Tip:
Highlight text to annotate it
X
Hei baby, hva foregår her?
Å, hei.
Frøken Golightly!
En dag... En dag!
Frøken Golightly!
Du går til toalettet og det er det
siste jeg ser til deg.
- Nå, Harry...
- Harry var den andre fyren.
Jeg heter Sid Arbuck.
Du liker meg, husker du?
Jeg protesterer!
Elskling, jeg beklager,
men jeg har mistet nøkkelen min.
Det var for to uker siden.
Du kan ikke ringe
på hos meg alltid.
Du forstyrrer meg!
Du må få deg ny nøkkel!
Men jeg bare mister dem.
- Kom igjen. Du liker meg.
- Jeg forguder deg, herr Arbuck.
- God natt.
- Vent! Hva er det?
Du liker meg.
Jeg er en vellikt type.
Du liker meg. Jeg plukket opp
regningen for fem stykker...
DlNE venner.
Når du ville ha småpenger for
toalettet, ga jeg deg $50.
Det gir meg rettigheter.
Snart tilkaller jeg politiet.
Hele tiden, bare forstyrrelser!
Jeg får aldri sove!
Jeg må få hvile!
Jeg er en kunstner!
Jeg kommer til å sette
sedelighetspolitiet på deg!
lkke vær sint.
Jeg skal ikke gjøre det igjen.
Jeg lar deg kanskje
ta de bildene.
Når?
En eller annen gang.
Når som helst.
God natt.
Jeg er lei for å bry deg.
Jeg kunne ikke åpne døren.
Jeg tror de sendte meg
nøkkelen til annen etasje.
Jeg kunne ikke åpne
inngangsdøren.
Jeg sa, jeg tror de sendte meg...
nøkkelen til annen etasje.
Jeg kunne ikke åpne inngangsdøren.
Beklager at jeg vekket deg.
Det er all right.
Det kunne hende hvem som helst...
Det skjer ofte. God natt.
Jeg hater å...
Jeg hater å bry deg,
men kan jeg få låne telefonen?
- Selvfølgelig. Hvorfor ikke?
- Tusen takk.
Vel, det er et...
koselig lite sted
du har her.
Du har nettopp flyttet inn du også?
Jeg har vært her omtrent ett år.
Telefonen er over der.
Vel, den var der.
Å, nå husker jeg det.
Jeg la den i kofferten
for å dempe lyden.
Jeg... beklager.
Er han all right?
Jada. Han er OK,
er du ikke det katt?
Stakkars katt.
Stakkars slusk.
Stakkars slusk uten navn.
Jeg har ikke rett
til å gi ham ett.
Vi eier ikke hverandre.
Vi bare møttes en dag.
Jeg vil ikke eie noe
før jeg finner et sted hvor
jeg og ting passer sammen.
Jeg vet ikke hvor det er,
men jeg vet hvordan det er.
Det er som Tiffany's.
Tiffany's?
Mener du smykkebutikken?
Riktig.
Jeg er gal etter Tiffany's.
Du. Du vet dager som
man er lamslått?
Lamslått?
Mener du deprimert?
Deprimert er man når man er fet
eller det regner. Bare trist.
Å være lamslått er forferdelig.
Plutselig er du redd
og du vet ikke hvorfor.
- Får du noen gang den følelsen?
- Joda.
Når jeg får den,
er det eneste som hjelper
å hoppe i en
drosje til Tiffany's.
Roer meg ned med en gang.
Roen
og prakten der.
lkke noe galt kan skje der.
Hvis jeg kunne finne
et virkelig sted
som får meg til å føle
som hos Tiffany's, da...
skulle jeg kjøpe noen møbler
og gi katten et navn.
Unnskyld. Du spurte om noe.
Telefonen.
Jeg skulle ha møtt noen.
Dette er 1 0.00 torsdag morgen?
Jeg kom akkurat av et fly.
Jeg er ikke sikker.
Torsdag. Er det torsdag?
- Jeg tror det.
- Det kan det ikke være!
Det er for ille!
Vel, hva er så forferdelig
med torsdag?
Jeg husker aldri
når det er.
Onsdager går jeg
vanligvis ikke til sengs
fordi jeg må
rekke 1 0.45.
De er så nøye
med besøkstidene.
Vær så snill
og se under sengen
om det er et par alligatorsko der.
Jeg må rette på
utseendet mitt.
Jeg kan ikke dra til
Sing Sing grønn i fjeset.
Sing Sing?
Det er et tåpelig navn
på et fengsel.
Høres mer ut som et operahus.
Svarte, alligator.
Alle besøkende prøver å
ta seg best mulig ut.
Det er rørende, kvinnene
har på seg sine peneste ting.
Jeg elsker dem for det.
Og barna også.
Det burde være trist å se barn
der, men det er det ikke.
De har sløyfer i håret
og blankpussede sko.
Etter hva jeg skjønner,
så skal du besøke noen
i Sing Sing.
Du kan se hva slags type
en mann synes at du er
på øredobbene han gir deg.
Jeg må si, tankene spinner.
- Kan jeg spørre hvem?
- Hvem jeg skal besøke?
Jeg tror det er det jeg mener.
Jeg vet ikke om jeg burde si det.
De sa aldri at jeg ikke skulle.
Kors på halsen
og kyss deg på albuen.
Jeg skal forsøke.
Du har antageligvis lest om ham.
Sally Tomato.
lkke se så sjokkert ut.
De kunne ikke bevise
at han var i Mafiaen,
enda mindre leder av den.
De beviste bare at
han snøt på skatten.
Han er en elskelig gammel mann.
Han var ikke elskeren
min eller noe.
Jeg kjente ham ikke før
han kom i fengsel.
Jeg har sett ham hver torsdag
i sju måneder.
Jeg ville gå selv
om han ikke betalte.
- Sko.
- Jeg fant bare en.
- Betaler han deg?
- Riktig. Advokaten hans gjør.
Hvis han er en advokat.
Det tviler jeg på.
Han har bare
en telefonsvarer
og han vil alltid møte meg
på Hamburger Heaven.
Nå vet du det,
din snushane. Takk.
Vær så god.
Kjole... Kjole...
Sånn... Veske.
Og så en hatt. Sånn.
Men, for sju måneder siden,
spurte denne såkalte advokaten
om jeg ville like
å oppmuntre en gammel mann
og plukke opp 1 00 i uken.
Jeg sa til ham, ''Dette er
feil Holly Golightly.''
Jeg tjener like mye på å
gå på toalettet.
Alle elegante herrer vil gi
en pike $50 for toalettet.
og drosjeregningen, det er 50 til.
Så sa han at klienten hans
var Sally Tomato.
Sally hadde sett meg et sted
og hadde beundret meg
Á la distance.
Det ville være en god gjerning
å besøke ham.
Hvordan kunne jeg si nei?
Det var så utrolig romantisk.
Hvordan ser jeg ut?
Veldig fin.
Jeg må si jeg er imponert.
Jeg kunne aldri ha
gjort det uten deg.
- Veske...
- Ring meg når som helst.
Jeg er bare ovenpå,
så snart jeg flytter inn.
Morna katt.
Mener du at han gir deg $1 00
for en times prat?
Herr O'Shaughnessy gjør det
når jeg gir ham værmeldingen.
Det er ikke min sak,
men du kan havne i trøbbel.
Hold denne for meg.
Og hva mener du,
værmelding?
Bare en beskjed som
jeg gir til herr O'Shaughnessy,
så han vet at jeg her vært der.
Sally gir meg ting
å si, som...
''Det er en orkan over Cuba'',
''Overskyet i Palermo'',
sånne ting.
Vær ikke redd. Jeg har passet
på meg selv i lange tider.
Taxi!
- Jeg kunne aldri gjøre det.
- Det er enkelt.
Paul.
Jeg er sen. Jeg vet det.
Var du låst ute?
Fikk du ikke nøkkel?
Å, elskling. Jeg beklager.
Nei, jeg fikk nøkkel.
Frøken Golightly, naboen min,
slapp meg inn.
Frøken Golightly er
på vei til Sing Sing.
Bare på besøk, selvfølgelig.
Frøken Golightly,
Fru Falenson, min... maler.
