han var en mann- -som var i stand til å se under overflaten. En mann som ikk e så seg blind på manifestasjoner på papir. Jeg har alltid hatt den største aktelse for ham. -Gledelig jul, lord Randolph. -Takk. l like måte. Nå, mr. Buckle. Du må være overrasket over at jeg besøker The Times så sent. The Times har lært at vi ikke må la oss overraske av lord Churchill. Kanskje dette vil overraske deg, da. -Et brev fra deg til statsministeren. -Det stemmer. Du søker avskjed fra regjeringen. Det stemmer også. Lord Randolph... Du har betrodd deg til meg ved å vise meg dette brevet. Jeg ber deg... Jeg trygler deg om ikke å sende det til Salisbury. Det har jeg alt gjort. Det er en kopi. Da må du trekke det tilbake. Det er umulig. Du har tidligere truet med å trekke deg, og da gav statsministeren etter. Denne gangen vil han ikke vike. Sier du det? Unnskyld hvis jeg tar meg friheter,- -men hvis du trekker deg fra regjeringen- -pga. forsvarsbudsjettet, vil det være en stor tabbe. -lkke gjør det. -Jeg har intet valg. Jeg har forpliktet meg til innsparinger. Jeg har gitt mitt ord på det. Hvordan kan jeg godta et slikt misbruk av offentlige midler? Offentlige midler har blitt sløst bort før, og landet har likevel overlevd. Så vidt jeg skjønner, har alle dine regjeringskolleger godtatt forslaget. Hvorfor må du da trekke deg? l tillegg til å være parlamentarisk leder er jeg også finansminister. Jeg er ansvarlig for landets penger. Hvorfor søke avskjed? l protest? Landet vil ikke være takknemlig. Gjelder ikke dette landets forsvar? Trekk tilbake avskjedssøknaden. Statsministeren har alt godtatt den. Jeg har brevet hans her. Jeg kom til deg, i stedet for å gå til andre redaktører,- -i håp om at du ville gi meg din støtte. Jeg skjønner. The Times har kritisert regjeringen når det var nødvendig,- -men vi akter ikke å bidra til å felle den. Kan du i det minste trykke- -mitt brev og statsministerens svar? Nei. Det er privat korrespondanse mellom deg og Salisbury. Jeg må ha statsministerens tillatelse for å trykke hans brev. Det vil du aldri få. Jeg antar jeg får se nyheten i The Times i morgen. l morgen, ja. Nå ble du vel overrasket. -Det er sant. -Det må det være. Det står i The Times. Du visste det i går kveld, men du sa ingenting til meg. Da du sa du skulle til klubben, drog du til The Times. Jeg så ingen grunn til å forsure kvelden din. Men du arbeider jo så hardt. Ja, jeg er veldig sliten. Skal vi ikke dra på ferie? Vi har planlagt å være her i julen. Vi har gjort avtaler. -Mr. Moore er her. -Huff, ja. Vis ham inn. -God morgen, lady Randolph. -God morgen, mr. Moore. -Lord Randolph. -Ja, det stemmer. Vær snill og ta en kopp kaffe. Nei takk. Jeg kom bare for å fortelle- -at det vil være en ære å tjene deg i en privat funksjon. -Det er snilt av deg. Sett deg. -Nei takk. Jeg må gå. Jeg følger deg ut. Jeg kan finne veien selv, lady Randolph. l alle mine 20 år i Hennes Majestets regjering- -har jeg aldri tjent en så dyktig og klok statsråd. Han har kastet seg ned fra toppen av stigen. Og han vil aldri nå dit igjen. Skynd deg, Winston. Sen trofaste mr. Moore fikk hjerteinfarkt- -og døde k ort tid etter. Nå kan jeg se min far i et noe annet lys- -enn jeg gjorde i de dager. Set er lenge siden jeg passerte ham i alder,- -og jeg forstår godt at hans avgang var ensbetydende med selvmord. Som alltid fortsatte min mor å være lojal og standhaftig. Marmions ansikt lyste opp og fylte hans blikk med ild.: Armen over den døende kropp, ristet hårdt det brukne sverd- -og ropte.: Seier'n er vår! Storm, Chester, storm! Gå, Stanley, gå! Slik lød Marmions siste kvad. " "Kjære mor og far. Mandag om to uk er- -avholdes en k onkurranse i Talesalen. Jeg har lært meg 600 verselinjer av Macaulays "Lays of Ancient Rome" . Lærer jeg meg 1 000 utenat, og det klarer jeg, får jeg garantert premie. Vær så snille og k om. Alle k ommer til å være der. Jeg vil bli kjempeglad hvis dere er der når jeg vinner. Ingen av dere har besøkt meg på Harrow. Og dette passer perfekt. Kjære mamma og pappa, jeg vil så inderlig at dere skal k omme. Seres hengivne sønn, Winston S. Churchill. " Og under dette slag ble jorden farget rød Som morgendugg på Pontine, hang støvet som et slør Og høyere og høyere Lød fra den mørk e fold, stridslurenes høye larm Og sverd som slo mot skjold Stig på. -Kom inn, doktor Roose. -Takk. Han er bedre, ikke sant? Sitt ned. Jeg er straks ferdig. Vil du ha kaffe...? Lady Randolph. Hils på doktor Bluzzard,- -som jeg har konsultert. Er han ikke bedre? Jeg beklager å måtte si det, men din mann er alvorlig syk. Du må forberede deg på det verste. -Dr. Bluzzard... -Vi skulle jo si som sant var. -Jo, men ikke nødvendigvis så brutalt. -Hva snakker dere om? Lady Randolph, det er min sørgelige plikt å meddele- -at lord Randolph lider av en uhelbredelig sykdom... -...som han vil dø av innen fem-seks år. -Stans! Hva er det du sier? Du snakker om en mann som bare er 38 år gammel! Lady Randolph. Du må tro oss når vi sier at dette volder oss stor smerte. Vær så snill og sitt. Får vi lov? Lady Randolph. Jeg er spesialist. Jeg er redd at det jeg har å si, er hevet over enhver tvil. -Hvordan kan den kureres? -Den kan ikke kureres. Hva er det? Hvorfor sier dere det ikke? Vi kan kalle det en betennelse i hjernen. Selv