Tip:
Highlight text to annotate it
X
Endelig skal dere slå dere ned.
Dere har spart sammen en pen slant
og er klare til å kjøpe fast bolig.
La oss dra på handletur.
Drømmehuset: To soverom, to bad,
hundehus og to søppelkasser.
Det er koselig, trygt
og litt for dyrt. Ikke det?
For samme pris kan dere få
200 000 tønner land i Sahara.
Bygge ei hytte.
Der er dere helt alene.
Det er som ei strand uten hav.
Og naboene er dødsstille.
For øde? Jeg skjønner.
Dere vil ha storbyens travle liv.
For samme pene sum
kan dere få en fin eiendom her.
Ikke denne eiendommen.
Dette koselige oppussingsobjektet
er perfekt for et ungt par som dere.
Ingen grunn til å fly rundt i huset.
Alt er samlet i ett rom.
Hva er galt?
Er det for trangt?
Bare et steinkast unna,
Bare ei bro og en togtur herfra, -
- rett i utkanten av storbyen
ligger de åpne viddene.
De innfødte er vennlige
og boligene er rommelige.
Og det ligger innenfor budsjettet.
Det er nesten
for godt til å være sant.
Dette er huset
jeg fortalte dere om.
En historisk bygning
på en av Brooklyns beste adresser.
- Husk hva vi snakket om.
- Pokerfjes.
- Innbygde skap.
- Kjøkkenet er litt lite.
Fjern den fæle skilleveggen,
så har dere et stort spisekjøkken.
Og her har dere biblioteket.
- Til bøkene dine.
- Er du glad i bøker?
- Jeg har en samling førsteutgaver.
- Alex er forfatter.
Dagligstua.
Å gud!
- Hvor fører trappa til?
- Det er jo en tomannsbolig.
- To etasjer til prisen for en?
- Ja. Det står i salgsoppgaven.
Hvorfor er den stengt av?
Har det blitt begått mord der oppe?
Nei, det bor
ei hyggelig, gammel dame der oppe.
En leieboer?
- Og vi kan vel ikke kaste henne ut?
- Alex!
Det er et rimelig spørsmål.
Nei, hun må velge å flytte selv.
Men hun går og skranter.
Stakkaren er nesten 100 år.
Mrs. Connelly?
Det kan ta sin tid. Hun er tunghørt.
Mrs. Connelly!
- Kenneth.
- Der har vi go'jenta mi.
- Hvordan har du det i dag?
- Ikke så bra.
Det var da trist å høre.
Jeg kommer med et ungt par
som kanskje vil kjøpe huset.
Jeg heter Nancy Kendricks.
Dette er mannen min, Alex Rose.
Kan vi få komme inn og se?
Jeg har ikke krefter til det i dag.
Hyggelig å se deg igjen, Kenneth.
Det er en mor-barn-park der borte.
Gode handlemuligheter.
Ingen trafikk.
Her er kortet mitt.
Det er rift om det,
så det blir nok solgt innen mandag.
- Tre kaminer. Det lyder utrolig.
- Og overraskende billig.
Litt billig.
Det ligger i den dyre enden.
- Men det er jo en tomannsbolig.
- Tomannsbolig?
Men det er jo Brooklyn.
Det hadde vi slett ikke tenkt på.
- Forresten, har du den med?
- Ja.
- Er det den nye Don Piper-romanen?
- Rett fra trykken.
Jeg har signert den til dere.
- Takk.
- Den er jo ikke genial som boka di.
Men det er et par gode metaforer
i den. Velvalgte formuleringer.
- Vi glemmer den store nyheten.
- Å ja!
- Hva er det?
- Si det.
Vi er gravide.
- Gratulerer.
- Gratulerer.
Dere må nettopp ha funnet det ut.
Nei, jeg er fire måneder på vei.
- Fire måneder?
- Slutt da.
Vi vil ikke bo her når vi får barn.
- Vi kan ha barnerom ovenpå.
- Så Connelly kan hoste på barnet?
Du vet hva jeg mener.
Og huset blir verdt en formue
når vi får begge etasjene.
- Jeg vet hva det koster nå.
- Det blir verdt en trilliard mer.
Det er jøje meg en bra avkastning.
Tenk å kunne skrive ferdig boka
i din egen skrivekrok i eik.
- Ja, ikke å måtte sitte på kafé.
- Du fortjener en skrivekrok.
Det er toget mitt.
- Vi gjør det.
- Mener du det?
- Tenk, vi får vårt eget hjem!
- Jeg elsker deg.
- Jeg trodde vi hadde flere møbler.
- Det kommer til å bli bra.
Mrs. Connelly, det er
Nancy og Alex fra nedenunder.
La meg se...
Hei.
Vi ville bare komme og hilse på deg.
For en hyggelig overraskelse.
Bare kom inn.
For en fantastisk leilighet.
Takk, kjære. Sitt ned.
- Vi har med en liten gave.
- Så snilt av dere.
Jeg åpner den for dere. Jeg
drikker ikke selv. Det er syndig.
En irsk katolikk som ikke drikker?
- Hva gjør du?
