Tip:
Highlight text to annotate it
X
Herkules, nei!
Zevs!
Han lever! Drep ham!
Hevn barna mine!
- Han ble rammet av vanvidd.
- Han har drept barna mine!
Zevs straffer ham med sin lynstråle.
Og den dommen er jeg tilfreds med.
Du er redd for å kreve hans død
fordi han er sønn av din gud.
En klok mann frykter sin gud.
Jeg opphever hans ekteskap
og viser ham bort fra Theben.
Men livet hans ligger i Zevs' hender.
La ham oppsøke orakelet i Delfi -
- og finne en måte
å sone sin synd på.
Deianeira...
Å, nei!
- Hvor lenge har jeg ...?
- I mange dager.
Har du tatt deg av meg hele tiden?
Jeg og Linos.
Jeg fortjener ikke så trofaste
venner. Dere skulle ha latt meg dø.
- Nei.
- Jeg har ikke mer å leve for.
Kroppens sår kan leges,
men ikke sjelens.
- Det kan bare du selv gjøre.
- Hvordan?
Vær sterk.
Og hold ut det du må holde ut.
Har du mareritt igjen?
Eller minner ...
Kall det drømmer.
Mørke drømmer.
De er ikke bare mørke. Noen av dem
kunne fått en jomfru til å rødme.
Bare drømmer ...
I min drøm i natt -
- ble jeg rådet til
å oppsøke orakelet i Delfi.
- Kreon foreslo det.
- Hvordan kan jeg sone min handling?
Jeg har drept mine barn.
Zevs ga deg ingen grunn.
Du må oppsøke orakelet.
Delfis prestinne,
jeg er Herkules.
Jeg har begått en fryktelig udåd.
Hvordan kan jeg sone mine synder?
Fra død og vanære
skal Herkules reise seg.
Tiresias?
Er du orakelet i Delfi?
Liksom naturen har jeg mange sider.
Én ting er alltid mange ting,
men det handler om likevekt.
Ingen gåter, mannekvinne.
Hvordan blir jeg,
som du sier, gjenfødt?
Megara har ektet Evrysthevs.
Du skal overgi dine krefter og
din stolthet for å tjene deres ære.
Seks ganger må du tjene dem.
Tre gang for dine tre drepte barn.
Og tre ganger for Herkules.
Død som en helt, død som en gud.
- Og gjenfødt som menneske.
- Han er ikke død som helt eller gud.
Rolig, Linos.
Orakelet har rett.
Jeg tror Zevs' lynstråle
skulle ha drept meg.
Zevs vil ikke ydmyke sin sønn overfor
fienden. Jeg er ikke udødelig.
Gjør din gjerning overfor Evrysthevs,
så blir du kanskje udødelig.
Herkules.
Velkommen til Tiryns, mitt kongerike.
Jeg kommer til deg uten ære.
Naken, men trofast
er jeg kommet for å tjene deg.
Jeg er din vasall.
Jeg er her for å tjene deg.
Vil du tjene meg, morder, så dø!
- Han skal nok dø.
- Du har lovet det.
Jeg skulle bare stole på gudinnen.
Men han lever. Mine sønner er døde.
Dine sønner døde
for å bane vei for dette barnet.
For å gi deg
din prins og din trone.
Gudinnen har lagt Herkules
i dine hender.
Hvordan vil hun overvinne ham?
Jeg har bestemt meg for
ditt første verk.
I det fjerne Stymfalis
er det en sump -
- der det bor en slags "fugler"...
Jeg har hørt om
de stymfaliske fugler. Og sumpen.
Det var en sjø som krydde av
fisk før disse fuglene kom.
Selvsagt vil Evrysthevs
ha dem drept.
Lyren min!
Hvem forstyrrer vår fred?
- Jeg er Herkules.
- Herkules?
- Kjenner dere meg?
- Vi ga deg ditt navn, sønn av Zevs.
Harpyer.
Det er ikke fugler, men harpyer.
Jeg søker de stymfaliske fugler.
Du har funnet dem.
Herkules, i trærne!
Du er fortsatt
den beste skytteren i Hellas.
Det er ingen plass for meg.
Megara blir tykkere for hver dag.
lfikles!
Kast det høyt opp.
Tilgi meg, fetter.