om han i de neste årene kan virke som han blir bedre,- -selv om han stundom virker helt normal,- -vil han stadig bli dårligere. Han vil få lammelse i bein og armer,- -og taleevnen vil svekkes. Det samme gjelder sinnet. l perioder vil han bli voldelig. Jeg beklager så meget, men du er nødt til å vite dette. Er det sant? Det kan ikke være det. Det er ikke sant, vel? Jo. Jo, jeg er redd for det. Herregud. Vet han det? Nei. Og etter vår oppfatning bør han aldri få vite det. -Lady Randolph? -Ja. Hvor lenge er det siden dere har hatt seksuelt samkvem? -Hvorfor spør du? -Unnskyld, men det er viktig. Jeg ber deg... lkke på lenge. Hvis dere absolutt må vite det, så har det ikke skjedd... ...på lang tid. -Gudskjelov. -Ja, gudskjelov. Verken du eller de to guttene lider av dette. Men du kan ikke ha seksuelt samkvem- -med din mann igjen. Det må aldri skje mer. God morgen, mor og far. God morgen, Winston. Gå på værelset ditt, og bli der til du lærer å oppføre deg ordentlig! Ja, far. Synes du ikke det var litt i overkant? -Han eier ikke manerer! -Jeg vet det. De fleste gutter er ekle og plagsomme på den alderen. Så vidt jeg husker, oppførte jeg meg alltid forholdsvis anstendig. Jeg gryntet ikke ved bordet som en kåt galte. Vi har ikke sett mye til Winston dette året, og han forguder deg. Du hadde selvfølgelig rett, men du var litt streng. Vrøvl. Du mener vel ikke det, vel? Hvis du snakket slik til meg,- -ville jeg trodd du ikke brydde deg om meg. Naturligvis. Kanskje jeg skulle ta en prat med ham. -Ja, det hadde vært fint. -Jeg skal gjøre det nå. -Hvorfor spiser du ikke frokost først? -Nei. Det passer best nå. Far! Jeg er fryktelig lei meg, far. Jeg skal skjerpe meg. Jeg lover. Det vil du helt sikkert. Vi snakker ikke mer om det. Takk, far. Hør her, Winston. Politikkens verden kan iblant være fryktelig krevende. Og jeg har hatt mitt å stri med i disse dager. Ting jeg gjør, blir feilbedømt. Ting jeg sier, blir stadig forvrengt. Kanskje det er derfor jeg ofte er i dårlig humør. Nei da, far. Du er en stor mann. Det vet alle. Alle vet lord Salisbury behandlet deg slett. Du skal nok vise ham og alle de andre. Takk. Takk, gutten min. Nåvel. Jeg tror ikke eldre folk alltid tar så mye hensyn- -til yngre folk og barn. De glemmer hvordan det var da de var små. Og iblant når de er i slett humør,- -er de strengere enn de tror og mener å være. Ja, jeg vet det, far. Jeg tror det har hendt at jeg har vært det. Kanskje nå i morges. Men jeg ville aldri ønsket at du skulle tro- -at jeg ikke brydde meg noe særlig om deg. For det gjør jeg. Takk, pappa...far, mener jeg. Det må jeg si. Du har virkelig fått en imponerende samling. Litt lite artilleri, vel? Ja, far. Bare fem feltkanoner. Nå, ja. Det er vel ikke... Set var én av de tre eller fire lange og nære samtalene med ham,- -som jeg kan skryte av. Han snakk et på vidunderlig og fengslende vis. Sa han inspiserte troppene mine,- -demonstrerte han en kunnskap om militære anliggender- -som ville ha forbløffet meg, om jeg ikk e allerede hadde visst om- -hans enorme viten. Har du lyst til å gå inn i hæren når du blir stor? -Vil du jeg skal det? -Det er hva du vil som betyr noe. Tja... Jeg er flink i historie. Særlig om krig, slag og generaler og slikt. Ja, far. Det vil jeg gjerne gjøre. Bra. Vi kan snakke om det senere en gang. Har ikke Harrow hærklasse? Jeg skal spørre hva Welldon synes. Ja. -Adjø, Winston, -Adjø, far. -Womany! -l himmelens navn! Hva er det? Far pratet til meg en lang stund Han var så snill. Og jeg skal i hæren. Hæren? Hæren? Han er vår sønn, men vi vet jo at han ikke er akademisk anlagt. Kan du se for deg at han får advokatbevilling- -eller klarer å slå seg fram i politikken? Med mindre du ser ham for deg i kirken... Hæren er alt som er igjen. Jeg synes det er inspirerende. Vi må få ham inn på Sandhurst. Da må han først klare opptaksprøven. Hæren... Det blir først om to-tre år uansett. Sessverre måtte det ikk e bare ett,- -men tre forsøk til før jeg k om inn på Sandhurst. Kom inn. Er brevet mitt kommet, far? Jeg har blitt tatt opp. Jeg bestod. Du virker kry over deg selv. Jeg må si jeg ikke er fullt så fornøyd. -Men jeg bestod, jo. -Ja, du bestod. Det finnes to måter å bestå en eksamen på,- -én å være stolt av, den andre ikke. Som vanlig tok du sistnevnte. Du var syvende sist i klassen. -Men jeg bestod. -Ja! Du bestod. Men du kom deg ikke inn i infanteriet. Du kom så vidt med i kavaleriet, som alle vet er et tredjerangs resultat. Det vil koste meg 200 pund ekstra i året å holde deg med hest. Du pugget jo i månedsvis, og jeg bad hertugen av Cambridge- -få deg inn i 60. geværkorps, et av hærens beste regimenter. Men jeg var jo bare 1 8 poeng unna infanteriet, far. -Jeg beklager. -Beklager? Du " beklager" ? Hvor mange ganger har jeg hørt deg si det? Du hadde alle mulige fordeler. Din mor og jeg har gjort alt for å gjøre livet enkelt for deg. -Husker du på Eton? -Harrow, mener du. Karakterbøkene dine har vært en skam. " Rotete" , " slurvete" , " dårlig" og " lat" . Du er min største skuffelse. Du lyver, sluntrer unna og skryter! Du bryr deg kun om deg selv. Helt fra du var liten har du vært et problem for meg. Bare en pest og en plage. Hva skal det bli av deg, gutt? Du er ingen guttunge mer. Du er 20 og blir 21 