Gleder meg.
Elskling. La meg se på deg.
- Er du ferdig?
- Var flyturen forferdelig?
Grand Central stasjon,
og trå på, elskling.
Det er bare tre uker
siden jeg forlot deg i Roma?
Føles som år.
- Har du sett leiligheten?
- lkke ennå.
Det var uforskammet av meg,
men jeg kunne ikke motstå.
Jeg tok den uten deg.
Jeg synes den er fantastisk,
men hvis du hater den,
så kan vi begynne igjen.
Hei, baby! Hvor går du?
Kom igjen, baby. Lukk opp døren.
Vær grei!
Du bryter opp et
hyggelig selskap.
Kom igjen, baby. Lukk opp døren.
Hei, bandet svinger.
Kom igjen, baby.
En gang til, jeg må protestere!
Hvis du ikke stopper
den gramofonen nå,
så tilkaller jeg
politiet!
Ja. Det er bedre.
Hva er galt, baby?
Kom igjen. Vær grei.
Lukk opp døren.
Kom igjen, baby.
Jeg venter på deg.
- Det er bare meg.
- Et øyeblikk. Frøken...
Golightly. Holly Golightly.
Jeg bor nedenunder.
Vi møttes i morges, husker du?
Ja.
Det er OK. Hun har gått.
Hun jobber sent
til å være en maler.
Det er en forferdelig
skremmende mann nede.
Han er søt når han
ikke er full, men...
en fyllik,
og, du store min, for et beist.
Det ble så slitsomt,
at jeg gikk ut gjennom vinduet.
Du må bare kaste meg ut
hvis du vil,
men det så så koselig ut
og maleren din hadde gått,
og det begynte å bli
kaldt der ute.
Og jeg har hørt
at folk i New York
aldri blir kjent med
naboene sine.
Vel, hvordan var Sing Sing?
Fint. Jeg rakk toget
og all ting.
Og hva er værmeldingen?
Varsel til små fartøyer,
Block lsland til Hatteras...
hva det enn betyr.
Vet du, du er søt.
Det er du virkelig.
Du ligner litt
på broren min, Fred.
- Noe imot at jeg kaller deg Fred?
- lkke i det hele tatt.
300. Hun er veldig sjenerøs.
Er det per uke, time eller hva?
Selskapet er slutt. Ut.
Å, Fred.
Kjære Fred, jeg beklager.
Jeg mente ikke å
fornærme deg. lkke vær sint.
Jeg sa bare at jeg forstår.
Jeg forstår det så godt.
Bare bli.
Lag deg en drink.
- Sleng hit morgenkåpen min.
- Bli hvor du er.
Du må være
helt utslitt.
Jeg mener, det er sent,
og du sov dypt
og all ting.
Du må vel tro at
jeg er splitter gal eller noe.
lkke galere enn noen annen.
Jo, det gjør du, alle andre gjør.
Det gjør meg ikke noe.
Det er nyttig å være vinneren
i sjokkavdelingen.
Hva er det egentlig du gjør?
- Jeg er forfatter, tipper jeg.
- Tipper du? Vet du ikke?
OK. Positiv erklæring.
Sann bekreftelse.
Jeg er en forfatter.
Den eneste forfatteren jeg noen gang
har kjent er Benny Shacklett.
Han har skrevet mye TV-stoff,
men for en rotte.
Si meg, er du en virkelig forfatter?
Jeg mener, kjøper noen
det du skriver eller noe?
De kjøpte det som er i esken der.
Dine?
Alle disse bøkene?
Det er bare en bok,
1 2 eksemplarer av den.
''Ni liv'' av Paul Varjak.
- Det er historier.
- Ni stykker.
Fortell meg en.
De er ikke sånne
som man kan fortelle.
For dristige?
Ja, jeg går ut fra at de er
dristige også,
men bare tilfeldigvis.
Hovedsakelig er de sinte,
følsomme, sterkt følte,
og det dristigste
av alle ordene - lovende.
Det sa The Times anmeldelsen,
1 . oktober 1 956.
- 1 956?
- Det er riktig.
Dette er et råttent spørsmål, men
hva har du skrevet i det siste?
l det siste har jeg
jobbet på en roman.
- l det siste, siden 1 956?
- Det tar tid.
- Jeg vil få det riktig.
- Så, ingen flere historier.
Meningen er å ikke sløse bort
talentet mitt på små ting.
Jeg sparer det til det helt store.
Skriver du hver dag?
Javisst.
- l dag?
- Javisst.
- Det er en fin skrivemaskin.
- Selvsagt.
Den skriver ikke annet enn følsom,
intens lovende prosa.
- Det er ikke fargebånd i den.
- Er det ikke?
Nei.
Noe du sa i morges
har brydd meg i hele dag.
Hva var det?
Gir de deg virkelig $50
til toalettet?
Selvfølgelig.
Du må klare deg veldig bra.
Jeg prøver å spare,
men jeg er ikke flink til det.
Vet du, du ligner
sånn på Fred.
Jeg har ikke sett ham siden
jeg var 1 4, da jeg dro hjemmefra.
Han var allerede 1 ,88.
Det må ha vært
peanøttsmøret som gjorde det.
Alle trodde han var sprø
som han spiste peanøttsmør.
Men han var ikke sprø,
bare søt og ***
og... veldig treg.
Stakkars Fred. Han er i hæren nå.
Det er det beste
inntil jeg får nok penger.
- Og så?
- Og så skal Fred og jeg...
Jeg dro til Mexico en gang.
Det er et vidunderlig sted
å ale opp hester.
Jeg så et sted
nær sjøen som...
Fred er veldig flink med hester.
Selv i Mexico
koster land noe.
Hva jeg enn gjør, så er det aldri
mer enn $200 i banken.
Den kan ikke være 4.30.
Det kan den ikke.
Har du noe imot at jeg bare
kryper oppi med deg litt?
Det er all right. Det er det.
Vi er venner, det er alt.
- Vi er venner er vi ikke?
- Jovisst.
OK, la oss ikke si
et ord til.
La oss bare sove.
Hvor er du Fred?
Det er kaldt.
Det er snø og...vind.
Hva er det?
Hvorfor gråter du?
Hvis vi skal være venner,
la oss få en ting klart.
Jeg hater snushaner.
KJÆRESTE FRED,
TlLGl MEG FOR l GÅR NATT.
KOM TlL EN DRlNK RUNDT KL. 6.
DlN VENNlNNE, HOLLY GOLlGHTLY
- Ja.
- Lucille, elskede?
Jeg har prøvd
febrilsk å komme fram til deg.
Bill kom akkurat tilbake...
en dag tidlig, det beistet...
så jeg må trekke meg.
Vil du forklare
for de andre jentene?
Du er en engel.
Kanskje vi kan ha
en lang lunsj i morgen.
- Jeg ringer deg på morgenkvisten.
- Hva enn du sier.
Du vil klare å overleve
uten meg i natt?
Ja da. Jeg gir meg kanskje
i kast med å skrive.
- God natt.
- God natt.
Ble du utstoppet,
hæ, Polly, baby?
Det fortjener du, stor i kjeften.
Buon giorno.
Drikker du ikke?
Har du lommer?
Hva heter du?
Hva er navnet ditt?
Hva kaller du deg?
- lrving.
- Perfekt, perfekt.
Det er fantastisk, lrving.
Jeg kommer straks tilbake,
lrving, baby.
Ja? Ungen er fremdeles i dusjen.
Er du ventet?
Jeg ble invitert.
Det du mener?
Bli ikke sint og sår.
Kom inn.
Mange typer kommer
som ikke er ventet.
Jeg skal spandere en drink på deg.
- Du drikker?
- Ja.
- Jeg skal spandere en drink.
- OK.
Hei, skatt,
skjørtet ditt er revnet der.
- Hva drikker du?
- Bourbon.
- Med is?
- Ja... Nei. Med vann.
- ls først?
- Ja. lkke for mye.
All right. Dette vil løsrive deg.
- Kjent jenta lenge?
- lkke særlig. Jeg bor oppe.
Se på dette stedet.
Det er utrolig. For en skraphaug!
Hva syns du?
