Tip:
Highlight text to annotate it
X
RAMPELYS
RAMPELYSETS PRAKT, DER ALDERDOMMEN
MÅ VIKE FOR UNGDOMMEN
EN HISTORIE OM EN BALLERINA
OG EN KLOVN
LONDON, EN SEN ETTERMIDDAG
SOMMEREN 1914
Mrs Alsop er ute!
Mrs Alsop er ute!
APOTEK
-Skrudde du av gassen?
-Hvilken gass?
-Hvilket rom er hennes?
-Eh...det.
Hun må flyttes.
Hvor er vertinnen?
-Ute.
-Hvor er ditt rom?
To etasjer opp.
Ta armene, så tar jeg føttene.
Kom igjen, frøken.
Forsiktig, ta vesken!
Jeg beklager, det må du gjøre selv.
Åpne vinduene!
Hun trenger mye frisk luft.
Jeg også.
-Hva med sykebil?
-Har ikke tid.
Hun må få brekkmiddel først.
Litt vann takk.
Vær så god.
En liter varmt vann og håndklær.
Håndklær... Ska bli.
Hadde hun denne flasken i hånden?
Ja, og den er fra ditt apotek.
Ja. Hvor lenge har du
kjent denne piken?
Omtrent fem minutter.
Hun vil trenge hjelp i noen dager.
-Hva med en sykebil?
-Det er ikke nødvendig.
Hun er utenfor fare.
På sykehuset blir hun
dessuten forhørt.
Og selvmordsforsøk betyr fengsel.
Men om et par dager
er hun helt frisk.
Bare la henne hvile i mellomtiden.
Gi henne appelsinsaft
hvis hun er tørst.
Og i morgen litt kyllingkraft
hvis hun vil. Men ikke hermetikk.
Hvis du kommer til apoteket
om ti minutter -
- skal du få en resept.
-Til meg?
-Nei, til henne selvfølgelig.
Hodepine?
Hvor er jeg?
I mitt rom. To etasjer over ditt.
Hva skjedde?
Jeg kom hjem og kjente
gasslukt fra ditt rom, -
- brøt meg inn, hentet lege -
- og sammen bar vi deg opp hit.
Hvorfor fikk jeg ikke dø?
Hvorfor så travelt?
Har du smerter?
Det er det eneste som teller,
resten er bare innbilning.
Menneskets bevissthet
er milliarder av år gammel -
- og du vil slette den ut.
Slette ut eksistensens mirakel.
Det viktigste av
alt i hele universet.
Hva kan stjernene gjøre?
Ingenting!
Ikke annet enn å sitte på baken.
Og solen?
Spytte flammer på
fire hundre og femti tusen km.
Hva så?
Bruker opp alle
sine naturlige resurser.
Kan solen tenke?
Er den bevisst?
Nei, men du er.
Unnskyld. Jeg tok feil.
Her er vi... Og så går vi.
Å, du store! Gud bevares!
Se på det! Se på døra mi!
Hærverk, det er det det er.
Tok vel med seg alt også.
Hun skal i fengsel.
Visste det var noe galt.
Den stille typen, liksom.
Stille vann har dyp
grunn og stinker ofte.
Rart... Hun har ikke
tatt med seg noe.
Kommer ikke til heller -
- før hun har betalt fire ukers leie.
Slå ned en dør!
Litt av en festing her
bak min rygg.
Vel, nå er hun ute,
og der skal hun få bli.
VI KJØPER OG SELGER ALT
Mr Calvero!
Mr Calvero!
Er det deg, Mr Calvero?
Skulle akkurat til å legge
vasketøyet på senga.
Vent litt!
Vent... Vent litt.
Du mistet dette.
Og appelsinene.
Takk.
Så det er her hun holder til.
Ikke rør meg!
Hva gjør hun i ditt rom?
Slett ikke det du tror.
Vil gjerne vite hvem
som slo ned døra.
-Det var meg.
-Deg!
Gassrøret ditt lekker.
Mitt hva?
Gassrøret på rommet lekker.
Det er noe som ikke stemmer her.
-Hvem er hun?
-Det bør jo du vite.
Kom for seks uker siden.
Sa hun arbeidet.
Det sier alle.
Hvorfor er du interessert?
Jenta prøvde å ta livet av seg.
Tok gift, skrudde på gassen.
Jeg kom akkurat i tide.
Jeg ringer politiet
og sykebilen.
Det kommer i avisen.
Du vil ikke det?
Hun kan ikke bli der.
Men jeg vil ikke ha henne!
La henne flytte ned igjen.
Utelukket! Dessuten er det utleid.
Du kan ikke sette henne på gaten.
Hun får ikke rommet tilbake.
Da må hun bli hvor hun er.
Hva? Skandale i huset mitt?
Vi kan være mann og kone
for alt folk vet.
Å, jasså!
Nei, det bør dere ikke, gitt.
Du bør kvitte deg med henne fort!
Mann og kone!
Pass deg for den tøyta!
Hun er ikke god.
Har vært syk siden hun kom hit.
Det er vel ikke flass, vel?
Klare?
Jeg er en dyretemmer
En sirkusentertainer
Oppdrar dyr med disiplin
løver, tigere og villsvin
Jeg har tapt og vunnet formuer
med brask og bram
Noen sier på grunn av fruer
og fordi jeg var svak for dram
Så gikk jeg helt fallitt
og mistet alt som var mitt
Men jeg fortvite ikke
jeg fikk en god idé
Da jeg rotet i mitt undertøy
fløy tanken min av sted
Jeg er lei av elefanter
gi meg heller noe smått
Hvorfor løpe rundt på jakt
i jungelens tette kratt
Når det finnes masser av talent
her hjemme hvor jeg er kjent
Jeg fant en loppe, gjett hvorhen
Og oppdro ham med mye skjenn
Jeg lærte ham om alt vårt liv
så fant han seg en liten viv
Jeg gir dem husvær og diett
Her spiser de seg mett
Vil ikke ha kaviar og kake
Men en skinkestek kan smake
Av min anatomi, av min anatomi
Det er litt av et eventyr
Når de flanerer rundt omkring
på eiendommens ting
Nå er jeg veldig godt fornøyd
For jeg har lært dem gode tricks
Så nå kan de forsørge meg,
de kan forsørge meg
Kom frem! Kom frem!
Her kommer vi såmenn!
Kom frem! Kom frem!
Du får rikelig igjen
Se Phyllis og Henry,
to veloppdragne lopper
Som spretter og skvetter
og hopper i trapes
Så neste gang det stikker
ikke klø og vær så sikker
For du kan komme til å gni
et vordende geni
PHYLLIS OG HENRY
LOPPESIRKUS
Phyllis! Henry!
Phyllis! Henry! Hold opp.
Hva er det dere gjør?
Dere burde skamme dere
over å slåss sånn.
Phyllis, du blir i boksen.
Phyllis!
Du skulle ha gjort det
før jeg åpnet boksen.
Hører du? Kom igjen.
Vil du jeg skal klemme?
Stopp det der!
Kom ut derfra!
Phyllis! Hører du?
Husk at du er på slankekur.
Phyllis! Er du blitt gal?
Hold opp, hører du?
Hold opp!
Phyllis, hører du? Kom ut!
Du er gått for langt.
Phyllis, hva er det du gjør?
Lille galning.
Phyllis, Henry leter etter deg.
Kom da, Phyllis.
Phyllis, hold opp!
Phyllis, kom ut! Kom ut!
Hva driver du med?
Ditt fjols.
Phyllis, hold opp nå!
Skal jeg klø?
Det er ikke Phyllis!
Hvor er Phyllis?
Å, der er hun.
Er du våken?
Din mann ba meg se inn til deg.
-Hvem?
-Din mann.