i... -Nei, far, jeg er 1 9... -lkke avbryt meg! Vær så snill! Hvis du ikke skjerper deg på Sandhurst,- -hvis du ikke tar ansvar som en mann,- -hvis du ikke legger deg i selen... ...kan jeg ikke ta ansvar for deg etter at du har fylt 21 . Hvis du ikke skjerper deg, vil du bare bli nok en... ...privatskole-taper og sosialt utskudd... ...som lever et tarvelig og ynkelig liv alle sine dager. Skjønner du det, Winston? Ja, far. Lik efullt, så snart jeg ble kadett,- -fikk jeg en ny status i fars øyne. Når jeg var på perm,- -fikk jeg av og til lov til å gå rundt med ham. Jeg likte de utfluktene svært godt. Jeg ante ikk e at han hadde under halvannet år igjen å leve. Lord Randolph. -General. -God ettermiddag, sir. -Er det gutten din? -Ja, Winston. Winston. Du har den ære å hilse på general Bindon Blood. -Står til, sir? -Sandhurst? Godt, godt. Vi ses i lndia en dag, ikke sant? Håper det. Jeg vil tjenestegjøre for deg. l felten, mener jeg. Så du har sans for krutt? Godt, godt. Sørg for å gjøre det bra på Sandhurst,- -og hvis det blir en ny krig, dog jeg har mine tvil,- -skal jeg finne plass til deg. Du har mitt ord. Ærgjerrighet er bra hos unge menn, Winston,- -men man bør ikke være for pågående. Ja, far. -Hallo, Joe. -Randolph. Jeg ville skrive og gratulere deg med mannens første tale. Flott, Austen. Den hadde merkbar virkning på Underhuset. Takk, sir. Du kan være stolt av ham, Joe. Ja, jeg synes den var brukbar. Du har blitt stor, Winston. Blir du offiser snart? Jeg håper det, sir. -Jeg har tenkt på noe, far. -Ja vel. Arthur Balfour er lord Salisburys nevø. De står hverandre nær, og han hjelper Salisbury mye. Austen Chamberlain er i Parlamentet og hjelper sikkert sin far nå. Jeg tenkte bare på at når jeg har perm,- -om jeg ikke da kan hjelpe din sekretær. Du var jo sekretær for din far en stund. De har tro på Roseberys vallak i dette løpet. Den er et flott dyr. Den er av god avl, men det skorter på utholdenhet. Karakterstyrke. Nei, jeg tror ikke han vinner løpet. Det var ikke så lenge siden... -...hva kalenderen angår. -Unnskyld. Ærede representanter husker kanskje- -at jeg kom med en uttalelse... ...at jeg kom med en uttalelse... ...som jeg kom med ved en tidligere anledning. Ærede representanter husker kanskje det. Og derfor vil jeg gjenta... ...hvis jeg får lov... ...ved den... ...ved den anl... ...ved den anledning... ...ved den anledning... Ærede representanter husker kanskje- -at jeg... Hennes Majestets regjering... Hennes Majestets regjering- -bruker enorme pengesummer- -på hær- og marinevirksomhet. Det gjør de... Det gjør... Det gjør de uten tanke på løftene de gav nasjonen... ...uten tanke... Det gjør de uten tanke på løftene de gav nasjonen. ...uten å ta hensyn til hva som menes- -og sies i Parlamentet. Det var det jeg...sa. Jeg må ha...hatt en grunn. Kom, gamle venn. Han ble bare 46 år. Hadde han levd i fire-fem år til, hadde han ikk e klart seg uten meg. Alle mine drømmer om kameratskap med ham,- -om å ta plass i Parlamentet ved hans side og med hans støtte,- -falt i grus. Vi gravla ham nær Blenheim,- -der både han og jeg ble født. Hans venn lord Rosebery skrev om ham.: "Han var et mennesk e, et enestående mennesk e,- -full av lyter, som han selv var klar over. Men ikk e simple eller utilgivelige feil. Strid, skandaløs,- -lunefull og gretten,- -men enestående elsk elig og vinnende. " Ingen dårlig gravskrift, det. Jeg hadde ikk e hatt noe imot å hatt den selv. Nå gjenstod det bare for meg å fullføre hans målsettinger- -og forsvare hans ettermæle. Parade,- -presenter gevær! Fanevakt, holdt! Parade, ved skulder- -gevær! Jeg fullførte Sandhurst med bravur. Nummer åtte av 1 50. Jeg nevner det kun fordi det viser- -at jeg var kjapp nok til å lære det som var viktig. Viktoria, med Guds nåde,- -dronning, forsvarer av den rette tro, k eiserinne av India,- -til vår trofaste og avholdte Winston Leonard Spencer Churchill,- -gentleman, en hilsen. Vi, som besitter en spesiell tillit til din lojalitet,- -mot og gode opptreden, utnevner deg herved- -til offiser i våre landstridskrefter med fenriks grad. Fire måneder senere mistet jeg den eneste personen- -som aldri hadde sviktet meg. Elizabeth. Winston er her. Kom bare inn. For en god gutt du er- -som kommer og besøker gamle Everest. Du har vokst. Det er hærens skyld. Tror du de ville akseptere meg? Jeg er nok ikke så sprek lenger. Du blir helt sikkert bedre, Womany. Bare vent. Jeg tenkte på faren din i ettermiddag. Vet du hva han gjorde? Da jeg pensjonerte meg, gav jeg ham sparepengene. Han drog ens ærend til byen- -for å snakke med lord Rothschild om å investere dem for meg. Var ikke det snilt gjort? Og han som hadde så mye å stri med selv. De var fæle mot ham. Lord Salisbury. Arthur Balfour og mr. Chamberlain. De skulle liksom være vennene hans. De knuste hjertet hans. Du er våt. -Du er gjennomvåt. -Det regner. Kom du hit i regnet? Du må ta den av. -Du blir forkjølet. -Det går bra. Nei, du må ta av deg jakken og tørke den. -Vær så snill, kjære. -Ja vel, da, Womany. Om et øyeblikk. Støvlene dine er vel ikke fuktige? Nei, de er tørre. Bra. Det får man tannverk av, vet du? Av å sitte med våte støvler på. Jeg vet det. Hvordan liker du deg i kavaleriet, kjære? Veldig godt, Womany. Veldig godt. Neste! Armer opp! Neste! Armer