- Om hva?
- Er hun eller er hun ikke?
Vent litt. Bli der.
- Harriet!
- Hei JB.
''JB''? Hvem er det?
- Du kjenner Gil.
- Ja. Hvordan har du det?
- Hva med en drink?
- l kjøkkenet.
Så... Å, skatt, det er deg.
Fred, kjære, jeg er så glad
for at du kunne komme.
Jeg har med en gave til deg
til bokhylla.
Du er søt.
Ser ikke det fint ut?
Gi meg en sigarett, OJ.
OJ er en fantastisk agent.
Han kan så mange telefonnumre.
Hva er Jerry Walds
telefonnummer?
Kom igjen, hold opp.
Ring ham og fortell ham
at Fred er et geni.
lkke rødm, Fred.
Du sa det ikke. Jeg gjorde det.
Kom til poenget. Hvordan kan du gjøre
Fred rik og berømt?
La Fred og meg
ordne det, hæ, vesla?
OK, men husk, jeg er agenten.
Han har allerede en maler,
jeg er agenten.
Vent, vent.
Hei, gutter. Kom inn.
Alt dere trenger er
i kjøkkenet.
Så, hør her, Fred, baby...
- Nei, det er Paul, baby.
- Jeg trodde det var Fred, baby.
- Er hun, eller er hun ikke?
- Hva da?
En bløffmaker.
Jeg vet ikke. Jeg tror ikke det.
Vel, du tar feil - hun er det.
På en annen side har du rett,
for hun er en ekte bløffmaker.
Hun tror virkelig
på alt dette sprø sludderet.
Nå, jeg liker alvorlig talt
den jenta. Jeg gjør det.
Jeg er følsom. Det er derfor.
Du må være følsom
for å like henne.
Det er et streif av en dikter.
Har du kjent henne lenge?
Jeg oppdaget henne. Jeg er OJ Berman.
Et par år siden...
Hun var bare en jentunge.
Masse stil, klasse...
- Masse hva?
- Klasse.
Men du visste ikke om
hun var en bondejente.
Vet du hvor lang tid det tok
å rette på den aksenten?
Ett år. Vet du hvordan?
Vi ga henne fransktimer.
Fant ut at når hun kunne
imitere fransk,
kunne hun imitere engelsk.
Til slutt arrangerte jeg
en liten prøvefilm.
Natta før - jeg kunne ha tatt
livet av meg - ringer telefonen.
Jeg tok den. Hun sier,
''Det er Holly. Jeg er i New York.''
Jeg sier: ''Du har
en prøvefilm i morgen.''
Jeg sier: ''Kom tilbake hit!''
Hun sier: ''Jeg vil ikke.''
''Hva mener du?
Hva er det du vil?''
Hun sier: ''Når jeg finner ut
så skal jeg si fra til deg.''
- Fred, baby...
- Det er Paul, baby.
Javisst. lkke fortell meg at
hun ikke er en bløffmaker.
lrving!
Søta, lrving, hvor har du vært?
Mike, elskling, jeg prøvde
å få tak i deg hele dagen.
Telefonsvareren din
svarer ikke.
Det er problemet
med telefonsvarere...
Etter alt det sa hun...
- Klokka, elskede.
- Hva?
Klokka?
- Har du klokke?
- Nei.
- Å, la meg se. 6.45.
- Takk.
Ai! Var det nødvendig?
Litt av et selskap. Hvem er
alle disse menneskene?
Hvem vet? Rykter sprer seg.
Du blåser i det, ikke sant, elskling?
Forsterkninger.
Rett der inne.
Holly?
Holly, elskling!
- Hva er det?
- Mag Wildwood.
Hun er en modell, tro det
eller ei, og gørr kjedelig.
Men se på godsakene
hun hadde med seg.
Han er all right,
hvis du liker pene,
menn som ser rike ut
med lidenskap
og for mange tenner.
Jeg mener den andre.
- Den andre?
- Han heter Rusty Trawler.
Han er den niende rikeste
mannen i Amerika under 50.
Det er merkelig informasjon
å huske så godt.
Jeg følger med slike ting.
- Unnskyld. Du skylder meg 47...
- Hold denne et øyeblikk, elskling.
Mag, elskling,
hva gjør du her?
Jeg var ovenpå
og jobbet med Yunioshi...
Påskesaker til basaren.
Så kom disse to kjekke karene
for å hente meg.
Det var en feiltakelse.
Jeg misforsto et eller annet.
De var begge
veldig forståelsesfulle.
Får jeg presentere
José Silva Pereira?
Han er fra Brasil.
Veldig snilt av deg å la meg
få komme i selskapet ditt.
Jeg er så interessert
i nord-amerikansk kultur.
Jeg har allerede vært
ved Frihetsstatuen
og til restauranten
Automatique,
men dette er første gangen
jeg er i et typisk
nord-amerikansk hjem.
Kunne han ikke bare
smelte i munnen på deg?
Og dette er Herr Rusty Trawler.
Du er ikke sint på meg
for at jeg tok dem med?
- Selvfølgelig ikke, elskling.
- Jeg er glad for det.
Nå, hvem skal hente
en bourbon til meg?
- OJ.
- Ja.
Vil du hente en drink
til frøken Wildwood?
Hvem er frøken Wildwood?
Herr Berman, vi er ikke blitt
formelt introdusert,
men jeg heter Mag Wildwood
fra Wildwood, Arkansas.
Det er... et fjellstrøk.
Føl deg bare
som hjemme.
lkke bekymre deg.
Jeg vil bare observere
skikkene i landet ditt.
OK, gjør bare det.
Nå, kom igjen herr Trawler.
La oss se hva vi kan
gjøre for å more deg.
Det var ikke meningen at
jeg skulle plukke deg opp.
l siste øyeblikk, hadde jeg...
Hør, det var ikke meningen at
jeg skulle plukke deg opp.
Ja?
Denne gangen advarer jeg deg!
Denne gangen tilkaller
jeg virkelig politiet!
God kveld!
Er det viktig?
Nei. Bare fyren ovenpå
som klager over støy.
Er han sint?
Han nevnte noe om å
tilkalle politiet.
Å, politiet... Politiet?
Det kan jeg ikke ha noe av. Jeg bør
finne frøken Wildwood og gå.
Tenk å finne
en kjæreste av meg
snuse rundt etter
billig Hollywoodmøkk.
Mag, elskling,
du er kjedelig.
Hold kjeft!
Du vet hva som vil
skje med deg?
Jeg vil ta deg til
dyrehaven og fore deg til jakoksen.
Så snart jeg
har drukket opp denne drinken.
Tømmer!
Unnskyld.
- God kveld, Ed.
- Det er Paul, baby.
Du husker lrving, gjør du ikke?
- Dette er José.
- Hyggelig å treffe deg.
Ja.
Smykketyver.
Sally hjelper meg
med regnskapene mine.
Jeg har ikke hode
for tall i det hele tatt.
Jeg prøver desperat
å spare litt penger.
Jeg klarer bare ikke.
Han får meg til å
skrive ned alt.
Hva jeg får, hva jeg bruker.
Jeg hadde en konto.
Jeg kvittet meg med den.
Han synes det er bedre å drive
på kontantbasis, skattemessig.
En dag, ta denne boken,
og gjør den til en roman.
Alt er der.
Fyll bare inn detaljene.
Kunne bli en god latter.
Nei. Nei, jeg tror ikke det.
Denne boken
ville knuse hjertet.
''Herr Fitzsimmons...
toalett, $50.
''Minus $1 8... for reparasjon
av en svart silkekjole.
''Kattemat, 27 cent.''
Sally, vær så snill og slutt,
du får meg til å rødme!
Men du har rett i Jack.
Han er en rotte.
Jeg kjenner kanskje bare rotter.
Bortsett fra,
selvfølgelig, Fred her.
Du synes at Fred
er hyggelig, synesdu ikke?
For din skyld...
så håper jeg han er.
Morna, onkel Sally.
Til neste uke.
Morna, onkel Sally.
Morna og glem ikke
å sende den boken.
Det skal jeg ikke.
Å, hva med
værmeldingen?
Å ja.