Men jeg vil fortelle om min suksess.
Har du drept harpyene?
Du visste at de var harpyer.
- Det var bare et rykte.
- En fjær beviser ingenting.
- En sønn?
- En datter. En vakker datter.
Hun skal hete lole
etter gudinnens måne.
Nå skal du hvile deg.
Min stakkars søster.
Alkmene, du er forbannet av Zevs,
og du ærer ikke Hera.
Hvorfor drepte du ikke Herkules
slik du skulle?
Du og din søster
skulle ha drept ham.
River du meg ut av min dødssøvn
for å skjenne på meg?
Nei. For å få et svar.
Hvis du ikke er sterk nok
til å drepe Herkules, -
- hvilken av Morens tjenere er det?
Den nemeaiske løven.
Fårene er et lett bytte for løven.
Hvilken narr lar dem gå rundt løse?
Noen redde fjols, fremmede.
Vi er for nedbrutte
til å bry oss om det.
Min landsby brenner tomme likbål
fordi likene ikke er funnet.
- Ingen er vendt tilbake.
- På grunn av løven?
Løven lever ikke av våre dyr,
bare av unge menn.
Først ble de intetanende drept.
Og så dem som ville hevne dem.
Da ingen jaktet på den,
jaktet den på dem.
- Og løven?
- Den venter på tåper som deg.
Høyt oppe på skrenten er dens hule.
Ingen kommer tilbake.
- Ingen?
- Jo, én. Magen var revet opp.
I dødskampen fortalte han om en
vakker kvinne fanget i løvens hule.
- En kvinne?
- Og så døde han.
Ingen kjenner hennes navn,
eller hvordan hun holdes fanget.
- Noen prøvde å redde henne ...
- Men ingen kom tilbake.
- Du kan trekke deg tilbake.
- Sludder!
Jeg har lovet å være
din tjener og skald.
Jeg løser deg fra ditt løfte.
Jeg er også bundet av min kunst.
En dikter skal inspireres.
Prøv kjærlighet. Mine gjerninger
er bare soning for min udåd.
Nettopp. En ufullkommen mann
kan gjøre store ting.
Og en stor mann kan
gjøre ufullstendige ting.
Verken løfter eller dikterens behov
for prat binder oss. Det er vennskap.
Fordi du er min venn,
vil jeg ikke risikere ditt liv.
Jeg vil ikke gå glipp av
en vakker kvinne. En jomfru i nød.
Det er litt av en inspirasjon.
Dette kvadet trenger
en mørkere klang enn det siste.
Jeg har allerede refrenget:
"Og ingen kom tilbake."
Og ingen kom tilbake ...
Og ingen kom tilbake ...
Vekk.
Forsvinn!
Kvinnen, Linos.
Min dame, hjelpen er på vei.
Kyss meg, helt.
Så jeg vet at du er virkelig.
Du er i sannhet vakker.
- Hvor er løven?
- Her!
Linos, buen min!
- Du kan ikke drepe en sfinks.
- Kom an!
Velkommen, Tiresias.
Du har altså forlatt Delfi for å
opprette et alter i Tiryns. Hvorfor?
Mine syner sier at det skjer
store ting under ditt styre.
Jaså?
Jeg skylder deg jo en tjeneste.
Hadde du ikke advart min far, ville
Herkules sittet på tronen i dag.
Eller du, lfikles.
- Hva ser du om min datter?
- Hun bør ikke gifte seg.
Dømmer du min datter
til et barnløst liv?
Hvis hun gifter seg,
dreper hennes mann deg.
Ja.
Hun skal være gudinnens jomfru.
Megara, vi får flere barn.
Bare sett opp ditt alter, Tiresias.
Og mange takk.
Jeg ville heller hatt en sønn.
Rolig, jeg er ikke en av dem.
- Hvem har gjort dette?
- Oksen fra Kreta.
Han kalles "den kretenske oksen".
En okse ...
Våre avlinger og kveg.
Og vårt gull.
Vårt folk er drept eller fordrevet.
Du må gjøre noe.
Skal jeg sende dyrebare soldater
etter en simpel forbryter?
Han er ingen simpel forbryter.
Men du trenger ingen hær.
Du har den rette mannen: Herkules.
