Without Love - Norsk Transcript

OPPTATT Opptatt. Hva nå, sjef? Alle hotellene er fulle. Har du ingen venner du kan sove hos? Har du en ekstra seng hjemme? Sjef, jeg har to senger, begge er opptatt. - Hvem sover i din seng? - Kona mi. Hva forventer du? Jeg vet ikke. Jeg er ny her i byen. - Vel, du er gift, ikke sant? - Nei. Ta meg med til et hotell med et stort, fint teppe i vestibylen, greit? Og en liten løper på siden for hunden. Greit. - Hei, taxi. - Enda en kunde. Si han får sette seg inn. Kom igjen. Vi har delt på taxien i hele kveld. Hva er det, en hund? - Er du hunden som jeg kjenner? - Hvor skal du? Jeg vil til det nærmeste vervingskontoret. Jeg skal melde meg inn i marinen. De har stengt nå. Å, vel, det er ingen unnskyldning. Å, dere tror ikke marinen vil ha meg- - fordi jeg er nærsynt. Greit, spør meg om å se noe. Det er et hus. Der er et tre. Der er et skilt. Det står: "Ikke trå på gresset." Jeg tror nok marinen blir veldig glad når de får deg. Vel, jeg er trøtt. God natt, hunden. Få deg litt søvn. Si meg, hvor bor du? Nei, nei, nei. Nei, hjemme er der den du elsker er, og en manns beste venn er hans mor. Men ikke i kveld, min venn. Ikke i kveld fordi du kjenner ikke moren min. Hun er en... - Til Jamie sitt hus. - Hvor er det? La oss nå ikke spille dum, hva? Det er Connecticut Avenue Northwest. Nordvest i østlig retning, og et kvartal sør. Ja vel, kaptein. Men hva er nummeret, om jeg får spørre? Å, ikke noe problem. Det er 184. Det er 481. Bare prøv dem alle. Det gjør alltid jeg. Du finner det. Du finner det. Ser du? Som jeg sa. Det er bare et spørsmål om å prøve alle numrene. Pen landing, kommandør. Hysj, hysj. Dagskiftet prøver å få sove. Å, ikke vær urimelig. Jeg mener, det er... Ingen bor her. Stedet kommer til å høre lyden av fire små føtter i kveld. Fire? Jeg kan stå oppreist. Er du sikker på at ingen bor her? Søskenbarnet mitt, Jamie, bor her. Men ingen bor her nå. Først...? Å, ja. - Hva er det, gratis fransk? - Veldig gratis. Du skal faktisk få det av meg for en natts losji. Det blir til sammen 3,25 dollar. Hvorfor ikke la ham betale? - Han får aldri vite det. - Å, nei. Jeg kan ikke gjøre det til en mann med briller. Det ville vært tyveri. Takk. Kom igjen. Har jeg vært utenbys? Disse veskene er mine. Her. Å, flyktning! Jeg er en flyktning. Du tror meg ikke. Vel, jeg flykter fra kjærligheten. Virkelig? Vel, det samme kan sies om meg. Si meg, vil du overnatte her? Overnatte her? Å, det kunne jeg ikke. - Går det bra med hunden? - Forsiktig. Du kan såre ham. Å, jeg beklager. - Kan jeg ta veskene? - Takk. - Takk så mye. - Ikke noe problem. La meg fortelle deg om kjærligheten. Om jeg visste hvor Jamie har nøklene, - - kunne vi tatt en drink. Jamie? Hvem er han? Jamie er en hun. Som George Eliot. - Å, hun skriver. - Hvem? Jamie? Hun skriver. Hun rir på hest. Hun rir på hest. - Den var god. - Ikke så god. - Ikke si noe vondt om Jamie. - Hun er kvinnen du elsker? Nei, nei, nei. Jamie er kusina mi. Hun eier dette huset. Hun tilbringer mesteparten av tida på landet. Vel, slå deg ned. Jeg vil fortelle deg om Edwina. - Si meg, hvem er vitenskapsmannen? - Å, det er Jamies far. Men han er død. Min far er også død. Det gjør min mor til en enke. Hun er mye eldre enn meg. Det er veldig ofte tilfellet. - Ikke nødvendigvis. - Virkelig? Jeg har aldri møtt en sønn som er eldre enn sin mor. Nei, nei, nei. Jeg snakker om Edwina. - Edwina. - Edwina er eldre enn meg. VI skal gifte oss i neste måned. - Hva ville du ha gjort? - Jeg ville ha sovet. Nei. Det er feigingens utvei. Edwina sin mor og min mor var bestevenner. Fedrene våre var bestevenner. Onklene våre var bestevenner. Edwina og jeg har vært forlovet siden vi var så høye... Så høye. Jeg elsker henne, og hun elsker meg. Jeg tror nå at jeg elsker henne. Om du tar kjærligheten. - Du tar kjærligheten. - Hva er problemet? Ser du denne boka? Den er logisk, forståelig, ærlig. Den forteller deg ikke en ting i dag- - og noe helt annet i morgen. Den lurer deg ikke. Den er vakker. Jeg vil ha den mer en noen kvinne. Vet du noe? Jeg er edru, og du er forferdelig full. Jeg må slutte å drikke. Jeg har aldri hørt hunder som bjeffer før. - Hei. - Hvem er du? Pat Jamieson. Du brakte meg hit i går kveld. Å, gjorde jeg det? Vel, jeg... - Jeg husker ikke en hund. - Det var en hund. - Kan du holde den? - Ja visst. Hold den her. Jeg tar kniven. - Nå hold den mot søylen der. - Ja visst. Takk. Det var alt. - Pent hus kusina di, Jamie, har. - Kjenner du Jamie? Du fortalte meg om henne i går kveld. - Pen kjeller, ikke sant? - Jo. Holder du den mot symaskinen der borte? Ned... Ved gulvet. Nede ved gulvet i hjørnet. Unnskyld at jeg spør, - - men planlegger du å grave et hull? Enda om jeg sa du kunne i går kveld, - - så tror jeg ikke Jamie vil like det. Nei, nei. Ingen hull. Nå, kan du komme hit? Bare ta det med deg. Her sånn. Hun kunne vel ikke tenkt seg å leie ut, uten hull. Vel, jeg vet ikke. Huset er til salgs, - - men leie ut? Jeg tviler på det. Jamie er litt rar. Vet du... Vet du at hun ikke har smilt på flere år? Penger er en fin ting for å holde på smilet. - Å, ja, vet du, hun... - På blyantmerket. - Ser du blyant...? - Å. Ja. Kan du flytte foten? - Sånn ja. - Hun bor alene. Hun går alene. Hun rir alene. Hun spiser alene. Si meg, hva er det du holder på med? Kan ikke si det. Kanskje jeg er en falskmyntner. Ja, kanskje det. Vet du, om jeg var en falskmyntner og pratet med meg, - - ville jeg sagt det for å avlede meg. Men jeg er ikke så dum som du tror. Nei. Det kan jo hende at jeg gjør noe lovlig. Jeg jobber kanskje for staten i all hemmelighet. - Hvem vet? - Å, ikke jeg. Kjelleren er fantastisk. Det er kjelleren jeg alltid har drømt om. Om du kunne overtale kusina di til å leie- - eller låne den ut eller la meg kjøpe den, skulle jeg blitt glad vi møttes. - Quentin. - Å, hallo, Edwina. Hva gjør du her i skitten? - Hvor fikk du den ekle hunden? - Å, det er hans hund. Er Jamie her? Jeg skulle møte henne. Hun kommer for å ordne en vaktmester til huset. Du er ikke en vaktmester, er du? Å, Edwina. Dette er en god venn av meg. Edwina Collins, Pat Josephson. Jamieson. Pat Jamieson. Hunden min heter Dizzy. Hva gjør du i smokingen enda? Skal ikke vi på middag hos din mor i kveld? - Jeg skjønner. - Gjør du? Det er bra. Du drakk for mye igjen, ikke sant? Hvorfor du i himmelens navn synes det er morsomt- - å bli full, skjønner jeg ikke. - Jeg vet du ikke er smart... - Vær så snill og oppfør... Oppføre meg? Om du tar en drink til i dag, er det slutt. Ikke en liten cocktail engang? - Synes du det er morsomt? - Litt, ja. Vel, det gjør ikke jeg. Du og fyllevennene dine. - Du ubehagelige kvinnemenneske. - Unnskyld meg? Burde vaske ut munnen din med såpe. - Vet du hva du sier? - Jeg vet hva jeg sier. Hvordan våger du å fornærme denne snille mannen foran en fremmed? - Hvem tror du at du er? - Jeg vet godt hvem jeg er. Jeg prøver å begripe hva slags oppdragelse du er et resultat av. Quentin, hvem er dette? Aldri har noen snakket sånn til meg. - På tide noen begynte. - Quentin. Rolig nå. Ta henne med opp og lås henne inne. - Hør nå her, Joseph... - Jamieson. Quentin, bli kvitt den mannen og kom opp til Jamies rom, nå. Blir du med meg ut? Ikke vær dum. Gå og forsterk posisjonen din. Hva mener du? Hør, jeg tar vanligvis betalt for ubehagelige jobber slik som dette. - Å, jeg skjønner. - Gå og fullfør det da. Ja. Vel, det var det, Diz. Synd, det ville blitt en fin kennel. Han har allerede ankommet, Miss Jamie. Hvordan kom du deg inn? Skal du stå der med hatten på? Nei, frue. God ettermiddag. - God ettermiddag. - Jeg beklager om du måtte vente. Jeg sa til dem at de skulle vente til kl 14 med å sende noen. Jeg er redd jeg må skuffe deg. Du er ikke den jeg ser etter. - Nei? - Nei, jeg ville ha en eldre mann. Vel, jeg er ung for alderen. Jeg trodde du var eldre også. Hva var