Snøbyger ventet
denne helgen i New Orleans.
Snøbyger ventet
denne helgen i New Orleans?
Er ikke det det rareste?
Jeg tror ikke de har hatt
snø i New Orleans på mange år.
Jeg vet ikke hvordan
han finner dem på.
DET VAR EN GANG EN MEGET SKJØNN,
MEGET REDD PlKE.
HUN BODDE ALENE
BORTSETT FRA EN NAVNLØS KATT.
- Hva er det du gjør?
- Skriver.
Fint.
Vel, hallo.
- Hva er galt?
- Jeg vet ikke.
Det er antageligvis ingenting.
Jeg vil se om
han fremdeles er der.
Se om hvem fremdeles er der?
Hva er det du snakker om?
Se.
Se? Jeg la merke til ham
i går ettermiddag.
Jeg ville ikke
virke nevrotisk, men...
- når han er der igjen idag...
- Hvem tror du det er?
Det kan være hvem
som helst, selvsagt,
men det som slo meg var...
kanskje Bill
har oss overvåket?
OK, jeg skal ta meg av dette.
Nei. Nei, ikke gjør det.
Hvis det er det,
vil du bare gjøre det verre.
Jeg skal være forsiktig. Vent her.
Elskling, vær så snill, ikke gjør
det. Jeg synes ikke at du skulle.
Ta det med ro.
Jeg vil bare finne ut
hva dette er for noe.
All right, hva vil du?
Gutten min, jeg trenger en venn.
Det er meg, det er henne,
det er broren hennes Fred.
Er du Hollys far?
Navnet hennes er ikke Holly.
Hun var Lula Mae Barnes.
lnntil hun giftet seg med meg.
Jeg er mannen hennes, Doc Golightly.
Paul Varjak.
Jeg er hestedoktor...
Dyremenneske.
Gjør litt jordbruk også,
nær Tulip, Texas.
Broren hennes, Fred,
kommer ut av hæren snart.
Lula Mae hører hjemme hos
mannen sin, broren og ungene.
Ungene?
- Dem er hennes unger.
- Hun har fire unger?
Nå, gutten min, jeg påsto ikke at
de var hennes egne unger.
Deres egen kjære mor, kjære kvinne,
døde 4. juli, 1 955,
i tørkeåret.
Når jeg giftet meg med Lula Mae,
gikk hun i sitt 1 4. år.
Du tror kanskje at en person på 1 4
ikke vet hva hun vil.
Men Lula Mae...
hun var en uvanlig person.
Hun knuste virkelig hjertene våre
da hun stakk avgårde.
Hadde slett ingen grunn.
Alt husarbeidet ble
gjort av datteren hennes.
Lula Mae kunne ta det med ro.
Den dama ble rett og slett fet,
og broren hennes,
han vokste til en kjempe,
et annet syn enn
da de kom til oss.
Et par villstyringer
var de.
Jeg tok dem i å stjele
melk og kalkunegg.
De hadde bodd hos noen
enkle, ubetydelige folk
omtrent 1 5 mil øst for Tulip.
Hun hadde grunn til å rømme
fra det huset.
Aldri noen til å dra fra mitt.
Hva med broren hennes?
Dro ikke han?
Nei. Vi hadde Fred hos oss
til hæren tok ham.
Det er derfor jeg kom.
Jeg fikk et brev fra ham.
Han kommer ut i februar.
Derfor kom jeg for å hente henne.
Lula Maes sin plass er hos mannen
sin, ungene og broren.
Gevinst fra popcorn,
vil du ha den?
Kunne aldri forstå hvorfor
den dama dro av gårde.
Si ikke at hun ikke var lykkelig.
Pratsom som ei nøtteskrike var hun,
med noe å si om alt.
Bedre enn radioen.
Den natta jeg fridde,
grinte jeg som en baby.
Hun sa, ''Hvorfor griner du?
Vi skal gifte oss.
''Jeg har aldri vært gift før.''
Jeg lo og omfavnet
og klemte henne.
''Aldri vært gift før.''
Hør her gutten min,
Jeg trenger en venn,
for jeg vil ikke
overraske eller skremme henne.
La henne få vite at jeg er her.
Vil du gjøre det, gutten min?
Ja da, Doc.
Hvis det er det du vil.
Kom igjen.
All right.
Jeg kommer.
Å, elskling, jeg er på vei ut.
Jeg er en halv time for sent.
Kanskje vi kan ta
en drink i morgen.
Ja da, Lula Mae...
Hvis du fremdeles er her i morgen.
Å, vær så snill, hvor er han?
Jøss, skatt, mater de deg ikke
her oppe? Du er så mager.
- Hei, Doc.
- Jøss, Lula Mae...
La ditt rike komme!
Hva er galt?
Er du all right?
Kanskje. Nei, jeg er ikke det.
Vil du hjelpe meg?
- Hvis jeg kan.
- Kom til bussholdeplassen.
Han tror at jeg kommer tilbake.
- Jeg kan ikke gjøre dette alene.
- Han er mannen din.
- Nei, det er han ikke.
- Er han ikke?
Det ble opphevet for lenge siden.
Han vil bare ikke akseptere det.
Vær så snill Fred.
Jeg sier at du skal følge oss.
lkke si noe.
Bare møt oss utenfor
om ca. en time. Vær så snill?
Du venter her, skatt.
Jeg henter veska.
Skal jeg kjøpe noen blader?
Vær så snill Fred, ikke gå fra meg.
Vi gjør oppmerksom på
at buss går nå fra plattform 5,
direkte til Dallas...
Philadelphia, Columbus,
lndianapolis, Terre Haute,
St. Louis, Tulsa,
Oklahoma City, Denison, Dallas.
Kom igjen, Lula Mae. Det er oss.
Doc, jeg blir ikke med deg.
Kom igjen. La oss gå rolig.
Jeg skal prøve å hjelpe deg
med å forstå. Hjelp meg Fred.
Jeg setter pris på hjelpen din, men
dette er mellom Lula Mae og meg.
Javel, Doktor.
Jeg elsker deg, Lula Mae.
Jeg vet at du gjør det,
og det er det som er problemet.
Det er en feil du alltid gjorde,
å prøve å elske en villstyring.
Du kom alltid hjem
trekkende på ville dyr,
en hauk med brukket vinge,
og en fullvoksen villkatt
med brukket ben.
- Husker du?
- Det er noe...
Du må ikke være bløthjertet
mot ville dyr.
Jo mer du gjør,
jo sterkere blir de,
inntil de er sterke nok
til å fly opp i et tre,
så til høyere trær,
så til himmels.
Det er noe
jeg måtte fortelle deg.
Unnskyld meg.
For et par uker siden,
fikk jeg et brev fra Fred.
Fra Fred?
Han er all right, er han ikke?
Jo, han har det bra,
går jeg ut fra.
Han kommer ut av hæren
i februar.
l februar?
Vel, det er bare fire måneder.
Så du må komme tilbake.
Din plass er hos oss.
Doc, du må forstå,
jeg kan ikke komme tilbake.
Du må forstå
hva jeg sier.
Jeg vil ikke presse deg,
men jeg må.
Hvis du ikke kommer,
må jeg fortelle unge Fred
at han må la seg verve
for en ny periode.
lkke gjør det.
lkke skriv det til ham.
Jeg skal skrive til ham og si
at jeg vil ha ham hos meg.
Jeg skal passe på ham.
Du prater tøv,
Lula Mae.
Doc, ikke kall meg det.
Jeg er ikke Lula Mae lenger.
All right, Lula Mae.
Jeg antar du vet
hva du gjør.
Hold øye med henne,
vil du, gutten min?
Pass i det minste på at hun spiser
litt en gang i mellom.
Ja da, Doc.
Så mager.
Vær så snill, Doc. Prøv å forstå.
Jeg elsker deg,
men jeg er ikke Lula Mae lenger.
Jeg er ikke det.
Vet det hva som er ille,
elskling?
Jeg er fremdeles Lula Mae.
Fjorten, og stjeler kalkunegg
og løper gjennom
et tornekratt.
Bortsett fra at nå kaller jeg det
å være lamslått.
Vel, det er fremdeles for tidlig
å gå til Tiffany's.
