Tip:
Highlight text to annotate it
X
Har jeg en original tanke i hodet
mitt? I det skallete hodet mitt?
Kanskje håret mitt ikke ville
falle av hvis jeg var lykkeligere?
Livet er kort...
Jeg må gjøre det beste ut av det.
Dagen i dag er den første
i resten av mitt liv.
Jeg er en vandrende klisjé.
Jeg må få legen til å se på
beinet mitt. Det er en kul på det.
Skulle ha vært hos tannlegen. Jeg ville
ha det bedre hvis jeg ikke utsatte ting.
Jeg sitter bare på den feite rumpa mi.
Ville ha det bedre om den ikke var feit.
Jeg ville ikke måtte ha skjorte-
flakene utenpå. Som om det lurer noen.
Feiten! Jeg burde begynne
å jogge igjen! En mil om dagen.
Virkelig gjøre det. Kanskje fjell-
klatring. Jeg burde snu om på livet.
Hva må jeg gjøre? Jeg må bli
forelsket. Få meg en kjæreste.
Jeg må lese mer, forbedre meg.
Hva om jeg lærte russisk?
Eller begynte med et instrument?
Eller kinesisk.
Og bli manusforfatteren
som snakker kinesisk og spiller obo.
Det ville bli stilig.
Jeg burde klippe håret kort. Slutte
å late som om jeg har alt håret mitt.
Er det ikke patetisk? Vær ekte.
Selvsikker.
Det er dét som tiltrekker kvinner.
Menn behøver ikke å være attraktive.
Men det er ikke sant nå for tiden.
Det er nesten like mye
press på menn som på kvinner.
Hvorfor skulle jeg føle at jeg må be
om unnskyldning for at jeg eksisterer?
Kanskje det er kjemien i hjernen min.
Det er dét som er feilen... dårlig kjemi.
Problemene og anspentheten skyldes-
- en kjemisk ubalanse og impulser som
ikke går av. Det må jeg ha hjelp for.
Men jeg ville fortsatt være stygg.
Ingenting kan forandre det.
På settet på "Being John Malkovich"
Sommeren 1998
La oss virkelig prøve å løse
kameraproblemene våre i dag.
Ha så korte pauser mellom opptakene
som mulig. Maskene er virkelig varme.
Jeg understreker dette.
Gjør ikke justeringer hvis det ikke
er absolutt nødvendig for opptaket.
Det er ikke for min skyld. Det er for
dem som sitter her i 200 kilo gummi.
Jeg liker kjolen min. OK?
Det er best at dere
hører etter, folkens.
- Klar til opptak.
- Gå litt lenger rundt bordet.
Du er i bildet.
Kan du forlate studio?
Hva gjør jeg her?
Hvorfor gadd jeg komme?
Det virker som om ingen
vet hvem jeg er.
Jeg har vært på denne planeten i 40
år og jeg forstår fortsatt ikke noe.
Hvorfor er jeg her?
Hvordan kom jeg hit?
Fire milliarder og førti år tidligere
Jeg har vondt i beinet.
Lurer på om det er kreft.
Det er en kul på det. Jeg begynner
å svette. Slutt å svette.
Kan hun se at den drypper?
Hun så på vikene mine.
Hun synes at jeg er skallet.
- Vi synes at du er fantastisk.
- Jøss. Takk. Det var hyggelig å høre.
Vi elsket Malkovich-
manuset alle sammen.
En så unik stemme. Jeg skulle gjerne
å finne en portal inn til din hjerne.
Tro meg, det er ikke morsomt der.
Så fortell meg om hvilke
tanker du har om vårt prosjekt.
Det er en fantastisk bok.
- Laroche er en morsom type.
- Absolutt.
Og Orlean gjør orkideer
så interessante.
Pluss betraktningene hennes
om Florida, orkidéslang, indianerne...
Det er fantastisk, skikkelig New Yorker
stoff. Jeg ville være tro mot mot det.
Jeg ville la filmen eksistere, heller
enn å bli kunstig drevet av en intrige.
Flott.
Jeg er ikke sikker på hva det betyr.
Jeg er heller ikke
sikker på hva det betyr.
Jeg vil ikke ødelegge den ved
å gjøre den til en Hollywoodgreie.
Som et orkidé-ran, eller-
- gjøre orkideene om til valmuer og
gjøre den til en film om stoffsmugling.
Hvorfor kan det ikke ganske
enkelt bli en film om blomster?
Vi tenkte at Susan Orlean og
Laroche kanskje kunne bli forelsket.
OK, men jeg vil ikke-
- legge inn sex eller
pistoler eller biljakter.
Skjønner du? Eller rollefigurer-
- som lærer dype ting om livet, eller-
- som liker hverandre eller overvinner
hindringer for til slutt å lykkes.
Boka er ikke sånn-
- og livet er ikke sånn.
Det er bare ikke det.
Jeg føler dette veldig sterkt.
New Yorker Magazine, 3 år tidligere
John Laroche er en høy fyr. Mager.
Med bleke øyne, lutende skuldre.
Flott, selv om han mangler fortenner.
For to år siden dro jeg til Florida
for å skrive en artikkel-
- etter at jeg hadde lest om en hvit
mann og tre seminole indianere-
- som ble arrestert med sjeldne orkideer
de hadde stjålet fra et naturreservat.
Delstatsvei 29, Florida, 2 år tidligere
Da naturlig utvelgelse
utelukkende er for det enkelte-
- individs beste, vil all utvikling-
- bevege seg mot det perfekte.
Polyrrhiza lindenii.
Et spøkelse.
Skjær den ned, Russell.
Morn.
Får jeg spørre hva
dere har i de putevarene?
Ja, sir, det får du absolutt.
OK, da spør jeg.
OK, la oss se.
Vi har fem typer bromeliade-
- en peperomia,
ni varianter av orkideer.
Omtrent 130 planter, alt i alt-
- som er hentet fra
sumpen av kollegene mine.
Det er ulovlig å fjerne planter
og dyr fra offentlig eiendom.
Ja, og glem ikke-
- at alle disse plantene tilhører
truede arter, hver eneste en av dem.
Akkurat. Det er det som er saken.
Dette er et naturreservat.
Ja, sir. Det er det.
Kollegene mine er seminole-
indianere. Nevnte jeg det?
Du kjenner sikkert saken
Florida mot James E. Billie.
Selv om seminolehøvdingen
Billie drepte en Floridapanter-
- en av, hva, førti i hele verden-
- kunne ikke delstaten
straffeforfølge ham-
- fordi han er indianer
og det er retten hans, selv-
- om du og jeg som hvite miljøvernere
synes at handlingene hans avskyelige.
For ikke å nevne de
mislykkede forsøkene-
- på å straffeforfølge seminoler
for å stjele palmeblader-
- som de bruker til å kle
takene på chickee-hyttene sine.
Chickee-hytter, ikke sant?
Det er dét vi bruker
dem til... chickee-hytter.
Ja, men jeg kan ikke...
Jeg kan ikke la dere gå ennå.
Bare vent her et øyeblikk.
Charles, er det deg?
Har du spist lunsj?
Jeg spiste rekecocktailen
som lå i kjøleskapet. Var den din?
Jeg håper ikke det. Jeg husket
det ikke, så jeg spiste den.
Kanskje vi skulle skrive
navnene våre på maten.
- Hva er det med deg?
- Ryggen min.
Charles, jeg har en plan som kan
få meg ut av huset ditt pronto.
Er planen din en jobb?
Trommevirvel, takk.
Jeg skal bli manusforfatter!
Som deg!
Du tror at dette er et bli-rik-i-en-
fart-opplegg, men jeg gjør det riktig.
Jeg tar et tre dagers seminar.
Det koster bare 500.
Manus-seminarer er noe sludder.
I teorien er jeg enig.
Men dette er noe annet.
Det er meget godt
ansett i industrien.
Si ikke "industrien".
Unnskyld, jeg glemte meg.
Charles, denne fyren kan skrive
for film. Folk kommer fra-
- overalt for å studere hos ham.
Jeg skal betale deg tilbake...
La meg forklare deg noe.
Enhver som sier han har "svaret",
tiltrekker seg desperate mennesker...
Jeg må ligge mens du forklarer det.
Beklager, jeg ber om unnskyldning.
OK, fortsett.
