Tip:
Highlight text to annotate it
X
Brad.
Brad, elskling...
- Jeg elsker deg.
- Jeg vet det.
Jeg bare måtte ringe deg.
Jeg kommer aldri til å glemme i går.
Særlig da du sang
den nye sangen din.
Vår sang, Eileen.
Jeg skrev den for deg.
Å, Brad...
Vil du synge den for meg igjen?
- Nå?
- Vær så snill!
Ja vel.
Mine sangers kilde er Eileen.
Perfekt sammensatt er Eileen.
Ditt hår, dine øyne
er helt unike.
Så det er ikke rart
at jeg falt for deg, pike.
Jeg ble bergtatt av deg, Eileen.
- Unnskyld, men kan dere legge på?
- Hvem er det?
En jeg deler telefonlinje med.
Blås i henne.
- Jeg må ta en viktig telefon!
- Jeg synes min samtale er viktig.
- Å synge for en pike om morgenen?
- Hva han gjør med meg, angår ikke deg!
Vennligst legg på røret!
Jeg vet det er tidlig, cherie,
men jeg måtte snakke med deg.
- Får jeg treffe deg i kveld?
- Jeg må dessverre jobbe, Yvette.
- Jeg må skrive seks nye låter.
- Men du må vel spise middag, non?
- Jeg rører sammen noe hjemme.
- Nei, du må få i deg ordentlig mat!
- Jeg kommer og lager mat til deg.
- Tja, hvis du gjerne vil...
- Takk, kjære.
- Det var da så lite.
- Brad?
- Ja?
Syng litt av sangen vår for meg.
Vær så snill?
Mine sangers kilde er Yvette.
Perfekt sammensatt er Yvette.
- Vennligst legg på røret!
- Hvem er den kvinnen?
En tyvlytter på telefonlinjen min.
Hun lytter alltid.
- For hennes eget liv er så kjedelig.
- Bare fordi jeg aldri får ringt ut!
Må du fyke opp så fort?
Er det jetmotor på heisen, eller?
God morgen, Alma. Klesvasken
hentes i dag. Vil du rydde i skapene?
- Og ring kontoret. Si at jeg er sen!
- Litt av en bakrus hun har i dag.
- Hvorfor drikker hun hver kveld?
- Kanskje hun må dele telefonlinje?
Vårt mål er at alle skal få
sin egen telefon, frue.
Vi legger ned kabler
så fort vi makter, men det tar tid.
Vi har hundrevis av søknader
som går foran Deres.
- Det må da være mulig å få en?
- Tja, hvis det oppstår en krise...
Hvis De ble gravid,
ville De havne øverst på listen.
Som enslig er jeg ikke klar
for den slags "krise".
- Tja, da vet jeg ikke...
- Jeg er helt fortvilet.
Som interiørarkitekt
jobber jeg mye hjemme.
Men når jeg må ringe noen,
er linjen alltid opptatt!
Vet De hvordan det er
å dele linje med en sexgal mann?
Det er
en svært alvorlig anklage, frue.
- Kan De underbygge den?
- Han synger serenader om morgenen.
- Bruker han utilbørlig språk?
- Nei.
- Eller trusler?
- Nei.
- Uanstendige forslag?
- Ikke overfor meg.
- Men De føler Dem trakassert?
- Ja. Nei, mener jeg.
- "Trakassert"?
- Fordi han står i med andre kvinner.
Jeg blåser i hva han gjør, bare han
ikke gjør det på min telefonlinje!
Vi skal sende noen bort
for å snakke med ham.
Mange takk.
Det ville være fint.
Hvis det De sier er sant,
må vi kanskje stenge telefonen hans.
Fint.
Har du ikke fått tak i Jan ennå?
Prøv videre. Kommer hun ikke snart,
vil den damen gjøre meg gal!
Gjenstander
fra Ming-dynastiet i et hobbyrom!
Mrs. Walters, vær forsiktig!
Den er ekstremt verdifull!
- Hva er det?
- En askeurne fra det 14. århundre.
- En askeurne? Er det noen inni den?
- Ikke for øyeblikket.
Så bra. Da kan vi lage hull i den
uten at noen renner ut.
Jeg vil nemlig lage lampe av den.
Man lager ikke lamper
av askeurner fra det 14. århundre!
Jan! Jan!
- Hallo, Jonathan.
- Hei. Jeg har noe å fortelle deg.
Jeg ringte deg, men det var opptatt.
Hva synes du om den nye bilen?
- Den er nydelig.
- Liker du fargen? Og setetrekkene?
- Den er din.
- Hva?
Som takk for den strålende jobben
du gjorde med kontoret mitt.
Hva? Jonathan! Man går bare ikke hen
og gir bort biler til piker.
- Jeg gjør det.
- Deres bil, sir?
- Nei, den er hennes.
- Nei, den er hans.
Jonathan, det er fryktelig søtt av
deg, men jeg kan ikke ta imot den.
Det er for...
Det er for personlig!
Bilen? Hvis jeg gir deg parfyme
eller undertøy, så er det personlig.
- Men en bil...?
- Er den din, så flytt den.
Her.
Send meg parfymen.
- Kommer du innom kontoret mitt?
- I morgen ettermiddag.
- Sikker på at du ikke vil ha bilen?
- Ja, Jonathan. Ser deg i morgen.
- Psykiateren min vil aldri tro dette.
- Ikke min heller.
God dag! Beklager
at jeg er så sen, Mrs. Walters.
Mr. Pierot og jeg hadde
en givende formiddag, ikke sant?
- Meget givende.
- Hva gjør De med den?
Jeg valgte den selv.
Den står så fint til...
En fruktbarhetsgudinne
passer dårlig i Scarsdale.
Fruktbarhets...?
Gid, det ante jeg ikke!
- Dere må komme på innvielsesfesten.
- Ja, vi kommer.
En barbarisk tingest, ikke sant?
Den kvinnen har
like mye smak som en vannbøffel!
- Hvorfor ha henne som kunde, da?
- Fordi hun er en rik vannbøffel.
Aldri mer alene med henne! Jeg ringte
deg, men fikk bare opptattsignal.
- Duttebassen var tidlig på'n i dag.
- Det må være mulig å få egen linje?
- Si at det er krise!
- Takk, Mr. P.
Jeg anmeldte ham til telefon-
selskapet. De sender en inspektør.
Mr. Allen fortjener
alt det bråket han får.
Mr. Allen,
jeg kommer fra telef...onselskapet.
- Jeg... jeg...
- Ja?
- Jeg er miss Dickinson, inspektøren.
- Hva er det De vil inspisere?
Dem...
Altså, vi mottok en klage på Dem!
Å? Det er ingen
som har klaget på meg før.
- Stig på.
- Takk.
Du trenger ikke å bryte lydmuren,
din... din råkjører!
Alma? Jeg har
fått svar fra telefonselskapet.