Jeg tipper det nestbeste
er en drink.
Ja, jeg trenger virkelig en drink.
- Kjøp en til meg, Fred, elskling?
- Jada.
Bare lov meg å ikke ta meg hjem
før jeg er full.
Før jeg er skikkelig full.
Synes du at hun har talent?
Stort og viktig talent?
Nei. Underholdende og
overfladisk talent, ja.
Men stort og viktig, nei.
Himmel.
Tror du hun er
godt betalt?
Å, sikkert.
Vel, la meg fortelle deg noe.
Hvis jeg hadde hennes penger,
så ville jeg vært rikere enn henne.
- Hvordan kan du si noe sånt?
- Jeg ville beholde gottebutikken.
Gamle Sally Tomato,
det er min gottebutikk.
Jeg ville alltid beholde Sally.
Det er derfor jeg ville ha vært
rikere enn det hun er.
Vi bør få oss
litt frisk luft.
Tom, *** og Harry...
Nei. Rettelse.
Hver Tom, *** og Sid -
Harry var vennen hans.
Men, hver Tom, *** og Sid
tror at hvis han ber
en jente på middag så,
vil hun krøke seg sammen til en myk
ball ved føttene hans, ikke sant?
Jeg er faktisk
blitt invitert på middag
av 26 forskjellige rotter
i løpet av de to siste månedene.
27, hvis du regner med
Benny Shacklett,
som på mange måter er en superrotte.
- Jeg glemte nøkkelen min.
- Blås. Jeg ringer på hos Yunioshi.
Vet du noe morsomt?
Selv om
disse rottene gir meg $50
for toalettet,
som små nikkedukker,
ser jeg at jeg har $9 mindre
på bankkontoen
enn jeg hadde for
seks måneder siden.
Så, elskling Fred...
Jeg har i kveld tatt en
meget alvorlig avgjørelse.
Og hva er det?
Jeg vil ikke lenger
være med i dansen
- Gratulerer.
- Den stinker...
både økonomisk
og sosialt,
og jeg gir den opp.
Denne gangen tilkaller jeg
politiet, brannvesenet
og New York State
boligkommisjon,
og, hvis nødvendig,
helsevesenet!
Vær stille der oppe.
Vil du vekke hele huset?
Som frøken Golightly sa
før hun ble
så uforskammet avbrutt,
frøken Golightly
annonserer videre sin hensikt
å bruke sitt
ikke så ubetydelige talent
for øyeblikkelig å erobre,
og så inngå ekteskap
med herr Rutherford.
Rusty for vennene sine, som han
sikkert har mange av, Trawler.
- Hvem?
- Rusty Trawler.
Du traff ham i selskapet mitt.
Han kom sammen med Mag Wildwood.
lkke den skjønne latin-amerikaneren,
den andre, som ligner en gris.
Husker du?
Den niende rikeste mannen
i Amerika under 50?
Ser jeg en smule
motvilje i øynene dine?
Du får bare godta det, min venn,
fordi slik blir det.
Hei, katt.
- Holly, du er full.
- Riktig.
Helt riktig.
Riktig, men uten betydning.
Hva er det du gjør?
Så jeg synes at
vi skal skåle
for den nye
fru Rusty Trawler...meg!
Hei, ta det med ro.
Hva er i veien,
tror du ikke jeg kan gjøre det?
Fortell meg. Jeg er interessert.
Tror du ikke jeg kan?
Du hørte doktoren.
Broren min kommer ut
i februar.
Doc vil ikke ta ham tilbake.
Det hele er opp til meg.
Jeg vet ikke hvorfor
du ikke forstår.
Jeg trenger penger, og jeg vil gjøre
hva som helst for å få dem.
Så på denne tiden neste måned,
vil jeg bli
den nye fru Mrs Rusty Trawler.
Jeg synes at vi skulle ta en liten
skål for det.
Det er tomt.
Er ikke det for ille?
Har du noe whisky oppe?
Men du har hatt nok.
Kom igjen. Hent whiskyen.
Jeg betaler deg for den.
Holly, vær så snill.
Nei, nei, du bebreider meg,
og jeg tar ikke imot drinker
fra herrer
som bebreider meg.
Jeg betaler for min egen
whisky, ikke glem det.
Holly.
Jeg tar ikke imot drinker
fra herrer som bebreider meg.
Særlig ikke
bebreidende herrer
som forsørges av andre damer.
Så ta den.
Du burde være vant til
å ta penger fra damer.
Hvis jeg var deg, ville jeg
være mer forsiktig med pengene.
Rusty Trawler er en for hard
måte å tjene dem på.
Det skulle ta deg
nøyaktig fire sekunder
å gå herfra til den døren.
Jeg gir deg to.
50 DOLLAR
RUSTY TRAWLER TAR NUMMER FlRE
Hei. Jeg ville prate
om forrige natt,
og så så jeg avisen, og...
faktisk er jeg litt flau,
men siden det angår deg,
tenkte jeg at jeg burde snakke
personlig om det.
- Hva?
- Hva?
Å, ørepluggene.
Jeg kan ikke gå gjennom
hele greia igjen.
Det er nok å si at jeg har kommet for
å gjøre det godt igjen.
Som ekstra lokkemat,
har jeg alle slags nyheter.
- Får jeg komme inn?
- Jeg går ut fra det.
Et øyeblikk.
Har jeg nattkjole på meg?
Nei, det har jeg ikke.
Kan du snu deg et øyeblikk?
Blås. Det er sprøtt sagt.
Jeg snur meg rundt selv.
Kom inn.
Har... du sett avisen?
Rusty, mener du.
Ja. Jeg vet alt om det.
Jeg fikk feil inntrykk av ham,
ikke sant?
Jeg trodde han bare var en rotte,
men han var en superrotte
hele tiden.
En superrotte i rotteklær.
Du vet ikke engang
den beste delen.
lkke bare var han en superrotte,
han var blakk også.
Blakk!
Jeg mener, ikke ett øre.
Familien hans har penger,
men personlig så er han blakk.
Det viser seg at han skylder
$700,000.
Kan du forestille deg
at noen kan skylde $700,000?
$43, ja.
Men, det er grunnen til at han
ville gifte seg med dronninga
til grisefolket.
Jeg skal si deg en ting,
Fred, elskling,
Jeg ville ha giftet meg med deg
for pengene dine på flekken.
- Ville du gifte deg med meg?
- På flekken.
Jeg antar det er godt
at ingen av oss er rike.
Ja.
Å, Fred, elskling,
jeg er så glad for å se deg.
Hva har du gjort?
Skrevet, for det meste.
Jeg solgte en historie.
Jeg fikk beskjed i morges.
Å, det er vidunderlig!
Det er det virkelig.
Men hva synes malervenninnen
din om det?
Skal du ikke spare deg?
Vet du noe?
Jeg har ikke kommet så langt
som å fortelle henne ennå.
Hvorfor går vi ikke
og tar en drink,
eller går en tur for å feire?
All right. Det er
champagne i kjøleskapet.
Hvorfor åpner du den ikke
mens jeg kler på meg?
Jeg har aldri drukket champagne
før frokost før.
Under frokosten
ved flere anledninger,
men aldri før noen gang.
Jeg har en vidunderlig ide.
La oss bruke dagen på å
gjøre ting vi aldri har gjort før.
Vi tar det på omgang.
Først deg, så meg.
Selvfølgelig kan jeg ikke huske
noe jeg aldri har gjort før.
Jeg har aldri
gått tur om morgenen.
lkke i New York.
Jeg har gått her klokka seks,
men jeg regner det som natt.
- Tror du det teller?
- Jada. Nå er vi skuls.
- Elsker du simpelthen ikke dette?
- Elsker hva?
Tiffany's.
Er det ikke vidunderlig?
lkke noe galt kan skje med deg
på et sted som dette!
Jeg bryr meg ikke det grann om
smykker, bortsett fra diamanter.
Som den.
- Hva synes du?
- Vel...
Personlig synes jeg det er ufint
å bruke diamanter før man er 40.
Du har rett, men i mellomtiden
burde du ha noe.
Jeg kan vente.