Det finnes ingen regler.
Enhver som sier at det er det, er...
Vent, vent. Ikke regler.
Prinsipper. McKee skriver at en regel
sier du må gjøre det på denne måten.
Et prinsipp sier at dette funker og
har gjort det så lenge man kan huske.
Manuset jeg skal begynne
med handler om blomster.
Ingen har noen gang laget en film om
blomster og det er ingen retningslinjer.
Hva med "Blomster til Algernon"?
Den handler ikke om blomster
og det er ingen film.
Unnskyld. Jeg har aldri
sett den. OK, fortsett.
Poenget mitt er at disse lærerne er
farlige hvis målet er å skape noe nytt.
En forfatter burde alltid ha det målet.
Å skrive er en reise inn i det
ukjente, ikke å bygge et modellfly.
McKee er en tidligere Fullbright-
stipendiat. Er du det?
Si noe. Jeg dro henne med
hit og jeg snakker ikke.
Få henne til å le.
Jeg hater å gå i party.
Hvorfor kom vi hit?
Vi er hippe trendsettere på farten.
Er vi ikke det?
Vi er heller gamle tapere
som sitter på gulvet.
Herregud, Charlie.
Snakk for deg selv.
Vi skal løse hele
Charlie Kaufman-problemet.
La meg se. Hva trenger du?
Hva, hva, hva?
Jeg er glad du tok
på deg orkidémanuset.
Det blir godt for deg
å tenke på noe annet.
Det vil holde deg på bakken.
Det er utrolig at de ga meg den jobben.
Jeg mener, i den lunsjen
svettet jeg sinnsykt.
Jeg skvaldret, jeg var håpløs.
- Du var nervøs fordi hun var pen.
- Hvordan vet du det?
Etter å ha kjent deg i åtte måneder,
vet jeg hva som får deg til å svette.
Vel, fortsett... hva mer?
Du trenger et nytt antrekk.
Dette med flanellskjorter-
- hjelper deg ikke lenger.
Takk for at du ble
med meg i kveld, Amelia.
Vi begynner med...
Vi begynner med...
Hvordan skal jeg begynne?
Jeg er sulten. Jeg burde ta litt kaffe.
Kaffe ville hjelpe meg å tenke.
Jeg burde skrive noe og
så belønne meg selv med kaffe.
Kaffe og en muffin.
OK, jeg må etablere temaene.
Kanskje en med banan og nøtter.
Det er en god muffin.
Orkidéjakt er en livsfarlig jobb.
Orinocoelven, Venezuela 100 år tidligere
Den viktorianske orkidéjeger W. Arnold
druknet under en leteekspedisjon.
Osmers forsvant sporløst i Asia.
Augustus Magary overlevde tannverk-
- revmatisme, lunge-
betennelse og dysenteri-
- bare for å bli myrdet da han fullførte
oppdraget ved å dra lenger enn Bhamo.
Laroche elsket orkideer, men
kanskje han elsket vanskelighetene-
- og farene ved å finne dem
like mye som selve orkideene.
Miami Florida, 6 måneder senere
Jeg har dyrket planter i tolv år.
Jeg hadde et veksthus
som ble ødelagt av en orkan.
Jeg foreleser om planter. Jeg har holdt
over 60 forelesninger om planter.
Jeg har fått publisert stoff
både i magasiner og i bokform.
Og jeg har omfattende erfaring med
orkideer og kjønnsløs mikroforplantning-
- av orkideer under aseptiske kulturer.
Det er labarbeid.
Det er ikke typisk veksthusarbeid.
Jeg er sannsynligvis den
smarteste personen jeg kjenner.
- Takk.
- Ingen årsak.
Mr. Laroche? Jeg er Susan Orlean.
Jeg skriver for The New Yorker.
Det er et magasin...
Jeg vet hva The New Yorker er.
The New Yorker, ja. Riktig?
Ja, det er riktig.
Jeg er interessert i å skrive
en artikkel om din situasjon.
Jaså? Vil du skrive dette?
Jeg gir blaffen i det som
foregår der inne. Jeg har rett.
Jeg skal ta det videre til høyesterett.
Den dommeren kan dra til helvete.
Vil du skrive det?
Absolutt.
Vi begynner på delstatsvei 29.
En bulket varebil kjører og
gjør en skarp sving inn i-
- Fakahatchee Strand Naturreservat.
Sjåføren er en mager
mann uten fortenner.
Dette er John Laroche.
Må ha en pause.
Jeg elsket Sibelius' fiolinkonsert.
Jeg også, den var fantastisk.
Slutten var rar.
Å, nei. Den var
lidenskapelig, jublende.
Solisten var fabelaktig.
Tonene var så vakre.
Så presise.
De overveldet meg.
- Jeg skulle ønske jeg kunne spille slik.
- Det kan du.
Charlie, jeg kan ikke det.
På det beste er jeg middelmådig.
- Vel, jeg elsker å høre deg spille.
- Takk, Charlie.
Vel, her er vi.
Så-
- hva skal du gjøre nå?
Jeg burde vel gå til sengs.
Jeg har mye å gjøre i morgen.
Vel, god natt da.
Jeg kunne bli ute.
Det er bare at jeg-
- sliter med manuset.
Jeg har tenkt for snevert.
Jeg skriver bare om Laroche. Det er
ikke nok. Jeg ville skrive om blomster.
Jeg finner ikke ut av det og
jeg har ikke sovet særlig godt-
- så jeg tenkte at jeg burde få en god
natts søvn. Begynne uthvilt i morgen.
Ellers ville jeg bli ute.
Jeg forstår. Jeg håper at
du finner ut av det, Charlie.
Takk.
Takk for at du ble med meg ut.
Ja da. Det var gøy.
Så, jeg må dra til Santa Barbara
neste helg på en orkidéutstilling.
Kanskje du kunne bli med?
Nei-
- jeg tror ikke jeg kan det.
Jeg tror ikke jeg kan.
Jeg har noe. Beklager.
Vel, OK. God natt da.
God natt, Charlie.
Hvorfor gikk jeg ikke inn?
Jeg er en feiging, en idiot.
Jeg skulle kysset henne. Jeg burde
banke på og kysse henne med en gang.
Det ville bli romantisk. Noe vi
kunne fortelle barna våre en gang.
Jeg skal gjøre det med en gang.
Florida. Tre år tidligere.
- Takk for at du henter meg.
- Denne varebilen er noe dritt.
Når jeg blir rik skal jeg kjøpe
en flott bil. Hva kjører du?
En leiebil. En Lumina.
Flott. Jeg tror jeg
kjøper en sånn også.
Da drar vi.
Hvor har disse folka lært å kjøre?
- Verden er sinnssyk.
- Vel.
Jeg ble imponert
over kunnskapene dine om hagebruk.
Hele livet mitt handler om å finne
en lønnsom plante. Det er spøkelset.
Hvorfor?
Hauger med skrot
rar lukt i bilen
Den er sjelden.
Jeg er den eneste i verden som
vet hvordan den skal dyrkes.
Opplegget var at indianerne
skulle hente den fra sumpen.
Jeg undersøkte den. Jeg rørte ikke
planten. Florida kan ikke ta oss.
Jeg hindrer videre tyverier ved å gjøre
blomstene tilgjengelige i butikker.
Jeg blir en helt,
blomstene blir reddet.
Laroche og naturen vinner!
Stormannsgalskap
- Fikk du med deg det?
- Ja, det gjorde jeg.
Orkideer er de mest
sexy blomstene på jorda.
Navnet "orkidé" kommer fra det
latinske orchis, som betyr testikkel...
Hei, Charles.
Jeg skal pitche manuset mitt i morgen.
- Si ikke "pitche".
- Unnskyld.
Hun sa at det var
"Nattsvermeren" møter "Psycho".
Dere burde samarbeide. Mor er
virkelig flink til å strukturere.
Hvorfor kommer ikke Amelia hit mer?
Har du lagt an på henne?
Seminole veksthus
Jeg ser etter John Laroche.
Hei.
Jeg skriver en artikkel
om John og stakk innom.
John er ikke her i dag.
Du var sammen med ham i sumpen,
ikke sant? Jeg så deg i retten.
Jeg er Matthew Oseola.
Susan Orlean. Kan jeg få
snakke med deg et øyeblikk?
Jeg prøver bare å få følelsen for...
