Tip:
Highlight text to annotate it
X
-Gi meg lommelykta.
- Her.
-Jeg har en spade, Kit.
-Jeg også.
Lucy, ta kassa.
- Hva legger du oppi?
- Det er en hemmelighet.
- Faren min tror jeg er hos deg.
- Mora mi tror jeg er hos deg.
La oss grave den dypt ned.
Så ingen finner den.
- Enda dypere.
- Pass på, så vi ikke blir oppdaget.
Jeg tar vekk jorda.
Vi var ti år og bodde i Georgia.
Mimi, Kit og jeg visste nøyaktig
hva vi ville med våre liv.
- Lucy, ta kassa.
- Dette er moro.
Vi gjemte drømmene våre i ei kasse
og begravde den.
Vi må holde den tørr.
Vi ville grave den opp ved midnatt
den dagen vi gikk ut av high school.
Glatt ut jorda.
- Vi skal alltid være bestevenner.
- Ja.
Jeg husker bare
hva ett av ønskene våre var.
Vi ville alltid være bestevenner.
Men det gikk ikke i oppfyllelse.
ÅTTE ÅR SENERE
- Lucille Wagner!.
- Pappa.
Vi kommer for sent. Har du øvd deg?
- Jeg kan den nesten utenat.
- Du skal holde avskjedstalen!
Ikke krøll kjolen.
Jeg har nettopp strøket den.
Det er din store dag.
Se å få kledd på deg nå.
Padder ligner jo frosker.
Bare at den ene er i vannet -
- og den andre ikke.
Det kunne skje for hvem som helst.
Mimi, du vil ha meg.
***!
Jeg blir slående vakker.
Du skulle se kjolen min.
- Se deg for da!
- Du gikk inn i meg, Kit.
For Frøken Fullkommen
ser seg alltid for, eller hva?
Frøken Fullkommen. Søt,
ordentlig, nerdete... og jomfruelig.
- Jeg er ikke...
- Du er jomfru. Hva sa jeg?
Få med alle på bildet. Hold veska mi.
Vent til jeg er klar. Vennen..?
- Hva er det nå, mamma?
- Rett ryggen.
Trekk inn magen... Smil.
- Jeg smiler!
- Mer, kjære.
- Lucy, talen din var fantastisk.
- Takk.
- Du håper du vil gå musikkens vei.
- Lucy vil faktisk bli lege.
Stemmetrening er et fint valgfag.
Dessverre. Hun må ha både biologi
og kjemi hvis hun vil studere medisin.
Henry, jeg skal vise deg
hvordan man starter bilen.
- Vi ses, Lucy. Farvel, Mrs. J.
- Lykke til, Henry.
- Jeg er hans ett og alt.
- Gratulerer, Lucy.
Takk.
Hva er det?
Hva er galt, kjære?
Det er ikke noe.
Pappa, jeg strevde hardt
for å bli den beste på min årgang.
Selvfølgelig.
- Hvorfor føltes det ikke som noe?
- Hva mener du? Det føltes da deilig!
- Jeg dro aldri på en footballkamp.
- Du liker da ikke football.
Men man skal jo dra likevel,
og man skal ha det morsomt.
Og alle festene...
Jeg var aldri med.
Jeg har aldri
vært sent ute og... festet.
Fordi du hadde hodet på rett sted.
Du ble hjemme og leste.
Jeg har gått glipp av masse.
Da jeg fikk vitnemålet
tenkte jeg bare. Er det alt?
Har vi ikke jobbet hardt for dette?
Jo. Det er sikkert bare
eksamenstresset og alt det der.
Hei, jenter.
Lucy...
- Mimi, ikke nå.
- Kommer du?
- Hvor?
- Det er siste skoledag.
- Gud, det hadde jeg helt glemt.
- Kommer du eller hva?
- Klar?
- Jeg har andre planer. Dessverre.
Kom igjen.
Går det bra?
Hva vil du?
Kommer du rundt midnatt?
- Unnskyld?
- Det lovte vi hverandre, Kit.
Spar meg da!
Det blir uten meg.
Jeg har bedre ting å gjøre
enn å grave opp ei gammel kasse.
Gitaristen er skikkelig lekker.
- Ben Kimble.
- Han har sittet inne for drap.
- Det tror jeg ikke på.
- Alle snakker om det.
- Du er en slemming.
- Du får sikkert sjekket ham opp.
Jeg er jo opptatt, ikke sant?
Spar meg! Dylan koser seg
sikkert veldig på universitetet.
Det gjør han ikke, det.
Ja, ja.
- Klar?