opp! Neste! Fortsett! Utvendig sirkel! Rett! Se opp! Forover, én... Tilbake i ridestilling! Én! To! Tre! Fire! Og én, og to,- -og tre og fire! Opp igjen! Fortsett! Churchill. Du må skjerpe deg hvis du vil til lndia. "Kjæreste mor. India har ingenting å tilby meg lenger. Nå som du uheldigvis har mistet nesten alle pengene- -i den amerikansk e børssvindelen,- -er jeg nødt til å dra til Sudan med Kitchener. Jeg kunne skrive en ny bok eller selge artikler. Så, vær så snill, snakk med alle du kan. Jeg har forresten møtt den vakreste jenta jeg noensinne har sett. Hun heter Pamela Plowden. Vi skal på rundtur i Hyderabad i morgen med elefant. Man må ri på elefant, for hvis man går omkring,- -har de innfødte for vane å spytte på en- -og trenge en ut i rennesteinen. Kjæreste mor. Su glemmer vel ikk e Kitchener, vel?" "Kjære, som du bad om, har jeg skrevet til general Kitchener,- -og jeg burde snart motta svar. Set vil nok glede deg å høre at jeg vet- -at prinsen av Wales leser bok en din. " Jeg kan ikk e la være å skrive et par linjer til deg- -for å gratulere deg med en vellykk et bok. Alle leser den. Men din mor sier du vurderer å si fra deg offiserstittelen- -og stille til parlamentsvalget. Jeg håper du ikk e gjør det. Su har godt med tid på deg- -til å skaffe deg et navn og venner i hæren. Og nå til sir lan Hamilton, lord Roberts,- -lord Curzon, sir Evelyn Wood, lord Cromer,- -prinsen av Wales, statsministeren- -og lady Randolph Churchill. Si at jeg insisterer på å ha retten til selv å velge mine offiserer. Si at jeg ikke bare én gang, men flere ganger har sagt- -at jeg slettes ikke har plass til Churchill. -Si at... -Det kom nettopp. Si at tiden er knapp, at jeg har viktigere ting å tenke på,- -og at saken er avgjort, endelig, definitivt og for alltid. Og at jeg ikke vil høre et eneste ord til om dette. -Du får pynte litt på det. -Naturligvis, sir. Lady Randolph Churchill: Enke etter lord Randolph Churchill. Tidligere miss Jennie Jerome fra New York og Paris. Du spiller utrolig vakkert, om jeg får lov å si det. Det sies at du kunne vært konsertpianist hvis du ville. -Det har du vist til gangs. -Takk. Det er også blitt sagt, utvilsomt ondsinnet,- -at du interesserer deg svært mye- -for din sønn Winstons affærer og hans framgang. -Hvis ikke, var jeg vel en unormal mor. -Naturligvis. Enkelte synes det er en interessant kontrast- -mellom din innsats for ham nå- -og at du forsømte ham da han var liten. Forsømte? Det var da aldri tilfelle. Det er ondsinnet og sårende. Min sønn manglet aldri morskjærlighet. Som liten drog han selvfølgelig bort på skole. De beste skoler. Hjemme ble han passet av meg og én og samme barnepike fra fødselen av. Jeg var naturligvis samtidig opptatt av min manns karriere. -Som enhver kone ville vært. -Jeg skjønner. Du er fra tid til annen vertinne for prinsen av Wales. Hans Kongelige Høyet synes at du er sjarmerende og festlig. Det står deg fritt å tro det. Men insinuerer du noe utilbørlig... Slettes ikke, kjære deg. Slettes ikke. Ta det med ro. -Jeg er helt rolig. -Da kan vi fortsette. Du vet nok at du er koblet med en annen av kongelig byrd,- -grev Charles Kinsky, den velkjente idrettsmannen. Jeg vet ikke hva du mener med " koblet" . Vi er venner. Vi har vært venner i mange år. Venner, ja. Nettopp. Venner. Men det verserte ondsinnet sladder- -om at ekteskapet med lord Randolph var proforma. -Hvis dere ble skilt... -Det ville aldri skjedd! Du og grev Kinsky er fremdeles venner. Ja. Charles ble gift like før min mann døde. Tre uker før. l sitt hjemland, i Østerrike. Han har blitt værende der. Han har viktige forpliktelser der. Et siste spørsmål. Hvilken lidelse var det din mann egentlig hadde? Det er viden kjent. Det var på grunn av overarbeid. Men symptomene var besynderlige. -Jeg vet ikke hva du mener. -Du visste vel om symptomene? -Dette har gått langt nok. -Det er av offentlig interesse. Er det? Hvorfor skulle det være det? Hvorfor raker det offentligheten? Offentligheten er samtlige, og de har rett til å vite det. Hvorfor? Hvilken rettighet? Jeg kjenner ikke til noen slik rettighet. Jeg vet bare om retten til privatliv. Så, da. Vi lever i den moderne tidsalder. "Syfilis" er vel ikke et ord vi trenger å frykte. Er du tilfreds? Har du hørt at en har omkommet? Unge Chapman i 21 . lansenérregiment. Er det sant? Så trist. Det var jo like før han skulle til Sudan. Ja. -Da har vi en ledig plass, altså. -Ja. -Jeg lurte på noe. -Hva da? -Hva med unge Churchill? -Er du gal? -Hvorfor ikke? -For det første: Skjønner generalen det, blir vi gjeldet. For det andre: hvorfor? Han er jo kun ute etter publisitet. Sant nok. -Men moren er smellvakker! -Ja, jeg vet det. -Skjørtejeger! Kjenner du henne? -Nei, men vil gjerne møte henne. Hva sier du? Det finnes ingen sjanse i havet for at gutten blir... Forsvarsdepartementet til løytnant Churchill.: Reis til 21. lansenérregiment for egen regning. Hvis du eller hesten skulle k omme til skade,- -skal det ikk e kreves noe fra hærens midler. Skriv under her, takk. På tre eksemplarer. Churchill. Foreningen for spiritismeforskning- -har et eksperiment som burde interessere deg som journalist. Skulle du være så uheldig å dø,- -kan du da forsøk e å k ontakte oss? Avdeling, holdt! Chapman! Chapman, sa jeg. Er