Ba meg gi deg litt varm kyllingsuppe.
Min mann?
Her... Jeg skal hjelpe deg, sånn.
Du har ikke spist noe i hele dag.
Varm suppe vil gjøre godt.
Nei takk.
Din kone vil ikke spise.
En velsignelse for
en fattig ektemann.
Hvordan føler du deg?
Mye bedre, takk.
Fint.
Ikke bry deg om alt konesnakket.
Mrs Alsop vil ha det sånn
for stuepikens skyld.
Men så snart du er frisk
er du fri og fraskilt.
Jeg tror jeg er bra nok nå.
Ikke helt. Du bør nok
bli en dag eller to til.
Du er veldig snill.
Jeg kan gå ned til mitt eget rom.
Det er ikke mulig, er jeg redd.
Hvorfor det?
Det er utleid.
Folkene flytter inn i dag.
Å, jeg forstår.
Men du kan bli her til
du finner en løsning.
Det finnes ingen løsning.
Hvorfor lot du meg ikke
få det overstått?
Du er i live og må gjøre
det beste ut av det.
Men jeg er ferdig... Syk.
Hør her!
Jeg vet ikke hva som feiler deg -
- men hvis det er det som
Mrs Alsop sier -
- bør du gå til legen.
Det er ikke håpløst.
Hvis det er...eh...
Du vet hva jeg mener.
Jeg tror ikke det.
Så la meg si det slik...
En ung pike er alene i den
store verden... Og blir syk.
Hvis det er noe sånt,
kan du bli frisk.
Det er en ny medisin nå.
Mirakuløs. Hjelper tusener.
Ikke vær redd hvis det
er noe sånt. Jeg kan hjelpe.
Intet sjokkerer
en gammel synder.
Det er ikke noe sånt.
-Er du sikker?
-Helt sikker.
Men du har vært syk?
Ja. Jeg var på sykehus i
fem måneder med giktfeber.
Er det alt? Hva klager du over da?
Jeg kan ikke arbeide lenger.
Hvor arbeidet du?
Jeg var danser.
Danser...
Jeg danset i Empire-balletten.
Og jeg som trodde du var...
Så du er ballettdanser.
Vi er ikke blitt presentert,
hva er ditt navn?
Thereza Ambrose.
Men de kaller meg "Terry".
Morsomt. Gleder meg.
Jeg er også i den bransjen.
Mitt navn er Calvero.
Den store komikeren?
Jeg var det. Men vi
snakker ikke om det nå.
Men fortell hva som
skjedde med deg?
Dårlig helse.
Da må vi se å få deg frisk.
Dette er ikke det beste sted, -
- men du er velkommen til å bli, -
- hvis du vil være fru Calvero.
Bare i navnet selvsagt.
Vi det ikke plage deg?
Slett ikke, jeg har hatt fem koner.
Én til spiller ingen rolle.
Og jeg er nå i en alder -
- hvor et platonisk vennskap
kan nå det absolutt høyeste nivå.
Altså: Din mor var sydame
og din far var lord?
Lordens fjerde sønn.
Det er noe annet.
Hvorfor valgte han henne?
Hun var en av hushjelpene.
Det høres ut som en roman.
-Hadde han penger?
-Nei, familien brøt med ham.
Og din søster er den eneste i live?
Ja, og hun er i Sør-Amerika.
Gjorde du det du gjorde
bare på grunn av helsen?
-Helsen og...
-Og hva?
Meningsløsheten.
Meningsløsheten i blomster, -
- i musikk.
Hele livet er meningsløst.
Hvorfor skal det være mening?
Livet er begjær, ikke mening.
Begjær er motivet i alt liv.
Det er det som får en rose
til å ville være rose, og vokse slik.
Som får berget til
å betvinge seg, og forbli slik.
Hva smiler du av?
Din imitasjon av rosen og berget.
Jeg kan imitere alt.
Har du sett japanske trær?
De er skeve, de vokser slik.
Stemorsblomster vokser slik, -
- og de mørke myser.
"Mening" er bare et annet
ord for det samme.
En rose er en rose, er en rose.
Ikke dårlig, det bør siteres.
Tenk hvor meningsløst
livet var i sted.
Og nå har du en
midlertidig mann og et hjem.
Her er vannet ditt.
Og...ved behov, -
- første dør til venstre.
Den samme i hver etasje.
God natt.
Våren er kommet
Fuglene synger
Stinkdyr gynger
I lengsel etter kjærlighet
Våren er kommet
Hvalen plasker
Ormen dasker
I lengsel etter kjærlighet
Hva er det jeg føler
som blender og bedøver?
Som besetter oss alle slik
Hva skjer i år
som hver en vår?
Som vekker til lek og til lyst
Å, det er kjærlighet
Kjærlighet, kjærlig, kjærlighet
Unnskyld, har du en fluesmekker?
Jeg ber om forlatelse.
Tigger du, må jeg ringe politiet.
Jeg beklager, hva behager?
Du kan behage og inntage.
Jeg har ikke spist noe.
Å, stakkar, kjøp deg et smørbrød.
-Jeg krever en forklaring!
-Forklaring?
Hvem er du?
Står du i folkeregisteret?
-Mitt navn er Smith.
-Aldri hørt om dem.
Nå ser jeg hvor dum du er.
Skulle tatt på meg frakken.
Du avbrøt meg i min sonett.
I din hva?
Ikke i min hva, i min sonett.
Min ode til en orm.
O, orm du snur deg bort
langt ned i jordens lort
I vår, o kjære du
Løft opp ditt hode nu
Din svans
så full av glans
Strekk ut din nakne kropp
la smilet komme opp
I jubel over jordens glans
Det er vår! Det er vår! Det er vår!
Latterlig. En orm som smiler.
-Hvorfor?
-En orm kan ikke smile.
Har du prøvd å få den til å le?
-Slett ikke.
-Vel...
Men det er helt meningsløst.
Hvorfor skal diktning ha mening?
Hva med dikterens frihet?
La vær! Ikke ta deg friheter.
Å, ikke si nei.
Dette er så mye større enn oss selv.
Jeg begynner akkurat
å begripe livets mening.
Å, bare bortkastet energi.
Hva er dette som driver
oss fremover og fremover.
Du har rett.
Hva er meningen med alt?
Hvor går vi hen?
Du går ikke!
Du har hånden i lommen min.
Hm...ikke pent.
-Hvordan kom den dit?
-Magnetisme, kjære. Ren magnetisme.
Hvorfor er du så fiendtlig mot meg?
Må vi være alvorlige?
Hvem er du egentlig?
Les om meg i Politiposten.
-Du er en rar man.
-Hvorfor det?
Snakke om ormer slik du gjør.
Hvorfor ikke?
Selv fluer er romantiske.
-Fluer?
-Å, ja.
De flyr fra hestetjor til spisebord.
Jakter på hverandre rundt sukkeret
og har stevnemøte i smøret.
-Du har vel lest "En flues liv"?
-Nei.
Vel, fluens forhold
til folk er floket.
Virkelig?
-Prosit.
-Javisst er den det.
-Unnskyld?
-Kjolen. Trang og loslitt.
Du er svært støvete, kjære.
Snu deg rundt.
Hvor er det de har deg,
på øverste hylle?
Leire? Nei, Johnsons talkum?
Jeg har det: Maismel.
Tenk deg! Alt liv drevet
bare av kjærlighet.
Så skjønt.
-Slett ikke.
-Jo, det er det.
Fryktelig, forferdelig, grusomt.
Å, men så deilig!
-Jeg liker deg.
-Virkelig.
Du er så følsom, du føler ting.
Ikke oppmuntre meg.
Det er sant. Så få mennesker
har virkelig evne til å føle.
Eller mulighet.
Vær så god.