navnet ditt? Patrick Jamieson, frue. - Er du enslig? - Å, ja, frue. Veldig enslig. Vel, det var uheldig. Jeg ønsket et par. Det ville vært best for å ivareta dette huset- - som jeg har planlagt å selge slik det er. Jeg er sikker på at jeg kan vise det fram på best mulig måte, frue. Vel, jeg er redd det ville blitt for ensomt, jeg beklager. Frue, jeg elsker å lese. Vel, biblioteket er ganske stort. - Jeg er fremdeles redd at det ikke... - Kunne jeg spille på pianoet? Vel, selvsagt, jeg har ingenting imot det. - Spiller du? - Å, ja, frue. Ganske godt. En bedre partner finnes ei for en ensom mann. Min far spilte på pianoet i flere timer i strekk. Han... Men det er uviktig. Jeg har ikke... Din far må ha vært en bemerkelsesverdig person, frue. Kanskje om jeg fikk noen til å lage mat til deg. Ja, ja. Det høres greit ut. Nå... Kan jeg få se dine siste attester, er du snill? - Hva vil du bli kalt? - Hva mener du? - Patrick eller Jamieson? - Går på det samme. Du får en ettermiddag fri hver uke og hver kveld- - såfremt jeg ikke vil ha deg her. Du kan ringe meg. Og hvor mye skal du ha? Om jeg får spørre. Vel, kost og losji er mer enn nok i dette tilfellet. Du skal få lønn som passer til stillingen, Patrick. Om du passer til stillingen, er jeg ikke sikker på enda. - Attestene, er du snill. - Ja, hva gjorde jeg nå med dem? Jeg husker ikke om jeg la dem i ytterfrakken... Enda en mann fra byrået er her, Miss Jamie. Ja. Nå husker jeg. Jeg glemte attestene på byrået- - og denne mannen har blitt sendt for å levere dem. Kommer straks tilbake. - Kom du angående jobben? - Er du Mr. J. Rowan? Nei, nei, nei. Jeg er hennes sekretær. Mrs. Rowan er dårlig. - Hva feiler det...? - Ingenting. - Bare nervene. - Bare nervene? Ja. Du bør nok stå her borte. Mrs. Rowan er litt redd for innbruddstyver. Hun har fall-lemmer overalt. Om du ikke vet hvor de er, - - kan det hende at du forsvinner fort. Forsiktig. Ikke knus vasen. Sistemann som tok denne stillingen knuste vasen. Stakkars mann. Men du ser sterk ut. Du blir sikkert lykkelig her. Ha en god dag. - Hvor kom den hunden fra? - Han var i kjelleren. - Er det din hund? - Hun må ha sagt noe... Det gjorde jeg ikke. Han angrep det øyeblikket han så meg. Han er en fantastisk liten vakthund, frue. Han spiser tente sigaretter. - Jeg vil se attestene dine. - Jeg har faktisk ingen. Du får ta oss på ordet, Jamie. Du kan ikke forvente... Hva sa du? Jeg sa: "Du får ta oss på ordet, Jamie." Farvel. Vennligst dra nå. - Jeg burde ha visst bedre... - Der er du. Der er den forferdelige hunden. Unnskyld at jeg forvekslet deg med vaktmesteren. - Men det er jeg. Den er min. - Du er en vitenskapsmann. Vil du lese en fascinerende artikkel om oksygen i forhold til høyde? Vennligst forklar. Han passet på forloveden min i går kveld. - Jeg er selvsagt takknemlig. - Det er del av en vaktmesters plikter. Der. Er du lei deg for at du var så frekk? - Nei. Du hadde godt av det. - Ditt udyr. - Hvordan staver du etternavnet? - Han er et geni, kjære. - Er du i slekt med professor...? - Min far. Skynd deg, Quentin, jeg drar. - Jeg kommer tilbake senere. - Det er ikke nødvendig. Skal jeg ikke intervjue vaktmestere? Jeg har allerede ansatt en mann. - Har du? Hvem? - Du. - Meg? - Ja. Pass på. Jeg ler kanskje sist. Mulig jeg liker det her. Du vil vel snakke med mannen din. Min mann er død. Jeg møtte faren din i dette huset. Min far beundret ham veldig. Vel, angående jobben, vi tullet, ikke sant? Å, nei, vi tullet ikke. Du har ansatt meg. Å, du har allerede møtt Mr. Jamieson. Han er en flott kar, Jamie. Skynd deg, Quent. De venter oss. Å, ikke meg. - Men jeg fortalte dem... - Vel, ring dem. Men hva skal jeg si...? Bare fortell dem at jeg ligger pærefull i ei avløpsrenne. Quentin, grensen er nådd. Jeg tåler ikke mere. Dere kan bli her og ha middag med meg. - Sammen? Mener du det? - Vær så snill og si ja. Jo da. Vi setter til side en skål med fløte for Edwina. Quentin, si at Anna må dekke et bord for tre på terrassen. På terrassen, frue. Og kan jeg få nøklene til vinskapet, frue? - Til...? - Ja, til vinskapet. Det er den i messing. Jeg vet ikke hvor lenge siden det er den ble brukt. Det er en skam å la noe så fint som vin være innelåst. Du burde stole litt mere på folk. - Anna viser deg det. - Men du virker som en... ...som har holdt mye innesperret- - i mange år. Takk, frue. Du overrasker meg. Hallo. Oberst Bradens kontor? La meg snakke med obersten. - Dette er Patrick Jamieson. - Å, ja. Jamieson. Det er protesjéen din, professor. Har du hatt hell? Ja. Jeg har funnet et sted. Jeg kan begynne i morgen. Du vil få fred og ro? Sikker på det? Bra. Vent, du har en venn her. Fløy akkurat inn fra Chicago. Takk. Hallo, Pat. Du blir sikkert glad for å høre at de allerede tror du er gal her. Hallo, professor Grinza. Selvsagt tror de jeg er gal. Derfor vil jeg jobbe alene. Hvordan går det i Chicago? Vel, vi venter på at du skal komme- - med den oksygenmasken som skal bevise- - hvem av dere som har rett, du eller hæren. Ikke si noe, men jeg satser på deg. Å, ja, vi har alt utstyret du trenger. Hvilken adresse skal vi sende det til? Adresse? Å, vent litt. Hva er adressen hit? 481 Connecticut Avenue Northwest. Hvorfor spør du? 481 Connecticut Avenue Northwest. Ja. Vel, om det er noe annet, så ringer jeg. Takk. Jeg bestilte bare noen matvarer, frue. - Men jeg blir her bare i natt. - Det var synd. Vi skal ha små limabønner. Takk, Diz. Jeg har ikke gjort det på en god stund. Gå og legg deg nå. - Skal du ikke spille mer? - Hvor kom du ifra? Jeg har sittet i trappa og hørt på en god stund. Jeg spiller litt, men på langt nær like godt. Kanskje du vil overta? Nei, takk. Takk så mye, men nei, takk. Hør, fordi jeg er en... - Fordi jeg ikke får sove er ingen... - Jeg blir her. Jeg vet hvordan det er å ligge våken uten noen å... Vel, snakk, bare snakk. Kom an. Prat øret fullt. - Om hva? - Om deg selv. - Det er alltid interessant. - Ikke meg, nei. La nå meg være den som bedømmer det. Kom igjen. Ut med det. Hvor er du fra? Hvor er du på vei? Jeg liker å vite alt som er om folk. Vel, jeg ble født i 1917 i samme byen i New England- - som min far og hans far før ham ble født. Min mor også. - Sånn som det? - Sånn som det. Fortsett. Vi levde i et stort murhus, - - større enn dette, men det lignet litt av en eller annet grunn. Jeg var et enebarn og ble ikke født- - før flere år inn i ekteskapet deres. Far visste vel at det ikke ble flere- - så derfor ga han meg navnet Jamie. Mor var aldri spesielt sterk. Men jeg husker at hun var veldig snill. Og ganske så vakker. Det kan jeg forstå. Hun døde da jeg var 8. Far elsket meg, - - og jeg tilba jorda han gikk på. Miss Jennings, guvernanten min, hatet jeg i all hemmelighet. Og jeg hater henne enda. Hun gjorde meg sjenert rundt folk- - og skremte vettet av meg med Gud og streng moral. Du hadde antagelig en fornuftig reaksjon. Nei, det hadde jeg ikke. Jeg er redd den dag i dag. Jeg ber om veiledning og rødmer når jeg får det. Når ble du gift? Burde ikke du fortelle meg- - noe om deg selv først? Dersom du skal bo i mitt hus uten attester... Hva vil du høre? Min far? Jeg hadde ikke en guvernante. Du trenger ikke om du ikke har lyst. Hør, jeg er en vitenskapsmann. Jeg er nysgjerrig. Jeg vil vite grunnene. Fakta. Dette er det jeg skal gjøre: Jeg forteller et par fakta om meg selv, oss to imellom. - Og jeg forventer det samme fra deg. - Fortsett om deg selv. Vel, første fakta: Om kjærlighet. Jeg har vært forelsket en gang. En jente jeg møtte i Paris, Lila Vine. Hun var tullete, sprø. Hun var munter, livlig og overfladisk. Hun levde for å feste. Hun gikk alltid rundt og nynnet på små, magiske, franske melodier- - og sa: "Hva, elskling? Hva, søten?" Det var et fullstendig ødeleggende og utrolig trist forhold. - Kunne det ikke ha vært annerledes? - Andre fakta: Hun eide ikke et hjerte. En vitenskapelig