du døv, Chapman? Unnskyld, sir. Navnet er Churchill. Ja, naturligvis. Chapman var han som døde. Unnskyld. -Hvordan er hesten din? -Helt fin. Den er ikke sliten. Bra. Det var du som ville se et riktig skue. Meld deg hos oberst Martin. Han gir deg ordre. Ja, sir. Tusen takk, sir. Og Chapman... Churchill, mener jeg. Hils til obersten. Klart det, sir. Sir, løytnant Chapman...Churchill. Unnskyld. Løytnant Churchill hilser fra major Finn, sir. Bli med meg. -Er hesten din sprek? -Ja, sir. Du skal få overlevere en melding for meg. Du skal få se selv slik at du kan forklare hva du har sett. Etter vår vurdering teller de bortimot 60 000. Selv om det ikke virker slik, nærmer de seg raskt. Jeg vil at du skal melde fra om dette til general Kitchener personlig. Herregud! Unnskyld. Ja, sir. -Alt i orden, Chapman? -Ja, sir. Hva skal jeg si? "Churchill melder seg for general Kitchener. " Han k ommer til drepe meg. Han sender meg hjem. Han stiller meg for krigsrett. Han flår meg levende foran hele hæren. Set er ute med meg. Herregud! Ja, ja. Jeg ofret livet for fedrelandet. Sir. Jeg har en melding fra 21 . lansenérregiment. Dervisj-hæren rykker fram. Den er mellom deg og Omdurman. Oberst Martin vurderer styrken til å telle om lag 60 000. Jeg så dem for 40 minutter siden. De rykker hurtig fram. -Rykker de hurtig fram? -Ja, sir. Hvor lang tid har jeg på meg? En times tid, vil jeg si. Muligens halvannen time. Halvannen time burde stemme sånn omtrent. Håper jeg. lld! De sprer seg! Under opprenskningsaksjonen dagen etter- -deltok jeg i det som skulle vise seg å bli- -det aller siste stormangrep med britisk kavaleri. Blås "trav" . Blås " bryt av til høyre" . Blås " angrip" . Angrip! Angrip! Angrip! Angrip! Helvete! Mr. Winston Churchill,- -som er krigskorrespondent, forfatter og nylig har sluttet i hæren,- -stiller som parlamentskandidat for Oldham 23 år gammel. -24 faktisk. l november. -Takk, mr. Churchill. Det ryktes at du var forhatt i hæren,- -at du visstnok var kjent for å jakte på medaljer, publisitet og høyere status,- -samt være pågående, aggressiv og renkefull. Unnskyld meg. Jeg lurer på hvorfor enkelte- -alltid tror det verste om meg. På Sandhurst ble jeg beskyldt for å være alt fra hestetjuv til homofil. Jeg måtte gå til injuriesøksmål- -for å bevise uskyld på begge punkter. Når det gjelder det du sa, er det trist å høre. Jeg trodde jeg hadde tjent mitt land med livet som innsats. Ja. Enkelte sier at kritikken av Kitchener i boken "The River War" var utilgivelig. -Har du lest boken? -Nei. Kanskje du burde lese den. Mine utsagn om hans fæle behandling- -av fiendtlige sårede var helt sanne. Selv om fienden riktignok var overlegen i antall,- -var den lett match for en moderne hær. Din far hadde også som svakhet at han fornærmet folk. Var det ikke så? Jeg vil ikke kalle det en svakhet, men snarere en styrke,- -som jeg vil tilskrive hans sterke overbevisning. Min far var lysende intelligent. Han hadde ikke tid til tåper. Ja. Faktisk så kjente du ikke din far særlig godt, vel? lkke så godt som jeg skulle ønske jeg gjorde. Likefullt, hvis enslige trær i det hele tatt vokser, vokser de seg sterke. Sant nok. Er det noe du har lest? Nei, noe jeg har skrevet. l min nye bok, "The River War" . Du burde virkelig lese den. Tilbake til din fars fiender. Tror du de vil ønske deg velkommen i politikken? Hva mener du med "fiender" ? Lord Salisbury, som holdt ham ute fra regjeringen med Balfours støtte. Chamberlain, som hindret din far i å komme tilbake. -Og de andre. -De var aldri fiender. De var til tider uenige, men slik er jo politikkens vesen. Lord Salisbury har hjulpet meg. Jeg dediserte boken til ham. Så du har ingen sak å kjempe for i din fars navn? lngen urett å rette opp? lngen vendetta å holde liv i? Vendetta? Det er jo et italiensk ord. Slikt har vi vel ikke i England. Hvorfor er du venn med liberaleren David Lloyd George? -Jeg liker folk. -Som hjelper deg. Unge menn trenger hjelp i starten. Men finnes det plass i politikken for rike og privilegerte unge menn? Jeg er ikke rik. Jeg lever av det jeg tjener. Jeg forsørger min mor og yngre bror. Hvorfor stiller du egentlig til valg til Parlamentet? -For å tjene landet. -Og fremme deg selv. -Ja. Er det noe galt i det? -Er det noe bra med det? Er du verdig å stile mot verdens ypperste parlament? Hva har du å tilby bortsett fra ego og ærgjerrighet? Bare meg selv. Jeg har tro på meg selv. Jeg tror på min skjebne. Sier du det? Har du nylig vært hos en spåkone? Ja, det har jeg faktisk. Hun er enig med meg. -Er det kriminelt å være 24 år? -Nei, slettes ikke. Hva vil du jeg skal gjøre? Leke meg? Bli sett, men ikke hørt? Lukke øyne og ører? Være barn for alltid? Må vi alltid bli styrt av gamle menn? Svikter ikke alle gamle politikere det gode de trodde på som ung? Og ved å gjøre det svikter de ikke da sitt land? Jeg tror det er plass til en ung mann, mange unge menn i regjeringen. Hvis mulig, ville jeg si dette til unge menn i hele verden: Det er behov for dere nå, mer enn noensinne. Dere må ta plass i livets frontlinje. Mellom 20 og 25 er de beste årene. lkke vær fornøyd med tingenes tilstand. Ja, dere vil gjøre feil,- -men så lenge dere er gavmilde og sanne,- -kan dere ikke skade verden, ikke forurolige den engang. Den ble