Tip:
Highlight text to annotate it
X
For lenge siden, på slutten
av istiden, trådte det i nord frem-
-en mektig dronning
som het Juliana. Hennes mål var-
-at hennes rike skulle omfatte
hele verden. Hun samlet en hær,-
-og hun fikk en sønn som het
Nekron. Hun lærte ham svart magi.
Da Nekron ble myndig
og fikk herredømme over kreftene,-
-tok de sammen
kontrollen over Isregionen.
Fra sitt slott Ice Peak sendte de
i vei en kjempestor isbre sørover-
-som verken landsbyer
eller folk kunne motstå.
De gjenværende flyktet sørover
mot de varme vulkanene-
-i et fjellområde som ble styrt av
en gavmild konge som het Jarol.
Han bodde i festningen Fire Keep.
Nekron sendte isen lengre sørover-
-og inn i den tempererte sonen mot
Fire Keep. Ingen våget å gjette-
-hvem som skulle vinne slaget
mellom ild og is.
Hold stillingen, karer.
Larn, dette lar seg ikke stanse.
Gå til din bror.
Du har stelt deg bra, min sønn.
Den nordlige landsbyen har falt.
-Vi har seiret.
-Jeg vil takke deg, mor.
Den store sletten er alt
som er mellom oss og Fire Keep.
-Det er en lang strekning.
-Som vi kanskje ikke bør ferdes på.
-Jarol skal få våre nye krav.
-Han går ikke med på dem.
Dere skal legge frem kravene våre
for kong Jarol ved Fire Keep-
-og hilse så meget
til hans vidunderlige datter.
Far, jeg vil være med deg
når du treffer Nekrons menn.
Du tjener folket ditt bedre ved
å studere. Gi meg din kjærlighet.
Den har du alltid, far.
Alt i verden stammer fra
jord, luft, ild eller vann.
De fire elementene utenfra
som har skapt alt.
Kan du snakke om elementer
når krigen rykker stadig nærmere?
Prinsesse Teegra, din fars plikt er
å være konge og styre.
Din brors plikt er å være soldat.
Og din plikt er å lære.
Min plikt er å tie
mens mennene kriger og får all ære?
Det synes vi er urettferdig.
Ikke sant, Shaitan?
-Kapitulerer dere, kommer Nekron...
-Er dette deres fredsbudskap?
-At vi skal kapitulere?
-Vi tilbyr en allianse, Deres hø yhet.
-Jeg kaller det utpressing.
-Nekrons tilbud...
Til helvete med Nekron
og hans tilbud! Vi er frie menn.
-Kong Jarol, vær fornuftig.
-Min sønn snakker med sitt hjerte,-
- men han snakker for oss alle!
-Vi skal bekjempe dere inn i døden!
Dere kommer kanskje snart til
å endre opp fatning.
-Teegra!
-Vakter!
Full fart mot isbreen
på dragehaukene våre. Skynd dere!
Dragehaukene kommer til
å finne henne, far. Det må de gjøre.
Natten er mørk, jungelen er tett.
En fugl finner ikke redet sitt.
-Hva gjør vi, da?
-Vi venter.
-På Nekrons nye krav?
-På beleiringen hans.
Fortell. Har dere tatt piken Teegra,
Jarols datter, til fange?
Hvor er hun? Før henne hit,
så jeg får se henne.
Er hun borte? Forsvunnet?
Har hun rømt? Dere dustemikler!
-Hva er straffen for å mislykkes?
-Døden.
Finn piken, ellers får dere
samme straff som han fikk!
Gud er min far.
Ta det, om du vil ha det.
Jeg er ingen tyv.
-Ikke for nær, da svir du det.
-Jeg har alltid levd nær en ild.
lblant blir jeg så redd
om natten...
Det begynner å bli kaldere.
-Kulden kommer fra Nekron.
-Jeg vet det.
-Hvor skal du?
-Jeg skal hjem til folket mitt.
-Hvor har du hjemmet ditt?
-Langt sørpå.
-Jeg skal også sørover.
-Jaså? Du kan slå følge med meg,-
- om du opp fører deg.
-Opp fører meg?
Larn..!
Dere har fanget meg, men skal dere
overlevere meg til Nekron,-
-er dere nødt til å drepe meg først.
Jakt ikke på døden, gutt.
Den finner oss alle før eller siden.
Dere burde slutte å drepe hverandre,
til alle sår er leget.
Du trenger hvile, og mat.
Vil du drepe Isherren, må du
lære deg å leve med smerte.
-Isherren? Slåss dere mot Nekron?
-Mot ham og hans mor.
Ulvetispen Juliana.
Teegra!
De har vært her. Nekrons hunder.
De tok med seg piken. Vestover.
Jeg så piken tidligere. Bortenfor
det store treet. Hent henne,-
- så avleder jeg de andre.
-De er sikkert 50 stykker.
Det kan nok stemme.
-Hvor er piken?
-Jeg fant henne ikke.
-Nei..!
-Hestene.
-Teegra er igjen der borte.
-Vi henter henne etterpå.
Først må vi føre
Nekrons hunder på villspor!
Vi tar stilling der oppe.
Nå holder det. Du skal begi deg
til Nekron, til hans mor Juliana.
-Vi må forhandle.
-Med fienden?
-Vi kan appellere til Nekron...
-Tror du at han vil forbarme seg?
Vet du hva han gjør
om jeg kommer med freds flagget?