og ærlig bedømmelse. Hun var en heks. Hun ville ikke ha meg og ville ikke gi slipp på meg. Sist jeg så henne, hadde hun på seg en hvit nattkjole- - med det krøllete håret oppsatt. Hun så ut som en 16-åring. Jeg tror de fleste jenter har en hvit kjole de husker- - eller blir husket i. - Og om du forelsker deg i en... - Forelske seg? Som en konklusjon om kjærlighet, frue, la meg bare si: "Behold det." De som vil ha det kan få det, men ikke jeg. Nei, frue, aldri igjen. - Jeg vil ikke ha den sykdommen igjen. - Ikke kall det det. Det var det det var for meg. Kjenner jeg de symptomene igjen, - - skal jeg snu ryggen til jenta fort som bare det. - Å, det er du. - Ja, god morgen. - Jeg syntes jeg hørte noen. - Dette er rart. Veldig rart. Ja, veldig rart. Anna tror ikke på vitenskapelig forskning. Du vil aldri oppleve kjærligheten igjen. Det samme gjelder for meg. Men grunnene våre er som sola og månen. Du vil ikke ha det fordi du opplevde det verste. Jeg vil ikke ha det fordi jeg opplevde det beste. - Var det slik? - Navnet hans var... Navnet hans er Harry Rowan. Han var 22 da vi møttes. Jeg var 20. Han var akkurat ferdig på universitetet i Virginia- - hvor min far holdt avslutningstalen. Vi var dypt forelsket før vi visste ordet av det. Vi giftet oss en måned senere- - og dro for å leve på gården som bestefaren etterlot ham, White Gate. Jeg skal reise tilbake dit. Jeg bor der enda. Han var en vitenskapsmann også. Landbruksforsker. Jeg hjalp ham. Han var det fineste, snilleste, - - det blideste mennesket jeg har møtt. Han hadde en førsteklasses hjerne og var veldig morsom. Jeg var visst også morsom. Han syntes nå i alle fall det. Vi Io en god del sammen. Vi var så unge, og alt var så moro. Han må virkelig ha vært noe, ja. Han var alt. I to år, var det himmel på jord. Hvert eneste øyeblikk, perfekt. - I bare to år? - Det var alt. Men det var egentlig en livstid. En helt vanlig morgen- - drev han og prøvde en ny hest, en spranghest. Han oppførte seg bra til å begynne med og så- - nektet han plutselig å hoppe og kastet Harry av, - - fantastisk rytter som han var. Han landet på forferdelig feil vis- - som av og til skjer til og med de beste. De brakte ham... De brakte ham tilbake til meg- - og han levde lenge nok til å glise gliset sitt og si: "For et usselt triks, Jamie. Men tro ikke at det er slutt her." - Skjønner du? - Ja, jeg skjønner. En historie om en jente som ikke vil ha mer fordi livet ikke har mer å gi. Det er rett. Det er det ikke. Det er bare en fornektelse. Du kan ikke stenge livets bok når du føler for det. - Det er ikke tillatt. - Ikke det? Og hvem bestemmer det? De himmelske makter, antar jeg, eller de djevelske. Jeg trosser begge og gjør som jeg vil. Men det er så dumt, så bortkastet. Du har en hjerne. Din far skulle visstnok ha hatt en. - Takk så mye. - Det er så sjokkerende egoistisk. Vet du ikke hva du kan utrette? Eller er ikke dette din verden? Harry og jeg gjorde alt vi kunne lenge før noen andre. - Han var framsynt. - Synd hesten ikke var det. Det sa jeg med vilje. Ja, det vet jeg. Jeg liker å se hvor mye en person som deg tåler. Du tror du er en sånn hardhaus, du? Det er en nyttig egenskap. Mine kondolanser til den pensjonerte vitenskapsstudenten- - i sitt landehjem. - Og mine til den tidligere vaktmesteren. - Mener du, fra dette huset? Jeg mener fra dette huset, så snart som mulig. Det er fint å vite det er en liten livsgnist i deg enda. - Prøver du å være vulgær? - Skal ikke mye til. Løft på hodet, Anna. Jeg har blitt kastet ut. Hvor skal denne, søta? - Søta? - Du har feil adresse. Er ikke dette 481 Connecticut Avenue Northwest? - Jo. - Ok, karer. - Jeg tror det må være... - Gi plass, damen. - Beklager, frue. - Om du lar... Jeg kan ordne opp i dette selv, Mr. Jamieson. - Mrs. Rowan, vennligst. - Hvor skal vi sette dette? Vel, det skal helt klart ikke her. - Om du bare lar meg... - Dette angår ikke deg. Men det gjør det. Disse greiene kommer fra krigsdepartementet. Jeg hører til en liten gruppe vitenskapsmenn- - som jobber i kjellere, garasjer, på loft. Hvor som helst med tak over hodet. Steder som er mer eller mindre bortgjemt. Vi prøver å finne på ting som kan lette litt- - på børen til de som er ute i felten. Din far, om han var i live, ville vært en av oss. Mitt eget bidrag er en oksygenmaske- - som forhåpentligvis skal fungere over 12000 meter. Vet du, du kunne vært til stor hjelp. Hvordan puster du der oppe i din egen private verden? Er det ingen som vet hvor dette utstyret skal? - Det skulle ned i kjelleren. - Hvilken kjeller? Vår kjeller, Anna. Mener du at det er greit? Vel, dersom du ikke vil bruke stua i stedet. Du blir alene her de neste seks ukene. - Kjelleren. - Ut av veien, søta. - Mrs. Rowan. Mrs. Rowan. - Det pågår en krig, Anna. - Ikke mellom oss, håper jeg. - Nei. Du og jeg erklærer våpenhvile inntil videre. Flott. Du utstyrer kjelleren så skal jeg mate fuglene, - - klippe plenen og ta meg av hagen. - Jeg skal holde orden på huset. - Avtale. - Med Gud som vitne. - Med Gud som vitne. På tide med litt te, Diz. Nå må jeg bare finne teen. Vel, jeg kom meg så langt. Virker ikke ringerklokka? Ikke nå. Ikke nå. Hva vil du? - Få vekk hunden. - Hvorfor? Jeg biter ham kanskje. Jeg biter kanskje deg også om jeg visste hvem du var. Jeg er vaktmesteren. Klapp igjen, Diz. Dekk. Hvem, meg? Hallo, vaktmester. Mitt navn er Kitty Trimble. - Jeg passer på Mrs. Rowans finanser. - Har hun sendt deg? På høy tid, tror jeg. Ser resten av huset slikt ut? - Som hva? - Som dette. Jeg skal vise huset til en mulig leietaker. Det kan du ikke. Jeg jobber nå. Hva driver du med? Finner opp dampmaskinen? Jeg lager te. Jeg tar den med sitron og to sukkerklumper. Jeg bør nok si ifra at ringerklokka ikke fungerer. Kanskje jeg kan fikse den. Altmuligmannen i huset, hva? Vel, du ville blitt en god ektemann. Jeg vil heller være en god kunde. Vel, det kan ordnes. "Washington Contacts Limited." Er det du? Vi tilbyr en viktig tjeneste. Contacts kjenner til systemet, folka og stedene. Hvem å snakke med, hvor å dra. Tilbyr bakgrunn, forgrunn og mellomgrunn. Hovedsaklig mellomgrunn. Ekspert i samarbeid og kompromiss. Men det går ikke så bra. - Så synd. - Vel, ikke bli nedtrykt. Jeg har hatt det verre, og jeg tåler motgang Hvem er det som tjener på det? - Eieren hovedsaklig. - Det var det jeg antok. Men man har det ikke fullt så travelt bestandig. Virkelig? Det må jeg notere meg. Når på året er det stille? Sent på våren. Når som helst nå. Hva med middag på Cavendish- hotellet om to måneder? Rundt 19.30? Skal vi pynte oss? - Du er en snill jente, Miss Trim. - Vennligst, ikke misforstå. - Hva? - En snill jente. Jeg er ganske slem, og jeg nyter det. Der er kunden min. Han vil vel ikke se kjelleren? Du har vel ikke gravlagt kropper der nede? Om kunden din vil se kropper, må han se seg om etter et annet hus. Det foreslår jeg forøvrig at han gjør likevel. - Hvordan ser resten av huset ut? - Alt i skjønneste orden. Ikke dessert, bare regningen. - Kom inn, Mr. Carrell. - Takk. - Er jeg sent ute? - Å, nei. Jeg er tidlig ute. - Nå, dette er entréen. - Å, magnifico. - Liker du det ikke? - Jeg elsker det. Sjarmerende. Så amerikansk på best mulig måte. Som deg selv. Hyggelig at du liker det. Skal vi starte forrest i huset? - Om du foretrekker det. - Jeg foretrekker det. Dette er stua eller salongen eller musikkrommet. Jeg har drømt om noe slikt i 12 år. Si meg, Mr. Carrell, har du bodd i Spania hele den tiden? Lengre enn det. - Hvor lenge har det stått tomt? - Flere år. Men Mrs. Rowan har en ypperlig vaktmester. - Jeg ser det. - Jeg burde... Det har ingenting å si. - Huset er sjarmerende. - Vennligst, vær stille. Du er ikke tilfeldigvis en buktaler? Kanskje huset er hjemsøkt? Drar du for gardinene, er du snill? Jeg prøver å sove. Er det vaktmesteren? - Nei, det er Mrs. Rowans fetter. - Jeg