Du har vakkert hår.
Mange takk.
Takk, jeg har nettopp vasket det-
- i dag tidlig.
Jeg brukte en ny conditioner.
Jeg kan se at du er trist.
Det er nydelig.
Jeg er bare trett.
Det er problemet.
Så kanskje vi kunne prate litt.
Jeg kunne få litt bakgrunn...
Jeg skal ikke snakke mye med deg.
Det er ikke personlig.
Vi indianere er sånn.
Angraecum sesquipedale.
Vakker! Herregud!
Darwin skrev om denne.
Charles Darwin?
Han med evolusjonen? Hallo?
Ser du den nektarbeholderen som går
ned dit? Darwin tenkte seg en møll-
- med en tolv tommer lang
nese som kunne bestøve den.
Alle trodde at han var sprø.
Men så, riktig nok, fant de møllen-
- med en 12 tommer lang proboscis.
Proboscis betyr nese.
Jeg vet hva proboscis betyr.
Hold deg til saken.
Dette er ingen pissekonkurranse.
Det fantastiske er at hver eneste av
disse blomstene har et spesielt forhold-
- til insektet som bestøver den.
Hver orkidé ligner på et visst insekt,
så insektet blir dratt til den.
Til tvillingen sin.
Til sjelefrenden sin.
Og vil ingenting annet
enn å elske med den.
Når insektet flyr vekk-
- ser det en annen sjelefrende-blomst
og elsker med den, bestøver den.
Hverken blomsten eller
insektet forstår noen gang-
- betydningen av at de elsker.
Hvordan kan de vite at den lille dansen
får verden til å leve? Men det gjør den.
Når de gjør det de er skapt for å gjøre,
så skjer det noe stort og fantastisk.
De viser oss hvordan vi skal leve.
Det eneste barometeret
du har, er hjertet ditt.
Når du får øye på blomsten din,
kan du ikke la noe stå i veien.
Han er litt av en type. Ingen fortenner.
Ser ikke ut til å plage ham det minste.
Hvorfor får han dem ikke reparert?
Virker sosiopatisk å la folk se på det.
Men han suger deilig.
Men han er en fascinerende type.
- Høres ut som en gullgruve.
- Det er mulig. Jeg vet ikke.
Han bor sammen med sin far,
han er besatt av sin døde mor-
- og han har solbriller
i en snor rundt halsen.
Jeg elsker det!
Fortell om varebilen.
Varebilen. Jeg kan ikke
fortelle om den. Jeg må tisse.
- Nei, fortell oss om bilen.
- Den er fantastisk! Den er...
- Dere har gjort det i bilen.
- Hold kjeft!
David, fortell dem...
Ikke fortell dem.
OK, varebilen.
David!
Varebilen var full av skrot.
Hold kjeft!
Blomsterjord, spader,
matpapir, gjødsel.
Susie sa at hun i hvert fall
håpet at det var gjødsel.
Hun sa at hun ikke var sikker. Laroche
hadde et visst aromatisk utseende.
Hun sa at kanskje besettelsen hans
ikke ga ham tid til personlig hygiene.
Kanskje orkideene fikk
alt tilgjengelig vann.
Jeg ville ønske meg noe like mye
som folk ville ønske seg de plantene.
Men-
- jeg er ikke sånn.
Jeg antar at jeg har én lidenskap
som ikke gjør meg forlegen.
Jeg vil vite hvordan det føles
å elske noe så lidenskapelig.
"Hvis en er så heldig
å få se en spøkelsesorkidé-
- vil alt annet virke formørket."
Hvis spøkelsesorkideen
virkelig var et fantom-
- ville den være så forheksende
at den kunne forføre folk-
- til å lete etter den år etter år,
mil etter elendig mil.
Hvis den var en virkelig
blomst, ville jeg se en.
Ikke at jeg elsker orkideer.
Jeg liker dem ikke særlig godt engang.
Det jeg ville se, var denne tingen-
- som folk ble tiltrukket av-
- på en så enestående og kraftfull måte.
Så hvor mange skilpadder
fikk du samlet til slutt?
Etter det mistet jeg interessen.
Jeg kuttet ut skilpaddene og
forelsket meg i fossiler fra istiden.
Fossiler var det eneste som
betydde noe i denne verden.
Jeg kuttet ut fossiler
for å re-forsølve gamle speil.
Mor og jeg hadde verdens største
samling hollandske speil fra 19. århundre.
Leste du om oss?
Mirror World, oktober '88?
Jeg har et eksemplar
ett eller annet sted her.
Jeg ville gjerne vite hvordan
du kan løsrive deg fra noe-
- du har investert sjelen din i?
Jeg mener, savner
du aldri skilpaddene?
Det eneste som gjorde livet ditt
verdt å leve da du var 10 år?
Jeg skal fortelle deg en historie.
Greit?
En gang forelsket jeg meg
intenst i tropiske fisker.
Jeg hadde 60 jævla akvarier i huset
mitt. Jeg dykket for å finne de rette.
Anisotremus virginicus,
Holacanthus ciliaris-
- Chaetodon capistratus.
Alle sammen.
Så en dag sa jeg, til helvete med fisk.
Jeg slutter med fisk. Jeg sverget
aldri mer å sette mine bein i havet.
Så sterkt ønsket jeg fisk til helvete.
Det var for 17 år siden. Siden har
jeg ikke stukket ei tå i havet.
Og jeg elsker havet!
Men hvorfor?
Jeg var ferdig med fisk.
Hvis du virkelig elsket noe,
ville da ikke noe henge igjen?
Når Laroche sluttet med noe, så var
det absolutt. Han levde bare videre.
Iblant ønsker jeg at
jeg kunne gjøre det samme.
God ettermiddag.
Hva har du lyst på i dag?
En lime-kake, takk.
Et lite stykke.
Og en kaffe.
Skummet melk, takk.
Orkideer!
- Jeg elsker orkideer.
- Flott. Det er...
Jeg kommer straks
tilbake med kaken din.
Det er så spennende. Jeg har alltid
villet gå på en orkidéutstilling.
Jeg synes at disse
blomstene er så sexy.
La oss se hva som er på baksiden.
- Vil du høre pitchen min?
- Forsvinn!
Jeg prøver bare å gjøre noe.
Mange takk, kompis.
OK, det er en seriemorder.
Nei, vent. Han blir forfulgt
av en snut. Og han erter snuten.
Sender tips om sitt neste offer, som
han holder som gissel i kjelleren sin.
Snuten, som er besatt av
å finne ut hvem hun er, -
- forelsker seg i henne, selv om han
aldri har møtt henne. Hun er uoppnåelig.
- Som den hellige gral.
- Det er litt opplagt.
Men her er vrien.
Vi finner ut at-
- at morderen lider
av splittet personlighet.
I virkeligheten er
han snuten og jenta.
Alle sammen er ham!
Er ikke det sprøtt?
Den eneste ideen som er mer brukt enn
seriemordere, er splittet personlighet.
Så utforsker du ideen om at-
- politimann og forbryter er
to sider av den samme person.
Se alle politifilmer som noen gang
er laget og få flere eksempler.
Mor kalte det stram psykologi.
Dessuten kan ikke dette skrives.
Har du tenkt over det?
Hvordan kan du la noen bli
holdt som fange i en kjeller-
- og samtidig jobbe
på en politistasjon?
Trickfilm.
Det er ikke det jeg spør om.
Hør etter.
Det jeg spør om er,
i filmens virkelighet-
- hvor det bare er en rollefigur.
Ok?
Hvordan kan du...
Nøyaktig hva ville...
Jeg er enig med mor. Veldig stram.
"Sybil" møter "Kledd for mord".
Stilig. Jeg likte "Kledd for mord"
inntil "denooementet" i 3. akt.
Det uttales ikke sånn.
Beklager. OK, unnskyld.
- Vil du ha lime-kake i dag?
- Det høres godt ut.
Jeg skal skjære et stort stykke
til deg. Priviligert kunde.
- Det er veldig søtt av deg.
- Jeg er bare søt.
- Leser du fortsatt om orkideer?
- Ja.
En venninne av meg har en
bitteliten rosa en som vokser-
- på en tregrein.
Jeg kan ikke huske hva...
Det er en epifytt.
Riktig! Riktig!
Du kan virkelig sakene dine.