Nei. Jeg vil kjøpe en gave til deg.
Du kjøpte skrivemaskinsbånd
til meg og det brakte lykke.
Men Tiffany's kan være dyrt.
Jeg har sjekken min og $1 0.
Jeg vil ikke la deg
heve sjekken din,
men en gave for $1 0 eller under,
det aksepterer jeg.
Men jeg vet ikke
hva vi kan finne her for $1 0.
Kan jeg hjelpe Dem?
Kanskje. Vi ser
etter en gave til damen.
Nettopp, sir.
Er det noe De
hadde i tankene?
Vel, vi har
overveid diamanter.
Bli ikke fornærmet, men damen synes
at diamanter er ufine for henne.
Jeg synes at de er
vidunderlige på eldre kvinner,
men de er ikke riktige for meg,
forstår De.
- Javel.
- Oppriktig talt, jeg bør forklare,
det er også
problemer med finansieringen.
Vi har kun råd til å
bruke...et begrenset beløp.
- Kan jeg spørre hvor begrenset?
- $1 0.
Det var det største
beløpet, ja.
- Jeg forstår.
- Har dere noe for $1 0?
Sant og si, madam,
i den prisklassen
er vareutvalget
ganske begrenset.
men, jeg tror
vi kanskje har, la meg se...
Kun en raritet,
forstår De...
For damen og herren
som har alt.
En telefonslåer i kvalitetssølv.
Den koster $6.75, inkludert skatt.
En telefonslåer i kvalitetssølv.
Ja, sir. Den er $6.75,
inkludert skatt.
Vel, prisen er riktig,
men jeg må si,
jeg hadde håpet på noe mer,
hvordan skal jeg si det,
romantisk.
- Hva synes du?
- En telefonslåer i kvalitetssølv.
Jeg synes at den er fin,
men, vel, De må forstå.
Vel, vi prøvde, men...
Vi kunne ha noe
gravert kunne vi ikke?
Ja, jeg går ut fra det. Ja visst.
Problemet er, dere må
kjøpe noe først
for å kunne ha en gjenstand
å gravere noe på.
Skjønner dere problemet?
Vel, vi kan ha denne
gravert, kan vi ikke?
Jeg tror den ville
bli meget stilig.
Denne går jeg ut ifra
ikke ble kjøpt hos Tiffany's?
Nei. Faktisk ble den kjøpt
samtidig med...
Vel, faktisk
kom den i en...
- eske med popcorn.
- Jeg forstår.
Har de virkelig fremdeles
gevinster i popcornesker?
- Å, ja.
- Det er godt å vite.
Det gir en en følelse
av solidaritet,
nesten en kontinuitet med
fortiden, den slags ting.
Vil Tiffany's virkelig
gravere den for oss?
De føler ikke at det
er uverdig for dem, eller noe?
Vel, det er
ganske uvanlig, madam,
men De skal se at Tiffany's
er meget forståelsesfulle.
Hvis De vil
gi meg initialene...
tror jeg vi kan ha noe
ferdig for Dem i morgen tidlig.
Sa jeg ikke at dette er
et vidunderlig sted?
Hva er egentlig dette stedet?
Du ville sitte ned.
Det er et bibliotek.
- Har du aldri vært her før?
- Nei. Dette blir to for meg.
Jeg ser ingen bøker.
De er der inne.
Ser du?
Alle disse skuffene
er fulle av små kort.
Hvert lille kort
er en bok eller en forfatter.
Jeg synes det er fascinerende.
- V-a-r-j-a-k.
- Virkelig?
Se. Er det ikke fantastisk?
Der er du,
midt i biblioteket.
Varjak, Paul. Ni liv.
Så mange numre.
Har de faktisk
selve boken, i virkeligheten?
Ja visst. Følg meg.
Nummer 57. Det er oss.
57, takk.
Ni liv av Varjak, Paul.
Har du lest den?
Den er fantastisk.
- Jeg har desverre ikke det.
- Du burde. Han skrev den.
Han er Varjak, Paul, i egen person.
Hun tror meg ikke.
Vis henne førerkortet ditt
eller Diner's Club kortet
eller noe.
Han er forfatteren. Kors på halsen
og kyss meg på albuen.
Vil du være så snill
å senke stemmen?
Skriv autografen din i den.
Ville ikke det være fint?
Gjøre den mer personlig?
Virkelig, frøken...
Kom igjen. lkke vær så feig,
skriv autografen din i den.
Hva skal jeg skrive?
Noe sentimentalt,
synes jeg.
Hva er det dere gjør? Stopp det!
Dere vandaliserer
offentlig eiendom.
Vel, hvis det er det du synes.
Kom igjen. La oss komme oss ut
herfra.
Jeg synes ikke dette stedet er
halvparten så bra som Tiffany's.
Har du noen gang stjålet noe
fra en billigbutikk
da du var barn?
Nei. Jeg er av den følsomme,
boklige typen. Gjorde du?
Jeg pleide. Jeg gjør det fremdeles av
og til, for å holde meg i form.
Kom igjen. Du har aldri gjort det,
og nå er det din tur.
Jeg kan ikke se.
Hei, katt.
Er fruen i huset hjemme?
Har du noe godt til meg?
Du er sprø.
Du vet det, gjør du ikke?
Men jeg elsker deg likevel.
- Tooley.
- Ja?
Jeg må... snakke med deg.
All right.
Vil du ha en drink?
Hvis dette er en alvorlig diskusjon,
og plutselig er jeg
fryktelig redd for at det er,
så må du ta av deg
den dumme masken,
ellers vil jeg måtte ha en på også.
Tooley, hør her, vær så snill.
Hva er galt? Jenteproblemer?
Er det det?
Å, jeg skjønner.
Vel, det er ikke så farlig.
Faktisk så har jeg
ventet det.
Jeg kan ikke si at jeg liker det,
men jeg har ventet det.
Hvem er hun?
Har ingenting med
henne å gjøre.
Dette er mellom deg og meg.
Da er det alvorlig.
Vel, nå.
Tooley, du er
en meget stilig jente.
Kan vi ikke avslutte dette stilig?
- Avslutte det?
- Ja.
Jeg tror virkelig kjærligheten
har funnet Andy Hardy.
La oss se... en serveringsdame?
En ekspeditrise?
Nei. Hun må være rik,
ikke sant, Paul?
En som kan hjelpe deg.
Merkelig nok...
Hun er en jente som ikke kan
hjelpe noen, ikke engang seg selv.
Men jeg kan hjelpe henne, og det er
en god følelse til en forandring.
All right.
Jeg forstår.
Jeg skal si deg noe, Paul.
Jeg er en meget stilig jente.
- Hva er det du gjør?
- Skriver en sjekk.
lkke se så forbauset ut.
Du har vel sett at jeg har
skrevet sjekk før.
Skrevet ut til
Paul Varjak $1 ,000.
Ta henne bort et sted
i en uke.
Du har krav på
en ferie med lønn.
Kun rettferdig
arbeidspraksis, elskling.
Hvis du var virkelig lur,
ville du samle guttene
og stifte en fagforening.
På den måten ville du få
alle frynsegodene.
Sykehus, pensjonsplan,
og arbeidsledighetstrygd
når du er...
hvordan skal jeg si det...
mellom engasjementer?
Takk for at du gjør
det lettere for meg.
lkke vær dum, elskling.
Ta sjekken.
Og ring jenta di.
Nei takk.
Jeg har min egen sjekk.
Når du finner deg
en ny forfatter å hjelpe,
prøv å finne en på min størrelse.
Da behøver du ikke
en gang å gjøre armene kortere.
- Hva er det du gjør?
- Unnskyld meg.
Unnskyld.
Du ser akkurat ut som en pike jeg
kjenner som heter Holly.
Virkelig?
Unnskyld.
Hei.
Hva er det du vil?
Jeg vil snakke med deg.
Jeg er opptatt.
- Hva er det du gjør?
- Leser.
''Sør-Amerika:
Landet med rikdom og håp''?
Den er meget interessant.
La oss komme oss ut herfra.
Jeg sa la oss komme oss ut herfra.
Jeg vil snakke med deg.
Hva er i veien med deg?
Hva har hent?