skjønner. Han hører til huset. - Nei, han hører til Edwina Collins. - Nei, forlovelsen er avbrutt. - Igjen? - Vel, denne gangen er det for godt. Det sa du siste gangen. Kitty, gi meg en sjanse til. Om du tror du bare kan begynne- - der vi avsluttet, tar du... Ikke vær så slem, Kitty. - Brøt du virkelig forlovelsen? - Ja. Vil du høre om det? Hvem er det? Quentin Ladd, Mr. Paul Carrell. Enda en kunde. - Ja? - Han vil leie dette huset. - Å, ja vel. Hvordan står det til? - Glimrende, takk så mye. Nummer 11 er sent ute. Bare slapp av mens jeg viser Mr. Carrell rundt. - Middag i kveld, kanskje? - Skulle ikke forundre. Vi kommer nå til det som er biblioteket. Et interessant rom med hundrevis av sjeldne bøker. Unnskyld. Det er kanskje en katastrofe på gang. - Vennligst. - Noen jenter kan ikke motstå plystring. Ja, jeg er en stakkars gatejente. Hva syntes du om huset? Vel, det er litt støvete. Du er litt støvete du også. - Og dette, antar jeg, er kjøkkenet. - Paul Carrell. - I himmelens navn... - Pat Jamieson? Hallo. - Hallo. - Vel, verden er sannelig ikke stor. - Litt for liten til tider. - Vet du, Miss Trimble... ...jeg har ikke sett Pat siden... Siden... Giftet du deg med den jenta? - Hva var navnet hennes? Lila... - Vine. - Nei. Hvordan er det i Madrid? - Madrid er fremdeles Madrid. Firmaet mitt mener jeg kan være av nytte i Washington. Hjem igjen, gudskjelov. Tåler du de amerikanske kvinnene? Spørsmålet er: Tåler de meg? Dette er et vakkert hus å eksperimentere i. - Ja. Si meg, hva gjør du her? - Jeg er vaktmesteren. Veldig besynderlig. Mr. Jamieson er ganske så gal, vet du. - Å, selvsagt. - Hallo. Å, hallo. - Dekk på til en til. - Jamie, dette er Mr. Paul Carrell. - Han vil leie huset. - Hvordan står det til? Det er det perfekte huset, Mrs. Rowan. Sjarmerende. Og nå som jeg har møtt eieren, - - forstår jeg hvorfor. - Ja. - Du hører hjemme i et slikt hus. Og i en gammeldags, blomstret kjole, - - kanskje fioler. Liker du hvite fioler? Om de er ferske. Men det sørger vel du alltid for. - Handlet ikke dette om huset. - Dette huset er ikke til utleie. Jeg beklager om det er ubeleilig. Hvordan kan det være ubeleilig å ha møtt deg, Mrs. Rowan? - Jeg er godt kompensert. - La oss dra. Har en avtale med en bartender. Greit. Bare tre drinker om dagen fra nå av. Jamie, gi meg beskjed om du forandrer mening om å leie ut. - Ha det. - Jeg liker lilla fioler. Ha det, Mrs. Rowan. Når skal vi ta lunsj, Pat? Kan ikke. Altfor travelt. Selvsagt. Den mannen hadde en merkelig innvirkning på meg. - Det var nok med vilje. - Han og de hvite fiolene. Med Gud som mitt vitne, jeg er glad for å se deg. Du er to uker for tidlig ute. Vel, jeg er glad for å se deg. Jeg har vært opptatt med å holde orden. - Jeg må si, Mr. Jamieson... - Ikke si det. - Du kan tenke, men ikke si det. - Jeg fikk brevene. Takk. Du fortalte ikke så mye om hva du drev med. - Hvordan går det i kjelleren? - Det kan jeg ikke si. Stoler du såpass på meg at jeg får kikke litt? Vel, det er ditt hus. Jeg hadde håpet at brevene mine skulle få deg til å stole på meg. Vent her, er du snill. Ok. Du storeste, Patrick! Oksygen? Hvor lang tid vil det ta deg å fullføre dekompresjonskammeret? Hvordan visste du hva det var? Jeg tippet vel bare. Hvor stort trykk kan den motstå? Tilsvarende 18000 meter over havet. - Du er ganske smart, du. - Vel, jeg tipper bare. Ganske farlig å prøve noe slikt alene, skulle jeg tro. Å, du tror det? Vel, jeg tipper bare. Vel, hva har du bedrevet? Å, ikke så mye. Jeg har vært for meg selv. Har bare ridd og tenkt. - Omfattende tanker? - Ja, enormt. Om hva da? Livet med en stor L. Vel, det lønner seg av og til. Hvordan gikk det? Ikke så bra. - Virkelig? Noe jeg kan gjøre? - Kanskje. For å være ærlig, er det derfor jeg kom. - Virkelig? - Ja. Vel, er det noe jeg kan gjøre, gjør jeg det med glede. - Og hvorfor det? - Jeg vet ikke. Kanskje tar jeg feil. Men jeg synes du er den mest... kvinnen... ...jeg noensinne har møtt. - Jeg antar det er derfor du er her. - Er du sikker? Nei, nei, jeg bare tipper. Det er fint fordi jeg har kommet fram til at jeg liker deg også. Og vi er så forskjellige at vi kan hjelpe hverandre. - Jeg mener, virkelig hjelpe. Om vi... - Om vi hva? Ikke mas. Gi meg litt tid. Etter at vi sist snakket, har jeg drevet og tenkt- - om så mangt. Bakover, framover, overalt, men hovedsaklig framover. Vel, jeg håper det betyr at du skal slutte å leve i fortiden. Ja. Jeg begynte å lure på om du har rett. Det er dumt. Det er egoistisk. Det er en trist verden å leve i med bare minner. Du har evner som gjør deg i stand til å gjøre noe ut av livet ditt. Du er klarsynt, ærlig, rask, - - oppmerksom og fryktløs og... - Vent... - Ikke stopp meg. Jeg er bare ærlig, - - men jeg har andre egenskaper. Jeg er sterk og har mye energi. Jeg er modig også, på et vis. Jeg lar meg ikke kue. Jeg tåler litt motgang. Det er ikke bare huset og meg selv jeg kan tilby. Jeg kan være assistenten din. Jeg hjalp Harry. Det er ikke bare det. Jeg må ta del i det. Jeg kan bare ikke bli utelatt. Jeg vil ikke være alene. Jeg vil ha noen å lene meg på... ...og stå langsmed. Det klarer jeg. - Så? Så jeg tenkte etter alt vi snakket om- - og måten vi forstår hverandre om kjærlighet... Jeg kunne aldri og jeg vet at du aldri kunne eller ville. Og vi har alle de verdifulle egenskapene å utnytte. - Jeg tenkte... - Du tenkte...? Jeg lurte på om du ville gifte deg med meg? Høres det interessant ut? Jeg vil så veldig gjerne. Jeg har sett at det kan være et annet grunnlag- - for et godt og lykkelig ekteskap foruten kjærlighet. - Og hva er det? - Det er flere. Ting vi har til felles. Ærlighet, mot og humor? Jeg har ikke mye av det, er jeg redd. Jeg tror du har mye av det ellers kunne du ikke tenk på dette. Det er litt morsomt, ikke sant? Kjennes ut som jeg har løpt ei mil. - Mrs. Rowan, du er sprø. - Ja, det er du også. Det er poenget. - Det ville ikke fungere. - Hvorfor ikke? - På grunn av fortiden? - Vel, av mange forskjellige grunner. Om det interesserer deg, forlanger jeg at du tenker på det. Vel, jeg mener, to... To som gifter seg uten kjærlighet eller håpet om det? - Uten et ønske for det? - Men det er hele poenget. Jeg kunne ikke tenkt på det om noen elsket meg. Jeg ville følt meg så skyldig. Og du. Ønsker du å oppleve sjalusien, - - eielysten og elendigheten? Du vil være trygg fra kjærligheten. Den du sa du kjente til. Du vil ha en partner og uavhengigheten du verdsetter. Og du kan arbeide. Vi kan begge arbeide uavbrutt. Det ville kreve mye. Det er en ting. - Jeg... - Frue... Du trenger ikke engang å tenke på det. - Dette er til deg. - Takk. KJ ÆRE PAT, AKKURAT HØRT DU ER TILBAKE. MYE Å FORTELLE. SKRIV TIL MIN FAMILIES ADRESSE I CHICAGO- LILA Jamie Jamieson. Pent navn. Jeg tenkte på det også. Hvordan kjennes det? - Hvordan kjennes det? - Helt greit. Hvordan ser det ut? Å, det ser flott ut. Du ser ut som Buck Rogers. Buck Rogers. Flott pilot, spesielt i stratosfæren. - Hvor? - Tegneseriestripene. La oss prøve oksygenventilen. Ringeklokka. - Anna er ikke hjemme. La det ringe. - Kan være general Stevenson. Vent her. Professor Grinza. Kom inn, kom inn. - Hvordan står det til? - Min kvinnehatende venn. Trives du i Washington? Ja da. Du overnatter. - Vel, er du sikker, Patrick? - Selvsagt. Det kunne ikke passet bedre. - Jeg begynte akkurat min første test. - Virkelig? Jeg tror ikke den fungerer enda, - - men jeg vil du skal se hva jeg har gjort. Å, ja, jeg glemte. Hei. Lykketreff. Dette er professor Grinza. Hvordan står det til? Hvordan står det...? Unnskyld. Hvordan står det til? Her et kammeret mitt. - Veldig pent. - En skikkelig pumpe. Jeg kan få den opp i 9000 meter på under to minutter. Si meg, Patrick. Hvem er det? Jeg beklager. Får jeg introdusere min assistent og kone. - Vel, Patrick, jeg gratulerer. - Takk. Mrs. Jamieson, jeg kan bare si... - Mrs. Jamieson, jeg