Egentlig ikke.
Jeg lærer fortsatt.
Epifytter vokser på trær,
men de er ikke parasitter.
De får næring fra luft og regn.
Vel, jeg er imponert.
Det er fantastisk.
Det finnes mer enn
30.000 typer orkideer.
Jøss. Det er mange.
Da kommer jeg tilbake med et stort
stykke kake til orkidéeksperten min.
Jeg lurte også på...
Jeg skal på en orkidéutstilling
i Santa Barbara på lørdag og jeg...
Beklager.
- Jeg ber om unnskyldning.
- Jeg kommer tilbake med kaken din.
Det finnes mer enn
30.000 kjente orkidéarter.
Det finnes mer enn
30.000 kjente orkidéarter.
En ser ut som en skilpadde.
En ser ut som en apekatt.
En ser ut som en løk.
En ser ut som en skolelærer.
En ser ut som en turner.
En ser ut som en
skolepike med fløyelshud.
En intellektuell fra New York
som du løser kryssord med på senga.
En ser ut som en skjønnhets-
dronning fra midtvesten.
En ser ut som Amelia.
En har øyne som danser. En har øyne
som inneholder all verdens sorg.
Så giftet jeg meg og-
- jeg og den vakre nye kona mi,
nå eks-kone, den megga-
- startet et veksthus.
Folk kom allestedsfra for
å spørre meg om ting-
- beundre plantene mine
og beundre meg.
Jeg tror at noen tilbrakte tid
sammen med meg fordi de var ensomme.
Vet du hvorfor jeg liker planter?
Fordi de er så foranderlige.
Tilpasning er en dyp prosess.
Det betyr at du kan finne ut
hvordan du kan trives i verden.
Men det er lettere for planter.
De har ikke hukommelse.
De fortsetter bare.
Men for et menneske-
- er tilpasning nesten en skam.
Det er som å stikke av.
Hei, mann.
Legg ikke an på stabsmedlemmer.
Hva? Sminkedama?
Hun la an på meg, bror.
Bare du ikke dummer meg ut.
Jeg skal ikke det.
Forresten, hør her-
- jeg ville spørre deg om noe.
Jeg trenger en måte å drepe folk på.
Vær ikke redd!
Det er til manuset mitt.
Jeg skriver ikke sånt.
Kom igjen, vær så snill?
Det er du som er geniet.
OK, morderen er
professor i litteratur.
Han skjærer små biter av
ofrenes kropper inntil de dør.
Han kaller seg
selv "dekonstruktøren".
Den er bra. Den liker jeg.
Jeg tøyset, Donald.
OK, beklager.
Du lurte meg.
Men kan jeg få bruke den?
- Det er virkelig godt.
- Jeg har delt scenen med Cassie i to.
- Det så jeg. Hvorfor gjorde du det?
- Jeg ville ha mer spenning.
Skjønner du?
Så fortsetter du med den senere.
Det øker spenningen.
- Liker du det?
- Ja, virkelig.
Du er virkelig sexy i kveld, baby.
Takk, Donald. Det er søtt av deg.
- Synes du ikke at hun er sexy?
- Jeg drar hjem.
Virkelig? Kom igjen.
Hei, det er Amelia!
Hei, Amelia!
Hei, Donald! Hei, Charlie!
Vi ser deg ikke mer. Hva er
skjedd? Jeg savner deg, jente.
Det er godt å se deg.
Dette er kjæresten min, Caroline.
Hun er filmsminkøse.
Dette er David, min venn.
Hyggelig å treffe deg.
Amelia har snakket mye om deg.
Jeg er Donald.
Caroline.
- Så, hvordan har du det?
- Du kjenner meg, bare rot.
Det er virkelig godt å se deg.
- Går det bra med jobben?
- Det er en katastrofe.
Men det er mitt problem.
Jeg vil ikke kjede deg med det.
Du har dine greier, hva?
Vi har forskjellige greier.
Vel, jeg var på vei hjem
for å jobbe. Blir du med?
Nei, jeg blir hos Caroline i natt.
Et stikk i buskene!
Donald, du er så dum.
Ser deg, Charlie!
For å skrive om en blomst, drama-
tisere den, må jeg vise blomstens kurve.
Blomstens utviklingskurve går
tilbake til livets begynnelse.
Hvordan kom blomsten dit?
England, 139 år tidligere.
Alle organiske skapninger som
noensinne har levd på denne jord-
- har nedstammet
fra en opprinnelig form-
- som det ble pustet
liv i for første gang.
Det er en reise i utvikling.
Tilpasning.
Den reisen vi alle tar.
En reise som forener oss alle.
Darwin skriver at vi alle kommer
fra den første encellete organismen.
Men her er jeg.
Og der er Laroche.
Og Orlean.
Spøkelsesorkideen.
Alle fanget i våre egne
kropper, i øyeblikkets historie.
Ja, sånn er det.
Det er dét jeg må gjøre.
Binde hele historien sammen.
Begynne like før
livet begynner på jorden.
Alt er... livløst.
Så begynner livet.
Med organismer. Encellete.
Det er før kjønnenes tid,
for alt var kjønnsløst.
Vi viser større ting.
Maneter. Fisker som fikk
bein og krabbet opp på land.
Og så ser vi... dinosaurer.
De er der lenge.
Og så kommer det en asteroide og...
Insekter, pattedyr, primater, aper.
Gammeldagse aper
som gir plass til nye aper.
Og mennesket.
Den menneskelige sivilisasjons historie.
Jakt og samling, jordbruk, krig,
kjærlighet, religion, sykdom, teknologi.
Vi kommer fram til nåtiden-
- og slutter med at Susan Orlean
skriver om blomster. Filmen begynner.
Gjennombruddet
jeg har ventet på!
McKee er et geni!
Og kjempevittig. Han kan en
masse gode vitser og alle ler.
Men han er også alvorlig.
Du ville elske ham.
Han er for originalitet,
akkurat som deg.
Men han sier at vi må forstå
at vi alle skriver i en genre-
- og vi må være originale innenfor den.
Det har ikke vært noen ny genre siden
Fellini oppfant "dokumentarparodien".
Min genre er thriller.
Hva er din?
Du og jeg har samme DNA.
- Finnes det noe mer ensomt enn det?
- Hva sa du, bror?
Hei, Susie-Q.
Hva er det?
Jeg vil ikke forstyrre deg.
Jeg ville bare ha litt mer info.
Jeg synes du sier en del
ganske smarte ting, John.
Den smarteste fyren jeg kjenner.
Så hva skjedde egentlig
med veksthuset ditt?
Det gikk ganske bra, -
- men iblant skjer det ille ting.
Mørket senker seg.
Nord-Miami, ni år tidligere.
- Går det bra med veksthuset, John?
- Alt går bra, onkel Jim.
Det siste året har vært en drøm.
Vi er snart kvitt gjelda.
Amen, kjære, jeg er så stolt av deg.
- Hvem er døde?
- Rør deg ikke, sir.
Fortell meg hvem som er døde.
Hvem er døde?
Jeg drepte min mor... og min onkel.
Det var sånn jeg mistet fortennene.
Kona mi lå i koma i tre uker.
Hun skilte seg fra meg
da hun kom til bevissthet.
Jeg tror at hvis jeg nesten døde,
så ville jeg også gå fra ekteskapet.
Hvorfor det?
Fordi jeg kunne det.
Det er som en fribillett.
Ingen kan dømme deg
hvis du nesten har dødd.
Vel, jeg dømte henne.
Kanskje jeg også ble dømt.
En måned senere-
- feide orkanen Andrew
ned som en Guds engel-
- og raserte alt jeg hadde igjen.
Alt.
Jeg visste at jeg ikke ville orke
å begynne med et nytt veksthus-
- så da seminolene ringte-
- og ville ha en ekspert for å få i gang
sitt veksthus, så tok jeg jobben.
Jeg ville ikke gi dem et
konvensjonelt sted med potteplanter.
Jeg ville gi dem noe-
- storslagent, forstår du?
Ja, jeg forstår, John.
Jeg forstår.
"Jeg ville gi dem noe storslagent."
Det er vakkert skrevet.
- Stemmen din er så unik.
- Mange takk.
- Vi er store fans.
- Takk.
Laroche er en morsom type.
Det er morsomt og originalt.