skapt for å bli kurtisert og vunnet av ungdommen. Den har levd og blomstret kun ved gjentatte undertvingelser. Ja vel. Er det også noe du har skrevet? Nei. Det er noe jeg skal skrive, tror jeg. Sier du det? l din selvbiografi, vil jeg tro. Ja. Ja, jeg tror jeg skal skrive en selvbiografi en dag. Jeg tror jeg vil ha noe å skrive om. Jo, jo. The Oldham Evening Chronicle.: Winston Churchills første forsøk på å bli politik er endte med nederlag. Han er i Sør-Afrika som k orrespondent for å skrive om krigen mot boerne. I Sør-Afrika var jeg så heldig å støte på- -kaptein Aylmer Haldane,- -som jeg hadde møtt i India og blitt venn med der. Han inviterte meg med på rek ognosering i et pansertog. Snur vi? Det var hit vi fikk ordre om å dra. Virker stille og rolig. Skal vi gå og få oss litt frokost? Haldane. Det er noe jeg har tenkt på. Etter at jeg var i Malakand var jeg med på Tirah-felttoget. -Husker du det? -Ja. Jeg fikk aldri medalje for det. Hvis du skriver til forsvarsdepartementet...? Medalje for Tirah?! Slapp nå litt av, Winston. Jeg kan ikke. Jeg er snart 25. Ned! Se opp! Til venstre! Sett i gang, sersjant! Fi til venstre! Ta det rolig, karer. Legg an. Brems! Kom igjen, nå. Opp med dere! Opp! Legg an! Haldane! Vi har sporet av! Skal jeg gå fram, og se hva jeg får til? God idé! Sikt dere inn! -Mål i sikte! -lld! Hvor skal du? Jeg er sivilist. Jeg blir ikke betalt for å være skyteskive. Kom tilbake! -Slipp meg! -Hør her! Sjansen er større for å bli skutt om du løper. lngen blir skutt to ganger samme dag. Det er et faktum. Gå inn dit med deg! Det er det tryggeste stedet. Når dette er over, vil du få medalje. Det lover jeg deg. Kom igjen. Jeg blir med deg. -Fungerer lokomotivet? -Kan hende. Sporet er blokkert. Vi kan ikke kjøre før vogna blir fjernet. Kom igjen. lnn med deg. -Den må veltes. -Ja vel. Det er helt umulig. Vi kan forsøke. -Er det en offiser her? -Ja, hva er det? Vi må få koblet fra vognen og veltet den! -Sersjant. Ta med 1 2 mann! -Mottatt, sir! -Hvem er det? En boer? -Verre. Han er helt gal! -Hjelp ham. -Løft den opp. Den leer på seg. Kom igjen! Ut med dere! Kom igjen, gutter! Heng i nå! Kom igjen! Hei, dere! Kom hit! Ta i her! Kom igjen, karer! Kom igjen! Ta i! Kom igjen! Ta i! Hold den oppe! Ta i! Få den opp, karer! Ta i! Skyv den! l dekning! Kom igjen! -Vi klarte det! -Dere fikk den ikke unna sporet. Du sa vi bare trengte å koble fra og velte den. Den var uansett for tung. -Vi må dulte den vekk. -Så gjør det, da! -Jeg vet ikke om loket går. -Prøv, da! Bra. Sett i gang. -Jeg må rygge først. -Rygg, da, for fanden! Hiss deg nå ikke opp. Flytt dere, flytt dere! Greit. Sett i gang. Og du fortsetter å skuffe. -Vi risikerer å spore av. -Kjør på! Unnskyld. Men kjør på! Herregud! Haldane! Flytt deg, grenader! Sporet er klart foran, men vi når ikke hit. -Dessuten er koblingene smadret. -Ja, jeg vet det. -Kan vi ha sårede på lokomotivet? -Ja. Det er da noe. Resten av oss må bruke beina. -Takk, Winston. Jeg skal huske dette. -Jeg også. Samtlige sårede på lokomotivet! Resten må gå og bruke loket som dekning. Ut, alle sammen! Sårede på lokomotivet! Få de sårede på lokomotivet! Kom igjen! Fortsett, fortsett! Rolig! -Alt klart? -Jeg tror det. Alt klart, sett i gang! Kjør! Så sakte du kan. Slakk ned, Winston! Slakk ned. Slakk ned, du drar i fra dem. Ja, ja. -Winston! Saktere! -Slakk ned, din fordømte tosk! For Guds skyld, Winston! -Slakk ned, sa han. -Hold kjeft! Slakk ned, din idiot! Jeg kan ikke! Vi kjører i nedoverbakke. -Jeg dreper deg. -Jeg klarer ikke. Bremsene er vekk. -Hva nå, da? -Jeg må gå og hente Haldane. -Tilbake dit? Hva skal jeg gjøre? -Du må vente. Vent i ti minutter. Ser du oss ikke da, kan du dra. Pretoria. Vi har pågrepet lord Churchill, som påstår han er krigsk orrespondent. Men vi har etterretningen om at han var ansvarlig- -for at deler av pansertoget k om unna. Sir, jeg er spesialk orrespondent. Jeg var ubevæpnet og tok ikk e del i kamphandlingene. Jeg henstiller om å bli løslatt så snart som mulig. Han blir ikk e under noen omstendigheter løslatt- -så lenge krigen varer. Jeg har holdt øye med dere. Dere planlegger å rømme. -Du er gal. -Nei. Jeg blir det om jeg ikke får bli med. -Aldri i verden. -Hysj, Brockie. Vi kan ikke bruke deg. Du kjenner verken landet eller språket. Mister vi hverandre, er du sjanseløs. Du vil være den første de savner. Spill ut. Jeg holder på å bli gal her. Og jeg har bursdag i morgen. -Gratulerer. -Hold munn. Du skjønner ingenting. Jeg blir 25. Jeg kan ikke sitte her resten av krigen. Vær så snill. Du sa du skulle huske hva jeg gjorde. Husker du det nå? Jeg hadde ikke blitt tatt hvis jeg ikke hadde dratt etter deg. Nei. Hold munn, Brockie. Jeg kan ikke tenke. Hva får vi til middag i kveld? Vet du det? De er for nær. -Du er redd. -Gå og se selv. -Jeg går også. -Nei, vent... Set var vanvittig. Sessuten var det normalt bare én vakt her. Set slo meg at de hadde fattet mistank e til oss. Plutselig følte jeg at det var nå eller aldri. Trangen var for sterk til at jeg kunne stå imot. Hv ordan skulle jeg få varslet de andre? Sa hørte jeg en himmelsk lyd. Hvem der? Det er Churchill. Vær stille. Churchill? Hvor er du? -Hva gjør du der ute? -Glem det. Gå og si fra til Haldane og Brockie med en gang. Jeg skjønner. Bra