Kiron har rett. Herkules kan
overvinne den kretenske oksen.
Gi oss ham!
Han er deres.
Men bring meg oksen i levende live.
Kiron har funnet dem.
De er på vei.
Nestor,
vet dine menn hva de skal?
Gi de svinene som fortjent.
Antaios.
- Du er blitt større, gutt.
- Og sterkere.
Sønn av Moder Jord,
jeg sender deg tilbake i hennes favn.
Du tar feil.
Jorda er Mor Heras livskraft.
- Og kilden til min styrke.
- Herkules, ikke drep ham!
Kiron må hevnes.
- Evrysthevs ville ha ham i live.
- Du får meg ikke i live.
Heras jord sender meg styrke.
Din gudinne kan bli vasket av deg.
Hvor er din dyrebare mor nå?
Oksen.
Han mener
at hans styrke kommer fra jorda.
Sperr ham ikke inne i en kjeller,
men i et tårn. Høyt oppe over bakken.
Sett Herkules fri!
De hyller ham.
Hera spinner sitt nett.
- Evrysthevs mister sin makt.
- Til Herkules.
Bare vent. Moren avslører alt
når tiden er inne.
Belønner kongen Herkules
ved å gi ham friheten?
Jeg er bundet til Evrysthevs.
Hva ber han meg nå om?
Ingenting.
Jeg ber ikke om noe.
Du har fortjent å hvile.
Jeg hyller deg.
Slik alle andre i Tiryns gjør.
Hvil deg, så du er sterk nok til
å hjelpe Tiryns hvis hun kaller.
De sa vi skulle gå hjem. Dette er
det nærmeste jeg kommer et hjem.
Her. Blomsternektar bør
få bukt med løvens lukt -
- så hestene ikke får panikk.
Jeg hadde et syn. Selv da
sfinksens lepper søkte hans, -
- var hennes klør klare
til å røve hans hjerte.
- Gå og prøv det på hestene.
- Ja vel.
Linos lar seg av og til rive med.
Du har gjort det bra.
Tre storverk på bare fire år.
Selv om Evrysthevs kaller deg slave,
hyller folket deg som en helt.
Og trekker deres barn unna meg
hvis jeg kommer for nær.
Jeg finner ikke meningen med livet
som Kiron snakket om.
- Du trenger hvile.
- Nei, bare et sted å høre til.
Jeg hungrer etter et hjem.
Det er det eneste jeg ønsker meg.
Å vite hvem jeg er.
Å vite hvor jeg er ønsket.
Du er ønsket her.
Jeg er velkommen her.
Men det er ikke mitt hjem.
Jeg har ingen kone
som venter meg. Ingen barn.
Jeg så Megaras datter se på meg
fra slottstrappen da jeg dro.
Hun er svært vakker.
Som sin mor.
- Hyllus ...
- Mor!
- Her er en jeg ofte har fortalt om.
- Herkules!
Køllen din.
"Mor"?
Har du brutt dine løfter?
Han er et hittebarn.
Jeg har lært ham mange ting.
Liksom i naturen trenger han
det mannlige og det kvinnelige.
Det må være likevekt.
Nå har jeg deg!
Du skal nok få den en dag,
min skjønne. Det lover jeg.
Men nå må du være subtil som Hera.
Ikke tvinge noe gjennom.
Men nå legger vi den tilbake.
- Han er din fiendes bror!
- Som også er hans fiende.
- Og som kan gjøre krav på tronen.
- Den har jeg allerede gitt ham.
- Hva?
- Jeg gjorde lfikles til min arving.
- Han er den neste i arvefølgen.
- Din datter er den neste!
Hvis hun gifter seg, dør jeg.
Hvis ikke, kan hun ikke få arvinger.
- Kan lfikles det?
- Kan du?
Alle sønnene du hadde i deg,
har du gitt til Herkules.
- Når forteller du ham det?
- Forteller hva da? Til hvem?
Herkules er ikke god i biologi,
men det er jeg.
Jeg kunne
fortelle Herkules om Hyllus.
Jeg kunne fortelle
hvor høyt jeg elsker ham.
Men hvis Evrysthevs kaller, er dere
plutselig borte i et år eller to.
Desto større grunn til
å gjøre mest mulig ut av det nå.
Hva hvis dere ikke kommer tilbake?