Og på en måte trist.
Så, hva er det neste?
Random House har
bedt meg om å utvide den-
- til en bok, så det vil jeg gjøre.
Susan, vi vil virkelig
gjerne ta opsjon på dette.
- Vil dere gjøre den til en film?
- En film.
Det er virkelig...
- Hvordan høres det ut?
- Veldig spennende.
Jeg hadde ikke tenkt på det.
Jeg har aldri skrevet et filmmanus.
Å, vær ikke bekymret.
Vi har filmforfattere til å gjøre det.
Hei, superstjerna!
Det er Marty, superagenten.
Det er gått 13 uker og Valerie
er ivrig etter å se et utkast.
Kunne du la henne få et
på mandag, ville det være flott.
Ring meg når du hører dette.
Adios, amigo.
ORKIDÉTYVEN av Charlie Kaufman
Basert på Susan Orleans bok
Hva ler du av?
- Du er et geni.
- Hvilken replikk?
Du er et geni.
"Vi ser orkidéjegeren Augustus Magary.
Han har en skitten fille rundt hodet
for å dempe den uutholdelige smerten.
Buksebaken hans er sleip og svart av
***-lekkasjen som skyldes dysenteri.
Han stønner for hvert prøvende skritt
gjennom den vilt overgrodde jungelen.
Det går til helvete.
Vi åpner med Laroche.
Han er morsom. Han sier:
"Jeg elsker å mutere
planter. Det er morsomt."
Vi viser blomster,
og rettssaken.
Laroche sier: "Jeg muterte som barn.
Det er derfor jeg er så smart. Morsomt.
Vi åpner i tidenes morgen.
Nei, Laroche kjører.
Gærne hvite mann!
Jelly Belly kommer og tar deg!
Jeg vet ikke hvordan jeg skal bearbeide
dette. Skulle aldri påtatt meg det.
Ser du henne?
Jeg har tatt henne i rumpa.
Nei, jeg kødder bare.
Kanskje jeg kan hjelpe.
Den handler om blomster.
OK.
Men den handler ikke
bare om planter.
Du har denne gærne plantefyren.
Han er morsom.
Ikke sant?
"Det er ikke nok om ham
til å fylle en bok."
"I lange avsnitt skriver
Orlean digresjoner."
"Ingen fortelling forbinder avsnittene."
Kritikk i Times.
Jeg kan ikke strukture dette.
Det er rent New Yorker-stoff.
Jøss. Henne skulle
jeg gjerne ta i rumpa.
- Unnskyld.
- Boka har ingen handling!
OK, finn på en.
Ingen her i byen kan finne
på så sprø historier som deg.
- Du er kongen.
- Jeg vil ikke gjøre det denne gangen.
Det er en annens materiale.
Jeg har et ansvar...
Jeg ville vokse som forfatter.
Jeg ville gjøre noe enkelt.
Vise folk hvor
fantastiske blomster er.
Er de fantastiske?
Jeg vet ikke.
Jeg tror det.
Du må få meg ut av dette.
Du har holdt dem varme i måneder nå.
Å ikke gi dem noe nå, ville være
et forferdelig trekk for karrieren.
Det går fantastisk med manuset mitt!
Jeg utvikler et bildesystem.
Da temaet er splittet personlighet,
bruker jeg knuste speil som motiv-
- for å vise hovedfigurens
fragmenterte jeg.
Bob sier at et bildesystem øker
den estetiske kompleksiteten enormt.
- Du låter som om du er i en kult.
- Nei, det er bare god skriveteknikk.
Jeg har laget en kopi
av McKees ti bud til deg.
Jeg har hengt opp en
til hver av oss!
ROBERT McKEES TI BUD
Det skulle du ikke ha gjort.
De er til ekstrem hjelp.
Jeg legger inn en sang...
"Happy Together".
Lar rollefigurene synge og danse.
Jeg tenkte det ville bryte spenningen.
Jeg var nervøs for å legge
inn en sang i en thriller-
- men Bob sier at "Casablanca", et av
de beste manuser som er skrevet, -
- gjorde nettopp det...
blandede genrer.
Jeg har ikke sovet på en uke.
Jeg må legge meg.
OK. God natt.
John, det er Susan igjen.
Hei, Susie-Q!
Hvordan går det?
Flott. Jeg lærer
meg å bruke internett.
Jeg selger pornografi.
Det er forbløffende hva folk
betaler for å se bilder av jenter.
Det spiller ingen rolle
om de er stygge eller feite.
- Vel, det høres bra ut.
- Det er fantastisk.
Jeg føler at jeg er en plage, men
jeg har ennå ikke sett et spøkelse.
- Jeg håpet at du kunne?
- Ja, jeg skal ta deg med dit.
- I morgen.
- Er det sant?
Mange, mange takk!
Pokker.
Det er for mange ideer
og ting og mennesker.
For mange retninger å gå i.
Jeg begynte å tro at grunnen til at
det er viktig å elske noe lidenskapelig-
- er at det reduserer verden
til en mer håndterlig størrelse.
For en søt, trist innsikt.
Så sant.
Jeg liker å se på deg.
Jeg liker å se på deg også, Charlie.
Jeg vet ikke hvordan
jeg skal gjøre dette.
Jeg er redd for at jeg skuffer deg.
Du har skrevet en nydelig bok.
Jeg får ikke sove.
Jeg mister håret.
Jeg er feit og frastøtende.
Du er ikke det.
Du er ikke det.
Bare begrens den, skjønner du?
Fokuser på en ting i historien.
Finn bare den tingen-
- som du elsker lidenskapelig-
- og skriv om den.
Vi ser Susan Orlean, sart,
hjemsøkt av ensomhet, skjør, vakker.
Hun ligger våken ved siden
av sin sovende, ufølsomme mann.
Fortellerstemmen hennes begynner.
"Jeg antar at jeg har én lidenskap
som ikke gjør meg forlegen."
"Jeg vil vite hvordan det
føles å elske noe lidenskapelig."
Morn.
Hei, dere to.
Tidlig oppe til en forandring.
- Du er i godt humør.
- Jeg har det bra. Har noen nye ideer.
Herregud, dere er så smarte!
Det er som en hjernefabrikk her inne.
- Jeg har også noen ideer i dag.
- Han har noen som er virkelig gode.
Du vet, på en slags Donaldsk måte.
Jeg legger inn...
Hei! Hva?
Jeg legger inn
en forfølgelsesscene.
Morderen flykter til hest med jenta.
Snuten forfølger dem på motorsykkel.
En kamp mellom motorer og hester,
teknologi mot hest.
Men de er fortsatt
én person, ikke sant?
Vel, det blir den store avsløringen.
- Det låter spennende.
- Takk, mann.
Der ser du, jeg sa
at han ville like det.
Du er min muse.
Det er du.
Jeg elsker å være din muse.
Det er jeg så glad for.
Jeg skal hente noe til Kaufman.
- For et sammentreff, å se deg her.
- Skulle ha ringt deg. Jeg var bortreist.
- Det er OK.
- Det går veldig bra nå.
Flott.
Jeg gleder meg til å se noe.
Sett deg,
jeg er her sammen med Susan.
Hun er dødsspent på å få møte
deg, så sett deg ned.
Er Susan Orlean her?
Ja, hun er i byen for en opplesning
eller noe sånt. Hun tar en telefon.
Sett deg.
Hun er dødsspent på å få møte deg.
Jeg bør vel gå.
Jeg skulle gjerne treffe henne også-
- men jeg vil ikke være bundet.
Når du møter en som du allerede
har skrevet om, -
- blir det vanskelig å skille.
Jeg snakker med deg snart.
Jeg er nesten ferdig.
Og si til Susan at jeg svært
gjerne vil treffe henne senere.
OK.
Dette er ikke Susan Orleans historie.
Jeg har ingen forbindelse med henne.
Jeg forstår ingenting utenfor min
egen lille patetiske eksistens.
Det er som om jeg bare er kvalifisert
til å skrive om meg og mitt.
Vi åpner med Charlie Kaufman,
feit, gammel, skallet, frastøtende-
- som sitter i en restaurant
sammen med Valerie Thomas-
- en nydelig, høyreist filmprodusent.
Kaufman, som prøver
å få et skriveoppdrag-
- og vil imponere henne, svetter intenst.