- Jeg tar bare et par bilder.
Hadde jeg visst at dere kom
ville jeg ha ryddet opp.
Du, Nancy...
Hval i sikte!
- Hva sa dere?
- Er du uskadd?
Jeg kommer nå.
Sakte, men sikkert.
Jeg slår av musikken.
Sitt ned, kjære.
Jeg tok med litt å tygge på også.
Nam. Bugles.
Finnes de virkelig fortsatt?
Vær så god.
- Det er en flott papegøye.
- Det er ikke en papegøye.
Det er en ara. Den er oppkalt
etter min avdøde mann Richard.
Den lille fyren har vært
min eneste trøst i 40 år.
Bare spis i vei. Det er løkdipp.
- Hvordan har du det?
- Hvorfor spør du?
SISTE SALGSDATO:
23. MARS 1997
- Sist var du ganske dårlig.
- Jeg var litt forkjølt.
Men nå har jeg det storartet.
Fortell meg om dere selv.
- Hva driver du med, Alan?
- Alex.
- Alex er forfatter.
- Forfatter?
Jeg har alltid sett på det
mer som en hobby enn en jobb.
- Men jeg glemmer jo Joyce.
- James Joyce. Praktfull forfatter.
Han døde som en fattig dranker.
Alex' første roman
ble utgitt i innbundet utgave.
Hans andre roman kommer snart.
- Hva handler den om?
- Det er en storbyhistorie.
Det handler om tre generasjoner som
eier et trykkeri i New York og...
Interessant. La meg fylle glasset.
Store *** hadde også smak for det.
Han var sjømann.
Spriten ble hans skjebne i 1963.
Da hadde vi vært gift i 58 år.
1963...
Når har dere to tenkt å få barn?
- Snart.
- Ikke de første par årene.
Du lyder akkurat som Mr. Connelly.
Vi fikk aldri noen barn.
Og nå er det for sent for meg.
Nei, se hva klokka er.
Jeg ante ikke at det var så sent.
Tida flyr.
- Vi nådde ikke å se leiligheten.
- Det blir det ikke tid til nå.
- Ikke det?
- Vi må si god natt nå.
Nå nei...
Jeg tror det var sofaen.
Det var...
- Denne veien, kjære.
- Hvordan kunne du?
"Ara."
"En langhalet, fargerik papegøye."
Jeg visste at det var en papegøye.
Har ikke vi som huseiere rett til
å se resten av leiligheten hennes?
Jeg mener...
Jeg sjekker det på Nettet.
- Hvor gammel er hun, tro?
- Jeg tipper...
Et sted mellom 95 og 105.
- Hun så godt ut i kveld.
- Ja.
- Hun så veldig sunn ut.
- Ja.
- Det er jo bra.
- Ja.
Hei, Mr. Peabody.
Mrs. Connelly?
Mrs. Connelly?
Ja. Hvem er det?
Det er Alex. Kan du
skru ned lyden på tv-en litt?
Vi hører den nedenunder.
- Jeg sovnet. Unnskyld.
- Det er helt greit.
- Jeg skrur ned nå.
- Takk.
Jeg må gå. Ha det bra.
- Og skriv ferdig kapittelet.
- Det skal jeg.
- God morgen, Alex.
- God morgen, Mrs. Connelly.
Jeg ville gi den tilbake.
Jeg drikker den jo ikke.
Takk. Det var snilt av deg.
Bare si ifra hvis det er noe.
Det er en ting.
- Jeg hører ikke noe.
- Det var veldig tydelig.
Rørene sa: ***, ***,
bangelang, ***. ***. ***.
Det har stoppet nå.
Men hører du det igjen
så bare kom ned og hent meg.
Det er en avtale.
- Å, Alan...
- Alex.
- Unnskyld?
- Jeg heter Alex.
- Det vet jeg.
- Jeg tror du sa Alan.
Neppe. Jeg glemmer ikke navn.
Vil du ta med søpla?
Vi vil jo ikke fôre musene.
Hva i himmelens navn foretar du deg
med underbuksene mine?
Jeg ville flytte sitatet litt, så du
bedre kan klemme inn teksten.
Du er en god klemmer, Nancy.
Ja, for inntil i går bodde jeg
i en leilighet i dukkestørrelse.
Men se på vårt nye hus.
- Er det ikke lekkert? Stua er...
- Nancy!
- Er du ferdig med "Kjendissida"
- Bippelibopp.
- Hva betyr det?
- Snart.
Hvorfor sier du ikke bare det, da?
Bippelibopp er jo forvirrende.
- "Mr. Peabody"?
- Hvordan har den havnet der?
Alex?
Alex?
- Hvordan gikk det på jobben?
- Herman klikket igjen.
- Tok du deg en lur?
- Nei, jeg... ordnet boksamlinga.
- I mørket?
- Jeg lukket øynene et øyeblikk.
Er det middagen?
Har du fått skrevet
fem-seks millioner sider i dag?
- Fem-seks ord, du.
- Hvorfor?
- Jeg har hjulpet naboen ovenpå.
- Virkelig?