Det er jeg
som aldri kommer gjennom, men...
"Klagen Deres viser seg
å være grunnløs og usann."
"Vår inspektør, miss Dickinson..."
De sendte en kvinne! Det er som
å skulle slukke ild med marshmallows.
- Les selv.
- Jeg ser aldri klart før klokka ti.
"Hun opplevde Mr. Allen
som meget samarbeidsvillig."
Det betviles ikke!
- Hallo?
- Miss Morrow? Brad Allen her.
Telefonselskapet sa
at linjen vår har et kodenummer. 793.
Har De flere klager, så slå det
nummeret og klag direkte til meg.
Uten min klage ville de aldri ha
oppdaget hvor samarbeidsvillig De er.
Hvorfor er De
så fascinert av mine forhold?
Fascinert?
Nei, jeg vemmes av dem.
- Jeg klager ikke på Deres affærer.
- Jeg gir ingen grunn til å klage.
Nei, det forstår seg.
De lever alene, men liker det ikke.
- Jo, jeg liker å bo alene!
- Jeg vet ikke hva som plager Dem.
Men ikke la sengeproblemene
Deres gå ut over meg.
- Det er ingenting der som plager meg!
- Så synd...
Mr. Allen, la oss prøve
å lage en slags plan -
- slik at jeg får ringt kundene mine
og De får ringt... dem De vil.
Mellom hel og halv er telefonen
Deres, fra halv til hel er den min.
Får den andre en oppringning
mens man selv snakker, legger man på.
I krisetilfeller vil begge
utvise en viss toleranse. Vel?
- Det høres ut som en FN-rapport.
- De er altså uenig?
Nei, det kan gå.
Vi må dele linje i minst en måned
til, så vi må leve med hverandre.
Vel?
Jeg ventet på
en smakløs bemerkning fra Dem.
- Er det alt De tenker på?
- Blås i hva jeg tenker på!
La oss holde oss
til hver vår halvtime!
Han er ikke så dum.
Lyttet du på samtalen?
Eier du ikke skam i livet?
Nei. Han har ofte gjort
mine grå stunder lysere.
Hva sa han som var så bra?
Det verste som finnes, er en kvinne
som påstår at hun liker å bo alene.
Jeg gjør det! Jeg har en god jobb,
et fint hjem, går ut med pene menn -
- på teater og restauranter.
Hva mangler jeg?
At du spør om det,
viser at du mangler det.
Hva skal man gjøre, da? Be det
første og beste mannfolket med hjem?
Nei, ikke gjør det.
Det hjelper ikke.
Sengeproblemer, du liksom!
Sengeproblemer?
Sengeproblemer.
Sett det her borte.
Der, ja.
Nei, den andre veien.
Mange takk.
Hva synes du?
- Du er nydelig.
- Nei, Jonathan! Liker du bildet?
Jeg liker det du liker. Hvorfor
vil du ikke gifte deg med meg?
- Fordi jeg ikke elsker deg.
- Det er helt absurd!
Jeg er ung, rik,
frisk og kjekk. Veldig kjekk!
- Jeg har alt!
- Inkludert tre ekskoner.
Ikke bruk det mot meg.
De ekteskapene var opprør mot mor!
Hvorfor? Nå har jeg snakket
med psykiateren min om mor i to år.
Jeg er frisk. Han hater
henne også, og han er fra Wien!
Det blir annerledes denne gangen.
Vi kan begynne på ny frisk i Mexico.
- Jeg elsker deg ikke.
- Hvordan vet du det?
Kjærlighet er ikke en mening,
men en kjemisk reaksjon.
Og vi har aldri
kysset hverandre engang.
De traff ikke månen
med den første raketten heller.
Å, Jonathan...
Det er nok det jeg vil. Treffe månen.
La oss gå ut på middag i kveld
og ta en ny nedtelling.
- Nei, jeg må på en innvielsesfest.
- Da ringer jeg deg i morgen.
- Med mindre jeg får opptattsignal.
- Ring mellom halv og hel time.
- Vi inngikk en fredsavtale.
- Gift deg med meg, så får du telefon!
Det er best jeg går.
Slike ord kan ta jenter med storm!
- Hei, Alma. Har noen ringt?
- Hysj!
Det er ham.
Mr. Allen, De snakker i min halvtime.
Gledesdreper!
- Hallo?
- Aldri gjør det igjen!
Vi inngikk en avtale.
De brukte min tid.
Hva skal jeg gjøre når noen ringer?
Være like uhøflig som Dem?
- Har De noe mer å si?
- Ja. Ikke plag meg!
Slutt å leve gjennom meg
og det De tror jeg gjør.
Bakeriet har mange varme rundstykker.
Slutt å stå med nesa mot ruta!
- Kom inn, Jonathan!
- Hei, Brad.
- Har du noen nye sanger til showet?
- De er nesten klare.
- Få høre!
- Ikke nå, jeg skal ut.
Jeg har satset
200 000 dollar på det showet.
- Vi har en tidsfrist!
- Jonathan, nå maser du.
Merkelig.
Penger betyr ingenting lenger.
Med 200 000 skapte bestefar panikk
på hvetemarkedet.
- Nå blir selv ikke låtskrivere redde.
- Inflasjonens vesen!
- Ta deg en whisky.
- Takk.
Du er forutinntatt mot meg
fordi jeg tilhører en minoritet.
- Hvilken minoritet?
- Millionærene.
Dere er i flertall, men tar oss
aldri. Vi vil kjempe til siste slutt!
- Du høres bitter ut.
- Showet er veldig viktig for meg.
Vi studerte sammen.
Du jobbet ved siden av studiene
og er blitt en berømt låtskriver.
Du begynte med to tomme hender.
Nå er du kjent!
Jeg begynte med åtte millioner og har
fremdeles bare det. På stedet hvil!
- Hvem er jenta?
- Hvilken jente?
Du lurer ikke meg. Jeg har vært
gjennom tre ekteskap med deg.
Du er som en bokser: ambisiøs
bare når du skal inn i bokseringen.
Ja, det er en jente.
Hun er den sø***, nydeligste,
mest begavede jenta jeg har møtt.
- Det sa du om den stripperen også.
- Ikke stripper. Danser!
- Og hun hadde dresserte duer.
- Når skal bryllupet stå?
Jeg er ikke sikker. Hun påstår
at hun ikke vil gifte seg med meg.
Men det sa de andre også først.
- Kan jeg ringe henne?
- Vær så god.
- Hva heter hun?
- Jan.
- Jan hvem?
- Jan...
Å nei, du, jeg sier det ikke til deg.
Jeg er bare nevrotisk, ikke gal.
Opptatt. Jeg kommer aldri fram!
Hun deler linje med en gærning
Det er ikke mulig...?
Eller kan det være mulig...?
- Hva slags gærning?
- En telefonfetisjist.
Hun måtte lage en avtale om
å bruke den annenhver halvtime.