- Bare et øyeblikk.
Vent litt.
Henry, er du klar?
Jeg er klar.
Bare fortsett.
- Hvorfor slutter du?
- Det er ikke dette jeg har drømt om.
Snodig, for det er akkurat dette
jeg har drømt om. Akkurat sånn.
- Kanskje vi skulle legge oss i senga.
- God idè!
Fint sengetøy.
- Si lista igjen.
- Lucy, da.
Bare en gang til.
Takk.
Grunn 1 :
Vi har vært fysikkpartnere i tre år.
Så vi stoler på hverandre.
Tillit er veldig viktig.
Grunn 2: Vi er begge to 18
og jomfruer. Veldigviktig!
Grunn 3: Vi har begge to lyst.
Grunn 4...
Kom igjen, Lucy.
Jeg trygler deg.
La oss bare gjøre det.
Okei, okei.
Da gjør vi det.
- Jeg bøyer hodet den veien.
- Og jeg den veien.
- lkke le.
- Første gangen skal være spesiell.
Dette er da spesielt.
Vil du huske livet ut at første gangen
var sammen med fysikkpartneren din?
Ja, og vet du hvorfor? En fyr kan
ikke gå på college og være jomfru.
Man blir utstøtt.
Man blir behandlet som spedalsk.
Jeg er lei for det.
Hvordan har fosteret det, Mimi?
Er det mitt eller hva?
- Jeg fatter ikke hva jeg så i deg.
- Jeg prøver bare å gjøre det rette.
Ved å ignorere meg i fem måneder?
- Mens vennene dine slenger dritt.
- Jeg sier bare det jeg har hørt.
At du knullet med en eller
annen fyr i bilen hans i juleferien.
Narr!
Det er ti skritt på den andre sida.
- Hva gjør du her?
- Hvor er Lucy?
Hun kommer ikke.
- Har du ei lykt? Bra.
- Gi meg den.
Gi meg den da.
La oss bare få det overstått.
Jeg husker slett ikke
hva vi la oppi den.
Hold den litt.
Barbiebruden min!
- Hun var ønsket mitt.
- Det ser ut til å gå i oppfyllelse.
- Lucy, det må være din.
- Medaljongen min.
Hva ønsket du?
- At jeg skulle finne mora mi.
- Har du funnet henne?
Nei, hun bor i Arizona,
og pappa synes det er en dårlig idè.
Hva ønsket du?
- En nøkkelring?
- Nei, hele verden.
Jeg ville vekk fra dette hølet
og dra helt til California.
- Vasse i Stillehavet.
- Enda et dødsdømt ønske.
- Hva vet du om det, Kit?
- Hva skal det bety?
- Konkurranse om en platekontrakt?
- Jeg drar på søndag.
Drar du til California
for å vinne en platekontrakt?
- Du er gravid.
- Jeg tar på meg noe slankende.
- Og blir en gravid superstjerne?
- Jeg har en bra stemme.
- Hvordan vil du komme deg dit?
- Sammen med en fyr.
Du drar ikke til L.A.
sammen med en vilt fremmed.
- Bli med, da. Dere kan synge kor.
- Det er ikke noe for oss.
- Det er teit.
- Greit. Glem at jeg spurte.
Herregud.
- Se på oss.
- Se så lubben jeg var.
Vi står og synger.
- Jeg skal møte vennene mine.
- Ja, det er sent.
Jenter?
Jeg drar søndag morgen klokka sju,
hvis dere vil være med.
Kommer du ikke hjem i sommer?
Det må du, Dylan.
Jeg har ikke sett deg siden jul.
Savner du meg ikke?
- Unnskyld...
- Pappa, det er en kunde!
Vi må planlegge bryllupet.
Jeg elsker d... Dylan?
Hei.
Hei, kjære.
- Dr. Johnson har godt nytt.
- Har jeg fått jobb på sykehuset?
Endelig gjør han gjengjeld for alle
gangene jeg har gitt ham rabatt.
Det er noe jeg vil spørre deg om.
Om mamma.
- Har hun noensinne kontaktet meg?
- Nei.
Kanskje hun
er redd for å besøke meg.
Vi har snakket om dette. Du må
ikke bebreide deg selv at hun dro.
Det var ikke vår skyld.
Det var hun som forlot et treårig barn.
Det er hun som bør ha skyldfølelse.
- Du tar ikke med fire kofferter!
- Dylan vil at jeg skal besøke ham.
- Jeg kan ikke se ut som et vrak.
- Jeg håper det blir plass.
Jeg vil ikke være med i konkurransen.