gjort! London, The Morning Post. Spesialk orrespondent Churchill, som utmerk et seg før han ble tatt,- -har på ukjent vis greid å rømme. Johannesburg. Set tilbys en belønning på 25 pund- -hvis Winston Churchill blir tatt til fange. Sød eller levende. Pretoria. Selv om Churchills flukt var mesterlig utført,- -er sjansene små for at han klarer å krysse grensen. Når han blir tatt, vil han sannsynligvis bli skutt. Jeg heter doktor Bentinck. Jeg har hatt en ulykke. Hva var det du sa? -Er du engelsk? -Blås i det. -Hva vil du? -Jeg har hatt en ulykke. Jeg falt av et tog. Sant å si har jeg gått meg vill. Ja vel. Kom inn. Nå. Jeg tror det er best at du forteller meg sannheten. Det tror jeg også. Jeg heter Winston Churchill. Jeg er korrespondent for The Morning Post. Jeg rømte fra Pretoria i går og er på vei mot grensen. Jeg har 7 5 pund. Kan du hjelpe meg? Bra du kom hit. Eneste sted i mils omkrets du ikke ville blitt angitt. Jeg heter Howard. Jeg er britisk. Jeg er gruveformann. Vi er tre til som holder drift i den. Boerne holder øye med oss. De var her i ettermiddag. De så etter deg. -Kanskje jeg burde dra, da. -lkke tull. Vi må bare være veldig forsiktige. Ta deg en tår, mr. Churchill. Takk, mr. Howard. Dette er maskinisten vår, mr. Dewsnap. Bli hos ham mens jeg henter mat og tepper. -Er de andre klare? -De venter nedenunder. Jeg vet hvem du er. Du er den helsikes Winston Churchill. Ta det med ro. Jeg er fra Oldham. Min kone skriver jevnlig. Hun fortalte at du ble slått ved forrige valg. lkke vær redd. Du får alle stemmene neste gang. Kom. Se hvor du går så du ikke snubler i jernbanesporene. Rundt på den andre siden. Jeg kunne ikke ta mye mat. Alle hushjelpene er boere. Jeg kan ikke ta sjansen. Ta en av disse, gutt. Har du vært i en kullgruve før? Det er litt av en opplevelse. lkke spesielt komfortabelt. lkke rør deg herfra uansett hva som skjer. Jeg tar med mer mat i morgen. Vil du klare deg her? Klart det. Det er veldig hjemmekoselig her. Mr. Howard, mine herrer. Tusen takk skal dere ha. Su har vært svært uvøren med uret. Set k ostet mye å reparere den. Hvis ikk e du klarer å ta vare på et fint ur,- -fortjener du ikk e å ha et. Ja, far. Jeg ble værende under jorden i tre døgn- -mens den modige mr. Howard planla min flukt over grensen- -til portugisisk Øst-Afrika. Serfra kunne jeg ta skip til britisk territorium. Takk, mr. Dewsnap. Pretoria. Mr. Winston Churchill har overgitt seg. Johannesburg. Set kunngjøres at Winston Churchill- -er pågrepet, utkledt som kvinne. Pretoria. Selv om Churchill fremdeles er på frifot,- -hersk er det ingen tvil om at han snart blir tatt til fange. Johannesburg. Set meldes at Churchill har blitt pågrepet,- -utkledt som politimann. Roma. Så vidt man vet er Churchill fremdeles på frifot. Hele verden følger med på flukten hans. Paris. Set er ikk e bekreftet at Churchill er blitt tatt. Man vet imidlertid ikk e hv or han er eller om han er i live. Jeg visste fremdeles ikk e- -at jeg hadde hoppet fra en latrine til verdensberømmelse. London. Unge Winston Churchill er fortsatt på flukt fra boerne. Hele Storbritannia heier på ham. New York. Winston Churchill, hvis mor er amerikansk, er ennå på frifot. Hele verden ber for ham. Jeg er fri! Jeg er fri! Jeg er helsikes Winston Churchill! Og jeg er fri! Mine damer og herrer! En mann, som etter sin dristige flukt på ny ble med i landets hær,- -utmerket seg gjentatte ganger i kamp... ...hjalp medoffiserer å rømme fra fengslet han selv hadde rømt fra. Her har dere... Mine damer... Mine damer og herrer fra Oldham. Venner. Jeg lovte mr. Daniel Dewsnap... ...som jeg har å takke for at jeg er her i kveld... ...at første gang jeg var tilbake i Oldham- -skulle jeg hilse så mye til hans kone. Her er hun! Så, i mitt andre forsøk,- -sendte toryvelgerne i Oldham meg seirende- -til alle parlamenters mor. The Times.: Ved å foreslå endringer i regjeringens forsvarsbudsjett- -virk er Winston Churchill i sin første store tale i sitt første år oppsatt på- -å gjøre samme katastrofale tabbe som faren gjorde i sin karriere. Jeg forstår det ikke. Jeg skulle ønske jeg kunne. -Er det så viktig? -Ja visst! Det er viktig for meg! Jeg forstod aldri din far da han kastet bort livet sitt. Du gjør det samme, men nå jeg vet det på forhånd. lkke vær så drastisk. Jeg kaster ikke bort livet. Jo, det gjør du. Alt du har strevd så hardt for. Jeg fikk en beskjed fra Arthur Balfour. Nei takk. Han sier at statsministeren er rasende på deg. Du kan ikke angripe de tre toppene i partiet og regjeringen- -og tro at det blir tilgitt og glemt. -Du er ferdig etter i kveld. -Vi får se. Å, Winston. Det er vel ikke Pamela, vel? For... Naturligvis ikke. Jeg elsket Pamela og gjør det fremdeles. Jeg vil aldri elske en annen kvinne. Hun hadde god grunn til å gifte seg med en jarl. Jarl med belte og sverd, som dere amerikanere sier. Gid du ikke var venn med Lloyd George. Han er frastøtende. Han ser på kvinner på en aldeles irriterende måte. Beklager, jeg må gå. Skriv under for meg, er du snill. For min skyld. Jeg ber deg innstendigst. lkke frem endringsforslaget. lkke tal i kveld, er du snill. God aften. Er du klar til å møte villdyrene som ligger og venter på deg? -Så klar som jeg kan bli. -Unnskyld, sir. Jeg ordner det, mor. Jeg akter å