Noe så tåpelig.
- Er hun pen, sier du?
- Ja.
- Fin figur?
- Ja.
- Og du nekter å si hvem hun er?
- Det stemmer.
Jeg fant denne gullgruven og
avslører ikke for deg hvor den er.
Din luring.
Fremdeles opptatt.
Dette må være feil halvtime.
Brad, som din gode venn...
Sett deg, kamerat.
Som dine gode venn håper jeg at
du også finner en slik jente en dag.
Du må slutte å fly fra den ene til
den andre, og gifte deg. Tiden går!
Jeg skjønner at det er spennende
å gå ut med nye damer hver kveld.
Men det kommer en tid
da en mann vil gi avkall på det.
Han vil heller skape et stabilt,
varig forhold til én person.
Brad, det finnes ikke noe i hele
verden som er så flott og givende -
- som å komme hjem
til den samme kvinnen hver kveld.
Det er det voksne mennesker gjør.
Skaffer seg kone, barn og hjem.
- Modne menn higer etter det ansvaret.
- Hvorfor?
Hvis man absolutt vil, kan man
argumentere mot alt. Jeg må gå!
- Hva er det du har imot ekteskapet?
- Jonathan...
Før en mann gifter seg,
er han som et tre i skogen.
Der står han, uavhengig,
en eksistens i kraft av seg selv.
Så hugges han ned, kvistes og flekkes
og kastes i elva med de andre.
Så sendes treet til saga.
Når det kommer ut igjen,
er det ikke lenger et tre.
Et toalettbord,
et frokostbord, en barneseng.
Og avisen som kler
innsiden av familiens søppelbøtte.
Nei. Jan er helt spesiell,
ellers hadde jeg kanskje vært enig.
Men med Jan
ser man fram til å bli kvistet!
Ja ja, jeg må komme meg av gårde.
- Husk at jeg må ha de sangene.
- De skal være klare til mandag.
- Hallo?
- Miss Morrow, dette er Brad Allen.
Jeg har hatt en pinefull selv-
ransaking angående forholdet vårt.
Jeg er skamfull. Jeg har brukt
telefonen altfor mye og vært uhøflig.
Jeg vil gjerne be om unnskyldning,
og lurte på om ikke vi kunne treffes?
Over en kopp kaffe?
Kanskje vi har mye til felles.
Mr. Allen, vi har intet til felles.
Skjønt det kan kanskje være...
underholdende å møte Dem.
Men enkelte pek er for opplagte
til å være morsomme.
- Brad, elskling...
- Hysj!
Nå har jeg nesten taket på den.
Ja!
Det er helt utrolig.
En sang bare til meg!
Mine sangers kilde er Marie.
Perfekt sammensatt er Marie.
Ditt hår, dine øyne
er helt unike.
Så det er ikke rart
at jeg falt for deg, pike.
Jeg ble bergtatt av deg, Marie.
Å, Brad!
- Så synd at du må gå alt nå.
- Jeg har en tidlig avtale i morgen.
- Alle synes at huset er vidunderlig.
- Så hyggelig.
- Hei, mamma. Er festen vellykket?
- Miss Morrow, dette er min sønn Tony.
Han studerer ved Harvard
og er med i Phi Beta Kappa.
- Det er ikke noe å snakke om.
- Tony er altfor beskjeden!
Du trenger ikke drosje, Jan.
Tony kjører deg hjem.
- Nei, jeg vil ikke være til bry.
- Det ville bare være en fornøyelse.
Jeg håper
Mr. P. føler seg bedre i morgen.
Det var en flott fest.
Vi snakkes igjen snart. Takk for meg.
- Tony! Ikke kjør for fort, da!
- Nei, mamma.
- Når må du være på jobb igjen?
- Ikke tenk på det, elskling.
Vi har all verdens tid.
- Tony, vennligst!
- Jan, du er så primitiv.
Tony, styr deg!
Husk at du er en Harvard-mann.
- Ikke i kveld, baby. Jeg er på ferie.
- Hold opp!
- Husk at du bare er 21 år.
- Jeg liker gamle damer!
Jeg har aldri møtt noen
med så mange armer!
- Jeg sier det til moren din!
- Det blir ditt ord mot mitt.
- Jeg har aldri slått noen fra Phi...
- Ja vel, jeg skal kjøre deg hjem.
- Hvis du tar én drink med meg.
- Nei!
Jeg er ikke i form til dette!
Vennligst kjør.
- Drikk ut! Det er den første drinken.
- Moren din kommer til å bli urolig.
La meg helle deg inn i en drosje
og sende deg hjem.
Du er så lite samarbeidsvillig.
Få i deg resten av drinken, Jan!
- Den er veldig næringsrik.
- Slutt å prøve å skjenke meg full.
Skjenke deg full?
Harvard-menn synker aldri så dypt.
Unntatt i nødstilfeller. Og De,
miss Morrow, er et nødstilfelle.
Tony, be om regningen.
Jeg vil gå, og det mener jeg!
Nei.
Jeg nekter.
Greit. Du kan bli her
til AA kommer og henter deg.
- Men jeg går.
- Det gjør du ikke!
- Bare én dans, så lover jeg å gå.
- Jeg tror ikke på deg.
Så det er
den andre enden av linjen din.
Hvordan blir man venner
med noe sånt?
- Noe i veien, elskling?
- Nei. Jeg mener nei!
- Bør ikke du få på deg kostymet nå?
- Ikke mye å få på seg, lille lam!
Jeg vet det.
Men...
Jeg vil at du skal være
spesielt nydelig i kveld.
Det vil jeg også.
Brad, gutten min,
du har ikke kjangs.
Så snart du forteller henne
hvem du er, er du død.
Men kanskje du ikke
trenger å si det, lille lam.
- Er alt i orden?
- Jeg føler meg ikke helt bra.
- Er det greit om vi setter oss?
- Selvfølgelig.
Du bør komme deg hjem.
Tony!
Opp med seg.
Unnskyld meg, ma'am.
Det ble visst litt for innestengt her
for partneren din.
Ja. Kan De be servitøren om
å hjelpe ham ut?
Nei da, ma'am.
Vi trenger ikke å tilkalle noen.
Kom igjen, gutt!
Opp sann!
- Dette er fryktelig pinlig, Mr....?
- Stetson, ma'am. Rex Stetson.
- Ikke noe å være flau over.
- Han har drukket for mye.
Vi har et ordtak i Texas: Aldri drikk
noe som er sterkere enn deg selv.
Eller eldre.
Jakken Deres, ma'am.
Takk.
Tusen takk.
- Vi må få kjæresten Deres hjem.
- Kjæreste? Nei, moren er en klient.
Klient?
Er De advokat eller noe sånt?
Interiørarkitekt. Han kjørte meg hjem
og insisterte på å ta en drink.
De mener vel ikke at han
viste Dem uønsket oppmerksomhet?