Behold den, bruk den
til hva du vil.
Kom inn.
God morgen! Hvordan har du det?
-Bedre, takk.
-Godt.
For en dag!
Solen skinner, kannen koker
og leien er betalt.
Det blir jordskjelv.
Sikkert, sikkert.
Hva vil du ha til frokost?
Vi har egg, bacon, ost, vårløk...
Å...
Det var det jeg drømte!
Vi spilte sammen,
og det handlet om vår.
Interessant.
Jeg får idéer i drømme,
men så glemmer jeg dem.
Jeg har drømt mye
om teateret i det siste, -
- har spilt mine gamle numre.
Se!
Røykesild!
Er de ikke flotte?
Hva er det?
Bena mine. Jeg prøvde å gå
i morges, men jeg kan ikke.
Jeg kan ikke stå engang...
Det er for tidlig.
Nei, det er ikke det.
Jeg føler dem ikke.
Jeg er paralysert.
Jeg vet det, jeg vet det.
Så, ikke gråt.
Etter frokost ringer vi legen.
Jeg må på sykehus.
Hør først hva legen sier.
Jeg kan ikke belemre deg slik.
Jeg klager ikke.
Det burde du, jeg er
jo bare til bry.
Men det er ikke min skyld,
du ville redde meg.
Vel, alle kan ta feil.
Unnskyld...
Ja, du burde unnskylde deg.
Så ung, og så vil du
kaste bort livet.
I min alder vil du
klamre deg til det.
Hvorfor det?
På dette stadiet begynner
livet å bli en vane.
En håpløs vane.
Så lev uten håp, lev i øyeblikket.
Det er mange...mange...
Det er mange skjønne øyeblikk.
Men hvis du er syk...
For et halvt år siden trodde alle
jeg skulle dø. Men jeg slåss.
Og det må du også.
Jeg er lei av å slåss.
Fordi du slåss mot deg selv,
du nekter å gi deg en mulighet.
Men kampen for lykke
er en vakker kamp.
Lykke...
-Ja, den finnes.
-Hvor?
Da jeg var gutt klaget jeg
over at jeg ikke hadde leker.
Da sa min far:
"Her har du den
beste av alle leker, -
- her ligger nøkkelen
til all lykke."
Man skulle ikke tro
du var komiker.
Jeg begynner å forstå det.
Det er derfor jeg ikke får jobb.
Hvorfor det?
Å...fordi de mangler fantasi.
De tror at årene som
går gjør meg gammel.
Å nei, ikke når man
hører deg snakke.
Kanskje jeg drakk for mye.
-Man drikker av en grunn.
-Å, ja.
Ulykkelighet kanskje.
Nei, jeg er vant til det.
Det var mer komplisert enn som så.
En man ønsker å leve dypere
etter som han blir eldre.
En slags trist verdighet tar ham,
og det er fatalt for en komiker.
Det forstyrret arbeidet.
Jeg fikk ikke kontakt med publikum.
Jeg begynte å drikke.
Måtte ha en dram først.
Jeg kunne ikke være morsom uten.
Jo mer jeg drakk...
Det ble en ond sirkel.
Hva skjedde?
Hjerteslag. Jeg døde nesten.
Drikker du fremdeles?
Noen ganger, når jeg tenker...
På de gale tingene,
sånn som du gjør.
Men, hva vil du ha til frokost?
Så trist å skulle være morsom.
Veldig trist når de ikke ler.
Men en fryd når de gjør det.
Se ut i salen, se at de ler.
Latterbrølet... Bølger av
latter som kommer mot deg.
Men la oss snakke om noe hyggelig.
Jeg har lyst til å glemme publikum.
Nei, du elsker dem for mye.
Jeg elsker dem,
men beundrer dem ikke.
Det tror jeg du gjør.
Som individer, ja,
for det er storhet i alle.
Men i flokk er de som
et monster uten hode -
- som ikke vet hvor det skal.
Det kan egges i alle retninger.
Men jeg glemmer frokosten.
Hva med noen pocherte egg?
Kom inn.
-Et telegram.
-Å, takk.
Hva er det?
Jeg har ventet på dette.
Gode nyheter?
Agenten min vil treffe meg.
Så fint!
Ja, dette er vendepunktet!
Teatrene har holdt meg unna,
prøvd å knekke meg.
Men nå trenger de meg.
Nå skal de få betale, betale for
sin forakt og likegyldighet.
Nei, jeg skal vise nåde. Det er
verdigere, og setter dem på plass.
Jeg skal være der kl. tre.
På veien går jeg innom legen.
Å, men jeg glemmer frokosten.
Hva med litt fin røyksild?
Ikke noe til deg
eller deg eller deg.
Ikke noe til deg.
-Flere som venter?
-Miss Parker.
Ingen andre?
Jo, Calvero.
Han har vært her siden tre.
Jeg hadde glemt ham. Vis ham inn.
God ettermiddag, Calvero.
Vær så god, sitt.
Unnskyld meg for i går, det var en
viktig sak jeg ikke kunne gå fra.
Men jeg har gode nyheter.
En uke på Middlesex Music Hall.
Hvilke betingelser?
Det bør du ikke bry deg om.
Det er ikke noe bry.
Så la oss ikke snakke om penger.
Hvor står jeg på plakaten?
Ikke tenk på det.
Står jeg ikke øverst?
Det er ikke sikkert.
Tror du jeg vil la
dem bruke mitt navn -
- sammen med hvem som helst
bare for å redde teaterets rykte?
Calvero er fremdeles et navn.
Feil, det har ingen verdi i dag.
Så, hvorfor vil de ha meg?
De gjør meg bare en tjeneste.
Så snilt. Jeg håper
du setter pris på det.
Hør her, jeg skal være helt ærlig.
Jeg har snakket om deg
i mer enn seks måneder.
Ditt navn er gift,
de vil ikke røre deg.
Umulig, om de så prøvde.
Jeg beklager, men jeg må
få deg til å se sannheten.
Det har du greid utmerket.
Jeg prøver bare å hjelpe,
men du må samarbeide.
Jeg følger dine råd.
Sånn skal det være.
Jeg kontakter deg så
snart det er i orden.
Opp med hodet!
Hvis mitt navn er gift,
så bruker jeg det ikke.
-Jeg tar et annet navn.
-Et meget god idé.
Nå, doktor hvordan
har pasienten det?
Forgiftningen er over, og jeg
finner ikke noe galt med bena.
Hun har jo hatt giktfeber...
Jeg tror ikke på det.
Hjertet ville vært svakt.
Jeg tror det er psykoanestesi.
Hva er det?
En slags hysteri som
minner om lammelse -
- uten at det er det.
Hva kommer det av?
Jeg tror det er psykologisk.
Etter selvmordforsøket
ønsker hun ubevisst å bli lam.
Hvordan kan jeg hjelpe?
Hun må hjelpe seg selv.
Det er en sak for en psykolog.
Doktor Freud, hva?
Skal se hva jeg får til.
-Adjø, doktor.
-Adjø.
Fortell meg mer om din søster.
Det er ikke mer å fortelle.
Hun fant ikke arbeid,
og ble tvunget på gaten.
Hvor gammel var du
da du fikk vite det?
Omtrent åtte.
Fortell meg om det.
Det var etter at mor døde.
Jeg elsket Louise.
Hun støttet meg,
betalte dansetimer for meg.
En dag oppdaget jeg
hva hun drev med.
Jeg var på vei hjem med de andre -
- da jeg så henne trekke på gaten.
De andre jentene så henne også.
Hva gjorde du?
Jeg løp og gråt, -
- løp og gråt.
Hva skjedde etterpå?
Jeg prøvde å glemme.
Jeg kom på kostskole og
senere til Balletten.
Louise dro til Sør-Amerika.