Dere kan sette meg av i Arizona.
- Jeg tar forsetet.
- Niks. Jeg sitter foran.
Du må være Lucy.
- Er det du som kjører oss?
- Ja. La meg ta ryggsekken din.
- Går det bra?
- Alt i orden.
Kom igjen, Ben.
- Hvem er han?
- Ben. Han er skikkelig kul.
Av sted!
- Hvor er toalettet?
- Andre døra. Det er ikke noe såpe.
- Hva slags type er Lucy?
- Tenner du på henne?
Nei.
Hold deg unna henne.
Hun er ikke som oss.
En helt annen klasse enn deg.
Vil du ha en?
Stikk.
Hva gjør du? Jeg liker den musikken.
- Kan vi høre litt på noe annet?
- Nei.
- Kom igjen, Ben.
- Ja, vær grei.
- Greit, i fem minutter.
- Takk.
- Ben!
- Jeg klarer det bare ikke.
- Du sa fem minutter.
- Som om dette er noe bedre.
VELKOMMEN TlL VAKRE ALABAMA
- Hvorfor stopper vi?
- Jeg er trøtt.
- Da kan en annen kjøre.
- Bare jeg kjører bilen.
- Hvor skal vi sove?
- På bakken. Jeg har med telt.
På bakken... På bakken?
Nei, jeg sover ikke på bakken.
Vi kjørte nylig forbi et Hilton-hotell.
Hvor mye penger har vi?
Har du bare med deg 40 dollar?
Jeg har utgifter.
Ballkjolen min var skreddersydd.
- Jeg ble jo ballets dronning.
- Min store drøm.
Har noen laget en reiseplan?
For hvor langt vi kjører om dagen.
Hvilke byer vi stopper i. Hvor
mye penger vi skal bruke på bensin.
Vi har 486 dollar.
Mat, bensin...
- Er det nok?
- Det blir knapt.
Å gud.
Det er et elskovsrede.
- Se på tapeten.
- Jeg nekter å sove her.
- Jeg sover ikke på et horerom.
- Hvor vil du sove da?
Dette stedet er heslig.
Jeg tar denne senga.
Hvorfor skal du til L.A?
Onkelen min har en jobb til meg.
Liker jeg det, flytter jeg dit.
- Har du ikke et band?
- Nei, jeg bare steppet inn.
Mimi trodde ikke du ville bli med oss.
- lkke jeg heller.
- Angrer du på det?
Ikke foreløpig.
- God natt.
- God natt.
Vannet blir iskaldt!
- Vi er her inne.
- Jeg er her inne.
Jeg skal bare *** tennene.
- Hva gjør du?
- Du er så ømfintlig.
- Mimi, hvordan kjenner du Ben?
- Fra byen.
- Han er så søt. Synes dere ikke?
- Han er ålreit.
- Utrolig at han har sittet inne.
- Hva?
Han har drept en fyr.
Det er det jeg har hørt.
- Hva? Har han drept noen?
- Nei.
Det tror jeg ikke. Han hadde en bil
og vi fikk sitte på, så slapp av.
Jeg er på biltur med en morder
og så skal jeg ta det rolig?
- Han kan høre deg.
- Å gud.
Hva skjer?
- Kjenner du ham overhodet?
- Han pleide å være på bobilplassen.
Og hva hvis han har drept noen?
Han har avsonet straffen sin.
Gode gud.
- Klar til å kjøre?
- Ja.
Vil du sitte foran i dag?
Nei, baksetet er fint.
Jeg går og betaler.
Kommer straks.
Nei, du trenger ikke å bli med.
- Kjøper du potetgull?
- Nei.
Åpne døra.
Da kjøper jeg det selv.
Vent på meg!
Han fridde til meg i juleferien.
Han kommer hjem neste vår,
når han er ferdig på universitetet.
- Vil du gifte deg med den taperen?
- Du kjenner ham ikke engang.
- Hva er det?
- Den sparket bare.
- Der sparket den igjen.
- Hva med Kurt?
- Han er faren, ikke sant?
- Ja. Men jeg droppet ham.
- Vil du ta deg av barnet alene?
- Jeg setter meg i bilen hos Ben.
Typisk! Hun tenker ikke på hvordan
hun skal klare seg med et barn.
- Hun ligger som hun har redt.
- Kit.
Hva?
- Hei, pappa.
- Lucy.
Sniker du deg ut om natta?
Jeg er veldig sint.
- Hva med dr. Johnsons jobb?
- Jeg er lei for det.
Du kommer hjem nå. Det er en ordre.