Jeg vil ikke gi Hyllus en far
som rives fra ham igjen.
Hvorfor nekter du ham en mor?
Sørg ikke over ditt brutte løfte.
Fortell Herkules at du elsker ham
og at Hyllus er hans sønn.
Lett og løst.
Merk likevekten.
- Fint. Nå skal vi hjem til din mor.
- Allerede?
Jeg er sulten.
Hvem kommer først?
Gled deg, min sønn.
Hera har spunnet sitt nett.
Evrysthevs stoler på deg
og elsker deg.
Hvorfor skal min storhet
komme av hans fall?
Glem hans favntak.
- Nå hviler du i Heras favn.
- Hennes favn er kald.
Og Megara...
Hva har Hera tenkt for henne?
Overlat Megara til meg.
Jeg er Megara.
- Evrysthevs' dronning.
- Jeg hører du er Heras prestinne.
Jeg sykner hen i dette tårnet,
så langt fra Morens favn.
- Hvorfor straffer du meg?
- Det er min mann som straffer.
Fordi du ikke klarte
å overvinne Herkules.
Og du, prestinne ...
Kommer du for å håne meg for det?
Nei.
Jeg er kommet for å søke hjelp.
Moren er alt jeg har igjen.
Takk, prestinne.
Jeg er din ydmyke tjener.
Hva er mitt verk denne gangen?
Du skal temme
de menneskeetende hoppene.
- Det er ikke som avtalt.
- Det er bedre. La henne fortsette.
Finn hoppene på øya Lemnos.
Og tem dem.
Hva skal jeg ta med for
å bevise at hoppene er temt?
Det gylne beltet
som flokkens leder bærer.
Skal Herkules og Linos
av sted allerede?
Tilbake til Theben
for å finne et skip til Lemnos.
Få kjenner de menneskeetende hoppene.
Hvor har du hørt om dem?
Oksen kjenner mange
av Morens hemmeligheter.
Det var en klok tanke,
men du burde ha fortalt oss om det.
Min mann søker
ikke lenger mitt råd.
Du kunne ha sagt det til meg.
lfikles er bare arving
for å sikre oss mot Herkules.
Du kan få flere barn med Evrysthevs.
Hvordan?
Han søker ikke min seng om natta.
Hjelp meg, Alkmene.
Jeg må ha fornærmet Mor Hera.
Kanskje på grunn av
min dumme feil med Herkules, -
- eller fordi jeg fikk hans barn som
jeg dessverre fortsatt sørger over.
Kanskje har jeg
motarbeidet hennes plan.
Hjelp meg å gjøre bot
overfor gudinnen. Bevise min troskap.
Ja, mitt barn.
Hvis jeg kan.
Gi meg noen plikter
under Heras Høstfest.
Du har siden barndommen
lært meg opp til å tjene henne.
La meg bevise hva jeg kan.
Den samme natta
som hoppene på Lemnos løper fram.
Hurtighet og smidighet
er viktigere enn styrke.
Jeg gir deg ti slag
for hver gang du treffer meg.
Jeg trenger bare ett slag.
Hyllus, hva gjør du her?
- Jason, han må tilbake til Theben.
- Nei, vi fortsetter.
Så nå er han ditt ansvar.
Deianeira dreper deg.
Og så dreper hun meg.
- Vent her.
- Jeg vil se deg temme hoppene.
Det er mitt arbeid, Hyllus.
Jeg må gjøre det alene.
- Sørg for at han oppfører seg bra.
- Gjerne.
Velg, Herkules.
Thesevs, hva gjør du her?
Hvem er alle disse kvinner?
Jeg led skipbrudd, og så ble jeg
reddet av min vakre frelserinne.
Hippolyte, dronningen av Lemnos.
Hippolyte fant meg under
mitt ødelagt skip og pleide meg.
Hellas takker deg. Vi har ikke
råd til å miste en sånn helt.
Eller en så god venn.
- Når skal vi temme hoppene?
- De kommer bare én gang i året.
Men hvis det er menn på øya,
vil hoppene ha deres kjøtt.
Året er gått,
og snart kommer hoppene fram.
Du må seile bort med Herkules,
min kjære. Du må vekk herfra.
Ikke uten deg, Hippolyte.