Mer vet jeg ikke.
Hadde du hatt problemer
med bena før det?
Nei.
Når begynte det?
To år senere, da Melise
kom inn i balletten.
Hvem er Melise?
En av jentene fra danseskolen.
Hun som var der da dere så Louise?
Vi behøver ikke noen
Freud for å forstå -
- hvorfor du ikke vil danse.
Hva?
Du assosierer dansen med
din ulykkelige søster -
- som betalte med et skammelig liv.
Og derfor skammer du deg også.
Jeg ville foraktet
meg selv over sånt.
Det er det du gjør. Problemet er at
vi forakter oss selv, sånn er verden.
Trekke på gaten...
Vi prøver alle å finne noe å leve av.
Det er en del av menneskets kamp.
Det står skrevet i vann.
Nok om det! Har du vært
forelsket noen gang?
Nei, ikke egentlig.
Det var heller medlidenhet.
Spennende. Fortell meg om det.
En latterlig historie.
Jeg kjente ham ikke.
Jeg bare diktet det opp selv.
Det var etter at jeg kom
fra sykehuset.
Jeg fikk jobb hos Sardou,
en papirhandel.
Han var kunde der.
En amerikaner.
Han kjøpte notepapir, -
- avhengig av hvor mange
penger han hadde.
Han virket så ensom,
så hjelpeløs og sjenert.
Det var noe bedrøvelig ved ham.
Jeg la merke til ham da
en man trengte seg frem.
For han smilte så
takknemmelig da jeg overså det.
Vaskehjelpen i huset fortalte
meg at han het Neville, -
- at han var komponist og
bodde i øverste etasje.
Han lot han være å spise for
å kjøpe notepapir. Jeg så det på ham.
Et herjet blikk...
Jeg kunne gi ham ekstra ark, -
- og en gang ga jeg for mye tilbake.
Kanskje han så det,
jeg var ikke sikker.
Om kvelden gikk jeg av og til
forbi for å høre ham spille piano.
Han øvet om igjen og om igjen, -
- og jeg stod der og hørte på.
Henført og vemodig.
Hva skjedde så?
Jeg så ham ikke på mange uker.
Vaskekonen sa at han var syk,
og kreditorene hadde tatt pianoet.
Men så kom han til butikken.
Han var veldig blek, -
- og ba om stort partiturark
for 2 shilling.
Han la en to-shilling på disken.
Jeg visste det var hans siste.
Hvis jeg bare kunne hjelpe...
Om jeg bare turde.
Jeg kunne låne ham penger,
jeg ville si det.
Men jeg var så sjenert.
Jeg hadde bestemt meg
for å hjelpe ham.
Så etter at jeg hadde lagt inn
flere ekstra ark -
- ropte jeg på ham:
"Du glemte vekslepengene."
"Det må være feil," sa han.
"Nei da," svarte jeg.
"Du ga meg 2 1 /2 shilling.
Her er 6 pence."
Det ble en dum situasjon.
Og som om det ikke var nok,
kom Mr Sardou ut.
"Kan jeg hjelpe," sa han.
"Nei, da," sa jeg raskt.
"Han glemte vekslepengene sine."
Sardou ba ham beholde pengene.
Men så gikk han gjennom kassen -
- og ble mistenksom.
Han oppdaget differansen
og jeg fikk avskjed.
Hva gjorde du da?
Jeg prøvde å finne arbeid som danser.
Så fikk jeg giktfeber.
Så du komponisten igjen senere?
Ja, fem måneder etterpå
da jeg kom ut av sykehuset.
Fra balkongen i Albert Hall.
Symfonien hans ble spilt.
Det var stor suksess.
Du er forelsket i ham.
Jeg kjenner ham ikke.
Dere treffes nok.
Alle veier i livet krysser hverandre.
Jeg ser det for meg.
Du har nådd toppen
når han oppsøker deg.
Sier han har sett deg
hos en hertuginne.
Kjenner jeg ham ikke?
Nei. Han har skjegg,
musikere har alltid skjegg.
Han forteller at han
har skrevet musikk til deg.
Nå forstår du hvem han er
og du forteller hvem du er, -
- hvor dere traff hverandre,
at du hjalp ham.
At du ga ham ekstra notepapir.
Den kvelden spiser
dere middag sammen -
- på en balkong med
utsikt over Themsen.
Det er sommer, -
- du er kledd i rosa musselin, -
- og han kjenner duften av kjolen.
London er som en drøm. Vidunderlig.
Og i skumringens
elegante vemodighet -
- hvor lysene blafrer og
ditt blikk danser, -
- sier han at han elsker deg.
Og du forteller at du
alltid har elsket ham.
Hvor er jeg?
Ja, livet er skjønt hvis
du ikke er redd.
Det eneste som skal
til er mot, fantasi -
- og litt mynt.
Hva er det nå?
Jeg kan ikke danse mer.
Jeg er krøpling.
-Hysteri! Innbilning!
-Det er sant!
-Ellers ville du slåss.
-Slåss for hva?
Der ser du, du innrømmer det selv!
Slåss for hva? For alt!
Livet selv! Er ikke det nok?
Livet som skal leves, lides
og nytes... Slåss for hva?
Livet er vidunderlig og skjønt.
Selv for en brennmanet...
Slåss for hva... Og du har
jo kunsten, dansen.
Jeg kan ikke danse uten ben.
Jeg vet om en mann uten armer -
- som kan spille en scherzo
på fiolin med bare tærne!
Problemet er at du ikke vil slåss!
Du dveler ved sykdom og død.
Men -
- det er noe som er like
uunngåelig som døden.
Og det er livet. Liv, liv, liv!
Kraften i universet,
den som beveger jorden -
- får trær til å gro, -
- den kraften finnes også i deg.
Men du må ha mot og
vilje til å bruke den.
God natt!
Fortere, fortere!
Kom igjen, kom igjen!
Så vakkert.
Der narret jeg deg.
Bort med den stolen.
Hva sier nyhetene?
Europa kappruster.
Noe interessant?
Det står noe om
tankeleserne Mr og Mrs Zanzig.
Vi spilte sammen en gang.
De er så like at de kan
sende hverandre tanker.
Tøv!
Hvordan gjør de det da?
Tankeoverføring er det ikke.
Han har sendt henne telegram.
Mer kaffe?
Bare halv kopp.
Å, jeg mente ikke...
Det er god øvelse.
Du hopper jo rundt som en toåring.
Jeg tror det går bedre.
Absolutt!
Men jeg får nerver
av å gjøre ingenting.
Ingenting?
Ser frem til hvert hull å stoppe.
Du holder huset, hva mer vil du?
Forsett kampen!
Det minner meg...
Mrs Alsop er på krigsstien igjen.
Hun ville vite hvor
lenge jeg skal bli.
Spiller ingen rolle.
Vi betaler leien.
Å, nei, en måned forsinket.
Det forstyrrer alt
at premièren ble utsatt.
Jeg kan takle den gamle damen.
Et klyp og et klapp,
og vi får en måned til.
Bør jeg ikke dra på sykehuset?
Slett ikke.
Det blir ett problem mindre for deg.
Middlesex løser alle problemer.
Denne belæringen begynner
å virke inn på meg selv.
Jeg begynner å tro det selv.
Jeg har ikke drukket siden vi møttes.
Storartet.
Og jeg skal ikke heller.
Du trenger det ikke.
Du er uutholdelig morsom uten.
Å, ja.
-Hva er det?
-Posten. Brev fra Redfern, tro?
Kjære Calvero,
Première på Middlesex -
- mandag 5. september.
Hilsen John Redfern.
Deg vil jeg snakke med!
Så spennende.
Ikke tull. Når blir du
kvitt den jenta der oppe?
-Å, ikke vær sjalu.