Du pleier å være så fornuftig.
Jeg er mildest talt sjokkert..
Har alt slitet ditt vært. forgjeves?
Lucy...
- Hva skriver du?
- Bare noe.
Er du sur på meg eller noe?
Hvorfor skulle jeg være det?
Jeg kjenner deg ikke engang.
- Å nei!
- Det lyder ille.
Se på all røyken.
- Hva er galt?
- Jeg tror det er toppakningen.
Gi meg skjorta di.
Hva gjør du? Ingen rører den,
bortsett fra eksperter og jeg selv.
Det er en veteranbil, så jeg vil...
Det er kjøleren. Det er hull i den.
Hvilken årgang er det?
73...
Det blir 350 pluss arbeidslønn.
Nydelig!
- Jeg er sulten.
- Når kommer kranbilen?
- Han har bare vært borte i to timer.
- Jeg er så sulten.
Klapp igjen, nå. Vi har hørt
at du er sulten. Og hva så?
Vi har ikke 350 dollar.
Vi har ikke råd til å få reparert den.
Jeg står midt i...
Hvor i helvete er jeg?
- Louisiana.
- Jeg står på et ræva sted.
Jeg kommer meg aldri til Dylan.
Han blir helt fra seg.
Sikkert...
Tenker du alltid bare på deg selv?
Du er bare misunnelig.
Jeg er ikke blind.
Jeg vet hvordan sånne som deg så på
meg. Dere ville gi alt for å være meg.
- Sånne som meg?
- Jeg kan ikke for at jeg er populær.
- Sånne som meg?
- Jeg har ikke bestemt reglene.
Det er ikke min skyld
at alle synes du er ei tapertøyte.
- Stopp!
- lkke rør meg!
- Du er gravid.
- Det driter jeg i!
Stopp nå!
Slutt opp nå!
Jeg er drittlei av å høre dere
krangle dagen lang. Så klapp igjen!
- Hvorfor ba jeg dere bli med?
- Vi hører ikke sammen.
Dette var en feiltakelse.
Det er hull i kjøleren.
- Den er ferdig i morgen.
- Hvordan skal vi skaffe pengene?
- Jeg har en idè.
- Jeg får faren min til å hente meg.
- Drar du hjem?
- Reisen er slutt.
Vent, jeg har en idè.
Jeg er drittlei av ideene dine.
Det er typisk deg å rote til alt.
Bare spring hjem til pappaen din, du,
men ikke gi meg skylda.
Lucy. Jeg har ikke
bedt deg om noe på lenge.
Men nå ber jeg deg om å bli.
Legg på røret og bli hos oss.
Kom igjen, Lucy.
Hallo.
- Jeg har en virkelig god idè.
- Det håper jeg.
Karaokekonkurranse i kveld!
Det er noe jeg vil si.
Jeg vet at vi er uvenner akkurat nå,
men vi trenger virkelig de pengene.
La komme oss
gjennom det på fredelig vis.
Nemlig! Klar?
- Så søt den er.
- Takk.
Vent litt.
Det gjelder å få masse driks.
- Da må vi være sexy.
- Nemlig.
Hva har du der?
De neste deltakerne er debutanter.
Hvis noen av dere turister ikke
kan reglene, så er de såre enkle:
Er de elendige, si det til dem.
Er de gode, betal dem.
Legg penger i kurva, og vær gavmilde
hvis dere liker det dere hører.
Gi dem en varm velkomst.
- De ser unge ut.
- Det er etter sengetid for dem.
Den berta er jo gravid!
Kom dere vekk!
- Kom igjen!
- Jeg kan ikke.
- Jo, kom igjen.
- Nei.
Du gjør det.
Nei, du gjør det.
- Jeg tror ikke jeg tør.
- Du har den beste stemmen.
Gjør det nå. Takk.
- Går det bra?
- Nei!
Fantastisk!
Lucy. Kom her.
- Hvor mye er det?
- Nok til bilen og reisen.
Blir du med og danser?
Nei, jeg får få dere ut før de
oppdager at dere er mindreårige.
- Bare litt lenger.
- Ja, ja.
Er hun sammen med deg?
- Er hun dama di?
- Nei.
Se her.
Ta bort hendene dine.
Nå skal vi hygge oss.
Kom igjen da.
- Slutt opp!
- Hun har visst ikke lyst til å danse.
- Å jo da. Ikke bland deg.
- La meg være i fred.
Jeg var ikke ferdig med å snakke.
Kom.
Kom, så går vi.
- Dette er livet!
- Og det er en minibar.
Man kan svømme i badekaret.