Du må bare si at du skal jobbe.
Det forstår hun vel.
- Hva er det?
- Jeg har kjøpt et par småting.
- Det er et flott teppe, hva?
- Ja. Hva kostet det?
200 $ eller noe sånt.
- Kostet det 200 $?
- Ja, men det er en løper.
Den binder de to stuene sammen.
Og se her.
- Det er en ekte Pablo Flinch.
- Kult.
Er det
en guacamoleskål fra mayafolket?
Det er en krakk.
Sånn. Sett deg.
Tror du vi er hobbitter?
En fuktflekk!
Jeg fortalte Mr. Rose om rørene.
De sa: ***, ***, bangelang,
***. ***. ***.
Badet
kunne ha eksplodert.
471 $?
- Har du vært her i tre timer?
- Ja.
Det var de originale flisene.
Hvorfor hørte du ikke bankingen?
- Jeg sov jo.
- Midt på dagen. Skammelig!
Jeg betaler ikke for dette.
Jeg har gjort jobben.
Jeg kunne rive rørene ut av veggen.
Hva for noe?
Jeg forstår ikke hva du sier.
- Gjør det.
- Nei, gjør det selv.
- Alex!
- Glem det. Gjør det ferdig.
Jeg tryglet Mr. Rose om å gjøre noe.
Neste gang kan du ringe meg.
Du har fått visittkortet mitt.
Alan! Før jeg glemmer det...
Det er jo den første i dag.
88 dollar.
Skal vi telle dem?
Hvis hun plager deg igjen,
så stå fast, men vær hyggelig.
Først det positive, så det negative.
Det er ren psykologi.
Jeg må jobbe sent i kveld.
- Jeg elsker deg.
- Og jeg elsker deg.
God morgen, Alex.
- God morgen, Mrs. Connelly.
- Kan jeg få spørre om noe?
Hør her.
Kan jeg bare si noe?
Du vet at jeg jobber med boka mi.
Den skal være ferdig om tre uker.
Forleggeren forventer å få den da.
- Det står i kontrakten.
- Jaså.
Så jeg jobber med boka her i
leiligheten, som er kontoret mitt.
Hvis jeg jobbet på et kontor
kunne du jo ikke banke på.
For så ville jeg ikke være der.
Vi later som om det er mitt kontor.
Med mindre det gjelder
noe uhyre viktig -
- er jeg ikke her
mellom klokka 9 og 18.
Jeg er på kontoret mitt.
- Men etter kl. 18 er jeg her igjen.
- Det forstår jeg utmerket.
- Unnskyld at jeg forstyrret.
- Helt i orden. Ha det bra.
Det er bare...
Hva? Bare hva?
Jeg kjøpte boka di i går.
Kunne du signere den for meg?
Hvis du har det for travelt nå
kommer jeg tilbake etter arbeidstid.
Nei, det...
Du hadde ikke trengt å kjøpe den.
Jeg har massevis av eksemplarer...
Det er vel anvendte penger.
Skriv noe jeg kan
glede meg over i mange år.
Hva med:
"Til min yndlingnabo."
"Fra Alex Rose."
- Jeg håper du vil like den.
- Det vet jeg at jeg vil.
Ha en fin dag.
Alex.
Jeg vet hva du har sagt, -
- men kunne firmaet Rose & Rose
følge meg til apoteket?
Det styrter ned utenfor,
og jeg må ha fornyet resepten min.
Det tar ikke lang tid.
30... 31... 32...
33... 34... 35...
- Hva koster Nicorette?
- 43,97 $.
Nå kom jeg helt ut av tellinga.
Én...
To... tre...
Åtte... ni...
Ti.
En... to... tre...
22... 23...
24...
25, 26, 27, 28, 29, 30! Sånn.
Blåbær!
Én, to, tre...
- Du skulle jo snakke med henne.
- Det gjorde jeg også.
Men hun manipulerte meg.
Gjorde hun det?
Hun er slu.
Ei slu, gammel...
... dame.
Nå skal du høre.
I morgen skal det nok bli bra.
Da er det nemlig lørdag,
og vi kan sove lenge.
Jeg lover deg
at alt blir bedre i morgen.
God morgen.
God morgen, Nancy.
Det er Nancy Kendricks.
- Er det musikkinstrumenter?
- Ja da. Vi har et hornorkester.
Vi skal spille
i St. Augustus på fredag.
La oss gå ut og handle.
- Jeg kommer med det i ettermiddag.
- Takk.
Se her.
En Remington Royal for 50 $.
- Hva forlangte de for den?
- 50 $.
Se. Jeg har kjøpt en påfugl.
- Er den ikke flott?
- Jo. Hva kan den?
Den skal bare se dekorativ,
vakker og estetisk ut.
- Hva skal vi med en sovesofa?
- Til alle lurene dine.
Jeg har tatt én liten lur.
- Hva har du i posen?
- Svaret på bønnene våre.
La oss prøve ved siden av den der.
Og så med sofaen...
Vet du hva vi har glemt?
Vi har glemt å innvie leiligheten.
Så jeg tenkte...
Jeg elsker hjemmet vårt.