gratulerer. - Takk så mye, professor. Vel, kom an. La oss få dette overstått, hva? - Stiger du inn i flyet? - Lykke til. Takk i like måte. - Vær forsiktig, ok? - Ja. Kjør sakte. Ikke treff noen skyer. Om du får for mye oksygen, må du stoppe- - ellers tar de deg for fyllekjøring. - Når vet jeg at det blir for mye? - Det merker du. Tar du deg av avgassventilen? Ok. Oksygenet begynner ved 2 kilos trykk. - Høyden er 1200 etter 20 sekunder. - Bekreftet. Du var ikke gift da jeg sist så deg i Chicago. Nei. Oksygenet nærmer seg 2,4. Høyden er 5500 etter 58 sekunder. - Oksygeninntaket er perfekt. - Bekreftet. Du var kanskje forlovet da? Nei. Bare to måneder siden vi møttes. - Vel, hun er ikke som jenta i Paris. - Det skal være sikkert. - Oksygenet nærmer seg 2,6. - 149. Oksygeninntaket er perfekt. - Når ble dere gift? - Denne ettermiddagen. Denne ettermiddagen? Men, Pat, bryllupsdagen din. Jeg er bekymret for den ventilen. - Oksygenet ligger enda ved 2,6. - Oksygeninntaket er perfekt. Hun er veldig nyttig. Jobbet med Perry ved Columbia. Ja. Bra, bra. Men hva gjør jeg her? Det er nå det gjelder. - Oksygenet stiger til 3. - Høyden er perfekt. Oksygeninntaket... Jeg kjenner meg så opptak, inntak, uttak. Jeg tar, du tar, vi tar alle. Jeg tar, du tar, vi tar, jeg tar, vi tar alle. Det er nok. Kom ned igjen. Kjør ut til siden. Du kommer ned igjen, Mrs. Opptak. - Hva skjedde? - For mye gass. Hva? Å, Pat, det var vel ikke min feil? Nei, nei, nei. Det var ikke du. Hvordan kjennes det? Greit. Det går bra. Pat, kanskje det er noe galt med ventilen. Jeg kjenner inntak, opptak, uttak. Jeg vet ikke. 900,- - 600,- - 300. Fin landing, Mrs. Opptak. Hvordan gikk det? Vent litt. Jeg må åpne denne. Kanskje vi kan prøve igjen ved et lavere trykk, Pat. Nei. Nei, jeg tror ikke det var problemet. - Tror du det, professor? - Muligens ikke. Dette kan ikke løses på en dag. Spesielt ikke på bryllupsdagen. Mrs. Jamieson, jeg har ikke ord... Du skjønner, jeg var Patricks fars bestevenn. Jeg er så glad han har funnet det han lette etter. - En kvinne som kan stå på hodet. - Akkurat. Akkurat, Patrick. Nå som du har kommet ned, Mrs. Jamieson, - - fra 11000 meter til nivået dere ble gift på, - - tror jeg at jeg takker for meg. Å, nei, men du skal vel overnatte? - Pat, spurte du ham ikke? - Jo da. Meg? Nei, takk som byr. Jeg er sent ute til et viktig uttak. - Å, nei, nei. - Å, du må bli. - Det er dumt at du drar. - Farvel. Farvel. Vi har masser av rom. Kom an, bli. - Professor, du forstår ikke. - Hva forstår jeg ikke? Vel, vi har noen spørsmål til deg. Å, Patrick, du er en stor gutt nå. Jeg kommer igjen i morgen etter møtet med general Stevenson. Jeg skal si at fremgangen er tilfredstillende. Så langt, i alle fall. Til og med Dizzy vil at du skal bli. - Hva kalte du hunden? - Dizzy. Dizzy? Det er litt av et navn å ha i dette huset. - Vel, farvel, Mrs. Jamieson. - Farvel. Jeg er glad jeg fikk møte deg. Ha det, Pat. Professor, du... Vel, han trengte ikke å fornærme Diz. Det er vel ingen vits å prøve å forklare ekteskapet. Vi kan ikke forvente at folk skal forstå. Ble du brydd? Eksperimentet? Nei da, det betyr bare at vi har mer å gjøre. Jeg slår av lysene. Jeg er trett. Er du trett, Mr. Jamieson? Jeg fløy i 11000 meters høyde. - Opp-ned. - Skammet du deg? Jeg var stolt. Grinza liker deg også. Det er en lovende begynnelse. Hei, hva driver du med? - Er dette din pyjamas? - Jeg håper det. Hvorfor? Glad jeg slipper å se deg i den. Fiskeøyne i slim. Vel, god natt, Mrs. Opptak Inntak Uttak. Om jeg ikke kan designe en bedre hjelm enn det... - Det skal vi. - Det skal du. - Frokost kl 07.30. - Takk. - God natt. - God natt. OKS YGEN I HØYDEN Diz. Hei, Diz. Diz. Diz, hei. Mr. Jamieson. Mr. Jamieson. Hva gjør du på mitt soverom? Kom deg ut. Jeg tror det er bedre om du ikke later som. Later som, hva? Skammer du deg ikke? Kom... Hvor er morgenkåpen min? Du er i min seng. Ja. Jeg burde ha visst det. Du får vel bare låse meg inn. Vel, det er ikke en forbrytelse. Om du gjør det, så gjør du det. Gjør hva? Søvngjengeri. Det er visstnok ingen kur. De kaster deg ut av hæren for det. Å, Pat. Pat. - Er det greit? - Ja. Om det blir verre, så får du ringe... Det kan ikke bli verre. Om du visste... Jeg vet. God natt. Hvor var du da jeg trengte deg? Minn meg på å skifte deg ut med en katt. Verdier for prøveperson P.J. Hva målte vi igjen? 133,7. Få litt mere lys, hva? La oss ta fri i morgen og dra på fisketur. 133,7. Jeg sa: "Kom hit. Jeg vil vise deg noe." Hva da? - Naturen. - Hvor? Der ute. Ikke vær redd for å puste inn den friske Virginia-luften. Frisk luft? Hva skal det være godt for? Oss to etter seks måneder i en kjeller. Ok. Jeg skal puste inn den friske lufta- - og lukte på blomstene- - og høre på de høylytte fuglene, - - men jeg tar ikke imot besøket som kommer. Hei, Dizzy. Er det noen hjemme? Er det noen hjemme? Å, hallo, Contacts. Vil du sitte på vogna? Nei takk. Hva gjør du her? Å, samme som du. Besøker venner. Hvilke venner? Der borte. Du mener der borte, ikke sant? Det er der Edwina Collins bor. Virginia i april. Edwina Collins hver eneste måned. Er dere forlovet igjen? Selvsagt ikke. Jeg støtte bare på henne. Og hun ba deg tilfeldigvis nedover. Ja, en blant mange. Det er Sandy Burnham, Paul Carrell. Å, er han her også? Jeg syntes jeg hørte ulver i går kveld. Å, meg, en ulv? Du, en død kanin. Å, ja? Vel, er det lenge siden du ble kysset, søta? La meg se. Hvilken dag er det? Lørdag? Natta før den som var i går, antar jeg. - Av hvem? - En uidentifisert person. Noen i uniform. Ingen fra kvinnehæren. Flotte greier. Si meg, hvor er ekteparet? Å, der ute og jobber som vanlig, og må ikke forstyrres. Hvordan går det? Blir det lyd av små føtter? Jeg har ikke hørt etter. Paul sa noe besynderlig angående dem i morges. Han lurte på om jeg hadde lagt merke til noe. Mener du de hvite fiolene hun har hatt på seg til lunsj? Nei, nei, nei, han lurte på om jeg hadde merket noe som manglet. Noe som manglet? Å, vel, det er vanskelig å sette ord på det. Vel, kanskje du kan mime det. Det er en god ide. Anta at jeg er Pat og du er Jamie, greit? - Greit. - Vel, du ligner ikke på Jamie. Her. Vipp hodet litt bakover. Der ja. Nå, Paul kan aldri huske å ha sett dem gjøre dette. Han har ikke det, hva? Og ikke bare det, men dette også. Har du merket det også? Vel, jeg begynner å ane noe. Kanskje... Kanskje vi kan øve litt mere? Den andre akten. Slutt på skuespillet. Å, hallo, Jamie, håper jeg ikke forstyrrer arbeidet. Jeg håper jeg ikke forstyrrer dere. Dette er ikke jobb. - Der sa du det, Dobbin. - Hun heter ikke Dobbin. - Kanskje hun er tørst? - Hvem er ikke det? Det er et spann på låven. Jeg skal se etter. Hva vil du ha? Rum Collins, Tom Collins...? Edwina Collins? Kitty Trimble, eier du ikke skam? Ikke prøv å gi meg skyldfølelse. Kitty, det ville jeg aldri gjøre, det ser moro ut. Ofte er det det. Ofte? Skjer det virkelig så ofte? Vel, ikke mer enn at jeg har godt av det. Det skjer aldri med meg. - Det håper jeg sannelig ikke. - Hvorfor? - Fordi du er annerledes. - Hvordan det? Fra meg? Vel, du er opphøyd. Opphøyd? Mener du høy? - Jeg er ikke så høy. - Jeg mener en opphøyd sjel. I tillegg, er du gift. Og jeg kommer fra New England. - Skjønner du? - Å, kjære vene. Du mener vel ikke at du vil motta tilnærmelser? Nei, nei. Jeg ønsker bare at noen hadde lyst til det. Det var jo den brasilianeren som prøvde å holde hender- - under bordet. Men han ville vel bare være vennlig. Å, ja, sånn som Paul Carrell. Der har du en vennlig type. Paul tenker ikke på meg slik. Han har ikke andre tanker. Jeg tar den, Anna. Hallo? Ja. Ja, han er her i kveld. Vel, når ringer oberst Braden? Ja, ja, takk så mye. - Med Gud som mitt vitne. - Gode nyheter? Kanskje. Med Gud som mitt vitne. Hei! De ringte fra Washington. - Hvem var det, obersten? - Kontoret hans. Han ringer senere. Å, de