Feit, skallet Kaufman, går
frem og tilbake i soverommet sitt.
Han snakker inn i den bærbare
båndopptageren sin og sier:
"Charlie Kaufman, feit, skallet, gammel
sitter sammen med Valerie Thomas."
Kaufman runker motstrebende
til omslagsfotoet av...
Hva vil du?
Jeg har gjort ferdig manuset mitt.
Jeg er ferdig.
Vil du vise det til agenten din?
Det heter "De tre".
Takk. Og takk for ideen din.
Jeg har forandret litt på den.
Nå skjærer morderen biter av kroppene
og tvinger ofrene til å spise dem.
Caroline har en tatovering
av en slange som svelger sin egen hale.
- Ourobouros.
- Jeg vet ikke hva det betyr.
- Slangen kalles Ourobouros.
- Jeg tror ikke det.
Vel, det er kult, fordi når han
tvinger kvinnen som egentlig er ham-
- til å spise seg selv,
så spiser han seg selv til døde.
Jeg er gal.
Jeg er Ourobouros.
- Jeg vet ikke hva det betyr.
- Jeg skrev meg selv inn i manuset.
Det er da litt sært, hva?
Det er selvnytende.
Det er narsissistisk.
Det er egosentrisk.
Det er patetisk.
Jeg er patetisk... feit og patetisk.
Du hadde sikkert gode grunner,
Charles. Du er kunstner.
Grunnen er at jeg ikke tør å snakke
med forfatteren. Jeg er patetisk.
Jeg aner ikke hva jeg skal skrive. Jeg
kan ikke gjøre blomster fascinerende.
- Jeg er elendig.
- Er jeg med i manuset?
Jeg drar til New York. Møter henne.
Det er dét jeg må gjøre.
Bli ikke sint, men Bob har et
seminar i New York denne helgen.
Så hvis du står fast...
Og så sa hun:
"Laroche er en morsom type."
Jeg er en morsom type.
Hvem skal spille meg?
Jeg må skrive boka først, John.
Så får de noen til å skrive manuset.
Jeg synes at jeg burde spille meg.
De fleste mennesker
lengter etter noe usedvanlig-
- noe så inspirerende at de ville
risikere alt for den lidenskapen-
- men få vil gjøre det.
Den er meget kraftfull.
Og det er berusende å være
i nærheten av en som er-
- så levende.
Følg meg! De er i nærheten.
Får jeg stille deg
et personlig spørsmål?
Vi har ikke gått oss vill!
Jeg har gjort dette en million ganger.
Når alt holder på å ta livet av meg,
sier jeg "til helvete" og går rett fram.
Solviser.
Jeg stiller opp denne, vi venter
i noen minutter, så kan vi se-
- hvilken vei sola beveger seg.
Vi skal mot sørøst.
Så, samler du på noe?
Nei, egentlig ikke.
Vel, du vet...
Det handler egentlig ikke
om å samle tingen.
Det handler om
å være i stand til...
Det jeg liker ved computere er
at jeg kan fordype meg i dem-
- men de er ikke noe levende som jeg
må forlate eller la dø eller noe sånt.
- John, beklager, jeg bare...
- Ok.
OK. Til helvete med solviseren.
Jeg vet hvordan vi
skal komme oss ut herfra.
Jeg kjenner denne sumpen
like godt som bukselomma mi!
Du er som alle andre. Jævla igler!
Du knytter deg til meg, -
- suger meg tom og spytter meg ut.
Hvorfor kan du ikke få deg
et eget liv? Egne interesser.
Jævla bortskjemte megge!
Livet så ut til å være fylt av ting som
var nøyaktig som spøkelsesorkideen.
Vidunderlige å tenke seg og
lette å forelske seg i, men-
- litt fantastiske-
- og flytende-
- og utenfor rekkevidde.
Tre år senere
"...men litt fantastiske
og flytende og utenfor rekkevidde."
Det er Marty. Har det hjulpet å snakke
med forfatteren? Hva heter hun igjen?
Susan Orlean. Det har vært OK.
Gjør du noen framgang?
Valerie puster meg i nakken.
- Du kan ikke presse fram inspirasjon.
- Ok. Greit.
Den andre grunnen til
at jeg ringte var "De tre".
- Det er fantastisk!
- Jeg vet ikke hva det er.
Donalds manus. En smart, skarp thriller.
Det beste manuset jeg har lest i år!
Bra.
Jeg skal selge det for en formue.
To talentfulle fyrer i samme familie!
Kanskje din bror kan
hjelpe deg med orkidégreia.
Marty, ikke si det.
OK. Bare en tanke, kompis.
Han er jævla god til å strukturere.
- Jeg må legge på.
- OK. Adios amigo. Bli ferdig med det...
Faen!
ROBERT MCKEES
MANUS-SEMINAR
Takk, takk.
Vi har tre lange dager foran oss.
Om noen år vil dere
befinne dere i et flott party-
- og gratulere dere selv for at dere
tilbrakte en hel helg innelåst i et rom-
- med en drittsekk fra Hollywood
for kunstens skyld.
Jeg er patetisk. Jeg er en taper.
Hva er substansen i å skrive?
Jeg har mislykkes. Jeg har panikk.
Jeg har solgt meg.
Jeg er verdiløs.
Hva i helvete gjør jeg her?
Hva gjør jeg her? Faen!
Det er svakheten min, mangelen
på overbevisning som fører meg hit.
Regler for kort vei til suksess.
Jeg er her fordi mitt hopp ned
i avgrunnen ikke har ført til noe.
Er ikke det faren
ved å prøve noe nytt?
Jeg burde gå. Begynne på nytt.
Se dette prosjektet i øynene...
Gud hjelpe dere hvis dere bruker
fortellerstemme! Gud hjelpe dere!
Det er slapp, slurvete skriving!
Enhver idiot kan skrive en voice over
for å forklare hva en rollefigur tenker.
OK. En times lunsj.
Dere kan ikke ha en
hovedrolle uten begjær!
Det holder ikke!
Det er bare tull!
Skjønner dere? Bra.
Noen fler?
Sir, hva om en forfatter vil skape
en historie hvor ingenting skjer?
Hvor menneskene ikke forandrer seg
eller får noen åpenbaringer.
De kjemper, er frusterte
og ingenting løser seg.
- Som i den virkelige verden.
- Den virkelige verden?
Ja, sir.
Den virkelige jævla verden.
Først: Hvis du skriver et manus-
- uten konflikt eller krise,
vil du kjede publikum i hjel.
Og skjer det ingenting i verden?
Er du gått fra vettet?
Folk blir myrdet hver dag.
Det skjer folkemord, krig, korrupsjon.
Hver dag, et sted i verden, er det noen
som ofrer livet for å redde en annen.
Hver dag er det noen som
bevisst bestemmer seg for-
- å ødelegge en annen!
Folk finner kjærlighet!
Folk mister den!
Et barn ser på at moren blir
slått i hjel på en kirketrapp!
En sulter! En annen sviker
sin beste venn for en kvinne!
Kan du ikke finne
sånt i livet, da min venn-
- vet du ikke en dritt om livet!
Og hvorfor faen kaster du bort mine
to verdifulle timer med filmen din?!
Jeg har ikke bruk for den!
Jeg har faen ikke bruk for den!!!
OK, takk.
- Takk skal du ha.
- Ingen årsak.
Mr. McKee!
Jeg er fyren du skjelte ut i formiddag.
- Jeg trenger mer.
- Jeg sa at det ikke skjer ting i livet.
- Greit. OK. Hyggelig å treffe deg.
- Jeg må snakke med deg!
At jeg står her er skremmende.
Jeg er ikke flink med mennesker.
Men det du sa rystet
meg inntil beinet.
Det er ikke om hva jeg velger å skrive,
det er om mine valg som menneske.
Vel, jeg kunne trenge
en drink, min venn.
"...men litt fantastiske og
flytende og utenfor rekkevidde."
Hva skjer så?
Det er slutten på boka.
Jeg ville presentere den enkelt, uten
særlig karakterutvikling eller følelser.
Vise blomster som Guds mirakler.
Vise at Orlean aldri så
spøkelsesorkideen i blomst.
Den handlet om skuffelse.
Jeg skjønner.
Det er ingen film.
Du må gå tilbake, legge inn drama.
Jeg kan ikke.