Det har jeg sagt.
- Jeg må først temme hoppene.
- Hvorfor dreper du dem ikke bare?
Vi tjener Hera,
og det er hennes skapninger.
En guddommelig nødvendighet
driver dem til å gjøre det.
Men nå er årstiden kommet.
De kommer snart.
Dere må ikke være her når de kommer.
Herkules, jeg finner ikke Hippolyte.
Kvinnen er forsvunnet.
Takk for at du gir meg mulighet
til å forsone meg med Moren.
- Har du valgt din høstkonge?
- Ja.
Del ut laurbærbladene
blant dine søstre.
Hoppene!
Kom.
Høstkongen er bundet og venter.
Jason, nei!
Vis ham Heras makt.
Si ordene.
Gjør det som må gjøres.
Av vinter kommer vår.
Av død kommer liv.
Av vinter kommer vår.
Av død kommer liv.
- Gi Hera offergavene.
- Nei, mor!
lfikles!
Jo lenger hevnen modnes,
desto søtere blir den.
Jeg elsker henne, Herkules.
Du vet hvordan det er.
Jeg tar henne med.
Ikke drep henne.
Jeg er kommet for å temme hoppene,
ikke for å drepe dem.
Jeg ba dere reise.
Jeg kunne ikke stoppe det.
Det har alltid vært
et av gudinnens mørke ritualer.
Mørket er deg, ikke Hera.
Ritualene er
de dødeliges verk, ikke gudenes.
Du har valgt å la overtro
og tomme ritualer stjele din vilje.
Tror du dette er gudinnens vilje?
Blod og smerte?
I så fall, -
- kan du ta mitt blod.
Gjem deg ikke bak magien som gjør
deg til en bevisstløs, kald skapning.
Og ikke gi Hera skylden
for det som er ditt eget valg.
Det er ikke gudinnens vilje.
Hjelp meg!
lkke forlat hans legeme her.
Det var ikke gudinnen
som var imot meg.
Det var du.
Du ...
Som jeg elsket aller høyest
nest etter Hera.
Du ...
Som siden min tidligste barndom ...
... har innviet meg
i mitt kjønns magi -
- og i Morens hemmeligheter.
Men det var dine hemmeligheter.
Du er bare en bitter, -
- avvist kvinne
som ble fratatt makten.
Og jeg har vært en god elev.
Se på din skapning.
Jeg er som deg.
- Hvordan våger du å gå hjemmefra?
- Jeg har gitt ham skjenn.
Du har ført ham trygt tilbake.
Og deg selv.
- Og meg.
- Linos!
Er Hyllus min sønn?
- Tilgi meg.
- Tilgi deg?
- Når du har gitt meg slik glede?
- For at jeg ikke fortalte det før.
- Det hendte ...
- Jeg husker det. Drømmen.
Du brøt dine løfter for min skyld.
Nå har du et hjem.
- Hvis du vil ha det.
- Det vil jeg gjerne.
Herkules har visst
kvinnene på Lemnos -
- at Mor Hera ikke fins i blodige
ritualer og magiske maktsymboler.
Vi overgir dette til Herkules
som temte hoppene på Lemnos.
Og i overgivelsen
finner vi styrke og seier.
Nei!
Din mor har rett, lole.
Det er mørke i beltets skjønnhet.
Her er beviset for
at verket er fullført.
For å være sikker på
at hoppene ikke løper mer ...
Du har utført noe
som ingen konge kunne klart.
- Zevs ville gledet seg.
- Mor Hera viste meg veien.
Din bror ble dessverre
ofret under den siste høstfesten.
Min mor må være svært ute av seg.
Du har klart verkene med glans.
Og brakt ære over Theben.
Takk, min herre Kreon. Men jeg
har ikke fullført alle mine verker.
Det er to igjen.
Hva er det neste, Evrysthevs?
En kamp. Mellom deg og meg.
Med pil og bue.
Og målet?
- Den keryneiske hinden.
- Nei!
- Du er vel ikke redd?
- Det er mitt verk.
Den som nedlegger dyret, har vunnet.
Og et sideveddemål.
- Taper du, får du et nytt verk.
- Mister jeg ett hvis jeg vinner?
Nei.
Men be meg om enhver annen gunst.