- Å gud!
- Hva gjør hun?
Tror du hun så alt sammen?
Hvor skal du?
- Jeg stikker opp dit nå.
- Hva vil du gjøre?
- Løsningen på problemet vårt.
- Vi kan fjernstyre tv-en hennes.
Du holder vakt. Hvis hun kommer,
så bank på rørene.
Klapp igjen.
Nå er jeg hjemme igjen, Lille Dickie.
Gjett hva jeg har i posen.
Pølser til Dickie.
Jeg tygger dem for deg først.
Å, de smaker så godt.
Nydelig.
Vet du hva? Vi hører litt musikk.
Litt musikk og dans.
Jeg setter på yndlingsplata di.
Yndlingsmelodien din.
Og store Dicks yndlingsmelodi.
Hva sier du?
Svarte ta!
Mrs. Connelly?
Mrs. Connelly?
Nancy? Er det deg?
Mrs. Connelly?
Et øyeblikk.
Mrs. Connelly?
For en overraskelse, Nancy.
Jeg lager litt te.
Så hyggelig å se deg.
Og småkaker.
Elskling?
Unnskyld. Går det bra med deg?
- Du skulle jo holde vakt.
- Jeg vet det.
Nå prøver vi. Klar?
Du er et geni.
Merkelig.
Hvordan vet hun hvordan en gjør det?
Du la vel ikke igjen eska der oppe?
- Nancy Kendricks.
- Det er Mrs. Connelly.
Krise!
Skynd dere!
Jeg har det veldig travelt i dag.
Kan du ikke snakke med Alex?
Jeg har banket og banket.
Han sover visst tungt.
Han har endret restaurantlista.
Nancy.
Vi går i trykken om 27 minutter.
- Legg på!
- Takk, Mrs. Connelly.
- Hvor er den nye lista?
- Den er straks klar.
Fem sekunder.
- Er det den? Har du sjekket den?
- Ja.
Jeg vil ikke ha den bippelibopp,
men bippelinå!
Det er hyggelig her.
Hva har dere? 80 kvadratmeter?
Nei, 160.
Men de tre kaminene skaper hygge.
- Her er den tredje kaminen.
- Det er en fantastisk leilighet.
Jeg er så glad for at du liker den.
En lettelse.
- Fantastisk samling.
- Takk.
Sørg for å ha plass
til førsteutgavene av Alex Rose.
Nå...
- Hvordan går det med slutten?
- Slutten blir topp.
Men jeg vil ikke forsere den.
Bare sørg for
å ha den klar på onsdag.
Ledelsen presser alle forfatterne
i midtgruppa veldig hardt.
- Er jeg bare i midtgruppa?
- Ikke når ditt mesterverk utkommer.
Vi skifter ut de gamle møblene våre.
- Vi vil ha et Miller/Eames-look.
- Jeg har nettopp fått en ny Eames.
Har du invitert fyren
med leopardjenta?
Det er Chick, som hjelper meg
med Don Piper-serien.
- Er han detektiv eller noe?
- Nei. Han er leiemorder.
Han lever av å drepe folk.
- Har du invitert en leiemorder?
- Slapp av. Han har et fin dekkjobb.
- Hva driver du med da, Chick?
- Jeg er pornoprodusent.
Du kan få kortet mitt.
Hun heter Mrs. Connelly.
Men hun spiller i kirka i kveld.
Det er så mange fine detaljer.
Bare vent til dere ser det.
Kom inn, Herman.
Herman?
Selv om du eier huset
kan du ikke brase inn hos en leier.
Jeg ville bare vise fram leiligheten.
- Du skulle spille i kirka i kveld.
- Nei, det er neste fredag.
Vi skal øve hele uka.
Dere har skremt den stakkars kvinnen.
Du har rett til å anmelde dem.
Nei da. De er sånn et søtt par.
- God natt.
- God natt, Mrs. Connelly.
Jeg holder øye med dere...
... veldig nøye.
- Du heter Alex, ikke sant?
- Hei, Chick.
- Jeg har med en innflyttingsgave.
- Så snilt.
Det er smakfulle filmer.
Spesielt til par.
Så omtenksomt av deg. Takk.
Kortet mitt ligger i "Rævpatruljen",
hvis dere vil ha flere.
- Takk for i kveld.
- Jeg fikk en pris for den der.
KOM INN TIL MEG - H
Du kan da ikke gi meg sparken
fordi hun sprayet med tåregass.
Jeg skulle ønske
det var derfor jeg ga deg sparken.
Har du tilfeldigvis sett
ukas restaurantliste?
Å gud!
NAM-NAM... ALEX I BADEKARET
Så...
Hvordan har Mr. Peabody det?
Alex.
Å nei.
Ikke sov. Skriv boka di, vi trenger
pengene. Jeg har fått sparken.
Ja, jeg har sett det.
- Har du sett det?
- Det er grusomt.
Foreldrene mine leser dette bladet.
Nå vet de at min pikk heter Peabody.
Det er ikke min skyld.
Hun ringte mens du tok deg en lur.
Jeg sov ikke, har jeg sagt.