Er det noe jeg ikke tåler, så er det
menn som utnytter kvinner.
Vi gjør kort prosess
med slike karer hjemme i Texas.
Gardner Drive 2268 i Scarsdale.
Kjør ham pent og rolig hjem og
sett ham forsiktig fra deg, kamerat.
Hvordan skal De komme Dem hjem?
Jeg tar hans bil,
så kan han hente den i morgen.
Det er sent for en ung dame
å kjøre rundt alene.
- Det er ikke så langt herfra.
- Det er bedre om jeg kjører Dem hjem.
Det er pent av Dem. Takk.
- Der er den.
- Den vesle tingen der?
Hjemme i Texas
er harene større enn den.
- Hvordan kommer man seg inn?
- Ta det høyre beinet først.
- Så setter De Dem.
- Hvor?
- I setet.
- Ja visst, ja!
- Får De ikke inn det andre beinet?
- Jeg håper det. Vil nødig miste det!
- Klarer De å kjøre?
- Jeg skal vel alltids klare å styre.
Men en annen
må ta seg av pedalene.
- Det er nok best å få tak i drosje.
- Det tror jeg også.
Ma'am...?
De blir kanskje nødt til å ringe
etter hjelp for å få meg ut igjen!
- De så så morsom ut.
- Jeg var helt hjelpeløs!
For en utrolig kjekk mann.
Mon tro om han er ledig?
Gud vet hvor lenge jeg kan holde
dette gående, men hun er verd det.
Ikke bare sitt der som en tåpe.
Konverser ham!
- Det er nydelig vær i kveld.
- Det skal være visst!
Er De gift?
Din idiot!
Prøver du å skremme ham fra deg?
Nei, ma'am, det er jeg ikke.
Dette kan kreve
forseggjort unnamanøvrering.
Så mange hus fulle av folk
skremmer en bondeknøl som meg.
Så søtt!
Så enkel og beskjeden. Hederlig.
En lettelse etter slike monstre
som Tony Walters og Brad Allen.
Alle hadde store familier,
bare jeg var enebarn.
- Vi var fire brødre og to søstre.
- Det kan man kalle en familie.
Man ser ikke slikt så ofte
nå for tiden.
- Jeg synes at store familier er bra.
- Så enig, så enig.
Folk nå for tiden
har nesten sluttet med å få barn.
- Det er nok fordi alt er så dyrt.
- Eller på grunn av tv.
Skal man se både kveldsshow og mor-
gen-tv, rekker man ikke stort annet.
- Vil De bli med inn på en kaffe?
- Nei takk, ma'am.
Jeg er ikke vant til å være oppe
så sent. I Texas står de opp nå!
Ja ja... Det har vært
en sann fornøyelse, ma'am.
- Adjø.
- Adjø.
Gi ham telefonnummeret ditt!
Kanskje du aldri ser ham mer.
- Mr. Stetson!
- Ma'am?
Siden De er helt alene i New York...
Hvis jeg kan hjelpe Dem på noen måte,
så er nummeret mitt Plaza 22748.
22748?
Det skal jeg huske. Adjø.
Adjø.
Jeg tipper at fem-seks stevnemøter
skulle være nok.
Det gjør godt å treffe en mann
som man føler man kan stole på.
Han respekterte deg.
Prøvde ikke å kysse deg engang!
Kanskje han ikke likte deg?
Han skrev ikke opp nummeret!
Du burde ha bedt om hans adresse.
- Hallo?
- Ma'am, dette er Rex Stetson.
- Hallo.
- Jeg håper ikke jeg vekket Dem.
- Slett ikke.
- Jeg bare lå her og tenkte -
- på tilbudet Deres om at jeg kunne
ringe om det var noe jeg trengte.
Jeg trenger å gå ut og spise middag
i morgen, og vil gjerne ha selskap.
- Men hvis De er opptatt i morgen...
- Nei, jeg er alltid ledig i morgen!
Jeg mener, jeg hadde ingen planer.
Jeg spiser gjerne middag med Dem.
- Hallo? Er det noen på linjen?
- Ja, jeg! Vennligst legg på!
Ja vel, men dette er min halvtime.
- Rex? Er du der?
- Ja, ma'am. Hvem var det?
- En grusom fyr jeg deler linje med.
- Han virket ubehøvlet.
Han er ikke verd
å snakke om engang. Vel, vel...
- Hva var det du sa?
- Jeg kommer innom i halv åtte-tiden.
- Ja vel, det høres bra ut.
- Miss Morrow?
Jeg er ingen stor taler
som bruker flotte ord, -
- men jeg får en varm følelse
når jeg er sammen med Dem.
Det er... som å sitte ved
en rundvommet ovn en hustrig morgen.
Å Rex, det var nydelig sagt.
- Ja ja, god natt, ma'am.
- God natt.
"Som en rundvommet ovn
en hustrig morgen."
Jo, han liker deg.
- Hallo?
- Miss Morrow, Brad Allen her. Hallo?
- Ja?
- Jeg overhørte litt av samtalen.
- De gjorde vel det!
- Jeg føler et visst ansvar for Dem.
Ikke gå ut med den mannen.
Han er en bløffmaker.
- Skjønt det angår ikke meg.
- Nei, det angår ikke Dem.
Ikke la Dem lure av bondskheten.
Han vil bare lure Dem inn på en bar.
- Ikke tro at andre er som De selv.
- Greit, ikke hør på advarselen.
Men jeg vet hvordan han er. Han
tar Dem med ut på middag og dans.
Så finner han på en grunn til
å dra innom hotellet.
- Det er der han vil høste lønna.
- Adjø, Mr. Allen!
Da er vi framme!
- Hvor?
- Ved hotellet mitt.
Greit at vi stikker innom og henter
frakken min? Det er småkjølig ute.
Oi sann, "høste lønna".
Det skal New York ha:
Hotellrommene er store og fine.
Og...
Sengene er veldig behagelige.
Kom bort hit.
Har jeg ikke
flott utsikt over Central Park?
Romantisk, ikke sant?
Skal vi gå?
- Du skulle virkelig hente frakken.
- Hva trodde du?
- Jeg trodde...
- Trodde hva?
Jeg trodde
at du tok meg med opp for...
- Ma'am!
- Unnskyld, Rex.
Jeg burde ha visst at du ikke var som
de andre, men jeg måtte være sikker.
Kan du tilgi meg?
Naturligvis, ma'am.
Det er helt forståelig.
Bor man i bjørnetrakter,
blir man utrygg på nye huler.
Kom, så tar vi den kjøreturen.
- Denne veien, ma'am.
- Skulle vi ikke kjøre en tur?
Jo.
Slik man gjør det der jeg bor.
Vet du hva? Når jeg savner
følelsen av å være hjemme, -
- så er det bare én ting som hjelper:
å sette seg bak en hest.