-Sjalu?
Hva har du gjort med håret?
Alle krøllene? Vent litt.
Ikke tenk på det.
Du skylder fire ukers leie.
-Har jeg nektet?
-Bør ikke heller.
Å, Sybil... Du ønsker å såre meg,
ikke sant. Lille spøkefugl.
Ta deg sammen.
Jeg blir helt tullete sammen med deg.
Din tøysebukk.
Hva med den jenta der oppe?
Nei, nei, vær tålmodig.
Få henne ut, ellers...
Jeg vet det er en prøvelse
for oss begge.
Oss begge?
Hvem snakker du om?
Du skjønne... Du skjønne
lille plumpudding...
Men vi må ta oss sammen.
Der greide jeg leien.
-Var det noe post?
-Nei, det var til Mrs Alsop.
Middlesex Musikkteater
Jeg lever livet som en sardin
og føler meg så fin
Jeg svømmer og trener hver dag
i aller beste lag
Holder meg unna fiskerens agn
det er meg ikke til gagn
Mitt liv her ute i havet
skal ikke mette noens mave
Morsomt -
- jeg drømte at jeg var en sardin.
Det var ved middagstider -
- og jeg svømte rundt etter en bit.
Da kom jeg plutselig forbi
en floke tang.
Og der, på den... I den -
- satt den vakreste lille finn
som finnes.
Ja, vi kaller dem "finn" her hos oss.
Hun rugget sin hale -
- med slik en finesse.
Hun trengte visst hjelp.
Og...
La oss gå hjem alle mann.
Du har rett, god natt.
Unnskyld.
Skoene er for trange.
God natt.
God natt.
Hva gjør du oppe så sent?
Jeg fikk ikke sove.
Skyvedøren var åpen,
så jeg stod opp.
Litt varm suppe?
Nei takk.
Du ser trett ut.
Gjør jeg?
Jeg vet du er engstelig.
Men du har jo kontrakt med
Middlesex. Det er bare utsatt.
Det er ikke utsatt.
Hva mener du?
Det var i kveld.
Middlesex?
Hvorfor sa du ikke noe?
Jeg ville ikke du
skulle ha spenningen.
Så glem alt det nå.
Gå å få deg en god natts søvn.
De gikk under forestillingen.
Det har ikke skjedd
siden jeg begynte.
Ringen er sluttet.
Men du hadde nytt navn,
de kjente deg ikke!
Jeg var ikke morsom.
Saken er at jeg var edru.
Jeg skulle ha tatt
meg en drink først.
Men de visste ikke hvem du var.
Og like bra var det.
Du kan ikke vente så mye
av første forestilling.
Den er ikke
innarbeidet ennå.
Men det blir anderledes
når du går tilbake i kveld.
Jeg går ikke tilbake.
Hvorfor ikke?
De har sagt opp kontrakten.
Det kan de ikke gjøre!
Det kan de. Det har de.
Men avtalen var en uke,
du kan insistere.
Det er ikke noe poeng i det.
Jeg er kaputt.
Ferdig.
Tull!
Calvero, lar du deg
knekke av én forestilling?
Selvfølgelig ikke!
Det er du for stor til.
Nå skal du vise dem hva
du er verdt! Du skal slåss!
Husk hva du sa til meg,
der borte ved vinduet.
Husk hva du sa.
Om universets kraft
som beveger jorden -
- får trær til å gro.
Og at den kraften også er i deg.
Så bruk den kraften, og slåss!
Calvero, jeg kan gå.
Jeg kan gå!
Jeg kan gå!
Calvero!
Jeg kan gå!
Tenk, jeg kan gå!
Ikke jeg, ikke lenger.
La oss sette oss her.
Klokken er nesten fem.
Ja, men jeg kunne ikke
være der inne lenger.
Det forstår jeg godt.
Opp med hodet!
Se, solen står opp.
Det er et godt tegn.
Det vet jeg, det blir det.
Det må det.
Ikke mist motet,
du kommer deg på bena igjen.
På hva igjen?
Tenk så heldige vi er.
Vi er ved god helse begge to.
Jeg kan finne en jobb i koret.
Det vil holde oss i live.
Oss?
Ja, oss!
Du og jeg, sammen.
SEKS MÅNEDER SENERE
-Mr Bodalink.
-Hva er det?
-Direktørens kontor.
-Å, takk.
Terry! Jeg skulle til å legge
en lapp til deg om Calvero.
Be ham komme før
prøven din i morgen halv ti.
-Rollen er hans.
-Storartet.
Vent litt.
Terry! Jeg hørte ikke at du kom.
Hvordan kunne du?
Tillat meg... Mine venner...
Mademoiselle Thereza...
God aften.
Vi bare har oss litt børst,
Bach og Beethoven.
Er det ikke litt sent for musikk?
Ikke hvis vi tar en nokturne.
Vær så god, begynn slaktingen, -
- men spill mykt og følsomt. Largo.
Jeg holder meg til børst
hvis jeg kan.
Kommer snart.
Hva sier Mrs Alsop?
For et slit. Opp alle
trappene i tre etasjer.
Og så har vi bare
tomme ølflasker igjen.
Å, Terry! Er forestillingen over?
Jeg visste ikke at det var så sent.
Det er veldig sent.
Vårt stikkord, vi bør gå.
Å, går dere?
Vi skulle jo akkurat til å begynne.
-Men klokken er nesten ett.
-Hva så?
Vent litt.
Calvero ga meg tre hester
og jeg fikk dobbelt igjen.
Sånt skjer bare en gang i livet.
Vent litt, trappen er bratt.
Jeg skal gå foran.
Alt i orden, jeg passer meg selv.
Ta det med ro.
God natt.
Beklager kjære, jeg er beruset.
Jeg er bekymret for din helse.
Du vet hva legen sier.
Ja, jeg burde ikke drikke...
Det er uheldig for hjertet.
Hva med hodet?
Det burde holde seg våkent,
og se fremtiden klart i øynene:
Medlemskap i de gråhårede
nymfers forening.
De som sover ved Themsens bredder.
Ikke så lenge jeg lever.
Å, men jeg har glemt
aftensmaten din. Jeg er udugelig.
Jeg tar den senere.
Først skal vi få deg i seng.
Men du har jo ikke spist noe.
Har du tatt medisinen?
Hvilken medisin?
Den skal gi deg matlyst.
Jeg har slukket matlysten.
Du blir syk uten mat.
Jeg foretrekker å drikke.
En mann viser sitt
sanne jeg når han er full.
Og jeg, jeg blir morsommere.
Synd jeg ikke drakk på Middlesex.
Jeg har gode nyheter.
Mr Bodalink ber deg
komme i morgen kl. halv ti.
Hvem er det?
Regissøren. Han vil ha deg
til å spille klovnen.
Jeg er ferdig med klovnerier.
Livet er ingen spøk lenger,
det er ingen vits.
Jeg er blitt en pensjonert humorist.
Det blir bedre i morgen.
Nei, jeg hater teateret.
En dag kjøper jeg meg
noen meter jord et sted -
- og dyrker blomster for
å tjene til livets opphold.
Hva synes du?
Jeg tar rollen.
La oss sette oss der borte.
Vel, lønnen er ikke særlig.
To pund?
Men det er en fot innenfor.
Jeg skal ikke bruke mitt navn.
Hyggelig fyr han Bodalink,
sier du er en stor danser.
Det kunne du ha sett hvis
du ikke hadde teaterfobi.
Hvorfor sa du ikke at
du hadde audition.
Jeg ville overraske deg.
Og det er Mr Postant
som tar avgjørelsen.
Postant? Jeg trodde han
var pensjonert for lengst.
Kjenner du ham?
Sist jeg jobbet for ham
var jeg toppnavnet her.