Da ber jeg deg om noe
mens alle disse menneskene ser på.
Hvis jeg vinner,
skal du gjenforene Persevs' slekt -
- ved å trolove min sønn, Hyllus,
med din datter, lole.
- Aldri!
- Megara.
Jeg kan ikke gjøre noe verk
som utsletter min udåd og din smerte.
La oss ikke begrave våre barns
framtid i vår fortids sorg.
Foreningen kan lege det onde blodet
mellom våre familier.
Kanskje også mellom Zevs og Hera.
La oss få slutt på det.
Det er gunsten jeg ber om.
La gå.
Dreper du hinden, tilgir Hyllus
deg aldri. Det er et hellig dyr.
Stol på din lærdom.
Stol på meg.
Du glemmer Tiresias' profeti.
Hvis lole gifter seg,
dreper hennes mann deg.
Jeg er jo
den største bueskytteren i Hellas.
Jeg skal vinne
og bekrefte min makt over Herkules.
Han har aldri vært i din makt.
Han utfører verkene
for sin egen æres skyld.
Din forfengelighet har gjort det
umulig for deg å tilintetgjøre ham.
Men han er ikke tilintetgjort.
For hvert av sine verk gir han meg
enda et stikk i siden.
Jeg ydmykes overfor folket og kongene
mens han hylles som helt.
Fra nå av stoler jeg på meg selv
og overlater det ikke til Hera.
Hun er ubrukelig overfor min fiende.
Og jeg glemmer ikke at hun har
drept noe jeg satte pris på.
Det handler altså om lfikles.
Du vil ikke bare hevne deg på
Herkules, men også på meg og Hera.
Kanskje trenger du oss fortsatt.
- Det er fortsatt et verk igjen.
- To, når jeg har drept hinden.
Da er det en avtale.
Kreon skal være dommer.
Slipp løs hundene.
De har omringet den.
Hyllus!
Herkules, nei!
For et skudd. Midt mellom knokler
og sener i begge forbein.
Jeg ville ikke skade hinden.
- Den er ikke død.
- Jeg appellerer til dommeren.
"Det første skuddet
som nedlegger den."
Herkules nedla den
uten å utgyte dens blod.
Følg den hjem.
- Det er urettferdig.
- Han var mer en ulempe for meg.
- Du ville gjerne skutt den.
- Så gjerne.
Din unge skal aldri ekte min datter.
Jeg overlater ikke enda et
av mine barn i hans morderhender.
Hvis du kan bryte avtalen,
kan jeg det også.
Jeg utfører ikke det siste verket
før du har holdt ord.
Da er det din feil.
Gudene påla deg verkene.
Fordi du drepte mine barn.
Hvis du står ved ditt ord, -
- så bryter han sitt.
Jeg ser mer enn gjerne at du slipper
å utføre disse verkene, -
- men du har for mye å miste.
Du mister mer
hvis du fullfører verkene.
Megara finner et verk
som tar livet av deg.
Selv før disse verkene -
- har vi spunnet renker mot deg.
Hvorfor, mor?
Fordi du er sønn av Zevs.
Du er Mor Heras fiende.
Og fordi tronen som rettmessig
var min, skulle gå til lfikles.
Jeg har aldri ønsket
å sette meg på tronen.
Jeg så bare dem
som sto i veien for meg.
Evrysthevs, du ...
Dine sønner ...
Mine sønner?
Du skal ikke fullføre verkene,
for du har ingen grunn til det.
Ingen grunn?
- Ingen grunn?
- Herkules!
Disse verkene har betydning.
Jeg har slavebundet meg
overfor mine fiender ...
For en udåd jeg ikke har begått!
Disse verkene
har fått stor betydning for folket.
De er Zevs og Heras slagmark.
Jeg vil ikke velge side i deres kamp.
Den eneste sjelen jeg kjemper for,
er min egen. Jeg er ingen frelser.
Jo, uansett om du vil det eller ei.
Slik er det å være helt.
- Du skal fullføre din oppgave.
- Gudene straffer en uskyldig.
- Du drepte barna.
- Jeg var forhekset.
Jeg har sagt at det er gudenes vilje.
Tross dem, hvis du vil.
Jeg er lei av å høre hva gudene vil.
Jeg vil være mitt eget orakel
og selv snakke til dem.