Jo, kanskje. Er det forbudt nå?
Jeg kan ikke jobbe her.
Det er umulig.
Jeg har skrevet tre sider
de siste seks ukene.
Boka skal leveres på onsdag.
Ellers kan vi ikke betale for noe.
Verken løperne eller krakkene.
Eller Tangillo-skåla di.
Og ikke for vasekruset ditt heller.
Hva om du satte deg
og skrev på kafeen?
Så kan du prøve å finne en jobb
mens du går ærender for henne?
Hennes tusenvis av små ærender.
Jeg tror ikke du klarer det.
Jeg elsker deg,
men jeg vet at du ikke klarer det.
Jo, jeg kan klare det.
Nancy?
God dag, Mrs. Connelly.
Jeg bemerket at Alex
gikk ut mens du ble hjemme.
- Jeg har blitt sagt opp.
- Det var da trist.
Men det er nok best sånn.
La Mr. Rose slite for føden.
En mann skal ikke gå hjemme
mens du forsørger ham.
- Han er jo forfatter.
- Forfatter!
Han sover mer enn en hundevalp.
Men han skriver kanskje om får?
- Var det noe du ville?
- Det kan man godt si.
Jeg har noe å vise fram.
Det er ikke en muselort.
Det er en rosin.
- Det er museetterlatenskaper.
- Det er en rosin!
Jeg har sprayet den med Lysol.
Hun spiller alltid så uskyldig.
"Nancy, kan du hjelpe meg?"
"Jeg har
funnet museetterlatenskaper."
Som om hun ikke visste
at det var en rosin.
Jeg har sånn sett aldri
utformet religiøse foldere.
Kl. 13?
Tusen takk, rabbiner.
Nancy!
Nancy, er du der nede?
- Hva er det, Mrs. Connelly?
- Lille *** er fanget i sjakta.
Hvordan havnet han der?
Ikke gjør ham noe!
Forsiktig!
Skam deg.
Skremme en hjelpeløs fugl sånn.
- Dette går slett ikke.
- Hun er en ond, slu gammel dame.
Jeg når aldri å få ferdig boka.
Bare vi kunne sparke henne ut.
La oss være hyggelige mot henne.
Vi kunne gi henne en gave!
- En gave?
- Og så ber vi henne om å flytte.
- Be henne om det? Bare sånn?
- Kanskje vi må trygle litt.
Hun faller muligens for trygling.
Det er en oversikt som viser
hva som er i sjokoladene.
- Ikke tenk på det.
- La meg gå rett på sak.
- Alex og jeg prøver å få barn.
- Ja, det så jeg. I stua.
Ja...
Når vi får barnet
trenger vi etasjen her.
- Det forstår jeg ikke.
- Vi vil betale for det.
- Vil dere ha meg til å flytte?
- Du vil trives bedre med folk...
... i din egen aldersgruppe.
På Miamis solkyst.
Jeg er irsk.
Jeg ville bare bli solbrent.
Dessuten er jo dette hjemmet mitt.
Hjem!
Den grønne øya!
Hjem til røttene.
Det var kanskje en idé.
Jeg har ikke vært hjemme på 50 år.
Å, karamell.
Angående lrland...
Og flyttingen din...
De har vel tv der borte nå.
- Ja, selvfølgelig.
- Ja, med farger.
Jeg har bestemt meg.
Jeg vil...
- Mrs. Connelly? Hun blir kvalt.
- Gjør noe!
Kom igjen.
Å gud!
Vekk!
- Hva gjør du?
- Hjertemassasje.
Vent. Stopp.
Å gud. 1, 2, 3...
Gi henne munn-til-munn.
Gjør det!
Du må puste inn i munnen.
En munnfull. 1, 2, 3...
Igjen.
Sånn.
Igjen.
Hva gjør du?
Du ble nesten kvalt av sjokoladen.
Du ble nesten kvalt av sjokoladen.
Fortsett, Mrs. Connelly.
Det siste jeg husker er at jeg
spiste en av sjokoladene deres.
Og da jeg våknet
holdt han på å skjende meg.
- Og hun holdt meg fast.
- Jeg prøvde å redde livet hennes.
Han stjal underbuksene mine en gang.
- For å snuse på dem.
- Hun holdt på å bli kvalt i...
Hold munn!
Vi har ei liste over folk
som deg her. Sexforbryterlista.
- Sexforbryter?
- Og de vil ha barn!
- Vi burde ha latt henne bli kvalt.
- Ja.
Hva skal det være?
Jeg har 12 timer på å skrive ei bok.
Kan jeg få sitte her og jobbe?
Ja, vær så god.
Nancy.
Jeg skulle til å ringe.
Jeg har et problem her oppe.
- Jeg skal på jobbintervju nå, så...
- Da ringer jeg bare til teppemannen.
Spikre det godt fast nå.
- Jeg vil nødig falle og slå meg.
- Nei, det vil vi ikke ha noe av.
Problemet sitter her. Det er hullete
som ei *** fra Dublin.
Spikre det fast.
Ja!
Bare spikre det fast.
Slå til! Ta i.