Hendene dine er kalde.
Her er en ung, hyggelig pike.
En stor danser.
Så få henne inn. Få henne inn.
Thereza!
Husk at dette er ren improvisasjon.
Det er alltid slik
jeg dømmer en danser.
Thereza. - Mr Postant.
-God dag.
-God dag.
Du skal danse til
Mr Nevilles musikk. Men lytt først.
Dette er Neville, komponisten.
-God dag.
-God dag.
Vi har truffet hverandre før.
Å, jasså?
Den er halv ett, vi bør ta lunsj.
Tilbake halv to!
La meg få gratulere vår
neste prima ballerina.
Men du er søkk våt.
Gå å ta på deg kåpen.
Ta på kåpen, så kan
vi snakke foretning.
Tillat meg.
-Får jeg også gratulere?
-Takk.
Kom. Vi møtes halv tre
for å skrive kontrakten.
Vi har prøve kl. to.
Så sier vi seks, da.
Løp opp å kle deg
før du blir forkjølet.
-Hvor er Neville?
-Kommer.
Du kan slukke lysene, Frank.
Calvero?
Her er jeg.
Jeg så etter deg utenfor.
Hva gjør du her inne i mørket?
Jeg ser latterlig ut
i lyset, se på meg...
Men jeg kan ikke noe for det.
Kjære deg, du er en stor kunstner.
En stor kunstner.
Dette er absurd. Latterlig.
Jeg har ventet på dette.
Jeg elsker deg.
Jeg har villet si det så lenge.
Helt siden du trodde
jeg var en gatepike.
Du tok i mot meg, -
- stelte for meg, -
- reddet mitt liv.
Oppløftet meg.
Men over alt det, elsker jeg deg.
Vær så snill Calvero,
gift deg med meg.
-Hva er dette for tøv?
-Det er ikke tøv.
Kjære deg,
jeg er en gammel mann.
Jeg blåser i hva du er.
Jeg elsker deg,
det er det eneste som teller.
Siste nytt! Ekspress.
Mens du spiser lunsj går
jeg og prøver parykken.
-Da blir jeg med.
-Nei, gå og spis. Det kan ta tid.
Vi sees på teateret.
God lunsj!
Å, hallo, du.
Det var jeg som
spilte for deg i sted.
Det er mange her.
Alltid til lunsj.
To?
Ja takk.
Hva ønsker dere.
Egg og bacon, brød og te.
Det samme til meg.
Da vet man hva man får.
Vakkert vær til å arbeide i.
Skjønt det skal visst bli mer regn.
Er det sant?
Hva er så morsomt?
Endelig treffes vi,
men så har jeg ingenting å si.
Hva er mer veltalende enn stillhet?
-Jeg bør ta et annet bord.
-Jeg biter ikke.
Jeg er ikke så sikker,
jeg ble ganske frostbitt i sted.
Hva mener du?
I morges, da vi ble presentert.
Jeg forstår ikke.
Det var en ganske kjølig mottagelse.
Jeg forstår fremdeles ikke.
Unnskyld meg.
Jeg begynner å bry meg.
Jeg trodde vi hadde
møtt hverandre før.
Kanskje vi har det.
Ellers har du en tvillingsøster.
Hvem er hun?
Vil du virkelig vite det?
Ja.
En jente som jobbet hos Sardou, -
- en butikk hvor
jeg kjøpte notepapir.
Hun var sjenert og tilbakeholden, -
- snakket sjelden.
Men hun hadde et varmt smil, -
- og jeg la mye i det smilet.
Jeg var også sjenert,
men det var et bånd mellom oss.
Hun pleide å gi meg ekstra papir -
- og noen ganger
ekstra vekslepenger -
- som jeg tok imot.
Sulten har ingen ingen samvittighet.
Etter at symfoniene min ble spilt -
- gikk jeg tilbake, -
- men hun hadde sluttet
for lenge siden.
Har du ikke sett henne siden?
Vel, har jeg?
Ja, det har du?
Jeg vet det.
Jeg mistet jobben da
jeg ga deg det papiret.
-Du holder ikke det mot meg?
-Slett ikke.
Jeg var veldig ung den gangen.
Du er veldig ung nå.
Om ikke lenge blir jeg
en eldre gift kvinne.
Jeg ønsker deg til lykke.
Takk skal du ha.
Hvor er serveringsdamen?
Først skal jeg forklare historien.
Den er en harlequinade.
Terry er Columbine.
Hun ligger før døden.
Elskeren Harlequin og klovnene
står ved sengen hennes.
Hun vil bort til vinduet.
Hun vil se utover
takene en siste gang.
Klovnene gråter. Hun smiler.
De vekker ikke sorg, men latter.
Hun ber dem vise et nummer.
Det er klovnenes sjanse.
-Mens hun dør?
-Ja.
Hvor langt var jeg kommet?
Mens de spiller får
hun feberfantasier.
Hennes ånder danser for henne.
Så dør hun. Det er første scene.
Andre scene er kirkegården
hvor hun begraves.
Harlequin kommer alene i månelyset.
Han prøver å vekke henne
opp med tryllestaven.
Men han greier det ikke.
Åndene sier han ikke skal sørge, -
- hun er ikke i graven, men over alt.
Da kommer Terry inn.
Det er din solo. Finale.
La oss komme igang,
vi har bare tre uker.
Calvero.
Hva er det?
-Hvordan går det?
-Strålende! Tvi-tvi!
-Om det bare var over.
-Ikke vær redd.
Jeg er litt redd. Be for meg.
Gud hjelper dem som
hjelper seg selv. Lykke til.
-Jeg kan ikke! Jeg kan ikke!
-Hva?
Jeg kan ikke bevege meg.
Bare nerver. Kom.
Nei, nei! Jeg kan ikke.
Jeg er paralysert!
Hysteri! Det er stikkordet ditt!
Ut med deg!
Nei, nei, jeg faller...
Bena kan ikke.
Ut på scenen!
Se! Det er ikke noe galt
med bena dine.
Hold henne oppe! Hvem du er
eller hvor du er, hold henne...
Mistet en knapp.
En av disse.
Alt i orden.
Hvor er Calvero?
Han ba meg vente her.
Jeg skal sende etter ham.
Middagen er servert.
De har Mr Postant til bords.
Middagen er servert i begge saler.
Kom, kjære.
Du skal sitte ved siden av meg.
Bodalink, du sitter der bort et sted.
Skjebnen må være hovmester.
Hvorfor det?
Vi sitter sammen igjen.
Det er kanskje din nemesis.
Jeg skal nok holde ut straffen.
Gratulerer i alle fall,
du var fantastisk.
Ja, nå er du en del av hæren her.
Jeg har hørt at hæren
har fått tak i deg.
Har du meldt deg til hæren?
Motsatt. Hæren har meldt
seg for meg. Jeg er innkalt.
Så skrekkelig.
Ja, det er å trekke krigen for langt.
Men det er mulig at
jeg kan melde meg her.
Vil du danse?
Vær litt patriot,
ikke avvis en soldat.
Jeg husker da du
spilte "Enken Twankey" -
- på Theatre Royal
i Birmingham i 1890...
Hysj, forsiktig nå gutt, forsiktig.
La oss ta en drink.
Calvero, gamle venn!
Hvordan er verden mot deg?
Heller aggressiv for tiden.
Du kjenner meg ikke.
Det er en gledelig sannhet.
Skulle det være morsomt?
Det får du aldri vite, gode mann.
Ta deg en drink.
Men ta den lenger borte.
Unnskyld, Thereza venter
i første losjerad.
Hva sa du?
Thereza venter på Dem
i første losjerad.
Vær vennlig å si at hun ikke skal
bekymre seg. Jeg er gått til sengs.
Ja vel.