Det er noe så kjernesunt
ved en mann som elsker dyr.
Jeg håper dette dumme øket vet
hvor det skal gå.
Klamrer seg til tøylene som var de
en T-banestropp. Hva tenker han på?
Jammen er jeg glad
hun ikke er dattera mi!
Her borte står våningshuset,
og her har vi hestenes innhegning.
Og her,
bak våningshuset, har vi et fjell.
Ikke spesielt stort,
men det er vårt.
- Det må være fint i Texas.
- Ja, ma'am, det er det. De er det.
Jeg skal bare henge fra meg frakken.
Jeg er tom for sigaretter.
Ha meg unnskyldt et øyeblikk.
Fred?
Du må komme hit og hjelpe meg.
Her er tilbudet: Hvis du kommer hit
og hjelper meg av med henne...
Fred? Fred?
Fred?
Hvilken Fred?
Jonathan, gamle ørn!
Så godt å se deg!
De glemte garderobelappen, sir.
- Kom! Det er noen du må treffe.
- Hvem?
En jente. Familievenn
som er på besøk i byen. Flott jente.
Men jeg vil helst
jobbe med sangene dine.
Kan ikke du overta henne for kvelden?
Ta henne med ut på dans.
- Hun vil veldig gjerne lære det.
- Kan hun ikke danse?
- Hun går naturligvis sjelden ut.
- "Naturligvis"?
- Du og Elgen, altså miss Taggett...
- "Elgen"?
Det er bare et kallenavn.
Unger kan være grusomme.
- Særlig mot de som er annerledes.
- Hvor mye annerledes?
Vel, bare...
- Annerledes. Du vet hva jeg mener.
- Vent nå litt.
Er det hun som sitter der borte?
Hvordan skjønte du det?
Der ser du hvor vennlig hun er.
- Jonathan, du må hjelpe meg.
- Beklager, det er din elg.
Lykke til med jakta!
Ja, så sannelig...
Din beatnik!
- Hallo?
- God morgen, miss Morrow. Rex her.
- God morgen, Rex.
- Du har gjort noe grusomt med meg.
Du har gjort meg glad
for ikke å være i Texas.
- Jaså, har jeg det.
- Når jeg ser på deg, tenker jeg:
Vi har alle mulige natur-
resurser hjemme, men ikke noe slikt!
- Å, Rex.
- Det er noe annet også.
Jeg likte ikke New York da jeg
kom hit. Menneskene var så fjerne.
- Men det virker ikke slik nå.
- Det var bra.
Det viste seg å være
en riktig så vennlig by.
De fleste møter
en gjerne på halvveien.
Hvis man lar dem gjøre det.
- Får jeg treffe deg i kveld?
- Dessverre, jeg skal treffe en annen.
- Hvem da?
- En klient. Jonathan Forbes.
- Du er ikke en som bryter avtaler.
- Nei.
- Og jeg ville ikke be deg om det.
- Nei.
- Jeg henter deg klokken åtte.
- Fint.
For en dag! God morgen, Alma.
Er det ikke en nydelig dag?
Ikke spør meg,
jeg har ikke sett den ennå.
Ja vel, jeg skal tro deg på ditt ord.
Han må være spesiell siden du
bryter en avtale for hans skyld.
- Det er han.
- Hvordan er han?
Han er 1,98 meter høy,
kjekk og intelligent.
- Han eier et fjell.
- Ikke bare stå der og kop.
Få av deg morgenkåpen
og gå ut og fang ham.
Det er ikke hver dag
man får 1,98 meter høye muligheter.
Jeg kjenner ham nesten ikke.
Man trenger bare én slurk vin
for å si om det er en god flaske.
- Denne flasken er god.
- Hva venter du på? Drikk ut!
Jan? Svar meg!
Unnviker du spørsmålet?
- Jeg skal signere disse.
- Du brøt avtalen. Er det en annen?
Bare si det.
Du har truffet en annen!
- Ja.
- Det var grusomt sagt av deg.
- Hva heter han?
- Rex Stetson. Han er fra Texas.
Texas? Jan,
hvordan kunne du falle for en turist?
- Jeg vet ikke, det bare skjedde.
- Der tilsto du at du elsker ham!
- Jeg gjorde visst det.
- Jeg forstår meg ikke på kvinner.
For et slag mot psyken min!
Avvist til fordel for en cowboy.
- Han er ingen cowboy.
- En oljemann, da.
Hvis du gifter deg med ham,
må du bo der ute. Se ut.
New York! Folk som skubber
og knuffer og kjemper for livet.
Du er en del av det! I Texas har de
bare... præriehunder og den slags.
Luften der er bare luft.
New York-luften er
noe man kan sette tennene i!
Jan, du kan ikke bo i Texas.
- Vi har ikke snakket om ekteskap.
- Du har det blikket.
Jeg har vært gift ofte nok
til å vite når en jente er villig.
- Ser jeg villig ut?
- Du ser helt motbydelig ut!
Unnskyld. Du vet at jeg sier
mye rart som jeg ikke mener.
Jeg vil bare
at du skal være lykkelig.
Vil du ha Rex,
håper jeg du får ham.
A.C. Maxwell
Fødselslege
- Unnskyld meg.
- Kan jeg hjelpe Dem?
Ja. Jeg vil gjerne
ha time for undersøkelse.
- For fruen?
- Nei, jeg er ikke gift.
Det er for meg selv.
- Vil De at legen skal undersøke Dem?
- Ja, jeg føler meg ikke helt bra.
Det er sikkert bare litt urolig mage,
men man kan ikke være for forsiktig.
Jeg skal si fra til legen.
Det er ikke nødvendig å forstyrre
ham. Jeg tåler å vente litt til.
Nei, han vil sikkert se Dem
så snart som mulig.
Hils henne og si at jeg er mye bedre.
Det var sikkert bare falsk alarm.
- Hvor er han?
- Han må ha gått.
Unnskyld meg et øyeblikk.
Han sa han skulle føde,
og De lot ham gå?
- Han var tydeligvis en psykopat.
- Tenk om han ikke var det?
Miss Resnick, -
- legevitenskapen har fremdeles
mange uutforskede områder.
Du er detektiven! Han heter
Rex Stetson og er fra Texas.
Finn ut alt du kan om ham.
Du hjalp meg gjennom tre skilsmisser.
Nå vil jeg ha hjelp til å bli gift.
Ja vel, jeg skal komme med en gang.
- Ja?
- Mr. Allen er kommet.
- Jeg har ikke tid.
- Jo da.
- Her har du tre slagere.
- Legg dem på bordet.
- Hvor skal du?
- Husker du Jan som jeg snakket om?
Hun med den telefongærningen.
Ja visst!
Hva med henne?
- Hun har falt for en Texas-cowboy.
- Hvordan vet du det?
Hun sa det, men
jeg skal sette en stopper for det.
Han må være rask, skal han ta meg.