Guder og mennesker,
lytt til Herkules' orakel.
Jeg ber til Zevs og Hera,
til Apollon og til Artemis, -
- til Ares og Athene,
Poseidon, -
- Afrodite, Hades, Demeter -
- og alle andre guder og gudinner.
Jeg ber til dem alle sammen
og hver især.
Og til alle gudene ofrer jeg.
Ikke et blodoffer,
men jeg bøyer meg -
- for deres edelhet,
deres kjærlighet, -
- deres ære, deres mot, -
- deres vennlighet
og deres rettferdighet.
Men overfor deres smålighet,
deres tøylesløshet, -
- deres grusomhet, deres villskap, -
- deres forfengelighet
og deres urettferdighet -
- gir jeg ingen offergaver.
Jeg bøyer meg ikke for de tingene.
Jeg fornekter det ugudelige i dem.
Jeg vil tilbe skjønnheten
de har skapt.
Menneskene, dyrene, fjellene,
havene og den grønne jord.
Himmelen, solens lys,
månen og stjernene -
- som holder mørket unna.
Jeg vil tilbe og etterstrebe
alt som er stort i gudene.
Ikke noe annet.
Hvis det ikke er godt nok for dem ...
Så får det være slik.
Da må de dømme meg.
Men hvis de virkelig er
store og rettferdige, -
- så kan de ikke
be om mer enn det jeg tilbyr.
Han kommer tilbake.
Jeg kjenner ham.
Bare la ham komme.
Så skal jeg vise ham.
Hva skal du vise ham?
Det gikk ikke så bra sist.
Denne gangen tilintetgjør jeg ham.
Men det blir Evrysthevs
som triumferer over hans død.
- Og han er fortsatt konge.
- Ikke så lenge.
Den som dreper Herkules,
vil alle kongedømmer knele for.
Og for deg, min dronning.
Da blir Zevs veltet,
og Hera blir igjen enehersker.
Ja.
Så la det skje.
Det er min siste sjanse.
Du er mitt siste håp.
Ta på dette i kampen.
Det skal være det siste han ser,
når du dreper ham.
Han skal vite
hvem som fører til hans fall.
Vår slave vender tilbake.
Besvarte ikke gudene din bønn?
Jeg skal avslutte mine verker.
Ikke for din eller gudenes skyld,
men for min egen æres skyld.
Du kan tjene meg én siste gang,
og jeg skal glemme ditt krav.
Ikke vær stolt av ditt brutte løfte.
Etterpå er jeg ikke din slave.
Jeg vil kreve det du har nektet meg.
Hvis du vender tilbake, Herkules.
I det fjerneste hjørnet av riket
er det en sjø.
Dets vann flyter inn i et fjell
som spyr ut røyk.
Inne i fjellet blir vannet
til en elv av ild kalt Styx.
- Hades-elva.
- Ja, Hades-elva...
De dødes rike. De flammende bølger
i Styx fører til Hades' porter.
Vakten ved disse portene er Kerberos,
den trehodede hunden.
Herkules skal føre ham til oss.
Hvis dette ikke er helvetet,
er det nær nok.
Kanskje det fins en trehodet hund.
- Er det porten til Hades?
- Fint hundehus.
- Hvor er hunden?
- Herkules, se!
Du kan se etter ham
hvis du kommer forbi meg.
Så hunden er egentlig en okse.
Hvorfor ikke?
Fugler er harpyer ...
Hvorfor skulle ikke en hund være -
- en okse som bare er en mann
som jeg har slått før.
Ikke på min jord.
Her er jeg uovervinnelig.
Herkules, ikke drep ham!
Det var ham med Alkmene.
Lynstrålen på armen fikk meg til
å tro det var Zevs. Han er din far.
Amfitryon ga meg det. Kanskje betalte
jeg ham tilbake på bryllupsnatten.
- Nå tar jeg meg betalt.
- Nei, du skal få betalt.
Det spiller ingen rolle
hvem faren min er.
Zevs, Amfitryon eller deg!
Det spiller ingen rolle.
Jeg er ikke min far!
Ja, Antaios. Søk Morens styrke.
Jeg stoler på min egen styrke.
Min fødsel betyr ikke noe.
Bare mitt liv betyr noe.