bare erter oss? Det er vel hans fortrinnsrett det. - Hvem kom på besøk? - Quent. Quent? Det er bra. Han gir meg hell. - Hell? - Du. Mr. Jamieson, hva er det du sier? Ja visst, det var et lykketreff den kvelden du fridde til meg. Fridde jeg til deg? En dame gjør ikke slikt. Du er ingen dame. Du er partneren min. Foretaket Jamieson og Jamieson er et godt et, synes du ikke? Den perfekte formelen, Pat. Du har gitt meg et nytt liv og et formål. Den følelsen har aldri vært sterkere. Tull. Ingen har gitt deg noe slikt. Du er en helt spesiell skapning. Det vil du alltid være. - Det er bare... - Bare? Jeg tror du savner kjærligheten mer enn du innrømmer. Nei, det gjør jeg ikke. Hva med deg? Hvem er det som løper fra telefonen når Lila Vine er i byen? Du har aldri sett meg løpe fra noe. Jeg er for opptatt med andre ting til å tenke på slikt. Det bør du skjønne nå. Og vær du sikker, Mr. Pat, at det bare er hodet mitt det angår. Og jeg har allerede skjønt det. - Så for Guds skyld, hvorfor...? - Hvordan det, Pat? Hvordan angår vel kjærligheten oss? - Washington. - Det håper jeg sannelig. Ja? Ja, ja. Si at jeg kommer straks. Jeg glemte at jeg skulle på ridetur med Paul Carrell. - Trenger du meg? - Nei, nei. I morgen, skal du lære å ri, avtale? I morgen. Det er fint, er det ikke? Perfekt. Jeg har aldri vært i Virginia i april før. April, april, med sin pikeaktige latter Det er et dikt. April den ubarmhjertige - Det er et annet dikt. - Hvordan fortsetter det? April den ubarmhjertige Føder syriner fra den døde jord Blander minner med begjær Blander minner med begjær. Hvem skrev det? T.S. Eliot. The Waste Land. Hva kommer etterpå? Pirrer sløve røtter med vårregn Jeg var en sløv rot. Nå er du pirrende. Blander minner med begjær Si meg. Hvorfor har du aldri spurt meg om Lila Vine? Du visste at jeg kjente henne. Kanskje jeg ikke var interessert. Veldig uvanlig, med mindre... Med mindre, hva? Jeg kommer aldri til å forstå amerikanske ekteskap. Vil du spise lunsj igjen i neste uke, samme sted? Om jeg er i byen. Vil du at jeg spør Pat først denne gangen? - Hvorfor ler du? - Du og den pertentligheten. Jeg er glad du kan le. Vel, jeg ler ofte. Hvorfor ikke? Fordi jeg tror jeg plutselig har skjønt noe merkelig- - om en jente som ikke elsker ektemannen sin. Som ikke elsker...? Hva snakker nå du om? Og som utvilsomt aldri har, og kanskje han ikke deg. Midt i all velstanden, sult. - Jeg har aldri hørt... - Aldri sint på ham. Aldri ondskapsfull. Det perfekte ekteskap. Og den sindige mangelen på interesse i en jente- - han var forelsket i, kanskje enda er. - Kanskje? - Det beviser det. Du elsker ham ikke. Vel, anta at Pat og jeg mener- - at to mennesker kan ha det bedre om de ikke er forelsket. Veldig perverst. Veldig interessant. Om vi ikke er lykkeligere enn de som giftet seg for kjærligheten... - Jeg skal si deg det fungerer. - Kjære vene. - Hva har det å si om det fungerer? - Ingenting, unntatt for meg. - Vi snakker om det senere. - Jeg tror ikke det. Sa du jeg var pertentlig? Så dumt av meg. Vi snakker om det senere. Det er siste gangen du gjør det. Om du foretrekker. Jeg foretrekker. Det du sa om Pat og meg, er ikke sant. Vi er veldig forelsket. Jeg har allerede glemt det. Pat, hei! Pat. - Hvor er Mr. Jamieson? - Han har reist tilbake til Washington. Til Washington? General Stevenson ringte Tar nattoget til Chicago- Tiden er inne... Med Gud som mitt vitne, Pat - Hvor er Miss Kitty? - Ute på framsiden. Jeg sender et telegram angående klær om jeg når toget til Chicago. - Skal det være noe annet, oberst? - Nei, bare litt søvn. Å, kan den døren låses utenfra? - Nei, sir. - Takk. - Hvorfor spør du, Mr. Jamieson? - Jeg skal fortelle det senere. Håper det er greit at kupéen er forberedt. Jeg trenger søvn. En hund stod og bjeffet utenfor vinduet mitt i går natt. - Liker du ikke hunder? - Der de hører hjemme, så. Sa jeg noe morsomt? Nei, nei, nei. Er det greit at jeg sover nederst? Ja da, sir. Ikke et problem for meg. Jeg håper bare du har tatt med sovetabletter. Bruker aldri medisin. Hva er det? Å, dette er en av oppfinnelsene mine. Hallo, Diz. Den fungerer på samme måte som den andre masken. Bare ikke i lave temperaturer. Nå, oksygenbeholderen bæres på ryggen... Mr. Jamieson. Og ventilen fungerer automatisk. - Mr. Jamieson. - Ja, og jeg har... Ja? General Stevenson ba meg hjelpe deg- - med å utføre et alvorlig, vitenskapelig... - Hvem er det? - Jeg ser etter Mr. Patrick Jamieson. - Jamie? - Hei, Pat. - Jeg rakk det. - Bra. Hallo, Diz. Jøss, det var nære på. Jeg vant ikke å pakke engang. - Oberst Braden, dette er Mrs. Jamieson. - Er ikke dette fint? Jeg håper jeg kan finne en kupé. Mrs. Jamieson, det får bli opp til meg. Å, nei, nei, oberst. Jeg finner da en overkøye et sted. - Hva? - Vel, jeg mente... Kanskje vi burde trekke lodd. Nei da. Jeg finner noe. Beklager å være... Vent litt. - Jeg beklager bryet. - Det er en glede. - God natt. - God natt. God natt. God natt, oberst. - Vel... - Hallo. - Å Pat, jeg måtte komme. - Jeg er glad for det. - Virkelig? - Ja. Bare... Har du en pyjamas til overs? Jeg tror det, ja. Jeg håper det. Unnskyld, oberst. Når vil du og den andre herren... ...vekkes? - En time før ankomst. Takk, oberst. Ja, sir. Obersten sover på toalettet. Men han sover ikke. Stakkars obersten. Si meg, kan du knytte dette for meg? Jeg er redd jeg kan knytte opp knuten om jeg gjør det selv. De ser enda ut som fiskeøyne. Hva da? - Vil du bytte? - Å, nei, nei. Takk, men nei, takk. Vil du ha noe å lese? Jeg kjøpte noen bøker på stasjonen. Du er en merkelig jente. Du husket ikke pyjamasen, men bøker fikk du med deg. Bøker er viktigere enn pyjamas. Bare i noen stater. Høyesteretten har ikke bestemt seg. Kan du gi meg de bladene- - som ligger i vesken, kjære? Takk. Leste du Steiners artikkel om stratosfæren- - i den nyeste Technical Review? Den er ganske dårlig. Ikke verdt å lese. Å, jeg hadde helt glemt denne. Hva er det? Å, min elskede, la oss være trofaste For denne verden, som strekker seg som et drømmelandskap Hvilket nummer av Technical Review står den i? Matthew Arnold. Det var min far sitt favorittdikt. Hva er ditt? Favorittdikt? Menn prøver seg sjelden På jenter med briller Jeg liker også Dorothy Parker. Dette er Edna Millay. Å, kom tilbake til Astolat! Jeg vil ikke be deg om å være snill Og du får dra når du vil Og jeg skal bli værende Høres greit ut. Pat, vet du noe om et dikt som går: April den ubarmhjertige Føder syriner fra den døde jord Blander minner med begjær Pirrer sløve røtter med vårregn Blander minner med begjær? Hvor hørte du det? Paul Carrell, i ettermiddag. Carrell? Han blander sannelig ikke minner med begjær. Jeg skammer meg selv, Pat. Jeg løy til ham. - Å, ja? - Ja. Jeg sa vi begge var meget forelsket. Vel, hvordan kom dere inn på det temaet? Han kysset meg. Gode gamle Paul. Temperatur? Temperatur, normal. Oksygeninntak? Oksygeninntak, perfekt. Synsevne? Synsevne, klart. Bekreft. Bekrefter. God natt. God natt, Pat. Mr. Jamieson. Mr. Patrick Jamieson. Mr. Jamieson. - Jeg elsker denne musikken. - Minn meg på at vi må danse. - Du kommer ikke til å gjøre annet. - Ikke begynn. - Dette er ikke et sted å spise på. - Tolvteetasjen. Vet du hvor jeg kan kjøpe blomster? Kleopatra-taket. Vil du ha noe, sir? Ja, jeg vil ha en hel haug. Det er april på Kleopatra-taket. Vel, de er veldig vakre. Fem dollar. Ikke bli lei deg. Jeg har fem dollar. Disse burde gjøre kona glad, og dette burde gjøre deg glad. Jeg er glad. Blomster gir meg høysnue. Unnskyld. Patrick Jamieson. - Ja, ja. - Mr. Jamieson? - Telefon. - Å, takk. Du kan ta den der borte, Mr. Jamieson. Takk. Jeg ønsker kanskje å lage en reservasjon senere. Très bien, monsieur. Ja, jeg kan gjøre det på fransk. Ja, takk. Takk. - Takk, sir. - Takk. Takk. Du har en samtale for Mr. Jamieson? Ja. Hallo. Hallo, Lila. Jo da, jeg husker deg. Hva er det... Hva