Fred, vil du være så snill,
la meg være i fred?
Jeg elsker deg.
- Hvor går du?
- Til dametoalettet.
- Hva er i veien med deg?
- La meg gå.
- Nei.
- Fred, la meg gå.
La oss gjøre noe klart.
Jeg er ikke Fred,
jeg er ikke Benny Shacklett heller.
Mitt navn er Paul, Paul Varjak,
og jeg elsker deg.
- La meg gå.
- Nei. Hva med Sør-Amerika?
Hvis jeg gifter meg med
en søramerikaner,
så må jeg lære litt
om landet.
- Gifte deg? Hvilken søramerikaner?
- José.
- Hvem er José?
- José de Silva Pereira.
Hvem er José de Silva Pereira?
Du har truffet ham.
Mag Wildwoods venn.
Han pene
som kom sammen med Rusty.
Vel, du vil ikke tro dette,
han er ikke bare pen
og rik,
han er helt koko etter meg.
- Du er sprø.
- Tror du at du eier meg?
Det er nettopp hva jeg tror.
Det er alltid hva alle
tror, men de tar feil.
Jeg er ikke hvem som helst.
Eller er jeg?
Er det virkelig det du synes?
At jeg ikke er annerledes enn
rottene og superrottene dine?
Vent litt.
Hvis det er sånn...
Hvis det er det
du virkelig synes...
så er det noe jeg
gjerne vil gi deg.
Hva er det?
$50 for dametoalettet.
Her er det er så rotete,
jeg kunne ikke gå inn alene.
- Du har en beskjed.
- Nei.
Olé.
God kveld, herr Yunioshi.
- God kveld, Paul.
- God kveld.
God kveld.
Vær så snill, du må hjelpe meg.
La meg gå. Nei!
Nei! Nei!
- Hva gjorde du med henne?
- lngenting.
Det var et telegram,
og så dette.
Knuser alt og oppfører seg
som en galing. Det er forferdelig.
Jeg kan ikke ha en offentlig
skandale. Det er for delikat.
Mitt navn, min stilling,
min familie.
Kommer politiet igjen?
Neppe. Det er ikke forbud mot å
ødelegge leiligheten sin.
- Hvor er telegrammet?
- Det er der.
''Fikk beskjed
unge Fred drept.''
''i jeep-ulykke,
Fort Riley, Kansas.''
''Din mann og barna
tar del i sorgen''
''over vårt felles tap.''
''Brev følger. Hilsen Doc.''
Broren hennes Fred.
Denne broren,
var hun veldig glad i ham?
Ja.
Hva kan en gjøre?
Prøve å hjelpe henne.
Jeg prøvde. Det hjalp ikke særlig.
Har du en ranch
eller noe i Brasil?
Ja.
Det er bra. Hun vil like det.
Vel, det er best du går inn.
- Hei.
- Hallo. Fikk telegrammet ditt.
Hvordan visste du
hvor jeg var?
Jeg prøvde alt.
Ringte folk, spurte rundt,
så tenkte jeg på telefonkatalogen.
Jeg er glad du kom.
Du ser godt ut.
Jeg er fet som en gris,
og jeg har ikke ordnet håret,
men jeg er glad, virkelig glad.
Det syns sikkert.
Du ser veldig fin ut selv.
Jeg har en jobb.
Jeg har skrevet litt.
Jeg har lest
tre av historiene dine.
To i the New Yorker og en
i det rare lille bladet.
- Vil du ikke sitte ned?
- Takk.
- Jeg har begynt å strikke.
- Det ser jeg.
Det vil sikkert bli fint
når det er ferdig.
Jeg er redd det ikke blir det.
José hadde med seg en tegning
til en bondegård.
Kanskje den og strikkeoppskriften
ble byttet.
Det er mulig
jeg strikker en bondegård!
Virkelig, jeg kan ikke fortelle deg
hvor vidunderlig lykkelig jeg er.
Hva er det, forresten?
Portugisisk.
Et veldig vanskelig språk.
4.000 uregelmessige verb.
Meget imponerende. Hva betyr det?
Jeg tror du er på parti
med slakteren.
Holly, hva er det?
Hvorfor ville du se meg?
José er i Washington i kveld,
så jeg tenkte å be deg hit.
Vel, jeg har sagt morna
til alle andre jeg bryr meg om.
- Drar du avgårde?
- Rio, i morgen.
Jeg har flybilletten, og jeg har
til og med sagt morna til Sally.
- Flyr José sammen med deg?
- Vi tar forskjellige fly.
Han synes at det er galt
å reise sammen.
Familien hans er viktig, så han
bekymrer seg for ting som det.
Jeg tenkte jeg skulle vise meg
og lage middag til oss.
Fortalte jeg deg
hvor totalt lykkelig jeg er?
Ja.
Dere skal gifte dere, da?
Vel, han har ikke akkurat spurt meg,
ikke med så mange ord.
Seks, mener du?
Vel, det er
så mange ord som det tar.
Vil du gifte deg med meg?
Vi skal sikkert gifte oss, ja da.
l kirken
og med hans familie til stede,
og det er derfor han venter til vi
kommer til Rio... antageligvis.
Tror du den forsøker å
fortelle oss noe?
Jeg håper du liker kylling
og ris med sjokoladesaus.
Det er en indisk klassiker, kjære.
For tre måneder siden,
kunne jeg ikke lage eggerøre.
Er du all right?
Himmel, elskling.
Jeg ville så gjerne imponere deg.
Jeg er ikke særlig
glad i kylling med saus likevel.
Hvorfor går vi ikke ut et sted
på avskjedsmiddag?
Det ville være gøy,
bare jeg kan gå som jeg er.
Årevis fra nå, om mange år,
så kommer jeg tilbake...
jeg og mine ni brasilianske småtroll.
De blir mørke
som José, selvfølgelig,
men de får knallgrønne
skjønne øyne.
Jeg vil bringe dem tilbake,
fordi de må se dette.
Å, jeg elsker New York.
Hvorfor drar du, da?
Hva får du igjen for det?
Jeg vet hva du tenker.
Jeg klandrer deg ikke.
Jeg har alltid latet som
jeg er så veldig verdensvant,
men bortsett fra Doc og deg, er
José min første ikke-rotte svermer.
lkke at han er min ide
om den absolutt endelige.
Han er for stiv og forsiktig
til å være den absolutte ideelle.
Kunne jeg velge hvem som helst, så
ville jeg ikke velge José.
Nero, kanskje,
eller Albert Schweitzer.
Eller Leonard Bernstein.
Men jeg er vill etter José.
Jeg ville slutte å røyke
hvis han spurte meg.
Kom igjen, elskling, la oss spise.
Det blir sent.
Jeg drar i morgen
og jeg har ikke begynt å pakke.
Vil ikke at José skal tro at jeg
er en pike som mister nøklene sine,
så jeg fikk lagd 26 av dem.
Vent. Jeg har en bedre ide.
En slags farvel.
Noen må ha
satt opp låsen.
Slu djevel, han Yunioshi.
Våkn opp, våkn opp!
Britene kommer!
Eller, i dette tilfellet,
brasilianerne.
Akkurat.
Jeg har ennå ikke
tatt bort den risen.
Hei, vet du...
Der er hun som gjorde det!
Den etterlyste dama! Der!
Groenburger. Narkotikapolitiet.
- Hva mener du?
- Hva foregår?
- Hvorfor spør du ikke sjefen din?
- Hvilken sjef?
Sally Tomato. Spør ham. Kom igjen.
Let etter narkotika!
De har masse der inne.
- Hva er ditt navn?
- Varjak.
Demp dere ned der borte!
Paul Varjak. V-A-R-J-A-K.
Ryk og reis!
Gå ut!
Jeg er forfatter. F-O-R-F-A-T-T-E-R.
Jeg kan ikke svare på
alle spørsmålene deres.
Ett om gangen.
Ett, vær så snill. Bra.
Jeg kan ikke svare
alle spørsmålene deres.
En av gangen.
Hold opp!
Nå, hvorfor begynner ikke du?
Tok du beskjeder i kode?
Selvfølgelig ikke.