Hvor er Calvero?
Han er gått hjem,
men vil at du skal hygge deg.
Nei, jeg må gå. Hils god natt
til Mr Postant fra meg.
Jeg henter en vogn.
Jeg spaserer hjem.
Han sover vel stakkar,
det ble for mye spenning for ham.
Jeg begynner å føle det selv også.
Da skal jeg gå.
Får vi se deg før du reiser?
Jeg drar i morgen tidlig.
Adjø, Terry.
Nei, ikke det.
Si at du elsker meg litt.
Vær så snill...
Jeg kan ikke holde meg.
Vær så snill. Det nytter ikke.
Du er like hjelpeløs som jeg.
Vi elsker hverandre.
Jeg har aldri sagt det.
Øynene dine og bevegelsene...
Nei, ikke si det.
Du er bundet til Calvero.
Men du skal ikke gifte deg med ham.
Ditt liv begynner nå.
Du vier deg til ham, idealistisk.
Det er ikke kjærlighet.
Nei, du tar feil.
Jeg elsker ham virkelig.
Du synes synd på ham.
Det er mer enn det.
Det er noe jeg har i meg...
Som jeg har vokst til.
Hans sjel, hans godhet,
hans vemodighet.
Ingenting kan skille meg fra det.
God natt, Terry.
Adjø.
Hør på dette:
"Therezas piruetter og
hopp var avslappede og sikre.
Lett som lysende kvikksølv,-
- var hun den skjønneste Diana."
Veldig bra.
Du har greid det.
Hvordan føles det å være kjent.
Sånn ja, gråt litt og gled deg
over det. Det skjer bare én gang.
La oss gifte oss snart!
Om vi bare kunne reise...
Få et hus på landet, -
- være lykkelige og i fred.
Lykkelige...
Det er første gang jeg
hører deg si det ordet.
-Jeg er alltid lykkelig med deg.
-Er du?
Ja, for jeg elsker deg.
Bortkastet på en gammel mann.
Ikke bortkastet.
Du er som en nonne,
du nekter deg alt for min skyld.
Det er ikke riktig.
Du fortjener bedre.
La meg reise.
Hva sier du?
Hvis jeg bare hadde
styrke til å reise!
Men jeg fortsetter å pine meg selv!
Alt dette er uriktig!
Jeg trenger sannhet i de årene
jeg har igjen... Sannhet!
Det er alt jeg har igjen.
Sannhet.
Det er alt jeg vil ha.
Og hvis mulig, noe verdighet.
Hvis du reiser tar jeg livet av meg.
Jeg hater livet.
Lidelsen og grusomheten.
Jeg kan ikke fortsette
uten deg! Jeg elsker deg!
-Du vil elske meg.
-Men jeg gjør det.
Du elsker Neville,
og jeg skjønner deg.
Det er ikke sant.
Det er ham du snakket
om fra butikken.
Ja. Jeg har ikke sagt det
for jeg trodde at...
Det var uunngåelig.
Jeg sa det, husker du?
En middag ved Themsen...
Men det er ikke sant!
I skumringen sier han
at han elsker deg.
Og du sier at du alltid
har elsket ham.
Men jeg elsker ham ikke,
jeg har aldri elsket ham!
Det var musikken, kunsten.
En verden jeg ble nektet.
Dere kler hverandre.
Men jeg elsker ham ikke,
har aldri elsket ham.
Du må tro meg,
vær så snill! Du må!
Dansen er storartet,
men komedien er for svak.
Vi må kvitte oss med klovnen.
Jeg har ringt agent Blackmore,
de sender oss en ny mann.
Vet du hvem klovnen er?
Om det så er Calvero selv,
er han ikke morsom.
Det er ham.
Calvero, men under et annet navn.
Hvorfor har du ikke sagt det?
Han ville ikke.
Stakkars gamle Calvero.
Ja, da får vi vel beholde ham.
Komedien er tross alt ikke så viktig.
Men jeg så ham ikke ved
middagen etter premièren.
Han kom ikke.
Det var derfor Thereza dro.
Ja, hva med henne?
De skal gifte seg.
Den gamle synderen.
Ja, da er det kanskje
håp for meg også.
Prøven begynner.
Vent litt.
Jeg skal bare avlyse
fyren fra Blackmore først.
Ikke vent på meg etter prøven.
Jeg har så mye å gjøre,
men jeg er hjemme til seks.
-Calvero!
-Griffin!
Det er lenge siden sist!
Hvor jobber du nå?
Ingen steder.
Blackmore ba meg følge prøvene her.
Harlequinaden?
Ja, klovnen er visst ikke særlig god.
Så rollen blir kanskje ledig.
-Lykke til!
-Takk.
Å, nei!
Mrs Alsop! Mrs Alsop!
Hva er det?
Hva i all verden er det?
Calvero... Hvor er han?
-Hva mener du?
-Han er reist fra meg.
Han er reist.
Ønsker De å bidra?
Ønsker De å bidra, kaptein?
Calvero!
Neville!
Nei, nei, det er i orden.
Legg den i.
Jeg har ingen falsk stolthet.
Sett deg og ta en drink.
Takk, ikke i kontortiden.
Men jeg kan sette meg.
Får jeg lov?
Hvordan har du det?
Aldri hatt det bedre.
Hvordan behandler hæren deg?
Ikke så værst.
Jeg er i London annen hver uke.
Har du truffet Terry?
Hvordan har hun det?
Hun ble syk da du dro.
-Er hun frisk igjen nå?
-Å ja.
De har vært på lang turné,
så hun er mye bedre nå.
Fint.
Hva var det som skjedde?
Det skjedde det uunngåelige.
Så du ser en del til henne?
Ja.
Fint.
Jeg visste det ville gå slik.
Tiden er den største forfatter.
Finner alltid den beste slutt.
Du godeste!
Hvordan går det, Mr Postant?
Vent, det var akkurat
deg jeg ville treffe.
Ønsker du å bidra?
Spiller du med dem der ute?
Det gjør jeg.
Å, takk.
Du burde ikke gjøre dette.
Hvorfor ikke? Jeg har hørt at
hele verden er en scene, -
- og dette er den mest akseptable.
Men jeg må gå, ellers tror de
andre at jeg er rømt med inntekten.
Takk, mine herrer.
Bør jeg fortelle
at jeg har sett deg?
Å, nei. Det vil bekymre
henne at jeg holder på slik.
Det gjør ikke meg noe.
Jeg liker å arbeide på gaten.
Det er vel landstrykeren i meg.
Vent, hør her!
Kom oppom kontoret en dag.
-Hvorfor det?
-Jobb.
Det overlater jeg til min agent.
Ring ham en dag!
Men jeg har engasjementer nok nå.
Au revoir, mine herrer.
Sjåfør, stopp! Vær så snill å snu.
Behold resten.
Cyrano de Bergerac. Uten nesen.
La oss sette oss.
Så de fortalte det, hva?
Jeg har lett etter deg
over hele London.
Den samme Terry...
Er jeg?
Litt mer voksen bare.
Jeg vil ikke bli voksen.
Det vil ingen av oss.
Men så måtte jeg da du reiste.
Å Terry, -
- det er bare for det beste,
bare for det beste.
Kanskje.
Det er som om...
Noe er blitt borte.
Borte for bestandig.
Ingenting er borte, -
- det forandrer seg bare.
Jeg elsker deg ennå.
Selvfølgelig.
Det vil du alltid gjøre.
Calvero, kom tilbake.
Du må komme tilbake.
Jeg kan ikke.
Jeg må fortsette fremover.
Slik er utviklingen.
Så la meg gå sammen med deg.
Jeg vil gjøre alt for
å gjøre deg lykkelig.
Det er det som gjør vondt.
For jeg vet du vil.