er... Vel... Vel, det var uheldig, men jeg... Hvordan det? Vel, hvordan skal det å møte meg hjelpe deg, Lila? Jeg... Å, ikke si det. Ja, ja, ja, greit. Greit. Jeg ringer deg i morgen. I morgen. Jeg ringer deg i morgen. Ja. Ja da. Det er ikke min bursdag. Jeg vet. Det er min. Jeg skal få ønsket mitt oppfylt. Kanskje. Hva med å gi meg et hint om hva som skjer? Vel, du skjønner, det... Bursdagen min er ikke før i neste uke. Men jeg tenkte vi trengte en grunn til å feire- - vår første natt på et hotell. Skål til deg, Pat. Til deg, Jamie. Den er god, ikke sant? Jeg har ikke drukket på lenge. Liker du den nye kjolen min? Jeg liker den. Dizzy liker den. Kanskje vi kan dra og danse om du ikke er for trett. Om du ikke vil, så kan vi feire her i stedet. Ta deg litt mer vin, Pat. Det er et sted nede som heter Kleopatra-rommet. - Hun er oppe på taket. - Å, er hun det? Vel, det er jo bra for oss. Så høyt som mulig, 15000 meter. Vi kommer kanskje opp i 18000 meter om vi drikker nok champagne. Grinza sa... - Men det er en annen historie. - Grinza sa, hva? Jeg hadde en lang samtale med ham over telefonen. Han er veldig glad i deg. Jeg tror han liker meg også. Han vil at vi skal være lykkelige. Han syntes ikke jeg skulle dra hjem før deg. Hjem? Vel, du skjønner, jeg er litt nytteløs- - nå som hæren har overtatt. Stakkars Pat. Du er trett, ikke sant? Og Kleopatra-rommet er sikkert fullt av folk. Og Kleopatra ble bitt av en slange. Vi vil vel ikke at det skal skje med oss? Skål til oss, Pat. Til oss, Jamie. Du kan få musikken fra Kleopatra her på rommet. Er ikke teknologien fantastisk? Vi trenger ikke å gå opp eller ned. Vi kan danse her på rommet mitt. Denne dansen er min, tror jeg, Mr. Jamieson. Du hører på dansemusikk fra Kleopatra-taket. Jeg åpner den andre vinflasken. Kom an, det er din tur. Død. Veldig død. Ja. Synd. Dizzy, kom deg ned fra sofaen. Jeg sa: "Ned fra sofaen." Dizzy, kom deg ned fra sofaen. Takk. Jeg beklager at jeg ble så sint. Her, kanskje jeg kan ordne den. Takk. Hvorfor gifter du deg ikke med henne? Hun skal skille seg. Hvorfor besøker du ikke henne? Hvorfor ikke be henne om å komme hit? - Jeg er her for å gjøre en jobb. - Men du vil se henne. Så hvorfor ikke få det overstått? Du er fri. Be henne om å komme. Jeg beklager, Pat. Jeg også. Kom deg ned, Diz. Du klager fordi jeg ikke ønsker å se henne i det hele tatt. - Det er mye verre. - Hvordan det? Om du er redd for å møte henne, betyr det at du er forelsket enda. - Det henger ikke på greip. - Jo da, og du vet det. Hvorfor i himmelens navn kan du ikke forstå...? Jeg går meg en tur. Jeg er ikke her når du kommer tilbake. Det er opp til deg. VITENSKAPSBYGGET Vel, gutten min, dette er den store dagen. Nå, la meg se. Puls, åndedrett, blodtrykk. Det er synd at Mrs. Opptak Uttak ikke får se seieren. Ja. Vel, si meg, Patrick, ærlig talt, vil du ikke utsette testen? - Hvorfor? - Kanskje fram til kona kommer tilbake? Hun kommer ikke tilbake. La oss gjøre dette. Så... Vel, Patrick, du skal til å ***- - den supre oksygenmaska di- - på alvor. Jeg håper den fungerer like godt i lufta som nede i kjelleren. Greit. Der sånn. Ta på deg denne. Sånn som det. Nå, Patrick, sørg for at lysene er parallelle. Om de blir ustødige, vet jeg at du har problemer. Ok? Lykke til. Nå, gutter. Kom igjen. Du bør nok åpne oksygentilførselen, Mr. Jamieson. - Hva er høyden min? - Høyde, 3000. Temperatur, 16 grader. Vri på spaken, Patrick. Hold den stødig nå. - Høyde, 9000. - Til værs med deg, Patrick. Høyde, 9000. Temperatur, minus 30 grader. Minus 30 ved 9000. - Ser alt bra ut, Thompson? - Ja, sir. Puls, 67. Åndedrett, 11. Blodtrykk, 129 over 83. Ingenting galt enda, doktor. R.P. M, 41. Høyde, 12500. Temperatur, minus 51. Sidesynet er litt ute av balanse ved 14000. Blodtrykk, 113 over 70. Åndedrettet har sunket til sju. - Hvordan er pulsen? - 85. Bra. Pulsen er oppe i 92. 15000. Han har klart det. Han har klart det. - Høyde, 16000. - 16 kilometer. Det er 2000 meter høyere enn vi håpet på. Åndedretten har sunket til seks. Pulsen er oppe i 101. Avslutt så snart han mister bevisstheten. Jamie. Jamie. Vi klarte det. Dizzy, kom hit. Kom hit. Kom hit, Dizzy. Hysj nå. Kom hit. Hysj. Hei, du, Dizzy. Hva gjør du her? Vel, det var på tide. Fikk du telegrammet? - Burde jeg ha fått det? - Ja, oppriktig talt. Du har ikke sett Quentin Ladd, har du? - Hva er det der? - Vel, det er en overraskelse til Jamie. Å, vel, det er du som får overraskelsen. Da jeg dro var Jamie i armene til Paul Carrell. Hva snakker du om? En dans, Einstein. Ikke blitt til noe mere enda, håper jeg. Gode gamle Paul. Han kommer seg jaggu rundt. Si meg, hva skjedde i Chicago? Siden Jamie kom tilbake, - - har hun vært en skikkelig kruttønne. Vel, Paul glemte fyrstikkene sine. Vel, han har en lighter som fungerer. Han er ingen amatør. Kitty, har du personlig hatt slike erfaringer? Å, bare en gang, så vidt. Han tror han er på sporet nå, hva? Vet du hva jeg synes om menn? De er de dummeste, mest uvitende, innbilske menneskene- - og da mener jeg deg også. - Meg også. - Og Quent er ikke et unntak. Han har ikke ringt meg på tre dager. Aner ikke hvor han er. Jeg så hans elskede Edwina på festen. For en gjeng. Alt som trengtes var en festjente- - fra Chicago som jeg møtte i går ved navn Lila Vine. - Hvor? - Å, en av de cocktailfestene. Hun kan virkelig å ta over en fest, hun og det pianoet. De små, pene krøllene hennes og det lange sigarettmunnstykket. Har du sett det? Det er så langt at hun kan røyke i to rom samtidig. - Du likte henne ikke, skjønner jeg. - Å, jeg elsket henne. Det gjorde Jamie også. - Var Jamie der? - Med Mr. Carrell. Lila sang noen av de franske favorittsangene dine. Hvor sa du Jamie var nå? Whitestone, Maggie Lorrington sin leilighet. - Må jeg pynte meg? - Skal du dit? Sånn skal det være. Om du ser Quentin, kan du fortelle ham at det er over. Det er som med røykinga. Bedre å kutte ut helt. Forresten, jeg tror jeg blir med og forteller ham selv. La oss komme oss ut. Hva er anledningen? Britene eller russerne, en av de greiene, vet du. Takk. Hei, Contacts. Vel, hva synes du? Jeg kom inn. - Jeg er stolt. - Takk. Vel, hva er galt? Vil du ikke vinne krigen? Å, fryktelig lei for det. - Om du ikke har noe imot det. - Nei da, sir. - Vennligst. Stig på. - Takk. Å, fantastiske karer. Hei-hå og en flaske med rom. Å, kom igjen, jeg er tørst. Jeg har noe jeg vil si deg. Vær årvåken, sjømann. Brottsjø forut. Telegram til Mrs. Jamieson. Kanskje hun har dratt hjem. Vel, her har vi det, folkens. Varm, fersk, barbequed bourbon. Gjør ingen godt. Vel, det er derfor jeg liker det. Jeg skal se om jeg finner ut noe. Kom hit, er du snill, Miss Trimble. Nå da, hva var det du ville si? - Farvel. - Farvel? - Det er det du ville si? - Ja. Vel, nå som det er over, ta deg en slurk fordi jeg vil si deg noe. - Hva? - Hallo. Hallo, Kitty, hvordan går det? Jøss, det er godt å se deg. Du ser meg aldri igjen. Jeg klarer det ikke lenger. Du er upålitelig og utakknemlig. Vel, du er godt i gang. Her, prøv denne. Jeg er ikke ferdig. Unntatt med deg. Deg er jeg helt ferdig med. Dette er kanskje siste gangen vi ser hverandre, vet du. Skal du virkelig dra? Man vet aldri i marinen. I morgen, kanskje? Jeg tenkte du i det minste kysset meg farvel. Bare som en patriotisk gest, selvsagt. Vel, vi får se når jeg er ferdig med drinken. - Contacts, jeg kommer til å savne deg. - Å, nei, det tviler jeg på. - Uniformen passer deg. - Gjør den? Vel, hvorfor drikker du ikke opp da? Bare len hodet bakover, så kommer jeg straks. Dette er det siste kysset. På mitt ord som sjømann. Farvel, sjømann. Farvel, løytnant. Det er den raskeste forfremmelsen en sjømann har fått. Å, det kommer en undervannsbåt på styrbord side. Klar for kamp. Unnskyld meg, Miss Trimble, har du sett Quentin? Han var her for et øyeblikk siden. Quentin. - Du bare