Jeg gir det mening.
Ingen andre.
Vi er ikke guder.
Vi er bare mennesker.
Far!
Mor, jeg fjerner en tung byrde
fra dine skuldre.
Livet mitt består av flere byrder.
Hvilken av dem, min sønn?
Jeg drepte ham du trodde var min far.
Det var ikke Zevs.
Jeg vil ikke sone hans død.
Uansett om han er min far eller ei.
- Dine storverker er fullført.
- Selv om jeg ikke har med Kerberos?
- Hva har du med?
- Meg selv.
- Det er nok.
- Mener Evrysthevs også det?
Vil han betro lole til Hyllus?
Dine verker er fullført,
ikke din krig med Evrysthevs.
Du seirer ikke før den høybårne
kvinnen i Tiryns er død.
Ikke flere profetier. Jeg dreper ikke
Megara for å få lole til min sønn.
- Megara er ikke fra Tiryns.
- Hun er dronning der.
Hun er ikke Tiryns dronning.
Tronen tilhører meg.
- Og således også deg.
- Jeg vil ikke ha din trone, mor.
Jeg vil ikke hevne noe
for din skyld.
Og det skal du ikke.
Jeg ber deg ikke om noe.
Men det er på tide
at jeg gjør noe for deg.
Jeg har aldri kysset deg, min sønn.
Jeg vet ikke hvordan man lever
i din nye verden, Herkules.
Selv om jeg har gjort deg urett
i så lang tid, -
- så vil jeg nå gi deg seieren.
Ja ...
- Mor!
- Jeg er den høybårne kvinnen.
Og jeg dør gjerne.
Hvor er den trehodede hunden?
Hvor er hunden?
Kujon!
Det er vår seier.
Vakter!
- Bøy deg for din herre.
- Han er ikke lenger min herre.
- Mine verker er utført.
- Er de?
Du kan høre folket.
Hvor er Kerberos, hunden fra Hades?
Jeg har ham ikke.
Kujon!
Hvor er den trehodede hunden?
Den eneste hunden jeg fant, hadde
bare ett hode. Og jeg drepte den.
Her er dens halsbånd.
Trist!
Et brutalt par.
Deres ambisjon rakk ikke lenger
en til å motarbeide meg.
- Dere tjener ikke gudene.
- Hva vet du om gudene?
- Når har de smilt til deg?
- Det betyr ingenting.
Jeg skaper min egen skjebne.
Gi Hyllus og lole en sjanse
til selv å skape sin.
- Nei!
- Han stjeler mitt barn. Grip ham.
Grip ham!
Der ser dere. Den store helten
vender seg mot sin herre.
Husk hvem som drepte
den kretenske oksen!
Nemea skylder også
Herkules en tjeneste.
Høyre og venstre flanke!
Han mislyktes!
Han er en skam.
Han er ingen helt!
Av sted!
Han har drept barn.
Han har trosset meg, hans herre!
Han trosser gudene
med sine blasfemiske bønner.
Evrysthevs, jeg vil ikke ha
din trone. Legg ned våpnene!
Foren Persevs' slekt
gjennom våre barn. Hold ditt ord.
Da kan alle
gå en bedre framtid i møte.
Legg ned buen, så skåner jeg gutten.
Skyter du meg, dør han.
Hvis jeg legger ned buen,
dreper du oss begge.
- Hyllus, stoler du på meg?
- Med livet mitt, far.
Det gjelder ditt liv.
Eller din fars.
Senk buen, Herkules!
- Nei!
- Hyllus skal aldri ekte lole.
Det ser ut til
at Tiresias fikk rett i sin profeti.
Foreningen av våre barn
vil lege alle sår.
Ikke mine sår.
Herkules!
En dikter er ingen prest,
men han gjenkjenner kjærligheten.
Drikk av bryllupsbegeret.
Må deres liv sammen bli like søtt
som vinen dere deler.
Dine verker er gjennomført.
All bekymring er over.
Helten er kommet hjem.
Hjem til sitt hjerte.
Vi, naturens barn, -
- har ingen ritualer eller ord til
å velsigne foreningen av to hjerter.
Det har ikke våre hjerter behov for.
Jeg har bare en bønn.
Må Hera og Zevs finne
den kjærligheten som vi har sammen.