Ja!
Kastet du henne ned trappa?
Nei.
Men jeg fantaserte om det.
Og jeg likte det.
Jeg er et ondt
og grusomt menneske.
- Takk.
- Hun har jo ødelagt livet vårt.
- Det er naturlig å tenke sånn.
- Virkelig?
Jeg har også hatt mine tanker.
Som hva?
Å brekke nakken på henne.
Eller gi henne støt.
Eller bare banke henne til døde.
Halshugge henne. Drukne henne.
Klubbe henne ned.
På en human måte.
Eller skjære henne opp i småbiter.
Men jeg ville kvele henne først,
så hun ikke merket noe.
Det gleder meg å høre.
Du er jo også ond.
Jeg er ferdig.
Nemlig.
Det var som om de siste 60 sidene
bare rant ut av meg.
- La oss feire det med champagne.
- Alex!
Nancy!
Skynd dere!
Ei diger rotte sprang nettopp
inn under skapet mitt. Skynd dere.
- Jeg spretter proppen.
- Jeg kommer.
- Sikker på at det var ei rotte?
- Jeg så dens ansikt.
Så du dens ansikt?
Så la oss finne
den store, fæle rotta.
Kanskje det var en hybelkanin.
De kan minne om gnagere.
- Rotta!
- Hvor?
Der!
Det er ikke ei rotte.
Det er bare ei markmus.
- Veska di havnet i peisen!
- Å nei.
- La være.
- Boka mi!
- Du brenner deg bare.
- Åpne døra, Nancy!
- Er det boka di?
- Døra.
Nei!
Stopp!
Nei, nei, nei!
Det gjorde hun med vilje.
Og nå Legejournalen.
Et farlig virus har ramt New York.
Legene advarer om at det er
særlig farlig for barn og eldre.
Symptomene er feber,
kvalme og voldsom diaré.
Kan du salte trappa?
Den er fryktelig glatt.
Best du ikke går ut, da.
For pokker...
Den ble kjørt over
av en kranbil og en SUV.
- Så fryktelig, Alex.
- Ja, ikke sant?
- Det er ikke til å tro, hva?
- Nei, det er det faktisk ikke.
Jeg har advart deg, Alex.
Vi sier opp alle kontraktbrytere.
Kontraktbryter?
Men jeg har den knuste pc-en.
Hadde du lagt like mye arbeid
i boka di som i unnskyldningene -
- hadde du nok nådd det.
Har dere haisuppe?
Jeg tar det.
DØDSINFLUENSA SLÅR TIL
Hei.
Hvordan har du det?
Som om jeg stod på dødens rand.
Nei, se hvem vi har her!
Kom inn.
- God dag.
- Gledelig Thanksgiving.
- Hvordan har du det?
- Storartet.
Men hva med dere to?
Dere ser litt gustne ut.
- Nei, vi har det fint.
- Vi har tatt med litt popkorn.
Så deilig. Jeg elsker popkorn.
Og det gjør Lille *** også.
- Har du hatt en fin Thanksgiving?
- Å ja da, kjære.
Den snille italienske dama
fra posthuset kom med middag.
Problemet var at jeg ikke fikk
hele skroget ned i avfallskverna.
- Du har ikke noen avfallskvern.
- Ikke det?
Det er helt tilstoppet.
Sånn.
Jeg tror dere to
har fått dere et virus.
Betjent Dan sørget for at jeg
fikk tatt en influensavaksine.
Lille *** elsker oppkast.
Han sikler allerede.
- Hvor mye kan vi få, Kenneth?
- Hvor langt vil dere gå ned i pris?
Dere ga altfor mye for huset.
- Og så er det leietakeren.
- Du sa hun var ei søt gammel dame.
Det kan jeg da aldri ha sagt.
- Så vi er bundet til skrekkhuset?
- Eller dere kan selge med tap.
- Hvor stort tap?
- Enormt.
- Vi er skikkelig på ræva, hva?
- Ja, det vil jeg si.
- Vil Jean gi deg en ny sjanse?
- Nei. Nei, det er slutt.
Og hvordan skulle jeg kunne skrive
når jeg må betjene henne?
Jeg er hennes lille lakei.
Vi skal ut og telle druer.
Eller fikse radiatoren.
Eller følge henne til vaskeriet.
Jeg må rense bananskall,
gå ut med søpla og handle piller.
Eller tørke henne i ræva,
så dritten ikke henger og dingler.
Alex...
Jeg må pile opp dit som en fjols
og tørke hennes lille, gamle ræv.
"Sånn ja, Mrs. Connelly.
Oi, har vi bæsja i buksa?"
- La meg tørke det bort med tunga.
- Unnskyld, herr.
- Nok er nok.
- Unnskyld.
Av sted, Dickie.
- Fort. Tida er knapp.
- Handleturen tar bare 12 timer.
Du går den veien, jeg går den veien.
Litt salt i sukkerskåla.
- Se her.
- Kommer.
- Alex?
- Jeg snublet i teppet.
- Vet du hvordan du gjør det?
- Jeg har da ordnet lampa di.