Jeg vrir meg unna som en meitemark!
- Hallo?
- Det er Brad Allen her.
- Jeg har dårlig tid, Mr. Allen.
- De må innrømme at jeg hadde rett.
- I hva?
- Texaneren.
- Han var en prærieulv, ikke sant?
- Dette er kanskje et sjokk for Dem, -
- men ikke alle menn kommer
ustanselig med usømmelige tilbud.
- Lurte han Dem ikke opp på rommet?
- Jo.
Derfra viste han meg utsikten
over Central Park. Så gikk vi igjen.
- Enda verre enn jeg trodde!
- Verre? Hva mener De?
Vil De ha det inn med teskjeer?
Enten lyver De, eller så...
Enkelte menn er... Ja, de er
veldig knyttet til mødrene sine.
Menn som liker å samle på
matoppskrifter og å sitte og sladre.
- Fy, det var stygt sagt!
- Jeg håper jeg tar feil, men...
- Bør De ikke finne ut om han er slik?
- De er syk!
Det er ikke Rex Stetson, det er...
- Bestevennen min!
- Ja, det er som oftest dem.
Jeg kan ikke tro det.
Kan ikke tro det!
Hallo?
Det er til Dem.
Graham.
Ja? Bra jobba!
På med frakken, Mr. Forbes!
En av kara mine skygger ham.
Han og dama gikk nettopp inn
på klubben "The hidden door".
Jeg burde ha hørt på psykiateren min.
Han er den eneste jeg kan stole på!
"Julegrisen"?
Jeg elsker den sangen!
Det bor en mann i byen vår,
og det er banna bein.
Han er ikke veldig høy,
men han er veldig brei.
Litt av en smørklump.
Han er en ekte julegris:
veldig, veldig god!
- Kom igjen, miss Morrow.
- Ja, Jan, syng!
Da jeg først ble kjent med ham,
lo jeg høyt og rått.
Men da vi ble bedre kjent,
likte jeg ham godt.
Typen min, en julegris?
Ja, jeg elsker ham!
Han er julegrisen min
og alt jeg drømte om.
- Ett vers til!
- Et til?
Å legge armen rundt ham
tar en ukes tid.
Men når den kommer seg på plass,
så koser vi oss slik.
Jeg har fått min julegris,
en riktig kosegris.
Han er en ekte julegris,
men det er også jeg.
- Det var gøy.
- Ordentlig morsomt.
Fortell om jobben din.
Det må være spennende å jobbe
med farger og tekstiler og alt sånt.
- Rex...
- Ja?
- Skal det være litt dipp?
- Ja takk.
Takk.
Dette var jammen godt!
Tror du de vil gi meg oppskriften?
Kunne være koselig å overraske mor
med dette når jeg kommer hjem.
Rex, synes du ikke
at jeg er tiltrekkende?
Jo, ma'am, naturligvis.
- Men hvorfor har du aldri...
- Aldri hva?
- Unnskyld. Jeg føler meg så dum.
- Nei, kom igjen med det.
All den tiden vi har kjent hverandre,
har du vært en sann gentleman.
- Jeg håper da inderlig det.
- Ja, og det setter pris jeg på.
- Men...
- Ja?
Det at du er slik en gentleman,
er ikke særlig smigrende.
Men ma'am, jeg vil ikke gjøre noe
som kan ødelegge vennskapet vårt.
Er det alt som er mellom oss?
Vennskap?
Ma'am, det var et direkte spørsmål.
Det fortjener et direkte svar.
Jeg trenger ikke vin og lys
for å bli betatt.
Heller ikke romrakett
eller månenatt!
Unnskyld meg et øyeblikk, jeg må
pudre månen. Nesen, mener jeg!
Jeg må ta på ny leppestift.
- Der er mannen vår.
- Ja, jeg kjenner ham.
Jeg overtar nå.
Trenger du fyr, cowboy?
- Når skal du hjem til Texas?
- Det er opp til deg.
Du får to minutter. Vi gjør dette
pent og rolig og unngår pinligheter.
Når hun kommer tilbake, sier du adjø.
Deretter setter du henne i en drosje.
Så drar vi hjem,
og du pakker sakene dine.
- Hvor drar jeg?
- Til Connecticut.
Landstedet mitt er
et bra sted å skrive låter.
Verken telefon eller damer
i mils omkrets.
- Jeg har visst ikke noe valg.
- Nei.
Jeg holder øye med deg.
- Ma'am.
- Hei igjen.
Jeg kommer til å savne deg
når jeg reiser fra New York.
- Drar du? Når?
- I kveld.
Jeg må dra til Connecticut.
Nevnte jeg ikke det?
- Nei, det gjorde du ikke.
- En venn av meg har et landsted der.
Han nærmest tvinger meg til
å låne det. Jeg kunne ikke si nei.
- Hvorfor må du...?
- Jeg skal... kanskje kjøpe det.
- Derfor vil jeg gjerne se meg om der.
- Ja visst, ja.
- Hvor lenge blir du borte?
- Hele helgen.
Det blir fryktelig ensomt der oppe.
- Ma'am, kunne du tenke deg å...
- Tenke meg å hva?
- Nei, jeg kan ikke be deg om det.
- Ikke vær redd. Spør meg!
- Nei, ma'am, det sømmer seg ikke!
- Rex, vi er begge myndige.
Jeg mener,
jeg kan vel stole på deg nå?
Ma'am,
hvis jeg sender deg hjem i drosje...
- Hvor fort kan du pakke tingene dine?
- På en time.
- Tre kvarter?
- Vi kaster bort tiden.
Du løy! Ditt beist!
Det vil du angre på.
Du løy, din hund.
Det er ikke pent.
- Hallo?
- Mr. Allen?
De tok helt feil av Mr. Stetson.
Han har akkurat bedt meg på helgetur.
Det er ikke mulig!
Har De tenkt å dra?
Det, Mr. Allen,
er noe De aldri får vite.
Mine sangers kilde er deg,
Jan Morrow.
- Klar til å dra?
- Klar til å dra.
- Skriv mange sanger mens du er der.
- Jeg skal gjøre mitt beste.
Av sted med deg!
Jeg har skyldfølelse. Jeg
nærmest lurte ham til å ta meg med.
Du har truffet mange menn før,
men dette, dette er storgevinsten.
- Fryser du?
- Nei, det er deilig.
Han skulle bare vite
hva jeg tenker på...
Hold meg tett
og kyss meg lett.
Jeg er din i natt.
Min elskede, ta meg.
Mykt og ømt, åndeløst
skal du elske meg.
Min elskede, ta meg.
Nær meg.
Når du er nær meg,
da glemmer hjertet mitt å slå.
Stjerneglans og drømmedans
forteller meg at jeg er hans.
Min elskede, ta meg!
- Hva sa du?
- Hva?
- Sa du ikke noe?
- Jeg? Nei.