Jeg har side på side med dårlige
begynnelser og gale angrepsvinkler.
- Jeg er langt over fristen.
- Jeg skal fortelle deg en hemmelighet.
Det er siste akt som lager filmen.
Overrask dem på slutten, så har du
en suksess. Du kan ha feil, problemer, -
- men overrask dem på slutten,
så har du en suksess.
Finn en slutt, men juks ikke.
Og prøv deg ikke på å legge
inn en deus ex machina.
Rollefigurene dine må forandre seg.
Og forandringen
må komme fra dem selv.
Gjør det, så går det bra.
Lover du det?
Mr. McKee.
- Har du tatt kurset mitt tidligere?
- Broren min har tatt det.
Tvillingen min, Donald.
Han fikk meg til å komme.
Tvillinger som skriver for film?
Julius og Philip Epstein-
- som skrev "Casablanca"-
- var tvillinger.
- Du nevnte det på kurset.
- Beste manuset som er skrevet.
De store forfatteres residens.
Hvordan går det med turen?
Kommer du overens med journalisten?
Jeg ringte for
å gratulere deg med manuset.
Er det ikke flott? Marty sier at
han kan få 660, og 1,5 i bonus.
- Det er fantastisk, Donald.
- Takk for all hjelp.
- Jeg var ikke noen hjelp.
- Du lot meg bo i huset ditt.
Og integriteten din
fikk meg til å prøve.
Det har vært litt av en tur.
Catherine vil spille Cassie.
Åh, vær så snill!
Vær så snill, Donald.
Catherine Keener?
Er hun i hjemme hos meg?
Vi spiller Boggle. Hun er fantastisk.
Du burde bli kjent med henne.
Ja. Vel, hør her...
Jeg tenkte...
Kanskje du ville komme og
være sammen med meg i New York.
Herregud, ja!
Jeg vil vise manuset
mitt til noen mennesker-
- og kanskje du også kunne lese det.
Selvfølgelig.
Jeg ville bli smigret.
Takk, Charles.
OK, ha det.
Så, hva ville du gjøre?
- Manuset gjør på en måte narr av meg.
- Beklager. Jeg prøvde noe.
- Det gjør ikke noe. Det er morsomt.
- Bra. OK.
Så hva ville du gjøre?
Du og jeg er så forskjellige...
vi har forskjellige talenter.
Bare for moro skyld, hvordan ville
den store Donald avslutte manuset?
Hold kjeft. "Den store Donald".
Jeg føler at du mangler noe.
Hva da?
Jeg gjorde litt research på flyet.
"Lblant viser det seg at
historien inneholder noe mer.
Et glimt av livet som utvider seg som
japanske papirballer du slipper i vann-
- og blir til blomster som er
så vakre at du ikke kan tro at-
- på et tidspunkt så du bare
en papirball og et glass vann."
Det rimer ikke. Hun sa at
hun ikke brydde seg om blomster.
- Det er bare en metafor.
- Men for hva?
Hva gjorde den papirballen til
en blomst? Det står ikke i boka.
Jeg vet ikke.
Du konstruerer ting.
Kanskje. Jeg tror at du
må snakke med denne kvinnen.
Jeg kan ikke.
- Det er sant.
- Jeg går. Jeg later som jeg er deg.
Jeg vil det. Vi skal komme til bunns
i dette. Vi skal fikse filmen din, bror.
Du må være nøyaktig som meg.
Jeg har et rykte å ta vare på. Du kan
ikke være en tosk eller en drittsekk.
Jeg er ikke en drittsekk.
Du vet hva jeg mener.
Ingen flørting. Ingen grove vitser.
Le ikke sånn som du pleier.
Jeg skal ikke le. Jeg må få folk
til å tro at jeg er deg. Det er en ære.
Nå får jeg vel ta
fram de store kanonene.
Har du kontakt med Laroche?
Jeg spør fordi jeg mellom linjene
oppdaget en viss tiltrekning til ham.
Vårt forhold var et rent
reporter/objekt forhold.
Det oppstår en viss intimitet-
- i et sånt forhold.
Jeg var per definisjon så
interessert i alt han hadde å si.
Men forholdet slutter når boken slutter.
Løgn og bedrag.
Ingenting, jeg har
bare ett spørsmål til.
Hvis du kunne spise middag med en
historisk person, hvem ville du velge?
Vel, da må jeg si-
- Einstein, eller-
- Jesus.
Utmerket. Interessant svar.
- Hun lyver!
- Hva? Hva har hendt?
Ingenting.
Hun sa alt riktig.
- For riktig.
- Kanskje fordi det er sant.
- Dummet du meg ut?
- Folk som svarer for riktig er løgnere.
Alle sier Jesus og Einstein...
det er et ferdigpakket svar.
- Jesus og Einstein?
- Jeg har en idé. Jeg trenger en kikkert.
Hva er Jesus og Einstein?
Kom igjen!
Syng med meg!
Hvorfor trenger du en kikkert?
La oss gå. La oss gå.
Hun la på røret.
Hun er opprørt.
Slutt å se på henne.
Hun gråter.
Hun sitter ved computeren.
Dette er moralsk uforsvarlig.
United-
- til Miami-
- elleve-
- femti-fem i morgen.
- Trodde hun var ferdig med Laroche.
- Foreldrene hennes bor i Florida.
Det der var ingen telefon
til foreldrene, min venn.
- Si ikke "min venn".
- Det kommer en fyr inn.
Flott.
Det må være mannen hennes.
Men, hun oppfører seg underlig
mot ham. Synes du ikke det?
Hva skjuler hun for ham?
Kanskje hun er lesbisk og ikke vet
hvordan hun skal fortelle ham det.
- Har du sjekket Laroches pornoside?
- Nei, jeg prøver å lese.
Jeg skal se på pornosiden.
Research.
Si det ikke til gamla.
- Mener du mor?
- Nei, jeg mener ikke til mor.
- Vi bør dra til Miami i morgen.
- Glem det.
Noen av disse bertene ser OK ut.
Gjett hva? Vi drar til Miami.
- Jeg sa nei!
- Jeg sa ja, baby. Kom hit.
Det jeg etterhvert forsto var
at forandring ikke er et valg.
Ikke for en planteart,
og ikke for meg.
Det skjer, og du er forandret.
Fakahatchee, 3 år tidligere.
Forskjellen på meg og planten er at
etterpå løy jeg om endringen, i boken.
Overfor min mann lot jeg
som om alt var som før.
Men det skjedde noe
i sumpen den dagen.
Se!
Jeg sa at jeg ville
finne Fakahatchees juvel.
Det er en blomst.
Det er bare en blomst.
Når jeg først er her
kan jeg like gjerne ta den.
Jøss, pornosida mi
kommer til å bli stor.
Hør her, det er noe jeg
ikke har fortalt deg.
Jeg vil fortelle deg
om spøkelset. OK?
Jeg tenkte at det kunne
være til hjelp for deg.
Jeg hadde nettopp
begynt i veksthuset.
En kveld dro jeg
tilbake for å hente noe.
De ville ha spøkelset
for å utvinne stoffet i den.
Det hadde vært en seremoniell greie,
men de unge gutta likte å bli stein.
- Så Mathew var en av guttene som?
- Ja.
Matthew levde på det
før de gikk tom.
Det var en dag han ble-
- fascinert av meg.
Av håret mitt-
- og tristheten min.
Det virker sånn.
Det var det jeg ville fortelle.
Jeg tror du ville like det. Det virker
som det hjelper folk å bli fascinert.
Jeg kan trekke det ut.
Jeg vet hvordan, jeg har sett det.
Jeg er vel den eneste hvite mann
som vet det. Jeg vil gjøre dette, Susie.
Jeg er ferdig med orkideer, Laroche.
Det er John.
Fikk du pakka mi?
John?
Johnny.
Hei, John.
Jeg er veldig glad nå.
Vel, det er jeg glad for.
Veldig glad.
John?
Vil du gjøre sånn?
Nei. Fortsett.
Nei. Nei.
Jeg prøver å lage en summetone.
Du må holde den-
- så blir jeg med og sammen...
Jeg greier det ikke alene.
Hvilken vil du at jeg skal lage?
Ja! Ja!
Sånn ja.
- Sånn er den.
- Vi har den.
Det er faen så fantastisk.