Tar ikke støtet knekken på henne,
gjør gassforgiftningen det.
Ut med første sparebluss.
Og andre sparebluss.
- Så stiller vi den på 180.
- Slokket du spareblusset i ovnen?
Elskling?
Alex...
- Det drypper fra flekken.
- Jeg vet det...
Er det ikke deilig?
Vi har en stor flekk nedenunder,
så jeg sjekker rørene.
- Hva har skjedd med ansiktet ditt?
- Jeg sovnet i et solarium.
Du ligner jo et stekt lam.
- Hvordan går det, lammestek?
- Jeg er snart ferdig.
NEDBRYTELIGE MATERIALER
Hun står opp og skifter kanal
cirka 19 ganger hver natt.
Når den store krimmaratonen er over
har syren etset seg gjennom gulvet.
Og så kan vi leve lykkelig.
"Det er ikke vår skyld.
Få fatt i rørleggeren."
Det er best vi flytter på hotell
for sikkerhets skyld.
Du, vennen,
nå som vi har et hull i taket -
- tenkte jeg at vi
kunne flytte trappa dit.
God idé.
- Hva skal du?
- Sette prikken over i-en.
Å nei. Ikke herr Påfugl.
Herr Påfugl må ofre seg for saken.
Der.
Hun ser på Riverdance.
Hvem ser på sånt?
Det er vanskeligere
enn det ser ut til.
Hellige jomfru Maria!
Jeg kunne ha falt rett igjennom.
Gulvplankene er jo gjennområtne.
Hun hadde en russisk fyr
til å se på rørene, -
- og som du ser
er det vannskader i taket...
Med all respekt for mr. D. -
- så var du jo her oppe og fiklet
med rørene mine selv nylig.
Fiklet med rørene.
Da blir det enda ei bot.
- For hva?
- Uautorisert røreri.
Røreri?
- Gjør du narr?
- Nei, det gjør han ikke.
Nei, jeg gjør ikke narr. Nei.
Jeg kjenner en bygningsinspektør
som eter bolighaier som dere rå.
- Forstått?
- Ja... Bolighai...
Og du må kjøpe
en ny tv til henne.
Jeg går ut og velger en selv.
Kan jeg få en med klappebetjening?
Det gjør det så mye lettere.
Gress? Gress?
Affe? Moffe?
- Pistol.
- Hva?
Pistol.
Pistol?
- Har det virkelig gått så langt?
- Ja.
Jeg har aldri rørt et våpen før...
Jeg har alt her.
- Ulovlig omgang med våpen...
- Det var et uhell.
Hustruer skyter ikke mennene sine
i penisen ved et uhell.
Og selv om han fortjener det
så er vold mot ektefelle...
... en veldig alvorlig sak.
Ha en hyggelig kveld.
Han tror du mishandler meg.
Du skjøt meg jo.
Du har vært veldig heldig.
Kula prellet av mot hånda di,
så den bare streifet skrotum.
Men hva med... eh...
... kulene?
Kan du kjenne det?
- Ja...
- Bra.
Jeg undersøker deg nærmere,
men du er nok ute igjen i morgen.
- Stakkars Mr. Peabody.
- Han ofret seg for saken.
- Vi griper an mordet helt feil.
- Synes du det?
La oss gjøre det enkelt.
- Dette er da ikke enkelt.
- Hun har sikkerhetslenker på døra.
Litt til.
Hvor er hun?
Kanskje hun sitter i stolen sin.
Der fanget dere meg.
Jeg sniker til meg en røyk
en sjelden gang.
Vi...
Vi tenkte at du kanskje frøs,
så vi tok med ei ekstra pute.
Så omtenksomt.
Så ulikt de andre husvertene.
Mange har kommet og gått
i boligen der nede.
Men jeg fornemmer
at dere to har kommet for å bli.
Betjent Dan har satt opp min nye tv.
52 tommer.
Og han ga meg de der støytalerne.
En der og en ved stolen.
Det er som å være på kino.
Det blir så praktfullt her.
Dere to turtelduene...
... meg...
... og betjent Dan.
En stor lykkelig familie.
Vi har en overtro i lrland.
Man sier at det betyr uhell å komme
og gå gjennom forskjellige dører.
Det har noe med de døde å gjøre.
Onde ånder og sånt.
God natt da.
Vet dere hva?
Jeg tror jeg har det varmt nok...
... som det er.
God natt.
Det var de sju
merkeligste minuttene i livet mitt.
Kaptein Connelly overvant bølger
som var dobbelt så høye, Lille ***.
Vi er én stor, lykkelig familie!
Er det bare oss?
Er vi så elendige til å begå mord?
Nei, hun er et monster.
- Hei, skulle du ikke kaste disse?
- Jo.
Jeg aner ikke
hvordan de har endt der.
"Rævpatruljen."
Gi meg "Rævpatruljen".
Hun kan enten se på tv her
eller snike seg til en røyk der.
Leiligheten hennes er veldig rotete.
Vi velger et mer stilrent...
Hva?
- Unnskyld.
- Hva er den letteste veien inn?
Kjøkkenheisen er nokså effektiv.