- Ben, jeg...
- Hør her...
- Jeg er ikke sur for det som skjedde.
- Det er badekåper også!
- Hvor skal du?
- Ut.
Er dere trøtte?
Klokka er tre, og jeg er i hundre!
- Hvem vil smake mammas punsj?
- Jeg!
Madame...
Kom igjen, Lucy!
Hva gjør du?
- Jeg har sett en.
- Ja, men har du tatt på en?
- Det har hun! Detaljer!
- Det er alltid de som er stille.
Rop det ut! At du
har tatt på en og er stolt av det!
Lucy har tatt på en!
- Det beste som har hendt deg.
- Den er lett.
At jeg nådde idealvekta mi.
Det var tredjeåret på slankeskolen,
sommeren før åttende klasse.
Var det en slankeskole
du pleide å dra på?
Ja. Og jeg elsket det.
To måneder i fred fra mora mi.
Hun maste alltid om vekta mi.
Å være feit er uakseptabelt for henne.
- Det verste som har hendt deg.
- Det er enda lettere.
At jeg nådde idealvekta mi.
Plutselig var jeg
penere enn mora mi, -
- og det var enda mer uakseptabelt.
Jøss.
En morgen var hun bare borte.
Pappa ville ikke snakke om det.
Jeg trodde hun kom tilbake,
men pappa sa at det gjorde hun ikke.
De kranglet alltid.
Jeg tror hun fikk nok,
og dro uten å tenke seg om.
Og plutselig var det
for sent å komme tilbake.
Jeg vet at hun vil se meg.
Hun er bare redd.
Jeg kommer til å bli så dårlig.
Vær glad du er gravid, så du
ikke kan oppføre deg så teit som oss.
- Jeg ser ikke poenget med å drikke.
- Har du aldri festet?
En gang.
I juleferien.
Det var fest på enga.
Det stod en fyr og drakk øl.
Jeg husker at flaska var blå.
Jeg var sur på Kurt.
Han hadde bare gått
sammen med vennene igjen.
Så jeg drakk noen øl.
Ganske mange.
Fyren virket...
Han virket hyggelig,
og han tilbød å kjøre meg hjem.
Mimi...
- Slapp av. Det skjer for så mange.
- Gikk du til politiet?
Nei. Jeg bor i taperkvarteret.
Jeg ble full og satt på med ham.
Så Kurt er ikke faren?
Jeg så en annonse
og ringte til en advokat.
Hun sendte meg
masse bilder og brev fra folk -
- som vil adoptere.
Jeg skulle velge noen.
- Hva het han?
- Jeg vet ikke.
Hvorfor sluttet vi å være venner?
- Tja, folk sklir fra hverandre.
- Lov meg at det ikke skjer oss igjen.
Kom her.
Hvor har du vært hele natta?
Takk.
Takk for hjelpa i går.
Flytt deg litt.
VELKOMMEN TlL TEXAS
HER KJØRER MAN ORDENTLlG
- Jeg skal aldri mer drikke.
- Burritoen smaker godt.
- lkke snakk om mat.
- Hva gjør du?
- Vekk ham, da.
- Han har kjørt hele dagen.
Vi kan ikke bare bli her.
Greit, vi lar ham sove.
- Lucy, ta nøklene.
- Han vil ikke at vi skal kjøre bilen.
Som om vi skulle kjøre den
utfor et stup eller noe.
- Det er teit å bli her.
- Jeg kjører. Bare ta nøklene.
- Hvorfor må jeg gjøre det?
- Vi har stemt over det, og du tapte.
- Ta nøklene nå.
- Ja, ta dem.
Greit.
- Det er faktisk tyveri.
- lkke når han er med i bilen.
Nei, det er kidnapping.
Stopp.
Jeg har dem!
Kjør nå.
Mimi! Du fikk aldri kjørt opp, hva?
- Kanskje.
- Flytt deg.
Smil til kameraet.
Skru på radioen.
Kom an, jenter.
Hei. Har du sovet godt?
- Stopp bilen.
- Vi ville ikke vekke deg.
- Stopp bilen.
- Vi kan ikke stoppe her.
Det er min bil. Stopp, for helvete!
- Gå og snakk med ham.
- Gjør det selv.
- Vi blir her.
- Han er gal. Og han har drept før.
- Du sa at han ikke hadde gjort det.
- Jeg sa at jeg ikke trodde det.
- Greit, jeg snakker med ham.
- Unnskyld.
Vær forsiktig, Lucy.
- Unnskyld.
- Jeg er omringet af tøyter.