eskortere din sønn til arenaen. Det er snilt av deg. Winston snakker ofte om deg. Jeg håper vi er gode venner til tross for politiske motsetninger. Din tilstedeværelse i kveld gjør anledningen spesiell. Jeg er sikker på at talerne blir inspirert av det. -Skal du tale i kveld? -Nei, jeg skal lytte til din sønn. Jeg sa jeg skulle eskortere deg, så la oss gå. Jeg håper å eskortere ham tvers over gulvet en gang. Himmelen forby! Din mor er flott. Har hun fått deg fra det? -Nei. -Du vil få svi. Lord Salisbury glemmer aldri, som du jo vet. Det vil alltid være plass til deg i Det liberale partiet. Hvorfor bytter du ikke fra toryene til oss? Aldri. Lykke til. Unnskyld meg. ...i en grundig, gjennomgående og nærmest revolusjonerende- -gjenoppbygging av hæren,- -har vi ikke klart å oppfylle nasjonens håp. Finnes det noen kompetent autoritet- -som faktisk mener at den ærede representanten- -har gjort det beste ut av mulighetene sine? Hør, hør. Mr. Churchill. Herr president. Jeg står her i kveld for å be om økonomisk måtehold. Det kan hende jeg en annen gang og under andre omstendigheter- -vil ta et helt motsatt standpunkt. Men i kveld argumenterer jeg for forsvarskutt- -og innsparinger. Forsvarsministeren ber om,- -han krever faktisk,- -en hel del penger. Jeg synes ikke han burde få dem. Jeg sier det ydmykt, men med høvelig stolthet, håper jeg,- -at ingen har større rett til dette standpunktet enn meg. For dette er en sak jeg har arvet. Det er en sak som avdøde lord Randolph Churchill- -ofret mer for enn noen annen statsråd i moderne tid. Jeg er glad Underhuset har tillatt meg,- -etter en pause på 1 5 år,- -igjen å løfte den fillete fanen- -som jeg fant liggende på slagmarken. Det er ikke altfor lenge siden. Lord Randolph var finansminister. Lord Salisbury var statsminister, som han er nå. Det var angående selvsamme tema om nedskjæringer- -at lord Randolph Churchill gikk under. For alltid. Men kloke ord, sir,- -tåler tidens tann,- -og hans ord var kloke. Jeg har ofte blitt overrasket siden jeg kom til Underhuset- -over hvor rolig og overfladisk- -representanter og tilmed statsråder- -taler om en europeisk krig. Jeg mener at vi ikke må anse moderne krig- -som et slags spill vi kan ta del i- -og med hell og dyktighet kan spille for en kveld. Og når vi har fått nok, kan vi ta gevinsten og dra hjem. Å nei, sir. Det er ikke lenger noen lek. En europeisk krig kan ikke bli annet- -enn en grusom og hjerteskjærende strid. Hvis vi noensinne skal få nyte seierens bitre frukter,- -må vi kreve, kanskje i flerfoldige år,- -at alle landets menn,- -at all fredelig industri innstilles,- -og at alt konsentreres med kun ett formål for øye- -blant samtlige av samfunnets krefter. Jo da. Det kan godt hende at menneskeheten er dømt til- -aldri å ta lærdom av sine feilgrep. Vi er de eneste dyrene på denne planeten- -som med jevne mellomrom prøver å utrydde hverandre- -med de beste, edleste og mest uunngåelige grunner. Vi vet bedre, men vi gjentar det gang på gang- -i generasjon etter generasjon. Det kan hende at vårt imperium også er dømt,- -i likhet med de som var før,- -til å fortsette å sløse og kaste bort- -dets beste blod på fremmed jord- -uansett hva vi måtte si eller gjøre i dette huset- -eller tenker eller tror eller har lært av historien. Men, takk Gud,- -for oss finnes fremdeles en sak som moralsk styrke. Til tross for hver bakvaskelse og løgn,- -vet man at i det store og det hele, og det er i sin helhet- -at slike ting må bedømmes,- -er britisk innflytelse- -en sunn og velvillig innflytelse. Derfor sier jeg, sir,- -at vi på nettopp dette tidspunkt i historien- -vil foreta en fatal kjøpslåing- -hvis vi tillater at den moralske kraft som dette landet så lenge har utøvd,- -blir svekket og kanskje tilmed ødelagt- -på grunn av kostbart, tøvete- -og farlig militært leketøy,- -som forsvarsministeren har lagt sin elsk på. Hør, hør. The Times: Winston Churchills utbrudd ble møtt med jubel,- -men ikk e fra hans eget parti. -Gratulerer. -Takk. The Morning Post, London. Winston Churchill viste i går at en ung løve går løs i Underhuset,- -og at løven har skarpe klør. Jo, jo. Jeg har mistro til det du gjorde,- -men må jo tro at du var oppriktig. Og svært modig. Du er et barn av din klasse og vil nok aldri vokse ut av den. Men du har to i deg. Gratulerer. Takk. Jeg så etter deg, men jeg fant deg ikke. Så jeg tenkte at du var her. Tror du jeg fremdeles har en karriere? Vi må vel bare vente og se. Hvordan føler du deg? Sliten. Sliten, men fri. Det er rart. Jeg føler meg fri. -Unnskyld, kjære. Brandy? -Nei, Jeg vet ikke helt... Det er som da jeg rømte. Da jeg innså at jeg endelig var fri. Det er merkelig. Mor. Jeg så en jente i kveld. Høy, lyshåret. Hun var veldig pen. Med blekgul kjole, tror jeg. Så du noen som lignet på galleriet? Ja. Det var én ung dame der som passer til beskrivelsen. Å? Du kjenner jo alle. Vet du tilfeldigvis...? Jo. Jeg gjør faktisk det. Du må mene Clementine Hozier. Onkel Jack Leslie holdt på å miste henne i døpefonten under dåpen. -Gjorde han det? -Ja. Set var en sluttstrek og en begynnelse. Min kjære mor fortsatte å være ubesindige, egenrådige,- -men alltid lik e prektig og tapper. Syv år senere ble Clementine Hozier og jeg gift,- -og vi levde lykk elig alle våre dager.