Jeg ga bare herr O'Shaughnessy
værmeldingen.
Spør meg ikke
hva alt dette er for noe.
- Besøkte du Tomato?
- Hver uke. Hva er galt?
Tomato er en del
av narkotikasyndikatet.
Han nevnte aldri narkotika.
Disse sjofle menneskene
fortsetter å plage ham.
Han er en meget følsom person,
en elskelig gammel mann.
- Så du er uskyldig.
- Selvfølgelig.
Hva skal du gjøre med dette?
Hvem er advokaten din?
Jeg vet ikke.
Herr O'Shaughnessy, går jeg ut fra.
Hei! Gå ut!
All right, kom igjen! OK, gå.
- Hold opp!
- Gå inn!
TOMATENS TOMAT GREPET AV POLlTlET
- Ja.
- Herr Paul Varjak?
Ja.
Klar for herr Berman
i Hollywood.
Vennligst deponer $3
for de første 3 minutter.
Hallo? Hallo?
OJ Berman her. Hvem ringer?
- Dette er Paul Varjak.
- Hyggelig å prate med deg, gutt.
Varjak. V-A-R-J-A-K.
Jeg er en venn av Holly.
Vi traff hverandre i et selskap.
- Hvem?
- Paul. Paul Varjak.
V-A-R...
Herr Berman, dette er Fred.
Å, Fred, baby, hæ?
Ringer du
om ungen, hæ?
Alt er under kontroll.
Du kan bare ta det med ro.
Jeg snakket med advokaten
min i New York.
Jeg ba ham om å ta seg av det,
men hold mitt navn anonymt.
- Hva?
- Jeg vil ikke ha noe med det.
Det høres ut som om du er
i en tunnel.
Det er denne
luksustelefonen jeg har.
- Hva?
- Luksustelefon!
De har henne bare
mot 1 0,000 i kausjon.
Min advokat kan få
henne ut klokka 1 0.
Jeg skal si deg hva du må gjøre.
Du bryter deg inn
i det hølet hun bor i,
hent alt skrotet hennes,
få tak i henne, ta henne til et
hotell under falsk navn.
Hold henne unna
pressen.
- Vil du gjøre det?
- Jada, herr Berman.
Jeg kan ikke si deg
hvor takknemlig jeg...
Glem det.
Jeg mener, jeg skylder henne noe.
lkke at jeg skylder henne noe
når jeg tenker over det,
men... hun er sprø.
Hun er en bløffmaker.
Men hun er en ekte bløffmaker.
Vet hva jeg mener, gutt?
Ja, jeg vet hva du mener.
Takk, herr Berman.
Mange takk.
Fint!
Hvorfor oppfører du deg ikke?
For en natt.
Jeg gjorde et lite innbrudd
mens du var borte.
Clayton Hotel, sjåfør.
84. Madison.
OJ synes at du skulle
holde deg ute av syne en stund.
Jeg har tingene dine her,
inklusive katten.
Håper han er all right.
Hallo, katt.
Stakkars navnløse slusk.
Hør, elskling,
fant du flybilletten?
- Her. Vi kan innkassere den.
- Tuller du?
- Hva er klokka?
- Litt over 1 0.
ldylwild flyplass sjåfør.
- Glem det. Det kan du ikke.
- Hvorfor ikke?
Du skjønner ikke.
Du er under tiltale.
Hvis du lurer deg unna kausjonen,
vil de fengsle deg.
lkke vær dum.
Snart vil jeg være gift
med den framtidige presidenten
av Brasil.
Det vil gi meg diplomatisk
immunitet eller noe sånt.
Jeg ville ikke stole på det.
Hva er det, elskling?
Jeg har en beskjed til deg.
Å ja, jeg skjønner.
Kom han med den personlig,
eller ble den skjøvet under døren?
En kusine.
Gi meg vesken min, elskling?
En pike kan ikke lese
sånne ting...
uten lebestift.
Du leser det for meg, elskling.
Jeg tror ikke
jeg kan helt...orke...
Er du sikker på
at du vil jeg skal?
''Min elskede lille pike.''
''Jeg har elsket deg
og visst at du ikke er som andre,''
''men forstå min fortvilelse''
''ved å oppdage på en slik
brutal og offentlig måte''
''hvor forskjellig du er
fra den slags kvinne''
''en mann i min stilling
kunne håpe å gjøre til sin hustru.''
''Jeg sørger over den skamløse
situasjonen du er i nå,''
''og har ikke hjerte til''
''å legge min bebreidelse''
''til den bebreidelsen
som omgir deg,''
''så jeg håper at du i ditt
hjerte ikke fordømmer meg.''
''Jeg har min familie
å beskytte og mitt navn.''
''Jeg er en feiging hva
slektsæren angår.''
''Glem meg, vakre barn,''
''og må Gud være med deg.''
''José.''
Vel...
Vel, han er i det minste ærlig.
Det er på en måte rørende.
Rørende!
Den idioten!
Han sier at han er en feiging.
All right!
Så er han ingen vanlig rotte
eller en superrotte heller.
Han er bare en redd liten mus,
det er alt.
Men du store min... Nei, søren!
Vel, så mye
for Sør-Amerika.
Du er ikke skapt til å være
dronning av pampasen likvel.
- Clayton Hotel.
- ldylwild.
Hva?
Flyet går klokka 1 2.
Det skal jeg være med.
- Holly, du kan ikke.
- Et pourquoi pas?
Jeg løper ikke
etter José
hvis det er det
du tror. Å, nei.
For min del er han den framtidige
presidenten av ingensteds.
Men hvorfor sløse bort en billett?
Dessuten har jeg
aldri vært i Brasil.
Vær så snill, elskling, ikke sitt der
og se på meg på den måten.
Jeg drar, og det er det.
Alt de vil ha er mine tjenester
som et vitne mot Sally.
lngen vil
anklage meg.
For det første har de ikke
en eneste sjanse.
Denne byen er jeg ferdig med,
i alle fall for en stund.
Det er visse
skygger av rampelyset
som kan ødelegge
en pikes kulør.
De vil ha reipet hengende
i hver eneste bar i byen.
Kan du gjøre noe for meg?
Når du kommer tilbake til byen,
ring til New York Times
eller hvem som helst.
Send meg en liste over de 50 rikeste
menn i Brasil. Rikeste!
Jeg lar deg ikke gjøre dette.
- Du lar meg ikke?
- Holly, jeg er forelsket i deg.
- Hva så?
- Hva så? Mye så!
Jeg elsker deg. Du tilhører meg.
Nei.
Folk tilhører ikke andre.
Jo, det gjør de!
- lngen får sette meg i et bur.
- Jeg vil elske deg.
- Det er det samme.
- Nei, det er det ikke! Holly!
Jeg er ikke Holly.
Jeg er ikke Lula Mae, heller.
Jeg vet ikke hvem jeg er! Jeg er som
katten, en navnløs slusk.
Vi tilhører ingen.
Vi tilhører ikke engang
hverandre. Stopp drosjen.
Hva synes du?
Dette skulle være det riktige stedet
for en tøff type som deg.
Skylledunker, rotter i overflod.
Forsvinn! Jeg sa kom deg vekk! Løp!
Kjør!
Sjåfør...
Kjør til siden her.
Vet du hva som er galt med deg,
frøken hvem-enn-du-er?
Du er feig.
Du er bleik.
Du er redd for å si,
''OK, livet er en kjennsgjerning.''
Folk forelsker seg.
Folk hører virkelig sammen,
fordi det er den eneste sjansen
man har til å bli lykkelig.
Du kaller deg selv en fri sjel,
en villunge.
Du er vettskremt for at noen
skal putte deg i et bur.
Vel, baby,
du er allerede i det buret.
Du lagde det selv.
Og det er ikke tilknyttet
Tulip, Texas, eller Somaliland.
Det er hvor enn du drar.
Fordi samme hvor du flykter,
så ender du opp med å løpe
rett mot deg selv.
Her. Jeg har hatt
denne tingen på meg i måndedsvis.
Jeg vil ikke ha den lenger.
Her, katt!
Katt!
Hvor er katten?
Jeg vet ikke.
Her.
DVD teksting av
European Captioning lnstitute