Postant vil gi deg
en beneficeforestilling.
Jeg trenger ikke veldedighet.
Det er ikke veldedighet.
Han sier det vil bli
en stor teaterbegivenhet.
Er ikke interessert i begivenheter.
Men jeg vil gjerne vise
at jeg ikke er ferdig.
Selvfølgelig.
Jeg har gode idéer, skjønner du.
Jeg har jobbet hardt...
Jobbet på en komedie, -
- for meg og min venn.
En slags musikalsk satire.
Strålende.
Han er en veldig god pianist...
Og så jeg på fiolinen.
Det er virkelig veldig,
veldig komisk.
UTSOLGT
Kom inn.
Sett deg, kjære. Du ser trett ut.
Jeg har arbeidet på Calveros
nummer med klakørene.
Jeg har gitt dem
stikkord til når de skal le.
Er det så dårlig?
Det tar livet av ham hvis han ikke
greier det i kveld. Det vet jeg.
Han greier det nok,
det er et sympatisk publikum.
Men han vil ikke ha sympati.
Han ønsker seg oppriktig suksess.
Må ikke vente for mye.
Han er ikke lenger den han var.
Det må han ikke få høre.
Si meg, kjære...
Skal du fremdeles gifte deg med ham?
Jeg vil gjøre alt for ham.
Han er en heldig mann.
Han er en meget,
meget heldig mann.
Så langt er det altså kommet.
Her har vi stjerne-
garderoben uten påkleder.
Vel, det skal vel gå for en kveld.
Fred, inspisient.
Kom inn, Fred.
Det er som i gamle dager
å se deg her igjen.
Hva ville du Fred?
Du får ti minutter.
Det kommer tjue andre etter deg.
Først har du en sang
og så et musikkstykke.
Teppet går når du er i trommen.
Når jeg blir båret ut i trommen.
Ja, riktig. Takk.
Jeg hopper snart ut av vinduet
hvis flere nevner gamle dager nå.
Først dørmannen,
så regiassistenten -
- og nå inspisienten.
Det er meg, Postant.
Dette er jo rent som i gamle dager,
her du sitter med malingen din.
Jeg går ned og ser på de andre.
Ja, det er som i gamle dager, -
- bare at da var du full,
og nå er du edru.
Jeg er morsommere da.
Ja, men det var jo drepen.
Hva som helst for en latter.
Hvordan er salen?
Pakket! Alle rosekortene
i Europa er her.
Konger, dronninger, knekter...
- Og Neville?
- Ja, han kom ens ærend.
Og for et program!
Se her. Alle stjernene
i bransjen er med.
Dette blir noe å følge opp!
Ikke vær redd. Du får dem til
å virke som en bande amatører.
Det er det vi alle er, amatører.
Vi lever ikke lenge nok
til å bli annet.
Så, fra en gammel amatør
til en annen:
Lykke til!
Takk, Mr Postant.
Kom inn!
Hvordan ser jeg ut?
Morsom.
Jeg vet hva du tenker på.
Helsen og det der.
Men jeg måtte ta en drink.
Jeg har et lys i magen
som skrur seg av og på.
Og det er ikke bra hvis
jeg skal greie det i kveld.
Er det virkelig verdt det?
Jeg blåser i suksess, men jeg
vil ikke ha flere fiaskoer.
Vi har jo alltids vårt lille
hjem på landet et sted.
Dette er mitt hjem, her.
Men du hater jo teatret.
Som jeg også hater synet av blod,
skjønt jeg har det i kroppen.
Kom inn!
Mr Calvero, på scenen.
Lykke til, nå venter alle på deg.
Takk.
Jeg liker det ikke.
Alle er så snille, -
- jeg føler meg alene.
Du også får meg til
å føle meg alene.
Hvorfor sier du det?
Jeg vet ikke...
Jeg vet virkelig ikke.
Å, skiftet ditt!
Bra, bra. Løs opp der oppe.
Skiftet ditt er klart.
Lykke til, elskede.
Skal du ikke se på?
Jeg kan ikke, men husk
at jeg elsker deg.
Virkelig?
Alltid, med hele mitt hjerte.
Klar Mr Calvero?
Lykke til, elskede!
La teppet gå!
Jeg er en dyretemmer
en sirkus entertainer
Oppdrar dyr med disiplin
løver, tigere og villsvin
Det er ikke Phyllis!
Hvor er Phyllis?
Der er hun.
Da jeg var tre
hørte jeg om det
Som kalles reinkarnasjon
Helt siden da
har jeg vært så gla'
Og gledet meg før tiden
Jeg blir så varm om hjertet
Av å tenke meg hva jeg skal bli
Når jeg kommer tilbake hit
Og finner ny form
Men jeg vil ikke være et tre
Som rekker lang ned
Da heller en loppe
Jeg vil ikke være en blomst
Som venter på sin bekomst
Av støvete pollen
som detter i knollen
Så når jeg ikke lenger er meg
La meg slippe å kave,
nei send meg tilbake til havet
Jeg lever livet som er sardin
og føler meg så fin
Svømmer og trener hver eneste dag
i aller beste lag
Og er det storm i kanalen,
jager jeg halen på hvalen
Jeg lever livet som sardin
Og føler meg så fin
Tre minutter for langt.
Det er publikum.
Gå inn og bukk.
Men jeg har mer.
Bukk! Bukk og bli ferdig.
Hva skal jeg gjøre?
Bli ferdig! Vi har femten
til som venter.
Vi har et nummer til.
Vær så snill, jeg kan ikke høre.
Hvorfor tar han ikke ekstranummer?
De andre klager allerede.
Det er ditt problem. Han tar et til!
Ta ekstranummeret.
Å, min elskede.
Her, ta denne.
Jeg har store smerter
i ryggen og brystet.
Dr. Blake er i salen.
Hent ham med en gang.
-Hva er det?
-Han har skadet seg.
Har du sendt etter legen?
Bær ham inn i garderoben.
Skal jeg si at du
har hatt en ulykke?
Nei, nei. Bær meg ut igjen.
Jeg skal forklare.
Må redde kvelden.
På vegne av min kollega
og meg selv, -
- det var en strålende kveld.
Jeg skulle gjerne fortsatt,
men jeg sitter fast.
Fjern sminken.
Er det en sofa her?
På rekvisittlageret.
Bær ham dit.
Alle andre venter utenfor.
Hvor er Calvero?
Hvor er den gamle reven?
Jeg vil gratulere, hvor er Calvero?
Sammen med legen. Han er skadet.
Dette er legen.
Jeg trenger en sykebil.
Er det alvorlig?
Det er ikke ryggen. Det er hjertet.
-Lider han?
-Nei, han har fått noe.
Han overlever ikke.
Hva har de sagt?
Går det bra?
Ja da.
Ukrutt forgår ikke så lett.
Jo mer jeg skjæres ned,
jo mer vokser jeg.
Hørte du dem?
Jeg mener ikke klakørene.
Strålende!
Det var sånn det var før, -
- sånn skal det være fra nå av.
Vi skal turnere i hele verden.
Jeg har mange idéer.
Du skal danse ballett,
og jeg skal spille komedie.
Og i skumringens
elegante vemodighet -
- sier han at han elsker deg.
Det gjør ikke noe.
Det er deg jeg elsker.
Hjerte og tanke...
Et underlig mysterium.
Miss Thereza, De skal på scenen.
Jeg blir ikke lenge, min elskede.
Jeg tror jeg dør, doktor.
Men jeg er ikke sikker.
Jeg har dødd så mange ganger.
Har du smerter?
Ikke nå.
Hvor er hun?
Jeg vil se henne danse.
Vent litt.
Bær sofaen...bær sofaen
ut i kulissen.
Jeg må få tak i ambulansen.