Vet du hvordan det er
å være omringet av jenter konstant?
Du er jente selv. Dumt spørsmål.
Men jeg er en fyr, ikke sant?
Jeg har hørt på jentesnakk
og jentegreier i dagevis.
Jeg vet at jeg er i mindretall.
Men det er min bil.
Det er min bil og...
Den er det eneste som ikke
har blitt overtatt av tøyter.
Ben.
Har du virkelig sittet i fengsel?
Ja.
- Så du har drept en fyr?
- Hva?
- Hvem sier det?
- Alle hjemme.
- Nei, jeg har ikke drept noen.
- Hva har du gjort da?
Jeg gikk på college
og ble ringt opp av stesøstera mi.
Hun bad meg hente henne,
for stefaren min banket henne.
Mora mi kunne ikke stoppe ham,
så jeg kjørte hjem midt på natta.
Hun klatret ut av vinduet,
og så satt hun på med meg til Ohio.
- Og du havnet i fengsel for det?
- Ja, du skjønner...
En kan ikke kjøre et barn man ikke
er i familie med over statsgrensa.
Stefaren min
anmeldte meg selvfølgelig.
Men jeg fikk bare et halvt år
med et års prøveløslatelse i Ohio.
Og søstera mi flyttet hjem til mora si.
- Trodde dere at jeg hadde drept en?
- Ja.
Hvordan i helvete turde dere dra
på tur med en morderisk psykopat?
- Hvorfor stopper vi?
- Vent og se.
- Går det bra, Mimi?
- Ja da.
Se.
Det er som om man burde hviske.
Hallo!
- Det er best vi finner et hotell.
- Har du nok soveposer til alle?
- Seriøst? Vil dere slå leir her?
- Ja.
Det lyder morsomt.
Tommelen skal være utenpå.
Du må ikke vise dem
at du har tenkt å slå.
Kanskje for eksempel se bort først.
Og når de minst venter det
legger du hele vekta i støtet.
- Hva gjør du?
- Alle jenter bør lære å slå fra seg.
- Og du slo fra deg.
- Jeg går i seng.
- Hvor er dametoalettet nå igjen?
- Tredje busk etter steinen.
Ja, den der.
- Hva er det du alltid skriver?
- Dikt, som regel.
Kan jeg få høre et?
Ja, et.
Men du får ikke le.
Jeg trodde jeg hadde
svaret på alt. Men livet er lunefullt.
Jeg føler meg fanget i midten,
og plutselig innserjeg...
Jeg er ingen jente lenger,
ikke helt kvinne.
Jeg trenger bare tid,
et øyeblikk for meg selv.
Så lenge jeg er fanget i midten.
Jeg er ingen jente lenger.
- Jeg liker det.
- Mener du det?
- Hva er det?
- Du har sot i ansiktet.
Sånn.
- Hva er det?
- Noe beit meg i ræva.
- Det er et slangebitt.
- Nei, det er et myggstikk.
- Mimi...
- lkke kikk!
- Jeg kunne ikke unngå det. Slapp av.
- Det kunne ha vært en slange!
Vi stikker så snart sola står opp.
Ingenting skal få bite meg i ræva.
- Kommer vi til Tucson i dag?
- Er du nervøs?
Skal jeg ringe først,
eller skal jeg bare dra dit?
- Overraskelse er alltid best.
- Hun blir kjempeglad for å se deg.
Det håper jeg.
Dere ringer etter konkurransen, hva?
- Du kan nå å bli med.
- Vi drar ikke før i morgen.
- Jeg klarer meg nok.
- Du vet hvor vi skal bo.
Takk.
Da er det vel farvel.
- Ja.
- Hva?
- Lykke til.
- Takk.
- Hva kan jeg hjelpe med?
- Det er meg, mamma. Lucy.
Kom inn.
- Du har et fint hus.
- Takk, Lucy.
- Tucson virker som en fin by.
- Det er det.
Kan jeg spørre
hvorfor du har kommet, Lucy?
- Jeg ville se deg.
- Hvorfor ville du det, Lucy?
Du er mora mi.
- Lucy...
- Hvorfor sier du navnet mitt sånn?
Vent litt.
Hallo?
Du kan svømme en time til.
Men ta på deg solkrem.
Pappa henter deg
klokka fem, vennen min.
- Har jeg brødre?
- Ja.
- Hvor gamle er de?
- Ti og sju.
Vet de om meg?
Lucy, jeg tror vi må snakke sammen.
Lucy.
- Hva har skjedd?
- Hent noen håndklær.
- Det går bra.
- Du fikk da sett mora di.