Og det er slett ikke vanskelig
å klatre opp i den.
- Vi kan la bakdøra stå åpen.
- Hva vil det koste oss, Chick?
25 tusinger.
Vi hadde tenkt oss
et helt annet beløp.
Vi hadde tenkt oss
noe i nærheten av...
En halv tusing.
Grunnprisen
for en eliminering er 25 000 $.
Når kan du gjøre det?
- Torsdag kveld.
- Julaften?
Ja, jeg ordner det på vei til fest.
Legg pengene i kjøkkenheisen.
- Ja.
- Fint.
- Ikke glem datamaskina.
- Takk.
God natt.
Nå mangler vi bare 25 000 $.
"Piper ga sin eneste venn snor på,
og så dro mann og hund inn til byen."
"Sånt er verdt
å drepe for, kamerat."
Vi holder en kort pause.
- En tannoperasjon.
- 25 000 dollar?
Nancy står jo uten jobb.
Vi har avdragene på huset.
Og jeg har mistet kontrakten min.
Vi er i skikkelig knipe.
- Fikk du pengene?
- Nei.
Men jeg fikk en flott,
ny, signert førsteutgave.
Han skrev den på fire dager. Hør.
"Håret hennes var gult som tiss
når man har tatt en vitaminpille."
Flott metafor. Ditt rasshøl!
Rasshøl! Jeg hater deg
og Don Piper-krimmene dine.
Og di gravide kone, som føder
et superbarn fordi hun ikke spiser.
Elskling...
- Vi skal få skaffet pengene.
- Hvordan?
Hvordan skaffer vi
25 000 på to dager?
Nei.
Ikke herr Påfugl.
God jul!
Flott, unger.
Gjem litt sangstemme til naboene.
Betjent Dan. Så hyggelig.
- Hva kan vi gjøre for deg?
- Jeg har kaker til Mrs. Connelly.
Så hyggelig.
Jeg går opp med dem selv.
Tillater dere?
- Jeg tror ikke hun er der oppe.
- Nei.
Bare still dem utenfor.
Kutt ut!
Stopp nå. Hva foregår?
Det er barn til stede.
Jeg visste at det var husbråk her.
Jeg kommer tilbake om ti minutter.
Kom, unger.
Flott redning.
Jeg visste de ville sende en proff.
- Du har jo skutt meg.
- Ja.
Ditt udyr! Har du med kniv
til et skyteoppgjør?
- Hva gjør han?
- Han kan vel jobben sin.
Hvis du vil danse med meg
må du by på en drink først.
Det kommer røyk!
Slipp meg, gale merr!
- Vent!
- Hva?
- Er du uskadd?
- Ja.
- Hvor er Lille Dickie?
- Her. Vær så god.
Dickie.
- Det hadde jeg ikke ventet av dere.
- Bra jeg hadde med brannslokkeren.
- Vi ville bare redde henne.
- Og Lille Dickie.
Vi glemmer alt om anmeldelsen.
Jeg trenger bare
to underskrifter her.
- Hva synes dere om det nye huset?
- Bronx holder på å bli trendy.
- Det ser praktfullt ut, Kenneth.
- Jeg sa jo at de satte det i stand.
- Hils på Alex og Nancy.
- Hei.
- Tusen takk skal dere ha.
- Det er jo et drømmehus. Så stille.
- Det vil nok hjelpe på søvnløsheten.
- Jeg er allerede søvnig.
- Skal vi gå opp og si god dag?
- Vi må... gå.
Tull. Dere har reddet livet hennes,
så si i det minste farvel til henne.
Jeg har en overraskelse,
Mrs. Connelly.
Mrs. Connelly.
Hun er søren meg tunghørt.
Se hvem som er her.
Hun sover visst.
- Hun er stiv som et brett.
- Nei. Hun er bare stokk døv.
Mrs. Connelly.
Hun er død.
- Stakkars.
- Nei. Hun kan ikke være død.
Tida hennes var vel inne.
Jeg skal snakke med Friedmans.
Dere trenger ikke å ta dere av det.
Kom.
Det må ha vært alt oppstyret.
- Det var utrolig.
- Hun var så frisk og rask.
Jeg mener...
... tross alle uoverensstemmelsene
så var det da... futt i henne.
Ja, veldig.
Tror du hun er i himmelen?
Uansett hvor hun er -
- så er hun et bedre sted.
Du skulle ha sett fjeset deres
da jeg sa at hun var dau.
Bare jeg kunne ha sett det.
Det var hardt
å holde pusten så lenge.
- Jeg må ha en større bit av kaka.
- Du får jo alt, mor.
Det er knapt nok til et cruise
til meg og Danny.
- Det er jeg som må slite.
- Alex og Nancy var da lette.
Det var nå et hyggelig par.
Jeg håper de klarer seg.
- Forfattere trives med litt motgang.
- Jeg håper hans nye bok blir bedre.
Han burde skrive om noe
han vet noe om.
Alex' og Nancys drømmehus
var visst for godt til å være sant.
Levde de lykkelig
til deres dagers ende?
Les boka!