- Kan jeg hjelpe Dem, sir?
- Jeg prøver å ringe miss Morrow.
Men jeg får ikke svar.
Det er vel ikke noe i veien?
Det tror jeg neppe.
Hun dro til Connecticut for helgen.
- Connecticut?
- Jeg har adressen hun er på.
- Stonybrook Road 241?
- Det stemmer, sir.
- Og De lot henne dra?
- Det var ikke min sak å...
Nei, det er min sak.
Og jeg hjalp ham å pakke!
Husker du at jeg sa
at å være nær deg var som -
- å være nær en rundvommet ovn
en hustrig morgen?
- Det var feil.
- Var det feil?
Det er mer som en skogbrann.
Helt ute av kontroll.
Vet du hva? Her ute på landet
er du helt annerledes.
For første gang
føler jeg meg helt hjemme.
En mann som eier et fjell,
hører ikke til i storbyen.
Ilden har nesten sluknet.
Jeg går og henter mer ved.
For det som kommer etterpå...
Skynd deg tilbake.
Fortere enn en cowboy
løper etter matvogna.
Jan...?
Vær så snill...
Stopp! Han heter ikke
Rex Stetson, men Brad Allen.
- Jeg vet det.
- Han er en sleip rotte!
- Jeg vet det også. Kjør meg hjem.
- Naturligvis.
"Sengeproblemer"!
Mine kan iallfall løses i én seng.
Du kan ikke løse dine i tusen!
Du kunne i det minste
ha tatt med din egen champagne!
Jan, nå har du grått
gjennom 100 kilometer.
- Jeg vet det.
- Er det ikke på tide å gi seg?
Jeg klarer ikke å slutte!
Kom igjen,
det hjelper med en kopp kaffe.
- Unnskyld!
- Helt i orden.
To kopper kaffe, takk.
- Prøv å beherske deg, Jan.
- Jeg har aldri gjort noe slikt før!
- Du trenger ikke å gå i oppløsning.
- Jeg er så skamfull.
Stakkars jente. Bare fordi
han har fin bil med masse utstyr, -
- tror han
at han kan tillate seg alt.
- Jeg trodde vi skulle gifte oss!
- Glem det.
- Du blir helt hysterisk.
- Jeg kan ikke for det!
Jeg liker ikke å gjøre dette,
men det er for din egen skyld.
Bedre nå, ikke sant?
Jonathan?
Jonathan?
Kaffen Deres, Mr. Forbes.
Hei, Jonathan.
- Hva har skjedd med deg?
- Jeg ble overfalt av 5-6 bøller.
Takk. Blåmerkene er egentlig dine,
det var din skyld at hun gråt.
- Jeg prøvde bare å stoppe tårene.
- Gråt hun?
Jeg ante ikke
at damer rommet så mye vann!
- Har du snakket med henne?
- Nei.
Psykiateren min var imot det.
Tannlegen min også.
- Hvor har du vært i det siste?
- Jeg har jobbet med sangene dine.
- Hva kom det ut av det?
- Dette. Og dette. Og dette.
Jeg fikk ikke til noe,
bare satt der og følte meg skyldig.
Skyldig? Du? Jeg har sett deg
sjonglere tre damer på en gang!
Da skrev du riktig bra! Hvorfor
føler du deg skyldig for én dame?
- Det bare er slik.
- Ser man det!
Du er forelsket.
Det store treet er felt.
I årevis har jeg ventet på å høre dem
rope om deg: "Se opp! Fallende tre!"
- Kanskje du har rett.
- Ja.
Du elsker henne,
men hun tåler ikke synet av deg.
Det er fantastisk! Jeg føler
at det var verdt noen løse tenner.
- Ja?
- Miss Morrow er her.
- Send henne inn.
- Er det en annen vei ut?
Nei.
Nå skal vi ha litt moro!
God dag, Jonathan.
Her er maleriet jeg snakket om.
Da tar vi og henger det opp.
Du kjenner visst Brad Allen? Eks-Rex.
Småbordene kommer
klokken fire, Jonathan.
Jan.
Jan, vent!
Det er ikke noe rart om du hater meg.
Jeg prøver å si om forlatelse.
DAMER
Å, unnskyld!
- Hvor ble det av ham?
- Jeg vet ikke, men han kom ut derfra.
- Og De lot ham unnslippe igjen?
- De tror vel ikke...
Fordommer
har aldri fremmet forskningen.
Et sted her i huset er det kanskje en
mann som har krysset en ny grense.
- Hvordan får jeg henne tilbake?
- Går ikke!
- Du lider, og jeg ser på.
- Det må finnes en løsning!
Den store Brad Allen fikk så hatten
passet. Like håpløs som oss andre.
Skal man dåre en pike,
må man degge for hunden hennes.
- Har hun ikke hund? Moren, da.
- Hun bor i Wisconsin.
- Da får jeg ty til hushjelpen hennes.
- Du kommer ingen vei med Alma.
Alma...
Takk skal du ha.
Unnskyld,
men kan jeg få et ord med Dem?
- Ja?
- Jeg heter Brad Allen.
Mr. Allen? Naturligvis!
Bare kjør.
- Jeg kjenner igjen den stemmen.
- Kjenner De meg?
- "Mine sangers kilde er... Alma."
- Aha, telefonen.
Jeg er
en av dine mest trofaste lyttere.
- Mange takk.
- Bare hyggelig.
Det er litt småkaldt.
Skal vi ikke ta en drink et sted?
Nei, jeg pleier ikke å...
Vel, én da, for å være sosial.
- Fint! Det er en bar rett borti gata.
- Jeg vet om en annen som er bedre.
Klar for en drink til?
- Ikke?
- Nei.
La oss
ta dette problemet fra begynnelsen.
Du elsker henne
og vil ha henne tilbake.
Aller først må du få henne til
å snakke med deg igjen. Ikke sant?
Enkelt! Du har leilighet,
og hun innreder leiligheter.
Engasjer henne som interiørarkitekt.
To som innreder en leilighet sammen,
kommer tett på hverandre.
Da må hun snakke med deg.
- Lur idé, eller?
- Lur idé.
Og når du først åpner munnen,
er det bare et spørsmål om tid.
Du engasjerer henne
for å innrede leiligheten din.
- Greit?
- Greit.
- Fornøyd?
- Fornøyd.
Skal det være noe å bite i?
Hei!
Dette skulle hjelpe.
- Hvordan er formen?
- Herregud...
Jeg har hatt bakrus før,
men dette...
- Selv håret gjør vondt.
- Du skulle få henne full?
Jeg hang med gjennom whiskyen,
men datt av lasset under vodkaen.
Drikk dette.
Den er full av olivenolje.
Utenriksdeptet
kunne ha bruk for henne.
Hun hadde vært den festjenta.
I Moskva!
- Og to rå egg.
- Gå din vei.
Hadde hun ikke
noe nyttig å komme med?