- Ja, jeg fikk sett henne.
- Hva skjedde?
- Her er noen tørre klær.
- Takk.
Jeg har det fint.
Det går nok bra.
Jeg vet det.
Jeg har det fint, virkelig.
Hva skjedde?
Hun sa... at hun
ikke ville ha meg.
Hun sa at faren min
tvang henne til å få meg.
At jeg bare var en feiltakelse.
Jeg likner henne.
Jeg har hennes øyne og hender.
- Det er hun som går glipp av noe.
- Men det er merkelig likevel.
- Jeg har ikke noen mor.
- Men du har oss.
- Prøver du å ringe faren din?
- Jeg kan ikke akkurat nå.
Har du det diktet du leste høyt?
- Kan jeg få se det?
- Ja. Det er her.
Hva gjør du?
Slapp av nå.
Kom, jeg har laget noe til deg.
Er det overraskelsen?
Da ville jeg være elendig
til å muntre opp folk.
Jeg har satt musikk til diktet ditt.
- Vil du spille det for meg?
- Vil du synge da?
Greit.
Dette er refrenget.
Sånn?
Jeg føler meg fanget i midten...
Den ligger litt lavt.
... og plutselig innserjeg
jeg er ingen jente lenger
ikke helt kvinne
jeg trenger bare tid
et øyeblikk for meg selv
så lenge jeg er fanget i midten
jeg er ingen jente lenger.
- Takk.
- Det var bare hyggelig.
Hei, det er hos Pete og Lucy.
Legg igjen en beskjed.
Hei, pappa.
Jeg vil bare si at jeg har det bra.
Og du hadde rett med mamma.
Du hadde rett.
Jeg elsker deg. Farvel.
Det er iskaldt!
Ikke prøv deg!
Endelig er vi framme.
Det er mange college her i L.A.
Jeg kunne gå på skole her i stedet.
Er det ikke på tide at jeg
gjør noe for min egen skyld?
Jeg vil bli her. Jeg blir her.
Se hvor glad hun er.
Utfyll den og lever den der borte.
Konkurransen er om seks dager.
- Hvor skal den leveres?
- Der borte.
- Hva med musikere?
- Jeg setter opp noen oppslag.
Jeg kjenner noen musikere her.
Vi ses på hotellet.
- Hvor skal du?
- Samle et band.
Hei, det er meg! Gjett hvor jeg er.
I L.A.
Da kommer jeg til deg.
Hva med i kveld?
I morgen tidlig da?
Dylan, jeg er i Los Angeles.
Jeg kom hit for å besøke deg.
Greit.
Hva skal jeg si? Greit.
Jeg også.
Han har det travelt med eksamen.
Vi har det greit.
Hvem vil dra på sightseeing? Lucy?
- Jeg er trøtt.
- Ben?
- Jeg er også helt ferdig.
- Vi kan jo ikke kjøre bilen uten deg.
- lkke krasj.
- Sånn skal det være!
Vi er på Melrose...
- Skulle vi ikke se Hollywood-skiltet?
- Jo.
- Det er den veien.
- Jeg vet det.
- Vi skal noe annet først.
- Du får se Dylan i morgen.
- Kit, la oss dra tilbake... Jo!
- Nei! Jeg vil se ham nå.
- Er du sikker?
- Ja.
- Kit, jeg venter i bilen.
- Nei, Mimi. Hvordan ser jeg ut?
Du ser flott ut.
Men vil dere ikke være alene?
Nei. Jeg vil at du skal bli med.
- Overraskelse!
- Hei.
- Skulle vi ikke møtes i morgen?
- Jeg måtte bare se deg.
- Det er min venn...
- Hei, Mimi.
- Kjenner dere hverandre?
- Ja, fra skolen. Ikke sant, Mimi?
- Skal du ikke be oss inn?
- Det ville jeg gjerne.
Men jeg har en venn på besøk,
og han er veldig nedfor, så...
- Vil du ha penger til pizzaen?
- Vennen din virker fryktelig nedfor.
Vent, Kit.
- Hvem er hun?
- Vi skal faktisk gifte oss.
- Vi skal gifte oss.
- Jeg hadde tenkt å si det.
Bare ikke i telefonen.
Du har gitt meg en ring.
Du fridde og ga meg en ring!
Jeg er lei for det, Kit.
Å gud...
Å nei!
Det var Dylan, ikke sant?
- I juleferien. Det var ham!
- Hva snakker du om?
Den kvelden du kom innom og skjorta
di var revet i stykker. Da hadde du...
- Kit, hva er problemet ditt?