Vi har ikke noe valg. Både vi
og du må ta den sjansen, min sønn.
For Fire Keeps skyld,
og for din søsters skyld.
Begi deg av sted.
Ri fort.
Velkommen. Jeg er Roliel,
og disse skogene er hjemmet mitt.
Du har hatt en strabasiøs tur.
La meg få gi deg mat og drikke.
Først skal du hvile,
siden får vi prate.
Stakkars liten..!
Ble du redd for Store Otwa?
Ikke vær redd.
Han er snill som et barn.
-Han rev over en kjede med hendene.
-Ja, han er sterk.
Men han mener bare vel, for han
tok deg jo med hit, ikke sant?
-Jeg er så sliten.
-Ja, min stakkars, lille pike.
Du er så sliten, og så vakker.
Du må...
Fortell hemmelighetene dine til meg.
Nekron?
Nekron?
Nekron er ute etter piken!
Hun utsetter hjemmet mitt for fare!
Jeg kan kanskje snu dette
til min fordel. Otwa, min sønn...
Hent hit Nekrons hunder. Si til dem
at vi har piken han leter etter.
Hils dem at han kan få henne,
hvis han betaler for det.
-Begi deg av sted.
-Nei..!
Finn ut hvor piken er!
Kom inn, min sønn.
Hva er det med deg?
Hvor er hundene?
Gjør dere slik med Otwa?
Teegra..!
Hvorfor forstyrrer de levende
de dødes søvn?
Jeg er på sporet av ham. Jeg leter
etter en pike som heter Teegra.
En pike? Ja, hun gjorde dette.
Hun og Nekron.
-Den fordømte Nekron..!
-Hvor er hun?
-Hvorfor skulle jeg svare på det?
-For å hevne deg på Nekron.
Nekron?
Akatar! De førte henne till Akatar.
Siden til Iskongens rike.
Hevnen er min.
Endelig..!
Akatar?
Teegra!
Min prins, alt er ordnet.
Et skip venter på havnen,-
-og Nekron venter ved Ice Peak.
Ta opp landgangen. Få opp farten!
Vi må av sted før sola går opp.
-Hvorfor har du ført henne hit?
-Dette er din brud, min sønn.
-Hun skal bli mor til dine sønner.
-Så omtenksomt, mor,-
-men jeg trenger
verken brud eller sønner!
-Du trenger arvinger.
-Jeg trenger ingenting!
Nekron?
Nekron,
du er en sterk kra ft i verden.
Du har alt
et menneske kan ønske seg,-
-og likevel kjenner du fortvilelse.
Men det fins noe du savner.
En gave som bare du kan
skjenke folkene våre. Fred.
Dette er gaven
som leger giverens hjerte.
Jeg strekker ut hånden i vennskap.
Jeg tilbyr fred-
-mellom folkene våre.
Vil du ikke ta imot hånden min?
Vil du ikke kalle meg "venn"?
Kvinne, jeg spytter på freden...
Og jeg spytter på deg!
Neste gang du kommer med
en av de små tøsene dine, mor,-
-skal jeg
knuse deg som en tordivel!
Få bort skrotet herfra!
Ikke se opp.
Vi legger ikke vekt på sånt skrot.
Lord Nekron, vi er her for
å forhandle mellom våre to folk,-
-og vi skal hente hjem min søster,
som deres krigere bortførte!
Min far, kong Jarol, har bemyndiget
meg å tilby fred mellom oss.
I bytte mot hans suverenitet
og min søsters frihet.
Mine sendebud kom nylig
med et liknende tilbud,-
- men det ble avvist av deres herre.
-Det var før Deres lakeier-
- bortførte min søster!
-Jeg kan ikke tilby fred-
-til et folk som nekter
å anerkjenne meg som hersker.
Hva din søster angår,
må jeg tilstå-
-at tanken på å pare meg
med henne, fylte meg med avsky.
Men jeg burde kanskje
ombestemme meg.
Din søster er jo ikke
helt uten sjarme,-
-med tanke på at hun er et udyr.
Du er et svin,
og du skal dø som et svin!
Nei, slik skal vi
slett ikke gjøre det...
Du interesserer meg.
Vakter! Før ham til meg.
Slipp ham.
-Hvorfor har du lett etter meg?
-Du drepte mitt folk.
Vi har vært nødt til å gjøre
ende på svært mange uønskede.
La ham få hvile.
Han har ikke gitt opp ennå.
Larn?
Teegra, er det deg?
-Er du uskadd?
-Jeg prøver å låse opp døren.
-Du må vekk herfra.
-Jeg kan kanskje finne en nøkkel.
-Var det min sønn du så?
-De kalte ham prins Taro.
Han døde.
-Teegra, da?
-Han har henne også.
-Det er mulig at hun lever.
-Isbreen der er et faktum.
Den har beveget seg sørover
i tre døgn. Tusen sjeler har dødd.
Fire Keep står for tur. Vi må
angripe. Jeg trenger dragehaukene.
-De er for få.
-En av oss kan ta seg igjennom-
- og tilintetgjøre ham.
-Hvis isbreen passerer elva,-
-har jeg ikke noe valg.
Da må jeg slippe løs lavaen.
Teegra?
Larn..!
Nekron!
Dø..!
Hvorfor dør du ikke?
Nei, Larn. Det er over nå.
Vi må begynne fra begynnelsen igjen.