Alt jeg husker, er stemmen som svømte
mot meg gjennom et hav av whisky.
"Du har leilighet,
hun innreder leiligheter." Ja!
Ja visst!
Hva heter arbeidsplassen hennes?
Pierots.
Men hun vil ikke snakke med deg.
- Men det vil Pierot. Kan du nummeret?
- Ja.
Slå det for meg.
Ikke så høyt!
- Hva tror du?
- Du vraket alle ideene mine!
- Vel...
- Og jeg hater å si det, men...
Du hadde rett, dette er mye bedre.
Men sier du det bort, får du sparken.
Tilda, når du kommer tilbake
fra postkontoret, må du ringe...
Brad Allen. Hils og si at han må
finne en annen interiørarkitekt.
- Sier du nei til ham?
- Jeg må det.
- Hvorfor?
- Jeg har ikke tid til å ta jobben.
Og jeg kan ikke be deg ta den
når du har så meget imot ham.
Du skal ikke miste et oppdrag
for min skyld.
Jeg kan ikke utsette deg for det.
Det ville være... traumatisk.
Tull! En gang hadde jeg kusma. Det
var ikke godt, men jeg kom over det.
Brad Allen er som en vanlig sykdom.
Jeg har hatt den og er blitt immun.
Ja vel, Jan, hvis du tror
du orker det. Du bestemmer!
Mr. Allen? Dette er Pierot.
Hun er på vei.
- Miss Morrow? Jeg ventet Mr. Pierot.
- Han kunne ikke ta oppdraget.
- Men hvis De heller vil ha ham...
- Nei! Nei, for all del. Stig på.
- Det er bare litt pinlig.
- Nå er vi interiørarkitekt og kunde.
Jeg er her fordi De betaler
for mine profesjonelle tjenester.
- Hvilken stil hadde De tenkt Dem?
- Ingen spesiell.
Jeg overlater det til deg.
Dette...
Det er her jeg sitter og arbeider.
Her borte. Og der har vi
kjøkkenet og spisestuen. Der borte.
- Og der oppe?
- Soverommet.
- Og disse er...?
- Lysbryterne.
Eh... bare lysbrytere!
- Er de ikke litt upraktiske?
- Nei.
Han som bodde her før meg, hadde
fryktelig lange armer. Her borte...
Hvis jeg skal innrede leiligheten,
må jeg vite hvordan alt fungerer.
- Dette er peisen.
- Jeg vil prøve den andre bryteren.
- Det er bare en lysbryter. Blås i...
- Mr. Allen, vær så snill.
- Jan, jeg...
- Hvorfor ominnrede?
Leiligheten er så funksjonell
i forhold til dine behov.
Ikke nå lenger.
Det var derfor jeg ba deg innrede.
Den sengen er det første du må kaste.
Og alt annet som ikke faller i smak.
Jeg vil at du skal gjøre dette om
til et sted som... tja...
Et sted hvor du ville like deg.
- Det skal jeg huske på.
- Fint.
Vær så god og sett i gang, så
setter jeg meg til med mitt arbeid.
Jeg beklager, Mr. Allen, men
De må flytte ut til jeg er ferdig.
- Flytte ut?
- De er i veien for håndverkerne.
Men kanskje det er ting
du vil drøfte med meg?
På en jobb som denne, må
jeg ha carte blanche. Men hvis...
Nei, jeg skal gå! Bare innred
leiligheten som du selv har lyst.
Det skal jeg.
Tilda, ring disse butikkene
og si at jeg kommer innom.
- Jeg skal hente varer hos dem.
- Vi pleier ikke å bruke de butikkene.
- De vet hvordan varene deres er.
- Ja! Du skulle ha sett leiligheten.
Det er rene vitenskapen!
Trykk på en knapp, og sofaen blir
en seng med lyseblå laken.
Og så spilte han pinlig berørt.
Noe så falskt!
Han er som en edderkopp. Og vil
at jeg skal innrede spindelvevet. Ha!
Eileen?
Det er Brad her.
Jeg vil at du skal være
den første som får vite det.
Jeg har truffet en jente, blitt
forelsket og vil gifte meg med henne.
For noe tull, kjære.
Du har masse å leve for!
Nei, den er ikke kvalmende nok.
- Den med de to hodene.
- Nå spøker De vel?
Marie? Brad her. Jeg vil at du skal
være den første som får vite det...
- Med store velurdusker.
- Dusker?
Adjø, kjære.
Ja, Mr. Allen. Leiligheten
vil stå klar i morgen tidlig.
Det er bare én siste detalj
som må på plass.
Adjø.
Se, Jonathan!
Verket til en forelsket kvinne.
Å nei! Jeg håper
du tok vare på telefonnumrene.
- Au!
- Hva er det?
Stolen.
Den bet meg!
- På med klærne! Vi skal hjem til meg.
- Jeg har sett leiligheten.
- På med klærne.
- Nei!
- Hvis ikke, tar jeg deg med makt.
- Det våger du ikke!
Hvordan våger du...!
Sett meg ned! Sett meg ned!
Sett meg ned, sa jeg!
Hva gjør du?!
Hvor skal vi?
Sett meg ned, ellers hyler jeg!
God dag.
Legg meg i sengen min igjen!
- Vi skal ned.
- Harry? Ring politiet, er du snill.
Harry!
Alma! Alma, stans ham!
Du tar meg vel ikke ut på gaten?!
Om jeg noen gang kommer meg
opp igjen, bør du passe deg.
Alma. Han inspirerte meg til å gjøre
noe jeg burde ha gjort for lengst.
Du er for fin
til å gå ut og drikke hver kveld.
Det du trenger, er en mann å stulle
for. Da rekker du ikke å drikke.
Neimen, Harry, så sterk du er!
De kommer ikke til
å tro dette i Wichita Falls.
Betjent! Ta ham!
Han bærer meg hjem til seg!
- Forståelig. Står til, Brad?
- Bare bra, Kelly.
- Mor, hvor skal han med henne?
- Det sier jeg når du blir større.
Ja vel, du har tatt meg med hit.
Vil du sette meg ned nå?
Det er vanlig at brudgommen
bærer bruden over terskelen.
Hvilken brud?
Hvordan er det å være tilbake på å-
stedet? Betalte jeg flesk for dette?
Hvorfor avskjærer en mann seg
fra alle andre jenter?
Fordi han tror han skal gifte seg!
- Hvilken brud?
- Og hva får han? Dette!
Flott jobb. Du kan gjerne bo her.
Og kreve inngangspenger!
Tre måneder senere
- Se, doktor. Det er ham!
- Ham?
- Sir! Bli med inn på mitt kontor.
- Nei, jeg skal besøke en venn.
- Jeg må snakke med Dem.
- Men jeg har store nyheter.
- Jeg skal ha barn!
- Naturligvis!
Nei...
Jonathan! Jonathan!