- Kit, jeg går.
Nei, kom tilbake!
Han skal innrømme det. Innrøm det!
Ikke pisk opp stemninga
for ingenting nå, Kitty-katt.
Jeg heter ikke Kitty-katt.
Jeg er ikke kjæledyret ditt!
Mimi!
Hallo.
- Hvor er det en telefon?
- Der borte.
En noteringsoverføring, takk.
De sier at jeg har mistet barnet.
Mistet det.
Som om det var nøklene mine.
Er det ikke det dummeste du har hørt?
Jeg hadde bestemt meg
for å beholde henne.
Jeg stod på stranda
med tærne i... Stillehavet.
Og så sparket hun.
Det var som et tegn.
Nei, jeg begynner bare å gråte.
- Jeg ville ha blitt ei god mor.
- Ja.
Hva tenkte du på? Å stikke av
sammen med ei gravid jente?
Svar meg, Lucy.
Er du klar over at jeg måtte
ta av oppsparingen for å dra hit?
- Det er til utdannelsen din.
- Unnskyld.
Du gjorde en feil. Jeg forstår det.
Alle gjør feil. Du er tilgitt.
Nå tar jeg dere med hjem, og så
glemmer vi all denne galskapen.
Hvem er den gutten,
og hvor gammel er han egentlig?
- Er det han som fikk deg med på det?
- Nei. Han... ga oss bare skyss.
Det er alt.
Hei, jeg har samlet et band.
Hva gjør du?
Pakker. Faren min vil
at jeg skal flytte over til hans hotell.
- Skal vi ikke øve til konkurransen?
- Jeg vil ikke være med.
Jeg må dra tilbake sammen med ham.
Ben, han er faren min. Jeg kan ikke...
Og etter alt det med Mimi...
Jeg må bare hjem.
- Jeg skjønner.
- lkke vær sånn.
Jeg skjønner. Det er greit.
Det er fint.
Så du hvor fort han gikk i bakken?
Det var fordi du la hele vekta
i støtet, sånn som jeg lærte deg.
Du gjorde det virkelig bra.
Kom her.
- Jeg er lei for det.
- Det er ikke din skyld.
Hei, Mimi.
Tenk at reisen vår er slutt.
Det føles som om det er millioner
av år siden vi dro hjemmefra.
- Takk.
- For hva?
For at dere ble med. Takk.
Mimi og jeg har snakket om...
... at du må være med i konkurransen.
- Jeg kan ikke gjøre det.
- Vi har stemt over det, og du tapte.
Du er nødt.
- Er du klar til å dra hjemover, kjære?
- Jeg kommer.
Da kjører vi, damer.
Kom igjen.
Vi prøvde.
Vær så god.
- Lucy.
- Ben.
- Farvel, Lucy.
- Farvel.
Det blir godt å komme hjem, hva?
Hør her, vennen.
Jeg er lei for at jeg kjeftet på deg.
Jeg var ikke sint på deg,
men sint for det du hadde gjort.
Pappa.
Jeg vil ikke ende som henne.
Nå drar vi hjem, og så blir alt
som det pleier å være. Vent og se.
Ikke tving meg til
å gjøre det hun gjorde.
Ikke tving meg til å flykte.
Gi slipp på meg.
KONKURRANSE I DAG
Jeg føler meg fanget i midten
og plutselig innserjeg
jeg er ingen jente lenger
ikke helt kvinne
jeg trenger bare tid
et øyeblikk for meg selv
så lenge jeg
føler meg fanget i midten
jeg er ingen jente lenger
jeg kan ta hånd om meg selv
det er på tide at jeg
Iærer å klare meg
på egen hånd
jeg har sett mye mer enn du vet
mine øyne er åpne nå
jeg er ingen jente lenger
ikke helt kvinne
jeg trenger bare tid
et øyeblikk for meg selv
så lenge jeg er fanget i midten
jeg er ingen jente lenger
men se godt på meg
du kan se i mine øyne
at jeg alltid vil finne
vei
jeg er ingen jente lenger
jeg vet selv hva jeg vil
jeg vil finne kvinnen i meg
jeg trenger
et øyeblikk for meg selv
så lenge jeg er fanget i midten
jeg er ingen jente lenger
ikke helt kvinne.
Vennen min!
Denne gangen
ønsket vi oss ikke noe.
Vi sa farvel til fort.ida.
Vi vet ikke hva livet vil bringe oss.
Vi lever nå,
og akkurat nå har vi hverandre.
- Da braker det løs.
- Vær så god.
Oversatt av: Anna Bjørshol
SDl Media