måtte, hva? - Ja, Edwina. Jeg fortalte deg at far forsøkte å skaffe deg en offiserstilling. Jeg har allerede en offiserstilling. - Som hva da? - Som en admiral. Veldig morsomt. Jeg drar hjem nå. Jeg vil at du blir med. Jeg kan ikke det, Edwina. Marinereglementet. Paragraf XI, avsnitt 3. En admiral svarer bare til en person, - - sin kone. Gratulerer, du blir sikkert lykkelig. - Edwina, har du sett...? - Ja. - Når dro hun? - Hun? Jeg trodde du mente Quentin. Jeg mente Jamie. Du har vært bortreist, ikke sant, professor? Hør. Om du ikke vet når Jamie dro hjem... Hjem? Hvorfor det? Hun trivdes jo stort. Har den store elskeren også dratt? - Om du mener Carrell...? - Om jeg mener Carrell. Om du mener Carrell, så dro han herfra alene. Da er jo alt i orden, ikke sant? Jamie er antagelig på vei hjem- - og Paul leser vel en bok i leiligheten sin. Hva er galt? Du ser bekymret ut. Jeg er fryktelig bekymret for deg. Kanskje du burde bli litt smartere? - Hvem er det? - Pat Jamieson. - Hvem? - Pat Jamieson. Vel, Patrick, jeg trodde du var i Chicago. - Nei, jeg er i Washington. - Jeg ser det. Tenkte jeg skulle stoppe innom. Jeg ser det også. Vel, det ser nesten ut som om du forventet meg. Jeg liker ikke å drikke alene. Veldig vennlig. Jeg liker det. - Sigarett? - Nei, nei, nei takk. Jeg liker dem ikke dekket med sminke. Litt vin? - Hvordan fant du Jamie? - Hvordan fant jeg henne? Vær så god, Patrick. Ikke det samme som vi drakk i Paris, men veldig behagelig. Det er litt sminke på glasset også. Kan du forstå? Forferdelig service her. Fortell meg hvordan du fant Jamie. Jeg skal si det når jeg ser henne. Jeg trodde hun var på festen i overetasjen. - Det var hun. - Hun var det? Hun så strålende ut. Turen til Chicago må ha gjort henne godt. Skål til den nye Jamie. Var det noe galt med den gamle? Tydeligvis ikke. Den perfekte hustru og ektemann. Ingen skavanker, ingen sjalusi. Et ekteskap uten smerte. Du tror at jeg tror det er hennes? - Hvorfor skulle du tro det? - Fordi jeg kjenner deg. Men jeg kjenner også Jamie- - og det er derfor jeg vet at det ikke er hennes. Det betyr ingenting heller. Jeg trodde ikke du ble sjalu. Ikke på deg, min venn. - Lila Vine sa engang... - Vi snakker ikke om det nå. - Jamie er ikke Lila, hva? - Sånn er det. Lila ville kanskje gjemt seg bak den døra. - Jamie ville aldri gjort det. - Jeg beundrer din tiltro, Patrick. Som en vitenskapsmann, sjekker jeg etter. - Det ville jeg ikke gjort. - Hvorfor? Fordi jeg ikke vil det. - Jeg vil ha nøkkelen. - Hva godt kan komme av det? Bevise at jeg har rett. - Trenger du bevis? - Nei, men det gjør du. Om jeg ikke sjekker det rommet, - - finner du på litt av en historie. Greit, gi meg nøkkelen ellers sparker jeg inn døra. Greit. - Vel, vitenskapsmann, tilfredsstilt? - Det har jeg alltid vært. Enn du? Fullstendig. Nå, la oss ha litt vin. Ja. Opp med humøret, Patrick. Hva er du bekymret for nå? En hæl. - Meg? - Nei, meg. Du bør nok spare den til vennen din. De rasjoneres. - Når la hun seg? - Da hun kom hjem. La du igjen den kaken der inne? - Ja, ja. Så hun det? - Ja. Sa hun noe? Hun sa hun ikke ville bli forstyrret. Vel, når kom hun hjem? Jeg vet garantert ikke. Etter at du fiklet med kjøkkenklokka, har den aldri vist rett tid. Ser du den, Diz? Det er en medalje. Det er en medalje jeg fikk for den oksygenmaska. Og hva nå enn du synes om henne, - - fortjener hun den mer enn meg. Hysj. Må ikke vekke henne. Eller? Nei! Nei, nei. Hør nå her, Diz! Diz, ro ned. Hør. Hei, Diz! Hør nå her, Diz, det er greit. Jeg er våken, ser du? Nå, følg med. Hør nå her. Diz! Diz! Hør nå, ta det rolig. Ta det rolig. Ikke vær et fjols, Diz. Dette er ikke bra. Hør nå. Her. Dette er en spøk. Sitt nå og følg med. Følg med nå. Følg med. Se. Se nå. Pat, elskling. Du er tilbake. Hvordan har du det? Hva, elskling? Hvordan har jeg det? Å, jeg har det topp. Jeg la på meg og mistet to kilo. Jeg har all slags beskrivelser av rampestreker. - Er ikke dette moro? - Si meg, hva gjør du...? Stakkars, utkjørte mann. Du har jobbet for hardt. Nordavinden blåser Og snøen kommer Hva skal stakkars Patrick gjøre, Mon tro? Du, du. Du, du, du. Kom ned, kjære, så skal jeg spille litt piano. - Hva, elskling? - Jeg sa ingenting. - Hva, søten? - Jeg sa ingenting. Samme gamle Pat. Har alltid et svar. Vel, hvordan ser jeg ut? Lettere beruset. Jeg kunne ikke vært mere spent. Kom og kyss meg, i din ungdom Den varer ei lenge Har du drukket mye, eller hva? Hva, elskling? Å, nei, bare ren, vidunderlig, dyrisk sjel. Jeg elsker dyr, gjør ikke du? Jeg elsker sjelene deres. Som hun elsket nattkjolen i chiffon. Gå med pelsen utpå Og skinnet innpå. Kom og kyss meg, rislende vann. Nei, vent, jeg brukte flere timer på sminken min. Liker du blomstene mine, søten? Paul er så omtenksom. Jeg må huske å legge dem i fryseren. Legg Paul tilbake i fryseren. Lukt på dem. Paul, kjære Paul. Han er ganske betatt av meg, vet du. - Hvem skal du forestille? - Meg? Meg, Jamie Co-co. Meg, fransk jente. Jeg øver musikk un petit peu. Vil du høre? Stopp! Men, elskling, Lila fortalte meg at du elsket cette chanson. Kom hit, min lille Tornerose. Hvorfor, hva er galt, søten? Du skal få finne ut hva som er galt. - Men jeg trodde du likte slike jenter. - Nei. Toujours unge. Toujours muntre. Toujours på hælene. Nei, jeg liker det ikke. Jeg liker ikke kjolen. Jeg liker ikke blomstene- - og jeg liker ikke det! Au! Med Gud som mitt vitne. Ikke engang dine egne. Det er de vel. De lå i en boks i min far sitt skrivebord. Hva holder du på med? Jeg ga deg signal med fingeren. Fem krøller. Så du møtte Lila. Ja, det gjorde jeg. - Jeg og, i Chicago. - Og? Den lille etterligningen din var unødvendig om det var grunnen. Om du elsker henne enda, desto raskere vi skilles, desto bedre. Det er korrekt. Nå som du har friheten tilbake, - - lurer jeg på hva du skal gjøre med den? Tenke på det vakre ansiktet ditt, antar jeg. Det er søtt, Pat. Veldig søtt. Jeg får vel klare meg med det. - Skal du eller jeg ordne skilsmissen? - Det får bli du. - Jeg har ingen grunn til det. - Pat, jeg må fortelle deg noe. Jeg vet ikke om jeg vil høre det. Jeg er ganske sikker på det. Har ikke noe å si. Jeg har altså ingen rettigheter i ditt eget hus? - Det var nesten, Pat. - Nesten hva? - At jeg forelsket meg. - I Paul? Tull. - Jeg vet, men det er sant. - Å, tøys. Du er ikke den typen. Du er som tårnet i Pisa. Du lener deg kanskje litt i en retning, men forblir alltid oppreist. - Du tror ikke jeg mener det. - Greit, du mener det. Drar du til Reno eller skal jeg? Eller vi kan dra sammen, Pat. Det kan bli moro. Veldig vakkert, her i vest. Veldig. Kjenner du høydeforskjellen? Jeg trodde det var hjertet mitt. Nå kommer vi inn i byen. Det gikk fort. Det må være Metropole. Veldig fint hotell, sies det. Jeg håper de har et ledig rom. Er det noen bak skranken? - Ja, her sånn. - God aften, hva nå enn du heter. - God aften, frøken. - Frue, om det er greit. Helt greit. Har du to rom reservert under navnet Jamieson? Hvor lenge skal dere bli? Det vanlige, seks uker. - Ute etter en skilsmisse. - Han er det. Ikke tull. Han er helt klart vilt forelsket i deg. Hva får deg til å tro det? Hjertet hans. Jeg ser det ikke. Du står i feil lys. Hver eneste tanke til enhver tid handler om deg. - Fortsett. - Ikke stress meg. Ta det rolig. Han fløy til Washington med en bursdagskake på fanget. For din bursdag, og han hater bursdager. Har du en reservasjon til oss? Vel, vi har kanskje det med visse forbehold. Kan du ikke bli kvitt dem? Vi trodde det var et enerom. Hvem er sammen med deg? - Min mann. - Å, det sier du. Greit, han er en venn. Vi har kanskje noe i andreetasjen. Litt gammeldags, gjør det noe? Nei da. Sender du opp bagasjen om litt? Vi skal gi deg god tid, frue. Og i mellomtiden, her er nøkkelen til rommet. Å, Pat. - Takk så mye. - Med glede. Vi ser fram til å ha deg her. Tekst: SDI Media Group