Blir du noen gang ensom, Johnny?
Jeg var en rar ungdom.
Ingen likte meg.
Men jeg tenkte-
- at hvis jeg ventet
lenge nok, så ville noen-
- komme og bare-
- du vet-
- forstå meg.
Som min mor.
Men bare en annen.
Hun ville se på meg-
- og stille si:
"Ja."
Så enkelt.
Og jeg ville ikke lenger være alene.
Jeg ønsker at jeg var en maur.
De er så skinnende.
Du skinner mer
enn noen maur, kjære.
Det er det sø*** noen
noensinne har sagt til meg.
Vel, jeg liker deg, det er derfor.
Florida, tre år senere.
Jeg kikker litt nærmere.
Vent her.
Vent!
Jeg burde gå.
Jeg mener, jeg burde
gjøre det, ikke sant?
Jeg mener, det er min...
Jeg var...
Sett i gang, bror.
Du er mannen.
Riv dem!
Bare riv dem.
Jeg vet ikke hva som
er kommet over deg, kjære.
Du kom over hele meg sist
jeg var her, såvidt jeg husker.
I svarte!
Kom inn hit!
Hold kjeft, for faen!
- Ned med deg!
- Hvem er det?
- Hvem i helvete er du?
- Jeg er bare... lngen.
Vent litt. Vet du hvem...
Han er den filmforfatteren.
Hva, fyren som bearbeider boka di?
Det er jo vilt.
Hyggelig å treffe deg.
Hei, kompis... hvem skal spille meg?
Jeg... Det vet jeg ikke.
Jeg synes at jeg burde spille meg.
- Har han fulgt etter meg?
- Nei. Jeg bør gå.
Hyggelig å treffe deg.
La meg gi deg nummeret mitt.
Jeg liker ikke dette, Johnny.
Hvorfor er han her?
Hvorfor har han fulgt etter meg?
- Hva vet han?
- Jeg vet ingenting.
- Han så drivhuset.
- Skitt!
Skitt.
- Kommer du til å skrive om dette?
- Jeg vet faktisk ikke hva "dette" er.
Han lyver.
- Hold ham.
- Bli her!
- Vi må drepe ham.
- Hva?!
- Hva skal vi gjøre?
- Sett deg!
Susie, du må roe deg ned.
Du er litt opphisset.
Du vet ikke...
Vi kan ikke la ham skrive om meg.
Jeg kan ikke la folk få vite om oss.
Og om dette.
Hvorfor det?
Skammer du deg over meg, Susie?
Nei det er ikke det.
Hvordan kunne du overhodet tenke det?
Jeg er profesjonell journalist.
Stoffet og...
Vi kan ikke drepe noen.
OK.
Jeg skal gjøre det.
Alene.
- Kom igjen!
- Jeg skal ikke si det til noen!
Sett ham i bilen!
Stans motoren og kom deg ut.
Løp!
Susan!
Hva i helvete var det?
Jeg vet ikke.
Jeg så det ikke.
Faen!
Kom! Hjelp meg å finne lykta!
Så det var en fyr?
Ja.
Feit.
Det var alt jeg så.
Dette er latterlig.
Vi må dele oss.
Jeg kan ikke være der ute alene.
Det gjør jeg ikke.
- De kommer til å finne oss.
- Jeg tror ikke det.
Jeg vil ikke dø, Donald.
Jeg har kastet bort livet mitt.
- Nei da. Og du kommer ikke til å dø.
- Jeg har kastet det bort.
Jeg beundrer deg. Jeg har
tilbrakt livet helt paralysert-
- og lurt på hva folk synes om
meg, og du er bare likegyldig.
Jeg er ikke likegyldig.
Du forstår ikke.
Jeg mener det som et kompliment.
Det var en gang på videregående.
Jeg så på deg gjennom bibliotekvinduet.
Du snakket med Sarah Marsh.
- Jeg var så forelsket i henne.
- Jeg vet det.
Du flørtet med henne og
hun var virkelig søt mot deg.
Det husker jeg.
Så, da du gikk-
- gjorde hun narr av deg
overfor Kim Canetti.
Og det var som om de lo av meg.
Du visste ingenting om det.
Du virket så lykkelig.
Jeg visste det.
Jeg hørte dem.
Så hvorfor var du da så lykkelig?
Jeg elsket Sarah, Charles.
Den kjærligheten var min.
Jeg eide den.
Selv Sarah hadde ikke
rett til å ta den fra meg.
Jeg kan elske hvem jeg vil.
Men hun syntes at du var patetisk.
Det var hennes sak, ikke min.
Du er det du elsker-
- ikke det som elsker deg.
Det bestemte jeg meg for,
for lenge siden.
Hva er det?
- Takk skal du ha.
- For hva?
Hør. Jeg hører dem.
Jeg hører dem.
Jeg hører at de puster.
Charlie?
Gutter!
Hvor er varebilen?
- Er den borte?
- Jeg vet ikke.
Kanskje.
John? John!
Skitt!
Jeg kan ikke tro at jeg ble skutt.
Er det ikke for jævlig?
Hold kjeft. Slutt å le.
Donald?
Det går nok bra, Donald.
Du må bare ikke sovne.
Ikke sov. Se på meg.
Se på meg, Donald.
Se på meg.
Opp med øynene.
Donald, vær så snill å åpne øynene.
Vær så snill å åpne øynene, Donald.
Donald! Åpne øynene!
Tenk på deg og meg
det gjør jeg
Jeg tenker på deg dag og natt
for det er rett
Å tenke på den du har kjær
Hold henne tett
Så lykkelige sammen
Se på meg. Se.
Tenk på deg og meg
det gjør jeg
Hjelp!
John!
Beklager-
- men jeg må gjøre dette, kompis.
Jeg er ingen morder.
Sett deg selv i vår...
Hjelp!
Din feite drittsekk!
- Han er død!
- Hold kjeft!
Din taper!
- Hold kjeft!
- Din feite jævel!
Faen ta deg, kvinnfolk! Du er bare
en ensom, gammel, patetisk narkoman!
Å, Herregud.
Det er over.
Alt er over.
Jeg gjorde alt feil.
Jeg vil ha tilbake livet mitt.
Jeg vil ha det tilbake
som det var før alt ble ødelagt.
Jeg vil være baby igjen.
Jeg vil være ny.
Jeg vil være ny.
Mor.
Charles?
Charles, er det deg?
Charles, hva er i veien?
Er alt bra med deg?
Donald sier:
"Det var hennes sak, ikke min.
Du er det du elsker,
ikke det som elsker deg.
Det bestemte jeg meg for,
for lenge siden."
Kaufman begynner å gråte.
Han prøver å takke sin bror,
men greier ikke å sette ord på det.
Hvordan går det med deg?
Jeg er OK.
Jeg savner ham.
Hvordan går det med manuset?
Jeg er nesten ferdig.
Godt jeg kan begynne med noe annet.
Det tror jeg nok.
Går det bra med deg?
I januar dro David og jeg til Praha.
Det var et høydepunkt.
Det høres flott ut.
- Det er et fantastisk dukketeater der.
- Jeg har hørt det.
Og så er det en kirke som er
dekorert med hodeskaller og bein.
Førti tusen hodeskaller og bein.
Jeg tenkte på deg da jeg var der.
Jeg er sammen med en annen.
Hvorfor gjør du dette nå?
Jeg elsker deg.
Jeg må gå.
Jeg har ting jeg må gjøre...
Jeg skal reise bort i helgen
og jeg har en million ting.
Jeg elsker deg også, vet du.
Jeg må hjem. Jeg vet hvordan
jeg skal fullføre manuset.
Kaufman kjører hjem
etter lunsj med Amelia-
- og vet hvordan han
skal fullføre manuset.
Skitt, det er fortellerstemme.
McKee ville ikke like det.
Hvordan kan jeg ellers vise
hva han tenker? Jeg vet ikke.
Hvem bryr seg om hva McKee sier?
Det føles helt riktig.
Jeg lurer på hvem som skal spille meg?
En som ikke er for feit.
Jeg liker Gerard Depardieu,
men han greier vel ikke aksenten.
Vel, det er ferdig... og det er da noe.
Så, Kaufman-
- kjører fra sitt møte med Amelia,
fylt av håp for første gang.
Jeg liker dette.
Dette er bra.